§ 80. Erstatning ved dødsfall

Ved dødsfall under tjeneste får gjenlevende ektefelle eller samboer erstatning tilsvarende 7,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom det ikke er gjenlevende ektefelle eller samboer etter avdøde, får annen voksen person som på dødstidspunktet i hovedsak var forsørget av avdøde, erstatningen.

En person som har levd sammen med avdøde i et ekteskapslignende forhold, regnes som samboer når det fremgår av folkeregisteret at de to har hatt felles bolig de siste to årene før dødsfallet. Hvis samboerne har felles barn, kreves det ikke at de har hatt felles bolig de siste to årene før dødsfallet, men det må fremgå av folkeregisteret at de hadde felles bolig på tidspunktet for dødsfallet.

Det gis slik erstatning til hvert barn som avdøde hadde forsørgeransvar for, ut fra barnets alder da forsørgeren døde:

Hvis avdøde var eneforsørger, får hvert barn dobbelt så stor erstatning som etter tabellen i tredje ledd.

Hvis det ikke er etterlatte som nevnt i første og tredje ledd, skal foreldre eller tilsvarende nærstående få erstatning tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis avdøde ikke har foreldre eller personer som har stått i foreldrenes sted, utbetales to ganger folketrygdens grunnbeløp til dødsboet.

Hvis dødsfallet skjer under tjenesten, skal Forsvaret dekke rimelige utgifter til begravelsen. Utgifter til gravmonument og bevertning i forbindelse med begravelsen dekkes ikke. Hvis det er konstatert varig medisinsk invaliditet før dødsfallet, og erstatning etter § 79 vil gi et høyere erstatningsbeløp enn erstatning etter denne paragrafen, skal erstatningen beregnes etter § 79.