§ 54 a

Ved overskjønn som alene er begjært av saksøkte, gjelder bestemmelsene i § 54 første ledd bare

  1. når han ved overskjønnet oppnår en bedre avgjørelse enn ved underskjønnet, eller
  2. når retten finner at underskjønnet lider av slike feil eller avgjørelsen er så tvilsom at han hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn.

Ved avgjørelsen av om saksøkte har oppnådd en bedre avgjørelse skal det foretas en totalvurdering hvor det blant annet tas hensyn til eventuelle endringer i inngrepets karakter og omfang. Det skal ses bort fra økning i erstatningen som bare skyldes alminnelig prisstigning på fast eiendom.

Finner retten at det var åpenbart urimelig av saksøkte å begjære overskjønn, kan den pålegge ham helt eller delvis å erstatte saksøkerens saksomkostninger.

Er overskjønn begjært av begge parter, gjelder bestemmelsene i første til tredje ledd for den del av overskjønnet som er fremmet bare etter begjæring av saksøkte.

Tilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 88.

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
lov/1917-06-01-1
Hentet
2026-09-15T09:22:15.191013+00:00
Kilderevisjon
d43d3ca17b34
Innholdshash (XML)
a37467da9e0a89cc3acca5715c7c59aa87458048a9fe46eca8271a0ad1e122f0
Rendererversjon
8
I kraft
1927-07-01
Siste endring i kraft
2026-07-01