{
 "canonical_id": "nl-20150522-033",
 "canonical_url": "https://lovspor.no/lov/nim-loven/",
 "language": "nb",
 "links": {
  "parent": null
 },
 "provenance": {
  "renderer_version": 8,
  "representation_hash": "868f102bb14ee84d90dbbdcf6aa40afaa9607d1de1c2e53c58c5c72db0bc0fbd",
  "retrieved_at": "2026-07-30T18:17:57.344275+00:00",
  "source_revision": "a2fba06569b8c38bc6677ec5fa6470367167dad0",
  "xml_hash": "f891a6aa9f0ba3ec74c99e0a47297e21103230b8a2933fa949cdf1ffc46b5810"
 },
 "ref_id": "lov/2015-05-22-33",
 "schema_version": "1",
 "slug": "nim-loven",
 "source": {
  "dataset": "gjeldende-lover",
  "license": "NLOD 2.0",
  "license_url": "https://data.norge.no/nlod/no/2.0",
  "provider": "Lovdata",
  "statement": "Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form."
 },
 "temporal": {
  "date_in_force": "2015-07-01",
  "last_change_in_force": "2026-02-13",
  "note": "Current corpus state; not an applicability-at-date determination.",
  "status": "current"
 },
 "text": "\n# Lov om Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM-loven)\n\n## § 1. Formål og virkeområde\n\nFormålet med loven er å etablere en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) .\n\nNorges institusjon for menneskerettigheter har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med [Grunnloven](lov/1814-05-17), [menneskerettsloven](lov/1999-05-21-30) og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 2. Forholdet til Stortinget\n\nNorges institusjon for menneskerettigheter utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig, og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres.\n\nInstitusjonen skal årlig avgi en melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Slike meldinger skal gis innen 1. april hvert år og omfatte institusjonens virksomhet i perioden 1. januar til 31. desember det foregående året.\n\nInstitusjonen kan, dersom den avdekker forhold av en slik karakter at Stortinget bør varsles, gi særskilte meldinger til Stortinget.\n\nInstitusjonens meldinger skal være offentlige.\n\nStortinget kan gi utfyllende bestemmelser om institusjonens virksomhet.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 3. Institusjonens oppgaver\n\nNorges institusjon for menneskerettigheter skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i samsvar med Paris-prinsippene om nasjonale institusjoners status, særlig ved å:\n\n1. overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles,\n2. rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene,\n3. informere om menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger,\n4. fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene,\n5. legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider med menneskerettighetene,\n6. delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene.\n\nInstitusjonen er overvåkingsorgan etter [Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner](traktat/2011-05-11-22) artikkel 10 og [Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel](traktat/2005-05-16-41) artikkel 29 nr. 4.\n\nInstitusjonen skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter.\n\n> Endret ved lover [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023), [13 feb 2026 nr. 5](lov/2026-02-13-5).\n\n## § 4. Institusjonens ledelse\n\nNorges institusjon for menneskerettigheter ledes av et styre og en direktør.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 5. Styrets sammensetning og oppnevning\n\nNorges institusjon for menneskerettigheters styre skal bestå av fem medlemmer.\n\nStyremedlemmene skal representere ulike fagfelt, herunder juridisk kompetanse om menneskerettigheter, og styret skal ha kompetanse om virksomhetsstyring. Ett av medlemmene skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål. I styret skal hvert kjønn være representert med minst to medlemmer.\n\nStortinget velger styret, herunder leder og nestleder, etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Det skal aktivt informeres om adgangen til å fremme forslag til kandidater til styret, for å sikre en åpen og konsultativ prosess.\n\nStyremedlemmene velges for en periode på fire år. Medlemmene kan gjenvelges, men ingen kan sitte i styret i mer enn to perioder. Det bør unngås at flere enn tre medlemmer skiftes ut samtidig.\n\nStortingets presidentskap fastsetter godtgjørelse til styrets medlemmer.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 6. Styrets oppgaver\n\nStyret har det overordnete ansvaret for institusjonens faglige virksomhet, økonomi og drift. Styret skal vedta en overordnet strategi for virksomheten, godkjenne institusjonens virksomhetsplan, legge frem årlig melding til Stortinget, avgi årsregnskap og fremme forslag til budsjett for Stortingets presidentskap. Styret fastsetter eget økonomireglement basert på statens økonomireglement.\n\nStyret er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er til stede.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 7. Direktøren\n\nNorges institusjon for menneskerettigheters daglige virksomhet ledes av en direktør.\n\nDirektøren ansettes for en periode på seks år av institusjonens styre etter ekstern kunngjøring. Etter ny kunngjøring kan vedkommende ansettes for ytterligere en periode på seks år. Styret fastsetter direktørens lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling.\n\nDirektøren skal tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet, herunder inneha juridisk kompetanse eller annen kompetanse om menneskerettigheter, og bør ha erfaring fra menneskerettighetsarbeid.\n\nStyret kan bare si opp direktøren som følge av at denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen som ikke er forenlig med den tillit stillingen som direktør for institusjonen krever. [Statsansattelovens](lov/2017-06-16-67) saksbehandlingsregler gjelder, så langt de passer.\n\nDirektøren har ansvaret for den daglige administrative, personalmessige og faglige ledelse av institusjonen og for institusjonens interne organisering innenfor de rammer som styret fastsetter. Direktøren er sekretær for styret, forbereder og gir sin anbefaling i saker som legges frem for styret, og er ansvarlig for å iverksette styrevedtak. Direktøren deltar i styremøtene, men har ikke stemmerett.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023, se endringsloven del II for overgangsregel).\n\n## § 8. Personalet\n\nDirektøren har det daglige arbeidsgiveransvaret for personalet ved institusjonen. Personalet ansettes av styret etter innstilling fra direktøren. [Statsansatteloven §§ 4](lov/2017-06-16-67/§4) til [7](lov/2017-06-16-67/§7) om utlysning, innstilling og ansettelse gjelder. Tvister om fortrinnsrett etter [statsansatteloven § 13](lov/2017-06-16-67/§13) avgjøres av styret.\n\nNærmere regler om fremgangsmåten ved ansettelse og adgang til delegering av styrets myndighet fastsettes av styret i et personalreglement. Stortingets presidentskap kan revidere personalreglementet.\n\nVed ansettelser skal det tas hensyn til at institusjonen skal ha bred faglig kompetanse, herunder kompetanse om urfolks- og minoritetsrettigheter.\n\nFor ansatte i institusjonen fastsetter direktøren lønn, pensjon og arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling.\n\n[Forvaltningsloven](lov/1967-02-10) gjelder i saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet er Stortingets presidentskap.\n\n[Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister](lov/1958-07-18-2) gjelder for ansatte i institusjonen.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 9. Rådgivende utvalg\n\nStyret oppnevner et rådgivende utvalg tilknyttet institusjonen bestående av minst 10 og høyst 15 medlemmer. Direktøren skal fremsette forslag til medlemmer.\n\nDet rådgivende utvalget skal bidra med informasjon, råd og innspill til arbeidet som nasjonal institusjon.\n\nDet rådgivende utvalget skal bestå av medlemmer fra frivillige organisasjoner, det akademiske miljø eller andre særlig kvalifiserte profesjonsgrupper, Sivilombudet, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre særlig berørte offentlige institusjoner. Minst ett medlem skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål.\n\nDirektøren kaller inn og leder møtene i det rådgivende utvalget.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 10. Offentlige myndigheters bistand til institusjonen\n\nOffentlige myndigheter og andre som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, skal yte den bistand som er nødvendig for at Norges institusjon for menneskerettigheter kan utføre sine oppgaver etter denne lov.\n\n> Endret ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 11. Dokumentoffentlighet\n\nAlle kan hos institusjonen kreve innsyn i institusjonens saksdokumenter, journaler og lignende registre. Bestemmelsene i [offentleglova](lov/2006-05-19-16) med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt de passer. Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og institusjonen, og som gjelder institusjonens budsjett og interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet.\n\n[Arkivlova kapittel 1](lov/2025-06-20-96/kap1) og [2](lov/2025-06-20-96/kap2), med unntak av [§ 4 andre](lov/2025-06-20-96/§4/ledd/2) og [tredje ledd](lov/2025-06-20-96/§4/ledd/3), gjelder for institusjonens virksomhet. Tilhørende forskrifter gjelder så langt de passer.\n\nDirektøren, eller den direktøren bemyndiger, avgjør om et dokument helt eller delvis skal unntas fra offentlighet. Slike avgjørelser kan påklages til styret.\n\n> Endret ved lover [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 12), [20 juni 2025 nr. 96](lov/2025-06-20-96) (i kraft 1 jan 2026 iflg. [res. 12 des 2025 nr. 2510](forskrift/2025-12-12-2510)).\n\n## § 12. Taushetsplikt\n\nEnhver som utfører tjeneste eller arbeid for institusjonen, plikter å unngå at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om forhold av personlig karakter. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om drifts- og forretningshemmeligheter og informasjon som er gradert i henhold til [sikkerhetsloven](lov/2018-06-01-24) eller [beskyttelsesinstruksen](forskrift/1972-03-17-3352).\n\nTaushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han eller hun kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.\n\nFor øvrig gjelder bestemmelsene i [forvaltningsloven §§ 13 a](lov/1967-02-10/§13a) til [13 g](lov/1967-02-10/§13g) så langt de passer.\n\n> Endret ved lover [18 juni 2021 nr. 127](lov/2021-06-18-127) (ikr. 1 juli 2021 iflg. [res. 18 juni 2021 nr. 2026](forskrift/2021-06-18-2026)), [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 13).\n\n## § 13. Behandling av personopplysninger\n\nNorges institusjon for menneskerettigheter kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i [personvernforordningen artikkel 9](lov/2018-06-15-38/gdpr/a9) og [10](lov/2018-06-15-38/gdpr/a10), når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her.\n\n> Tilføyd ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023).\n\n## § 14. Sikkerhetslovens anvendelse\n\nFor institusjonens styre og personale gjelder bestemmelsene om behandling av sikkerhetsgradert informasjon og personellsikkerhet i [sikkerhetsloven](lov/2018-06-01-24) med forskrifter samt [beskyttelsesinstruksen](forskrift/1972-03-17-3352). Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon.\n\nHvis institusjonen er i tvil om graderingen av en opplysning i en melding, eller mener at av- eller nedgradering bør skje, forelegger institusjonen spørsmålet for den offentlige myndighet som har utstedt informasjonen. Avgjørelsen fra vedkommende myndighet er bindende for institusjonen.\n\n> Tilføyd ved lov [20 des 2022 nr. 117](lov/2022-12-20-117) (i kraft 1 jan 2023, ved tilføyelse av ny § 14 ble det ikke angitt omparagrafering av tidligere § 14 (Ikrafttredelse), som dermed utgår, tidligere § 14 lød: «Loven trer i kraft 1. juli 2015.»).\n",
 "title": "Lov om Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM-loven)",
 "type": "lov"
}