{
 "canonical_id": "sf-19561109-8694",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/vedtekter-for-krigsskadeskipn-motorvogntrygd/",
 "language": "no",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "21dae736f6ac8ccc19f29660be8f64df3481501a07eb68a750f838fae4ef254e",
  "retrieved_at": "2026-06-30T07:51:25.240716+00:00",
  "source_revision": "5244bffdff0107144e335a99c10772cf8dd0e16e",
  "xml_hash": "9cf05390448ecf05100192680621c261d8254360b7d6d097ce176b7f08b6da5f"
 },
 "ref_id": "forskrift/1956-11-09-8694",
 "schema_version": "1",
 "slug": "vedtekter-for-krigsskadeskipn-motorvogntrygd",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "1956-11-09",
  "last_change_in_force": null,
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Vedtekter for Krigsskadeskipnadens motorvogntrygd\n\n## § 1.\n\nKrigsskadeskipnadens motorvogntrygd er opprettet i henhold til Krigsskadelovens § 23.\n\n## § 2. Begrepet motorvogn.\n\nVed motorvogner forstås i disse vedtekter alle kjøretøyer som har egen kraftmaskin til fremdrift og er bestemt til transport av mennesker eller gods, herunder også motorsleder. Trygden omfatter dog ikke skinnegangsvogner og heller ikke lokomobiler, transportable kraner, bulldozere, traktorer, eller liknende arbeidsmaskiner.\n\nBildekk og slanger som er påmontert motorvognen eller som medfølger denne som vanlig reserve, omfattes av trygden.\n\n## § 3. Omfang.\n\nMotorvogntrygden omfatter med unntak som følger av krigsskadelovens § 1, 2. og 3. ledd motorvogn her i riket, herunder medregnet Svalbard, Jan Mayen og bilandene, når den har norsk eier, jfr. nærværende vedtekters §§ 4 og 5.\n\nMotorvogn i riket, hvis eier ikke har norsk statsborgerrett, og heller ikke er statsborger i noe annet land, men som ved krigens begynnelse er fast bosatt i riket, omfattes av bestemmelsene om trygd hvis ikke trygden for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet. Hvorvidt motorvogn som ellers helt eller delvis tilhører personer uten norsk statsborgerrett, skal være underkastet bestemmelsene om trygd, avgjøres av trygden.\n\nMotorvogn som eies av norske statsborgere i fellesskap med personer som ikke har norsk statsborgerrett, er i sin helhet underkastet bestemmelsene om trygd hvis ikke trygden bestemmer noe annet. Dette gjelder også motorvogn som eies av et ansvarlig selskap som har sitt sete her i riket og av hvis medlemmer noen har norsk statsborgerrett, andre ikke.\n\nMotorvogn som eies av aksjeselskap, er underkastet bestemmelsene om trygd hvis selskapet er innført i norsk handelsregister. Men trygden kan utelukke motorvognen fra trygd hvis mer enn halvparten av aksjekapitalen eies av personer uten norsk statsborgerrett.\n\nDe bestemmelser som trygden treffer etter 2., 3. og 4. ledd innberettes til departementet og kan omgjøres av dette. Dette gjelder også når trygden i medhold av disse bestemmelser har avslått en søknad om trygd.\n\n## § 4. Tvungen trygding.\n\nMotorvogntrygden er, med de unntak som følger av § 3, tvungen for motorvogn som ved krigens begynnelse er eller senere under krigen, men før skaden inntreffer, blir registrert i riket i medhold av vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 15.\n\nTrygdesummen er motorvognens verdi beregnet etter listepris på den dag som styret fastsetter med fradrag for alder og slitasje etter nærmere regler som trygden fastsetter.\n\nMotorvogn som er med i motorvogntrygden etter denne paragraf, kan ikke gå ut av trygden uten samtykke av denne. Dette gjelder selv om motorvognen blir avregistrert. Heller ikke kan trygdesummen nedsettes uten samtykke av trygden.\n\n## § 5. Frivillig trygding.\n\nMotorvogn som ikke er med i motorvogntrygden etter foregående paragraf, og som ikke er unntatt i § 3, kan meldes inn frivillig i trygden.\n\nTrygden skal ved kunngjøring i pressen eller på annen høvelig måte gi tilstrekkelig rettledning om adgangen til frivillig innmelding.\n\nSøknad om frivillig trygd skal skje på foreskrevet skjema som sendes trygden.\n\nSøknaden skal inneholde opplysning om bilens eier, registreringsnummer, merke, alder og de øvrige opplysninger som kreves. Lov om forsikringsavtaler av 6. juni 1930 §§ 4-9 får tilsvarende anvendelse. Trygdesummen fastsettes av trygden etter de i § 4 annet ledd angitte regler.\n\nFor de søknader som blir godkjent av trygden blir det utferdiget trygdebevis som oversendes trygdetakeren, eventuelt gjennom vedkommende forsikringsselskap, med gjenpart til dette. For innmeldingen kan trygden fastsette et gebyr.\n\nUten samtykke av trygden kan motorvogn som er meldt inn i motorvogntrygden etter denne paragraf ikke meldes ut.\n\n## § 6. Motorvogntrygdens midler.\n\nMidler til motorvogntrygden skaffes ved utligning. Utligning kan bare skje med samtykke av Kongen. Den skjer på grunnlag av trygdesummene på det tidspunkt som Kongen bestemmer. Kongen fastsetter utligningsprosenten og gir nærmere regler om utligningen og innbetaling av de utlignede beløp. Utligningen skjer med samme prosentsats for tvungent og frivillig trygdede motorvogner.\n\nNår særlige grunner gjør det rimelig, kan trygden helt eller delvis frita motorvogn fra å delta i utligningen.\n\nAv utlignet beløp som ikke betales ved forfall, svares rente med 1 prosent pr. påbegynt kvartal.\n\nUtregning og innfordring av de utlignede beløp foretas av trygden når motorvognen er frivillig trygdet ved direkte anmeldelse til denne. Ellers foretas utregning og innfordring av det forsikringsselskap hvor motorvognen er ansvarsforsikret eller gjennom hvilket frivillig krigsskadetrygd er tegnet forsåvidt ikke trygden bestemmer noe annet. Selskapets godtgjørelse fastsettes til 1 1/2 prosent av det innkasserte beløp. Tvangsinndrivelse av utlignende beløp foretas i alle tilfelle av trygden.\n\nTil bruk ved inkasso og bokføring utarbeider forsikringsselskapene fortegnelse over forsikringene. Denne fortegnelse utskrives i 2 eksemplarer, hvorav det ene sendes trygden som bilag til oppgave over samlet trygdesum på utligningsdagen med samlet utlignet beløp. I oppgaven skal også medtas den motorvogn som er blitt krigsskadet.\n\nForfalt utligning med påløpne renter har samme sikkerhet og kan inndrives på samme måte som eiendomsskatter.\n\nUtlignet beløp gir rett til fradrag i inntekt ved skatteligningen for det år beløpet er betalt.\n\n## § 7. Anbringelse av trygdens midler.\n\nTrygdens midler skal anbringes etter regler som fastsettes av trygden med godkjenning av departementet.\n\n## § 8. Krigsskade.\n\nVed krigsskade forstås i disse vedtekter skade på motorvogn som er en direkte følge av krig eller krigstilstand som riket befinner seg i, uten hensyn til på hvilken måte skaden er voldt. Har krigen eller krigstilstanden i ikke uvesentlig grad medvirkende årsak til skaden, kan trygden bestemme at skaden helt eller delvis skal ansees som krigsskade, forsåvidt den ikke er dekket ved vanlig skadeforsikring.\n\nNår krig er brutt ut, kan Kongen bestemme at skade som er voldt før krigsutbruddet og som har sammenheng med krigen, skal omfattes av trygden.\n\nSkade forårsaket av eier eller andre på hans vegne for å unndra fienden hjelpemidler eller for å avverge eller forminske skade som nevnt i første ledd, ansees bare som krigsskade hvis tiltaket etter forholdene har vært forsvarlig.\n\nSkade som følge av rekvisisjon som har hjemmel i norsk lov, erstattes ikke av trygden.\n\n## § 9. Skademelding.\n\nDen som vil søke erstatning for krigsskade på motorvogn må sende skademelding til den kommunale krigsskadenemnd uten ugrunnet opphold, i alminnelighet senest 1 – en – måned etter at skaden er inntruffet.\n\nHvis eieren er hindret av krigen fra å sende inn melding innen fristens utløp, kommer meldingen tidsnok når han sender den snarest mulig etter at hindringen er falt bort.\n\nNår særlige grunner gjør det rimelig, kan trygden forlenge en fastsatt frist eller unnlate å påberope at meldingen er kommet for sent eller at gjeldende regler forøvrig er tilsidesatt.\n\nMeldingen sendes til Krigsskadenemnda i den kommune hvor den skadelidte var bosatt da skaden oppsto. Har skaden rammet næringsvirksomhet i en annen kommune, sendes samtidig melding til krigsskadenemnda i denne kommune.\n\nMeldingen skal gis på det av trygden fastsatte skjema og i overensstemmelse med de forskrifter som er trykt på skjemaet. Har skjemaet ikke kunnet skaffes, kan en vanlig skriftlig melding godtas foreløpig. Er en melding mangelfull, skal nemnda såvidt mulig sørge for at den blir tilfredsstillende utfylt.\n\nMeldingen skal avgis i 3 eksemplarer. I de i fjerde ledd 2. punktum nevnte tilfelle sendes 2 eksemplarer til bostedskommunen og 1 til skadekommunen.\n\nSkadelidte plikter å treffe de nødvendige tiltak for å begrense skaden og for å bevare de reddede verdier og skal herunder følge de anvisninger som måtte bli gitt av nemnda. Han plikter videre å skaffe alle opplysninger han kan gi til bedømmelse av skaden. Den som forsettlig eller ved grov uaktsomhet gir uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan helt eller delvis nektes erstatning og pålegges å betale tilbake det mottatte beløp. Erstatning kan dog ikke nektes til skade for rettighetshaver som nevnt i krigsskadelovens § 18 fjerde ledd, når denne ikke er medskyldig i forholdet.\n\nTrygden skal gjennom kommunene sørge for at det ved oppslag, kunngjøring i pressen, eller på annen høvelig måte blir gitt tilstrekkelig rettledning om fremgangsmåten ved melding om krigsskade.\n\n## § 10. Gransking og taksering.\n\nNår den kommunale krigsskadenemnd får melding om krigsskade, skal den sørge for at det snarest mulig foretas gransking for å fastslå årsaken til skaden. Hvis skaden antas å gå inn under loven skal den takseres overensstemmende med de regler som er angitt nedenfor.\n\nGransking og taksering foregår ved en sakkyndig oppnevnt av trygden, eller hvis sådan ikke er oppnevnt, av statens bilsakkyndige på stedet.\n\nVed totalskade fastsettes motorvognens verdi overensstemmende med reglene i § 4 annet ledd, beregnet etter vognens alder og tilstand på skadedagen. Skadeansettelsen skal skje på grunnlag av prisene umiddelbart før krigsutbruddet eller på et annet i henhold til lovens § 11 fastsatt tidspunkt.\n\nNærmere takstdirektiver kan utferdiges av trygden.\n\nFor utfallet av gransking og taksering redegjøres på skjema fastsatt av trygden. Utskrift av forretningen sendes snarest til skadelidte, trygden og vedkommende kommunale krigsskadenemnd(er). Skadelidte gis samtidig underretning om adgangen til å kreve overtakst og om fristen for å begjære denne.\n\n## § 11. Overtakst.\n\nSkadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i det som er skadet kan kreve overtakst. Uten samtykke av trygden kan overtakst ikke kreves hvis takstsummen ikke utgjør minst 10 prosent av trygdesummen og minst kr. 10.000.\n\nKravet om overtakst sendes til den kommunale krigsskadenemnd. Det må være satt fram innen en måned etter at skadelidte er gjort kjent med taksten. Trygden kan samtykke i at overtakst holdes selv om kravet er kommet inn etter fristens utløp.\n\nNekter trygden samtykke som nevnt i første og annet ledd, kan avgjørelsen bringes inn for departementet.\n\nOgså trygden kan kreve overtakst. Melding om kravet må være sendt skadelidte tre måneder etter at taksten ble holdt. Fristen kan forlenges av departementet.\n\nOvertaksten avgis av tre sakkyndige, som oppnevnes av herreds- eller byretten i vedkommende domsogn. Retten bestemmer hvem som skal være formann.\n\nBestemmelsene i § 10 gjelder tilsvarende så langt de passer.\n\n## § 12. Kostnader ved taksering.\n\nTakstmennene får slik godtgjørelse som er fastsatt av trygden.\n\nKostnaden ved overtakst betales av trygden, men hvis overtaksten er begjært av skadelidte eller tinglig rettighetshaver og går klageren imot, plikter han å godtgjøre trygden de utlagte omkostninger.\n\n## § 13. Avvisning av søknad. Klage.\n\nFinner den kommunale krigsskadenemnd eller trygden at det ikke foreligger krigsskade eller at vilkårene for erstatning av andre grunner ikke er til stede, skal søknaden avvises og skadelidte på betryggende måte underrettes og kort meddeles grunnen til avgjørelsen.\n\nHar den kommunale nemnd avvist søknaden, kan skadelidte og den som har pant eller annen tinglig sikkerhet i motorvognen innen en måned etter at skadelidte har mottatt underretning om avgjørelsen innanke avgjørelsen til motorvogntrygden.\n\nNår trygden har avvist søknad eller forkastet en klage over den kommunale krigsskadenemnds avvisning, kan skadelidte og den som har pant eller annen tinglig sikkerhet i den skadede gjenstand, innen tre måneder etter at skadelidte har mottatt underretning om avgjørelsen, bringe denne inn for domstolene eller klage over den til Norges Krigsskaderåd. Når særlige grunner gjør det rimelig kan trygden forlenge disse frister eller unnlate å påberope seg dem. Oppreisning kan gis etter reglene i [domstollovens §§ 153](lov/1915-08-13-5/§153) – 158.\n\nSelv om saken er brakt inn for Norges Krigsskaderåd, kan dette henvise den til domstolene hvis rådet finner at det ikke selv bør treffe avgjørelsen. I så fall setter det en frist for klageren til å bringe saken inn for retten. Hvis Norges Krigsskaderåd avgjør saken, er avgjørelsen bindende for den som har klaget og for trygden.\n\n## § 14. Erstatningsmessig skade.\n\nFinner trygden at en krigsskade går under loven, fastsetter den den erstatningsmessige skade som danner grunnlaget for erstatningsoppgjøret. Den erstatningsmessige skade fastsettes til taksten, men den kan settes lavere når skaden er uten særlig økonomisk betydning for skadelidte, når skaden vesentlig berører utseendet uten å forringe nytteverdien, når det gjelder skade på luksusbetonte ting eller når andre forhold gjør det rimelig.– Er skaden av liten økonomisk betydning kan det bestemmes at erstatning ikke skal ytes. Den erstatningsmessige skade kan ikke settes høyere enn trygdesummen.\n\nDen skadelidte bærer selv 2 promille av den erstatningsmessige skade, dog minst kr. 1.000.\n\nTrygden skal på betryggende måte underrette skadelidte om avgjørelsen og kort grunngi den. I underretningen gjøres merksam på at skadelidte ikke har noe rettskrav på det fastsatte beløp og at spørsmålet om og i hvilken utstrekning erstatning blir ydet, vil bli avgjort senere, jfr. krigsskadelovens kap. 4.\n\nSkadelidte og enhver som har pant eller annen sikkerhet i den skadede gjenstand, kan innen en måned etter at skadelidte har fått melding om avgjørelsen, bringe denne inn for Norges Krigsskaderåd dersom forskjellen mellom skadetaksten og den av trygden fastsatte erstatningsmessige skade utgjør minst 10 prosent av takstbeløpet og minst kr. 5.000. Departementet kan tillate klage selv om forskjellen ikke kommer opp i dette beløp.\n\nFastsettelsen av den erstatningsmessige skade er endelig, jfr. dog lovens § 16.\n\n## § 15. Tidspunktet for erstatningsoppgjøret.\n\nStortinget bestemmer når erstatningsoppgjøret kan ta til.\n\nFør dette tidspunkt kan trygden utbetale hel eller delvis erstatning hvor sterke samfunnsmessige hensyn eller andre særlig tungtveiende grunner taler for det. Departementet gir nærmere regler om dette.\n\n## § 16. Utbetaling.\n\nUtbetaling av erstatning skal gjøres betinget av at beløpet blir brukt til rasjonell utbedring eller gjenanskaffelse.\n\nUtbetaling skjer til eieren når betingelsen i foregående ledd etter trygdens skjønn er oppfylt, eller når det er sikkerhet for at så vil skje.\n\nPanterett og annen sikkerhetsrett som hvilte på det som er skadd, overføres på det som er utbedret eller gjenanskaffet for erstatningen.\n\nBlir erstatningen betalt uten gjenoppretningsplikt, jfr. siste ledd, dekkes panthaver og annen innehaver av særlig rett i tingen etter sin prioritet foran eieren, hvis rettighetshaveren har meldt seg hos trygden.\n\nFinner trygden grunn til det, kan den fravike det som er bestemt i første og annet ledd, og hvis det gjelder erstatning etter lovens § 16 nr. 2 eller § 17, også det som er bestemt i tredje og fjerde ledd.\n\n## § 17. Overdragelse av erstatningskrav m.v.\n\nErstatningskrav på trygden kan ikke overdras uten trygdens samtykke. Til samtykke skal trygden knytte samme vilkår som nevnt i foregående paragraf for utbetaling til skadelidte selv.\n\nErstatningskrav på trygden kan ikke være gjenstand for tvangsfullbyrdelse uten trygdens samtykke.\n\n## § 18.\n\nBestemmelsene i vedtektene kan når som helst endres med virkning for enhver.\n",
 "title": "Vedtekter for Krigsskadeskipnadens motorvogntrygd",
 "type": "forskrift"
}