§ 27. (krav mot andre enn innehaveren)

1. Erstatningskrav for atomskade kan ikke reises mot noen annen enn innehaveren av vedkommende atomanlegg eller dennes forsikringsgiver, eller garantist, såframt innehaveren er ansvarlig etter reglene i dette kapittel eller tilsvarende regler i en annen konvensjonsstat. Dette gjelder selv om kravet mot innehaveren m.v. er falt bort ved foreldelse, jfr. § 34.
2. Er atomskade voldt ved atomulykke under sjøtransport av atomsubstans, gjelder reglene i nr. 1 tilsvarende, såframt innehaveren er ansvarlig for skaden etter Wienkonvensjonen eller en fremmed lovgivning om ansvar for atomskade, forutsatt at denne lovgivning på alle måter er like fordelaktig for skadelidte som reglene i Paris- eller Wienkonvensjonen.
3. Erstatningskrav for atomskade som innehaveren ikke er ansvarlig for etter § 20 nr. 2 eller § 21 nr. 2 eller 3 eller tilsvarende bestemmelser i annen lovgivning eller konvensjon som nevnt foran i nr. 1 eller 2, kan bare gjøres gjeldende mot enkeltperson som selv forsettlig har voldt skaden. For skade på transportmiddel i tilfelle som nevnt i § 21 nr. 3 annet punktum skal likevel dessuten innehaveren – uansett bestemmelse om ansvarsfritakelse i anleggstatens lovgivning – være ansvarlig i samsvar med alminnelige erstatningsregler, når ikke annet er avtalt.
4. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke i den utstrekning de kommer i strid med internasjonal overenskomst på samferdselens område som Norge er tilsluttet.
5. Om dekning av statsmidler gjelder bestemmelsene i §§ 39 til 43.

Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 37, 15 juni 2007 nr. 37 (i kraft 1 jan 2022 iflg. meddelelse 31 jan 2022 nr. 145).