Lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

§ 1.

Skilsmisse eller separasjon som er oppnådd i en fremmed stat med bindende virkning der, gjelder her i riket, såframt en av ektefellene på den tid da saken ble reist

1. hadde bopel eller domisil i den fremmede staten, eller
2. var statsborger der.

Slik gyldighet har også en skilsmisse eller separasjon som er oppnådd med bindende virkning i en annen stat enn de nevnte, såframt den anerkjennes i stat hvor en av ektefellene hadde bopel på tidspunktet for saksanlegget, eller har bopel når anerkjennelse søkes her i riket.

Bygger en skilsmisse på separasjon meddelt i samme stat, gjelder skilsmissen her i landet, såframt de vilkår som er nevnt i første ledd forelå på den tid da separasjonssaken ble reist.

§ 2.

Utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder ikke her i riket dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

§ 3.

Har ektefelle inngått nytt ekteskap etter en skilsmisse oppnådd i fremmed stat, gjelder skilsmissen her i landet selv om vilkåra etter §§ 1 og 2 ikke er til stede, med mindre den annen ektefelle påviser at den omgifte ektefelle har oppnådd skilsmissen svikaktig.

§ 4.

Statsforvalteren kan avgjøre om en utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder her i riket. Slik anerkjennelse kreves såframt skilsmissen skal tjene som bevis for ekteskapets opphør i forbindelse med inngåelse av nytt ekteskap.

En utenlandsk separasjon som er anerkjent, kan legges til grunn for skilsmisse etter norsk rett.

Anerkjennelsesspørsmålet kan også avgjøres av domstolene etter reglene i ekteskapsloven kapittel 5.

Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 18 sep 2015 nr. 92 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 sep 2015 nr. 1057), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

§ 5.

Reises sak om skilsmisse eller separasjon i Norge, og sak om tilsvarende avgjørelse mellom de samme parter allerede er reist i en fremmed stat, kan den myndighet som behandler saken stanse behandlingen her i riket inntil den utenlandske avgjørelse foreligger, dersom det er grunn til å anta at denne avgjørelse vil gjelde her.

§ 6.

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre om en utenlandsk separasjon eller skilsmisse kan anerkjennes i Norge.

Tilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 50.

§ 7.

Kongen kan gi forskrifter til utfylling av loven.

Kongen kan i forskrifter også fravike bestemmelsene i loven her, dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter overenskomst med fremmed stat.

For gyldigheten her i riket av enkelte skilsmisser og separasjoner oppnådd i annen nordisk stat gjelder særlige regler.[^1]

Endret ved lov 22 juni 2018 nr. 50, tidligere § 6.

1 Se konvensjon 6 feb 1931, jf. lov 19 des 1969 nr. 75.

§ 8.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.[^1]

Fra samme tidspunkt – – –

Endret ved lov 22 juni 2018 nr. 50, tidligere § 7.

1 Fra 1 sep 1978 iflg. res. 2 juni 1978.