1. Norsk statsborger som ikke kommer inn under loven om krigspensjonering for militærpersoner og er påført skade ved krigsulykke i riket eller er påført slik skade på et tidspunkt da han var forhyrt eller i tjeneste på norsk skip eller i fiendtlig politisk fangenskap, har rett til ytelser etter denne lov. Det samme gjelder etterlatte etter person som nevnt, som er død som følge av slik skade.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan i særlige tilfelle tilstå ytelser helt eller delvis etter denne lov også til norske statsborgere i utlandet eller på utenlandske skip og til personer her i riket eller på norsk skip, selv om de ikke har norsk statsborgerrett.
2. Den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, § 184 eller av krigsartiklene i den militære straffelov, skal nektes ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme gjelder den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av de gjeldende straffebestemmelser for landssvik.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis gjøre unntak fra regelen i første ledd når særlige grunner foreligger.
Arbeids- og velferdsdirektoratet kan også bestemme at ytelser etter denne lov helt eller delvis skal nektes den som på annen måte antas å ha gjort seg skyldig i grovt uverdig forhold, og hans etterlatte.
Reglene i denne paragraf om nekting av ytelser gjelder tilsvarende for ektefelle, barn eller forsørget som ville vært berettiget til ytelse etter denne lov.
3. Vedtak som Arbeids- og velferdsdirektoratet treffer etter denne paragraf, kan påklages til departementet.
Endret ved lover 17 des 1993 nr. 130, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.