§ 2

Den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, § 184 eller av krigsartiklene i den militære straffelov, skal nektes ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme gjelder den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av de gjeldende straffebestemmelser for landssvik.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis gjøre unntak fra regelen i første ledd når særlige grunner foreligger.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også bestemme at ytelser etter denne lov helt eller delvis skal nektes den som på annen måte antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, og hans etterlatte.

Reglene i denne paragraf om nekting av ytelser gjelder tilsvarende for ektefelle, barn eller forsørget som ville vært berettiget til ytelse etter denne lov.

Vedtak som Arbeids- og velferdsdirektoratet treffer etter denne paragraf, kan påklages til departementet.

Endret ved lover 17 des 1993 nr. 130, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
lov/1946-12-13-21
Hentet
2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon
a2fba06569b8
Innholdshash (XML)
bf09c1030a5dee3f7c9eb3fda04fd2f1c4e0c2864efde74e5c96c37afa315d37
Rendererversjon
8
I kraft
1946-12-13
Siste endring i kraft
2024-06-01