§ 1-9. Forfall.

(1) Foruten til vanlig forfallstid kan panthaveren kreve at pantekravet blir innfridd

1. når plikten til å betale renter og avdrag blir vesentlig misligholdt,
2. når pantet blir tvangssolgt,
3. når det blir åpnet gjeldsforhandling eller konkurs hos skyldneren eller hos pantets eier,
4. når eieren eller pantsetteren vesentlig misbruker sin råderett over pantet eller forøvrig vesentlig forsømmer sine plikter etter § 1-7,
5. når pantet går tapt eller blir skadet ved en tilfeldig begivenhet, og dette medfører at pantesikkerheten blir vesentlig forminsket.

(2) Krav om innfrielse etter første ledd bokstav c gir ikke rett til å kreve forsinkelsesrente.

(3) Før innfrielse kan kreves etter reglene i første ledd bokstav d eller e, skal panthaveren gi eieren og pantsetteren varsel med en rimelig frist til å rette på forholdet, dersom det ikke er forbundet med fare å vente.

Endret ved lover 4 mars 1983 nr. 4, 26 juni 1992 nr. 86, 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).