Lov om europeiske selskaper (SE-loven)

§ 1. SE-forordningen

EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE)) (SE-forordningen) gjelder som lov med den tilpasning som følger av vedlegg XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 2. Forholdet til annen norsk lovgivning

For et europeisk selskap med forretningskontor i Norge gjelder reglene i allmennaksjeloven tilsvarende så langt de passer, og såfremt ikke noe annet følger av SE-forordningen, vedtekter gitt i medhold av SE-forordningen eller loven her. På samme måte gjelder øvrige regler gitt i eller i medhold av lov som gjelder for allmennaksjeselskaper generelt, eller som gjelder for den virksomheten selskapet driver. Et krav i lovgivningen om organisering som allmennaksjeselskap er ikke til hinder for organisering som europeisk selskap.

Ved tvil om forholdet mellom SE-forordningen, loven her og annen lovgivning kan Kongen gi forskrift som avklarer dette. Kongen kan i tillegg gi forskrift om nødvendige tilpasninger for europeiske selskaper til regler i allmennaksjeloven eller til regler som nevnt i første ledd annet punktum. Kongen kan også gi forskrift om ledelsesorganene i europeiske selskaper som driver virksomhet etter finansforetaksloven, og kan i en slik forskrift gjøre unntak fra bestemmelser i loven i den utstrekning dette innebærer nødvendige tilpasninger til SE-forordningen og direktivet om arbeidstakernes innflytelse nevnt i forordningen artikkel 1 nr. 4.

Endret ved lover 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922), 20 des 2022 nr. 122.

§ 3. Arbeidstakernes innflytelse

Kongen gir i forskrift nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk selskap, jf. SE-forordningen artikkel 1 nr. 4, herunder om avgjørelse av tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvarende regler i allmennaksjeloven eller annen lovgivning om arbeidstakernes rett til representasjon i styrende organer.

§ 4. Selskaper utenfor EØS som kan delta i stiftelsen av et europeisk selskap

Et selskap som ikke har sitt hovedkontor i en EØS-stat, kan delta i stiftelsen av et europeisk selskap etter de regler som følger av SE-forordningen artikkel 2 nr. 5.

§ 5. Stiftelse ved fusjon

Ved stiftelse av et europeisk selskap ved fusjon etter SE-forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 17 til 31, gjelder regler om stiftelse av et norsk allmennaksjeselskap ved fusjon, tilsvarende så langt de passer, jf. SE-forordningen artikkel 18.

Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i SE-forordningen artikkel 25 nr. 2, og til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter SE-forordningen artikkel 26.

§ 6. Stiftelse ved omdanning

Ved omdanning av et allmennaksjeselskap til et europeisk selskap etter SE-forordningen artikkel 2 nr. 4, jf. artikkel 37, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 15 tilsvarende så langt de passer.

§ 7. Flytting av et europeisk selskap

Når flytting er besluttet etter SE-forordningen artikkel 8, skal et europeisk selskap ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under flytting».

Ved flytting av et europeisk selskap gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17 om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt de passer. Kongen kan nedlegge forbud mot at europeisk selskap flytter dersom det strider mot offentlige interesser, jf. SE-forordningen artikkel 8 nr. 14. For selskaper som driver virksomhet som faller inn under finansforetaksloven og verdipapirhandelloven, gjelder i tillegg krav om godkjennelse eller tillatelse etter følgende bestemmelser:

Foretaksregisteret er kompetent myndighet til å utstede attesten som nevnt i SE-forordningen artikkel 8 nr. 8.

Endret ved lover 10 juni 2005 nr. 44 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 776), 29 juni 2007 nr. 74 (ikr. 1 nov 2007 iflg. vedtak 29 juni 2007 nr. 749), 18 nov 2011 nr. 42 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 18 nov 2011 nr. 1107), 14 des 2018 nr. 95 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 14 des 2018 nr. 1922), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 20 des 2022 nr. 122.

§ 8. Manglende oppfyllelse av krav til forretningskontorets og hovedkontorets plassering

Når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i SE-forordningen artikkel 7, gjelder reglene i allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18 om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten tilsvarende så langt de passer.

En anke over kjennelse om oppløsning når et europeisk selskap ikke lenger oppfyller kravene i SE-forordningen artikkel 7, har oppsettende virkning.

Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger som er nevnt i SE-forordningen artikkel 64 nr. 4.

Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 9. Organiseringen av et europeisk selskap etter to-nivåsystemet

For et europeisk selskap som er organisert etter to-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel 39 til 42, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt de passer, og såfremt noe annet ikke følger av SE-forordningen. For ledelsesorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende så langt de passer, og for kontrollorganet gjelder allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen tilsvarende så langt de passer. Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lederen gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder tilsvarende så langt de passer.

Kontrollorganet skal ha minst fem medlemmer. Medlemmene velges av generalforsamlingen etter SE-forordningen artikkel 40 nr. 2, hvis ikke noe annet følger av forskrift etter § 3 i loven her.

Hvert av medlemmene av kontrollorganet kan kreve opplysninger om selskapets drift etter regelen i allmennaksjeloven § 6-37 annet ledd annet punktum. Et medlem av kontrollorganet som ivaretar vervet til et medlem av ledelsesorganet etter SE-forordningen artikkel 39 nr. 3, kan gjøre dette for en tidsperiode som ikke må være lenger enn to måneder.

Ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer.

For daglig leder, ledelsesorganet og kontrollorganet gjelder ikke tilknytningskravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd.

Endret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

§ 10. Organiseringen av et europeisk selskap etter ett-nivåsystemet

For et europeisk selskap som er organisert etter ett-nivåsystemet etter SE-forordningen artikkel 43 til 45, gjelder reglene i allmennaksjeloven kapittel 6 og andre regler i allmennaksjeloven om selskapets ledelse så langt de passer, og såfremt noe annet ikke følger av SE-forordningen. For administrasjonsorganet gjelder allmennaksjelovens regler om styret tilsvarende så langt de passer.

Selskapet skal ha en daglig leder. For den daglige lederen gjelder allmennaksjelovens regler om daglig leder tilsvarende så langt de passer.

Administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer. Medlemmene velges av generalforsamlingen etter SE-forordningen artikkel 43 nr. 3, hvis ikke noe annet følger av forskrift etter § 3 i loven her.

For daglig leder og administrasjonsorganet gjelder ikke tilknytningskravet i allmennaksjeloven § 6-11 første ledd.

Endret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

§ 11. Innkalling til generalforsamling

Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle generalforsamlingen etter SE-forordningen artikkel 54 nr. 2 og artikkel 55 nr. 3.

Aksjeeiere som representerer minst en tjuedel av aksjekapitalen, kan kreve at det innkalles til ekstraordinær generalforsamling etter reglene i allmennaksjeloven § 5-7 annet ledd.

For aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen gjelder allmennaksjeloven § 5-11.

§ 11a. Forskrift om gjennomføring av EØS-forpliktelser om saksbehandling

Departementet kan gi forskrift for å gjennomføre forpliktelser som følger av EØS-avtalen om saksbehandling i selskapsorganer i europeiske selskaper. Forskriftene kan gjøre unntak fra SE-forordningen.

Tilføyd ved lov 20 des 2022 nr. 122.

§ 12. Valuta

Et europeisk selskap kan fastsette sin aksjekapital i norske kroner.

§ 13. Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tid[^1] Kongen bestemmer.

1 Fra 1 apr 2005 iflg. res. 1 apr 2005 nr. 269.

§ 14. Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (Rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE))

Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 1 at innledningen (fortalen) til de rettsakter som EØS-avtalens vedlegg omhandler, ikke er tilpasset EØS, og at innledningen bare er relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolkning av rettsakten innen rammen av EØS-avtalen. Dette er her markert ved å sette innledningen i kursiv innenfor hakeparenteser. Det følger videre av protokoll 1 nr. 7 til nr. 9 at begrepene «Fellesskapet», «EF» og «medlemsstat» må forstås som «EØS» og «EØS-stat». Dette er markert ved at redaksjonen har tilføyd «[EØS]» og «[EØS-stat]» i teksten.

[Rådet for Den europeiske union har –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 308,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,[^1]

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet,[^2]

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité[^3] og

ut fra følgende betraktninger:

Gjennomføringen av det indre marked og de forbedringer det skaper i den økonomiske og sosiale situasjon i hele Fellesskapet betyr ikke bare at handelshindringer må fjernes, men også at produksjonsstrukturene må tilpasses fellesskapsdimensjonen. For dette formål er det avgjørende at selskaper med virksomhet som ikke er begrenset til å dekke rent lokale behov, bør kunne planlegge og utføre omorganisering av sin virksomhet på fellesskapsplan.
Slik omorganisering forutsetter at eksisterende selskaper fra forskjellige medlemsstater får mulighet til å slå sammen sitt potensial gjennom fusjoner. Slike operasjoner kan bare utføres ved at det tas behørig hensyn til konkurransereglene fastsatt i traktaten.
Omstillings- og samarbeidsoperasjoner som omfatter selskaper fra forskjellige medlemsstater, fører til juridiske og psykologiske vanskeligheter og skatteproblemer. Tilnærming av medlemsstatenes selskapsrett ved hjelp av direktivene med hjemmel i traktatens artikkel 44 kan avbøte enkelte av disse vanskelighetene. Slik tilnærming fritar likevel ikke selskaper som er underlagt forskjellig lovgivning, fra plikten til å velge en selskapsform underlagt en bestemt nasjonal lovgivning.
Den rettslige ramme som virksomheten må drives innenfor i Fellesskapet, er fremdeles hovedsakelig basert på nasjonal lovgivning og svarer derfor ikke lenger til den økonomiske ramme den må utvikles innenfor dersom målene fastsatt i traktatens artikkel 18 skal nås. Denne situasjonen utgjør en betydelig hindring for opprettelse av grupper av selskaper fra forskjellige medlemsstater.
Medlemsstatene er pålagt å sikre at bestemmelsene som får anvendelse på europeiske selskaper etter denne forordning, ikke fører til diskriminering som følge av urettmessig forskjellsbehandling av europeiske selskaper sammenlignet med allmennaksjeselskaper og heller ikke til uforholdsmessige restriksjoner på stiftelse av et europeisk selskap eller på flytting av dets forretningskontor.
Det er avgjørende å sikre at foretakets økonomiske enhet og juridiske enhet i Fellesskapet i størst mulig grad er sammenfallende. For dette formål bør det fastsettes mulighet til å opprette selskaper som er stiftet og som driver virksomhet i henhold til lovgivning skapt ved en fellesskapsforordning som kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater, side om side med selskaper som er underlagt en bestemt nasjonal lovgivning.
Bestemmelsene i en slik forordning vil gjøre det mulig å opprette og drive selskaper med en europeisk dimensjon, fri for de hindringer som oppstår fordi nasjonal selskapsrett er ulik og har begrenset territoriell anvendelse.
Vedtektene for et europeisk allmennaksjeselskap (heretter kalt «SE») er blant de tiltak som Rådet skulle vedta før 1992 i henhold til Kommisjonens hvitbok om gjennomføringen av det indre marked, godkjent av Det europeiske råd som kom sammen i Milano i juni 1985. Det europeiske råd som kom sammen i Brussel i 1987, uttrykte et ønske om at slike vedtekter raskt kunne komme på plass.
Etter at Kommisjonen i 1970 la fram et forslag til forordning om vedtekter for et europeisk allmennaksjeselskap, endret i 1975, har arbeidet med tilnærming av nasjonal selskapsrett gjort betydelige framskritt, slik at det på de områder der et SE-selskaps virkemåte ikke krever ensartede fellesskapsregler, kan henvises til lovgivningen som regulerer allmennaksjeselskaper i den medlemsstat der selskapet har sitt forretningskontor.
Skal det sentrale målet med rettsregler som regulerer SE-selskaper oppnås, forutsetter dette som et minimum, med forbehold for eventuelle økonomiske behov som oppstår i framtiden, at et SE-selskap kan etableres både for å gjøre det mulig for selskaper fra forskjellige medlemsstater å fusjonere eller danne et holdingselskap og for å gjøre det mulig for selskaper og andre juridiske personer som driver økonomisk virksomhet og som reguleres av forskjellige medlemsstaters lovgivning, å danne felles datterselskaper.
Ut fra samme tankegang bør det være mulig for et allmennaksjeselskap med forretningskontor og hovedkontor i Fellesskapet å omdanne seg til et SE-selskap uten å gå til avvikling, forutsatt at det har et datterselskap i en annen medlemsstat enn staten der forretningskontoret ligger.
Nasjonale bestemmelser som gjelder for allmennaksjeselskaper som tilbyr sine verdipapirer til allmennheten og for verdipapirtransaksjoner, bør også få anvendelse når et SE-selskap stiftes ved en verdipapirinnbydelse til allmennheten og for SE-selskaper som ønsker å benytte seg av slike finansielle instrumenter.
Selve SE-selskapet må ta form av et selskap med aksjekapital, som fra både et finansierings- og et ledelsessynspunkt er den form som best svarer til behovene til et selskap som driver virksomhet i europeisk målestokk. For å sikre at slike selskaper har rimelig størrelse, bør det fastsettes et minste kapitalbeløp slik at de har tilstrekkelige aktiva, uten å gjøre det vanskelig for små og mellomstore bedrifter å stifte SE-selskaper.
Et SE-selskap må ledes effektivt og være underlagt tilstrekkelig tilsyn. Det må tas i betraktning at det i Fellesskapet for tiden finnes to forskjellige systemer for administrasjon av allmennaksjeselskaper. Selv om et SE-selskap bør få velge mellom de to systemene, bør ansvarsområdene for de personer som er ansvarlige for ledelsen og de som er ansvarlige for tilsynet, være klart definert.
Når ett foretak kontrollerer et annet som reguleres av et annet rettssystem, reguleres dets rettigheter og plikter angående beskyttelse av mindretallsaksjeeiere og tredjemenn, i henhold til reglene og de allmenne prinsippene i internasjonal privatrett, av den lovgivning som regulerer det kontrollerte foretaket, med forbehold for de plikter som pålegges det kontrollerende foretaket av dets egen lovgivning, for eksempel kravet om å utarbeide konsolidert regnskap.
Med forbehold for konsekvensene av en eventuell senere samordning av medlemsstatenes lovgivning, kreves det for tiden ikke særskilte regler for SE-selskaper på dette område. Reglene og de allmenne prinsippene i internasjonal privatrett bør derfor få anvendelse både når et SE-selskap utøver kontroll og når det er det kontrollerte selskapet.
Den ordning som dermed gjelder når et SE-selskap kontrolleres av et annet foretak, bør presiseres, og for dette formål bør det henvises til den lovgivning som regulerer allmennaksjeselskaper i medlemsstaten der SE-selskapet har sitt forretningskontor.
Hver medlemsstat må pålegges å anvende de sanksjoner som gjelder for allmennaksjeselskaper som reguleres av statens lovgivning med hensyn til brudd på denne forordning.
Reglene for arbeidstakernes innflytelse i det europeiske selskap er fastsatt i direktiv 2001/86/EF,[^4] og disse bestemmelsene danner dermed en uatskillelig utfylling av denne forordning og må anvendes parallelt med denne.
Denne forordning omfatter ikke andre rettsområder som beskatning, konkurranse, immaterialrett eller insolvens. Bestemmelsene i medlemsstatenes lovgivning og i fellesskapsretten får derfor anvendelse på ovennevnte områder og på andre områder som ikke omfattes av denne forordning.
Direktiv 2001/86/EF tar sikte på å sikre arbeidstakerne innflytelsesrett i saker og beslutninger som berører SE-selskapets liv. Andre sosial- og arbeidsrettslige spørsmål, særlig arbeidstakernes rett til informasjon og konsultasjon slik den er organisert i medlemsstatene, reguleres av de nasjonale bestemmelser som på samme vilkår får anvendelse på allmennaksjeselskaper.
Denne forordnings ikrafttredelse må utsettes slik at hver medlemsstat kan innarbeide bestemmelsene i direktiv 2001/86/EF i nasjonal lovgivning og på forhånd opprette de framgangsmåter som er nødvendige for stiftelse og drift av SE-selskaper med forretningskontor på deres territorium, slik at forordningen og direktivet kan anvendes parallelt.
Et selskap med hovedkontor som ikke ligger i Fellesskapet, bør få tillatelse til å delta i stiftelsen av et SE-selskap, forutsatt at dette stiftes i henhold til en medlemsstats lovgivning, har sitt forretningskontor i denne medlemsstaten og har en reell og varig tilknytning til en medlemsstats økonomi i samsvar med prinsippene i det alminnelige program for oppheving av restriksjoner på etableringsadgangen av 1962. En slik tilknytning foreligger særlig dersom et selskap har et etablert forretningssted i denne medlemsstaten og driver virksomhet derfra.
Et SE-selskap bør ha mulighet til å flytte sitt forretningskontor til en annen medlemsstat. Den beskyttelse som gis interessene til de mindretallsaksjeeiere som går imot flyttingen, til kreditorer og innehavere av andre rettigheter, bør ligge innenfor rimelige grenser. Slik flytting bør ikke berøre de rettigheter som oppstår før flyttingen.
Denne forordning berører ikke bestemmelser som eventuelt inntas i Brussel-konvensjonen av 1968 eller i tekster som vedtas av medlemsstatene eller av Rådet som erstatter denne konvensjonen, angående de domsmyndighetsregler som får anvendelse i tilfelle av flytting av et allmennaksjeselskaps forretningskontor fra en medlemsstat til en annen.
Finansinstitusjoners virksomhet reguleres av særdirektiver, og den nasjonale lovgivning som gjennomfører disse direktivene og utfyllende nasjonale regler som regulerer slik virksomhet, får fullt ut anvendelse på et SE-selskap.
I betraktning av det særlige fellesskapspreget ved et SE-selskap, gjelder ordningen med det «faktiske forretningskontor» som for SE-selskaper innføres med denne forordning, uten å berøre medlemsstatenes lovgivning og foregriper ikke eventuelle valg som skal gjøres for andre fellesskapstekster om selskapsrett.
Traktaten gir ingen annen fullmakt for vedtakelse av denne forordning enn den som finnes i artikkel 308.
Siden målene med det påtenkte tiltaket, slik det er skissert ovenfor, ikke kan nås på tilfredsstillende måte av medlemsstatene i og med at et europeisk allmennaksjeselskap etableres på europeisk plan og derfor, på grunn av et slik selskaps omfang og virkning, bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet nedfelt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke utover det som er nødvendig for å nå disse målene –

1 EFT C 263 av 16.10.1989, s. 41 og EFT C 176 av 8.7.1991, s. 1.

2 Uttalelse av 4. september 2001 (ennå ikke offentliggjort i EFT).

3 EFT C 124 av 21.5.1990, s. 34.

4 EFT L 294 av 10.11.2001, s. 22.

vedtatt denne forordning:]

Avdeling I. Alminnelige bestemmelser

Art 1

1. Det kan etableres et selskap på Fellesskapets [EØS] territorium i form av et europeisk allmennaksjeselskap (Societas Europaea, heretter kalt «SE») på de vilkår og på den måte som er fastsatt i denne forordning.

2. SE-selskapet er et selskap med kapital fordelt på aksjer. Hver aksjeeier er ansvarlig bare for det beløp vedkommende har tegnet for.

3. Et SE-selskap skal være eget rettssubjekt.

4. Arbeidstakernes innflytelse i et SE-selskap skal være regulert av bestemmelsene i direktiv 2001/86/EF.[^1]

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

Art 2

1. Allmennaksjeselskaper oppført i vedlegg I som er stiftet i henhold til en medlemsstats [EØS-stats] lovgivning, med forretningskontor og hovedkontor i Fellesskapet [EØS], kan stifte et SE-selskap gjennom fusjon, forutsatt at minst to av dem reguleres av forskjellige medlemsstaters [EØS-staters] lovgivning.

2. Allmennaksjeselskaper og private aksjeselskaper oppført i vedlegg II som er stiftet i henhold til en medlemsstats [EØS-stats] lovgivning, med forretningskontor og hovedkontor i Fellesskapet [EØS], kan ta initiativ til stiftelse av et SE-holdingselskap, forutsatt at minst to av dem:

er regulert av forskjellige medlemsstaters [EØS-staters] lovgivning, eller
i minst to år har hatt et datterselskap som er regulert av en annen medlemsstats [EØS-stats] lovgivning eller en filial som ligger i en annen medlemsstat [EØS-stat].

3. Selskaper i henhold til traktatens artikkel 48 nr. 2[^1] og andre offentlige eller privatrettslige rettssubjekter som er stiftet i henhold til en medlemsstats [EØS-stats] lovgivning, med forretningskontor og hovedkontor i Fellesskapet [EØS], kan stifte et SE-datterselskap ved å tegne aksjer i det, forutsatt at minst to av dem:

er regulert av forskjellige medlemsstaters [EØS-staters] lovgivning, eller
i minst to år har hatt et datterforetak som er regulert av en annen medlemsstats [EØS-stats] lovgivning eller en filial som ligger i en annen medlemsstat [EØS-stat].

4. Et allmennaksjeselskap som er stiftet i henhold til en medlemsstats [EØS-stats] lovgivning og som har forretningskontor og hovedkontor i Fellesskapet [EØS], kan omdannes til et SE-selskap dersom det i minst to år har hatt et datterselskap som er regulert av en annen medlemsstats [EØS-stats] lovgivning.

5. En medlemsstat [EØS-stat] kan fastsette at et selskap med hovedkontor som ikke ligger i Fellesskapet [EØS], kan delta i stiftelsen av et SE-selskap, forutsatt at selskapet er stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, har forretningskontor i denne medlemsstaten [EØS-staten] og har en reell og varig tilknytning til en medlemsstats [EØS-stats] økonomi.

1 Se EØS-avtalen art. 34 annet ledd, som tilsvarer EF-traktaten art. 48 annet ledd (nå TEUV art. 54 annet ledd).

Art 3

1. I henhold til artikkel 2 nr. 1, 2 og 3 skal et SE-selskap betraktes som et allmennaksjeselskap som reguleres av lovgivningen i den medlemsstat [EØS-stat] der det har sitt forretningskontor.

2. Et SE-selskap kan selv opprette ett eller flere datterselskaper i form av SE-selskaper. Bestemmelser i medlemsstaten [EØS-staten] der et SE-datterselskap har sitt forretningskontor som krever at et allmennaksjeselskap skal ha mer enn én aksjeeier, kommer ikke til anvendelse på et SE-datterselskap. Internrettslige bestemmelser som er vedtatt i henhold til tolvte rådsdirektiv om selskapsrett (89/667/EØF) av 21. desember 1989 om private enpersonsaksjeselskaper,[^1] får tilsvarende anvendelse på SE-selskaper.

1 EFT L 395 av 30.12.1989, s. 40. Dir 89/667 er nå erstattet av dir 2009/102. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 9.

Art 4

1. Et SE-selskaps kapital skal uttrykkes i euro.[^1]

2. Tegnet kapital skal være minst 120.000 euro.

3. Lovgivningen i en medlemsstat [EØS-stat] som krever større tegnet kapital for selskaper som utøver visse former for virksomhet, får anvendelse på SE-selskaper med forretningskontor i denne medlemsstaten [EØS-staten].

1 Se art. 67 og lovens § 12.

Art 5

Med forbehold for artikkel 4 nr. 1 og 2, skal et SE-selskaps kapital, opprettholdelsen av og endringer i den, samt selskapets aksjer, obligasjoner og andre lignende verdipapirer, reguleres av de bestemmelser som ville få anvendelse på et allmennaksjeselskap med forretningskontor i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapet er registrert.

Art 6

I henhold til denne forordning skal «SE-selskapets vedtekter» bety både stiftelsesdokumentet og, dersom de er fastsatt i et eget dokument, SE-selskapets vedtekter.

Art 7

SE-selskapets forretningskontor skal ligge i Fellesskapet [EØS], i samme medlemsstat [EØS-stat] som hovedkontoret. En medlemsstat [EØS-stat] kan i tillegg pålegge SE-selskaper registrert på dens territorium en plikt til å ha hovedkontor og forretningskontor på samme sted.

Art 8

1. Et SE-selskaps forretningskontor kan flyttes til en annen medlemsstat [EØS-stat] i samsvar med nr. 2 – 13. Slik flytting skal ikke føre til oppløsning av SE-selskapet eller til etablering av en ny juridisk person.

2. Ledelses- eller administrasjonsorganet skal utarbeide en flytteplan og offentliggjøre den i samsvar med artikkel 13, uten at eventuelle ekstra offentliggjøringsformer som er fastsatt av medlemsstaten [EØS-staten] der forretningskontoret ligger, berøres. Planen skal oppgi nåværende navn, forretningskontor og registreringsnummer for SE-selskapet og skal omfatte:

det planlagte forretningskontoret for SE-selskapet,
de planlagte vedtektene for SE-selskapet, eventuelt med det nye navnet,
de konsekvenser som flyttingen vil kunne få for arbeidstakernes innflytelse,
tidsplanen for den planlagte flyttingen,
alle rettigheter som er fastsatt for beskyttelse av aksjeeiere og/eller kreditorer.

3. Ledelses- eller administrasjonsorganet skal utarbeide en rapport som forklarer og begrunner de juridiske og økonomiske sidene ved flyttingen og som forklarer konsekvensene av flyttingen for aksjeeierne, kreditorene og arbeidstakerne.

4. SE-selskapets aksjeeiere og kreditorer skal minst en måned før generalforsamlingen som skal uttale seg om flyttingen, ha rett til å gjennomgå flytteplanen og rapporten utarbeidet i henhold til nr. 3, og på anmodning få gratis kopier av disse dokumentene, ved SE-selskapets forretningskontor.

5. En medlemsstat [EØS-stat] kan, når det gjelder SE-selskaper registrert på dens territorium, vedta bestemmelser med sikte på å sikre hensiktsmessig beskyttelse for mindretallsaksjeeiere som går imot flyttingen.

6. Det kan ikke treffes beslutning om å flytte før det er gått to måneder etter at planen er offentliggjort. En slik beslutning skal treffes som fastsatt i artikkel 59.

7. Før vedkommende myndighet utsteder attesten nevnt i nr. 8, skal SE-selskapet bevise at det med hensyn til fordringer som oppstår før offentliggjøringen av flytteplanen, samt interessene til kreditorer og innehavere av andre rettigheter overfor SE-selskapet (herunder offentlige organers rettigheter), gir tilstrekkelig beskyttelse i samsvar med kravene fastsatt av medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapet har sitt forretningskontor før flytting.

En medlemsstat [EØS-stat] kan utvide anvendelsen av første ledd til fordringer som oppstår (eller som kan oppstå) før flyttingen.

Første og annet ledd berører ikke anvendelsen på SE-selskaper av medlemsstaters [EØS-staters] nasjonale lovgivning om innfrielse eller sikring av betalinger til offentlige organer.

8. I medlemsstaten [EØS-staten] der et SE-selskap har sitt forretningskontor skal en rett, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet utstede en attest som bekrefter fullføringen av alt arbeid med dokumenter og formaliteter før flytting.

9. Den nye registreringen kan ikke foretas før attesten nevnt i nr. 8 er framlagt og det er framlagt bevis for at formalitetene som kreves for registrering i staten for det nye forretningskontoret, er gjennomført.

10. Flyttingen av et SE-selskaps forretningskontor og de vedtektsendringer som følger av dette, skal tre i kraft på den dato da SE-selskapet registreres, i samsvar med artikkel 12, i registeret for det nye forretningskontoret.

11. Når den nye registreringen av SE-selskapet er gjennomført, skal registeret for den nye registreringen underrette registeret for den gamle registreringen. Den gamle registreringen skal slettes når denne underretningen mottas, men ikke før.

12. Den nye registreringen og slettingen av den gamle registreringen skal offentliggjøres i de berørte medlemsstatene [EØS-statene] i samsvar med artikkel 13.

13. Etter at den nye registreringen av et SE-selskap er offentliggjort, kan det nye forretningskontoret gjøres gjeldende overfor tredjemann. Så lenge slettingen av registreringen av SE-selskapet fra registeret for det forrige forretningskontoret ikke er offentliggjort, kan tredjemann likevel fortsatt påberope seg det forrige forretningskontoret, med mindre SE-selskapet beviser at slik tredjemann hadde kjennskap til det nye forretningskontoret.

14. En medlemsstats [EØS-stats] lovgivning kan fastsette at med hensyn til SE-selskaper registrert i denne medlemsstaten [EØS-staten], skal flytting av et forretningskontor som vil føre til endring i lovgivningen som får anvendelse, ikke tre i kraft dersom vedkommende myndighet i denne medlemsstaten [EØS-staten] har innsigelser mot flyttingen innen tomånedersfristen nevnt i nr. 6. Slike innsigelser kan bare være basert på offentlighetens interesse.

Når et SE-selskap er underlagt tilsyn ved en nasjonal finanstilsynsmyndighet i samsvar med fellesskapsdirektiver, gjelder retten til å gjøre innsigelser mot flytting av forretningskontor også for denne myndigheten.

Innsigelser skal kunne bringes inn for en rettsmyndighet.

15. Et SE-selskap kan ikke flytte sitt forretningskontor dersom det er innledet oppløsnings-, avviklings-, insolvens- eller betalingsstansbehandling eller annen lignende behandling mot det.

16. Et SE-selskap som har flyttet sitt forretningskontor til en annen medlemsstat [EØS-stat], skal med hensyn til enhver tvist som oppstår før flyttingen som fastsatt i nr. 10, betraktes som å ha sitt forretningskontor i den medlemsstat [EØS-stat] der SE-selskapet var registrert før flyttingen, selv om SE-selskapet saksøkes etter flyttingen.

Art 9

1. Et SE-selskap skal være regulert:

av denne forordning,
når det er uttrykkelig tillatt etter denne forordning, av bestemmelsene i selskapets vedtekter,[^1]

eller

når det gjelder forhold som ikke er regulert av denne forordning, eller når et forhold er delvis regulert av den, for de sider som ikke omfattes av den, av:

1. lovbestemmelsene vedtatt av medlemsstatene [EØS-statene] til gjennomføring av fellesskapstiltak [EØS-tiltak] som konkret angår SE-selskaper, 2. de bestemmelser i medlemsstatenes [EØS-statenes] lovgivning som vil få anvendelse på et allmennaksjeselskap stiftet i samsvar med lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapet har sitt forretningskontor, 3. bestemmelsene i dets vedtekter,[^1] på samme måte som for et allmennaksjeselskap stiftet i samsvar med lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapet har sitt forretningskontor.

2. De lovbestemmelser som vedtas av medlemsstatene [EØS-statene] særlig for SE-selskapet, må være i samsvar med direktiver som får anvendelse på allmennaksjeselskaper nevnt i vedlegg I.

3. Dersom arten av den virksomhet som utøves av et SE-selskap er regulert av særbestemmelser i nasjonal lovgivning, får denne lovgivningen fullt ut anvendelse på SE-selskapet.[^2]

1 Se art. 6.

2 Jf. lovens § 2.

Art 10

Med forbehold for denne forordning skal et SE-selskap i hver medlemsstat [EØS-stat] behandles som et allmennaksjeselskap stiftet i henhold til lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der det har sitt forretningskontor.

Art 11

1. Et SE-selskaps navn skal inneholde forkortelsen SE foran eller etter navnet.

2. Bare SE-selskaper kan ha forkortelsen SE i navnet.

3. Selskaper og andre rettssubjekter registrert i en medlemsstat [EØS-stat] før datoen for denne forordnings ikrafttredelse som har navn der forkortelsen SE forekommer, skal likevel ikke pålegges å endre navnet.

Art 12

1. SE-selskaper skal registreres i den medlemsstat [EØS-stat] der de har sitt forretningskontor, i et register utpekt av statens lovgivning i henhold til artikkel 3 i rådsdirektiv 68/151/EØF av 9. mars 1968[^1] om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene [EØS-statene] av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd[^2] for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige.[^3]

2. Et SE-selskap kan registreres bare dersom det er inngått en avtale om ordninger for arbeidstakernes innflytelse i henhold til artikkel 4 i direktiv 2001/86/EF[^4] eller det er truffet en beslutning i henhold til direktivets artikkel 3 nr. 6 eller tidsrommet for forhandlinger i henhold til direktivets artikkel 5 er utløpt uten at det er inngått en avtale.

3. For at et SE-selskap skal kunne registreres i en medlemsstat [EØS-stat] som har benyttet muligheten nevnt i artikkel 7 nr. 3 i direktiv 2001/86/EF,[^4] må det enten være inngått en avtale i henhold til direktivets artikkel 4 om ordninger for arbeidstakernes innflytelse, herunder medbestemmelse, eller må ingen av de deltakende selskapene ha vært regulert av medbestemmelsesregler før registreringen av SE-selskapet.

4. SE-selskapets vedtekter[^5] må ikke på noe tidspunkt komme i konflikt med de fastsatte ordningene for arbeidstakernes innflytelse. Dersom nye slike ordninger fastsatt i henhold til direktivet kommer i konflikt med eksisterende vedtekter, skal vedtektene endres i den utstrekning som er nødvendig.

I dette tilfellet kan en medlemsstat [EØS-stat] fastsette at ledelses- eller administrasjonsorganet i SE-selskapet skal ha rett til å foreta vedtektsendringene uten videre beslutning fra generalforsamlingen.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101.

2 Se EØS-avtalen art. 34 annet ledd. (Fra 1 mai 1999 ble EF-traktatens artikler omnummerert. Tidl. art. 58 ble art. 48 og er nå blitt TEUV art. 54. Direktivets tittel er imidlertid ikke endret tilsvarende.)

3 EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8.

4 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

5 Se art. 6.

Art 13

De dokumenter og opplysninger om et SE-selskap som skal offentliggjøres i henhold til denne forordning, skal offentliggjøres på en måte som er fastsatt i lovgivningen til medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapet har sitt forretningskontor i henhold til direktiv 68/151/EØF.[^1]

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101.

Art 14

1. Melding om et SE-selskaps registrering og slettelse av slik registrering skal offentliggjøres til orientering i De Europeiske Fellesskaps Tidende[^1] etter offentliggjøring i samsvar med artikkel 13. Denne meldingen skal inneholde SE-selskapets navn, nummer og registreringsdato og -sted, offentliggjøringsdato og -sted og publikasjonens tittel, SE-selskapets forretningskontor og dets virksomhetssektor.

2. Dersom et SE-selskaps forretningskontor flyttes i samsvar med artikkel 8, skal det offentliggjøres en melding med de opplysninger som er fastsatt i nr. 1, sammen med de opplysninger som gjelder den nye registreringen.

3. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal oversendes til Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter offentliggjøringen nevnt i artikkel 13.

1 Inkurie: Nå: Den europeiske unions tidende.

Avdeling II. Stiftelse

Avsnitt 1. Alminnelige bestemmelser

Art 15

1. Med forbehold for bestemmelsene i denne forordning skal stiftelsen av et SE-selskap reguleres av lovgivningen som får anvendelse på allmennaksjeselskaper i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapet etablerer sitt forretningskontor.

2. Registreringen av et SE-selskap skal offentliggjøres i samsvar med artikkel 13.

Art 16

1. Et SE-selskap skal bli rettssubjekt på den dato da det registreres i registeret nevnt i artikkel 12.

2. Dersom det er foretatt handlinger i et SE-selskaps navn før registrering i samsvar med artikkel 12 og SE-selskapet etter registrering ikke påtar seg de forpliktelser som følger av slike handlinger, skal de fysiske personer, selskaper eller andre rettssubjekter som utførte handlingene, være solidarisk ansvarlige for dem, uten begrensning, med mindre det foreligger avtale om noe annet.

Avsnitt 2. Stiftelse ved fusjon

Art 17

1. Et SE-selskap kan stiftes ved fusjon i samsvar med artikkel 2 nr. 1.

2. Slik fusjon kan utføres i samsvar med:

framgangsmåten for fusjon ved overtakelse fastsatt i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 78/855/EØF,[^1] eller
framgangsmåten for fusjon ved stiftelse av et nytt selskap fastsatt i artikkel 4 nr. 1 i samme direktiv.

I tilfelle av fusjon ved overtakelse skal det overtakende selskapet ta form av et SE-selskap samtidig med fusjonen. I tilfelle av fusjon ved stiftelse av et nytt selskap skal SE-selskapet være det nye selskapet.

1 Tredje rådsdirektiv 78/855/EØF av 9. oktober 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 § 3 [nå TEUV art. 50] bokstav g) om fusjon av åpne aksjeselskaper (EFT L 295 av 20.10.1978, s. 36). Direktivet er nå erstattet av dir 2011/35. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.

Art 18

For forhold som ikke omfattes av dette avsnitt eller, dersom et forhold omfattes delvis av det, for de sider som ikke omfattes av det, skal hvert selskap som deltar i stiftelsen av et SE-selskap ved fusjon, være regulert av de bestemmelser i lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] det hører inn under som får anvendelse på fusjoner av allmennaksjeselskaper i samsvar med direktiv 78/855/EØF.[^1]

1 Inkurie: Nå erstattet av dir 2011/35. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.

Art 19

En medlemsstats [EØS-stats] lovgivning kan fastsette at et selskap som reguleres av lovgivningen i denne medlemsstaten [EØS-staten], ikke kan delta i stiftelsen av et SE-selskap ved fusjon dersom en vedkommende myndighet i denne medlemsstaten [EØS-staten] framsetter innsigelser mot den før utstedelsen av attesten nevnt i artikkel 25 nr. 2.

Slike innsigelser kan være basert bare på offentlighetens interesse. Innsigelser skal kunne bringes inn for en rettsmyndighet.

Art 20

1. Ledelses- eller administrasjonsorganene i fusjonerende selskaper skal utarbeide en fusjonsplan. Fusjonsplanen skal inneholde følgende opplysninger:

navn og forretningskontor for hvert av de fusjonerende selskapene, samt navn og forretningskontor som er planlagt for SE-selskapet,
aksjenes bytteforhold og eventuelt godtgjøringsbeløp,
nærmere regler for tildeling av aksjer i SE-selskapet,
fra hvilket tidspunkt aksjene i SE-selskapet gir rett til å ta del i utbyttet, og alle særlige vilkår forbundet med denne rettigheten,
fra hvilket tidspunkt transaksjonene i de fusjonerende selskapene regnskapsmessig skal anses som utført for SE-selskapets regning,
hvilke rettigheter SE-selskapet gir eiere av aksjer med særlige rettigheter og eiere av andre verdipapirer enn aksjer, eller hvilke tiltak som foreslås med hensyn til dem,
enhver særlig fordel som gis til de sakkyndige som gjennomgår fusjonsplanen og til medlemmene av de fusjonerende selskapers administrasjons-, ledelses-, tilsyns- eller kontrollorganer,
SE-selskapets vedtekter,[^1]
opplysninger om hvilke framgangsmåter som benyttes når det i henhold til direktiv 2001/86/EF[^2] bestemmes ordninger for arbeidstakernes innflytelse.

2. De fusjonerende selskapene kan tilføye ytterligere punkter i fusjonsplanen.

1 Se art. 6.

2 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

Art 21

For hvert av de fusjonerende selskapene og med forbehold for ytterligere krav fastsatt av medlemsstaten [EØS-staten] som det aktuelle selskap er underlagt, skal følgende opplysninger offentliggjøres i denne medlemsstatens [EØS-statens] nasjonale lysingsblad:

form, navn og forretningskontor for hvert fusjonerende selskap,
registeret der dokumentene nevnt i artikkel 3 nr. 2 i direktiv 68/151/EØF[^1] er deponert for hvert fusjonerende selskap, og registreringsnummeret i registeret,
angivelse av de nærmere reglene for utøvelse av rettighetene til kreditorene i det aktuelle selskapet, fastsatt i samsvar med artikkel 24, samt adressen der de fullstendige opplysningene om disse reglene kan fås kostnadsfritt,
angivelse av de nærmere reglene for utøvelse av rettighetene til mindretallsaksjeeierne i det aktuelle selskapet, fastsatt i samsvar med artikkel 24, samt adressen der de fullstendige opplysningene om disse reglene kan fås kostnadsfritt,
planlagt navn og forretningskontor for SE-selskapet.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101.

Art 22

I stedet for sakkyndige som opererer på vegne av hvert av de fusjonerende selskapene, kan en eller flere uavhengige sakkyndige i henhold til artikkel 10 i direktiv 78/855/EØF,[^1] oppnevnt for dette formål etter felles anmodning fra selskapene av en rettslig myndighet eller forvaltningsmyndighet i ett av de fusjonerende selskapenes medlemsstat eller det planlagte SE-selskapets medlemsstat, [EØS-stat] gjennomgå fusjonsplanen og utarbeide en enkelt rapport til samtlige aksjeeiere.

De sakkyndige skal ha rett til å be om alle opplysninger fra hvert av de fusjonerende selskapene som de mener er nødvendige for at de kan utføre sin oppgave.

1 Inkurie: Nå erstattet av dir 2011/35 art. 10. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.

Art 23

1. Generalforsamlingen i hvert av de fusjonerende selskapene skal godta fusjonsplanen.

2. Arbeidstakernes innflytelse i SE-selskapet skal fastsettes i henhold til direktiv 2001/86/EF.[^1] Generalforsamlingen i hvert av de fusjonerende selskapene kan sette som vilkår for registrering av SE-selskapet at generalforsamlingen uttrykkelig godtar de ordninger som fastsettes på denne måten.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

Art 24

1. Lovgivningen i den medlemsstat [EØS-stat] som regulerer hvert fusjonerende selskap får anvendelse som i tilfelle av fusjon av allmennaksjeselskaper, under hensyn til fusjonens grenseoverskridende art, når det gjelder beskyttelse av interessene til:

kreditorene til de fusjonerende selskapene,
obligasjonseiere i de fusjonerende selskapene,
innehavere av andre verdipapirer enn aksjer som det er knyttet spesielle rettigheter til i de fusjonerende selskapene.

2. En medlemsstat [EØS-stat] kan med hensyn til de fusjonerende selskapene som er regulert av dens lovgivning, vedta bestemmelser med sikte på å sikre hensiktsmessig beskyttelse for mindretallsaksjeeiere som har gått imot fusjonen.

Art 25

1. Lovligheten av en fusjon skal, når det gjelder den del av framgangsmåten som angår hvert fusjonerende selskap, kontrolleres i samsvar med fusjonslovgivningen for allmennaksjeselskaper i den medlemsstat [EØS-stat] som det fusjonerende selskapet er underlagt.

2. I hver berørte medlemsstat [EØS-stat] skal retten, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet utstede en attest som endelig bekrefter at de dokumenter og formaliteter som går forut for fusjonen, er fullført.

3. Dersom lovgivningen i en medlemsstat [EØS-stat] som et fusjonerende selskap er underlagt, fastsetter en framgangsmåte for analyse og endring av aksjenes bytteforhold, eller en framgangsmåte for godtgjøring til mindretallsaksjeeiere, uten å hindre registrering av fusjonen, skal slike framgangsmåter anvendes bare dersom de øvrige fusjonerende selskapene som ligger i medlemsstater [EØS-stater] som ikke fastsetter en slik framgangsmåte, når de godkjenner fusjonsplanen i samsvar med artikkel 23 nr. 1, uttrykkelig godtar muligheten for at dette fusjonerende selskapets aksjeeiere har adgang til en slik framgangsmåte. I slike tilfeller kan retten, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet utstede attesten nevnt i nr. 2 selv om en slik framgangsmåte er innledet. Attesten må imidlertid angi at framgangsmåten er påbegynt. Beslutningen som tas ved avslutningen av framgangsmåten, skal være bindende for det overtakende selskapet og alle dets aksjeeiere.

Art 26

1. Lovligheten av en fusjon skal, når det gjelder den del av framgangsmåten som angår gjennomføringen av fusjonen og stiftelsen av SE-selskapet, kontrolleres av retten, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet i medlemsstaten [EØS-staten] til SE-selskapets framtidige forretningskontor for å kontrollere denne siden ved lovligheten av fusjon mellom allmennaksjeselskaper.

2. For dette formål skal hvert fusjonerende selskap oversende vedkommende myndighet attesten nevnt i artikkel 25 nr. 2 innen seks måneder etter at den er utstedt, sammen med et eksemplar av fusjonsplanen som er godkjent av selskapet.

3. Myndigheten nevnt i nr. 1 skal særlig påse at de fusjonerende selskapene har godkjent fusjonsplanen på samme vilkår og at ordninger for arbeidstakernes innflytelse er fastsatt i henhold til direktiv 2001/86/EF.[^1]

4. Denne myndigheten skal også forvisse seg om at SE-selskapet er stiftet i samsvar med kravene i lovgivningen i den medlemsstat [EØS-stat] der det har sitt forretningskontor i samsvar med artikkel 15.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

Art 27

1. En fusjon og samtidig stiftelse av et SE-selskap får virkning på den dato da SE-selskapet registreres i samsvar med artikkel 12.

2. SE-selskapet kan ikke registreres før formalitetene fastsatt i artikkel 25 og 26 er fullført.

Art 28

For hvert av de fusjonerende selskapene skal gjennomføringen av fusjonen offentliggjøres som fastsatt i lovgivningen i hver medlemsstat [EØS-stat] i samsvar med artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF.[^1]

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXXII nr. 1. Dir. 68/151 er nå erstattet av dir. 2009/101.

Art 29

1. En fusjon gjennomført i samsvar med artikkel 17 nr. 2 bokstav a) skal ipso jure ha følgende rettsvirkninger som inntrer samtidig:

alle aktiva og passiva i hvert overtatte selskap overdras som helhet til det overtakende selskapet,
aksjeeierne i det overtatte selskapet blir aksjeeiere i det overtakende selskapet,
det overtatte selskapet opphører,
det overtakende selskapet tar form av et SE-selskap.

2. En fusjon gjennomført i samsvar med artikkel 17 nr. 2 bokstav b) skal ipso jure ha følgende rettsvirkninger som inntrer samtidig:

alle aktiva og passiva i de fusjonerende selskapene overdras som helhet til SE-selskapet,
aksjeeierne i de fusjonerende selskapene blir aksjeeiere i SE-selskapet,
de fusjonerende selskapene opphører.

3. Dersom en medlemsstats [EØS-stats] lovgivning krever at det ved fusjon mellom allmennaksjeselskaper gjennomføres særlige formaliteter før de fusjonerende selskapenes overdragelse av visse aktiva, rettigheter og forpliktelser får virkning overfor tredjemann, skal disse formalitetene anvendes og skal gjennomføres enten av de fusjonerende selskapene eller av SE-selskapet etter registrering.

4. Når det gjelder ansettelses- og arbeidsvilkår som følger av lovgivning, praksis og individuelle arbeidsavtaler eller arbeidsforhold på nasjonalt plan og som eksisterer på registreringsdatoen, skal de deltakende selskapenes rettigheter og forpliktelser overdras til SE-selskapet når dette registreres.

Art 30

En fusjon i henhold til artikkel 2 nr. 1 kan ikke erklæres ugyldig når SE-selskapet er registrert.

Manglende kontroll av lovligheten av fusjonen i henhold til artikkel 25 og 26 kan utgjøre en grunn til oppløsning av SE-selskapet.

Art 31

1. Dersom en fusjon i henhold til artikkel 17 nr. 2 bokstav a) gjennomføres av et selskap som eier alle aksjer og andre verdipapirer som gir stemmerett på generalforsamlingen i et annet selskap, kommer verken artikkel 20 nr. 1 bokstav b), c) og d), artikkel 29 nr. 1 bokstav b) eller artikkel 22 til anvendelse. Nasjonal lovgivning som regulerer hvert fusjonerende selskap og fusjoner mellom allmennaksjeselskaper i samsvar med artikkel 24 i direktiv 78/855/EØF,[^1] kommer likevel til anvendelse.

2. Dersom en fusjon ved overtakelse gjennomføres av et selskap som eier 90 % eller mer, men ikke alle aksjer og andre verdipapirer som gir stemmerett på generalforsamlingen i et annet selskap, skal rapporter fra ledelses- eller administrasjonsorganet, rapporter fra en eller flere uavhengige sakkyndige og dokumentene som er nødvendige for kontroll, kreves bare i den grad de kreves av nasjonal lovgivning som regulerer det overtakende selskap eller det overtatte selskapet.

Medlemsstatene [EØS-statene] kan likevel fastsette at dette nummer kan få anvendelse dersom et selskap eier aksjer som gir 90 % eller flere, men ikke alle stemmerettene.

1 Inkurie: Nå erstattet av dir 2011/35 art. 24. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.

Avsnitt 3. Stiftelse av et SE-holdingselskap

Art 32

1. Et SE-holdingselskap kan stiftes i samsvar med artikkel 2 nr. 2.

De selskaper som tar initiativ til stiftelse av et SE-holdingselskap i samsvar med artikkel 2 nr. 2, skal fortsette å eksistere.

2. Ledelses- eller administrasjonsorganene i de selskaper som tar initiativ til en slik operasjon, skal utarbeide en plan med samme ordlyd for stiftelse av SE-holdingselskapet. Denne planen skal inneholde en rapport som forklarer og begrunner de juridiske og økonomiske sidene ved stiftelsen og angir hvilke konsekvenser den vedtatte SE-holdingselskapsformen får for aksjeeierne og arbeidstakerne. Planen skal også omfatte opplysningene fastsatt i artikkel 20 nr. 1 bokstav a), b), c), f), g), h) og i) og skal fastsette den minste andelen aksjer i hvert av selskapene som tar initiativ til operasjonen som aksjeeierne må bidra med for at SE-holdingselskapet kan stiftes. Denne andelen skal være aksjer som gir mer enn 50 % av de faste stemmerettene.

3. For hvert av selskapene som tar initiativ til operasjonen, skal planen for stiftelse av SE-holdingselskapet offentliggjøres på den måte som er fastsatt i hver medlemsstats [EØS-stats] lovgivning i samsvar med artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF,[^1] minst en måned før datoen for generalforsamlingen som skal ta stilling til operasjonen.

4. En eller flere sakkyndige som er uavhengige av selskapene som tar initiativ til operasjonen, oppnevnt eller godkjent av en rettslig myndighet eller forvaltningsmyndighet i den medlemsstat [EØS-stat] som hvert selskap er underlagt i samsvar med nasjonale bestemmelser vedtatt til gjennomføring av direktiv 78/855/EØF,[^2] skal gjennomgå stiftelsesplanen utarbeidet i samsvar med nr. 2 og skal utarbeide en skriftlig rapport til aksjeeierne i hvert selskap. Etter avtale mellom selskapene som tar initiativ til operasjonen, kan det utarbeides en enkelt rapport til aksjeeierne i alle selskapene av en eller flere uavhengige sakkyndige, oppnevnt eller godkjent av en rettslig myndighet eller forvaltningsmyndighet i den medlemsstat [EØS-stat] som ett av selskapene som tar initiativ til operasjonen eller som det framtidige SE-selskapet er underlagt, i samsvar med nasjonale bestemmelser vedtatt til gjennomføring av direktiv 78/855/EØF.

5. Rapporten skal angi eventuelle særlige vanskeligheter ved vurderingen og oppgi om det planlagte bytteforholdet for aksjene er rettferdig og rimelig, med angivelse av metodene som er brukt for å bestemme det og om slike metoder er gode nok i det aktuelle tilfellet.

6. Generalforsamlingen i hvert selskap som tar initiativ til operasjonen, skal godkjenne stiftelsesplanen for SE-holdingselskapet.

Arbeidstakernes innflytelse i SE-holdingselskapet skal fastsettes i henhold til direktiv 2001/86/EF.[^3] Generalforsamlingen i hvert selskap kan sette som vilkår for registrering av SE-holdingselskapet at generalforsamlingen uttrykkelig godtar de ordninger som fastsettes på denne måten.

7. Disse bestemmelser får tilsvarende anvendelse på private aksjeselskaper.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101.

2 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3. Nå erstattet av dir 2011/35.

3 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

Art 33

1. Aksjeeierne i selskapene som tar initiativ til en slik operasjon, skal ha en frist på tre måneder til å underrette de initiativtakende selskapene om hvorvidt de har til hensikt å bidra med sine aksjer ved stiftelsen av SE-holdingselskapet. Fristen skal begynne å løpe fra den dato da stiftelsesplanen for SE-holdingselskapet er endelig fastlagt i samsvar med artikkel 32.

2. SE-holdingselskapet skal stiftes bare dersom aksjeeierne i selskapene som tar initiativ til operasjonen, innen fristen nevnt i nr. 1 har overdratt den minste andelen aksjer i hvert selskap i samsvar med stiftelsesplanen og dersom alle andre vilkår er oppfylt.

3. Dersom alle vilkår for stiftelsen av SE-holdingselskapet er oppfylt i samsvar med nr. 2, skal dette forhold, med hensyn til hvert av de initiativtakende selskapene, offentliggjøres på den måte som er fastsatt i nasjonal lovgivning som hvert selskap er underlagt og som er vedtatt i henhold til artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF.[^1]

Aksjeeiere i selskapene som tar initiativ til operasjonen som ikke innen fristen nevnt i nr. 1 har angitt hvorvidt de har til hensikt å stille sine aksjer til rådighet for de initiativtakende selskapene med sikte på å stifte SE-holdingselskapet, skal få en ekstra frist på en måned til å gjøre det.

4. Aksjeeiere som har bidratt med sine verdipapirer til stiftelsen av SE-selskapet, skal motta aksjer i SE-holdingselskapet.

5. SE-holdingselskapet kan ikke registreres før det er bevist at formalitetene nevnt i artikkel 32 er gjennomført og at vilkårene nevnt i nr. 2 er oppfylt.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101.

Art 34

En medlemsstat [EØS-stat] kan, når det gjelder selskaper som tar initiativ til en slik operasjon, vedta bestemmelser beregnet på å sikre beskyttelse for mindretallsaksjeeiere som går imot operasjonen, kreditorer og arbeidstakere.

Avsnitt 4. Stiftelse av et SE-datterselskap

Art 35

Et SE kan stiftes i samsvar med artikkel 2 nr. 3.

Art 36

Selskaper og andre rettssubjekter som deltar i en slik operasjon, skal være underlagt bestemmelsene som regulerer deres deltaking i stiftelsen av et datterselskap i form av et allmennaksjeselskap i henhold til nasjonal lovgivning.

Avsnitt 5. Omdanning av et eksisterende allmennaksjeselskap til et SE-selskap

Art 37

1. Et SE-selskap kan stiftes i samsvar med artikkel 2 nr. 4.

2. Uten at artikkel 12 berøres, skal omdanning av et allmennaksjeselskap til et SE-selskap ikke føre til at selskapet oppløses eller til at det dannes en ny juridisk person.

3. Forretningskontoret kan ikke flyttes fra en medlemsstat [EØS-stat] til en annen i henhold til artikkel 8 samtidig som omdanningen gjennomføres.

4. Ledelses- eller administrasjonsorganet i det aktuelle selskapet skal utarbeide en plan for omdanningen og en rapport som forklarer og begrunner de juridiske og økonomiske sidene ved omdanningen og som angir hvilke konsekvenser den vedtatte SE-selskapsformen får for aksjeeierne og arbeidstakerne.

5. Omdanningsplanen skal offentliggjøres på den måte som er fastsatt i hver medlemsstats [EØS-stats] lovgivning i samsvar med artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF,[^1] minst en måned før datoen for generalforsamlingen som skal ta stilling til omdanningen.

6. Før generalforsamlingen nevnt i nr. 7 skal en eller flere uavhengige sakkyndige som er oppnevnt eller godkjent i samsvar med de nasjonale bestemmelsene vedtatt til gjennomføring av artikkel 10 i direktiv 78/855/EØF[^2] av en rettslig myndighet eller forvaltningsmyndighet i medlemsstaten [EØS-staten] som selskapet som omdannes til et SE-selskap, er underlagt, i henhold til direktiv 77/91/EØF[^3] tilsvarende bekrefte at selskapet har netto aktiva som minst tilsvarer dets kapital pluss de reserver som i henhold til lov eller vedtektene ikke må fordeles.

7. Generalforsamlingen i det aktuelle selskapet skal godkjenne omdanningsplanen sammen med SE-selskapets vedtekter. Generalforsamlingens beslutning skal treffes som fastsatt i bestemmelsene i nasjonal lovgivning vedtatt til gjennomføring av artikkel 7 i direktiv 78/855/EØF.[^2]

8. Medlemsstatene [EØS-statene] kan sette som vilkår for omdanning at det organ i selskapet som skal omdannes der arbeidstakernes innflytelse er organisert, med kvalifisert flertall eller enstemmighet har gitt sin tilslutning.

9. Når det gjelder ansettelses- og arbeidsvilkår som følger av lovgivning, praksis og individuelle arbeidsavtaler eller arbeidsforhold på nasjonalt plan og som eksisterer på registreringsdatoen, skal rettighetene og forpliktelsene til det selskap som skal omdannes, overdras til SE-selskapet når dette registreres.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Nå erstattet av dir 2009/101.

2 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 2. Nå erstattet av dir 2012/30.

3 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 2. Nå erstattet av dir 2012/30.

Avdeling III. SE-selskapets oppbygning

Art 38

På de vilkår som er fastsatt i denne forordning, skal et SE-selskap omfatte:

en generalforsamling, og
enten et kontrollorgan og et ledelsesorgan (tonivåsystem) eller et administrasjonsorgan (ettnivåsystem), avhengig av hvilken form som velges i vedtektene.

Avsnitt 1. Tonivåsystem

Art 39

1. Ledelsesorganet skal være ansvarlig for ledelsen av SE-selskapet. En medlemsstat [EØS-stat] kan fastsette at en administrerende direktør eller administrerende direktører skal ha ansvar for den daglige ledelsen på samme vilkår som for allmennaksjeselskaper som har forretningskontor på medlemsstatens [EØS-statens] territorium.

2. Medlemmet eller medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes og avsettes av kontrollorganet.

En medlemsstat [EØS-stat] kan likevel kreve eller tillate at vedtektene fastsetter at medlemmet eller medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes og avsettes av generalforsamlingen på samme vilkår som for allmennaksjeselskaper som har forretningskontor på statens territorium.

3. Ingen kan samtidig være medlem av både ledelsesorganet og kontrollorganet i samme SE-selskap. Kontrollorganet kan likevel oppnevne ett av sine medlemmer til å fungere som medlem av ledelsesorganet i tilfelle av ledig plass. I slike perioder skal vedkommendes funksjoner som medlem av kontrollorganet opphøre. En medlemsstat [EØS-stat] kan fastsette at slike perioder skal være tidsbegrenset.

4. Antall medlemmer av ledelsesorganet eller reglene for fastsettelse av antallet skal fastsettes i SE-selskapets vedtekter. En medlemsstat [EØS-stat] kan likevel sette et minste og/eller et største antall.

5. Dersom det ikke finnes bestemmelser om et tonivåsystem for allmennaksjeselskaper med forretningskontor på en medlemsstats [EØS-stats] territorium, kan staten vedta hensiktsmessige tiltak angående SE-selskaper.

Art 40

1. Kontrollorganet skal føre tilsyn med ledelsesorganets arbeid. Det kan ikke selv utøve ledelsen av SE-selskapet.

2. Medlemmene av kontrollorganet skal oppnevnes av generalforsamlingen. Medlemmene av det første kontrollorganet kan likevel oppnevnes av vedtektene. Dette skal gjelde uten å berøre artikkel 47 nr. 4 eller eventuelle ordninger for arbeidstakerinnflytelse fastsatt i henhold til direktiv 2001/86/EF.[^1]

3. Antall medlemmer av kontrollorganet eller reglene for fastsettelse av antallet skal fastsettes i vedtektene. En medlemsstat [EØS-stat] kan likevel fastsette antall medlemmer i kontrollorganet for SE-selskaper registrert på dens territorium eller et minste og/eller et største antall.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

Art 41

1. Ledelsesorganet skal rapportere til kontrollorganet minst en gang hver tredje måned om framdriften og den forventede utviklingen i SE-selskapets virksomhet.

2. I tillegg til jevnlig informasjon nevnt i nr. 1 skal ledelsesorganet i god tid gi kontrollorganet alle opplysninger om begivenheter som vil kunne ha en merkbar virkning på SE-selskapet.

3. Kontrollorganet kan kreve at ledelsesorganet gir informasjon av enhver art som det trenger for å føre tilsyn i samsvar med artikkel 40 nr. 1. En medlemsstat [EØS-stat] kan fastsette at hvert medlem av kontrollorganet også skal ha denne muligheten.

4. Kontrollorganet kan foreta eller sørge for at det blir foretatt undersøkelser som er nødvendige for utøvelsen av dets oppgaver.

5. Hvert medlem av kontrollorganet skal ha rett til å undersøke alle opplysninger som blir forelagt organet.

Art 42

Kontrollorganet skal velge en leder blant medlemmene. Dersom halvparten av medlemmene er oppnevnt av arbeidstakerne, kan bare et medlem oppnevnt av generalforsamlingen velges til leder.

Avsnitt 2. Ettnivåsystem

Art 43

1. Ledelsesorganet skal lede SE-selskapet. En medlemsstat [EØS-stat] kan fastsette at en administrerende direktør eller administrerende direktører skal ha ansvar for den daglige ledelsen på samme vilkår som for allmennaksjeselskaper som har forretningskontor på medlemsstatens [EØS-statens] territorium.

2. Antall medlemmer av ledelsesorganet eller reglene for fastsettelse av antallet skal fastsettes i SE-selskapets vedtekter. En medlemsstat [EØS-stat] kan likevel sette et minste antall og eventuelt et største antall medlemmer.

Ledelsesorganet skal likevel bestå av minst tre medlemmer dersom arbeidstakernes innflytelse er regulert i samsvar med direktiv 2001/86/EØF.[^1]

3. Medlemmet eller medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes av generalforsamlingen. Medlemmene av det første ledelsesorganet kan likevel oppnevnes av vedtektene. Dette skal gjelde uten å berøre artikkel 47 nr. 4 eller for eventuelle ordninger for arbeidstakerinnflytelse fastsatt i henhold til direktiv 2001/86/EF.[^1]

4. Dersom det ikke finnes bestemmelser om et ettnivåsystem for allmennaksjeselskaper med forretningskontor på en medlemsstats [EØS-stats] territorium, kan staten vedta hensiktsmessige tiltak angående SE-selskaper.

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg nr. XVIII nr. 32e.

Art 44

1. Ledelsesorganet skal komme sammen minst en gang hver tredje måned med hyppighet fastsatt i vedtektene for å diskutere framdriften og den forventede utviklingen i SE-selskapets virksomhet.

2. Hvert medlem av ledelsesorganet skal ha rett til å undersøke alle opplysninger som blir forelagt organet.

Art 45

Ledelsesorganet skal velge en leder blant medlemmene. Dersom halvparten av medlemmene er oppnevnt av arbeidstakerne, kan bare et medlem oppnevnt av generalforsamlingen velges til leder.

Avsnitt 3. Felles regler for ettnivå- og tonivåsystemet

Art 46

1. Medlemmer av selskapets organer skal oppnevnes for en periode som er fastsatt i vedtektene[^1] og som ikke overstiger seks år.

2. Med forbehold for eventuelle restriksjoner fastsatt i vedtektene,[^1] kan medlemmene gjenoppnevnes en gang eller flere ganger for den periode som er fastsatt i samsvar med nr. 1.

1 Se art. 6.

Art 47

1. Et SE-selskaps vedtekter[^1] kan tillate at et selskap eller andre rettssubjekter er medlem av ett av sine organer, forutsatt at ikke annet er fastsatt i lovgivningen om allmennaksjeselskaper i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger.

Selskapet eller det andre rettssubjektet skal utpeke en fysisk person til å utøve dets funksjoner i det aktuelle organet.

2. Ingen kan være medlem av et organ i et SE-selskap eller representant for et medlem i henhold til nr. 1 dersom vedkommende:

i henhold til lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger, ikke kan være medlem av det tilsvarende organet i et allmennaksjeselskap underlagt medlemsstatens [EØS-statens] lovgivning, eller
ikke kan være medlem av det tilsvarende organet i et allmennaksjeselskap underlagt lovgivningen i en medlemsstat [EØS-stat] på grunn av en rettsavgjørelse eller forvaltningsvedtak truffet i en medlemsstat [EØS-stat].

3. Et SE-selskaps vedtekter kan i samsvar med lovgivningen om allmennaksjeselskaper i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger, fastsette spesielle vilkår for valgbarheten til medlemmer som representerer aksjeeierne.

4. Denne forordning skal ikke berøre nasjonal lovgivning som tillater mindretallsaksjeeiere eller andre personer eller myndigheter å oppnevne en del av medlemmene av et selskaps organer.

1 Se art. 6.

Art 48

1. I et SE-selskaps vedtekter[^1] skal de transaksjoner være oppført som krever at ledelsesorganet har tillatelse fra kontrollorganet i tonivåsystemet eller en uttrykkelig avgjørelse fra administrasjonsorganet i ettnivåsystemet.

En medlemsstat [EØS-stat] kan likevel fastsette at kontrollorganet i tonivåsystemet selv kan bestemme at visse kategorier transaksjoner skal kreve tillatelse.

2. En medlemsstat [EØS-stat] kan bestemme de kategorier transaksjoner som minst må være oppført i vedtektene[^1] til SE-selskaper registrert på statens territorium.

1 Se art. 6.

Art 49

Medlemmene av et SE-selskaps organer har, selv etter at de ikke lenger utøver sine verv, plikt til ikke å gi videre noen opplysninger som de har om SE-selskapet og som kan skade selskapets interesser dersom de gis videre, unntatt dersom slik videreformidling kreves eller tillates i henhold til internrettslige bestemmelser om allmennaksjeselskaper eller er i offentlighetens interesse.

Art 50

1. Med mindre annet er fastsatt i denne forordning eller i vedtektene,[^1] skal de interne reglene for beslutningsdyktighet og beslutningstaking i SE-selskapets organer være følgende:

beslutningsdyktighet: minst halvparten av medlemmene må være til stede eller være representert,
beslutningstaking: skjer med et flertall av medlemmene til stede eller representert.

2. Dersom det i vedtektene[^1] ikke finnes en relevant bestemmelse, skal lederen av hvert organ ha den avgjørende stemmen i tilfelle av stemmelikhet. Det skal likevel ikke finnes noen bestemmelse om det motsatte i vedtektene dersom halvparten av kontrollorganet består av arbeidstakernes representanter.

3. Dersom arbeidstakernes innflytelse er bestemt i samsvar med direktiv 2001/86/EF,[^2] kan en medlemsstat [EØS-stat] fastsette at kontrollorganets beslutningsdyktighet og beslutningstaking, som unntak fra bestemmelsene nevnt i nr. 1 og 2, skal være underlagt de regler som på samme vilkår gjelder for allmennaksjeselskaper underlagt den aktuelle medlemsstatens [EØS-statens] lovgivning.

1 Se art. 6.

2 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

Art 51

Medlemmene av et SE-selskaps ledelses-, kontroll- og administrasjonsorgan skal i samsvar med bestemmelsene som gjelder for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger, være ansvarlige for tap eller skade påført SE-selskapet og som skyldes medlemmenes brudd på juridiske, vedtektsbestemte eller andre forpliktelser som følger av deres funksjoner.

Avsnitt 4. Generalforsamling

Art 52

Generalforsamlingen skal treffe beslutning i saker der den er gitt særlig kompetanse i henhold til:

denne forordning,
lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger, vedtatt til gjennomføring av direktiv 2001/86/EF.[^2]

Videre skal generalforsamlingen treffe beslutning i saker der det er gitt kompetanse til generalforsamlingen i et allmennaksjeselskap underlagt lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger, enten i henhold til denne medlemsstatens [EØS-statens] lovgivning eller SE-selskapets vedtekter[^1] i samsvar med samme lovgivning.

1 Se art. 6.

2 Jf. EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 32e.

Art 53

Uten å berøre de regler som er fastsatt i dette avsnitt, skal organiseringen og gjennomføringen av generalforsamlinger samt framgangsmåte ved avstemning være regulert av lovgivningen for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger.

Art 54

1. Et SE-selskap skal holde generalforsamling minst en gang hvert kalenderår, innen seks måneder etter regnskapsårets utløp, med mindre lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger som får anvendelse på allmennaksjeselskaper som driver samme type virksomhet som SE-selskapet, fastsetter hyppigere forsamlinger. En medlemsstat [EØS-stat] kan likevel fastsette at den første generalforsamlingen kan holdes når som helst i løpet av 18 måneder etter at SE-selskapet er stiftet.

2. Det kan innkalles til generalforsamling når som helst av ledelsesorganet, administrasjonsorganet, kontrollorganet eller et annet organ eller vedkommende myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger.

Art 55

1. En eller flere aksjeeiere som sammen eier minst 10 % av et SE-selskaps tegnede kapital, kan anmode SE-selskapet om å innkalle til generalforsamling og fastsette dagsordenen for denne; SE-selskapets vedtekter[^1] eller nasjonal lovgivning kan fastsette en lavere andel på samme vilkår som dem som gjelder for allmennaksjeselskaper.

2. Anmodningen om å innkalle til generalforsamling skal angi hvilke punkter som skal stå på dagsordenen.

3. Dersom det etter en anmodning i henhold til nr. 1 ikke er holdt generalforsamling i rett tid, og i alle fall innen to måneder, kan vedkommende rettslige myndighet eller forvaltningsmyndighet for SE-selskapets forretningskontor pålegge innkalling til generalforsamling innen en bestemt frist eller tillate at enten aksjeeierne som har anmodet om den eller deres representanter, innkaller til generalforsamling. Dette skal ikke berøre eventuelle internrettslige bestemmelser som tillater at aksjeeierne selv innkaller til generalforsamling.

1 Se art. 6.

Art 56

En eller flere aksjeeiere som sammen eier minst 10 % av et SE-selskaps tegnede kapital, kan anmode om at ett eller flere nye punkter settes på dagsordenen for enhver generalforsamling. Framgangsmåtene og fristene for slike anmodninger skal fastsettes i nasjonal lovgivning i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger, eller i SE-selskapets vedtekter[^1] dersom slike bestemmelser ikke finnes. Ovennevnte andel kan reduseres i vedtektene eller lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger, på samme vilkår som dem som gjelder for allmennaksjeselskaper.

1 Se art. 6.

Art 57

Generalforsamlingens beslutninger skal treffes med et flertall av de stemmer som er gyldig avgitt, med mindre denne forordning eller eventuelt lovgivningen for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger, krever et større flertall.

Art 58

De avgitte stemmene skal ikke omfatte stemmer knyttet til aksjer som aksjeeieren ikke har deltatt i avstemningen for eller har avholdt seg fra å stemme for eller har avgitt blank eller ugyldig stemme for.

Art 59

1. Endring av et SE-selskaps vedtekter[^1] skal kreve beslutning fra generalforsamlingen, truffet med et flertall som ikke kan være mindre enn to tredeler av de avgitte stemmene, med mindre lovgivningen for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten [EØS-staten] der et SE-selskaps forretningskontor ligger, krever eller tillater et større flertall.

2. En medlemsstat [EØS-stat] kan likevel fastsette at dersom minst halvparten av et SE-selskaps tegnede kapital er representert, er det tilstrekkelig med et enkelt flertall av stemmene nevnt i nr. 1.

3. Endringer av et SE-selskaps vedtekter[^1] skal offentliggjøres i samsvar med artikkel 13.

1 Se art. 6.

Art 60

1. Dersom et SE-selskap har to eller flere aksjeklasser, skal hver beslutning fra generalforsamlingen være underlagt en separat avstemning for hver klasse av aksjeeiere med rettigheter som berøres av beslutningen.

2. Dersom en beslutning fra generalforsamlingen krever flertall av stemmene fastsatt i artikkel 59 nr. 1 eller nr. 2, skal dette flertallet også kreves for den separate avstemningen for hver klasse av aksjeeiere med rettigheter som berøres av beslutningen.

Avdeling IV. Årsregnskap og konsolidert regnskap

Art 61

Med forbehold for artikkel 62 skal SE-selskapet med hensyn til utarbeiding av årsregnskap og eventuelt konsolidert regnskap, herunder den tilhørende årsberetningen samt revisjon og offentliggjøring av disse regnskapene, være underlagt reglene for allmennaksjeselskaper i lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der forretningskontoret ligger.

Art 62

1. Et SE-selskap som er en kreditt- eller finansinstitusjon, skal med hensyn til utarbeiding av årsregnskap og eventuelt konsolidert regnskap, herunder den tilhørende årsberetningen samt revisjon og offentliggjøring av disse regnskapene, være underlagt reglene fastsatt i den nasjonale lovgivning i medlemsstaten [EØS-staten] der forretningskontoret ligger som er vedtatt til gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon.[^1]

2. Et SE-selskap som er et forsikringsforetak, skal med hensyn til utarbeiding av årsregnskap og eventuelt konsolidert regnskap, herunder den tilhørende årsberetningen samt revisjon og offentliggjøring av disse regnskapene, være underlagt reglene fastsatt i den nasjonale lovgivning i medlemsstaten [EØS-staten] der forretningskontoret ligger som er vedtatt til gjennomføring av rådsdirektiv 91/674/EØF om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper.[^2]

1 EFT L 126 av 26.5.2000, s. 1. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 14, der dir. 2000/12 nå er erstattet av dir. 2006/48.

2 EFT L 374 av 31.12.1991, s. 7. Jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 12b.

Avdeling V. Oppløsning, avvikling, insolvens og betalingsstans

Art 63

Med hensyn til oppløsning, avvikling, insolvens, betalingsstans og lignende behandling, skal et SE-selskap være underlagt de lovbestemmelser som vil få anvendelse på et allmennaksjeselskap stiftet i henhold til lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der forretningskontoret ligger, herunder bestemmelser om beslutningstaking i generalforsamlingen.

Art 64

1. Når et SE-selskap ikke lenger oppfyller kravet fastsatt i artikkel 7, skal medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger treffe hensiktsmessige tiltak for å pålegge SE-selskapet å bringe sin situasjon i orden innen en fastsatt frist, enten:

ved å nyetablere sitt hovedkontor i medlemsstaten [EØS-staten] der forretningskontoret ligger, eller
ved å flytte forretningskontoret ved hjelp av framgangsmåten fastsatt i artikkel 8.

2. Medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at et SE-selskap som unnlater å bringe sin situasjon i orden i henhold til nr. 1, blir avviklet.

3. Medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger skal fastsette en klageadgang med hensyn til enhver fastslått overtredelse av artikkel 7. Slik klage skal ha utsettende virkning for framgangsmåtene fastsatt i nr. 1 og 2.

4. Dersom det etter initiativ fra enten myndighetene eller en berørt part fastslås at et SE-selskap har sitt hovedkontor på en medlemsstats [EØS-stats] territorium i strid med artikkel 7, skal myndighetene i denne medlemsstaten [EØS-staten] umiddelbart underrette medlemsstaten [EØS-staten] der SE-selskapets forretningskontor ligger.

Art 65

Uten å berøre internrettslige bestemmelser som krever ytterligere offentliggjøring, skal innledning og avslutning av oppløsnings-, avviklings-, insolvens- eller betalingsstansbehandling og en beslutning om å fortsette virksomheten, offentliggjøres i samsvar med artikkel 13.

Art 66

1. Et SE-selskap kan omdannes til et allmennaksjeselskap underlagt lovgivningen i medlemsstaten [EØS-staten] der forretningskontoret ligger. Det kan ikke treffes beslutning om omdanning før det er gått to år fra registreringen eller før de to første årsregnskapene er godkjent.

2. Omdanning av et SE-selskap til et allmennaksjeselskap skal ikke føre til at selskapet oppløses eller til at det dannes en ny juridisk person.

3. SE-selskapets ledelses- eller administrasjonsorgan skal utarbeide omdanningsplan og en rapport som forklarer og begrunner de juridiske og økonomiske sidene ved omdanningen og som forklarer konsekvensene for aksjeeierne og arbeidstakerne av at selskapet omdannes til allmennaksjeselskap.

4. Omdanningsplanen skal offentliggjøres på den måte som er fastsatt i hver medlemsstats [EØS-stats] lovgivning i samsvar med artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF[^1] minst en måned før generalforsamlingen som skal uttale seg om omdanningen.

5. Før generalforsamlingen nevnt i nr. 6 skal en eller flere uavhengige sakkyndige som er oppnevnt eller godkjent i samsvar med de nasjonale bestemmelsene vedtatt til gjennomføring av artikkel 10 i direktiv 78/855/EØF[^2] av en rettslig myndighet eller forvaltningsmyndighet i medlemsstaten [EØS-staten] som SE-selskapet som omdannes til et allmennaksjeselskap, er underlagt, bekrefte at selskapet har aktiva som minst tilsvarer dets kapital.

6. Generalforsamlingen i SE-selskapet skal godkjenne omdanningsplanen sammen med allmennaksjeselskapets vedtekter. Generalforsamlingens beslutning skal treffes som fastsatt i bestemmelsene i nasjonal lovgivning vedtatt til gjennomføring av artikkel 7 i direktiv 78/855/EØF.[^2]

1 Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 1. Dir 68/151 er nå erstattet av dir 2009/101.

2 Inkurie: Nå erstattet av dir 2011/35/EU. Jf. EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 3.

Avdeling VI. Tilleggsbestemmelser og overgangsbestemmelser

Art 67

1. Dersom og så lenge den tredje fasen i Den økonomiske og monetære union (ØMU) ikke gjelder for en medlemsstat [EØS-stat], kan staten underlegge SE-selskaper med forretningskontor på dens territorium de samme bestemmelser som får anvendelse på allmennaksjeselskaper som omfattes av dens lovgivning med hensyn til hvordan selskapenes kapital uttrykkes.[^1] Et SE-selskap kan i alle tilfeller uttrykke sin kapital også i euro. I slike tilfeller skal omregningskursen mellom nasjonal valuta og euro være kursen på den siste dagen i måneden som går forut for stiftelsen av SE-selskapet.

2. Dersom og så lenge den tredje fasen i ØMU ikke gjelder for medlemsstaten [EØS-staten] der et SE-selskap har sitt forretningskontor, kan SE-selskapet likevel utarbeide og offentliggjøre årsregnskapet og eventuelt det konsoliderte regnskapet i euro. Medlemsstaten [EØS-staten] kan kreve at SE-selskapets årsregnskap og eventuelt konsoliderte regnskap utarbeides og offentliggjøres i nasjonal valuta på samme vilkår som dem som er fastsatt for allmennaksjeselskaper i medlemsstatens [EØS-statens] lovgivning. Dette berører ikke den ekstra adgangen for SE-selskapet til å offentliggjøre sitt årsregnskap og eventuelt konsoliderte regnskap i euro i samsvar med direktiv 90/604/EØF.[^2]

1 Jf. art. 4 og lovens § 12.

2 Rådsdirektiv 90/604/EØF av 8. november 1990 om endring av direktiv 78/660/EØF om årsregnskaper og direktiv 83/349/EØF om konsoliderte regnskaper med hensyn til unntak for små og mellomstore selskaper og offentliggjøring av regnskaper i ECU (EFT L 317 av 16.11.1990, s. 57). Disse direktivene er erstattet av dir 2013/34, se EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10i.

Avdeling VII. Sluttbestemmelser

Art 68

1. Medlemsstatene [EØS-statene] skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre effektiv gjennomføring av denne forordning.

2. Hver medlemsstat [EØS-stat] skal utpeke vedkommende myndigheter i henhold til artikkel 8, 25, 26, 54, 55 og 64. Den skal underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene [EØS-statene] om dette.[^1]

1 For EFTA-statene: EFTAS overvåkingsorgan, jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 4.

Art 69

Senest fem år etter at denne forordning er trådt i kraft, skal Kommisjonen oversende Rådet og Europaparlamentet en rapport om anvendelsen av forordningen og eventuelt forslag til endringer. Rapporten skal særlig undersøke:

om det bør tillates at et SE-selskaps hovedkontor og forretningskontor lokaliseres i forskjellige medlemsstater [EØS-stater],
om fusjonsbegrepet i artikkel 17 nr. 2 bør utvides til å omfatte også andre fusjonstyper enn dem som er nevnt i artikkel 3 nr. 1 og artikkel 4 nr. 1 i direktiv 78/855/EØF,
om domsmyndighetsreglene i artikkel 8 nr. 16 bør revideres i lys av en eventuell bestemmelse tatt inn i Brussel-konvensjonen av 1968 eller i en tekst som erstatter denne konvensjonen og som medlemsstatene [EØS-statene] eller Rådet eventuelt vedtar,
om det bør tillates at en medlemsstat [EØS-stat] i lovgivningen den vedtar i samsvar med fullmakter gitt ved denne forordning eller for å sikre effektiv anvendelse av denne forordning, tillater at et SE-selskap tar inn i sine vedtekter bestemmelser som avviker fra eller utfyller denne lovgivningen, selv om slike bestemmelser ikke ville være tillatt i vedtektene til et allmennaksjeselskap med forretningskontor i medlemsstaten [EØS-staten].

1 Jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 5: For EFTA-statenes vedkommende vil en tilsvarende oppgave tilligge EFTAs overvåkingsorgan eller EFTA-statens faste komité.

Art 70

Denne forordning trer i kraft 8. oktober 2004.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater [EØS-stater].[^1]

1 Jf. EØS-avtalen art. 7 bokstav a: Dette gjelder ikke for EFTA-statene.

Utferdiget i Luxembourg, 8. oktober 2001.

Vedlegg I. Allmennaksjeselskaper nevnt i artikkel 2 nr. 1[^1]

BELGIA:

la société anonyme/de naamloze vennootschap

DANMARK:

aktieselskaber

TYSKLAND:

die Aktiengesellschaft

HELLAS:

/* Greske tegn utelatt, se EØS-tillegget nr. 23/2003/s. 465.

SPANIA:

la sociedad anónima

FRANKRIKE:

la société anonyme

IRLAND:

public companies limited by shares
public companies limited by guarantee having a share capital

ITALIA:

società per azioni

LUXEMBOURG:

la société anonyme

NEDERLAND:

de naamloze vennootschap

ØSTERRIKE:

die Aktiengesellschaft

PORTUGAL:

a sociedade anónima de responsabilidade limitada

FINLAND:

julkinen osakeyhtiö/publikt aktiebolag

SVERIGE:

publikt aktiebolag

DET FORENTE KONGERIKE:

public companies limited by shares
public companies limited by guarantee having a share capital

Tilføyd til vedlegg I ved EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a:

Island:

- Hlutafèlag

Lichtenstein:

- die Aktiengesellschaft - die Kommandanditaktiengesellschaft

Norge:

- Allmennaksjeselskap

1 Tilsvarende nomenklatur for de 12 nye stater i EU og EØS i 2004 og 2007 er tilføyd til frd. 2157/2001 ved frd. 885/2004 og frd. 1791/2006, begge gjort til del også av EØS-avtalen. Tilsvarende tilføyelse for Kroatia er gjort i frd. 517/2013, også gjort til del av EØS-avtalen. Lovens § 1 er imidlertid ikke endret.

Vedlegg II. Allmennaksjeselskaper og private aksjeselskaper nevnt i artikkel 2 nr. 2[^1]

BELGIA:

la société anonyme/de naamloze vennootschap,
la société privée à responsabilité limitée/besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid

DANMARK:

aktieselskaber,
anpartselskaber

TYSKLAND:

die Aktiengesellschaft,
die Gesellschaft mit beschränkter Haftung

HELLAS:

/* Greske tegn utelatt, se EØS-tillegget nr. 23/2003/s. 466.

SPANIA:

la sociedad anónima,
la sociedad de responsabilidad limitada

FRANKRIKE:

la société anonyme,
la société à responsabilité limitée

IRLAND:

public companies limited by shares,
public companies limited by guarantee having a share capital,
private companies limited by shares,
private companies limited by guarantee having a share capital,

ITALIA:

società per azioni,
società a responsabilità limitata

LUXEMBOURG:

la société anonyme,
la société à responsabilité limitée

NEDERLAND:

de naamloze vennootschap,
de besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid

ØSTERRIKE:

die Aktiengesellschaft,
die Gesellschaft mit beschränkter Haftung

PORTUGAL:

a sociedade anónima de responsabilidade limitada,
a sociedade por quotas de responsabilidade limitada,

FINLAND:

osakeyhtiö
aktiebolag

SVERIGE:

aktiebolag

DET FORENTE KONGERIKE:

public companies limited by shares,
public companies limited by guarantee having a share capital,
private companies limited by shares,
private companies limited by guarantee having a share capital

Tilføyd til vedlegg II ved EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a:

Island:

- Hlutafèlag - Eikahlutafèlag

Lichtenstein:

- die Aktiengesellschaft - die Kommandanditaktiengesellschaft - die Gesellschaft mit beschränkter Haftung

Norge:

- Allmennaksjeselskap - Aksjeselskap

1 Tilsvarende nomenklatur for de 12 nye stater i EU og EØS i 2004 og 2007 er tilføyd til frd. 2157/2001 ved frd. 885/2004 og frd. 1791/2006, begge gjort til del også av EØS-avtalen. Tilsvarende tilføyelse for Kroatia er gjort i frd. 517/2013, også gjort til en del av EØS-avtalen. Lovens § 1 er imidlertid ikke endret.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde: Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse: lov/2005-04-01-14
Hentet: 2026-07-30T18:17:57.344275+00:00
Kilderevisjon: a2fba06569b8
Innholdshash (XML): 01271b9eeb4e84fb211dafc6122656ad3fe512fee95ae69cef25555989fe06ba
Rendererversjon: 8
I kraft: 2005-04-01
Siste endring i kraft: 2022-12-20