§ 16. Begrensning av adgangen til å åpne konkurs.

Dersom en konkursbegjæring er fremsatt, men ikke tatt til følge på det tidspunkt da skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling blir inngitt til retten, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til begjæringen om åpning av gjeldsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avslått eller gjeldsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet.

Dersom en konkursbegjæring blir fremsatt etter at skyldnerens begjæring om åpning av gjeldsforhandling ble inngitt til retten, men før begjæringen om åpning av gjeldsforhandling er tilbakekalt eller rettskraftig avgjort, skal behandlingen av konkursbegjæringen utsettes til etter de sistnevnte tidspunkter. Dette gjelder likevel ikke når konkursbegjæringen er fremsatt av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden etter at begjæringen om åpning av gjeldsforhandling ble inngitt til retten.

Dersom forhandling om frivillig gjeldsordning blir besluttet åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før gjeldsforhandlingen ble åpnet. Dette gjelder likevel ikke når det mer enn tre måneder etter at gjeldsforhandlingen ble besluttet åpnet, fremsettes en konkursbegjæring eller begjæres fremmet en konkursbegjæring hvis behandling er utsatt etter reglene i første ledd. Retten kan i særlige tilfeller forlenge fristen når skyldneren ber om det, og det er god utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller få åpnet forhandling om tvangsakkord. Rettens avgjørelse av spørsmålet om forlengelse av fristen kan ikke ankes.

Dersom forhandling om tvangsakkord blir besluttet åpnet, kan skyldnerens bo ikke tas under konkursbehandling etter begjæring av en fordringshaver hvis fordring skriver seg fra tiden før forhandlingen om tvangsakkord ble åpnet og som ikke grunner seg på avtale som er inngått med gjeldsnemndas tillatelse eller godkjennelse. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende.

En konkursbegjæring som fremsettes av minst tre dividendeberettigede fordringshavere hvis fordringer utgjør minst 2/5 av de kjente dividendeberettigede fordringers samlede beløp, kan fremmes uten hinder av bestemmelsene i de foregående ledd. Det samme gjelder en konkursbegjæring som fremsettes etter at gjeldsforhandlingen er rettskraftig innstilt eller avsluttet.

Endret ved lover 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
lov/1984-06-08-58
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
75e5453da106833e670dd10c65bb4749a5fead506e7907cdbb333914f0958403
Rendererversjon
8
I kraft
1986-01-01
Siste endring i kraft
2026-07-01