{
 "canonical_id": "nl-20150904-085",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/lov/lov-om-haagkonvensjonen-1996/",
 "language": "nb",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "a65ce0b0fc3ca6a8c499e9234d6c9edf1a3b99a2359dd080c9606a8358220135",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "6b05516c5193ea65994cf09d2e5d884006817c62e18dfe3f578bfc95cdd85318"
 },
 "ref_id": "lov/2015-09-04-85",
 "schema_version": "1",
 "slug": "lov-om-haagkonvensjonen-1996",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-lover",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2016-07-01",
  "last_change_in_force": "2023-01-01",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996)\n\n## Kapittel 1. Allmenne bestemmelser\n\n### § 1. Gjennomføring i norsk rett\n\n[Konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid om foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn](traktat/1996-10-19-26) gjelder som norsk lov.[^1]\n\n1 Konvensjonen er ratifisert og gjeldende for Norge fra 1 juli 2016. Konvensjonen trådte i kraft 1 jan 2002.\n\n### § 2. Sentralmyndighet mv.\n\nSentralmyndigheten skal motta og formidle henvendelser etter konvensjonen, samarbeide med sentralmyndighetene i de øvrige konvensjonsstatene for å oppfylle konvensjonens formål og utføre de oppgavene som konvensjonen ellers pålegger den.\n\nSentralmyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven.\n\nKongen utpeker det organet som skal være sentralmyndighet etter konvensjonen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om sentralmyndighetens virksomhet og om adgangen til å ta rimelig betaling for den bistanden og de tjenestene som leveres etter konvensjonen.\n\n> Endret ved lov [17 juni 2022 nr. 44](lov/2022-06-17-44) (i kraft 17 juni 2022 iflg. [res. 17 juni 2022 nr. 1037](forskrift/2022-06-17-1037)).\n\n### § 3. Taushetsplikt\n\nI tilfeller der norske myndigheter etter konvensjonen har plikt til å gi opplysninger, kan dette skje uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Tilsvarende gjelder der konvensjonen legger til rette for at opplysninger kan gis etter anmodning.\n\n> Endret ved [lov 15 juni 2018 nr. 38](lov/2018-06-15-38) (ikr. 20 juli 2018 iflg. meddelelse [17 juli 2018 nr. 1195](forskrift/2018-07-17-1195)).\n\n### § 4. Behandling av anmodninger om utveksling av opplysninger og gjennomføring av tiltak\n\nAnmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat om utlevering av opplysninger eller gjennomføring av tiltak, jf. konvensjonen artiklene [32](traktat/1996-10-19-26/a32) og [34](traktat/1996-10-19-26/a34), skal sendes til sentralmyndigheten. Anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat om bistand til gjennomføring av beskyttelsestiltak, jf. konvensjonen artikkel [35](traktat/1996-10-19-26/a35) nr. 1, og anmodninger fra en forelder om samvær, jf. konvensjonen artikkel [35](traktat/1996-10-19-26/a35) nr. 2, skal sendes til sentralmyndigheten eller en annen kompetent norsk myndighet.\n\nKommunene skal bistå sentralmyndigheten med å samle inn opplysninger i forbindelse med anmodninger etter konvensjonen artiklene [32](traktat/1996-10-19-26/a32), [34](traktat/1996-10-19-26/a34) og [35](traktat/1996-10-19-26/a35).\n\nDepartementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av forpliktelsene etter konvensjonen artiklene [32](traktat/1996-10-19-26/a32), [34](traktat/1996-10-19-26/a34) og [35](traktat/1996-10-19-26/a35).\n\n## Kapittel 2. Jurisdiksjon\n\n### § 5. Overføring av jurisdiksjon\n\nAnmodninger fra kompetente myndigheter i øvrige konvensjonsstater om overføring av jurisdiksjon, jf. konvensjonen artiklene [8](traktat/1996-10-19-26/a8) og [9](traktat/1996-10-19-26/a9), skal rettes til sentralmyndigheten i Norge. Sentralmyndigheten skal videreformidle anmodningene til kompetent norsk myndighet.\n\nDen myndigheten i Norge som er, eller vil være, kompetent til å behandle en sak etter norsk rett, kan rette en anmodning til en annen konvensjonsstat om overføring av jurisdiksjon i saken, jf. konvensjonen artiklene [8](traktat/1996-10-19-26/a8) og [9](traktat/1996-10-19-26/a9).\n\nOverføring av jurisdiksjon kan skje på alle stadier av saken og følger de prosessreglene som gjelder for sakstypen. Overføring gjøres ved kjennelse som kan ankes etter reglene i tvisteloven. Når barneverns- og helsenemnda overfører saken, kan tingretten overprøve vedtaket etter [barnevernsloven](lov/2021-06-18-97). Når et forvaltningsorgan overfører saken, skal beslutningen anses for å være et enkeltvedtak som kan påklages.\n\nDepartementet kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av reglene i denne paragrafen, herunder om hvilke organer som kan treffe beslutninger om overføring.\n\n> Endret ved lov [18 juni 2021 nr. 97](lov/2021-06-18-97) (i kraft 1 jan 2023 iflg. [res. 14 okt 2022 nr. 1739](forskrift/2022-10-14-1739)).\n\n### § 6. Henvendelser om plassering av et barn i Norge\n\nDersom en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat anmoder om å plassere et barn i Norge etter konvensjonen artikkel [33](traktat/1996-10-19-26/a33), skal anmodningen sendes til sentralmyndigheten.\n\n### § 7. Jurisdiksjon til å treffe midlertidige avgjørelser\n\nNår norske myndigheter har jurisdiksjon til å treffe beslutninger etter konvensjonen artikkel [11](traktat/1996-10-19-26/a11) (hastesaker) eller artikkel [12](traktat/1996-10-19-26/a12) (midlertidige avgjørelser), skal beslutningene treffes av den myndigheten som etter intern rett har kompetanse til å treffe beslutninger i tilsvarende saker. Det skal fremgå av beslutningen når beskyttelsestiltaket opphører.\n\nMyndigheten skal så langt det passer anvende de prosessreglene som etter intern rett gjelder for tilsvarende saker.\n\n### § 8. Jurisdiksjon til å utstede attester\n\nStatsforvalteren kan utstede attest etter konvensjonen artikkel [40](traktat/1996-10-19-26/a40) til den eller dem som har foreldremyndighet for barnet, og til den eller dem som er verge for barnet, så lenge barnet har vanlig bosted i Norge. Attesten skal redegjøre for rekkevidden av foreldremyndigheten eller vergemålet, herunder i hvilken utstrekning personen kan representere barnet.\n\n> Endret ved lov [7 mai 2021 nr. 34](lov/2021-05-07-34) (ikr. 1 juni 2021 iflg. [res. 7 mai 2021 nr. 1416](forskrift/2021-05-07-1416)).\n\n## Kapittel 3. Anerkjennelse og fullbyrdelse\n\n### § 9. Anerkjennelse og fullbyrdelse av avgjørelser\n\nEn begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse i Norge av avgjørelser etter konvensjonen artiklene [24](traktat/1996-10-19-26/a24) og [26](traktat/1996-10-19-26/a26) rettes til tingretten for Oslo.\n\nRetten avgjør ved beslutning om avgjørelsen skal anerkjennes eller fullbyrdes. Tvisteloven gjelder så langt den passer.\n\n### § 10. Krav til begjæringen\n\nEn begjæring om anerkjennelse eller fullbyrdelse av en avgjørelse truffet i en annen konvensjonsstat skal være skriftlig. Den avgjørelsen som ønskes anerkjent eller fullbyrdet, skal vedlegges begjæringen i original eller i bekreftet kopi. Om avgjørelsen er truffet overfor en part som har uteblitt, skal det også vedlegges et dokument som viser at stevningen eller tilsvarende dokument er meddelt parten.\n\nGjelder saken fullbyrdelse, skal det i begjæringen også vedlegges dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i den staten der avgjørelsen er truffet.\n\nDersom dokumentene er skrevet på et annet språk enn norsk, skal en norsk oversettelse av dokumentene vedlegges dersom retten krever det.\n\n### § 11. Fullbyrdelse i Norge\n\nDersom retten kommer til at en avgjørelse truffet i en annen konvensjonsstat kan fullbyrdes i Norge, skal den fullbyrdes etter de reglene som gjelder for tilsvarende avgjørelser i Norge.\n\n## Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser\n\n### § 12. Forholdet til Svalbard og Jan Mayen\n\nLoven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.\n\n### § 13. Ikraftsetting\n\nLoven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.[^1]\n\n1 Fra 1 juli 2016 iflg. [res. 4 mars 2016 nr. 217](forskrift/2016-03-04-217). Fra samme tidspunkt er [Haagkonvensjonen 1996](traktat/1996-10-19-26) gjeldende for Norge.\n\n### § 14. Endringer i andre lover\n\nFra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –\n",
 "title": "Lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn (lov om Haagkonvensjonen 1996)",
 "type": "lov"
}