§ 1.

Når riket er i krig kan militære myndigheter rekvirere alt som er nødvendig for krigsmakten og institusjoner som er knyttet til den. Således kan rekvireres:

1. Varer og annet løsøre av enhver art, herunder fartøyer, kjøretøyer og fly.
2. Husrom, bygninger, faste anlegg og grunn.
3. Disposisjonsrett over alle slags transport- og sambandsmidler med eller uten personale og materiell som hører til dem.
4. Disposisjonsrett over fabrikker, verksteder, lys-, gass- og kraftverk og andre bedrifter med eller uten arbeidsstokk, materiell og lager.
5. Arbeids- og produksjonsytelser av virksomheter og bedrifter m.v. som nevnt i pkt. 3 og 4.
6. Arbeid og annen tjeneste for krigsmakten og institusjoner som er knyttet til den, herunder over- og underordnet arbeidskraft til innretninger som er rekvirert eller pålagt ytelser i medhold av punkt 1-5.

Kongen kan bestemme at reglene i denne paragraf helt eller delvis skal gjelde også utenfor krigstid når krigsmakten eller noen del av denne er beordret satt på krigsfot i beredskapsøyemed, eller når det er nødvendig til fremme av beredskapstiltak, herunder større øvelser.

Forvaltningsloven gjelder for behandlingen av saker etter annet ledd, dog ikke når krigsmakten eller noen del av denne er beordret satt på krigsfot i beredskapsøyemed. Forhåndsvarsel til sakens parter kan likevel unnlates dersom antallet parter i saken er stort eller et stort antall saker behandles under ett, eller forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Tilsvarende gjelder dersom forhåndsvarsel av hensyn til parten synes upåkrevet. Kongen kan bestemme at vedtak etter loven ikke skal kunne kreves grunngitt og ikke skal kunne påklages.

Krav i eller i medhold av loven her om utferdigelse av dokument, bruk av blanketter, krav om underskrift eller lignende, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.

Bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning om et vedtak fra et forvaltningsorgan er bare tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette.

Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).