{
 "canonical_id": "sf-20200401-0565",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/forskrift/viltforskriften/",
 "language": "nb",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "86860a40f6ad549e697575ff319d38638f0c76783bac6b8f3f7e15bfd2f5a138",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "f99f014b2ef3f9f67bab583f245cdca70c536fcc48d6299028594f9250ed5eb1"
 },
 "ref_id": "forskrift/2020-04-01-565",
 "schema_version": "1",
 "slug": "viltforskriften",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-sentrale-forskrifter",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2020-04-01",
  "last_change_in_force": "2026-07-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften)\n\n## Kapittel 1. Generelle bestemmelser\n\n### § 1-1. Formål\n\nFormålet med forskriften er å forvalte viltet i samsvar med naturmangfoldloven, slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Viltforvaltningen skal innenfor denne rammen ivareta hensynet til dyrevelferd og dyrehelse, forskning, undervisning, landbruk, friluftsliv, næringsliv og andre offentlige og private interesser.\n\n### § 1-2. Virkeområde\n\nForskriften gjelder innenfor det stedlige virkeområdet til [viltressursloven](lov/2025-06-20-102).\n\nForskriften gjelder ikke høsting av vilt, som utøves i medhold av [viltressursloven § 10](lov/2025-06-20-102/§10).\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 1-3. Forholdet til annen lovgivning\n\nAll håndtering av dyr og annen aktivitet som skjer i medhold av denne forskriften skal utføres i samsvar med [lov 19. juni 2009 nr. 97](lov/2009-06-19-97) om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) og [lov 19. desember 2003 nr. 124](lov/2003-12-19-124) om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).\n\n### § 1-4. Definisjoner\n\nI denne forskriften forstås med\n\n1. *dyrepark:* alle former for stasjonære og varige anlegg der dyr holdes for å framvises for publikum, inklusive dyrehager, kommersielle akvarier, besøksgårder og liknende\n2. *fallvilt:* dødt vilt som ikke er felt under lovlig jakt, fangst eller lisensfelling. Døde individer av vilt i oppdrett eller dyrepark anses ikke som fallvilt\n3. *Fallviltbasen:* et nasjonalt søknadssystem for dødt vilt av arter som er registrerings- og merkepliktige\n4. *innfanging:* når viltlevende individ av viltarter fanges inn eller tas hånd om og viltet skal være i live etter innfangingen. Immobilisering av viltlevende individ av viltarter anses også som innfanging\n5. *merkepliktig vilt:* døde individer av viltarter som fremgår av vedlegg 1 og egg fra alle viltarter. Dette omfatter vilt, deler av vilt, preparater og skinn av vilt\n6. *merking av levende vilt:* påføring eller festing av merker, ringer, fargestoffer, målere, loggere, microchip, sendere, kamera, opptakere, implantat eller andre gjenstander på eller i viltlevende dyr\n7. *midlertidig fremvisning:* når dyr framvises for publikum i en avgrenset periode utenfor sine vante omgivelser, med eller uten oppstalling på stedet over natten\n8. *oppdrett av vilt:* hold av vilt i fangenskap for næringsmessig produksjon eller produksjon av livdyr\n9. *preparering:* all bearbeiding av dødt vilt med sikte på varig konservering. Koking og bleking av skaller fra arter som ikke er registreringspliktige, og buntmaker- og garvevirksomhet, omfattes ikke av begrepet\n10. *registreringspliktig vilt:* døde individer av viltarter som fremgår av vedlegg 1 og egg fra alle viltarter. Dette omfatter vilt, deler av vilt, preparater og skinn av vilt\n11. *ringmerking:* merking av viltlevende fugler eller flaggermus, når merkingen kun består i å feste enkel metallring på individets fot\n12. *sirkus:* alle former for omreisende forestillinger der dyr framvises for publikum\n13. *utsetting:* når vilt slippes fritt ut i naturen\n14. *uttak:* enhver form for avliving eller fjerning av vilt fra naturen. Som uttak regnes også fjerning, flytting og skade på egg fra viltarter, uavhengig av om egget er med foster, ubefruktet eller dødt (råteegg)\n15. *vilt:* naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, inkludert krysninger med andre arter, uavhengig av om viltet lever eller kan leve vilt i Norge.\n\n> Endret ved forskrifter [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070), [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n## Kapittel 2. Innfanging av vilt\n\n### § 2-1. Krav om hjemmel for innfanging\n\nVilt kan bare fanges inn fra naturen når dette følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov.\n\nInnfanging etter dette kapittelet gir ikke fritak fra kravene i [forskrift 18. juni 2015 nr. 761](forskrift/2015-06-18-761) om bruk av dyr i forsøk.\n\n### Innfanging for vitenskapelige eller andre særlige formål\n\n### § 2-2. Innfanging for vitenskapelige eller andre særlige formål\n\nMiljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, fange inn vilt til forskning, undervisning, museumsvirksomhet, overføring til annet område eller andre særlige formål.\n\nVed innfanging etter første ledd kan Miljødirektoratet tillate bruk av åte, uten hensyn til bestemmelsene i [forskrift 17. desember 2019 nr. 1878](forskrift/2019-12-17-1878) om utlegging av åte og fôring av vilt.\n\nTillatelsen skal medbringes under innfangingen, og vises fram på forespørsel til grunneier, kommune, Statens naturoppsyn og politi.\n\n### § 2-3. Merking av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål\n\nMiljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, merke vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål.\n\n### § 2-4. Utstedelse av lisens for ringmerking\n\nMiljødirektoratet kan i samråd med Ringmerkingssentralen, etter søknad, utstede lisens for ringmerking. Lisensen er gyldig i inntil ett år, og utløper 1. mars. For å få fornyet lisens, må pliktige årsrapporter for tidligere lisensperioder være levert Ringmerkingssentralen.\n\nDen som ikke lenger har gyldig lisens plikter straks å tilbakelevere ubenyttede ringer til Ringmerkingssentralen.\n\nMiljødirektoratet kan trekke lisensen tilbake ved brudd på relevant regelverk.\n\n### § 2-5. Ringmerking i medhold av lisens\n\nDen som har lisens for ringmerking kan ringmerke fugler og flaggermus i henhold til lisensen uten særskilt tillatelse til innfanging etter [§ 2-2](forskrift/2020-04-01-565/§2-2).\n\n### § 2-6. Om bruk av fangstredskap ved ringmerking\n\nVed bruk av fangstredskap for å ringmerke fugl og merke flaggermus, skal fangede individer straks merkes og slippes fri. Fangstredskapet skal være under kontinuerlig tilsyn når det står til fangst. Når fangstredskapet ikke lenger er under tilsyn, skal det stenges eller fjernes slik at det ikke kan fange, og det skal merkes med navn og telefonnummer.\n\n### § 2-7. Rapportering av ringmerking\n\nDen som har lisens til ringmerking skal levere pliktig årsrapport til Ringmerkingssentralen innen 15. februar påfølgende år.\n\n### Innfanging til viltoppdrett, fremvisning og rehabilitering\n\n### § 2-8. Innfanging av vilt for overføring til viltoppdrett\n\nKommunen kan etter søknad gi tillatelse til innfanging av kalver av hjort for overføring til viltoppdrett.\n\nMiljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til eller av eget tiltak iverksette innfanging av vilt som ikke omfattes av første ledd for overføring til viltoppdrett. Søknaden sendes kommunen hvor innfangingen skal skje. Kommunen gir uttalelse til søknaden og videresender den til Miljødirektoratet for avgjørelse.\n\n### § 2-9. Innfanging av vilt for overføring til dyrepark\n\nKommunen kan etter søknad gi tillatelse til innfanging av kalver av rådyr, hjort og elg, og unger av hare, rødrev, grågås og stokkand for overføring til dyrepark når disse er hjelpeløse etter tap av foreldre og ikke kan overleve i naturen.\n\nMiljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til innfanging av vilt som ikke omfattes av første ledd, for overføring til dyrepark. Søknaden sendes kommunen hvor innfangingen skal skje. Kommunen gir uttalelse til søknaden, og videresender den til Miljødirektoratet for avgjørelse.\n\n### § 2-10. Ivaretakelse av vilt for rehabilitering\n\nEnhver som treffer på vilt som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt som mulig hjelpe dyret på stedet i samsvar med bestemmelsene om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven.\n\nSykt eller skadd vilt kan ivaretas for rehabilitering, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær.\n\nDen som tar hånd om dyr for rehabilitering skal straks varsle Mattilsynet, som kan bestemme hvordan ivaretakelsen skal skje, og eventuelt beslutte at viltet skal avlives.\n\nVed situasjoner hvor et større antall dyr lider, skal Miljødirektoratet og Mattilsynet varsles. Hjelp etter første ledd skal skje etter anvisning fra Miljødirektoratet.\n\n### Felles bestemmelser om innfanging\n\n### § 2-11. Søknad om innfanging\n\nSøknader om innfanging etter dette kapittelet skal fremmes skriftlig.\n\nNår søknaden avgjøres skal det særlig legges vekt på formål og behov for innfangingen, bestandssituasjonen, dyrevelferd for dyret og dets avkom, mulige virkninger på naturmangfoldet og andre samfunnsmessige hensyn.\n\n### § 2-12. Merking av fangstredskaper\n\nFangstredskaper som benyttes skal merkes med navn og telefonnummer, også når fangstredskapene er satt ut, men ikke er i bruk.\n\n### § 2-13. Varsling og innhenting av grunneiers tillatelse\n\nDen som søker og får tillatelse til innfanging av vilt i medhold av dette kapittelet, skal varsle berørte grunneiere før virksomheten finner sted.\n\nRingmerking av fugl og merking av flaggermus er unntatt fra plikten til å varsle etter første ledd.\n\nDersom innfanging etter tillatelse gitt i medhold av dette kapittelet krever faste monteringer i terrenget eller inngrep i naturen, skal det innhentes tillatelse til dette fra grunneier.\n\n### § 2-14. Varsling ved immobilisering\n\nVed immobilisering av viltlevende vilt skal Mattilsynet på forhånd varsles. Dersom immobilisering skal skje i tettbygd strøk skal også politiet på forhånd varsles.\n\n## Kapittel 3. Skadefelling og annet uttak av vilt\n\n### § 3-1. Krav om hjemmel for skadefelling og annet uttak\n\nSkadefelling og annet uttak av vilt skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov.\n\n### Skadefelling\n\n### § 3-2. Virkeområde for bestemmelsene om skadefelling\n\nBestemmelsene i [§ 3-3](forskrift/2020-04-01-565/§3-3) til [§ 3-10](forskrift/2020-04-01-565/§3-10) og [§ 3-13](forskrift/2020-04-01-565/§3-13) til [§ 3-14](forskrift/2020-04-01-565/§3-14) gjelder for alle viltarter unntatt\n\n1. smågnagere og krypdyr som gjør skade på person eller eiendom, jf. [naturmangfoldloven § 17](lov/2009-06-19-100/§17) første ledd\n2. hjortevilt og bever som gjør skade på avling, skog, vann eller annen eiendom, jf. [naturmangfoldloven § 18](lov/2009-06-19-100/§18) fjerde ledd\n3. gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. [forskrift 18. mars 2005 nr. 242](forskrift/2005-03-18-242) om forvaltning av rovvilt.\n\n### § 3-3. Vilkår for skadefelling\n\nDen som har beslutningsmyndighet etter [§ 3-4](forskrift/2020-04-01-565/§3-4) til [§ 3-6](forskrift/2020-04-01-565/§3-6) kan etter søknad gi tillatelse til uttak for å stanse eller avverge skade hvis følgende vilkår er oppfylt:\n\n1. Skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning.\n2. Skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak.\n3. Uttaket rettes mot skadegjørende individ.\n4. Uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen.\n5. Uttaket ikke truer bestandens overlevelse.\n\nDersom mordyr avlives i yngletiden skal avkommet om mulig også avlives.\n\n### § 3-4. Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning\n\nDersom vilkårene i [§ 3-3](forskrift/2020-04-01-565/§3-3) er oppfylt og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan den skadelidte iverksette uttak av bestemte individ av kanadagås, stripegås, bydue, ringdue, gråtrost, måltrost, svarttrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, viltlevende kanin, sørhare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling.\n\nDersom vilkårene i [§ 3-3](forskrift/2020-04-01-565/§3-3) er oppfylt og det er nødvendig for å hindre smitte- eller helserisiko i lokaler hvor det produseres eller oppbevares næringsmidler eller medisiner, kan den skadelidte iverksette uttak av bestemte individ av artene nevnt i første ledd og kjøttmeis, blåmeis, gråspurv, pilfink og rødstrupe, som har forvillet seg inn i slike lokaler.\n\nDen skadelidte skal uten ugrunnet opphold rapportere om uttaket til kommunen, med opplysning om antallet individer, art og hvilken skade som var grunnlag for uttaket. Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter første og andre ledd tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. [viltressursloven § 26](lov/2025-06-20-102/§26), eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. [viltressursloven § 29](lov/2025-06-20-102/§29), skal rapportere bruken til kommunen.\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 3-5. Skadefelling etter beslutning fra kommunen\n\nDersom vilkårene i [§ 3-3](forskrift/2020-04-01-565/§3-3) er oppfylt, og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til uttak av bestemte individ av følgende arter:\n\n1. knoppsvane, gråmåke, svartbak, stokkand, siland, laksand, storskarv, toppskarv, gråhegre, grønnspett, svartspett, flaggspett, kaie, kornkråke, stær, dompap, gulspurv, ekorn og hare\n2. grågås unntatt i de kommuner som frem til 1. januar 2020 tilhørte Finnmark fylke\n3. hvitkinngås i fylkene Østfold, Buskerud, Akershus, Innlandet, Vestfold, Telemark og Agder.\n\nKommunen kan av eget tiltak iverksette uttak av bestemte individ av alle hjorteviltartene og villsvin når de oppholder seg på trafikkerte eller tettbygde områder, og de utgjør en fare for skade på person eller skaper trafikkfarlige situasjoner.\n\nKommunen kan av eget tiltak iverksette uttak av knoppsvane og kanadagås når de oppholder seg på områder hvor de utgjør en fare for skade på person, hindrer ferdsel eller utgjør en helserisiko ved omfattende tilgrising av friområder, badeplasser eller liknende.\n\n> Endret ved forskrifter [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070), [20 april 2026 nr. 620](forskrift/2026-04-20-620).\n\n### § 3-6. Skadefelling etter beslutning fra statsforvalteren\n\nDersom vilkårene i [§ 3-3](forskrift/2020-04-01-565/§3-3) er oppfylt, og det er nødvendig for å stanse eller avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, kan statsforvalteren etter søknad gi tillatelse til uttak av bestemte individ av følgende arter:\n\n1. de artene som ikke er nevnt i [§ 3-4](forskrift/2020-04-01-565/§3-4) eller [§ 3-5](forskrift/2020-04-01-565/§3-5)\n2. grågås i de kommuner som frem til 1. januar 2020 tilhørte Finnmark fylke\n3. hvitkinngås i de fylker som ikke omfattes av [§ 3-5](forskrift/2020-04-01-565/§3-5) første ledd bokstav c.\n\nStatsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse til uttak av vilt for å beskytte naturlige forekommende planter, dyr og økosystemer.\n\nStatsforvalteren kan av eget tiltak iverksette uttak av bestemte individ av moskusfe når de vandrer til, eller oppholder seg i, tettbygde områder, slik at de kan utgjøre en fare for skade på person eller skape trafikkfarlige situasjoner.\n\n> Endret ved forskrift [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070).\n\n### § 3-7. Skadefelling etter beslutning fra Miljødirektoratet\n\nMiljødirektoratet kan etter søknad eller av eget tiltak gi tillatelse til å iverksette uttak av vilt for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, i andre tilfeller enn de som er nevnt i [§ 3-5](forskrift/2020-04-01-565/§3-5) annet og tredje ledd og [§ 3-6](forskrift/2020-04-01-565/§3-6) tredje ledd.\n\n### § 3-8. Søknad om skadefelling\n\nSøknad om skadefelling av vilt etter [§ 3-5](forskrift/2020-04-01-565/§3-5), [§ 3-6](forskrift/2020-04-01-565/§3-6) og [§ 3-7](forskrift/2020-04-01-565/§3-7) skal fremmes skriftlig. I særlige tilfeller kan beslutningsmyndigheten godta at søknaden fremmes på annen måte.\n\n### § 3-9. Forbud mot lokking ved skadefelling\n\nDet skal ikke benyttes lokkemidler ved skadefelling av fugl.\n\n### § 3-10. Forbud mot salg av retten til skadefelling\n\nRetten til å gjennomføre skadefelling kan ikke selges eller tilbys andre mot vederlag.\n\n### Uttak for vitenskapelige eller andre særlige formål\n\n### § 3-11. Uttak for vitenskapelige eller andre særlige formål\n\nMiljødirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til eller av eget tiltak iverksette uttak til forskning, undervisning, museumsvirksomhet eller andre særlige formål.\n\n### § 3-12. Søknad om uttak av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål\n\nSøknad om uttak av vilt etter [§ 3-11](forskrift/2020-04-01-565/§3-11) skal fremmes skriftlig.\n\nNår søknaden avgjøres skal det særlig legges vekt på formålet med og behovet for uttaket, bestandssituasjonen, dyrevelferd for dyret og dets avkom, mulige virkninger for naturmangfoldet og andre samfunnsmessige hensyn.\n\n### Om metoder og varsling ved skadefelling og annet uttak\n\n### § 3-13. Metode for skadefelling og annet uttak og rapportering\n\nVed uttak etter denne forskriften gjelder [viltressursloven § 46](lov/2025-06-20-102/§46) og [§ 47](lov/2025-06-20-102/§47) og [forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst](forskrift/2002-03-22-313) hvis ikke annet er bestemt i tillatelsen. Beslutningsmyndigheten kan tillate andre metoder for uttak.\n\nDet kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter [Bernkonvensjonen](traktat/1971-07-24-1) forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom, for å ivareta offentlig helse- og sikkerhetshensyn, luftsikkerhets- eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, for forsknings- eller undervisningsformål til gjenoppbygging av bestander, gjeninnføring og for nødvendig formering, eller for å tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte ville dyr og planter i et lite antall. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning.\n\nMiljødirektoratet kan etter søknad gi firma som driver med skadedyrbekjempelse generelle tillatelser til andre avlivingsmetoder på nærmere angitte vilkår.\n\nDen som bruker skytevåpen eller felle ved uttak skal være registrert i Jegerregisteret, men trenger ikke å ha betalt jegeravgift for inneværende år. Feller skal være synlig merket med brukerens jegernummer. Ved skadefelling etter skadelidtes egen beslutning etter [§ 3-4](forskrift/2020-04-01-565/§3-4) og skadefelling etter beslutning fra kommunen etter [§ 3-5](forskrift/2020-04-01-565/§3-4), skal feller i tillegg merkes med telefonnummer til kommunal viltmyndighet. Ved skadefelling etter beslutning fra statsforvalteren etter [§ 3-6](forskrift/2020-04-01-565/§3-4), skal feller i tillegg til brukerens jegernummer, merkes med telefonnummeret til statsforvalteren. Ved skadefelling etter beslutning fra Miljødirektoratet etter [§ 3-7](forskrift/2020-04-01-565/§3-4), skal feller i tillegg til brukerens jegernummer, merkes med telefonnummeret til Miljødirektoratet.\n\nØvrige fangstredskaper ut over feller som benyttes skal være synlig merket med brukerens navn og telefonnummer.\n\nDen som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter denne forskriften tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. [viltressursloven § 26](lov/2025-06-20-102/§26), eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. [viltressursloven § 29](lov/2025-06-20-102/§29), skal rapportere bruken til beslutningsmyndigheten.\n\n> Endret ved forskrifter [26 juni 2026 nr. 1379](forskrift/2026-06-26-1379) (i kraft 1 juli 2026), [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 3-14. Varsling til grunneier, kommunen og politiet\n\nDen som gjennomfører uttak i medhold av tillatelse etter denne forskriften skal på forhånd varsle grunneier.\n\nDersom uttak etter denne forskriften krever faste monteringer i terrenget eller inngrep i naturen, skal det innhentes tillatelse til dette fra grunneier.\n\nDen som gjennomfører uttak etter denne forskriften i tettbygd strøk skal på forhånd varsle politiet.\n\nDen som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter denne forskriften tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. [viltressursloven § 26](lov/2025-06-20-102/§26), eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. [viltressursloven § 29](lov/2025-06-20-102/§29), skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes.\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n## Kapittel 4. Hold av vilt i fangenskap\n\n### § 4-1. Krav om hjemmel for hold av vilt\n\nHold av vilt i fangenskap er kun tillatt med hjemmel i lov eller vedtak med hjemmel i lov.\n\n### § 4-2. Forbud mot hold av vilt for bestemte formål\n\nDet er ikke tillatt å holde vilt når formålet er jakt i innhegnet område, fremvisning i sirkus, falkonering eller hold som kjæledyr eller hobbydyr.\n\nTrening av hund på vilt i fangenskap er ikke tillatt.\n\nForbudet mot hold av vilt i sirkus og som kjæledyr eller hobbydyr gjelder ikke domestiserte former av følgende arter: chinchilla *Chinchilla lanigera*, syrisk gullhamster *Mesocricetus auratus*, kinesisk hamster *Cricetus griseus*, Campbells dverghamster *Phodopus campbelli*, russisk/Roborovski dverghamster *Phodopus roborovskii*, marsvin *Cavia porcellus*, kanin *Oryctolagus cuniculus*, husmus *Mus musculus*, brunrotte *Rattus norvegicus*, ørkenrotte *Meriones unguiculatus* og degus *Octodon degus* samt ilder *Mustela putorius* fra oppdrett; alle arter papegøyefugler, inkludert kakaduer *Psittacidae spp og Cacatuinae*; kanariirisk *Serinus canaria*, sebrafink *Poephila guttata*, gouldfink *Chloebia gouldiae* og javaspurv *Padda oryzivora*. Forbudet gjelder heller ikke innendørs innelukket hold av krypdyr som fremgår av vedlegg II til [forskrift 19. juni 2015 nr. 716](forskrift/2015-06-19-716) om fremmede organismer (forskrift om fremmede organismer).\n\n### § 4-3. Forbud mot hybridisering\n\nVilt som holdes i fangenskap etter denne forskriften skal ikke hybridiseres. Den ansvarlige for holdet plikter å iverksette tiltak for å hindre hybridisering.\n\n### § 4-4. Plikt til å hindre rømming\n\nDen som holder vilt i fangenskap skal sørge for at viltet ikke kan rømme.\n\n### Oppdrett av vilt\n\n### § 4-5. Viltoppdrett uten krav om tillatelse etter denne forskriften\n\nVed hold av mink, sølvrev, blårev og krysninger mellom revetypene, som reguleres av [forskrift 17. mars 2011 nr. 296](forskrift/2011-03-17-296) om hold av pelsdyr, og villsvin når produksjonen i sin helhet skjer innendørs, kreves det ikke tillatelse til hold etter denne forskriften.\n\n### § 4-6. Viltoppdrett etter tillatelse\n\nKommunen kan etter søknad gi tillatelse til hold av hjort og dåhjort for oppdrett.\n\nMiljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til hold for oppdrett av andre viltarter enn de som omfattes av første ledd. Søknad sendes kommunen, som videresender denne til direktoratet sammen med kommunens vurdering.\n\nLandbruksdirektoratet kan fastsette øvre rammer for satser for saksbehandlingsgebyr for kommunens behandling av søknader etter første ledd.\n\nDersom driften av et viltoppdrett opphører, plikter eieren å gi melding om dette til kommunen innen tre måneder etter opphør.\n\n> Endret ved forskrift [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070).\n\n### § 4-7. Anskaffelse av dyr til oppdrett\n\nTil oppdrett kan det kun benyttes vilt eller avkom fra vilt som er\n\n1. innfanget med tillatelse etter [§ 2-8](forskrift/2020-04-01-565/§2-8)\n2. ervervet fra annet lovlig viltoppdrett i Norge, eller\n3. innført fra utlandet for oppdrett i samsvar med forskrift om fremmede organismer.\n\n### Hold for fremvisning, rehabilitering, i dyrepark eller for andre formål\n\n### § 4-8. Tillatelse til hold av vilt i dyrepark eller for midlertidig fremvisning\n\nMiljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til hold av vilt i dyrepark eller for midlertidig fremvisning.\n\nUnntatt fra kravet om tillatelse til hold etter første ledd er\n\n1. vilt som er innfanget med tillatelse etter [§ 2-9](forskrift/2020-04-01-565/§2-9)\n2. hare, elg, hjort, rådyr, rein, rødrev, grevling, oter og grågås, som er ervervet fra dyrepark i Norge.\n\nRovfugler og ugler skal ikke holdes i dyrepark eller benyttes til fremvisning.\n\n> Endret ved forskrift [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070).\n\n### § 4-9. Hold for andre særlige formål\n\nMiljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, holde vilt for å gjenoppbygge bestander eller andre særlige formål.\n\n> Endret ved forskrift [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070).\n\n## Kapittel 5. Vilt som har rømt\n\n### § 5-1. Innfanging og uttak av vilt som har rømt\n\nVilt som har rømt fra fangenskap er å anse som viltlevende.\n\nEier av vilt som har rømt har likevel rett og plikt til å fange inn eller å avlive rømte individer som er synlig merket og som befinner seg innenfor en avstand av 5 km fra det innhegnede området. Slik innfanging kan bare skje innen en måned etter rømming.\n\nKommunen kan gi tillatelse til innfanging eller avliving av synlig merkede individer senere enn en måned etter rømming og ut over 5 km fra det innhegnete området.\n\nDersom vilt er etablert eller kan etablere seg i naturen som følge av rømming eller ulovlig utsetting, kan kommunen etter søknad gi tillatelse til, eller av eget tiltak, fange inn eller avlive viltet, uavhengig av eiers rett og plikt etter annet ledd.\n\nEier av rømt vilt kan ikke påberope seg retten til rømte individer som er lovlig felt av andre enn eier.\n\n### § 5-2. Plikt til varsling ved rømming\n\nVed rømming, og ved innfanging og uttak av rømte dyr, skal eier straks varsle kommunen. I tillegg skal berørte grunneiere om mulig varsles dersom dyret skal avlives, innfanges eller tar opphold på deres eiendom. Dersom det rømte dyret er gaupe, jerv, bjørn eller ulv, eller en viltart som ikke forekommer naturlig på stedet, skal i tillegg Miljødirektoratet varsles.\n\n### § 5-3. Ansvar for utgifter ved rømming\n\nEier er ansvarlig for nødvendige utgifter i tilknytning til innfanging og uttak av rømt vilt.\n\n## Kapittel 6. Utsetting av vilt i naturen\n\n### § 6-1. Krav om lovhjemmel for utsetting av vilt\n\nUtsetting av vilt i naturen er kun tillatt når dette følger bestemmelsene i dette kapittelet og reglene i forskrift om fremmede organismer.\n\n### § 6-2. Utsetting av innfanget vilt\n\nDersom annet ikke er bestemt, skal vilt som er innfanget i medhold av tillatelse etter [kapittel 2](forskrift/2020-04-01-565/kap2), settes ut på samme sted som individet ble innfanget.\n\nUtsatt vilt er å anse som viltlevende.\n\n### § 6-3. Vilt som har blitt tamt eller uskikket til å overleve i naturen\n\nDersom vilt som er innfanget i medhold av [kapittel 2](forskrift/2020-04-01-565/kap2) er blitt tamt, eller det er usikkerhet knyttet til om viltet vil overleve i naturen, skal Mattilsynet kontaktes for å vurdere om utsetting er dyrevelferdsmessig forsvarlig. Mattilsynet kan beslutte avliving dersom utsetting ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig.\n\n### § 6-4. Uttak av ulovlig utsatt vilt\n\nUttak av ulovlig utsatt vilt følger reglene i [kapittel 5](forskrift/2020-04-01-565/kap5).\n\nDen som har satt ut vilt ulovlig er ansvarlig for nødvendige utgifter i tilknytning til innfanging og uttak av viltet.\n\n## Kapittel 7. Ivaretakelse av dødt vilt\n\n### Eiendomsretten til dødt vilt\n\n### § 7-1. Eiendomsrett til registreringspliktige viltarter\n\nFallvilt av moskusfe og registreringspliktige viltarter er Viltfondets eiendom.\n\nFørste ledd gjelder ikke dødt vilt som er lovlig innført fra utlandet.\n\n### § 7-2. Eiendomsrett til viltarter som ikke er registreringspliktige\n\nDet er tillatt å tilegne seg fallvilt av viltarter som ikke er registreringspliktige, med de begrensninger som følger av annet, tredje eller fjerde ledd og [§ 7-3](forskrift/2020-04-01-565/§7-3).\n\nI særlige tilfeller kan Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet beslutte at fallvilt av viltarter som ikke er registreringspliktige skal tilfalle Viltfondet.\n\nDet er ikke tillatt å tilegne seg egg som man finner i naturen uten på forhånd å ha fått tillatelse etter [kapittel 2](forskrift/2020-04-01-565/kap2) eller 3, eller ha hjemmel i bestemmelsene om å sanke egg i den til enhver tid gjeldende forskrift om jakt og fangsttider. Dette gjelder uavhengig av om egget er levende, ubefruktet eller dødt (råteegg).\n\nFallvilt av villsvin og hjortevilt tilfaller det kommunale viltfondet.\n\n> Endret ved forskrifter [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070), [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 7-3. Eiendomsrett til uregistrert, ulovlig avlivet eller ulovlig innført vilt\n\nVilt som er ulovlig felt eller ulovlig innført til Norge tilfaller det statlige viltfondet. Ulovlig felt eller ulovlig innført villsvin eller hjortevilt tilfaller det kommunale viltfondet.\n\nDødt vilt, preparater og egg fra viltarter som ikke er registrert og merket i samsvar med denne forskriften, eller som er registrert og merket etter tidligere regelverk, kan ikke lovlig oppbevares uten at man godtgjør å ha nødvendig tillatelse for det enkelte eksemplar. Forbudet i første punktum gjelder ikke oppbevaring av egg som er sanket med hjemmel i forskrift etter [viltressursloven § 11](lov/2025-06-20-102/§11) og egg fra lovlig oppdrettet vilt, når eggene skal benyttes som mat og eggene ikke er tømt for innhold.\n\nVilt og egg som ikke lovlig kan oppbevares etter annet ledd er det statlige viltfondets eiendom.\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 7-3a. Saksbehandlingsregler ved inndragning\n\nDer viltmyndigheten avdekker forhold som tilsier at det er klar sannsynlighet for at det statlige viltfondet eller kommunen har eiendomsrett til vilt eller egg etter [viltressursloven § 51 første ledd](lov/2025-06-20-102/§51/ledd/1), kan dette inndras umiddelbart.\n\nVedtak om umiddelbar inndragning etter første ledd begrunnes muntlig på stedet. Begrunnelsen skal også meddeles parten skriftlig innen tre uker etter at vedtaket ble fattet.\n\nKommunen fatter vedtak om inndragning av hjortevilt og villsvin.\n\nLandbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter tredje ledd. Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for vedtak om inndragning av øvrige arter som har jakt- eller fangsttid unntatt gaupe. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak om inndragning av gaupe og for øvrige vedtak om inndragning.\n\nDersom det etter vedtaket om inndragning avdekkes at det statlige viltfondet eller kommunen ikke hadde eiendomsretten til inndratt vilt eller egg, skal verdien av det inndratte tilfalle den som har eiendomsretten. Dersom det inndratte ikke er forringet, kan den som har eiendomsretten i stedet kreve å få utlevert det inndratte.\n\n> Tilføyd ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 7-4. Søknad om eiendomsrett til registreringspliktig vilt\n\nDen som finner fallvilt av registreringspliktige viltarter kan ta hånd om viltet på vegne av Viltfondet. Den som tar hånd om slikt vilt, plikter å fryse ned viltet eller ta vare på det på annen forsvarlig måte.\n\nDen som ønsker å overta eiendomsretten til viltet fra Viltfondet, skal levere viltet til autorisert preparant innen fire uker etter at det ble funnet. Preparanten søker om å overføre eiendomsretten fra Viltfondet til ny eier ved å registrere dette i Fallviltbasen.\n\nDen som tar hånd om viltet, men ikke ønsker å overta eiendomsretten, skal varsle kommunen, som sørger for at viltet blir tatt vare på og behandlet slik Miljødirektoratet bestemmer.\n\nDet er ikke tillatt å tilegne seg egg som man finner i naturen uten tillatelse etter [kapittel 2](forskrift/2020-04-01-565/kap2) eller 3. Dette gjelder uavhengig av om det er levende, ubefruktet eller dødt (råteegg), og uavhengig av om arten er registreringspliktig.\n\n### § 7-5. Forbud mot overdragelse av egg\n\nDet er ikke tillatt å erverve, motta, gi bort eller selge egg fra viltarter.\n\nForbudet i første ledd gjelder ikke overdragelse av egg til museumsvirksomhet eller vitenskapelige formål. Forbudet gjelder heller ikke omsetning av egg som er sanket med hjemmel i forskrift etter [viltressursloven § 11](lov/2025-06-20-102/§11) og egg fra lovlig oppdrettet vilt, når eggene skal benyttes som mat og eggene ikke er tømt for innhold.\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### Registrering og merking av dødt vilt\n\n### § 7-6. Plikt til registrering og merking\n\nDøde eksemplarer av registreringspliktige viltarter som er tatt hånd om, skal i samsvar med [§ 7-7](forskrift/2020-04-01-565/§7-7) registreres i Fallviltbasen. Døde eksemplarer av de artene som er merkepliktige skal merkes i samsvar med [§ 7-8](forskrift/2020-04-01-565/§7-8). Plikten til registrering og merking gjelder også dødt vilt av registrerings- og merkepliktige arter når disse kommer fra oppdrett eller dyrepark, er felt under lovlig jakt og fangst eller er lovlig innført fra utlandet eller fra Svalbard til fastlandet.\n\nMiljødirektoratet kan etter søknad frita museale, vitenskapelige eller tilsvarende institusjoner fra plikten til å registrere og merke dødt vilt.\n\n### § 7-7. Registrering av registreringspliktige arter\n\nAutorisert preparant som får hånd om registreringspliktig vilt plikter å registrere dette i Fallviltbasen innen tre dager etter at viltet er mottatt.\n\nNår registreringen er utført, beslutter Miljødirektoratet om eiendomsretten til skinnet og skrotten skal tildeles søker eller beholdes av Viltfondet til vitenskapelige, museale eller andre offentlige formål. I særlige tilfeller kan andre formål tilgodeses.\n\nDersom eiendomsretten tildeles søker, utsteder Miljødirektoratet eierbevis for eksemplaret. Ved senere eierskifte skal eierbeviset følge med eksemplaret.\n\nRegistreringspliktig vilt kan ikke prepareres før eiersertifikat er mottatt.\n\nDersom preparanten finner grunn til å tro at viltet er ulovlig avlivet eller at oppgitt dødsårsak ikke er riktig, skal Miljødirektoratet varsles.\n\nRegistrerte preparater av arter som ikke er merkepliktige skal påføres synlig fallviltbasenummer.\n\n### § 7-8. Merking av merkepliktige arter\n\nAutorisert preparant som får hånd om merkepliktig vilt plikter å merke viltet etter retningslinjer fastsatt av Miljødirektoratet.\n\nDersom ikke annet er bestemt gjelder følgende:\n\n1. Merking skal senest skje når viltet er ferdig preparert og før preparatet skal utleveres fra preparant.\n2. Merkene skal være permanent festet til viltet.\n3. Merket skal festes i nakken på preparater av pattedyr.\n4. Merket skal festes på ryggen mellom vingene på fugler.\n5. Preparater merket med microchip skal påføres synlig microchipnummer.\n6. Påsatt merke skal ikke fjernes fra preparatet.\n\n### § 7-9. Oppbevaring av deler av vilt i preparantverksted\n\nAutorisert preparant kan på sitt arbeidssted oppbevare deler av vilt som nyttes i prepareringsformål uten at det registreres eller merkes.\n\n### Autorisasjon av preparanter\n\n### § 7-10. Krav om autorisasjon for å utøve preparantyrket\n\nDet kreves autorisasjon fra Miljødirektoratet for å preparere vilt for omsetning og for å preparere registreringspliktig vilt.\n\n### § 7-11. Autorisasjon for preparering av vilt\n\nAutorisasjon skal utstedes til enkeltpersoner som har avlagt og bestått svenneprøve i taxidermistfaget etter kapitlene 3, 4 og 12 i [lov 17. juli 1998 nr. 61](lov/1998-07-17-61) om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).\n\nDen som preparerer vilt som lærling, kan gjøre dette uten autorisasjon når det skjer i samsvar med den tilsynsplikten som en godkjent lærebedrift har for lærlingen i henhold til [kapitlene 3](forskrift/2020-04-01-565/kap3), [4](forskrift/2020-04-01-565/kap4) og 12 i opplæringslova.\n\nAutorisasjon skal også utstedes til statsborgere som omfattes av EØS-avtalen og dermed Europaparlamentets- og rådets direktiv [2005/36/EF](eu/32005l0036*) av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, i den grad vedkommende tilfredsstiller vilkårene i direktivet. Autorisasjon kan også utstedes den som har avlagt prøve i annet land som tilsvarer nivået i norsk svenneprøve.\n\nSaksbehandlingsfristen for søknader om autorisasjon etter denne bestemmelsen skal være to måneder, som nevnt i [lov 19. juni 2009 nr. 103](lov/2009-06-19-103) om tjenestevirksomhet (tjenesteloven) [§ 11](lov/2009-06-19-103/§11) første ledd første punktum. [Tjenesteloven § 11](lov/2009-06-19-103/§11) annet ledd om at tillatelsen skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke.\n\nMiljødirektoratet kan nekte å utstede autorisasjon til den som er straffet for overtredelse av [viltressursloven](lov/2025-06-20-102), [naturmangfoldloven](lov/2009-06-19-100) eller annet relevant regelverk. Varigheten av nektelsen skal angis i vedtaket.\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 7-12. Tilbakekall av autorisasjon for preparering av vilt\n\nMiljødirektoratet kan tilbakekalle autorisasjonen dersom den autoriserte preparanten er straffet for overtredelse av [viltressursloven](lov/2025-06-20-102), [naturmangfoldloven](lov/2009-06-19-100) eller annet relevant regelverk, eller ved vesentlige brudd på fastsatte regler for preparantvirksomheten. Varigheten av tilbakekallet skal angis i vedtaket.\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### Gebyr for preparering\n\n### § 7-13. Gebyr\n\nFor preparater som både registreres og merkes skal eier av viltet betale gebyr som fastsettes av Klima- og miljødepartementet.\n\nMerkepliktig vilt som er preparert skal ikke utleveres fra preparant før eier har dokumentert at gebyr for registrering og merking er betalt.\n\nMerkepliktig vilt som er registrert og merket av Sysselmesteren på Svalbard, og som innføres midlertidig for preparering, er fritatt for gebyrplikten.\n\n> Endret ved forskrift [22 juni 2021 nr. 2122](forskrift/2021-06-22-2122) (i kraft 1 juli 2021).\n\n## Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser\n\n### § 8-1. Klage\n\nEnkeltvedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages i samsvar med forvaltningslovens regler. Beslutninger fattet av forvaltningsorganets eget tiltak i medhold av forskriften [§ 2-2](forskrift/2020-04-01-565/§2-2), [§ 2-3](forskrift/2020-04-01-565/§2-3), [§ 2-8](forskrift/2020-04-01-565/§2-8) annet ledd, [§ 2-10](forskrift/2020-04-01-565/§2-10) tredje ledd, [§ 3-5](forskrift/2020-04-01-565/§3-5) annet og tredje ledd, [§ 3-6](forskrift/2020-04-01-565/§3-6) tredje ledd, [§ 3-7](forskrift/2020-04-01-565/§3-7), [§ 3-11](forskrift/2020-04-01-565/§3-11), [§ 4-9](forskrift/2020-04-01-565/§4-9), [§ 5-1](forskrift/2020-04-01-565/§5-1) fjerde ledd, [§ 7-2](forskrift/2020-04-01-565/§7-2) annet ledd og [§ 7-7](forskrift/2020-04-01-565/§7-7) annet ledd regnes ikke som enkeltvedtak og kan ikke påklages.\n\nStatsforvalteren er klageinstans for vedtak fattet av kommunen.\n\nMiljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av statsforvalteren.\n\nKlima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Miljødirektoratet. Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for vedtak fattet av Landbruksdirektoratet.\n\n> Endret ved forskrift [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070).\n\n### § 8-2. Tilsyn og iverksetting av tiltak\n\nKommunen og Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet kan føre tilsyn med viltoppdrett og dyreparker som holder vilt med hjemmel i denne forskriften, og kontrollere vilt som holdes.\n\nMiljødirektoratet kan føre tilsyn med autoriserte preparanter og kontrollere vilt som oppbevares.\n\nTilsynsmyndigheten kan kreve å få lagt frem og granske dokumenter eller annet materiale som kan ha betydning for tilsynet.\n\nUnder utøvelse av tilsynet skal den som blir kontrollert, eller den ansvarlige for virksomheten, gi tilsynsmyndigheten nødvendig bistand og opplysninger.\n\nDersom vilkår eller pålegg gitt i medhold av forskriften ikke blir fulgt eller etterkommet, kan kommunen, Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet sørge for å iverksette nødvendige tiltak for eiers regning.\n\n> Endret ved forskrift [18 juni 2025 nr. 1070](forskrift/2025-06-18-1070).\n\n### § 8-3. Straff\n\nOvertredelser av bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter [viltressursloven § 60](lov/2025-06-20-102/§60), dersom forholdet ikke straffes etter strengere bestemmelser.\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1380](forskrift/2026-06-26-1380) (i kraft 1 juli 2026).\n\n### § 8-4. Ikrafttredelse, oppheving av og endringer i andre forskrifter\n\nForskriften trer i kraft straks.\n\nFra samme tidspunkt oppheves følgende forskrifter:\n\n1. [Forskrift 1. september 1997 nr. 1000](forskrift/1997-09-01-1000) om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon.\n2. [Forskrift 15. februar 1999 nr. 357](forskrift/1999-02-15-357) om hold av vilt i fangenskap og om oppdrett av vilt i innhegnet område.\n3. [Forskrift 14. mars 2003 nr. 349](forskrift/2003-03-14-349) om innfanging og innsamling av vilt for vitenskapelige eller andre særlige formål.\n4. [Forskrift 18. juni 2004 nr. 913](forskrift/2004-06-18-913) om ivaretakelse av dødt vilt.\n\n### § 8-5. Overgangsbestemmelse\n\nTillatelser til hold av vilt som kjæledyr eller hobbydyr, som er gitt før denne forskriftens ikrafttredelse, gjelder så lenge individene er i live. Slike tillatelser omfatter ikke avkom født etter denne forskriftens ikrafttredelse.\n\nTillatelser til hold av vilt i oppdrett og dyrepark, som er gitt før denne forskriftens ikrafttredelse, gjelder fortsatt.\n\nForbudet mot hold av vilt i [viltressursloven § 49](lov/2025-06-20-102/§49) gjelder ikke hold av individer av vilt som lovlig ble holdt som kjæledyr eller hobbydyr da [viltressursloven](lov/2025-06-20-102) trådte i kraft. Til og med 31. desember 2027 er det også tillatt å holde avkom av disse individene, så lenge avl ikke strider mot tillatelse til innførsel av fremmede organismer etter [naturmangfoldloven § 29](lov/2009-06-19-100/§29) med tilhørende forskrift. Forbudet i [viltressursloven § 49](lov/2025-06-20-102/§49) gjelder heller ikke individer som lovlig ble holdt i dyrepark eller i landbruk da [viltressursloven](lov/2025-06-20-102) trådte i kraft og avkom av disse individene.\n\n> Endret ved forskrift [26 juni 2026 nr. 1384](forskrift/2026-06-26-1384) (i kraft 1 juli 2026).\n\n## Vedlegg 1. Oversikt over registrerings- og merkepliktige arter\n\n| *Art* |  | *Registrerings-*<br>*pliktig* | *Merkepliktig* |\n| --- | --- | --- | --- |\n| ***Flaggermus*** |  |  |  |\n| Vannflaggermus | *Myotis daubentonii* | X |  |\n| Skogflaggermus | *Myotis brandtii* | X |  |\n| Skjeggflaggermus | *Myotis mystacinus* | X |  |\n| Børsteflaggermus | *Myotis nattereri* | X |  |\n| Storflaggermus | *Nyctalus noctula* | X |  |\n| Tusseflaggermus | *Pipistrellus pipistrellus* | X |  |\n| Dvergflaggermus | *Pipistrellus pygmaeus* | X |  |\n| Trollflaggermus | *Pipistrellus nathusii* | X |  |\n| Skimmelflaggermus | *Vespertilio murinus* | X |  |\n| Nordflaggermus | *Eptesicus nilssonii* | X |  |\n| Bredøre | *Barbastella barbastellus* | X |  |\n| Brunlangøre | *Plecotus auritus* | X |  |\n| ***Rovdyr*** |  |  |  |\n| Ulv | *Canis lupus* | X | X |\n| Fjellrev | *Vulpes lagopus* | X | X |\n| Oter | *Lutra lutra* | X |  |\n| Brunbjørn | *Ursus arctos* | X | X |\n| Jerv | *Gulo gulo* | X | X |\n| Gaupe | *Lynx lynx* | X | X |\n| ***Andefugler*** |  |  |  |\n| Sædgås | *Anser fabalis* | X |  |\n| Dverggås | *Anser erythropus* | X | X |\n| Ringgås | *Branta bernicla* | X | X |\n| Gravand | *Tadorna tadorna* | X |  |\n| Snadderand | *Anas strepera* | X |  |\n| Stjertand | *Anas acuta* | X |  |\n| Knekkand | *Anas querquedula* | X |  |\n| Skjeand | *Anas clypeata* | X |  |\n| Taffeland | *Aythya ferina* | X |  |\n| Bergand | *Aythya marila* | X |  |\n| Praktærfugl | *Somateria spectabilis* | X |  |\n| Stellerand | *Polysticta stelleri* | X |  |\n| Sjøorre | *Melanitta fusca* | X |  |\n| Lappfiskand | *Mergellus albellus* | X |  |\n| ***Lommer*** |  |  |  |\n| Smålom | *Gavia stellata* | X |  |\n| Storlom | *Gavia arctica* | X |  |\n| Islom | *Gavia immer* | X |  |\n| Gulnebblom | *Gavia adamsii* | X |  |\n| ***Lappedykkere*** |  |  |  |\n| Dvergdykker | *Tachybaptus ruficollis* | X |  |\n| Toppdykker | *Podiceps cristatus* | X |  |\n| Horndykker | *Podiceps auritus* | X |  |\n| Svarthalsdykker | *Podiceps nigricollis* | X |  |\n| Gråstrupedykker | *Podiceps grisegena* | X |  |\n| ***Stormfugler*** |  |  |  |\n| Havsvale | *Hydrobates pelagicus* | X |  |\n| Stormsvale | *Osceanodroma leucorhoa* | X |  |\n| Grålire | *Puffinus griseus* | X |  |\n| Havlire | *Puffinus puffinus* | X |  |\n| ***Rovfugler*** |  |  |  |\n| Vepsevåk | *Pernis apivorus* | X | X |\n| Havørn | *Haliaeetus albicilla* | X | X |\n| Sivhauk | *Circus aeruginosus* | X | X |\n| Myrhauk | *Circus cyaneus* | X | X |\n| Hønsehauk | *Accipiter gentilis* | X | X |\n| Fjellvåk | *Buteo lagopus* | X |  |\n| Musvåk | *Buteo buteo* | X |  |\n| Kongeørn | *Aquila chrysaetos* | X | X |\n| Fiskeørn | *Pandion haliaetus* | X | X |\n| Tårnfalk | *Falco tinnunculus* | X |  |\n| Dvergfalk | *Falco columbarius* | X |  |\n| Lerkefalk | *Falco subbuteo* | X |  |\n| Jaktfalk | *Falco rusticolus* | X | X |\n| Vandrefalk | *Falco peregrinus* | X | X |\n| ***Tranefugler*** |  |  |  |\n| Vannrikse | *Rallus aquaticus* | X |  |\n| Myrrikse | *Porzana porzana* | X |  |\n| Åkerrikse | *Crex crex* | X | X |\n| ***Vade-, måke- og alkefugler*** |  |  |  |\n| Dverglo | *Charadrius dubius* | X |  |\n| Boltit | *Charadrius morinellus* | X |  |\n| Fjellmyrløper | *Limicola falcinellus* | X | X |\n| Kvartbekkasin | *Lymnocryptes minimus* | X |  |\n| Dobbeltbekkasin | *Gallinago media* | X | X |\n| Svarthalespove | *Limosa limosa* | X |  |\n| Lappspove | *Limosa lapponica* | X |  |\n| Småspove | *Numenius phaeopus* | X |  |\n| Sotsnipe | *Tringa erythropus* | X |  |\n| Svømmesnipe | *Phalaropus lobatus* | X |  |\n| Polarjo | *Stercorarius pomarinus* | X |  |\n| Tyvjo | *Stercorarius parasiticus* | X |  |\n| Fjelljo | *Stercorarius longicaudus* | X |  |\n| Storjo | *Stercorarius skua* | X |  |\n| Dvergmåke | *Hydrocoloeus minutus* | X |  |\n| Sildemåke nordlig | *Larus fuscus fuscus* | X | X |\n| Ismåke | *Pagophila eburnea* | X |  |\n| Lomvi | *Uria aalge* | X |  |\n| Polarlomvi | *Uria lomvia* | X |  |\n| Lunde | *Fratercula arctica* | X |  |\n| ***Duefugler*** |  |  |  |\n| Skogdue | *Columba oenas* | X |  |\n| ***Ugler*** |  |  |  |\n| Hubro | *Bubo bubo* | X | X |\n| Snøugle | *Nyctea scandiaca* | X | X |\n| Haukugle | *Surnia ulula* | X |  |\n| Spurveugle | *Glaucidium passerinum* | X |  |\n| Kattugle | *Strix aluco* | X |  |\n| Slagugle | *Strix uralensis* | X | X |\n| Lappugle | *Strix nebulosa* | X | X |\n| Hornugle | *Asio otus* | X |  |\n| Jordugle | *Asio flammeus* | X |  |\n| Perleugle | *Aegolius funereus* | X |  |\n| ***Nattravn-, og spettefugler*** |  |  |  |\n| Nattravn | *Caprimulgus europaeus* | X | X |\n| Isfugl | *Alcedo atthis* | X |  |\n| Vendehals | *Jynx torquilla* | X |  |\n| Gråspett | *Picus canus* | X |  |\n| Grønnspett | *Picus viridis* | X |  |\n| Hvitryggspett | *Dendrocopos leucotos* | X | X |\n| Dvergspett | *Dendrocopos minor* | X |  |\n| Tretåspett | *Picoides tridactylus* | X |  |\n| ***Spurvefugler*** |  |  |  |\n| Trelerke | *Lullula arborea* | X |  |\n| Fjellerke | *Eremophila alpestris* | X | X |\n| Lappiplerke | *Anthus cervinus* | X |  |\n| Vintererle | *Motacilla cinerea* | X |  |\n| Nattergal | *Luscinia luscinia* | X |  |\n| Svartrødstjert | *Phoenicurus ochruros* | X |  |\n| Svartstrupe | *Saxicola torquata* | X |  |\n| Myrsanger | *Acrocephalus palustris* | X |  |\n| Hauksanger | *Sylvia nisoria* | X |  |\n| Lappsanger | *Phylloscopus borealis* | X |  |\n| Bøksanger | *Phylloscopus sibilatrix* | X |  |\n| Skjeggmeis | *Panurus biarmicus* | X |  |\n| Lappmeis | *Parus cinctus* | X |  |\n| Tornskate | *Parus cinctus* | X |  |\n| Varsler | *Lanius excubitor* | X |  |\n| Kornkråke | *Corvus frugilegus* | X |  |\n| Nøttekråke | *Nucifraga caryocatactes* | X |  |\n| Bergirisk | *Carduelis flavirostris* | X |  |\n| Rosenfink | *Carpodacus erythrinus* | X |  |\n| Konglebit | *Pinicola enucleator* | X |  |\n| Kjernebiter | *Coccothraustes coccothraustes* | X |  |\n| Hortulan | *Emberiza hortulana* | X | X |\n| Vierspurv | *Emberiza rustica* | X |  |\n| Dvergspurv | *Emberiza pusilla* | X |  |\n| ***Krypdyr*** |  |  |  |\n| Slettsnok | Coronella austriaca | X | X |\n| Buorm | Natrix natrix | X |  |\n| Stålorm | Anguis fragilis | X |  |\n| ***Amfibier*** |  |  |  |\n| Damfrosk | Pelophylax lessonae | X |  |\n| Storsalamander | Triturus cristatus | X |  |\n| Småsalamander | Lissotriton vulgaris | X |  |\n| ***Egg*** |  |  |  |\n| Alle fugleegg |  | X | X |\n| Fallvilt av viltarter som ikke har fast tilhold eller reproduserer i Norge, men som finnes dødt innenfor forskriftens stedlige virkeområde |  | X |  |\n",
 "title": "Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften)",
 "type": "forskrift"
}