§ 9-3. Definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall,
2. farlig avfall: avfall som i henhold til § 11-2 skal klassifiseres som farlig,
3. eksplosivt avfall: avfall som kan eksplodere ved flammepåvirkning, og som er mer følsomt for støt eller gnidning enn dinitrobenzen,
4. radioaktivt avfall: radioaktivt avfall i henhold til § 2 bokstav c i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall,
5. smittefarlig avfall: avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som er kjent for eller er antatt å kunne forårsake sykdom på mennesker eller andre levende organismer,
6. ordinært avfall: ethvert avfall som ikke er omfattet av bokstavene b-e,
7. inert avfall: avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann,
8. deponi: anlegg for sluttbehandling av avfall ved permanent deponering på eller under bakken,
9. behandling: de fysiske, termiske, kjemiske eller biologiske prosesser, herunder sortering, som endrer avfallets egenskaper med formål å redusere dets volum eller den fare det representerer, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne,
10. biologisk nedbrytbart avfall: ethvert avfall som kan gjennomgå en anaerob eller aerob nedbrytning, for eksempel mat- og hageavfall, papir, kartong og trevirke,
11. flytende avfall: avfall i væskeform,
12. sigevann: enhver væske som filtreres gjennom det deponerte avfallet, og som slippes ut fra et deponi eller blir liggende i det,
13. deponigass: all gass som dannes i det deponerte avfallet,
14. avfallsprodusent: den som genererer avfallet eller enhver som gjennom forbehandling, blanding eller på andre måter endrer avfallets art eller sammensetning. Kommunen skal regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall som leveres til deponi,
15. driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som er ansvarlig for deponiet,
16. forurensningsmyndigheten: Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for deponier etter dette kapitlet, med følgende unntak:

1. Miljødirektoratet er myndighet for deponier for farlig avfall, jf. § 9-5 bokstav a 2. Miljødirektoratet er myndighet for bedriftsinterne deponier når bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven,

1. sluttbehandling: enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning,
2. gjenvinning: ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette,
3. separat innsamling: innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling,
4. stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall: farlig avfall som er stabilt og har et utlekkingspotensial som ikke vil forverres på lang sikt under normale deponiforhold eller ved forutsigbare ulykker,
5. lett forurensede masser: masser som oppfyller utlekkingskriteriene i vedlegg II tabell 2.1.1 og 2.1.2.

Endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 27 juni 2008 nr. 741 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 21 okt 2022 nr. 1776.