Forskriften gjelder ikke kapitalfrigjøringskreditter med en belåningsgrad som ikke overstiger 90 prosent, og hvor det uttrykkelig fremgår av avtalen at finansforetaket skal dekke differansen dersom det samlede lånet overstiger boligens verdi på forfallstidspunktet. Med kapitalfrigjøringskreditt menes her avtale om lån med pant i bolig som ytes mot et beløp fra fremtidig salg av boligen, og hvor lånebeløpet ikke forfaller til betaling før en eller flere avtalte og livsrelaterte hendelser inntreffer.
Forskriften gjelder ikke ved innvilgelse av kredittkort dersom kundens samlede kredittkortrammer ikke vil overstige 30 000 kroner.
Forskriften gjelder ikke når finansforetak yter usikret kreditt rente- og kostnadsfritt.
Forskriften gjelder ikke avtaler der kunden utelukkende hefter med en gjenstand som på avtaletidspunktet blir deponert hos kredittgiveren.
Forskriften gjelder ikke når finansforetak yter kreditt som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-6 første ledd nr. 2 og låntaker bare stiller sine egne verdipapirer som sikkerhet, eller for kreditt som bare er sikret i investeringsbaserte forsikringsprodukter.
Lån som nevnt i første til femte ledd skal ikke regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån etter § 12 første og annet ledd, § 15 første ledd og § 17 første ledd.
Endret ved forskrifter 9 des 2022 nr. 2120 (i kraft 1 jan 2023), 4 des 2024 nr. 2925 (i kraft 31 des 2024).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.