Inntekt før uførhet fastsettes til personens normale årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet. For selvstendig næringsdrivende legges den gjennomsnittlige inntekten for de siste tre kalenderårene før uføretidspunktet til grunn.
Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn 3,5 ganger grunnbeløpet. For medlemmer som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør, skal inntekt før uførhet ikke settes lavere enn 4,5 ganger grunnbeløpet.
Inntekt etter uførhet fastsettes til den inntekt han eller hun forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne.
Inntekt før og etter uførhet justeres i samsvar med endring i grunnbeløpet.
Som inntekt etter paragrafen her regnes all pensjonsgivende inntekt, se § 3-15. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet. Inntekt som ikke er uttrykk for reell inntektsevne, medregnes likevel ikke for arbeidstakere.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsetting av inntekt før og etter uførhet, blant annet om stillingsandelens betydning og om at visse inntekter ikke skal medregnes.
Endret ved lover 20 juni 2003 nr. 55 (i kraft 1 jan 2004), 16 des 2005 nr. 118 (i kraft 1 jan 2006 med virkning også for løpende tilfeller), 5 juni 2009 nr. 33 (i kraft 5 juni 2009 iflg. res. 5 juni 2009 nr. 599), opphevet ved lov 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), tilføyd igjen ved lov 16 des 2011 nr. 59 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 797, endring endret ved lov 20 juni 2014 nr. 24), 18 des 2015 nr. 103, 22 des 2025 nr. 117 (i kraft 1 juli 2026 med virkning fra 1 jan 2026).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.