§ 1-1. Definisjoner

I denne lov menes med:

1. Kringkasting: utsending av tale, musikk, bilder og liknende via elektroniske kommunikasjonsnett, ment eller egnet til å ses eller høres direkte og samtidig av allmennheten.
2. Lokalkringkasting: kringkasting innenfor geografisk avgrensede områder.
3. Fjernsyn: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som er ment eller egnet til å ses direkte og samtidig på grunnlag av en programoversikt og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett.
4. Audiovisuelle bestillingstjenester: tjeneste som tilbys av en tjenestetilbyder hvor hovedformålet er å tilby bildeprogrammer som kan ses på et tidspunkt seeren selv velger og på dennes bestilling fra en programkatalog og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett.
5. Bildeprogrammer: et sett av levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag.
6. Tjenestetilbyder/kringkaster: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet utøver effektiv redaksjonell kontroll med utvelgelsen og organiseringen av lyd- eller bildeprogrammene.
7. Reklame: enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester eller videodelingsplattformtjenester som har til formål å fremme tjenestetilbyderens egen virksomhet.
8. Sponsing: ethvert bidrag som gis til finansiering av radio, fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester, videodelingsplattformtjenester, programmer eller brukergenererte videoer fra en fysisk eller juridisk person som ikke selv tilbyr eller produserer disse tjenestene, programmene eller brukergenererte videoene, med sikte på å fremme sponsors navn, varemerke, omdømme, virksomhet, produkt eller tjeneste.
9. Produktplassering: å direkte eller indirekte fremme varer, tjenester eller omdømmet til en fysisk eller juridisk person ved å la en vare, en tjeneste eller et varemerke inngå i et program eller en brukergenerert video mot betaling eller liknende vederlag, eller mot slikt vederlag vise til en vare, en tjeneste eller et varemerke i et program eller en brukergenerert video. Gratis levering av varer eller tjenester som ikke har en betydelig verdi, regnes ikke som produktplassering.
10. Videodelingsplattformtjeneste: tjeneste eller atskilt del av en tjeneste der hovedformålet eller en vesentlig funksjon er å tilby bildeprogrammer eller brukergenererte videoer som tilbyderen organiserer, men ikke har redaksjonell kontroll over, og som distribueres til allmennheten via elektroniske kommunikasjonsnett.
11. Tilbyder av videodelingsplattform: fysisk eller juridisk person som i ervervsvirksomhet tilbyr en videodelingsplattformtjeneste.
12. Brukergenerert video: levende bilder med eller uten lyd som utgjør ett enkelt innslag, uansett lengde, og som skapes av en bruker og lastes opp på en videodelingsplattformtjeneste av denne brukeren eller en annen bruker.

Kongen avgjør tvilstilfelle etter denne paragrafen. Kongen eller den Kongen bemyndiger kan i særlige tilfeller helt eller delvis unnta en tjeneste fra loven.

Endret ved lover 22 mai 1998 nr. 32 (ikr. 1 juni 1998 iflg. res. 22 mai 1998 nr. 487), 25 juni 1999 nr. 51 (ikr. 1 juli 1999 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 704), 14 jan 2000 nr. 4 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 29), 14 jan 2000 nr. 5 (ikr. 20 jan 2000 iflg. res. 14 jan 2000 nr. 30), 31 jan 2003 nr. 8, 17 juni 2005 nr. 98 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 631), 14 des 2012 nr. 91 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1245), 6 feb 2015 nr. 7 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 juni 2015 nr. 633), 28 feb 2025 nr. 2 (i kraft 1 mai 2025 iflg. res. 4 april 2025 nr. 601).