Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

Bestemmelser om

• kasserte elektriske og elektroniske produkter står i kapittel 1
• miljøskadelige batterier står i kapittel 3
• kasserte kjøretøy står i kapittel 4
• innsamling og gjenvinning av kasserte dekk står i kapittel 5
• retursystemer for emballasje til drikkevarer står i kapittel 6
• refusjon av avgift på trikloreten (TRI) står i kapittel 7
• deponering av avfall står i kapittel 9
• forbrenning av avfall står i kapittel 10
• forbrenning av farleg avfall står i kapittel 10a
• forbrenning av kommunalt avfall står i kapittel 10b
• forbrenning av spillolje står i kapittel 10c
• farlig avfall står i kapittel 11
• gebyr for deklarering av farlig avfall står i kapittel 12
• grensekryssende transport av avfall står i kapittel 13
• tilsyn, klage, straff mv. står i kapittel 17.

Kapittel 1. Kasserte elektriske og elektroniske produkter

Kapittel 1 endret ved forskrift 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32fa (direktiv 2012/19/EU).

I. Innledende bestemmelser

Endret ved forskrift 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006).

§ 1-1. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall).

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier jf. avfallsforskriften § 3-3 bokstav b.

Bestemmelsene i dette kapitelet omfatter ikke EE-avfall i form av kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i;

1. innretninger som regnes som kjøretøyer i henhold til veitrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4,
2. rullende materiell som skal godkjennes av Samferdselsdepartementet etter lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporveg, tunnelbane og forstadsbane m.m. § 5, eller
3. innretninger som regnes som småbåt eller fritidsbåt i samsvar med definisjonen i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 1.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som er fastmontert i innretninger som kan registreres i følgende registre:

1. Luftfartøyregisteret etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
2. Skipsregisteret etter lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten.
3. Norsk internasjonalt skipsregister etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister.
4. Petroleumsregisteret etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke militært utstyr som det er nødvendig å unnta av hensyn til rikets sikkerhet og som utelukkende brukes for militære formål.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som veier mindre enn 1 gram, forutsatt at det ikke har en egen strømkilde, ikke inneholder farlige stoffer og som skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EE-produkt.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke utstyr som blir sendt ut i rommet.

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr. 1690 om medisinsk utstyr, og som må forventes å være infisert ved kassering.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

Endret ved forskrifter 11 okt 2005 nr. 1197, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 21 des 2016 nr. 1889 (i kraft 1 jan 2017).

§ 1-1a. Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall

1. Varme- og kuldeutstyr

Som varme- og kuldeutstyr regnes for eksempel kjøleskap, frysere, utstyr til automatisert levering av kalde produkter, klimaanlegg, avfuktningsapparater, varmepumper, varmtvannsberedere, radiatorer som inneholder olje, annet varme- og kuldeutstyr som bruker andre væsker enn vann for varme- og kuldeutveksling og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

2. Skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm2

Som skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm2 regnes for eksempel skjermer, tv-apparater, elektriske og elektroniske fotorammer, monitorer, bærbare datamaskiner, elektriske og elektroniske lesebrett og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

3. Lyskilder

Som lyskilder regnes for eksempel glødelamper, kompakte lysstoffrør (sparepærer), lysstoffrør, høytrykkslamper, metallhalogenlamper, lavtrykkutsladningslamper, LED og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse.

4. Andre store produkter hvor en av de ytre mål er over 50 cm

Som andre store produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er over 50 cm: vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, elektriske kokeapparater, elektriske komfyrer, lysarmatur, lyd- og bildeutstyr, musikkutstyr, veve- og strikkemaskiner, store datamaskiner og printere, kopiutstyr, elektrisk og elektronisk verktøy, leker, fritids- og sportsutstyr, salgsautomater, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av elektrisk strøm, apparater til automatisert levering av produkter og penger, solcellepanel, andre husholdningsapparater, annet it- og telekommunikasjonsutstyr, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper:

1. Store produkter unntatt solcellepanel
2. Solcellepanel.

5. Andre små produkter hvor lengste ytre mål er under 50 cm

Som andre små produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: lysarmatur, støvsugere, tepperensere, symaskiner, mikrobølgeovner, ventilasjonsutstyr, strykejern, brødristere, klokker, barbermaskiner, vekter, kalkulatorer, radioapparater, videokamera, hi-fi-utstyr, musikkinstrumenter, lyd- og bildeutstyr, leker, fritids- og sportsutstyr, røykvarslere, termostater, elektrisk og elektronisk verktøy, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av strøm, automatiske dispensere, apparater til automatisert levering av produkter, produkter med innebygd solcellepanel, andre husholdningsapparater, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. Produktgruppen deles inn i følgende undergrupper:

1. Ioniske røykvarslere
2. andre små produkter.

6. Mindre it- og telekommunikasjonsutstyr hvor lengste ytre mål er under 50 cm

Som mindre it- og telekommunikasjonsutstyr regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: mobiltelefoner, GPS-er, lommekalkulatorer, routere, datamaskiner, printere, telefoner og andre produkter og utstyr av lignende art.

7. Stort industrielt utstyr

Som stort industrielt utstyr regnes for eksempel store stasjonære industrielle verktøy som vinsjer, store fastmonterte installasjoner som heiser og rulletrapper, industrielle maskiner som ikke er veikjørende, transformatorer, store elektromotorer og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene.

8. Store industrielle kabler

Som store kabler regnes for eksempel store isolerte elektriske ledere eller store kabler av lignende art.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1773 (i kraft 15 aug 2018, jf. vedtak 15 aug 2018 nr. 1240), 28 juni 2021 nr. 2311.

§ 1-2. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som EE-avfall forårsaker. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes med mindre dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Bestemmelsene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og minimere avfallsmengder.

Endret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-3. Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

1. EE-produkter; produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, og utstyr for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer og slike felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkter
2. EE-avfall; EE-produkter som har blitt avfall, som definert i forurensningsloven § 27
3. husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende, jf. forurensningsloven § 27
4. næringsavfall; avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, jf. forurensningsloven § 27
5. EE-produkter til profesjonelt bruk; EE-produkter som kun er egnet for bruk i ervervsøyemed, i motsetning til EE-produkter som brukes i private husholdningen. EE-produkter som kan brukes både av private husholdninger og i ervervsøyemed, eksempelvis datamaskiner og mobiltelefoner, er ikke EE-produkter til profesjonelt bruk
6. behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling
7. gjenvinning; ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til dette
8. forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de oppfyller betingelsene for avfallsfasens opphør i forurensningsloven § 27 tredje ledd og slik at de kan ombrukes til sitt opprinnelige formål uten annen forbehandling
9. materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning
10. sluttbehandling; enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning
11. forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter nye eller brukte EE-produkter. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt ved netthandel, postordresalg eller lignende direkte til private husholdninger
12. utenlandsk forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter EE-produkter fra utlandet direkte til private husholdninger i Norge ved netthandel, postordresalg eller lignende
13. produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedet
14. utenlandsk produsent; enhver som ervervsmessig produserer EE-produkter i et annet EØS-land eller importerer EE-produkter til et annet EØS-land, og som omsetter disse EE-produktene på det norske markedet gjennom en norsk produsent jf. bokstav m
15. representant; enhver som har en skriftlig erklæring til å representere en utenlandsk produsent som angitt i bokstav n eller en utenlandsk forhandler som angitt i bokstav l, og som er etablert i Norge
16. godkjent behandlingsanlegg; anlegg for behandling av EE-avfall som har nødvendig tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, denne forskriftens § 11-6 og § 16-5, eller tilsvarende tillatelse fra andre lands myndigheter
17. behandler; enhver virksomhet som driver med behandling av EE-avfall, herunder forberedelse til ombruk, jf. bokstav f og h
18. returselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er registrert og godkjent i henhold til § 1-13
19. kollektivt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering i forhold til sin markedsandel av EE-produkter og mengde oppstått EE-avfall samme år
20. individuelt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering av sine egne produkter
21. sertifikat; dokument utstedt av et sertifiseringsorgan som stadfester at et returselskap oppfyller krav gitt i denne forskriften, eller i medhold av denne forskriften
22. sertifiseringsorgan; virksomhet som tilbyr sertifisering av returselskap og som oppfyller kriteriene i vedlegg 2 del B til dette kapitlet
23. registeret Produsentansvar; produsentregister for alle produsenter av elektriske og elektroniske produkter.

Endret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-3a. Forbud mot henting av EE-avfall uten avtale med mottaket

Ingen må hente EE-avfall fra et mottak uten skriftlig avtale med den ansvarlige for mottaket. Dette gjelder ikke aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap.

Avtale om henting kan kun inngås med aktør med tillatelse etter forurensningsloven eller aktør som driver med forberedelse til ombruk av EE-avfall. En aktør som driver med forberedelse til ombruk skal kunne dokumentere at alt avfall som gjenstår etter forberedelse til ombruk, bringes til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, jf. forurensningsloven § 32.

Den som henter EE-avfall skal kunne dokumentere avtale med mottaket.

Tilføyd ved forskrift 20 mars 2023 nr. 377.

II. Plikter for forhandler

Endret ved forskrift 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006).

§ 1-4. Plikt til å ta imot EE-avfall

Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter.

Mottaksplikten er begrenset til tilsvarende produkter som forhandleren omsetter eller tidligere har omsatt, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Med tilsvarende produkter menes produkter som tilhører samme produktspekter og har samme funksjon som de som selges på innleveringstidspunktet. Mottaksplikten gjelder uavhengig av salgsvolum eller salgsperiode, og i ett år etter at siste tilsvarende EE-produkt er solgt.

For forhandlere med et salgsareal på over 400 m2 for EE-produkter, omfatter mottaksplikten også alle typer småelektronikk hvor lengste ytre mål er under 25 cm, uavhengig av om forhandler omsetter eller tidligere har omsatt disse produktene.

Forhandler kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge, herunder ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av større enheter EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter. Forhandler skal tilby vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk utenfor butikklokale.

Endret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-4a. Plikt ved salg av EE-produkter til et annet EØS-land

Forhandler som selger EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre, skal utpeke en representant i det aktuelle EØS-landet gjennom skriftlig erklæring.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-5. Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall

Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.

Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med forhandleren og at overtredelse kan straffes, skal settes opp.

Forhandler skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med forhandler, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos forhandler så lenge den er gjeldende.

Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Kravene i denne paragrafen gjelder også når forhandler sørger for henting av EE-avfall utenom butikklokalet.

Endret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-6. Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.

Endret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

III. Plikter for kommunen

Endret ved forskrift 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006).

§ 1-7. Plikt til å ta imot EE-avfall

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av EE-avfall. Kommunen skal vederlagsfritt ta i mot husholdningsavfall. Kommunen skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall, men kan kreve vederlag for mottaks- og lagringskostnader.

§ 1-8. Plikt til å sørge for sortering og forsvarlig oppbevaring av EE-avfall

Kommunen skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares forsvarlig. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres.

Oppbevaringen skal hindre ulovlig henting av EE-avfall, jf. § 1-3a. Dette kan blant annet skje ved egnet oppbevaring innendørs, utendørs ved inngjerding og avlåsing, eller ved vakthold, herunder kameraovervåking. Tiltakene avpasses mengden avfall som leveres mottaket og andre lokale forhold. Plakater som forklarer at avfallet ikke kan fjernes uten skriftlig avtale med kommunen og at overtredelse kan straffes, skal settes opp.

Kommunen skal sørge for at EE-avfall kun hentes av aktører som samler inn på vegne av godkjente returselskap eller etter skriftlig avtale med kommunen, jf. § 1-3a. Avtale som inngås med aktør som driver med forberedelse til ombruk skal som et minimum inneholde organisasjonsnummeret til aktøren, og avtalen skal oppbevares hos kommunen så lenge den er gjeldende.

På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde personopplysninger kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Kravene i denne paragrafen gjelder også når kommunen sørger for henting av EE-avfall.

Endret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-9. Plikt til å informere

Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall.

IV. Plikter for produsent og representant

Endret ved forskrifter 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-10. Krav om medlemskap i returselskap

Produsentene skal finansiere innsamling, sortering og behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet jf. § 1-13. Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et godkjent returselskap eller at produsenten selv driver et godkjent returselskap. Medlemskapet skal dekke de EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge.

Plikten til å være medlem i godkjent returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkter. Dersom komponenter inngår i produksjon av nye EE-produkter, er det kun nødvendig med medlemskap for det nye EE-produktet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-11. Krav til representant for utenlandsk produsent

Dersom en utenlandsk produsent har utpekt en representant i Norge vil kravene i § 1-10 og produktforskriften § 2a-9 gjelde tilsvarende for representanten.

Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere den utenlandske produsenten. Representanten skal også sørge for at alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge blir informert om at det er representantens ansvar å sørge for at pliktene etter dette kapitlet del IV blir overholdt for de aktuelle produktene. Representanten skal sende kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap.

Representanten skal rapportere til sitt returselskap hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til. Representant skal også rapportere hvilke importerte mengder og typer EE-produkter denne plikten omfatter, fordelt på hver produsent, for siste halvår.

Oppfyller representanten kravene i første, andre og tredje ledd, blir alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge fritatt fra sine plikter etter dette kapittel del IV for disse produktene.

Endret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-11a. Krav til representant for utenlandsk forhandler

De plikter som påligger en produsent etter § 1-10 og etter produktforskriften § 2a-9 gjelder tilsvarende for en representant for en utenlandsk forhandler.

Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere forhandleren. Representanten skal sende en kopi av den skriftlige erklæringen til sitt returselskap. Representanten skal rapportere til sitt returselskap mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår og som er omfattet av representantens forpliktelser.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-11b. Plikt for produsenter og representanter til å rapportere til returselskap

Produsenter og representanter skal rapportere til returselskapet foretaksnummer, kontaktinformasjon, merkevarenavn på EE-produktene, innenlandsk produksjon og avgi en erklæring om at informasjonen er korrekt.

Dersom produsenter eller representanter blir kjent med at informasjon i registeret Produsentansvar om import-, eksport- og produksjonsdata for siste halvår, kontaktinformasjon, foretaksnummer eller salgsmetode ikke er korrekt, skal produsent eller representant avgi dokumentert korrekt data til returselskapet, som skal rapportere dette videre til registeret Produsentansvar etter § 1-19.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-12. Plikt til å informere

Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.

Endret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

V. Plikter for returselskap

Endret ved forskrift 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006).

§ 1-13. Krav om registrering, sertifisering og godkjenning av returselskap

Returselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.

Returselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.

For å bli godkjent må returselskap sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at de vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i dette kapitlet med vedlegg. Dette skal også sannsynliggjøres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering og periodiske revisjoner.

Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom et returselskap har gjentatte eller omfattende brudd på krav i dette kapitlet med vedlegg. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt EE-avfall i henhold til kravene i dette kapitlet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-13a. Gebyr for arbeid med godkjenning

Returselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 1-13b. Årsgebyr for returselskap

Godkjente returselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente returselskap.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For returselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 1-13c. Kollektivt finansierte returselskapers plikt til likebehandling

Returselskapet skal sørge for at alle produsenter har adgang til å bli medlem i returselskapet.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024, tidligere § 1-13a).

§ 1-14. Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall

Kollektivt finansierte returselskaper skal:

1. sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner i områder der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Plikten er begrenset til henting av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat,
2. sørge for i nødvendig utstrekning å ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting. Dersom forhandler mottar mindre enn 1 m3 EE-avfall per måned kan returselskap kreve at forhandlere transporterer mindre mengder avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand av det punkt der avfallet ble mottatt,
3. sørge for å ha vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra virksomheter som genererer EE-avfall som en del av sin drift. Plikten omfatter ikke mottak fra returselskap og virksomheter som driver innsamling eller behandling av EE-avfall. Plikten er begrenset til mottak av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat. Mottakspunktene for denne typen avfall må samlet gi god geografisk dekning i det området der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert,
4. oppfylle innsamlingsforpliktelsen i henhold til dette kapittel, se vedlegg 1. Dette kravet kan oppfylles ved at returselskapet kjøper innsamlet EE-avfall av andre returselskap,
5. sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet forsvarlig i samsvar med pliktene i § 1-18. Ved salg av innsamlet EE-avfall til et annet returselskap, er det returselskapet som kjøper avfallet bare ansvarlig etter § 1-18 og § 1-19 dersom avfallet overleveres dette returselskapet til videre behandling,
6. sørge for å til enhver tid ha finansielle reserver for seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapitlet for sine medlemmer i denne perioden.

Kravet i første ledd bokstav a kan delvis oppfylles ved at returselskapet inngår en avtale om å koordinere innsamlingen med andre returselskap innenfor de rammer som gis av konkurranseloven. Et slikt samarbeid kan inngås i de områder av landet der innsamlingen ellers vil føre til lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, for eksempel på grunn av lav befolkningstetthet og lang transportvei til behandlingsanlegg. En avtale om koordinering av innsamling skal være åpen for alle returselskap og returselskapene må bruke en nøytral tredjepart slik at konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter andre returselskap. Miljødirektoratet kan pålegge returselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

Miljødirektoratet kan pålegge et returselskap å hente EE-avfall hos en bestemt forhandler eller kommune dersom:

1. EE-avfall har blitt liggende uavhentet hos forhandleren eller kommunen,
2. det er grunn til å tro at returselskapet ikke har oppfylt sin forpliktelse i henhold til første ledd til å hente sin andel av EE-avfall i det aktuelle geografiske området i forrige rapporteringsperiode og
3. det er nødvendig for å sikre at EE-avfall ikke blir stående uavhentet i urimelig lang tid.

Endret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-14a. Krav om revisorgodkjenning og revisorkontroll

Returselskapet skal innen 15. februar hvert år ha utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengder EE-avfall, og innen 15. februar hvert andre år ha utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall til produktgrupper med undergrupper. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor og sikre at revisjonene blir utført i henhold til kravene i vedlegg 3.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-15. Individuelt finansierte returselskapers plikt til å sikre innsamling av EE-avfall

Individuelt finansierte returselskaper har ansvar for EE-produkter som hvert av medlemmene har produsert i Norge eller importert etter at vedkommende produsent ble medlem i returselskapet. Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir til avfall eller de blir eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet.

Returselskapet må etablere og drive innsamlingsordninger som gjør det overveiende sannsynlig at de EE-produktene selskapet har ansvar for, returneres til returselskapet ved kassering.

Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer EE-avfall av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter annet ledd på slik utsortering og/eller overlevering.

Endret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-16. Individuelt finansierte returselskapers plikt til å avsette en finansiell garanti

Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter § 1-18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet blir til avfall. Materialverdi kan ikke medregnes. Beregningen av nødvendig garantibeløp skal skje for hvert medlem i returselskapet. Garantien skal godkjennes av Miljødirektoratet.

På det tidspunktet et EE-produkt er identifisert som avfall, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt, skal en representativ andel av garantibeløpet frigis. Når individuelt finansierte returselskaper får tilbakebetalt finansiell garanti, skal nødvendig beløp disponeres til formål omfattet av § 1-18.

Dersom det individuelt finansierte returselskapet ikke lenger eksisterer på tidspunktet for tilbakebetaling, skal garantibeløpet tilfalle de godkjente kollektivt finansierte returselskap som på dette tidspunktet omfatter tilsvarende produkter. Beløpet fordeles etter den markedsandel hvert av de kollektivt finansierte returselskapene representerer.

Endret ved forskrifter 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-17. Individuelt finansierte returselskapers plikt til å delta i finansiering av kollektive returselskaper

Individuelt finansierte returselskaper skal delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskaper for å dekke kostnader knyttet til avfall fra EE-produkter som er produsert i Norge eller importert før hvert av medlemmene sluttet seg til selskapet, samt kostnader for alt EE-avfall som det ikke er mulig å knytte til en eksisterende produsent.

Returselskapet skal beregne den kollektive forpliktelsen ut fra antatt gjennomsnittlig levetid for hvert av de aktuelle produktene.

§ 1-18. Plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall

Returselskap skal sørge for:

1. at EE-avfall innsamles, transporteres, og behandles i tråd med gjeldende regelverk og av aktører som har de nødvendige tillatelser, herunder at grensekryssende forsendelse av avfall foregår i tråd med kapittel 13 og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006,
2. at innsamling og transport foregår på en slik måte at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer i EE-avfallet ikke reduseres,
3. at EE-avfall behandles forsvarlig og i tråd med kravene i § 1-22 første til sjette ledd. EE-avfall som kan inneholde personopplysninger skal håndteres slik at denne typen data ikke kan komme på avveie,
4. at EE-avfall gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Kravene til gjenvinningsandeler i § 1-18a skal oppfylles,
5. at behandlere har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert,
6. at hvert behandlingsanlegg rapporterer tilbake til returselskapet at EE-avfallet er behandlet som angitt i denne bestemmelsen,
7. at eksport av EE-avfall som har opphørt å være avfall følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter i § 1-24,
8. at et sertifiseringsorgan stadfester oppfyllelse av kravene i vedlegg 2 del C.

Kravene i denne bestemmelsen gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land.

Oppfyllelse av krav i denne bestemmelsen skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere.

Endret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-18a. Krav til gjenvinningsandeler

Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene:

1. For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.
2. For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.
3. For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av innsamlet mengde avfall gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.
4. For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av innsamlet mengde EE-avfall materialgjenvinnes.

Gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 16 des 2015 nr. 1773 (i kraft 15 aug 2018, jf. vedtak 15 aug 2018 nr. 1240), 28 juni 2021 nr. 2311.

§ 1-18b. Avfallsregnskap

Returselskapet skal føre årlig regnskap over innsamlet og behandlet mengde EE-avfall. Regnskapet skal vise:

1. innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper, og videre fordelt på kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt,
2. behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,
3. behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet,
4. oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a.

Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c, må mengder inn og ut av alle behandlingsanlegg kunne dokumenteres.

Innsamlet og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

Regnskapet skal oppbevares i 5 år.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 14 april 2016 nr. 409, 28 juni 2021 nr. 2311, 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-19. Plikt til å rapportere

Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf. § 1-25 om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon, foretaksnummer samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene, inn- eller utmeldingen omfatter. Adresse til nettside skal oppgis dersom dette finnes.

Returselskap skal halvårlig, innen 15. februar og 15. august, rapportere elektronisk til registeret Produsentansvar. Rapporten skal omfatte:

1. samlet mengde EE-avfall som er innsamlet siste halvår, fordelt på innsamlingsfylke, kommune og produktgrupper med undergrupper. For hver kommune skal innsamlet mengde EE-avfall fra henholdsvis forhandlere, kommunale mottak og andre innsamlingspunkt oppgis. Rapporten skal også angi hvor mye av EE-avfallet som er husholdningsavfall og hvor mye som er næringsavfall. Miljødirektoratet kan pålegge returselskapet å rapportere innsamlet mengde av utvalgte typer EE-avfall,
2. medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter siste halvår fordelt på produktgruppene. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis. Salg av EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre skal oppgis. Det skal fremgå hvilke land det selges til, samt hvilken representant medlemmet har i dette landet.
3. medlemmenes korrigerte import-, eksport- og produksjonsdata siste halvår og dokumentasjon på dette, jf. § 1-11b,
4. oversikt over representanter for utenlandsk forhandler som er medlem av returselskapet. Mengder og typer EE-produkter som er solgt i Norge det siste halvår skal oppgis,
5. oversikt over representanter for utenlandske produsenter som er medlem av returselskapet. Det skal fremgå hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til og mengde og type EE-produkter som er importert siste halvår fordelt på de norske produsentene, og som er omfattet av representantens forpliktelser.

Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre all informasjon fra produsent og representant før den rapporteres til EE-registeret. Returselskapet skal erklære at informasjonen er korrekt.

Returselskap skal årlig, innen 15. februar, rapportere følgende elektronisk til registeret Produsentansvar:

1. samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling siste år, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Rapporten skal omfatte en oversikt over hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder, komponenter og materialer som er behandlet på hvert anlegg og i hvilke land behandlingen er skjedd,
2. mengde EE-avfall som har blitt forberedt til ombruk fordelt på produktgrupper med undergrupper.

Returselskap skal årlig innen 15. februar rapportere følgende til Miljødirektoratet: totalt innsamlet mengde EE-avfall for foregående år og en revisorerklæring om dette i henhold til § 1-14a.

Returselskap skal innen 15. februar hvert andre år rapportere til Miljødirektoratet resultatene fra revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper med undergrupper, jf. § 1-14a.

Dersom returselskapet har inngått en avtale med andre returselskap om å koordinere innsamlingen av EE-avfall for å oppfylle kravet i § 1-14 første ledd bokstav a, skal returselskapet innen 15. februar hvert år rapportere til Miljødirektoratet hvordan koordineringen skjer, herunder hvilke områder av landet og hvilke produktgrupper med undergrupper samarbeidet omfatter.

Endret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 28 juni 2021 nr. 2311, 20 mars 2023 nr. 377, 20 nov 2024 nr. 2822.

§ 1-20. Plikt til å informere

Returselskap skal informere husholdninger og virksomheter om at

1. EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, og er merket med eget symbol, jf. produktforskriften § 2a-9. Det må fremgå hva symbolet betyr, hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres når det blir avfall og at de tas imot vederlagsfritt,
2. EE-avfall inngår i et retursystem for ombruk, gjenvinning og forsvarlig håndtering av farlige stoffer,
3. EE-avfall som inneholder farlige stoffer kan være skadelig for helse og miljø.

Returselskap skal gjennomføre jevnlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

Endret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-21. Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente returselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke datasystemets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter § 1-16.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente returselskap etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Endret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377, 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

VI. Plikter for behandlere

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-22. Plikt til forsvarlig behandling mv.

EE-avfall skal behandles forsvarlig og ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker. EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram.

EE-avfallet skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget.

Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen.

Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess:

1. Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT.
2. Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning.
3. Batterier.
4. Tonerkassetter og fargetoner.
5. Asbest og komponenter som inneholder asbest.
6. Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal fjernes fra gassutladningslampene.
7. Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre.
8. Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere.
9. Beryllium.
10. Kretskort.
11. Plast med bromerte flammehemmere.
12. Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes.
13. Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15. Gassene skal tas ut og behandles forsvarlig og i tråd med produktforskriften kapittel 6 regulering av ozonreduserende stoffer og kapittel 6a regulering av fluorholdige stoffer.
14. LCD-skjermer større en 100 cm2 . Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper.
15. Eksterne elektriske kabler.
16. Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer.

Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i fjerde ledd. EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal fjernes fra EE-avfallet og håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel 16.

Materialer, komponenter og blandinger som fjernes i henhold til tredje, fjerde og femte ledd, skal inngå i en identifiserbar materialstrøm eller i en identifiserbar del av en materialstrøm. Et materiale, blanding eller komponent er identifiserbar hvis det kan overvåkes for å vise miljømessig forsvarlig behandling.

Personell som behandler EE-avfall skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert.

Behandlere som eksporterer EE-avfall skal sørge for at behandlingskravene i denne paragrafen oppfylles ved behandling utenfor Norge, og at dette kan dokumenteres.

Behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i tredje og fjerde ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal oppnå gjenvinningsandeler i § 1-18a for det EE-avfallet de er første mottaker av.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-23. Plikt til å holde regnskap og rapportere for

Behandlere som har tillatelse etter forurensingsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i § 1-22 tredje til femte ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal føre årlig regnskap. Regnskapet skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet.

Regnskapet skal vise:

1. mottatt vektmengde EE-avfall fordelt på produktgrupper med undergrupper. Dato skal fremgå.
2. behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper med undergrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land,
3. behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til § 1-22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert for gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet,
4. oppnådde gjenvinningsandeler, jf. § 1-18a.

Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere nedstrøms, frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c må mengder inn og ut av behandlingsanlegg nedstrøms kunne dokumenteres.

Mottatt og behandlet mengde EE-avfall og gjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i vedlegg 4.

Regnskapet skal oppbevares i 5 år.

Behandlere, som beskrevet i første ledd, skal rapportere årlig. Rapporteringen skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Rapportering skal ikke omfatte importert EE-avfall. Rapporten skal inneholde:

1. total mengde mottatt EE-avfall, fordelt på produktgrupper med undergrupper. Det skal angis EE-avfall som er mottatt for returselskap og mottatt EE-avfall som ikke er tilknyttet et av returselskapene.
2. samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling, fordelt på behandlingsmåte og produktgrupper med undergrupper. Det skal rapporteres i hvilke land behandlingen har skjedd.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2311.

VII. Plikter ved grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

§ 1-24. Krav til testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader

Ved grensekryssende forsendelser, inn og ut av Norge, av brukte EE-produkter skal hvert enkelt produkt testes før forsendelsen gjennomføres. Testen skal inkludere en funksjonstest og en vurdering av farlige stoffer i produktene jf. produktforskriften og REACH-forskriften. Hvilken funksjonstest som skal gjennomføres avhenger av EE-produktets opprinnelige formål, og må minimum inkludere testing av nøkkelfunksjoner.

Ved testing skal følgende dokumenteres for hvert enkelt produkt, og samles i en protokoll:

1. type EE-produkt, og hvilken produktgruppe, EE-produktet tilhører,
2. identifikasjonsnummer eller serienummer, dersom dette finnes,
3. produksjonsår på EE-produktet, dersom dette finnes,
4. navn og adresse på virksomheten som har gjennomført testing av EE-produktet. Dersom virksomheten er norsk skal organisasjonsnummer oppgis,
5. resultat av testing, inkludert dato for dette og
6. hvilke tester som er utført på EE-produktet.

Følgende dokumentasjon skal følge forsendelsen:

1. kopi av faktura og kontrakt om salg eller annen avhending av EE-produktene. Det skal fremgå at EE-produktene er egnet for direkte ombruk, uten noen form for bearbeidelse eller reparasjon i forkant, og at produktet er i fullt funksjonsdyktig stand.
2. dokumentasjon om testing angitt i andre ledd bokstav a til f. Dokumentasjonen skal festes på hvert EE-produkt. Dersom produktet er emballert skal dokumentasjon festes på emballasjen,
3. protokoll over testing, jf. andre ledd,
4. erklæring om at innholdet i forsendelsen ikke er avfall, slik dette begrepet er definert i forurensningsloven § 27,
5. transportdokument, for eksempel et fraktbrev eller et CMR-fraktbrev,
6. erklæring om ansvar fra den som er ansvarlig for forsendelsen.

Kravene i første og andre ledd til testing, og tredje ledd bokstav a, b og c til dokumentasjon mv. gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at forsendelsen går mellom to virksomheter i henhold til en avtale, og de

1. defekte EE-produkter sendes til reparasjon under en garanti til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne, med sikte på ombruk,
2. brukte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, sendes til produsenten, en tredjepart som handler på produsentens vegne eller et reparasjonsanlegg for renovering eller reparasjon i henhold til en gyldig avtale, med sikte på ombruk. Dette unntaket gjelder bare dersom den aktuelle aktøren befinner seg i et land som er tilknyttet OECD sin beslutning om grensekryssende transport av avfall til gjenvinning i henhold til avfallsforskriften kapittel 13 jf. forordning (EF) nr. 1013/2006,
3. brukte, defekte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. § 1-3 bokstav e, slik som medisinsk utstyr eller deler av slikt utstyr, sendes til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne for kjerneårsaksanalyse under en gyldig avtale. Dette unntaket gjelder bare dersom det kun er produsenten eller tredjeparten som kan utføre kjerneårsaksanalysen.

Det skal brukes egnet beskyttelse av produktet mot skader ved transport, lossing og lasting, herunder tilstrekkelig emballering og hensiktsmessig stabling av EE-produktene i forsendelsen.

Dersom kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og det er mistanke om en ulovlig forsendelse av avfall, skal forsendelsen anses som en forsendelse av avfall, og reglene i kapittel 13, herunder forordning (EF) nr. 1013/2006, kommer til anvendelse. Det samme gjelder dersom det er uenighet mellom berørte land om klassifisering av innholdet i forsendelsen som avfall eller produkt, jf. artikkel 28 i forordning (EF) nr. 1013/2006.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

VIII. Produsentregister

Endret ved forskrifter 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016, tidligere del VI).

§ 1-25. Registeret Produsentansvar

Miljødirektoratet eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. Registeret Produsentansvar skal;

1. motta og sammenstille data fra:

1. Toll- og avgiftsdirektoratet om produsentenes import og eksport og private husholdningers direkte import av EE-produkter fra andre land, 2. returselskapene om hvilke produsenter og representanter som er medlem av returselskapene, 3. produsenter om deres import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på produktgrupper med undergrupper,

1. motta oppdatert data fra returselskapene om deres medlemmers kontaktinformasjon, foretaksnummer og salgsmetode, samt korrigerte data og dokumentasjon om endrede import-, eksport- og produksjonsdata,
2. motta og sammenstille data fra returselskap om representanter for utenlandske forhandlere og utenlandske produsenter. Dette skal omfatte mengder og typer EE-produkter som er omfattet av deres forpliktelser etter dette kapitlet. Registeret Produsentansvar skal motta og sammenstille informasjon om hvilke norske produsenter de utenlandske produsentene ivaretar forpliktelsene til. Registeret Produsentansvar skal også få bekreftelse på at returselskapet har mottatt skriftlig erklæring fra representantene,
3. motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer behandling, fordelt på produktgrupper med undergrupper og fordelt på komponenter og materialer. Registeret Produsentansvar skal fordele innsamlede mengder EE-avfall på region og kommune. Per kommune skal EE-avfall fordeles på kommunale mottak, forhandlere og andre innsamlingspunkter. Rapportert EE-avfall skal også fordeles på hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd,
4. på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge,
5. på sin nettside ha tilgjengelig lenker til andre EØS-lands nettsteder til nasjonale produsentregistre for EE-produkter,
6. beregne den samlede varetilførselen i Norge, i tråd med vedlegg 1, fordelt på produktgrupper med undergrupper,
7. veilede om den enkelte produsent og representant sine forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er godkjent for å dekke aktuelle EE-produkter,
8. informere produsent eller representant dersom godkjenning av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake,
9. innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fra Toll- og avgiftsdirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-10 og § 1-11b, og orientere disse produsentene om deres forpliktelser,
10. identifisere representanter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 1-11a og utenlandske forhandlere som selger til private norske husholdninger uten å ha oppnevnt en representant. Registeret Produsentansvar skal orientere representanter, og om nødvendig, utenlandske forhandlere, om representantenes forpliktelser i Norge,
11. motta informasjon fra returselskap om hvilke merkevarenavn produktene produsenter og representanter selger på det norske markedet har,
12. bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven,
13. opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til n).

Endret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 1-22), 28 juni 2021 nr. 2311, 20 mars 2023 nr. 377.

§ 1-25a. Forordning om registrering av produsenter av EE-produkter mv.

EØS-avtalens vedlegg XX nr. 32fab (forordning (EU) 2019/290 om format for registrering og rapportering av produsenter av elektriske og elektroniske produkter til registeret) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Tilføyd ved forskrift 20 nov 2024 nr. 2822.

IX. Andre bestemmelser

Endret ved forskrifter 2 mai 2005 nr. 406 (i kraft 1 juli 2006), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016, tidligere del VII).

§ 1-26. Forholdet til kapittel 11 om farlig avfall og kapittel 16 om radioaktivt avfall

Forhandlere og kommuner som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter § 11-6 eller § 16-5.

Endret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 1-23).

§ 1-27. Tilsyn

Statsforvalteren fører tilsyn med at pliktene etter dette kapitlet for forhandlere, kommuner og behandlere som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 1-25), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 1-28. Overtredelsesgebyr

Fra 1. januar 2025 kan Statsforvalteren ved overtredelse av § 1-5 og § 1-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. Frem til 1. januar 2025 kan Miljødirektoratet ilegge overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.

Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Vedlegg 1. Returselskapets innsamlingsforpliktelse

Returselskapet skal sørge for å hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som tilsvarer medlemmenes andel av totale varetilførsel i det samme geografiske området, justert for etterregulering på nasjonalt nivå.

Innsamlingsforpliktelsen beregnes for hver produktgruppe eller undergruppe der dette finnes, jf. § 1-1a, slik at:

Hn = Atotn * Mn + regn-1

der

n = perioden innsamling av EE-avfall foregår i, ett år

Hn = innsamlingsforpliktelsen til det enkelte returselskap for hver produktgruppe/undergruppe for periode n. H er mengden EE-avfall som skal hentes og mottas av returselskapet i det geografiske området som medlemmene har satt EE-produkter på markedet (i tonn). H er først kjent når perioden n er over.

Atotn = antall tonn EE-avfall som er innsamlet av alle returselskap i perioden n (mengder oppgis av registeret Produsentansvar).

Mn = andel av total varetilførsel som returselskapets medlemmer har i periode n. Mn beregnes på bakgrunn av import- og eksporttall fra Toll- og avgiftsdirektoratet og produksjonstall fra returselskapene. Total varetilførsel oppgis av registeret Produsentansvar.

regn-1 = etterreguleringsledd for perioden n, beregnet på bakgrunn av innsamlede mengder fra perioden n-1, slik at:

regn-1 = (Hn-1 – An-1 )

der

An-1 = antall tonn EE-avfall som er innsamlet av det enkelte returselskap i perioden n-1

Etterreguleringsleddet beregnes for hver produktgruppe eller undergruppe der dette finnes. Etterregulering vedtas av Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan bestemme at det ikke skal vedtas etterregulerinsledd for en produktgruppe eller undergruppe for en periode dersom Miljødirektoratet finner at etterregulering likevel ikke er hensiktsmessig innenfor en gruppe.

Endret ved forskrifter 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006), 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

Vedlegg 2. Sertifisering av returselskap

Del A: Definisjoner

1. Definisjoner

I dette vedlegg menes med

1. Avvik; mangel på oppfylling av krav i dette vedlegg, del C: Manglende oppfyllelse av krav/myndighetskrav som ikke omfattes av del C anses ikke som avvik her.
2. Sertifiseringsrevisjon; systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om returselskapet har iverksatt effektive systematiske tiltak for å sikre og dokumentere at kriteriene i dette vedleggs del C er oppfylt.
3. Akkreditering; offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav.
4. Sertifisering; tildeling og opprettholdelse av sertifikat som sikrer og dokumenterer oppfyllelse av kriteriene i dette vedleggs del C.

Tilføyd ved forskrift 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006), endret ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Del B: Regler for sertifisering av returselskap

1. Krav til etablering av styringssystem og sertifisering

For å oppnå sertifisering skal returselskap iverksette og vedlikeholde et effektivt styringssystem for å sikre og dokumentere at kravene i dette vedleggs del C er oppfylt.

Returselskap skal inngå skriftlig avtale om sertifisering med et sertifiseringsorgan som oppfyller kravene i punkt 5. Sertifiseringsorganet kan i forbindelse med sertifiseringsprosessen knytte til seg annen ekstern kompetanse.

2. Sertifisering

Sertifiseringsorganene skal gjennomføre sertifiseringsrevisjonene hos returselskapet for å verifisere samsvar med kravene i dette vedleggs del C.

Sertifiseringsorganene må foreta de undersøkelser som er nødvendig for å vurdere om det foreligger brudd på kravene i dette vedleggs del C. Sertifiseringen skal omfatte besøk hos returselskap og hos underleverandører der dette er nødvendig for å stadfeste oppfyllelse av kravene i dette vedleggs del C. Returselskapet skal gi adgang til å foreta de undersøkelser som sertifiseringsorganet finner nødvendig, og tilgang til de opplysninger sertifiseringsorganet krever.

Returselskap sertifiseres for tre år av gangen. Etter førstegangssertifisering skal det gjennomføres periodiske revisjoner. Første periodiske revisjon skal gjennomføres 6 måneder etter sertifisering, deretter med 12 måneders intervall.

Fornyelse av sertifikat etter tre år skal gjennomføres ved en resertifiseringsrevisjon før sertifikatets utløpsdato. Resertifiseringsrevisjonen skal gjennomføres slik at returselskapet har tid til å håndtere avvik i henhold til frister som er gitt under punkt 3. Periodiske revisjoner etter resertifisering skal gjennomføres med 12 måneders intervall.

Sertifikatet utløper automatisk dersom returselskapet ikke fornyer sertifikatet innen tre år eller det har gått over 15 måneder siden forrige sertifiseringsrevisjon (resertifiseringsrevisjon eller periodisk revisjon).

Under revisjonene skal det registreres avvik som sertifiseringsorganet oppsummerer i en revisjonsrapport seinest en uke etter utført revisjon.

Returselskapet skal sende melding om førstegangssertifisering, fornyelse og periodiske revisjoner av sertifikat med kopi av revisjonsrapport til Miljødirektoratet.

3. Klassifisering av avvik fra sertifiseringsrevisjon

Returselskap skal rette og dokumentere oppfølging av alle avvik.

Kravene i del C er inndelt i tre klasser, med følgende krav til oppfølging:

Dersom avvik 2 ikke er rettet innen fristen på 90 dager, skal avviket videre følges opp som for avvik i klasse 1.

Avvik anses som rettet når sertifiseringsorgan skriftlig stadfester dette.

4. Tilbaketrekking av sertifikat

Sertifiseringsorgan skal straks trekke tilbake returselskapets sertifikat dersom

1. endelig frist for retting av avvik i punkt 3 er oversittet med 15 dager.

- Dersom det ved fristens utløp likevel kun er to eller færre avvik i klasse 1 som ikke er rettet, skal sertifikat først trekkes tilbake når fristen jf. punkt 3 er oversittet med 60 dager, eller - Dersom det ved fristens utløp likevel kun er fem eller færre avvik i klasse 2 som ikke er rettet, skal sertifikat først trekkes tilbake når fristen jf. punkt 3 er oversittet med 90 dager.

Varsel om tilbaketrekking av sertifikat sendes før utløp av fristene i punkt 3.

1. Miljødirektoratet har gitt melding om at en eller flere av følgende innbetalinger er manglende eller utilstrekkelig fire måneder etter at første frist for innbetaling er oversittet, med henvisning til kriteriene i denne forskrifts del C:

- midler til dekning av registeret Produsentansvars kostnader jf. kriterium 8.02 og 8.03 - kollektiv forpliktelse etter kriterium 5.01 og 5.02

1. returselskap legger ned sin virksomhet.

Sertifiseringsorganet skal sende melding om tilbaketrekking av sertifikat til Miljødirektoratet.

5. Krav til sertifiseringsorgan som returselskapet benytter

Sertifiseringsorgan skal:

• være akkreditert i medhold av forskrift om begrensning av forurensning kapittel 38 for å utføre kontroll i henhold til forurensningsloven § 52c (EMAS-ordningen). Akkrediteringen må minst omfatte følgende klassifisering av økonomisk virksomhet (NACE-koder) fastsatt ved forordning (EØF) nr. 3037/90:

- DN37 – Gjenvinning - O90 – Avløps- og renovasjonsvirksomhet, og

• utføre sertifiseringen av returselskap i tråd med reglene i dette vedlegget, og
• være uavhengig, upartisk og objektiv i utøvelsen av sine oppgaver, og
• sikre at organisasjonen og dens personale ikke er utsatt for noe kommersielt, økonomisk eller annet press som kunne tenkes å påvirke deres vurdering eller svekke tilliten til deres uavhengige vurdering og deres integritet i forbindelse med den virksomheten de utøver, og
• ha til rådighet dokumenterte metoder og framgangsmåter for kontroll, herunder mekanismer for kvalitetskontroll og bestemmelser om fortrolighet, og
• beherske norsk språk skriftlig og muntlig, og ha tilstrekkelig kunnskap om relevant norsk regelverk.

Endret ved forskrifter 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 20 mars 2023 nr. 377.

Del C: Krav til sertifisering av returselskap

Tilføyd ved forskrift 2 mai 2005 nr. 406 som endret ved forskrift 27 juni 2006 nr. 754 (i kraft 1 juli 2006), endret ved forskrifter 17 juli 2006 nr. 934, 20 des 2007 nr. 1668 (i kraft 1 jan 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), 16 des 2015 nr. 1773 (i kraft 15 aug 2018, jf. vedtak 15 aug 2018 nr. 1240), 28 juni 2021 nr. 2311, 20 mars 2023 nr. 377, 1 mai 2024 nr. 803.

Vedlegg 3. Revisorgodkjenning og revisorkontroll

Vedlegg 3 tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Del A: Revisorgodkjenning av totalt innsamlede mengder EE-avfall

Returselskapet skal årlig få utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengde EE-avfall. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor.

Revisor skal:

1. gjennomføre revisorkontroll i overensstemmelse med kravene i internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon.
2. utføre revisjonen etter beste skjønn, herunder vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsrapporten som følge av misligheter og feil.
3. foreta de undersøkelser som han finner nødvendig for å vurdere om registrerte vektmengder innsamlet EE-avfall i årsrapport til Miljødirektoratet er i samsvar med total innveid mengde EE-avfall for returselskapet.
4. utføre stikkprøver av registrerte mengder mottatt EE-avfall i selskapets registre mot vektseddel fra mottaksregistrering. Revisor skal også utføre andre kontrollhandlinger av informasjon om registrert mengde EE-avfall i årsrapporten.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 20 mars 2023 nr. 377.

Del B: Revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekter som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper

Returselskapet skal hvert andre år få utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekter som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper, jf. § 1-1a. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor.

Revisor skal:

1. utføre revisorkontrollen i samsvar med internasjonal standard ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger,
2. utføre følgende kontrollhandlinger;

1. Revisor skal innhente og kontrollere at dokumentasjon om beregning av fordelingsnøklene og snittvekter viser;

- enighet mellom mottaksstedet, returselskapet og tellemannskapet om beregningen av fordelingsnøkkelen(e) og snittvekten(e), - dato for når beregningen ble gjennomført, - beskrivelse av antall stikkprøver for beregning av fordelingsnøkler og snittvekter, - at burene eller EE-avfallet som velges for stikkprøver representerer alle relevante oppsamlingssteder (kommunalt mottak, forhandler og andre), - at det foretas kontrollert veiing av EE-avfallet i stikkprøvene. Det skal oppgis antall veiinger som er foretatt, - at produktgruppene er lagt til grunn ved sortering i produktgrupper, - at utregningene som ligger til grunn for fordelingsnøklene og snittvektene er matematisk riktige. 2. Revisor skal kontrollere at siste beregnede fordelingsnøkler og snittvekter er benyttet ved registrering i registreringssystemet.

- Ved automatisk registrering: revisor kontrollerer dokumentasjon som viser at beregnede fordelingsnøkler og snittvekt benyttes ved registrering, - Ved manuell registrering: revisor kontrollerer at minimum 25 innregistreringer av avfall har benyttet korrekte fordelingsnøkler og snittvekter i henhold til dokumentasjon vedrørende beregningene av fordelingsnøklene. 3. Revisor skal kontrollere om returselskapet har rutiner for regelmessig oppdatering av fordelingsnøkler og snittvekter. 4. Revisor skal etterspørre skriftlige analyser for behovet for flere fordelingsnøkler og snittvekter.

Revisor skal rapportere resultatene fra kontrollhandlingene i bokstav a til d til returselskapet.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Del C: Generelle krav til returselskapet ved bruk av revisor

For revisjon etter del A og B skal returselskapet som et minimum gi revisor:

1. tilgang til alle opplysninger som returselskapet har kjennskap til som er relevante for utarbeidelsen av rapporten, tilleggsopplysninger som revisor har bedt om for kontrollformål, og ubegrenset tilgang til personer i enheten som det etter revisors vurdering er nødvendig å innhente kontrollbevis fra,
2. opplysninger om resultatene av returselskapets vurdering av risikoen for at rapporten kan inneholde vesentlig feilinformasjon, jf. internkontrollforskriften,
3. alle opplysninger om eventuelle feil eller mistanker om feil som returselskapet er kjent med og som kan ha påvirket data eller rapportering,
4. opplysninger om alle kjente tilfeller av manglende overholdelse eller mistanke om manglende overholdelse av lover og forskrifter som kan ha betydning for utarbeidelsen av rapporten og
5. opplysninger om returselskapets nærstående parter og alle typer relasjoner til nærstående parter og transaksjoner med disse som de er kjent med.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2016).

Vedlegg 4. Krav til beregning av gjenvinningsandeler og beregningsmetoder for avfallsregnskap mv.

1. Beregning av materialgjenvunnet mengde

Materialgjenvunnet mengde EE-avfall skal måles som vekten av materialer som etter korrekt behandling i tråd med § 1-22, tilføres en prosess for materialgjenvinning.

For avfallsmaterialer og materialgjenvinningsprosesser som er angitt i tabell 1, skal målepunktene angitt i tabellen legges til grunn ved beregning av materialgjenvunnet mengde EE-avfall.

Materialer som fjernes ved forberedende aktiviteter, slik som sortering, demontering, fragmentering eller annen behandling, og som ikke skal tilføres en videre prosess for materialgjenvinning, skal ikke inngå i beregningen av materialgjenvunnet mengde EE-avfall. Avfallsmaterialer som opphører å være avfall som resultat av en forberedende aktivitet på målepunkt som fremgår av tabell 1, skal likevel inngå i beregningen av materialgjenvunnet mengde EE-avfall.

Materialer som fjernes ved forbehandling på materialgjenvinningsanlegg og som ikke materialgjenvinnes, skal heller ikke inngå i beregningen av mengden EE-avfall som er materialgjenvunnet av anlegget.

Tabell 1: Målepunkter hvor avfallsmaterialer tilføres en prosess for materialgjenvinning.

2. Beregning av forberedelse til ombruk

Mengden EE-avfall som er forberedt til ombruk skal måles som vekten av hele enheten eller komponenten som er kassert og som etter kontroll, rengjøring eller reparasjon kan ombrukes uten ytterligere sortering eller forbehandling.

Dersom hele enheten forberedes til ombruk, og det kun er komponenter som samlet sett utgjør mindre enn 15 prosent av samlet vekt, som erstattes av nye komponenter som en del av forberedelsen til ombruk, skal hele enhetens vekt inngå i beregningen av mengde EE-avfall forberedt til ombruk.

Enheter og komponenter som sorteres på behandlingsanlegg for EE-avfall og som skal ombrukes uten ytterligere sortering eller forbehandling, skal også inngå i beregning av mengde EE-avfall forberedt til ombruk.

3. Beregning av gjenvinningsandeler

Gjenvinningsandel skal beregnes som forholdet mellom innsamlet og gjenvunnet mengde EE-avfall. For behandlere som skal oppnå gjenvinningsandeler i § 1-18 jf. § 1-22 og som skal føre regnskap jf. § 1-23, skal mengde EE-avfall som de er første mottaker av anses som innsamlet mengde EE-avfall i denne beregningen.

Ved beregning av gjenvinningsandeler skal følgende formler benyttes:

Formel for beregning av materialgjenvinning og forberedelse til ombruk skal være:

E = [(A + B)/D] * 100

Formel for beregning av gjenvinning skal være:

F = [(A + B + C)/D] * 100

der

E = andel materialgjenvunnet og forberedt til ombruk av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosent

F = andel gjenvunnet av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosent

A = vektmengde EE-avfall materialgjenvunnet

B = vektmengde EE-avfall forberedt til ombruk

C = vektmengde EE-avfall energiutnyttet

D = vektmengde EE-avfall innsamlet

4. Bruk av fordelingsnøkler og snittvekter

Det skal så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder.

Tilføyd ved forskrift 28 juni 2021 nr. 2311, endret ved forskrift 20 mars 2023 nr. 377.

Kapittel 2. Kommunenes ansvar for mindre fritidsbåter

Opphevet fra 1 juli 2006, jf. forskrift 2 mai 2005 nr. 406. Kapitlet tilføyd ved forskrift 5 sep 2017 nr. 1361 (i kraft 1 okt 2017).

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 29.

§ 2-1. Formål

Formålet med dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer mindre fritidsbåter forårsaker når de ender som avfall, samt å øke materialgjenvinning av slike båter.

Tilføyd ved forskrift 5 sep 2017 nr. 1361 (i kraft 1 okt 2017).

§ 2-2. Virkeområde og definisjon av mindre fritidsbåter

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder mottak av mindre fritidsbåter som er avfall i henhold til forurensningsloven § 27.

Med mindre fritidsbåter menes båter med skroglengde på maksimalt 15 fot (4,572 meter) uten innenbordsmotor.

Tilføyd ved forskrift 5 sep 2017 nr. 1361 (i kraft 1 okt 2017).

§ 2-3. Kommunens ansvar

Kommunen skal sørge for at mindre fritidsbåter som er avfall kan leveres vederlagsfritt til et mottak i kommunen eller i rimelig nærhet til kommunen.

Tilføyd ved forskrift 5 sep 2017 nr. 1361 (i kraft 1 okt 2017).

Kapittel 3. Kasserte batterier

Hele kapittel 3 endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 32 og § 33. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12x (direktiv 2006/66/EF endret ved direktiv 2008/103/EF), nr. 12zh (vedtak 2008/763/EF) og nr. 12zt (vedtak 2009/603).

I. Innledende bestemmelser

Hele kapittel 3 endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-1. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer batterier forårsaker når de ender som avfall. Dette skal skje gjennom separat innsamling, behandling og høy grad av gjenvinning.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer innsamling, mottak, behandling og gjenvinning av kasserte batterier.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for batterier brukt i utstyr som er produsert spesifikt til militære formål eller til å bli sendt ut i rommet.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-3. Definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. batteri: kilde for elektrisk energi, der energien produseres ved direkte omdanning av kjemisk energi, og som består av en eller flere primærbattericeller (ikke-oppladbare) eller en eller flere sekundærbattericeller (oppladbare også kalt akkumulatorer)
2. løse batterier: ethvert batteri som ikke er innmontert i produkter
3. batterikategori: de tre batterikategoriene er bærbare batterier, industribatterier og blybatterier
4. bærbart batteri: forseglet batteri som kan være håndholdt og som verken er industribatteri eller blybatteri
5. industribatteri: batteri spesielt laget kun for industriell eller yrkesmessig bruk eller til fremdrift i elektriske kjøretøy
6. blybatteri: batteri som inneholder bly, brukt til startmotor, tenning og lys i kjøretøy mv., som ikke er industribatteri
7. materialgjenvinning: enhver form for gjenvinning der avfall omskapes til et produkt
8. behandling: aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelser til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling
9. produsent: enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer batterier for det norske markedet, herunder batterier som er innebygd i andre produkter
10. forhandler: enhver som ervervsmessig omsetter løse batterier til en sluttbruker.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

II. Plikter for forhandler

Hele kapittel 3 endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-4. Plikt til å ta imot kasserte batterier

Forhandlere skal ta kasserte løse batterier vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på annet sted i umiddelbar nærhet av dette. Plikten er begrenset til de kategorier batterier forhandleren omsetter, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Mottaksplikten gjelder uten forpliktelse til å kjøpe nytt batteri.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-5. Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring

Forhandler skal sørge for at løse kasserte batterier som er mottatt, sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted uten fare for helse, miljø eller sikkerhet. Oppbevaringen skal ikke gjøre at muligheten for behandling, herunder gjenvinning, av de kasserte batteriene, reduseres.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-6. Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at løse batterier ikke skal kastes sammen med annet avfall og om den mottaksplikten som forhandleren har. Det skal informeres gjennom oppslag i butikklokaler. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

III. Plikt for produsent

Hele kapittel 3 endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-7. Plikt til medlemskap i returselskap

Produsenter av batterier skal oppfylle sitt produsentansvar gjennom medlemskap i et godkjent returselskap for kasserte batterier. Medlemskapet skal dekke den eller de batterikategorier som produsenten importerer til eller produserer i Norge. Dersom virksomheten opphører i Norge, skal produsenten melde seg ut av returselskapet.

Produsenter av batterier som er innebygd i EE-produkter eller kjøretøy og som er medlem i godkjent returselskap etter denne forskrifts kapittel 1 og 4 trenger ikke, for så vidt gjelder disse batteriene, å være medlem i et returselskap med godkjenning etter § 3-8.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrift 6 des 2018 nr. 1872.

§ 3-7a. Plikt til å gi informasjon til returselskap

Ved innmelding i returselskap, skal produsenten gi returselskapet følgende opplysninger:

1. produsentens navn og eventuelle varemerker som produsenten bruker i Norge
2. produsentens besøks- og postadresse, Internett-adresse (URL) og telefonnummer samt eventuelt produsentens kontaktperson, telefaksnummer og e-postadresse
3. angivelse av den eller de batterikategorier som produsenten bringer i omsetningen
4. produsentens organisasjonsnummer
5. erklæring om at de fremlagte opplysningene er korrekte.

Dersom opplysningene nevnt i første ledd endres, skal returselskapet informeres om dette senest en måned etter endringen.

Tilføyd ved forskrift 6 des 2018 nr. 1872.

IV. Plikter for returselskap for batterier

Hele kapittel 3 endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-8. Krav om godkjenning av returselskap for batterier

Den som skal drive returselskap for kasserte batterier må ha en godkjenning av Miljødirektoratet. Det er anledning til å søke om godkjenning for begrensede kategorier batterier. Det skal i søknaden godtgjøres at ordningen tilfredsstiller pliktene i § 3-9 til § 3-14.

Miljødirektoratet kan stille ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i § 3-9 til § 3-14 eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 3-9. Plikt til likebehandling og finansiering

Alle produsenter av batterier skal ha adgang til å delta i returselskapet på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i returselskapet avhengig av kostnadene ved administrere ordningen, å samle inn, behandle og gjenvinne ulike batterier.

Eventuelle registreringsgebyrer for nyregistrering og endring av opplysninger nevnt i § 3-7a skal være beregnet på grunnlag av kostnadene og forholdsmessige.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrift 6 des 2018 nr. 1872.

§ 3-10. Plikt til etablering av innsamlingssystem og henting

Hvert returselskap skal sørge for at det etableres et tilstrekkelig innsamlingssystem i de geografiske områder av landet hvor medlemmenes produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Systemet kan begrenses til de kategorier batterier medlemmene omsetter.

Returselskap skal sørge for vederlagsfri henting av kasserte batterier fra forhandlere.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-11. Innsamlingsplikt

Returselskap skal årlig samle inn minst 95 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av blybatterier og industribatterier.

For bærbare batterier skal returselskap samle inn 65 prosent av medlemmenes samlede import og produksjon av løse batterier.

Miljødirektoratet kan ved vedtak endre prosentsatsene i denne bestemmelsen for å sikre en hensiktsmessig innsamling av kasserte batterier.

Innsamlingsgraden skal beregnes ved å dele vekten av alle batterier innenfor samme kategori, samlet inn av returselskapet i gjeldende kalenderår, med vekten av medlemmenes totale tilførsel innen samme kategori i forrige kalenderår. Varetilførsel skal beregnes på bakgrunn av innenlands produksjon og import- og eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Det regnes fratrekk i varetilførsel for batterier som er eksportert før de er solgt til sluttbruker.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 10 nov 2023 nr. 1885 (i kraft 1 jan 2024).

§ 3-12. Plikt til behandling og gjenvinning

Returselskap skal sørge for at alle batterier som er innsamlet blir behandlet og gjenvunnet i tråd med kravene i § 3-17.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-13. Plikt til å rapportere

Returselskapene skal rapportere minst årlig til Miljødirektoratet. Rapporten skal omfatte:

1. Data om hvilke produsenter som er medlem, om deres mengder av import, eksport og innenlands produksjon av batterier samt oversikt over mottakerland ved eksport.
2. Data om oppnådd innsamlingsgrad og mengde kasserte batterier som er innsamlet og sendt til gjenvinning.
3. Hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, deres lokalisering, hvilke mengder som er behandlet av hvem, samt hvilken gjenvinningsgrad som er oppnådd. Gjenvinningsgrad skal rapporteres i tråd med § 3-18a.
4. Beregningsgrunnlaget for eventuelle gebyr etter § 3-9 annet ledd, dersom de er endret.

Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 nov 2013 nr. 1328, 6 des 2018 nr. 1872.

§ 3-14. Plikt til å informere

Returselskap skal informere publikum om

1. batterienes potensielle helse- og miljøeffekter
2. hensikten med kildesortering av batterier
3. at batteriene inngår i et system for retur og gjenvinning og at kasserte batterier kan leveres vederlagsfritt til forhandler
4. hvordan returselskapet bidrar til gjenvinning av kasserte batterier
5. hva merkingen i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) kapittel 2 vedlegg 1 betyr.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

V. Plikter for returselskap for EE-avfall og kasserte kjøretøy

Hele kapittel 3 endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-15. Krav til utmontering, behandling og rapportering

Returselskap for EE-avfall og kasserte kjøretøy plikter å sørge for utmontering av batterier, jf. denne forskrifts kapittel 1, vedlegg 2 del c, punkt 6.23 d) og kapittel 4, vedlegg 1 nr. 3.

§ 3-12 og § 3-13 gjelder også for returselskap for EE-avfall eller kasserte kjøretøy godkjent etter denne forskrifts kapittel 1 og 4.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

VI. Plikter for mottaks-, sorterings- og behandlingsanlegg

Hele kapittel 3 endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-16. Krav om tillatelse

Den som skal håndtere batterier som er farlig avfall må ha tillatelse, jf. denne forskrifts § 11-6 og § 11-7.

Den som skal drive en opplagsplass eller et anlegg for behandling av kasserte batterier som ikke er farlig avfall må ha tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11, dersom anlegget kan medføre forurensning eller virke skjemmende.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-17. Krav til behandlingsanlegg

Behandling og lagring, herunder midlertidig lagring på behandlingsanlegg skal foregå på steder med ugjennomtrengelige overflater og egnet værbestandig tildekning eller i egnede beholdere.

Forbehandling på gjenvinningsanlegget skal minst omfatte uttak av alle væsker og syrer der det er relevant.

Gjenvinningsgraden skal være

1. minst 65 prosent materialgjenvinning av blybatterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av blyinnholdet til det teknisk høyeste mulige nivå, uten for store kostnader
2. minst 75 prosent materialgjenvinning av nikkel-kadmium-batterienes gjennomsnittsvekt, herunder materialgjenvinning av kadmiuminnholdet til det teknisk høyest mulige nivå, uten for store kostnader
3. minst 50 prosent materialgjenvinning av andre batteriers gjennomsnittsvekt.

Gjenvinningsgraden skal beregnes i tråd med § 3-18a.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrift 18 nov 2013 nr. 1328.

§ 3-18. Plikt til å rapportere

Behandlingsanlegg for batterier skal rapportere årlig til Miljødirektoratet om hvilke mengder som er behandlet og gjenvinningsgraden som er oppnådd. Gjenvinningsgrad skal rapporteres i tråd med § 3-18a. Ved videresending av batterier eller fraksjoner fra batterier til andre behandlingsanlegg, må anleggets navn, lokalisering og hvilken behandlingsmåte som er benyttet, oppgis i rapporten.

Denne rapporteringsplikten gjelder ikke dersom anlegget er tilknyttet et godkjent returselskap som rapporter anleggets fullstendige behandlings- og gjenvinningsaktivitet etter § 3-13.

Miljødirektoratet kan fastsette ytterligere krav til innholdet i rapporteringen.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 nov 2013 nr. 1328.

§ 3-18a. Krav til beregning og rapportering av gjenvinningsgrad – gjennomføring av forordning (EU) nr. 493/2012

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV nr. 12zzi (forordning (EU) nr. 493/2012) om fastsettelse, i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF, av regler om beregning av effektivitet av prosesser for gjenvinning av brukte batterier og akkumulatorer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Tilføyd ved forskrift 18 nov 2013 nr. 1328.

VII. Avsluttende bestemmelser

Hele kapittel 3 endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 3-19. Tilsyns og vedtaksmyndighet

Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at pliktene for forhandlere i § 3-4 til § 3-6 overholdes og gir tillatelse og fører tilsyn med de anlegg som jf. § 3-16 andre ledd må ha en tillatelse.

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn og fatter vedtak i henhold til øvrige bestemmelser i dette kapitlet.

Tilføyd ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Forordning

Tilføyd ved forskrift 18 nov 2013 nr. 1328, endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zzi (forordning (EU) nr. 493/2012) slik Klima- og miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

For å lese forordning (EU) nr. 493/2012 i se her: (pdf)

Kapittel 4. Kasserte kjøretøy

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 29 og § 33. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32e (direktiv 2000/53/EF endret ved vedtak 2002/525/EF), nr. 32eb (vedtak 2002/151/EF) og nr. 32ec (vedtak 2003/138/EF).

I. Innledende bestemmelser

§ 4-1. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall.

§ 4-2. Virkeområde

Avsnitt II Retursystem for kasserte kjøretøy, avsnitt IV Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant og avsnitt V Avsluttende bestemmelser gjelder for kjøretøy i gruppe M1 og N1 samt trehjulsmotorvogn som ikke er trehjulet motorsykkel, beltemotorsykler, minibusser og busser som er under 6 meter lange og innrettet for transport av inntil 16 personer foruten fører, samt for campingbiler og kombinertbiler, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).

Avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy gjelder for alle kjøretøy.

Endret ved forskrift 3 juli 2006 nr. 880.

§ 4-3. Definisjoner

1. Med produsent menes enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer kjøretøy til det norske markedet.
2. Med behandling menes enhver aktivitet etter at kjøretøyet er levert til et behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy for fjerning av farlige stoffer og videre demontering, deling, fragmentering, gjenvinning eller forberedelse til fjerning av restavfall etter fragmentering (shredder-fluff), eller andre operasjoner som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av det kasserte kjøretøyet og dets deler.
3. Med farlige stoffer menes kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfare, jf. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier § 3 a–o eller forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) § 1, jf. CLP-forordningen vedlegg I, alt etter hvilket regelverk som gjelder.
4. Med demonteringsopplysninger menes alle opplysninger som er nødvendige for å behandle kasserte kjøretøy på en miljømessig forsvarlig måte, herunder opplysninger om plassering av komponenter og materialer med innhold av farlige stoffer og opplysninger om gjenvinnbarhet.
5. Med gjenvinning menes både gjenbruk, materialgjenvinning og gjenvinning med energiutnyttelse.

Endret ved forskrifter 3 juli 2006 nr. 880, 3 juli 2014 nr. 958, 18 mai 2021 nr. 2041 (i kraft 1 juli 2021).

II. Retursystem for kasserte kjøretøy

§ 4-4. Produsentansvar

Produsenter plikter å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy i samsvar med avsnitt III Behandling av kasserte kjøretøy i dette kapitlet. Plikten for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel kasserte kjøretøyer som tilsvarer vedkommendes markedsandel for det norske marked samme år.

Produsenter skal innen 1. januar 2006 sørge for at 85%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 80 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsenter skal innen 1. januar 2015 sørge for at totalt 95%, målt etter vekt, av deres forholdsmessige andel av de kasserte kjøretøyene, jf. første ledd, gjenvinnes, hvorav minst 85 prosentpoeng materialgjenvinnes og resten energiutnyttes.

Produsenter plikter å sørge for tilfredsstillende informasjon til publikum og øvrige berørte aktører om retursystem for kasserte kjøretøy.

Plikten etter denne paragrafen skal oppfylles gjennom deltakelse i godkjent retursystem, jf. § 4-5 og § 4-6.

§ 4-5. Godkjenning av retursystem

Retursystem for kasserte kjøretøy skal forhåndsgodkjennes av Miljødirektoratet. Det skal godtgjøres at ordningen tilfredsstiller kravene i dette kapitlet. Det kan stilles ytterligere vilkår for godkjenningen. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom vilkårene ikke oppfylles.

Enhver skal vederlagsfritt kunne levere til retursystemet ethvert kassert kjøretøy, jf. § 4-2 første ledd. Retursystemet skal ha god geografisk tilgjengelighet.

Alle produsenter skal ha adgang til å delta i retursystemet, og alle deltakerne skal behandles på like vilkår. Det er likevel adgang til å differensiere prisen på deltakelse i systemet avhengig av kostnadene ved å behandle de ulike kjøretøyene.

Det må kunne dokumenteres at retursystemet har tilstrekkelig finansiell sikkerhet.

Enhver kan etablere og drive retursystem for kasserte kjøretøy.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 4-5a. Gebyr for arbeid med godkjenning

Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 4-5b. Årsgebyr for retursystem

Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 4-5c. Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

§ 4-6. Dokumentasjon av deltakelse i retursystem

Den som produserer eller importerer kjøretøy skal kunne dokumentere at de kjøretøy som produseres eller importeres er tilknyttet et godkjent retursystem. Dokumentasjonen skal på forespørsel fremlegges for Miljødirektoratet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

III. Behandling av kasserte kjøretøy

§ 4-7. Krav til behandlingsanlegg

Den som driver behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11.

Som et minimum skal kravene i vedlegg 1 til dette kapitlet tilfredsstilles, herunder skal komponenter og materialer som er merket eller på andre måter gjort identifiserbare etter forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19 tredje ledd fjernes senest fra og med 1. juli 2003.

Endret ved forskrift 3 juli 2014 nr. 958.

IV. Utfylling av vrakmelding og utbetaling av vrakpant

§ 4-8. Vrakpant

Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert (påskiltet) etter 1. januar 1977 eller ble registrert (påskiltet) tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977.

Minstekrav til et panteberettiget vrak er at bilen innleveres til et godkjent behandlingsanlegg med hel, ikke oppdelt ramme, chassis eller selvbærende karosseri, hvor understellsnummeret er preget.

§ 4-9. Utbetalingsmyndighet

Utbetaling av pant for kasserte kjøretøy som blir levert til behandlingsanlegg som er godkjent av forurensningsmyndigheten til å skrive ut vrakmelding, foretas av skattekontoret.

Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-10. Utfylling av vrakmelding

Ved mottagelse av kassert kjøretøy på behandlingsanlegg skal det fylles ut melding om kjøretøyet på blankett fastsatt av Skattedirektoratet, jf. minstekrav til vrakmelding i vedlegg 2 til dette kapitlet. Opplysning om kjøretøyets siste kjennemerke skal dokumenteres ved forevisning av vognkort, kvittering fra Statens vegvesen for innleverte skilter eller kvittering for betalt forsikring. Kjøretøyets understellsnummer skal dokumenteres med eventuelt vognkort og kontrolleres mot vraket så fremt det er leselig.

Den som leverer kjøretøyet skal legitimere seg ved forevisning av pass, førerkort eller tilsvarende dokument. Legitimasjonsdokumentets nummer samt person- eller foretaksnummer skal påføres vrakmeldingen.

For kasserte kjøretøy som er levert til vraking i EØS-land utenfor Norge, skal vrakmelding som er utstedt i landet hvor vrakingen fant sted aksepteres.

Endret ved forskrifter 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016), 18 mai 2021 nr. 2041 (i kraft 1 juli 2021).

§ 4-11. Journalføring og innsending av vrakmelding

Vrakmeldingene skal registreres på behandlingsanleggene i journal i stigende løpenummerorden.

Elektronisk overføring av vrakmeldinger fra behandlingsanleggene skal benyttes for brukere som er godkjent av skattekontoret. Slike meldinger kan overføres daglig. Overføringen innebærer ikke endringer i plikten til utfylling og oppbevaring av vrakmeldinger.

Dersom elektronisk overføring ikke benyttes, skal vrakmeldingene sendes samlet til skattekontoret den 1. og 15. i hver måned.

Faller nevnte dato på lørdag eller helgedag, utskytes avsendelsen til nærmeste følgende virkedag som ikke er lørdag.

Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-12. Utbetaling av pant

Skattekontoret utbetaler vrakpant, når vilkårene for det er til stede, til den som beløpet ifølge vrakmeldingen skal betales til. Vrakpantsatsen bestemmes ved de årlige budsjettvedtak i Stortinget.

Utbetalingen skjer på den måten og til den tid som Skattedirektoratet bestemmer.

Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-13. Oppbevaring av regnskaper

Behandlingsanleggenes regnskaper med bilag – herunder kopi av vrakmeldinger og tilhørende journal – skal oppbevares som fastsatt i lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. § 11.

V. Avsluttende bestemmelser

§ 4-14. Rapporteringsplikt

Produsenter av kjøretøy skal kunne dokumentere hvordan forpliktelsene etter bestemmelsene i dette kapitlet oppfylles. Slik dokumentasjon skal på anmodning fremlegges for Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 4-15. Utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt

Bestemmelser om utfasing av komponenter, merking og informasjonsplikt er inntatt i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter § 2-19.

Endret ved forskrift 3 juli 2014 nr. 958.

§ 4-16. Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at § 4-4 til § 4-6 følges, og statsforvalteren fører tilsyn med at § 4-7 følges.

Skattedirektoratet, eller den Finansdepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at § 4-8 til § 4-13 følges.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 4-17. Tvangsmulkt

Skattekontoret kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter produktkontrolloven § 13 eller forurensningsloven § 73 innenfor sitt tilsynsområde, jf. § 4-16.

For øvrig gjelder reglene om tvangsmulkt i kapittel 17.

Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-18. Klage

Vedtak truffet av skattekontoret i medhold av avsnitt IV Utfylling av vrakpant og utbetaling av vrakpant, kan påklages til Skattedirektoratet.

For øvrig gjelder reglene om klage i kapittel 17.

Endret ved forskrift 2 des 2015 nr. 1385 (i kraft 1 jan 2016).

§ 4-19. Overgangsbestemmelser

Frem til 1. januar 2007 gjelder § 4-4 bare for kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge etter 1. juli 2002. Fra 1. januar 2007 omfatter § 4-4 alle kjøretøy, uavhengig av tidspunkt for registrering.

Vedlegg 1. Tekniske minimumskrav til behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, jf. § 4-7

1. Områder for lagring (inkludert midlertidig) av kasserte kjøretøy før behandling skal være utstyrt med

• fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller,
• utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg.

2. Områder for miljøsanering og forberedelse til videre behandling skal være utstyrt med

• fast, ugjennomtrengelig dekke på passende areal med oppsamlingsløsning eller sandfang og oljeutskiller,
• passende arealer for demonterte komponenter, herunder arealer med fast dekke for oppbevaring av oljeforurensede deler som kan benyttes om igjen,
• passende beholdere for lagring av batterier (med elektrolyttnøytralisering på stedet eller eksternt), oljefiltre samt filtre og kondensatorer som inneholder PCB/PCT,
• passende lagertanker til særskilt oppbevaring av væsker fra kasserte kjøretøy: drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske og eventuelle andre væsker som finnes i det kasserte kjøretøyet,
• utstyr for behandling av avløpsvann i henhold til tillatelse eller tillatelse til overføring av avløp til godkjent anlegg.

3. Krav til miljøsanering. For å redusere mulige forurensninger under videre behandling skal det foretas

• demontering av batteri og tanker for flytende gass,
• demontering eller nøytralisering av mulig eksplosive komponenter (for eksempel kollisjonsputer og beltestrammere),
• demontering av oljefiltre,
• tapping og separat oppsamling av drivstoff, olje, frostvæske, kuldemedier, bremsevæske, samt alle andre væsker i kasserte kjøretøy med mindre de er nødvendige for ombruk av de aktuelle komponenter,
• demontering av kvikksølvholdige komponenter, der det er mulig.

4. Krav til miljøsanering. For å fremme gjenvinning skal det foretas

• demontering av katalysatorer,
• demontering av dekk,
• demontering av metallkomponenter som inneholder kobber, aluminium og magnesium, med mindre disse metaller skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen,
• demontering av glass og større plastkomponenter med mindre disse materialer skilles ut i den etterfølgende fragmenteringen.

5. Oppbevaring og behandling skal utføres på en slik måte at det i størst mulig grad unngås skader på komponenter som inneholder væsker eller på komponenter og deler som kan gjenvinnes.

*6. Materialer og komponenter som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 2-19 tredje ledd, og som skal fjernes fra det kasserte kjøretøyet før videre behandling, jf. § 4-7*

Komponenter som inneholder bly og blyforbindelser

1. Batterier
2. Blylodd for vibrasjonsdemping
3. Loddetinn i elektroniske kretskort og i andre elektriske bruksområder [^1]
4. Kobber i bremsebelegg som inneholder mer enn 0,4 vektprosent bly
5. Elektriske komponenter som inneholder bly bundet i glass eller keramisk materiale unntatt glass i lyspærer og tennplugger som er glassert [^2]

Komponenter som inneholder seksverdig krom

1. Absorpsjonskjøleapparat i motorisert husvogn (campingbil)

Komponenter som inneholder kvikksølv

1. Utladningslamper og instrumentbelysning

Komponenter som inneholder kadmium

1. Batterier for elektriske kjøretøy
2. Optiske komponenter i glassmatrikser brukt til førerassistansesystemer

1 Skal demonteres dersom en gjennomsnittlig terskelverdi på 60 gram bly og blyforbindelser pr. kjøretøy overskrides. Ved bruk av denne bestemmelsen regnes elektrisk utstyr som ikke er installert av fabrikkens produksjonslinje, ikke med.

2 Skal demonteres dersom en gjennomsnittlig grenseverdi på 60 gram bly og blyforbindelser pr. kjøretøy overskrides. Ved bruk av denne bestemmelsen regnes elektrisk utstyr som ikke er installert av fabrikkens produksjonslinje, ikke med.

Merknader:

• maksimum konsentrasjonsverdi opptil 0,1 vektprosent og pr. ensartet materiale for bly, seksverdig krom og kvikksølv og opptil 0,01 vektprosent pr. ensartet materiale for kadmium skal godtas.
• Gjenbruk av deler til kjøretøy som allerede er på markedet ved utløpsdatoen for tungmetallunntaket er tillatt uten begrensninger fordi denne bruk ikke dekkes av forbudet i produktforskriftens § 2-19.

Endret ved forskrifter 3 juli 2006 nr. 880, 3 juli 2014 nr. 958.

Vedlegg 2. Minstekrav til vrakmeldinger som utstedes i henhold til § 4-10

1. Navn og adresse samt underskrift og register- eller identifikasjonsnummer (foretaksnummer) på den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen.
2. Navn og adresse på den myndighet som er ansvarlig for tillatelsen (jf. § 4-7) til den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen.
3. Navn og adresse samt underskrift og register- eller identifikasjonsnummer (foretaksnummer) på den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen, dersom det gjøres av en produsent, forhandler eller innsamlingsvirksomhet på vegne av en godkjent biloppsamlingsplass.
4. Dato for utstedelse.
5. Kjøretøyets nasjonalitetsbetegnelse og registreringsnummer (dokumentasjon for registrering vedlegges, eller det vedlegges en erklæring fra den virksomhet eller det foretak som utsteder vrakmeldingen, om at registreringsdokumentet er destruert).[^1]
6. Kjøretøyets gruppe (M1 eller N1) samt merke og modell.
7. Kjøretøyets identifikasjonsnummer (understellsnummer//chassisnummer).
8. Navn, adresse og nasjonalitet på den som leverer kjøretøyet eller eieren, samt dennes underskrift.

1 Dette krav kan fravikes, dersom det som følge av at registreringssystemet er elektronisk, ikke finnes et registreringsdokument i papirform.

Kapittel 5. Innsamling og gjenvinning av kasserte dekk

Fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4.

§ 5-1. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere de miljøproblemene dekk forårsaker når de ender som avfall på deponi mv. ved å sikre høy grad av gjenvinning av kasserte dekk.

§ 5-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer innsamling og gjenvinning av kasserte dekk.

§ 5-3. Definisjoner

Med dekk menes i dette kapitlet dekk til motorvogn og tilhenger/tilhengerredskap, jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 2.

Med gjenvinning menes i dette kapitlet nyttiggjøring av kasserte dekk i form av ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse.

§ 5-4. Forbud mot deponering

Det er forbudt å deponere dekk på fyllplass.

§ 5-5. Mottaks- og henteplikt

Forhandler av dekk har plikt til å ta kasserte dekk vederlagsfritt i retur. Plikten er begrenset til en rimelig mengde av den kategori dekk forhandleren omsetter.

Produsent/importør har plikt til å hente kasserte dekk vederlagsfritt i tilsvarende geografiske områder av landet hvor produsentens/importørens dekk er omsatt. Første ledd annet punkt gjelder tilsvarende. Henteplikten for produsent/importør kan oppfylles ved tredjemann.

§ 5-6. Gjenvinningsplikt

Produsent/importør av dekk har plikt til å sørge for at de kasserte dekk de har ansvar for etter § 5-5 blir gjenvunnet. Gjenvinningsplikten kan oppfylles ved tredjemann.

§ 5-7. Rapporteringsplikt

Produsent/importør skal årlig rapportere til Miljødirektoratet om produksjon og import av dekk og om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Det kan fastsettes nærmere retningslinjer for hvordan rapporteringen skal skje. Rapporteringsplikten kan oppfylles ved tredjemann.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 5-7a. Årsgebyr for produsent/importør/tredjemann

Produsent/importør eller tredjemann skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per produsent/importør eller tredjemann.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 5-7b. Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Produsent/importør eller tredjemann skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle produsenter/importører eller tredjemenn etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

Kapittel 6. Retursystemer for emballasje til drikkevarer

Endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1128 (i kraft 1 juli 2025).

Fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a, § 63 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785 og lov 25. juni 2024 nr. 69 om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) § 4 og § 6 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 20. desember 2024 nr. 3500. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 7 (direktiv 1994/62/EF som endret ved direktiv 2004/12/EF, direktiv 2005/20/EF, direktiv 2013/2/EU og direktiv (EU) 2018/852), EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32ff (direktiv (EU) 2018/851) og EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9d (direktiv (EU) 2019/904).

§ 6-1. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder retursystemer for inneremballasje til drikkevarer. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder bare retursystemer for inneremballasje som brukes ved distribusjon helt fram til forbruker.

Endret ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982.

§ 6-2. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å bidra til effektive retursystemer med høy returandel for inneremballasje til drikkevarer slik at retursystemene bidrar til å hindre forsøpling og å redusere avfallsmengdene fra slik inneremballasje.

Endret ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982.

§ 6-3. Definisjoner

Med retursystem forstås i dette kapitlet en ordning der forbruker vederlagsfritt kan levere tomemballasje i retur til ombruk eller gjenvinning.

Med drikkevarer forstås i dette kapitlet kun flytende drikkevarer, herunder flytende konsentrater beregnet for oppblanding.

Med gjenvinning forstås i dette kapitlet ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette.

Med materialgjenvinning forstås i dette kapitlet enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.

Med panteordning forstås i dette kapitlet en ordning der forbruker og utsalgssted betaler et visst beløp (pant) for en vares emballasje under forutsetning av at beløpet tilbakebetales til kjøper ved retur av tomemballasjen.

Med inneremballasje forstås emballasjeenheten (flaske, boks o.l.) som drikkevaren er tappet på.

Endret ved forskrifter 24 nov 2017 nr. 1856 (i kraft 1 jan 2018), 18 mai 2022 nr. 982.

§ 6-4. Etablering og godkjennelse av retursystem og registrering

Den enkelte produsent eller importør av drikkevarer kan etablere og administrere eller slutte seg til et retursystem for inneremballasjen. Miljødirektoratet avgjør om retursystemet skal godkjennes.

Forutsetning for godkjennelse er at retursystemet forventes å oppnå minimum 25 % retur, og at emballasjen går til miljømessig forsvarlig ombruk eller gjenvinning. Retursystem basert på energiutnyttelse godkjennes bare dersom ombruk eller materialgjenvinning ikke er teknisk, miljømessig eller økonomisk forsvarlig. For å bli godkjent må retursystemet også sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i § 6-5a i dette kapitlet.

Det kan stilles vilkår for godkjennelsen.

Retursystem skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Retursystem og produsentansvarsselskap etter avfallsforskriften kapittel 7 kan være registrert som samme enhet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 mai 2022 nr. 982, 18 juni 2025 nr. 1128 (i kraft 1 juli 2025).

§ 6-5. Fastsettelse av returandel

Miljødirektoratet fastsetter hvilken returandel det kan forventes at retursystemet vil oppnå. Fastsettelse av returandel gjøres forhåndsvis for maksimalt ett år om gangen. Returandelen fastsettes til gjennomsnittet av retursystemets oppnådde returandel de tre foregående årene. Returandelen kan fastsettes på annen måte når særlige grunner foreligger eller når det ikke finnes grunnlag fra de tre foregående årene.

Vedtak om returandel legges til grunn for reduksjon av avgift i henhold til Finansdepartementets forskrift om særavgifter, jf. kap. 3-5 om avgifter på drikkevareemballasje (miljø- og grunnavgift).

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 juni 2025 nr. 1128 (i kraft 1 juli 2025).

§ 6-5a. Plikt til materialgjenvinning, rapportering m.m.

Pliktene og kravene i avfallsforskriften §§ 7-7 (plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav), 7-8 (plikt til kostnadsdekning for separat innsamling og håndtering av avfall fra emballasje), 7-10 (plikt til materialgjenvinning), 7-11 (krav til beregning av materialgjenvinningsandel), 7-14 (non-profit), 7-15 (plikt til likebehandling), 7-16 (plikt til å rapportere og dokumentere), 7-17 (plikt til å ha finansielle reserver), 7-19 (plikt til å informere) og 7-20 (plikt til offentlig tilgjengelig informasjon) gjelder tilsvarende for godkjente retursystemer etter § 6-4.

Tilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982, endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1128 (i kraft 1 juli 2025).

§ 6-6. Merking

Inneremballasje som inngår i panteordning skal merkes med pantemerke som viser pantesatsen. Pantemerket skal ha en minimumsstørrelse på 9 mm x 9 mm.

Pantemerket skal trykkes på selve inneremballasjen eller på etiketten. For importerte produkter og produkter i små produktserier kan det benyttes klistremerke.

Kravet til minimumsstørrelse på pantemerket, jf. første ledd, gjelder fra 1. september 2018.

Endret ved forskrift 24 nov 2017 nr. 1856 (i kraft 1 jan 2018).

§ 6-7. Innlevering til utsalgssteder av emballasje som inngår i panteordning

Utsalgssteder av drikkevarer i emballasje som inngår i panteordning, har plikt til å ta i retur rimelige mengder av tomemballasje som de selv forhandler. Ved levering til utsalgsstedene kan pantebeløpet kreves utbetalt kontant.

Endret ved forskrift 24 nov 2017 nr. 1856 (i kraft 1 jan 2018).

§ 6-8. Pantesatser

For inneremballasje som inngår i panteordning skal utsalgssted og forbruker betale pant etter følgende satser:

1. for inneremballasje med påfylt volum til og med 50 cl: kr 2,00 per enhet
2. for inneremballasje med påfylt volum over 50 cl: kr 3,00 per enhet.

Frem til 1. september 2018 kan likevel følgende pantesatser anvendes:

1. for inneremballasje med påfyllingsrominnhold til og med 50 cl:

1. for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 1,20, 2. for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 1,00.

1. for inneremballasje med påfyllingsrominnhold over 50 cl:

1. for handel mellom produsent/importør og videreforhandler: kr 3,00, 2. for handel mellom videreforhandler og forbruker: kr 2,50.

Dersom innkjøpsprisen på inneremballasje overstiger pantesatsene i første ledd eller returandelen for en type inneremballasje er særlig lav, kan et retursystem søke Miljødirektoratet om å få fastsatt en høyere pantesats. Miljødirektoratet kan stille vilkår for fastsettelsen av slike særskilte pantesatser.

Endret ved forskrift 24 nov 2017 nr. 1856 (i kraft 1 jan 2018).

§ 6-9. Forbud mot en emballasjevariant

Miljødirektoratet kan forby bruk av inneremballasje som hindrer hensiktsmessig gjennomføring av etablerte panteordninger.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 6-10. Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Tilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982.

§ 6-11. Gebyr for arbeid med godkjenning

Retursystemet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 982, endret ved forskrifter 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 6-11a. Årsgebyr for retursystem

Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 6-11b. Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

Kapittel 7. Emballasje og emballasjeavfall

Kapittel 7 opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 31, § 32, § 33, § 49, § 52a, § 63, § 80 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 25. juni 2024 nr. 69 om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) § 4, § 6 fjerde ledd og § 14 første ledd bokstav a, jf. delegeringsvedtak 20. desember 2024 nr. 3500. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 7 (direktiv 1994/62/EF som endret ved direktiv 2004/12/EF, direktiv 2005/20/EF, direktiv 2013/2/EU, direktiv (EU) 2018/852), EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 7e (beslutning (EU) 2019/665), EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32ff direktiv (EU) 2018/851) og EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9d (direktiv (EU) 2019/904).

I. Innledende bestemmelser

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

§ 7-1. Formål

Formålet med dette kapitlet er å redusere de miljøproblemer emballasje forårsaker når den brukes, øke ombruk og materialgjenvinning og redusere miljøproblemer fra emballasjeavfall. Dette skal skje gjennom å redusere mengden emballasje, gjennom optimering av emballasjen og ved å sikre at brukt emballasje og emballasjeavfall blir samlet inn, ombrukt og materialgjenvunnet.

Opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017).

§ 7-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer ubrukt emballasje brakt i omsetning i det norske markedet, samt separat innsamling, ombruk, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall.

Dette kapittelet gjelder også for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

Opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 1245, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-3. Definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. emballasje; ethvert produkt, som består av materialer av hvilken som helst art, som brukes til innpakking, beskyttelse, håndtering, levering fra produsent til bruker og presentasjon av varer, herunder råvarer og ferdigprodukter. Ved vurderingen av om noe er emballasje skal følgende legges til grunn:

1. Produkter som utgjør en integrert del av et produkt og som er nødvendig for å omslutte, støtte eller bevare produktet i hele dets levetid er ikke emballasje dersom alle deler er bestemt til å brukes eller forbrukes samlet 2. Produkter som er utformet for og beregnet på å bli fylt, eller som selges fylt, skal anses som emballasje i den grad de fyller en emballasjefunksjon 3. Emballasjekomponenter og hjelpeelementer som er integrert i emballasjen, skal anses som en del av den emballasjen de er integrert i. Hjelpeelementer som er hengt direkte på eller er festet til produktet, og som fyller en emballasjefunksjon, skal anses som emballasje med mindre de utgjør en integrert del av produktet og alle deler er bestemt til å forbrukes eller disponeres samlet.

1. ombruksemballasje; emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål
2. salgsemballasje; emballasje som er utformet på en slik måte at den på salgsstedet utgjør en salgsenhet for den endelige brukeren
3. plastbæreposer; bæreposer laget av plast som er tynnere enn 50 mikrometer, med eller uten håndtak, som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter
4. emballasjeavfall; enhver emballasje som omfattes av definisjonen av avfall i forurensningsloven § 27. Ombruksemballasje anses som emballasjeavfall når den ikke skal brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål og blir kassert.
5. produsentansvarsselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter dette kapittelet for en eller flere produsenter, og som er godkjent i henhold til § 7-13
6. produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer emballasje eller emballerte produkter til det norske markedet
7. behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling
8. materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning
9. avfallsforebygging: tiltak som er truffet før emballasje blir avfall og som reduserer mengden avfall, skadelige virkninger av avfallet på miljøet og menneskers helse eller innholdet av skadelige stoffer i emballasjen
10. separat innsamling; innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling.

Opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

§ 7-4. Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning mv.

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til dette kapitlet.

De grunnleggende kravene etter første ledd skal anses for å være overholdt dersom emballasjen er i samsvar med

1. harmoniserte standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller
2. nasjonale standarder som er oversendt EU-kommisjonen, såfremt det ikke finnes harmoniserte standarder i henhold til bokstav a.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017).

II. Plikter for produsent

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

§ 7-5. Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap for emballasje

Produsent skal oppfylle sine plikter etter §§ 7-7 til 7-11 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7-13. For inneremballasje til drikkevarer, kan produsent oppfylle sine plikter ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent retursystem, jf. avfallsforskriften § 6-4.

Dersom produsentansvarsselskapet eller retursystemet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsent selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsent skal også sørge for at pliktene til rapportering i § 7-16 oppfylles dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet eller retursystemet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-5a. Plikt til kostnadsdekning, separat innsamling og medlemskap i produsentansvarsselskap for engangs drikkebegre i plast som ikke er emballasje

Enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje, skal

1. sørge for separat innsamling av den typen produkter som den har brakt i omsetning når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Separat innsamling kan skje sammen med innsamling av emballasjeavfall etter § 7-9.
2. sørge for at avfall fra denne typen produkter utsortert for materialgjenvinning ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget.
3. dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra produktene den bringer i omsetning. Der kildesortering og separat innsamling erstattes med annen sortering og innsamling jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) §§ 10a-4 andre ledd, 10a-5 første ledd, 10a-8 tredje ledd og 10a-9, skal den dekke nødvendige kostnader ved innsamling, etterfølgende transport, sortering og behandling av avfall fra produktene den bringer i omsetning. Inntekter fra salg av avfallet, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregningen av kostnadene.

Pliktene i første ledd skal oppfylles ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7-13.

Med bringe i omsetning menes i denne paragrafen å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang. Med å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet menes enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis.

Tilføyd ved forskrift 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-6. Plikt til avfallsforebygging

Produsent skal arbeide for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd igjen ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017).

§ 7-7. Plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav

Produsent skal alene eller i samarbeid med de øvrige produsenter utarbeide en årlig rapport over produsentenes innsats for og resultater av avfallsforebygging. Rapporten skal også redegjøre for i hvilken utstrekning de grunnleggende kravene til framstilling av emballasje og dens sammensetning etter vedlegg I nr. 1 til dette kapitlet overholdes. Det skal i rapporten gis oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon, utviklingen i mengden emballasje som oppstår i tonn og i prosentvis endring fra foregående år samt videre planer for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til rapporteringen.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 4 mai 2015 nr. 496 (i kraft 31 des 2015), tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017).

§ 7-8. Plikt til kostnadsdekning for separat innsamling og håndtering av avfall fra emballasje

Produsent skal dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra emballasjen den setter på det norske markedet. Der kildesortering og separat innsamling erstattes med annen sortering og innsamling jf. avfallsforskriften §§ 10a-4 andre ledd, 10a-5 første ledd, 10a-8 tredje ledd og 10a-9, skal produsent dekke nødvendige kostnader ved innsamling, etterfølgende transport, sortering og behandling av avfall fra emballasjen den setter på det norske markedet.

Inntekter fra salg av emballasjeavfallet, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregningen av kostnadene etter første ledd.

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

§ 7-9. Plikt til separat innsamling, mottak og behandling av emballasjeavfall

Produsent skal sørge for;

1. Separat innsamling av emballasjeavfall fra næringsliv og kommuner. Det skal samles inn og mottas en tilstrekkelig mengde til å oppfylle pliktene til materialgjenvinning i § 7-10 av den typen emballasje produsent har satt på det norske markedet når den ender opp som husholdnings- og næringsavfall. Innsamlingen skal foregå løpende og i hele landet. Innsamlingsforpliktelsen gjelder for de emballasjetypene produsent setter på det norske markedet, uavhengig av avfallets kvalitet. Tollmyndighetenes import- og eksporttall og data fra produsent om produsentenes innenlands produksjon skal være beregningsgrunnlag for mengden emballasje som er satt på det norske markedet. Miljødirektoratet kan gi nærmere regler om beregningsgrunnlaget.
2. Å ta imot emballasjeavfall fra innsamlere forutsatt at emballasjeavfallet er sortert, oppbevart og videresendt på en forsvarlig måte slik at det er egnet for videre håndtering.
3. At emballasjeavfall utsortert for materialgjenvinning ikke energiutnyttes eller deponeres, såfremt dette ikke ut ifra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn og beste tilgjengelige teknikk er berettiget.
4. At emballasje for farlig avfall samles inn og gjenvinnes med høy sikkerhet for at farlig avfall ikke kommer på avveier eller fører til skade på mennesker, dyr eller miljø, og at det iverksettes tiltak for å forhindre at farlig avfall blir samlet inn sammen med emballasjeavfall. Det skal også sørges for at farlig avfall som blir feilaktig samlet inn blir behandlet på forsvarlig måte.

Miljødirektoratet kan pålegge produsentansvarsselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrifter 1 des 2020 nr. 2556, 18 mai 2022 nr. 988, 18 mai 2022 nr. 1245, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-10. Plikt til materialgjenvinning av emballasjeavfall

Produsent skal sørge for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Andelen emballasjeavfall som materialgjenvinnes skal tilsvare minst følgende andel av den vektmengden emballasje som produsenten har satt på det norske markedet per år:

1. Til og med 2024; 30 prosent plastemballasje unntatt ekspandert polystyren, 50 prosent ekspandert polystyren, 60 prosent emballasjekartong, 65 prosent emballasje av brunt papir, 60 prosent metallemballasje, 60 prosent glassemballasje og 15 prosent treemballasje.
2. Fra og med 2025; 47 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 80 prosent emballasje av brunt papir, 70 prosent jernholdig metallemballasje, 50 prosent aluminiumsemballasje, 70 prosent glassemballasje og 25 prosent treemballasje.
3. Fra og med 2030; 52 prosent plastemballasje, 60 prosent emballasjekartong, 90 prosent emballasje av brunt papir, 80 prosent jernholdig metallemballasje, 60 prosent aluminiumsemballasje, 75 prosent glassemballasje og 30 prosent treemballasje.

For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, gjelder kravene til materialgjenvinning i første ledd for hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse.

Kravene til materialgjenvinning av treemballasje i første ledd kan oppfylles ved reparasjon for ombruk av slik emballasje.

Materialgjenvinningsandeler skal beregnes etter krav og metoder angitt i § 7-11.

Tilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 988, endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-9a).

§ 7-11. Krav til beregning av materialgjenvinningsandel

Materialgjenvinningsandel beregnes som forholdet mellom materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall og vektmengde emballasje satt på markedet i løpet av ett kalenderår. Materialgjenvinningsandel skal beregnes for hvert emballasjemateriale jf. § 7-10. For emballasjeenheter som er sammensatt av mer enn ett materiale, skal hver materialtype i emballasjen som utgjør 5 prosent eller mer av emballasjens samlede masse, inngå i beregningen av materialgjenvinningsandel for denne typen emballasjemateriale.

Ved oppfyllelse av kravene til materialgjenvinning for treemballasje ved reparasjon for ombruk jf. § 7-10 tredje ledd, skal hele emballasjeenheten som repareres og ombrukes inngå i beregningen av vektmengde emballasje satt på markedet og materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall.

Ombruksemballasje, unntatt treemballasje, anses satt på det norske markedet samme år som emballasjen første gang gjøres tilgjengelig på markedet sammen med det produkt den skal inneholde, beskytte, håndtere eller presentere.

Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal måles når emballasjeavfallet, etter å ha gjennomgått nødvendig kontroll, sortering og innledende operasjoner, tilføres en prosess for materialgjenvinning der emballasjeavfall faktisk prosesseres til nytt materiale. Alternativt kan materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall måles når det forlater prosess for sortering forutsatt at emballasjeavfallet senere materialgjenvinnes, og at alle tap som skjer før prosess for materialgjenvinning, blir trukket fra.

For emballasjeavfallsmaterialer og materialgjenvinningsprosesser som er angitt i vedlegg II bokstav A skal målepunktene angitt i vedlegget legges til grunn ved beregning av materialgjenvunnet vektmengde avfall.

Materialgjenvunnet vektmengde metallemballasje etter utsortering fra bunnaske i forbrenningsanlegg skal beregnes etter metode angitt i vedlegg II bokstav B.

Dersom emballasjeavfallets fuktinnhold avviker fra fuktinnholdet i tilsvarende emballasje som settes på markedet, skal emballasjemengden ved målepunktet for materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall korrigeres for å avspeile emballasjeavfallets naturlige fuktinnhold, som tilsvarer fuktinnhold i tilsvarende emballasje som settes på markedet.

Materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall skal ikke omfatte andre materialer enn emballasjematerialer som samles inn sammen med emballasjeavfallet.

Dersom emballasjeavfallsmaterialer tilføres en gjenvinningsprosess hvor avfallet både blir materialgjenvunnet og brukes til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, skal materialgjenvunnet vektmengde emballasjeavfall beregnes etter et massebalansesystem.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-13).

III. Plikter for produsentansvarsselskap

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

§ 7-12. Plikt til å ivareta medlemmers forpliktelser

Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes forpliktelser som nevnt i §§ 7-5 og 7-5a.

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), endret ved forskrift 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-13. Krav om godkjenning og registrering

Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet. Produsentansvarsselskap som er godkjent for plast- eller kartongemballasje er også godkjent for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje.

For å bli godkjent må produsentansvarsselskapet sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at det vil etablere et produsentansvarsselskap som vil være i stand til å oppfylle kravene i §§ 7-7 til 7-11 jf. 7-12, 7-14, 7-15, 7-16, 7-17 og 7-19 i dette kapitlet.

Miljødirektoratet kan trekke et produsentansvarsselskaps godkjenning dersom produsentansvarsselskapet ikke overholder § 7-9 bokstav a, jf. § 7-12, eller har gjentatte eller omfattende brudd på øvrige krav etter dette kapitlet. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal produsentansvarsselskapet behandle allerede mottatt emballasjeavfall i henhold til kravene i dette kapitelet.

Produsentansvarsselskapet skal de to første årene etter at en godkjenning er gitt, dokumentere oppfyllelse av pliktene i §§ 7-9 første ledd, 7-10 og 7-5a første ledd, jf. 7-12, minst to ganger innenfor hvert kalenderår, med minst fem måneders intervall eller etter avtale med Miljødirektoratet.

Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret. Produsentansvarsselskap og retursystem etter avfallsforskriften kapittel 6 kan være registrert som samme enhet.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 som endret ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1302 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-14), 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-14. Non-profit

Produsentansvarsselskapet skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskapet.

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

§ 7-15. Plikt til likebehandling

Enhver som har plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap etter §§ 7-5 og 7-5a skal ha adgang til å delta i produsentansvarsselskapet.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-11), 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-16. Plikt til å rapportere og dokumentere

Produsentansvarsselskapet skal årlig, før 1. april, rapportere til Miljødirektoratet. For hver av emballasjetypene angitt i § 7-10 første ledd, skal rapporten omfatte informasjon om

1. medlemmenes totale vektmengde emballasje som er satt på det norske markedet, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og andel salgsemballasje,
2. medlemmenes totale vektmengde ombruksemballasje og ombruksemballasje som er salgsemballasje som er satt på det norske markedet, og antall sykluser for slik emballasje per år,
3. vektmengde emballasjeavfall som er innsamlet og mottatt jf. § 7-9, fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall, og område i landet hvor avfallet er samlet inn,
4. materialgjenvinningsandeler,
5. vektmengde emballasjeavfall som er materialgjenvunnet jf. § 7-10, henholdsvis i Norge, andre EU/EØS-land og utenfor EU/EØS-området,
6. vektmengde emballasjeavfall som produsentansvarsselskapet har sørget for er blitt energiutnyttet eller behandlet på annen måte.

Rapporten skal også omfatte

1. vektmengde treemballasje reparert for ombruk,
2. vektmengde materialgjenvunnet metallemballasje utsortert fra bunnaske i forbrenningsanlegg,
3. for produsentansvarsselskap for plastemballasje; antall plastbæreposer, inndelt etter tykkelse over og under 15 mikrometer, som medlemmene har satt på det norske markedet.
4. andel materialgjenvunnet plast i drikkeflasker av plast til engangsbruk for deres medlemmer, jf. produktforskriften § 2b-7.
5. for engangs drikkebegre som helt eller delvis er fremstilt av plast, herunder lokk til disse, som ikke er emballasje; total vektmengde brakt i omsetning, vektmengde avfall som er samlet inn i henhold til § 7-5a første ledd bokstav a og fordelingen mellom husholdnings- og næringsavfall av disse produktene.

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at informasjonen som nevnt i første ledd er nøyaktig og pålitelig, og skal kvalitetssikre informasjonen før den rapporteres. Informasjonen skal kunne dokumenteres skriftlig og gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene ved kontroll eller på forespørsel.

For medlemmer som setter på det norske markedet mindre enn 10 tonn emballasje per år, kan produsentansvarsselskapet benytte en forenklet rapportering med estimat på mengde satt på det norske markedet. Estimatet skal ta utgangspunkt i rapportert mengde satt på det norske markedet av medlemmer som setter på markedet tilsvarende produkter, emballasjetyper og material. Det forutsettes at alle medlemmene likebehandles.

Rapporteringen etter denne bestemmelsen skal skje på skjema fastsatt av Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan endre rapporteringsforpliktelsene for det enkelte produsentansvarsselskap.

Produsentansvarsselskapet skal ha kunnskap om og dokumentasjon på hvordan plikten til kostnadsdekning i §§ 7-5a første ledd bokstav c og 7-8, jf. 7-12, oppfylles.

Hvert andre år skal produsentansvarsselskapet sørge for at en nøytral tredjepart verifiserer at rapporterte materialgjenvinningsandeler etter første ledd bokstav d er beregnet i tråd med kravene i § 7-11. Verifikasjonen skal dokumenteres.

Dokumentasjon som nevnt i sjette og sjuende ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-12), 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-17. Plikt til å ha finansielle reserver

Produsentansvarsselskapet skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittel for sine medlemmer.

Tilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 988, endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-14a).

§ 7-18. Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer knyttet til produsentansvar som er nødvendige for å sikre at kravene fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Tilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 988, endret ved forskrifter 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-14b).

§ 7-19. Plikt til å informere

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at forbrukere og næringslivsaktører får informasjon om håndtering av emballasjeavfall. Det skal for hver emballasjetype produsentansvarsselskapet har godkjenning for gjennomføres minst én informasjonskampanje hvert år. Produsentansvarsselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-10).

§ 7-20. Plikt til offentlig tilgjengelig informasjon

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelig:

1. hvem som er selskapets eiere,
2. hvem som er medlemmer i selskapet,
3. hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskapet, angitt i kroner per solgte produkt eller per tonn produkter som settes på markedet og
4. måloppnåelsen av kravene til materialgjenvinning etter § 7-10 for deres medlemmer.

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), endret ved forskrift 17 nov 2025 nr. 2282.

§ 7-21. Pålegg om innsamling eller koordinering

Miljødirektoratet kan pålegge produsentansvarsselskap innsamling eller å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling.

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

IV. Andre aktørers plikter

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

§ 7-22. Plikt til rapportering ved innsamling utenfor godkjent produsentansvarsselskap

Innsamler av emballasjeavfall til materialgjenvinning skal årlig rapportere mengden emballasjeavfall, fordelt på emballasjetypene angitt i § 7-10 som samlet overstiger 1 500 kg og ikke er samlet inn som en del av en avtale med et godkjent produsentansvarsselskap. Rapporteringen skal skje til et godkjent produsentansvarsselskap eller Miljødirektoratet.

Første ledd gjelder ikke for drikkevareemballasje som samles inn gjennom godkjent retursystem for inneremballasje til drikkevarer jf. avfallsforskriften § 6-4.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 jan 2018), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-8).

V. Avsluttende bestemmelser

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025).

§ 7-23. Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-15).

§ 7-24. Gebyr for arbeid med godkjenning

Produsentansvarsselskapet skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrifter 18 mai 2022 nr. 988, 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-16), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7-24a. Årsgebyr for produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025, tidligere § 7-16a), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7-25. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7-5 første ledd og § 7-5a andre ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i avfallsforskriften kapittel 18B.

Tilføyd ved forskrift 18 juni 2025 nr. 1129 (i kraft 1 juli 2025), endret ved forskrift 17 nov 2025 nr. 2282.

Vedlegg I. Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning og mulighet for ombruk og gjenvinning

1. Krav til framstilling av emballasje og dens sammensetning

- Ved å framstilling av emballasje skal volum og vekt begrenses til det minimum som kreves for å sikre det nødvendige sikkerhets-, hygiene- og godtakelsesnivå med hensyn til det emballerte produktet og for forbrukeren. - Emballasje skal utformes, framstilles og markedsføres på en slik måte at den kan brukes på nytt eller gjenvinnes, herunder materialgjenvinnes, og at dens miljøvirkninger reduseres til et minimum ved disponering av emballasjeavfallet eller av restprodukter fra håndtering av emballasjeavfallet. - Ved framstilling av emballasje skal det påses at innholdet i emballasjematerialet og dets komponenter av skadelige stoffer og materialer og andre farlige stoffer som forekommer i utslipp, aske eller sigevann ved forbrenning eller deponering av emballasje og restprodukter fra håndtering av emballasjeavfall, reduseres til et minimum.

1. Krav til ombruk av emballasje

Følgende krav skal oppfylles samtidig:

- emballasjens fysiske egenskaper og kjennetegn skal sikre at den kan brukes på nytt flere ganger under normalt forutsigbare bruksforhold, - brukt emballasje skal kunne behandles i samsvar med kravene til arbeidstakernes helse og sikkerhet, - emballasje skal oppfylle kravene til materialgjenvinnbar emballasje når den ikke lenger brukes på nytt og blir avfall.

1. Krav til gjenvinning av emballasje

1. Gjenvinning ved materialgjenvinning

Emballasje skal framstilles på en slik måte at en viss vektprosentandel av de anvendte materialene kan materialgjenvinnes for framstilling av salgbare produkter i samsvar med gjeldende fellesskapsstandarder. Prosentandelen kan variere etter typen emballasjemateriale. 2. Energiutnyttelse

Emballasjeavfall som forbrennes med energiutnyttelse skal ha en minste nedre brennverdi for å sikre optimal energiutnyttelse. 3. Gjenvinning ved kompostering

Emballasjeavfall som behandles for kompostering, skal være tilstrekkelig bionedbrytbar til at det ikke hindrer separat innsamling eller komposteringsprosessen. 4. Bionedbrytbar emballasje

Bionedbrytbart emballasjeavfall skal kunne nedbrytes fysisk, kjemisk, termisk eller biologisk slik at størstedelen av komposten til slutt nedbrytes til karbonoksid, biomasse og vann. Okso-nedbrytbar plastemballasje skal ikke anses som bionedbrytbar emballasje.

Tilføyd ved forskrift 23 aug 2017 nr. 1289 (i kraft 1 sep 2017), endret ved forskrift 18 mai 2022 nr. 988.

Vedlegg II. Krav til beregning av materialgjenvunnet mengde emballasjeavfall

A. Målepunkter som gjelder for visse emballasjeavfallsmaterialer

B. Metode for beregning av materialgjenvunnet mengde metallemballasje etter utsortering fra bunnaske i forbrenningsanlegg

1. Følgende definisjoner skal gjelde i forbindelse med formlene i dette vedlegget:

| | | | --- | --- | | \(m_{\text{total IBA Fe}/Al}\) | den samlede massen av jernholdige metaller eller aluminium i bunnasken fra avfallsforbrenning i et gitt år, | | \(m_{\text{IBA Fe}/\text{nFe concentrates}}\) | massen av konsentrat av jernholdig metall eller konsentrat av ikke-jernholdig metall som sorteres ut fra ubehandlet bunnaske fra avfallsforbrenning i et gitt år, | | \(c_{\text{IBA Fe}/Al}\) | konsentrasjon av jernholdige metaller eller aluminium i de respektive metallkonsentratene, | | \(m_{\text{IBA Fe}/Al}\) | massen av jernholdige metaller eller aluminium i konsentratet av jernholdig metall eller i konsentratet av ikke-jernholdig metall som sorteres ut fra bunnasken fra avfallsforbrenning i et gitt år, | | \(m_{non-metallic}\) | massen av ikke-metallisk materiale i et spesifikt konsentrat av jernholdige metaller eller aluminium, | | \(r_{Al}\) | andelen av aluminium i ikke-jernholdige metaller som inngår i ikke-jernholdig konsentrat som sorteres ut fra bunnasken fra avfallsforbrenning, | | \(m_{\text{PW Fe}/Al}\) | massen av jernholdige metaller eller aluminium fra emballasjeavfall som går inn i en forbrenningsoperasjon i et gitt år, | | \(m_{\text{W Fe}/Al}\) | massen av alt jernholdig metall eller aluminium som går inn i en forbrenningsoperasjon i et gitt år, | | \(m_{\text{PW IBA Fe}/Al}\) | massen av materialgjenvunnet jernholdig metall eller aluminium fra emballasjeavfall i et gitt år. |

1. Etter utsorteringen av jernholdig/ikke-jernholdig konsentrat fra ubehandlet bunnaske fra avfallsforbrenning, skal innholdet av jernholdige metaller/aluminium i metallkonsentratet beregnes ved å bruke følgende formel:

$$m_{\text{total IBA Fe}/Al} = m_{\text{IBA Fe}/\text{nFe concentrates}} \cdot c_{\text{IBA Fe}/Al}$$

1. Data om massen av konsentrater av jernholdig/ikke-jernholdig metall skal innhentes fra anlegg som sorterer ut metallkonsentrater fra ubehandlet bunnaske fra avfallsforbrenning.
2. Konsentrasjonen av jernholdige metaller og aluminium fra behandlingen av ubehandlet bunnaske fra avfallsforbrenning skal beregnes ved hjelp av følgende formler basert på data som samles inn gjennom regelmessige undersøkelser fra anlegg som behandler metallkonsentrater, samt fra anlegg som bruker metaller som sorteres ut fra bunnasken fra avfallsforbrenning, til framstilling av metallprodukter:

1. For jernholdige metaller:

$$C_{\text{IBA Fe}} = \frac{m_{\text{IBA Fe}}}{m_{\text{IBA Fe concentrates}}} = \frac{m_{\text{IBA Fe concentrates}} - m_{\text{non-metallic}}}{m_{\text{IBA Fe concentrates}}}$$ 2. For aluminium:

$$C_{\text{IBA Al}} = \frac{m_{\text{IBA Al}}}{m_{\text{IBA nFe concentrates}}} = \frac{(m_{\text{IBA nFe concentrates}} - m_{\text{non-metallic}}) \cdot r_{Al}}{m_{\text{IBA nFe concentrates}}}$$

1. Massen av materialgjenvunnet jernholdig metall/aluminium fra emballasjeavfall i alt materialgjenvunnet jernholdig metall/aluminium som sorteres ut fra bunnasken fra avfallsforbrenning, skal bestemmes gjennom stikkprøveundersøkelser av avfallet som går inn i forbrenningsoperasjonen. Disse undersøkelsene skal utføres minst hvert femte år og når det er grunn til å anta at det forbrente avfallets sammensetning er blitt vesentlig endret. Massen av jernholdige metaller/aluminium fra emballasjeavfall skal beregnes ved å bruke følgende formel:

$$m_{\text{PW IBA Fe}/Al} = \frac{m_{\text{PW Fe}/Al}}{m_{\text{W Fe}/Al}} \cdot m_{\text{total IBA Fe}/Al}$$

Tilføyd ved forskrift 18 mai 2022 nr. 988.

Kapittel 7A. Utvidet produsentansvar for enkelte engangsprodukter av plast

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

I. Innledende bestemmelser

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-1. Formål

Formålet med dette kapittelet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra enkelte engangsprodukter av plast, herunder redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, samt bidra til en sirkulær økonomi.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-2. Virkeområde og forholdet til annet regelverk

Kapittelet gjelder følgende engangsprodukter av plast:

1. matbeholdere, med eller uten lokk, til mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning,
2. fleksibel innpakning

1. som er fylt før salgsstedet og inneholder mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning, eller 2. som er ment å fylles på salgsstedet med mat som er ment å bli inntatt fra innpakningen umiddelbart og uten ytterligere tilberedning,

1. drikkevarebeholdere som rommer 3 liter eller mindre, herunder korker og lokk,
2. drikkebegre, herunder lokk til disse,
3. bæreposer laget av plast som er tynnere enn 50 mikrometer, med eller uten håndtak, som leveres til forbrukere på salgssted for varer og produkter,
4. våtservietter, dvs. forhåndsfuktede servietter til personlig pleie og husholdningsbruk,
5. tobakksprodukter med filter og filter som markedsføres til bruk sammen med tobakksprodukter,
6. ballonger, med unntak av ballonger til industriell eller annen yrkesmessig bruk, som ikke distribueres til forbrukere.

For produkter nevnt i første ledd som også omfattes av avfallsforskriften kapittel 6 om retursystemer for emballasje til drikkevarer og avfallsforskriften kapittel 7 om emballasje og emballasjeavfall, gjelder disse reglene i tillegg.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-3. Definisjoner

I dette kapittelet menes med

1. plast; et materiale som består av en polymer som definert i REACH-forordningen artikkel 3 nr. 5 jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen,
2. engangsprodukt av plast; et produkt som helt eller delvis er fremstilt av plast, og som ikke er utformet, designet eller brakt i omsetning for å bli brukt om igjen flere ganger i løpet av sin levetid ved å bli sendt tilbake til en produsent for etterfylling eller ombruk for samme formål som det ble utformet for,
3. produsent; enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangsprodukter av plast,
4. bringe i omsetning; gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang,
5. gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet; enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis,
6. tobakksprodukter; produkter som kan forbrukes og som helt eller delvis består av tobakk, herunder genmodifisert tobakk.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

II. Plikter for produsent

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-4. Kostnadsdekning for opprydning av forsøpling og innsamling

Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd skal dekke en andel av kommunenes nødvendige kostnader til opprydning av forsøpling fra slike produkter og etterfølgende transport og behandling av dette avfallet.

Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav a–e og g skal dekke en andel av kommunenes nødvendige kostnader i forbindelse med innsamling av slike produkter som kasseres i avfallsbeholdere på offentlig sted, herunder kostnader til infrastruktur og driften av innsamlingssystemet, etterfølgende transport og behandling av dette avfallet.

Kostnadene som skal dekkes etter første og andre ledd skal beregnes i henhold til reglene i dette kapittelets del IV. Andelen hver enkelt produsent skal dekke beregnes basert på satsene per produkt fastsatt etter § 7A-20 og antall produkter av hver type listet i § 7A-2 som produsenten har brakt i omsetning i det året utbetalingen gjelder. Plikten til kostnadsdekning gjelder kostnader påløpt fra og med 1. januar 2027. Utbetaling til kommunene skal skje innen 1. oktober hvert år, første gang 1. oktober 2028, til dekning for kostnader påløpt det foregående kalenderåret.

Produsentens plikter etter første ledd gjelder ikke for engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav h hvis avfallsanalysene etter § 7A-19 viser ingen eller ubetydelige funn av avfall fra slike produkter.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-5. Informasjon og holdningsskapende arbeid

Produsent som bringer i omsetning engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav a–f og h, skal sørge for at det gis informasjon til forbrukere og fremme ansvarlig forbrukeradferd for å redusere forsøpling fra produktene. Informasjonen skal omfatte ombruksalternativer, riktig avfallshåndtering, negative effekter på avløpsnettet ved uønsket avfallshåndtering og negative miljøeffekter ved forsøpling og uønsket avfallshåndtering.

Produsent nevnt i første ledd skal gjennomføre årlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-6. Representant

Produsent eller annen fysisk eller juridisk person som er etablert i Norge og som ervervsmessig gjør engangsprodukter av plast tilgjengelig for første gang i et annet EU/EØS-land der vedkommende ikke er etablert, skal utpeke en representant i det landet.

Representanten skal oppfylle pliktene knyttet til produsentansvaret i det landet i tråd med landets nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv (EU) 2019/904 om reduksjon av miljøkonsekvenser av visse plastprodukter.

Produsent som ikke er etablert i Norge kan utpeke en representant som er etablert i Norge. Representanten skal utpekes gjennom skriftlig fullmakt. Representanten skal oppfylle pliktene produsenten har etter dette kapittelet.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-7. Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap

Produsent skal oppfylle sine plikter etter §§ 7A-4, 7A-5, 7A-19 til 7A-21 og 7A-23 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10.

Dersom produsentansvarsselskapet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsenten selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsent skal også sørge for at produsentansvarsselskapets plikter i §§ 7A-14, 7A-16, 7A-22 og 7A-24 oppfylles, dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet.

Produsentens plikter etter første og andre ledd gjelder ikke for engangsprodukter av plast nevnt i § 7A-2 første ledd bokstav h, hvis avfallsanalysene etter § 7A-19 viser ingen eller ubetydelige funn av avfall fra slike produkter.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-8. Plikt til rapportering til produsentansvarsselskap

Produsent skal rapportere til produsentansvarsselskapet den er medlem av den informasjon som er nødvendig for at produsentansvarsselskapet skal kunne oppfylle sine plikter etter § 7A-14. Rapporteringen skal skje en gang i året eller oftere hvis produsentansvarsselskapet krever det.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

III. Plikter for produsentansvarsselskap

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-9. Krav til produsentansvarsselskapet

Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i Enhetsregisteret i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, atskilt fra annen virksomhet.

Produsentansvarsselskap skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskap eller overføres overskudd til selskap i samme konsern.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-10. Godkjenning av produsentansvarsselskap

Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.

For å bli godkjent må selskapet sannsynliggjøre overfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i §§ 7A-11 og 7A-13 til 7A-17.

Produsentansvarsselskap må godkjennes for alle produktene nevnt i § 7A-2 første ledd. Miljødirektoratet kan stille vilkår ved godkjenning. Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i denne forskriften eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-11. Plikt til å ivareta medlemmenes plikter

Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes plikter som nevnt i § 7A-7 første ledd.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-12. Vederlag fra medlemmene av produsentansvarsselskap

Produsentansvarsselskap kan kreve vederlag fra medlemmene for å ivareta sine plikter etter dette kapittelet. Vederlaget skal ikke overstige det som er nødvendig for å oppfylle disse pliktene.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-13. Plikt til likebehandling

Alle produsenter med plikt til medlemskap, jf. § 7A-7 første ledd, skal ha adgang til å melde seg inn produsentansvarsselskap på like vilkår.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-14. Rapportering

Produsentansvarsselskap skal årlig rapportere til Miljødirektoratet om:

1. mengde produkter, innenfor hver av produkttypene i § 7A-2 første ledd, brakt i omsetning av deres medlemmer og
2. utbetaling til kommuner samt beregningsgrunnlag for disse utbetalingene.

Produsentansvarsselskap skal hvert tredje år rapportere til Miljødirektoratet om:

1. for tobakksprodukter, total mengde innsamlet avfall i tonn,
2. satser per produkt brakt i omsetning, jf. § 7A-20 andre ledd bokstav a, samt beregningsgrunnlag for disse og
3. involvering av kommunene i forbindelse med beregninger jf. § 7A-23.

Miljødirektoratet kan endre og utfylle rapporteringspliktene for det enkelte produsentansvarsselskap, herunder kreve tredjepartsverifisering.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-15. Offentlig tilgjengelig informasjon

Produsentansvarsselskap skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelig:

1. hvem som er selskapets eiere,
2. hvilke produsenter som er medlemmer og
3. hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskap og hvordan vederlaget beregnes, angitt i kroner per solgte produkt eller per tonn produkter som bringes i omsetning.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-16. System for årlig utbetaling til kommuner

Produsentansvarsselskap skal sørge for å etablere et system for utbetaling til kommuner for kostnader nevnt i § 7A-4. Produsentansvarsselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-17. Plikt til å ha finansielle reserver

Produsentansvarsselskap skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle pliktene i dette kapittel for sine medlemmer.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-18. Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter gebyrets størrelse ved enkeltvedtak. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

IV. Beregninger av kommunenes kostnader

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-19. Undersøkelser

Produsent skal sørge for de undersøkelser som er nødvendige for å beregne kommunenes kostnader, jf. § 7A-4, herunder både undersøkelse av kostnader i et utvalg av kommuner og avfallsanalyser for å finne andel engangsprodukter av plast innen de ulike produkttypene i § 7A-2 første ledd i oppryddet og innsamlet avfall. Undersøkelsene skal gjennomføres hvert tredje år.

Utvalget av kommuner som undersøkes skal være representative for Norge som helhet. Sesongvariasjoner skal tas i betraktning.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-20. Beregning av årlig utbetaling til kommunene

Beløpet som skal utbetales til kommunene for å dekke kostnader etter § 7A-4 skal beregnes ut fra satser per innbygger, som beregnes årlig etter metoden angitt i andre ledd. Samme satser skal gjelde for alle kommuner.

Produsent skal sørge for at årlig sats per innbygger beregnes for hver produkttype listet i § 7A-2 som følger:

1. Det skal hvert tredje år fastsettes en sats per produkt brakt i omsetning for hver produkttype basert på en beregnet gjennomsnittskostnad for kommunenes håndtering av den aktuelle produkttypen, jf. undersøkelsen av kommunenes kostnader etter § 7A-19 skalert til nasjonalt nivå, og opplysninger om antall produkter av hver produkttype som er brakt i omsetning i det året undersøkelsene er utført.
2. Satsen per produkt, jf. bokstav a, skal multipliseres med antall produkter av den aktuelle produkttypen som er brakt i omsetning i det året utbetalingen gjelder.
3. Årlig sats per innbygger per produkttype beregnes ved at beløpet for hver produkttype, jf. bokstav b, deles på antall innbyggere i Norge. De sist oppdaterte innbyggertallene fra SSB per. 31. desember det året utbetalingen gjelder skal legges til grunn for beregningen.

Satsen per produkt, jf. andre ledd bokstav a, skal fastsettes i forbindelse med undersøkelsene etter § 7A-19.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-21. Konsulent og tredjepartsverifisering

Undersøkelsene og fastsettelse av satser per produkt, jf. §§ 7A-19 og 7A-20 andre ledd bokstav a, skal utføres av en uavhengig konsulent.

Produsent skal sørge for at konsulentens arbeid verifiseres av en tredjepart, som skal verifisere at undersøkelser og beregninger er gjort i samsvar med kravene i dette kapittelet og retningslinjer fra Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet kan gi retningslinjer om konsulentoppdrag og tredjepartsverifisering.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-22. Samarbeid mellom godkjente produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10, skal samarbeide om undersøkelsene og beregningene og anskaffe en felles konsulent og tredjepartsverifisering, jf. § 7A-21.

Produsentansvarsselskap som godkjennes etter at konsulentoppdraget er anskaffet, skal dekke en forholdsmessig andel av kostnadene til eksisterende produsentansvarsselskap for konsulentoppdraget.

Miljødirektoratet kan fastsette kostnadsfordelingen mellom produsentansvarsselskapene etter første og andre ledd ved enkeltvedtak, dersom de ikke kommer til enighet.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-23. Involvering av kommunene og produsentene

Produsent skal sørge for at interesseorganisasjon for kommunene høres og gis anledning til å uttale seg på vegne av kommunene i forbindelse med inngåelse av konsulentoppdraget, i forbindelse med konsulentens undersøkelser og før satsene bestemmes.

Produsent skal sørge for at bransjeorganisasjoner for produsenter høres og gis anledning til å uttale seg på vegne av produsentene før satsene bestemmes.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-24. Myndighet til å fastsette satser ved enkeltvedtak

Dersom Miljødirektoratet finner at produsentenes plikter til beregning og dekning av kommunenes kostnader ikke er oppfylt, kan Miljødirektoratet fastsette satsene ved enkeltvedtak, jf. § 7A-20. Godkjente produsentansvarsselskap, jf. § 7A-10, skal på forespørsel fra Miljødirektoratet gjøre tilgjengelig informasjon og dokumentasjon om undersøkelser, avfallsanalyser mv. jf. §§ 7A-19 til 7A-23.

Miljødirektoratet kan fastsette satsene etter første ledd basert på en skjønnsmessig totalvurdering av tilgjengelig informasjon.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-25. Stille til rådighet opplysninger og avfall

Kommunene plikter å stille til rådighet nødvendige opplysninger om kostnader og innbyggertall, samt avfall til avfallsanalyser jf. § 7A-19, for produsent, produsentansvarsselskap og Miljødirektoratet.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

V. Avsluttende bestemmelser

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-26. Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapittelet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapittelet overholdes.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

§ 7A-27. Gebyr for arbeid med godkjenning

Produsentansvarsselskap skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278, endret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7A-28. Årsgebyr for produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278, endret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7A-29. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7A-7 første ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i denne forskriftens kapittel 18B.

Tilføyd ved forskrift 12 nov 2025 nr. 2278.

Kapittel 7B. Utvidet produsentansvar for utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur, som inneholder plast

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §§ 31, 32, 33, 49, 52a, 63, 80 og 81. jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrifter 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 9d (direktiv (EU) 2019/904).

I. Innledende bestemmelser

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-1. Formål

Formålet med dette kapittelet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra fiskeutstyr som inneholder plast, herunder redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast, samt bidra til en sirkulær økonomi.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-2. Virkeområde

Dette kapittelet gjelder fiskeutstyr som inneholder plast.

Bestemmelsene i dette kapittelet skal ikke anvendes på fiskeutstyr som inneholder plast som er EE-produkter, jf. avfallsforskriften § 1-3 første ledd a), med mindre EE-komponenten enkelt kan fjernes fra resten av produktet når det kasseres. EE-komponenten skal da håndteres som EE-avfall i henhold til avfallsforskriften kapittel 1, mens resten av produktet håndteres som kassert fiskeutstyr.

Miljødirektoratet kan i tvilstilfelle avgjøre i enkeltvedtak om et produkt skal anses som fiskeutstyr etter § 7B-3 bokstav b.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke for Svalbard og Jan Mayen.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-3. Definisjoner

I dette kapittelet menes med

1. plast; et materiale som består av en polymer som definert i artikkel 3 nr. 5) i REACH-forordningen jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften), som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter. Naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifisert er ikke omfattet av definisjonen,
2. fiskeutstyr; ethvert utstyr eller del av utstyr som

1. brukes i fiskeri, fritidsfiske eller akvakultur til å lokalisere, fange eller oppdrette vannlevende biologiske ressurser eller 2. flyter på vannoverflaten og som brukes til å tiltrekke og fange eller til å oppdrette vannlevende biologiske ressurser.

1. kassert fiskeutstyr; ethvert fiskeutstyr som er blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, inkludert alle separate komponenter, stoffer eller materialer som var del av eller festet til slikt fiskeutstyr da det ble kassert, herunder da det ble forlatt eller tapt,
2. produsent; enhver fysisk eller juridisk person som ervervsmessig bringer i omsetning fiskeutstyr som inneholder plast,
3. bringe i omsetning; gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang,
4. gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet; enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på det norske markedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller gratis,
5. produsentansvarsselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter dette kapittelet for en eller flere produsenter og som er godkjent i henhold til § 7B-13,
6. separat innsamling; innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling,
7. behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling,
8. materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning,
9. forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

II. Plikter for produsent

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-4. Plikt til separat innsamling av kassert fiskeutstyr

Produsent skal sørge for separat innsamling av en rimelig mengde kassert fiskeutstyr som inneholder plast av de typer fiskeutstyr som produsenten bringer i omsetning.

Produsent skal sørge for at systemer for separat innsamling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast av de typer fiskeutstyr som produsenten bringer i omsetning er tilgjengelig i tilstrekkelig omfang i de geografiske områdene der produktene brukes. Produsent skal også sørge for videre transport av det kasserte fiskeutstyret som er samlet inn gjennom systemer nevnt i første punktum til lovlig avfallsbehandling.

Pliktene i første og andre ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-5. Plikt til henting av kassert fiskeutstyr ved kommunale mottak og havnemottak

Produsent skal sørge for at kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er samlet inn separat ved mottaksordning i havn som definert i forurensningsforskriften § 20-3 nr. 9, jf. nr. 6, eller ved kommunale mottak, hentes på mottakene og behandles i tråd med kravene i § 7B-6.

Pliktene i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-6. Plikt til behandling av kassert fiskeutstyr

Produsent skal sørge for at kassert fiskeutstyr som er samlet inn separat jf. § 7B-4, forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, med mindre dette ut fra en avveiing av miljøhensyn, ressurshensyn, beste tilgjengelige teknikk og økonomi ikke er forholdsmessig.

Plikten i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-7. Plikt til kostnadsdekning av separat innsamling og etterfølgende transport og behandling

Produsent skal dekke nødvendige kostnader til separat innsamling og etterfølgende transport og behandling av avfall fra fiskeutstyr som inneholder plast som produsenten bringer i omsetning.

Inntekter fra salg av kassert fiskeutstyr, materialgjenvunnet råvare eller andre inntekter fra avfallet skal hensyntas ved beregning av kostnadene etter første ledd.

Pliktene i første ledd gjelder fra og med 1. mars 2027.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-8. Informasjon og holdningsskapende arbeid

Produsent skal sørge for informasjon til brukere av fiskeutstyr og fremme ansvarlig brukeradferd for å redusere forsøpling fra fiskeutstyret de har brakt i omsetning og bidra til en sirkulær økonomi. Informasjonen skal omfatte ombruksalternativer, riktig avfallshåndtering og negative miljøeffekter ved forsøpling og uønsket avfallshåndtering.

Produsent skal ha en skriftlig plan for årlige tiltak for oppfyllelse av pliktene etter første ledd. Oppfølging av planen skal dokumenteres skriftlig. Plan og dokumentasjon på oppfølging skal gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet ved kontroll eller på forespørsel.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-9. Representant

Produsent eller annen fysisk eller juridisk person som er etablert i Norge og som ervervsmessig gjør fiskeutstyr som inneholder plast tilgjengelig for første gang i et annet EU/EØS-land der vedkommende ikke er etablert, skal utpeke en representant i det landet. Representanten skal oppfylle forpliktelsene knyttet til produsentansvaret i det landet i tråd med landets nasjonale bestemmelser som gjennomfører direktiv (EU) 2019/904 om reduksjon av miljøkonsekvensene av visse plastprodukter.

Produsent som ikke er etablert i Norge kan utpeke en representant som er etablert i Norge. Representanten skal utpekes gjennom skriftlig fullmakt. Representanten skal oppfylle forpliktelsene produsenten har etter dette kapittelet.

Produsent og representant skal ved kontroll eller på forespørsel fra Miljødirektoratet gi nærmere opplysninger om utpekingen, herunder

1. representantens navn, kontaktopplysninger og person- eller organisasjonsnummer,
2. kopi av fullmakt fra produsent,
3. produsentens navn og kontaktopplysninger, og
4. opplysninger om hva slags fiskeutstyr produsenten bringer i omsetning.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-10. Plikt til medlemskap i produsentansvarsselskap

Produsenter skal oppfylle sine plikter etter §§ 7B-4 til 7B-8 ved å etablere eller melde seg inn i et godkjent produsentansvarsselskap, jf. § 7B-13.

Plikten til å være medlem i godkjent produsentansvarsselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er fiskeutstyr som inneholder plast. Dersom komponenter inngår i produksjon av nytt fiskeutstyr som omfattes av produsentansvaret etter dette kapittelet, gjelder plikten til medlemskap likevel bare for produsenten av det nye fiskeutstyret.

Dersom produsentansvarsselskapet ikke ivaretar pliktene nevnt i første ledd, skal produsenten selv sørge for at pliktene oppfylles. Produsenten skal også sørge for at pliktene til rapportering i § 7B-18 oppfylles, dersom disse ikke ivaretas av produsentansvarsselskapet.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-11. Plikt til rapportering til produsentansvarsselskap

Produsent skal rapportere til produsentansvarsselskapet den er medlem av om mengden fiskeutstyr som inneholder plast den bringer i omsetning. Rapporteringen skal angi mengden fiskeutstyr i tonn, fordelt på utstyr benyttet i fiskeri, i akvakultur og i fritidsfiske. Rapporteringen skal skje en gang i året eller oftere hvis produsentansvarsselskapet krever det.

Beregning av mengder for rapporteringen etter første ledd skal gjøres på grunnlag av utstyrets totale vekt, herunder både plast og andre materialer.

Produsentansvarsselskapet kan kreve å få ytterligere informasjon eller dokumentasjon fra produsent om fiskeutstyret produsenten bringer i omsetning, dersom det er nødvendig for å oppfylle rapporteringsforpliktelser overfor myndighetene, jf. § 7B-18.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

III. Plikter for produsentansvarsselskap

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-12. Krav til produsentansvarsselskapet

Produsentansvarsselskap skal registreres som egen enhet i Enhetsregisteret i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, atskilt fra annen virksomhet.

Produsentansvarsselskapet skal være uten økonomisk formål (non-profit). Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av produsentansvarsselskapet.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-13. Godkjenning av produsentansvarsselskap

Produsentansvarsselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet.

For å bli godkjent må produsentansvarsselskapet sannsynliggjøre overfor Miljødirektoratet at det vil være i stand til å oppfylle pliktene i dette kapittel 7B, del III.

Produsentansvarsselskap kan søke om godkjenning for kollektiv oppfyllelse av forpliktelser knyttet til alle typer fiskeutstyr som inneholder plast eller til enkelte typer av slikt utstyr. For å bli godkjent som produsentansvarsselskap for utstyr til fiskeri som inneholder plast, må produsentansvarsselskapet likevel også bli godkjent for alle typer utstyr til fritidsfiske som inneholder plast.

Dersom Miljødirektoratet finner at individuell oppfyllelse vil medføre særlig høy grad av separat innsamling, forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, kan Miljødirektoratetetter søknad godkjenne at et produsentansvarsselskaps forpliktelser begrenses til de typer fiskeutstyr en produsent bringer i omsetning, eller enkelte av disse.

Miljødirektoratet kan stille vilkår ved godkjenning.

Godkjenningen kan trekkes tilbake dersom pliktene i denne forskriften eller vilkårene i godkjenningen ikke overholdes. Ved tilbaketrekning av godkjenning skal produsentansvarsselskapet sørge for at kassert fiskeutstyr som allerede er separat innsamlet jf. § 7B-4 behandles i tråd med kravene i § 7B-6.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-14. Plikt til å ivareta medlemmenes plikter

Produsentansvarsselskap skal ivareta medlemmenes plikter som nevnt i §§ 7B-4 til 7B-8.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-15. Minstekrav til separat innsamling mv.

Miljødirektoratet kan ved forskrift eller i enkeltvedtak sette minstekrav til grad av separat innsamling, forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av kassert fiskeutstyr som inneholder plast som produsentansvarsselskap skal oppnå på vegne av sine medlemmer.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-16. Plikt til likebehandling

Alle produsenter med plikt til medlemskap jf. § 7B-10, som bringer i omsetning den typen produkter produsentansvarsselskapet er godkjent for, skal ha adgang til å melde seg inn i produsentansvarsselskapet på like vilkår.

Plikten til likebehandling gjelder ikke produsentansvarsselskap som er godkjent for individuell oppfyllelse, jf. § 7B-13 fjerde ledd.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-17. Pålegg om innsamling eller koordinering

Miljødirektoratet kan gi pålegg om hvordan plikten til innsamling etter § 7B-4 og § 7B-5 skal oppfylles av produsentansvarsselskapet på vegne av sine medlemmer eller pålegge produsentansvarsselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og tilstrekkelig innsamling.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-18. Rapportering og dokumentasjon

Produsentansvarsselskap skal årlig rapportere til Miljødirektoratet om

1. mengde fiskeutstyr som inneholder plast brakt i omsetning av deres medlemmer, fordelt på utstyr brukt i fiskeri, akvakultur og fritidsfiske, angitt i tonn,
2. mengde kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er samlet inn separat, fordelt på utstyr brukt i fiskeri akvakultur og fritidsfiske, angitt i tonn, og
3. behandling av kassert fiskeutstyr som inneholder plast som er separat innsamlet, fordelt på behandlingsmåte, angitt i tonn.

Beregning av mengder for rapporteringen etter første ledd skal gjøres på grunnlag av utstyrets totale vekt, herunder både plast og andre materialer.

Produsentansvarsselskapet skal sørge for at data som rapporteres etter første ledd er nøyaktige og pålitelige, og skal kvalitetssikre dataene før de rapporteres inn. Datagrunnlaget for rapporteringen skal dokumenteres skriftlig.

Hvert andre år skal produsentansvarsselskapet sørge for at en nøytral tredjepart verifiserer at data rapportert i samsvar med første ledd er korrekte. Verifikasjonen skal dokumenteres.

Produsentansvarsselskapet skal kunne dokumentere hvordan plikten til kostnadsdekning i § 7B-7 oppfylles.

Miljødirektoratet kan endre og utfylle rapporteringsforpliktelsene for det enkelte produsentansvarsselskap, herunder endre frekvens for verifikasjon fra nøytral tredjepart.

Rapportering skal skje slik Miljødirektoratet gir retningslinjer om. Dokumentasjon som kreves etter denne bestemmelsen skal tas vare på i minst 5 år og gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet ved kontroll eller på forespørsel.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-19. Offentlig tilgjengelig informasjon

Produsentansvarsselskaper skal sørge for at følgende opplysninger er offentlig tilgjengelige:

1. hvem som er produsentansvarsselskapets eiere,
2. hvilke produsenter som er medlemmer,
3. hvilket vederlag medlemmene betaler til produsentansvarsselskapet og hvordan vederlaget beregnes, angitt i kroner per solgte enhet eller per tonn fiskeutstyr som inneholder plast som bringes i omsetning, og
4. informasjon om fremgangsmåten for valg av aktører for håndtering av avfallet.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-20. Plikt til å ha finansielle reserver

Et produsentansvarsselskap skal til enhver tid ha finansielle reserver for minimum seks måneders drift, som sikrer at det kan oppfylle forpliktelsene i dette kapittelet for sine medlemmer.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-21. Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente produsentansvarsselskap skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente produsentansvarsselskap etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Tilføyd ved forskrift 118 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

IV. Avsluttende bestemmelser

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-22. Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapittelet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet kan kreve gebyr ved gjennomføring av tilsyn, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 39.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-23. Gebyr for arbeid med godkjenning

Produsentansvarsselskap skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyret skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-24. Årsgebyr for produsentansvarsselskap

Godkjente produsentansvarsselskap skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente produsentansvarsselskap.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For produsentansvarsselskap som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

§ 7B-25. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av § 7B-10 første ledd ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i denne forskriftens kapittel 18B.

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2839 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 8. Refusjon av avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 5.

Kapittel 8 tilføyd ved forskrift 30 juni 2004 nr. 1060 (i kraft 1 juli 2004).

§ 8-1. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere utslipp til miljøet av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK).

§ 8-2. Saklig virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter HFK og PFK som nevnt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter § 3-18-1 første ledd uavhengig av om stoffene forekommer som ren vare, inngår i blandinger eller inngår som bestanddel i andre varer.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke PFK som dannes under produksjon av aluminium.

§ 8-3. Rett til utbetaling

Det utbetales refusjon for den mengden HFK og PFK som er levert til godkjent destruksjonsanlegg for destruksjon. Refusjonen er 1,405 kroner per kg destruert gass multiplisert med den GWP-verdi som fremgår av vedlegg 1.

Retten til refusjon bortfaller dersom avfallet ikke oppbevares ved destruksjonsanlegget for kontroll i minst to uker etter at søknad om refusjon er innsendt. Retten til refusjon bortfaller også dersom avfallet i løpet av denne perioden ikke er merket med hvem som har levert avfallet, eller hvis avfallet ikke er påført en referanse til et analysebevis.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere regler for utbetaling av refusjon i de tilfeller HFK- og PFK-avfall eksporteres.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 des 2025 nr. 2734 (i kraft 1 jan 2026).

§ 8-4. Søknad

Søknad om refusjon kan fremmes av den som har levert HFK og PFK til destruksjonsanlegg. Søknaden fremsettes for Miljødirektoratet eller den som Miljødirektoratet bestemmer.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 8-5. Dokumentasjonskrav

Søknaden må inneholde resultat fra representativ analyseprøve som viser hvilke mengder og typer HFK og PFK som er levert til destruksjonsanlegg. Analysen skal være utført i henhold til Norsk Standard, eller ekvivalent metode, av en uavhengig tredjepart akkreditert for å gjennomføre HFK- og PFK-analyse.

Søknaden må i tillegg inneholde dokumentasjon som viser at den mengden HFK og PFK det søkes refusjon for, er levert til destruksjonsanlegg.

Dersom søknaden gjelder HFK-avfall som er deklarasjonspliktig i medhold av kapittel 11 § 11-12, skal kopi av deklarasjonsskjemaet være vedlagt søknaden.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere regler om krav til dokumentasjon.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 8-6. Utbetalingen

Utbetalingen foretas av Miljødirektoratet, eller den Miljødirektoratet bestemmer.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 8-7. Overgangsbestemmelser

Det kan bare kreves refusjon for HFK og PFK som er levert til destruksjonsanlegg for destruksjon etter ikrafttredelsen av denne forskriften.

Inntil en Norsk Standard som nevnt i § 8-5 foreligger skal analysemetodene godkjennes av Miljødirektoratet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Vedlegg 1

Tilføyd ved forskrift 18 des 2025 nr. 2734 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 9. Deponering av avfall

Hjemmel: Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11, § 12, § 16, § 20 og § 31. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32d (direktiv 1999/31/EF endret ved vedtak 2003/33/EF og direktiv (EU) 2018/850).

§ 9-1. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å sikre at deponering av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.

§ 9-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for alle deponier, herunder interne deponier hvor en avfallsprodusent selv står for avfallsdisponeringen på produksjonsstedet. Vedlegg II til dette kapitlet gjelder også for avfallsprodusenten.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder også for anlegg der det lagres avfall, dersom lagringstiden er mer enn ett år før avfallet går til sluttbehandling, eller mer enn tre år før avfallet går til gjenvinning eller behandling.

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder likevel ikke for:

1. bruk av egnet inert avfall til terrengregulering og -rehabilitering, utfylling eller byggeformål på deponier
2. deponering av ikke-forurenset jord
3. deponering av muddermasser langs elver, innsjøer, fjorder og sund der de er hentet ut. Dette forutsetter at massene ikke kan karakteriseres som farlig avfall
4. redeponering og isolering av forurenset jord på samme lokalitet som den er gravd opp fra
5. deponering av radioaktivt avfall
6. deponering og oppsamling av utvinningsavfall jf. § 17-3 bokstav d.

Endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542, 21 okt 2022 nr. 1776, 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 9-3. Definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall,
2. farlig avfall: avfall som i henhold til § 11-2 skal klassifiseres som farlig,
3. eksplosivt avfall: avfall som kan eksplodere ved flammepåvirkning, og som er mer følsomt for støt eller gnidning enn dinitrobenzen,
4. radioaktivt avfall: radioaktivt avfall i henhold til § 2 bokstav c i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall,
5. smittefarlig avfall: avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som er kjent for eller er antatt å kunne forårsake sykdom på mennesker eller andre levende organismer,
6. ordinært avfall: ethvert avfall som ikke er omfattet av bokstavene b-e,
7. inert avfall: avfall som ikke gjennomgår noen betydelig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekkingsegenskaper og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelige, og framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten på overflatevann og/eller grunnvann,
8. deponi: anlegg for sluttbehandling av avfall ved permanent deponering på eller under bakken,
9. behandling: de fysiske, termiske, kjemiske eller biologiske prosesser, herunder sortering, som endrer avfallets egenskaper med formål å redusere dets volum eller den fare det representerer, gjøre det lettere å håndtere eller enklere å gjenvinne,
10. biologisk nedbrytbart avfall: ethvert avfall som kan gjennomgå en anaerob eller aerob nedbrytning, for eksempel mat- og hageavfall, papir, kartong og trevirke,
11. flytende avfall: avfall i væskeform,
12. sigevann: enhver væske som filtreres gjennom det deponerte avfallet, og som slippes ut fra et deponi eller blir liggende i det,
13. deponigass: all gass som dannes i det deponerte avfallet,
14. avfallsprodusent: den som genererer avfallet eller enhver som gjennom forbehandling, blanding eller på andre måter endrer avfallets art eller sammensetning. Kommunen skal regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall som leveres til deponi,
15. driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som er ansvarlig for deponiet,
16. forurensningsmyndigheten: Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for deponier etter dette kapitlet, med følgende unntak:

1. Miljødirektoratet er myndighet for deponier for farlig avfall, jf. § 9-5 bokstav a 2. Miljødirektoratet er myndighet for bedriftsinterne deponier når bedriftens primære virksomhet krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven,

1. sluttbehandling: enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning,
2. gjenvinning: ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette,
3. separat innsamling: innsamling av avfall der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling,
4. stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall: farlig avfall som er stabilt og har et utlekkingspotensial som ikke vil forverres på lang sikt under normale deponiforhold eller ved forutsigbare ulykker,
5. lett forurensede masser: masser som oppfyller utlekkingskriteriene i vedlegg II tabell 2.1.1 og 2.1.2.

Endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 27 juni 2008 nr. 741 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 21 okt 2022 nr. 1776.

§ 9-4. Forbud mot deponering av visse avfallstyper

Følgende avfallstyper er ikke tillatt å deponere:

1. biologisk nedbrytbart avfall, med unntak av avfall hvor totalt organisk karbon (TOC) ikke overstiger 10 % eller hvor glødetapet ikke overstiger 20 %. Det er likevel tillatt å deponere:

1. gateoppsop 2. forurenset jord og forurensede muddermasser 3. ristgods, silgods og sandfangavfall fra avløpsrenseanlegg 4. avløpsslam som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene for gjødselvarer.

Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller tillate deponering av annet biologisk nedbrytbart avfall.

1. flytende avfall. Det er likevel tillatt å lagre metallisk kvikksølv midlertidig i anlegg over bakkenivå som er særskilt bestemt til og egnet for formålet dersom tillatelsen åpner uttrykkelig for dette,
2. avfall som under forholdene i et deponi må anses som eksplosivt, etsende, oksiderende, meget brannfarlig eller brannfarlig jf. vedlegg 2 til kapittel 11 om farlig avfall,
3. smittefarlig avfall fra sykehus og annen medisinsk eller veterinærmedisinsk virksomhet, og avfall fra forskning og utvikling eller undervisning som inneholder kjemiske stoffer som er ukjente og/eller er nye og der effektene på mennesker og miljø ikke er kjent,
4. hele kasserte dekk og kvernede kasserte dekk, med unntak av sykkeldekk,
5. enhver annen type avfall som ikke oppfyller kriterier for mottak av avfall, jf. vedlegg II til dette kapitlet,
6. industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier,
7. avfall som er separat innsamlet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning. Forbudet omfatter ikke avfall fra den etterfølgende behandlingen av det separat innsamlede avfallet dersom deponering er den miljømessig beste løsningen for dette avfallet.

Det er forbudt å uttynne eller blande avfallet utelukkende i den hensikt å oppfylle kriteriene for mottak.

Følgende avfall er forbudt å deponere i underjordiske deponier:

1. avfall og avfallsbeholdere som kan reagere under de kjemiske og fysiske forholdene slik at det kan føre til:

- endring i volum, - andre reaksjoner som kan utgjøre en fare for driftssikkerheten og/eller svekke helheten i barrieren.

1. avfall som er biologisk nedbrytbart,
2. avfall som har sterk lukt,
3. avfall som kan produsere en giftig eller eksplosiv blanding av gass og luft. I lukkede beholdere skal ikke innholdet av eksplosiv gass overstige 10% av konsentrasjonen som svarer til nedre eksplosjonsgrense,
4. avfall som ikke har tilstrekkelig stabilitet til å samsvare med de geotekniske forholdene,
5. avfall som er selvantennelig eller kan selvantenne under de rådende deponeringsforholdene, gassholdige produkter, flyktig avfall, uidentifiserte blandinger av avfall.

Endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 27 juni 2008 nr. 741 (i kraft 1 juli 2009), 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 24 okt 2012 nr. 989, 14 okt 2013 nr. 1237, 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 15 des 2015 nr. 1697 (i kraft 1 jan 2016), 21 okt 2022 nr. 1776.

§ 9-5. Kategorier av deponier

Ethvert deponi skal klassifiseres i en av følgende kategorier:

1. kategori 1: deponier for farlig avfall,
2. kategori 2: deponier for ordinært avfall,
3. kategori 3: deponier for inert avfall og lett forurensede masser.

Endret ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 21 okt 2022 nr. 1776.

§ 9-6. Avfall som tillates deponert på de ulike deponikategoriene

Alt avfall skal behandles før deponering, jf. § 9-3 bokstav i, med mindre behandling ikke kan fremme samfunnsøkonomisk lønnsomme gjenvinningstiltak og redusere helse- og miljøskadene knyttet til avfallet.

Bare farlig avfall og avfall som oppfyller forurensningsmyndighetens kriterier for deponering av farlig avfall, tillates deponert på deponier for farlig avfall.

Deponier for ordinært avfall kan benyttes for

1. ordinært avfall som oppfyller forurensningsmyndighetens kriterier for mottak av avfall på deponier for ordinært avfall,
2. stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall med utlekkingsegenskaper tilsvarende de ordinære avfallstypene som er nevnt under bokstav a. Dette farlige avfallet skal ikke deponeres sammen med biologisk nedbrytbart avfall.

Deponier for inert avfall og lett forurensede masser skal bare benyttes for inert avfall og lett forurensede masser. Mottakskriteriene i vedlegg II nummer 2.1 må være oppfylt.

Endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 21 okt 2022 nr. 1776.

§ 9-7. Krav om tillatelse

Den som skal drive deponi for avfall, må ha tillatelse etter forurensningsloven.

Tillatelse til deponering skal ikke gis med mindre deponiet kan tilfredsstille alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg.

§ 9-8. Søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse til drift av deponi etter § 9-7 skal minst inneholde opplysninger om

1. søkers, grunneiers og den driftsansvarliges identitet,
2. angivelse av de typer og den totale årlige mengden avfall som skal deponeres,
3. anslått totalt fyllingsvolum for deponiet,
4. beskrivelse av lokaliteten og berørte eiendommer, kart og kartangivelse, samt opplysninger om hydrogeologiske og geologiske forhold,
5. foreslåtte metoder for forebygging og reduksjon av forurensning,
6. forslag til plan for drift, overvåking og kontroll,
7. forslag til plan for avslutning og etterdrift,
8. vurdering av behov for konsekvensutredning, jf. forskrift 21. mai 1999 nr. 502 om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven kapittel VII-a,
9. forslag til finansiell sikkerhet eller tilsvarende sikkerhet, jf. § 9-10 første ledd.

Endret ved forskrift 21 okt 2022 nr. 1776.

§ 9-9. Tillatelsens innhold

Tillatelse til drift av deponi skal minst inneholde

1. deponiets kategori, jf. § 9-5,
2. en liste over de typer og den totale mengden avfall som tillates deponert,
3. de kravene deponiet må oppfylle med hensyn til forarbeider, drift og prosedyrer for kontroll og overvåking, jf. vedlegg I og III til dette kapitlet, samt foreløpige krav vedrørende avslutning og etterdrift av deponiet,
4. nærmere informasjon om søkerens plikt til å rapportere til forurensningsmyndigheten, jf. § 9-13,
5. krav om tilfredsstillende finansiell garanti eller tilsvarende sikkerhet, jf. § 9-10 første ledd.
6. kriterier for mottak av avfall, jf. vedlegg II til dette kapitlet. Forurensningsmyndigheten kan fastsette strengere mottakskriterier eller lempeligere mottakskriterier i deponiets tillatelse der vedtak 2003/33/EF åpner for dette.

Endret ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007).

§ 9-10. Finansiell sikkerhet og kostnadsdekning

Ethvert deponi skal ha tilfredsstillende finansiell sikkerhet eller tilsvarende sikkerhet for å sikre at forpliktelsene som følger av tillatelsen, herunder avslutnings- og etterdriftsprosedyren som kreves etter § 9-15, kan oppfylles.

Samtlige kostnader til anlegg og drift av et deponi skal dekkes ved den prisen som den driftsansvarlige krever for deponering av avfall på deponiet. Dette gjelder også kostnaden ved sikkerheten som nevnt i første ledd og anslåtte kostnader ved avslutning og etterdrift av deponiet i en periode på minst 30 år.

Endret ved forskrift 21 okt 2022 nr. 1776.

§ 9-11. Mottak av avfall

Når avfall mottas på et deponi, skal det foreligge dokumentasjon på at avfallet oppfyller de kriteriene for avfallskvalitet som framgår av deponiets tillatelse. Fra 1. januar 2007 må avfallsprodusenten dokumentere at avfallet oppfyller kravene til kvalitet som fremgår av vedlegg II til dette kapitlet. Fra 1. juli 2007 må driftsansvarlig drive i henhold til mottakskriteriene som fremgår av vedlegg II til dette kapitlet. Avfall som ikke oppfyller kriteriene for mottak ved deponiet skal avvises.

Den driftsansvarlige skal sørge for at det ved mottak av avfall for deponering foretas kontroll på stedet i samsvar med vedlegg II til dette kapitlet eller deponiets tillatelse.

Miljødirektoratet kan fastsette at opplysninger fra basiskarakterisering og verifikasjon som skal følge med avfallet skal oppgis på godkjent skjema.

Endret ved forskrifter 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 9-12. Registrering

Det skal føres register over de mengder avfall som deponeres og dets egenskaper, med angivelse av opprinnelse, leveringsdato, avfallsprodusentens identitet, og nøyaktig deponeringssted dersom det dreier seg om farlig avfall. Disse opplysningene skal stilles til disposisjon for den nasjonale statistikkmyndigheten og EU dersom det anmodes om dette til statistikkformål. Opplysningene skal oppbevares i 10 år.

Endret ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007).

§ 9-13. Rapportering

Den driftsansvarlige plikter å rapportere til forurensningsmyndigheten minst én gang i året om typer og mengder av deponert avfall og om resultatet av overvåkingsprogrammet fastsatt i henhold til § 9-14 og § 9-15 og vedlegg III til dette kapitlet.

§ 9-14. Kontroll og overvåking i driftsfasen

I driftsfasen skal det gjennomføres et kontroll- og overvåkingsprogram som spesifisert i tillatelsen, jf. vedlegg III til dette kapitlet.

Den driftsansvarlige skal underrette forurensningsmyndigheten om enhver betydelig skadevirkning på miljøet som avsløres av kontroll- og overvåkingsprosedyrene.

Prøvetaking og analyse skal foretas etter anerkjente metoder.

§ 9-15. Avslutning og etterdrift

Ved avslutning av et deponi, eller en avgrenset del av dette, inntrer meldeplikt mv. i samsvar med forurensningsloven § 20.

Et deponi, eller en del av det, kan bare anses som endelig avsluttet dersom forurensningsmyndigheten har gjennomført en sluttinspeksjon på stedet, og har funnet at vilkårene for avslutning er oppfylt. Dette reduserer ikke den driftsansvarliges ansvar i forhold til vilkårene for tillatelsen.

Når et deponi er endelig avsluttet, skal den driftsansvarlige sørge for vedlikehold, overvåking og kontroll i etterdriftsfasen i samsvar med vedlegg III til dette kapitlet. Den driftsansvarlige skal underrette forurensningsmyndigheten om enhver betydelig skadevirkning på miljøet som avsløres ved kontroll- og overvåkingsprosedyrene.

§ 9-16. Eksisterende deponier

Den driftsansvarlige skal innen 1. mai 2003 legge fram for forurensningsmyndigheten en plan for avslutning eller en oppgraderingsplan for deponiet i form av en ny søknad, jf. § 9-8. Det må framgå hvilke tiltak som kreves for å bringe deponiet i samsvar med dette kapitlets krav, samt en tidsplan for gjennomføring.

Forurensningsmyndigheten skal avgjøre om et eksisterende deponi tillates drevet videre på grunnlag av framlagt oppgraderingsplan, eller om det skal avsluttes så snart som mulig i samsvar med § 9-8 bokstav g og § 9-15. Senest innen 16. juli 2009 skal alle deponier drives i henhold til kravene i dette kapitlet.

Innen 16. juli 2003 skal bestemmelsene i § 9-4, § 9-5 og § 9-11 samt vedlegg II til dette kapitlet komme til anvendelse på deponier for farlig avfall.

Innen 16. juli 2004 skal bestemmelsen i § 9-6 komme til anvendelse på deponier for farlig avfall.

For avfallsprodusentene trer kriteriene i vedlegg II til dette kapitlet, slik dette lyder etter endring av 3. oktober 2006, i kraft fra 1. januar 2007. For driftsansvarlig ved deponiene skal kriteriene i vedlegg II tre i kraft 1. juli 2007.

Endret ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007).

Vedlegg I. Generelle krav for alle kategorier deponier

1. Kontroll og overvåking

For å tilfredsstille kravet om prosedyrer for kontroll og overvåking ved et deponi skal det som hovedregel stilles krav til vekt, dersom dette ikke anses som urimelig eller åpenbart unødvendig.

2. Vannkontroll og sigevannshåndtering

På grunnlag av deponiets egenskaper og de meteorologiske forhold på stedet, skal det treffes nødvendige tiltak for å

1. ha kontroll med inntrenging av nedbørsvann i deponiet,
2. forhindre innsig av grunn- eller overflatevann i deponiet,
3. samle opp forurenset vann og sigevann,
4. behandle forurenset vann og sigevann som samles opp dersom det er nødvendig for å oppnå påkrevd utslippskvalitet.

Disse bestemmelsene kan fravikes på deponier for inert avfall.

3. Beskyttelse av jord og vann

• Ethvert deponi må være plassert og utformet på en slik måte at forurensning av jord, grunnvann og overflatevann forebygges, og at det sikres en effektiv oppsamling av sigevann i tilfeller der dette er påkrevd. Beskyttelsen av jord, grunnvann og overflatevann kan sikres med en kombinasjon av geologisk barriere og bunnmembran i driftsfasen, og med en kombinasjon av geologisk barriere og toppmembran i etterdriftsfasen.
• Det foreligger en geologisk barriere når de geologiske og hydrogeologiske forhold under og i nærheten av et deponi har tilstrekkelig tilbakeholdelseskapasitet til at faren for forurensning av jord og grunnvann forebygges.

Fyllingens bunn og sider skal bestå av et mineralsk sjikt som oppfyller følgende krav til permeabilitet og tykkelse:

- deponi beregnet på farlig avfall: K[^1] ≤ 1,0 x 10-9 m/s, tykkelse ≥ 5 m, - deponi beregnet på ordinært avfall: K ≤ 1,0 x 10-9 m/s, tykkelse ≥ 1 m, - deponi beregnet på inert avfall: K ≤ 1,0 x 10-7 m/s, tykkelse ≥ 1 m,

eller på annen måte gir tilsvarende beskyttelse av jord, grunnvann og overflatevann.

Dersom den naturlige geologiske barrieren på stedet ikke oppfyller ovennevnte vilkår, kan den suppleres kunstig eller styrkes på annen måte som gir tilsvarende beskyttelse. En konstruert geologisk barriere må ha en tykkelse på minst 0,5 m.

• På deponier for farlig avfall og ordinært avfall skal det etableres en kunstig tetningsmembran og et dreneringslag med tykkelse på minst 0,5 m i tillegg til den geologiske barrieren nevnt i pkt. 3.2 for i størst mulig grad å samle opp og begrense opphopning av sigevann i deponiet.

Det kan settes krav om topptetting dersom det anses nødvendig å forebygge sigevannsdannelse.

• Dersom en miljørisikovurdering, jf. direktiv 80/68/EØF,[^2] tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevannet, eller at deponiet ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann og overflatevann, kan det lempes tilsvarende på kravene i nr. 2 bokstav c, 3.2 og 3.3 ovenfor.

4. Gasskontroll

• Det skal treffes tiltak for å ha kontroll med opphopning og utlekking av deponigass.
• Deponigass skal samles opp på alle deponier som tar imot biologisk nedbrytbart avfall, og gassen må behandles. Dersom gassen ikke energiutnyttes, må den fakles. Oppsamling, behandling og utnyttelse av deponigass skal utføres på en måte som ikke medfører helse- eller miljøfare.

5. Nærmiljø mv.

Det skal treffes tiltak ved deponiet for å begrense til et minimum ulemper og farer som følge av

• lukt- og støvutslipp,
• flygeavfall,
• støy og trafikk,
• fugler, skadedyr og insekter,
• aerosoldannelse.

6. Stabilitet

Plasseringen av avfallet på deponiet skal skje på en slik måte at stabiliteten i avfallsmassen og tilknyttede strukturer sikres, særlig for å forebygge utglidninger. Dersom det etableres en kunstig barriere, må det sikres at en unngår setningsskader i denne.

7. Avstengning

Deponiet skal sikres tilstrekkelig til å hindre fri adgang og ulovlig dumping på plassen.

8. Midlertidig lagring av metallisk kvikksølv

Følgende krav skal gjelde for midlertidig lagring i mer enn ett år av metallisk kvikksølv:

• Metallisk kvikksølv skal lagres adskilt fra annet avfall og under tak.
• Beholderne skal lagres i oppsamlingsbassenger som rommer hele den lagrede mengden kvikksølv. Bassengene skal ha egnet belegg som hindrer at det dannes sprekker eller hull, og gjør dem ugjennomtrengelige for metallisk kvikksølv.
• Lagringsstedet skal være utstyrt med konstruerte eller naturlige barrierer som er tilstrekkelige til å beskytte miljøet mot utslipp, og ha et volum tilsvarende den samlede mengden av lagret kvikksølv.
• Lagringsstedets underlag skal være dekket med kvikksølvbestandig materiale. Det skal være helling mot en oppsamlingsbrønn.
• Lagringsstedet skal være utstyrt med et brannvernsystem.
• Lagringen skal organiseres slik at alle beholderne er lett tilgjengelige.

Endret ved forskrift 14 okt 2013 nr. 1237.

1 K = mineralsjiktets hydrauliske ledningsevne målt i m pr. sekund (m/s).

2 EFT L 20 av 26. januar 1980, s. 43. Direktivet ble sist endret ved direktiv 91/692/EØF (EFT L 377 av 31. desember 1991, s. 48).

Vedlegg II. Karakterisering og kriterier for mottak av avfall

Formålet med vedlegg II er at avfallets sammensetning, utlekkingspotensial, miljøvirkninger, og øvrige egenskaper som har betydning for deponiet på kort og lang sikt, skal være kjent i størst mulig grad før deponering.

1.Prosedyrer for karakterisering og mottak av avfall

1.1.Basiskarakterisering

Avfallsprodusenten skal sørge for at det er gjennomført en basiskarakterisering av avfallet før deponering finner sted. Ved basiskarakteriseringen skal følgende dokumenteres:

1. Avfallsprodusentens navn og organisasjonsnummer. Kommunen skal regnes som avfallsprodusent for innsamlet husholdningsavfall.
2. Opplysninger om hvordan avfallet oppstår og om råvarene som er brukt, med mindre dette fremkommer av avfallskoden (se punkt f).
3. Opplysninger om hvilken behandling av avfallet som er gjennomført for å oppfylle § 9-6 i denne forskriften eller en redegjørelse for årsakene til at slik behandling ikke betraktes som nødvendig.
4. Data om avfallets sammensetning og utlekkingspotensial ved både kolonnetest og ristetest.
5. Avfallets lukt, farge og fysiske form.
6. Avfallskode i henhold til den europeiske avfallslisten samt avfallsstoffnummer iht. gjeldende norsk standard om klassifisering av avfall. Avfallskoden er gjengitt som vedlegg 1 til kapittel 11 om farlig avfall i denne forskriften.
7. De farlige egenskapene (jf. vedlegg 2 til kapittel 11 om farlig avfall i denne forskriften) som er vurdert som grunnlag for å klassifisere et avfall som ikke-farlig. Dersom avfallet er ført opp i den europeiske avfallslisten med avfallskoder for både farlig og ikke-farlig avfall (speilinnganger) må det dokumenteres hvilken klassifisering avfallet skal ha.
8. Bekreftelse på at avfallet ikke omfattes av forbudene i § 9-4 i denne forskriften.
9. Opplysninger om hvilke deponikategorier avfallet kan deponeres på, jf. § 9-5 i denne forskriften.
10. Eventuelle ekstra forholdsregler som deponiet må treffe ved håndteringen av avfallet.
11. Muligheter for gjenvinning av avfallet.

For avfall som produseres jevnlig i like prosesser skal basiskarakteriseringen også dokumentere:

1. Om avfallet består av en blanding av forskjellige materialer, og i så fall blandingsforholdet mellom disse materialene og hvor mye blandingsforholdet kan variere.
2. En beskrivelse av hvordan utlekkingspotensial, lukt, farge og fysisk form varierer, og hvor stor denne variasjonen er.
3. Opplysninger om hvilke parametere som skal brukes ved verifikasjon og hvor ofte verifikasjonen skal finne sted.

Avfallsprodusenten skal oppbevare rapporten fra basiskarakteriseringen, inkludert aktuelle analysebevis, så lenge avfallet leveres for deponering, og deretter i minst 10 år.

Avfallsprodusent skal sørge for at et sammendrag av basiskarakteriseringen blir levert til driftsansvarlig ved alle deponier der avfallet blir deponert. Driftsansvarlig skal oppbevare et eksemplar av sammendraget i hele deponiets levetid, inkludert etterdriftsfasen.

1.2.Krav om testing

Opplysninger om avfallets sammensetning og utlekkingspotensial skal underbygges ved testing. Testing kreves likevel ikke dersom minst en av følgende betingelser er oppfylt:

1. Avfallet stammer fra en og samme kilde og er klassifisert som inert avfall i en av følgende avfallskoder:

| Kode i europeisk avfallsliste[^1] | Beskrivelse | Restriksjoner | | --- | --- | --- | | 10 11 03 | Glassfiberavfall | Bare uten organiske bindemidler | | 15 01 07 | Emballasje av glass | | | 17 01 01 | Betong | Bare utsortert bygge- og rivningsavfall | | 17 01 02 | Murstein | Bare utsortert bygge- og rivningsavfall | | 17 01 03 | Takstein og keramikk | Bare utsortert bygge- og rivningsavfall | | 17 01 07 | Blandinger av betong, murstein, takstein og keramikk | Bare utsortert bygge- og rivningsavfall | | 17 02 02 | Glass | | | 17 05 04 | Jord og stein | Unntatt toppjord med høyt organisk innhold og masser fra forurenset grunn | | 19 12 05 | Glass | | | 20 01 02 | Glass | Bare separat innsamlet glass | | 20 02 02 | Jord og stein | Bare fra hage- og parkavfall. Unntatt toppjord med høyt organisk innhold og masser fra forurenset grunn |

1 Avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall, vedlegg I.

Hvis det er mistanke om at avfallet er forurenset slik at grenseverdiene i 2.1 kan overskrides, skal avfallet testes.

1. Alle nødvendige opplysninger for basiskarakteriseringen er kjente og godt begrunnet.
2. Det ikke vil være praktisk mulig å utføre prøvetaking og/eller analyse av det aktuelle avfallet, det ikke finnes hensiktsmessige testprosedyrer og/eller det ikke finnes mottakskriterier. Dersom dette unntaket skal brukes må det fremlegges dokumentasjon på at betingelsene er oppfylt og det skal dokumenteres på annen måte at avfallet kan deponeres i et avfallsdeponi av den aktuelle kategorien.
3. Avfallet er ordinært avfall og skal deponeres på deponi for ordinært avfall. Dette gjelder ikke ordinært avfall som skal deponeres sammen med stabilt ikke-reaktivt farlig avfall, eller dersom det er mistanke om at avfallet kan inneholde farlig avfall. Avfallsprodusent må likevel sørge for testing som dokumenterer at avfallet ikke omfattes av forbudet i § 9-4 første ledd bokstav a.
4. Stabilt ikke-reaktivt asbestavfall som ikke inneholder andre farlige stoffer enn bundet asbest kan deponeres på deponi for ordinært avfall uten testing.

1.3.Verifikasjon av avfall som produseres jevnlig

Dersom avfallet oppstår jevnlig, skal avfallsprodusenten sørge for at avfallet blir verifisert. Verifikasjonen skal vise at avfallets egenskaper er i samsvar med resultatene av basiskarakteriseringen.

Verifikasjonen skal omfatte kontroll av utvalgte kritiske parametere som ble bestemt i basiskarakteriseringen, herunder testing av utlekkingspotensial.

Avfallsprodusent skal påse at metodene som brukes ved testingen, er de samme som ble brukt ved basiskarakteriseringen.

Avfall som er unntatt fra krav om testing ved basiskarakteriseringen, er også unntatt fra testing ved verifikasjon. Avfallet skal likevel undersøkes på annen måte for å verifisere at dette er i samsvar med opplysningene i basiskarakteriseringen.

Verifikasjon skal foretas minst én gang per år eller hyppigere dersom det fremgår av basiskarakteriseringen.

Avfallsprodusent skal oppbevare verifikasjonsrapporter og analysebevis minst frem til rapporten fra neste verifikasjon foreligger.

Avfallsprodusent skal sørge for at det blir gitt opplysninger om siste gjennomførte verifikasjon ved levering av avfall til deponiet.

1.4.Kontroll på stedet

Driftsansvarlig avgjør om avfallet kan deponeres ved deponiet på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon fra avfallsprodusent. Driftsansvarlig skal påse at hvert lass med avfall som leveres for deponering, blir inspisert visuelt før og etter lossing. Dersom avfallsprodusenten også er driftsansvarlig, kan denne kontrollen foretas ved opplasting.

Dersom en avfallsleveranse må avvises fordi avfallet ikke oppfyller kriteriene for mottak, skal driftsansvarlig varsle forurensningsmyndigheten.

Driftsansvarlig skal sørge for at det tas stikkprøver av minst 1 av hver 100. avfallsleveranse ved deponiet. Stikkprøvene skal oppbevares i minst 1 måned. Stikkprøvene skal testes for å vise at avfallet er i samsvar med de opplysningene som fremkommer av dokumentasjonen. For avfall som produseres jevnlig skal minst de samme parametrene som brukes ved verifikasjonen, testes. Avfall som er unntatt fra krav om testing ved basiskarakteriseringen, er også unntatt fra testing ved kontroll av stikkprøver. Avfallet skal i så fall undersøkes på annen måte for å kontrollere at dette er i samsvar med opplysningene i basiskarakteriseringen.

Driftsansvarlig skal påse at det føres journal over stikkprøvene (se også § 9-12). Journalen med kopier av analyserapportene skal oppbevares i minst 1 år. Kravet om stikkprøver gjelder ikke for bedriftsinterne deponier.

2.Kriterier for mottak av avfall

2.1.Kriterier for mottak av avfall på deponi for inert avfall

2.1.1.Grenseverdier for utlekkingspotensial

Lett forurensede masser som tas imot ved deponier for inert avfall kan ikke overskride følgende grenseverdier for utlekkingspotensial:

* Dersom avfallet overskrider grenseverdiene for sulfat, kan det likevel anses som å oppfylle mottakskriteriene dersom utlekkingen ikke overskrider noen av følgende verdier: 1500 mg/l som C0 ved L/S = 0,1 l/kg og 6000 mg/kg ved L/S = 10 l/kg.

** Dersom avfallet overskrider grenseverdiene for oppløst organisk karbon (DOC) ved sin egen pH-verdi, kan det alternativt testes ved L/S = 10 l/kg og en pH mellom 7,5 and 8,0. Avfallet kan anses som å oppfylle mottakskriteriene for DOC dersom resultatet av denne testen ikke overstiger 500 mg/l.

*** Verdien for TDS kan brukes som et alternativ til verdiene for sulfat og klorid.

2.1.2.Grenseverdier for organiske parametere

I tillegg til grenseverdiene for utlekking i nr. 2.1.1 kan lett forurensede masser som skal deponeres på deponi for inert avfall ikke overskride følgende grenseverdier for totalinnhold av organiske parametere:

* Om avfallet er jord så kan forurensningsmyndigheten tillate en høyere grenseverdi, forutsatt at grenseverdien på 500 mg/kg overholdes for oppløst organisk karbon ved L/S = 10 l/kg, enten ved jordens pH eller ved en pH-verdi mellom 7,5 og 8,0.

2.2.Kriterier for mottak av avfall på deponi for ordinært avfall

Avfall som ikke klassifiseres som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften kapittel 11, vedlegg 1 om den europeiske avfallslisten, kan legges i deponi for ordinært avfall.

2.2.1.Kriterier for mottak av gipsavfall

Gipsavfall skal deponeres i celler der det ikke mottas biologisk nedbrytbart avfall. Avfall i deponicelle for gipsavfall skal ikke overskride følgende grenseverdier:

Dersom verdien av TOC ikke oppnås, kan forurensningsmyndigheten tillate en høyere grenseverdi, forutsatt at en grenseverdi på 800 mg/kg overholdes for DOC ved L/S = 10 l/kg enten ved materialets egen pH eller ved pH på mellom 7,5 og 8,0.

2.3.Kriterier for ordinært avfall og farlig avfall som deponeres sammen på et deponi for ordinært avfall

2.3.1.Grenseverdier for utlekkingspotensial

Stabilt, ikke-reaktivt farlig avfall kan deponeres sammen med ordinært avfall i et deponi eller i en deponicelle for ordinært avfall forutsatt at avfallet ikke overskrider følgende grenseverdier for utlekkingspotensial:

* Dersom avfallet overskrider grenseverdien for DOC ved sin egen pH-verdi, kan det alternativt testes ved L/S = 10 l/kg og en pH på 7,5-8,0. Avfallet kan anses som å oppfylle mottakskriteriene for DOC, dersom resultatet av denne testen ikke overstiger 800 mg/kg.

** Grenseverdien for TDS kan brukes som et alternativ til verdiene for sulfat og klorid.

2.3.2.Grenseverdier for andre parametere

1. Avfall i en deponicelle hvor ordinært avfall og stabilt farlig avfall deponeres sammen skal ikke overskride følgende grenseverdier:

| Parameter | Verdi | | --- | --- | | Totalt organisk karbon (TOC) | 5%[^*] | | pH | Minst 6 |

* Dersom denne verdien ikke oppnås, kan forurensningsmyndigheten tillate en høyere grenseverdi, forutsatt at grenseverdien på 800 mg/kg overholdes for DOC ved L/S 10 l/kg, enten ved materialets egen pH eller ved en pH-verdi på mellom 7,5 og 8,0.

2.3.3.Kriterier for mottak av asbestavfall

Asbestavfall kan bare mottas ved deponier eller i en deponicelle som oppfyller følgende krav:

• Deponicellen er forbeholdt byggematerialer som inneholder asbest og annet egnet asbestavfall,
• Asbestavfall skal daglig og før hver komprimeringsoperasjon tildekkes med hensiktsmessig materiale. Dersom avfallet ikke er emballert skal det regelmessig overrisles,
• Det endelige toppdekket på deponiet/cellen skal være egnet til å hindre spredning av fibre,
• Det skal ikke utføres noe arbeid på deponiet/cellen som kan føre til utslipp av fibre (f.eks. boringer),
• Det skal foreligge et kart over deponiets/cellens beliggenhet. Kartet skal oppbevares etter at deponiet er avsluttet,
• Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å begrense mulig bruk av området etter at deponiet er avsluttet, for å unngå at mennesker kommer i kontakt med avfallet.

2.4.Kriterier for avfall som kan mottas ved deponier for farlig avfall

2.4.1.Grenseverdier for utlekkingspotensial

Farlig avfall som deponeres ved deponier for farlig avfall kan ikke overskride følgende grenseverdier for utlekkingspotensial:

* Dersom avfallet overskrider grenseverdiene for DOC ved sin egen pH, kan det alternativt testes ved L/S = 10 l/kg og en pH på 7,5-8,0. Avfallet kan anses som å oppfylle mottakskriteriene for DOC dersom resultatet av denne bestemmelsen ikke overstiger 1000 mg/kg.

** Verdiene for TDS kan brukes som et alternativ til grenseverdiene for sulfat og klorid.

2.4.2.Grenseverdier for organiske parametere

I tillegg til grenseverdiene for utlekkingspotensial fastsatt i 2.4.1, kan farlig avfall bare overskride en av følgende grenseverdier:

* Dersom denne verdien ikke oppnås, kan vedkommende myndighet tillate en høyere grenseverdi, forutsatt at grenseverdien på 1000 mg/kg overholdes for DOC ved L/S = 10 l/kg, enten ved materialets egen pH eller ved en pH-verdi på mellom 7,5 og 8,0.

2.5Unntak fra grenseverdier

Forurensningsmyndigheten kan for enkeltstående avfallsleveranser bestemme at et deponi i kategori 1 eller 2 kan motta avfall med inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller innhold av farlig stoff enn angitt i dette vedlegg. Dette gjelder likevel ikke for:

1. Utlekking av løst organisk karbon (DOC)
2. Innhold av totalt organisk karbon (TOC) i ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen
3. pH for ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen
4. Glødetap for avfall som leveres til deponier for farlig avfall.

Det skal være gjennomført en miljørisikovurdering som viser at høyere grenseverdier ikke medfører noen økt risiko for menneskers helse eller miljøet.

2.6Kriterier for avfall som kan mottas ved underjordiske deponier

Et underjordisk deponi kan bare motta avfall som oppfyller stedsspesifikke mottakskriterier som er fastsatt av forurensingsmyndigheten på bakgrunn av en stedsspesifikk risikovurdering. I tillegg gjelder følgende:

Underjordiske deponier for inert avfall kan bare motta avfall som oppfyller kriteriene i nr. 2.1. Underjordiske deponier for ordinært avfall kan bare motta avfall som oppfyller kriteriene i nr. 2.2 eller nr. 2.3. Ved underjordiske deponier for farlig avfall gjelder kun de stedsspesifikke mottakskriteriene.

Avfallstyper som kan reagere med hverandre kan bare mottas dersom de holdes fysisk atskilt.

2.6.1.Stedsspesifikk risikovurdering

Den stedsspesifikke risikovurderingen skal dekke både drifts- og etterdriftsfasen og skal omfatte:

1. Geologisk vurdering basert på en omfattende kartlegging av områdets geologi, herunder lagstrukturer, forkastninger og oppsprekningssoner samt eventuell seismisk aktivitet.
2. Geoteknisk vurdering av hulrommets stabilitet, herunder eventuelle vekselvirkninger mellom de geotekniske egenskaper til bergartene på stedet og det lagrede avfallets stabilitet.
3. Hydrogeologisk vurdering basert på en omfattende kartlegging av grunnvannets strømningsmønster.
4. Geokjemisk vurdering basert på en omfattende karakterisering av jord, berggrunn og grunnvann i området. Vurderingen skal omfatte nåværende situasjon og mulig utvikling over tid.
5. Vurdering av virkningen på potensielt påvirkede økosystem. Vurderingen skal omfatte nåværende situasjon og mulig utvikling over tid.
6. Vurdering av driftsfasen basert på en systematisk analyse av driften av anlegget og det mottatte avfallet.
7. Langsiktig vurdering basert på en systematisk analyse av aktuelle scenarier for fremtidig utvikling i deponiet og de omkringliggende lagene.
8. Andre relevante forhold slik som for eksempel nærliggende industri eller gruvevirksomhet som kan komme i konflikt med deponiet.

2.7Kriterier for mottak av metallisk kvikksølv på anlegg som er særskilt bestemt til og egnet for formålet

A. Krav til kvikksølvet

For metallisk kvikksølv gjelder ikke kriteriene for avfall som kan mottas ved deponier for farlig avfall fastsatt i vedlegg II, punkt 2.4.

Metallisk kvikksølv skal være i samsvar med følgende spesifikasjoner:

• Kvikksølvinnholdet skal være over 99,9 vektprosent.
• Kvikksølvet skal ikke inneholde urenheter som kan korrodere karbon eller rustfritt stål (f.eks. salpetersyreløsning eller kloridsaltløsning).

B. Krav til beholdere m.m.

Beholdere som benyttes til lagring av metallisk kvikksølv skal være korrosjons- og støtbestandige. Sveiser skal derfor unngås. Beholderne skal oppfylle følgende spesifikasjoner:

• Beholderne skal være laget av karbonstål (minst ASTM A36) eller rustfritt stål (AISI 304, 316L).
• Beholderne skal være gass- og væsketette.
• Yttersiden skal være motstandsdyktig under gjeldende lagringsforhold.
• Konstruksjonstypen skal klare fallprøven og prøven av lekkasjetetthet som er beskrevet i kapittel 6.1.5.3 og 6.1.5.4 i FNs anbefalinger for transport av farlig gods: forsøkshåndbøker og kriterier.

Beholderens maksimale påfyllingsgrad skal være 80 volumprosent, for å sikre at det er tilstrekkelig frirom tilgjengelig, og at verken lekkasje eller permanent deformering av beholderen kan oppstå som følge av at væsken ekspanderer på grunn av høy temperatur. C. Kontroll på stedet

Bare beholdere med sertifikat utarbeidet i henhold til bokstav D kan mottas.

Mottaksprosedyrene skal være i samsvar med følgende:

• Bare metallisk kvikksølv som oppfyller minstekravene beskrevet ovenfor kan mottas.
• Beholderne skal kontrolleres visuelt før lagring. Skadete, lekke eller rustne beholdere skal ikke mottas.
• Beholderne skal være påført et varig stempel (laget ved stansing) som angir beholderens identifikasjonsnummer, hva den er laget av, tomvekten, produsentens navn og datoen den er laget.
• Beholderne skal ha en fastmontert plakett som angir sertifikatets identifikasjonsnummer.

D. Sertifikat

Sertifikatet som er nevnt i bokstav C skal angi:

• navn og adresse til produsenten av avfallet,
• navn og adresse til den som er ansvarlig for påfyllingen,
• sted og dato for påfyllingen,
• mengden kvikksølv,
• kvikksølvets renhet og om relevant en beskrivelse av urenhetene, herunder analyserapporten,
• bekreftelse på at beholderne utelukkende er blitt brukt til transport/lagring av kvikksølv,
• beholdernes identifikasjonsnumre,
• eventuelle særlige merknader.

Sertifikater skal utstedes av produsenten av avfallet, eller om dette ikke er mulig, av den som er ansvarlig for håndteringen.

3.Metoder for prøvetaking og testing av avfall

Prøvetaking og testing av avfallet skal utføres av uavhengige og kvalifiserte personer ved institusjoner med nødvendig kompetanse. Laboratoriene skal ha dokumentert et effektivt kvalitetssikringssystem gjennom en akkreditering eller tilsvarende.

Alternativt kan prøvetakingen foretas av avfallsprodusent eller de driftsansvarlige, forutsatt at prøvetakingsrutinene blir kvalitetssikret av uavhengig og kompetent institusjon.

Testingen av avfallet kan også foretas av avfallsprodusent eller de driftsansvarlige dersom de har iverksatt et hensiktsmessig kvalitetssikringssystem som omfatter periodisk, uavhengig kontroll, f.eks. gjennom akkreditering eller system av liknende kvalitet.

Det skal benyttes CEN-standarder til prøvetaking og testing. Dersom det ikke foreligger en CEN-standard i form av en formell europeisk standard (EN), kan man bruke en norsk standard eller utkast til CEN-standard når den har nådd prEN-stadiet. Dersom slike likevel ikke finnes, kan man utarbeide tilpassede metoder som er relevant i forhold til den aktuelle problemstilling. Metoden må da dokumenteres på vitenskapelig måte, og skal så langt det er mulig bygge på gjeldende standarder.

Prøvetakingen skal være basert på en prøvetakingsstrategi hvor man tar hensyn til avfallets sammensetning og egenskaper, med utgangspunkt i gjeldende standard for prøvetaking av avfall. Prøvetakingsstrategien skal sikre at det tas representative prøver, og at omfanget av karakterisering og testing er dekkende for det aktuelle avfallet.

Vedlegg II tilføyd ved forskrift 3 okt 2006 nr. 1180 (i kraft 1 jan 2007 og 1 juli 2007), endret ved forskrifter 27 juni 2008 nr. 741 (i kraft 1 juli 2009), 14 okt 2013 nr. 1237, 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016, som endret ved forskrift 15 des 2015 nr. 1697), 21 okt 2022 nr. 1776.

Vedlegg III. Kontroll- og overvåkingsprosedyrer i drifts- og etterdriftsfasen

1. Innledning

Prøvetaking av sigevann og gassutslipp og overvåking i resipient skal foretas i relevante og representative punkter og på tidspunkt og med frekvenser som reflekterer faktiske utslipp og miljøpåvirkninger. Overvåkingsprogrammet skal tilpasses for det enkelte deponi med grunnlag i dets lokalisering, innhold og utforming. Overvåking i resipient vil kunne foregå i overflatevann og/eller grunnvann avhengig av deponiets lokalisering.

Overvåkingprosedyrene skal også etableres med sikte på å kontrollere

• at prosessene i fyllingen forløper som ønsket,
• at systemene for vern av miljøet fullt ut fungerer som planlagt,
• at vilkårene i tillatelsen for deponiet er oppfylt.

2. Meteorologiske data

Dersom det vurderes som hensiktsmessig, for eksempel som et ledd i kontrollen av vannbalansen i deponiet, kan det i tillatelsen settes krav om at meteorologiske data skal samles inn på deponiet eller fra en nærliggende meteorologisk stasjon.

3. Utslippsdata: overvåking av sigevann, overflatevann, grunnvann og deponigass

Alle deponier med krav om sigevannsoppsamling, jf. vedlegg I til dette kapitlet pkt. 2, jf. pkt. 3.4, skal ha et overvåkingsprogram for sigevann. Prøvetaking og måling av sigevannets mengde og sammensetning må foretas på hvert punkt der det er utslipp av sigevann fra deponiet.[^1]

Overvåking av overflatevann skal utføres på minst to punkter, ett oppstrøms og ett nedstrøms i forhold til deponiet, og ved bruk av metoder og parametre som fanger opp utlekking over tid.

Overvåkingen av grunnvann må rettes mot grunnvann som kan bli påvirket av deponiet, med minst ett målepunkt i grunnvannets innstrømmingsområde og to i utstrømmingsområdet. Antall prøvepunkter kan økes på grunnlag av en spesifikk hydrogeologisk undersøkelse og graden av behov for en rask konstatering av eventuelle utslipp av sigevann i grunnvannet som følge av uhell. Før deponiet settes i drift, må det tas prøver på minst tre steder for å fastsette referanseverdier for framtidige prøvetakinger.[^2] I den grad det er mulig, skal det etableres tiltaksgrenser for grunnvann som definerer når en betydelig skadevirkning på miljøet er oppstått og som utløser meldeplikt etter § 9-14 og § 9-15.

Overvåkingen av gassdannelse er avhengig av deponiets innhold av biologisk nedbrytbart avfall, og må være representativ for hver seksjon av deponiet.

Prøvetakings- og analysefrekvens skal vurderes i det enkelte tilfelle. Veiledende hyppighet er angitt i nedenstående tabell.

For sigevann og overflatevann skal det for overvåkingsformål tas blandprøver som er representative for den gjennomsnittlige sammensetningen i perioden siden forrige prøvetaking.

De parametrene som skal måles og de stoffene som skal analyseres i overvåkingsprogrammet, vil variere med deponiets sammensetning. De må være angitt i tillatelsen og gjenspeile avfallets egenskaper.

4. Deponiets utvikling

For deponier i driftsfasen skal det årlig lages en statusoversikt over deponiets utvikling som viser det arealet som avfallet opptar, avfallsvolum og -sammensetning, deponeringsmetoder, varighet av deponeringen og gjenværende kapasitet. Eventuelle setninger i fyllingen skal registreres for alle deponier både i drifts- og etterdriftsfasen.

5. Krav som gjelder ved midlertidig lagring av metallisk kvikksølv i mer enn ett år

A. Krav til overvåking, inspeksjon og beredskap

På lagringsstedet skal det installeres et system for kontinuerlig overvåking av kvikksølvdamp, med en følsomhet på minst 0,02 mg kvikksølv/m3. Følere skal plasseres på bakkenivå og i hodehøyde. Dette skal omfatte et visuelt og akustisk varslingssystem. Systemet skal minimum vedlikeholdes årlig.

Lagringsstedet og beholderne skal kontrolleres visuelt av en autorisert person minst én gang i måneden. Dersom det blir oppdaget lekkasjer, skal den ansvarlige for lageret straks treffe alle nødvendige tiltak for å unngå utslipp av kvikksølv til miljø, og gjenopprette sikker lagring av kvikksølvet. Alle lekkasjer skal anses for å ha betydelig skadevirkning på miljøet, jf. § 9-14 annet ledd.

Beredskapsplaner og tilstrekkelig verneutstyr som er egnet til håndtering av metallisk kvikksølv skal være tilgjengelige på lagringsstedet.

B. Føring av registre

Dokumentasjon om uttak og forsending av metallisk kvikksølv etter at det har vært midlertidig lagret og informasjon om destinasjonssted og den planlagte behandlingen, skal oppbevares i minst tre år etter at lagringen er opphørt. Det samme skal alle dokumenter som inneholder de opplysninger det vises til i vedlegg II, punkt 2.7 og i bokstav A i dette punktet, herunder sertifikatet som skal følge beholderen.

Endret ved forskrift 14 okt 2013 nr. 1237.

1 Referanse: Generelle retningslinjer for prøvetakingsmetoder, ISO 5667-2 (1991).

2 Referanse: Prøvetaking av grunnvann, ISO 5667, del 11, 1993.

Kapittel 10. Forbrenning av avfall

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 11, § 12, § 16, § 29 og § 31. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32de (direktiv 2000/76/EF).

I. Innledende bestemmelser

§ 10-1. Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å sikre at forbrenning av avfall skjer på en forsvarlig og kontrollert måte slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges og reduseres så langt det er mulig.

§ 10-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for anlegg som forbrenner avfall, både avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg. Andre termiske behandlingsprosesser enn forbrenning, slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser, er ikke omfattet av dette kapitlet dersom gassene som oppstår renses før oksidering slik at de opphører å være avfall og de ikke kan forårsake høyere utslipp enn ved forbrenning av naturgass.

Anlegg som kun forbrenner følgende avfallstyper:

1. vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk,
2. vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien, forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet,
3. fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet,
4. treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall,
5. dyrekadavre,
6. radioaktivt avfall,
7. eksplosivt avfall,

er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet.

Anlegg som forbrenner avfallstyper angitt i bokstavene a-d, er likevel omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet dersom avfallet klassifiseres som farlig avfall.

For samforbrenningsanlegg som varmebehandler ubehandlet, blandet husholdningsavfall og husholdningsliknende avfall fra handel, industri og institusjoner gjelder kravene til avfallsforbrenningsanlegg i dette kapitlets del II–IX. Første punktum gjelder ikke for avfallsfraksjoner oppført i kapittel 11 om farlig avfall vedlegg 1 underkapittel 20-01 dersom disse samles inn separat fra avfallsbesitter, og avfallsfraksjoner oppført i underkapittel 20-02.

Dersom andre prosesser enn oksidering brukes til varmebehandling av avfall, som pyrolyse, gassifisering eller plasmabehandling, skal avfallsforbrenningsanlegget eller samforbrenningsanlegget omfatte både varmebehandlingsprosessen og den påfølgende forbrenningsprosessen.

Anlegg som kun benyttes til forsøksvirksomhet og som driver forskning og utvikling for å forbedre forbrenningsprosessen for avfall, er ikke omfattet av bestemmelsene i dette kapitlet forutsatt at anlegget behandler mindre enn 50 tonn avfall per år.

Endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-3. Definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall
2. farlig avfall: avfall som etter denne forskrifts § 11-2 skal klassifiseres som farlig
3. smittefarlig avfall: avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende forskning som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som er kjent for eller er antatt å kunne forårsake sykdom på mennesker eller andre levende organismer
4. husholdningsliknende avfall: næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall jf. forurensingsloven § 27a første ledd
5. avfallsforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å varmebehandle avfall, med eller uten utnyttelse av generert termisk energi, gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres
6. samforbrenningsanlegg: enhver teknisk enhet samt utstyr som har til hovedformål å produsere energi eller å framstille eller bearbeide produkter, og som i tillegg varmebehandler avfall gjennom forbrenning ved oksidering eller ved andre termiske behandlingsprosesser slik som pyrolyse, gassifisering eller plasmaprosesser dersom gassene som dannes ved behandlingen deretter oksideres
7. forbrenningsanlegg: fellesbetegnelse for avfallsforbrenningsanlegg og samforbrenningsanlegg
8. ordinær drift: enhver driftsprosess ved et forbrenningsanlegg, inkludert innkjøring av anlegget, der forbrenning av avfall inngår. Et nytt anlegg anses satt i ordinær drift fra tidspunktet for første forbrenning av avfall
9. eksisterende avfallsforbrenningsanlegg: anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003 samt anlegg som har tillatelse til å forbrenne avfall som er utstedt før 1. januar 2003 og settes i ordinær drift innen 1. januar 2004
10. nominell kapasitet: summen av den termiske forbrenningskapasiteten for ovnene et forbrenningsanlegg består av, regnet som varig innfyrt effekt. Nominell kapasitet uttrykkes som mengde avfall som maksimalt kan forbrennes per tidsenhet, relatert til effektiv (våt) brennverdi for avfallet
11. utslippsgrenser: mengden utslipp, uttrykt ved bestemte konsentrasjoner, som ikke må overskrides i løpet av ett eller flere angitte tidsrom
12. dioksiner: alle polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner som angitt i vedlegg I til dette kapitlet
13. driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som er ansvarlig for et forbrenningsanlegg
14. forbrenningsrester: ethvert flytende eller fast materiale som genereres av driften av et forbrenningsanlegg og som er definert som avfall, inkludert slagg og bunnaske, flygeaske og kjelstøv, faste reaksjonsprodukter fra røykgassrensing, slam fra behandling av avløpsvann fra røykgassrensing, brukte katalysatorer og brukt aktivt kull
15. forurensningsmyndigheten: Miljødirektoratet, statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 26 mai 2023 nr. 782.

II. Tillatelse til forurensning

§ 10-4. Krav om utslippstillatelse

Den som skal drive anlegg for forbrenning av avfall må ha tillatelse, jf. forurensningsloven § 29, jf. avsnitt III. Søknad om utslippstillatelse skal rettes til forurensningsmyndigheten.

En utslippstillatelse for et forbrenningsanlegg skal minst inneholde vilkår som beskrevet i vedlegg VIII til dette kapitlet. Utslippstillatelse skal ikke gis med mindre anlegget kan tilfredsstille alle relevante krav i dette kapitlet med vedlegg.

Innholdet i søknaden og utslippstillatelsen skal for øvrig følge kravene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.

Forurensningsmyndigheten kan fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn i dette kapitlet ut ifra lokale forhold og egenskaper ved det aktuelle forbrenningsanlegget.

III. Mottak av avfall

§ 10-5. Registrering og kontroll

Ved mottak av avfall ved et forbrenningsanlegg skal driftsansvarlig sørge for at hver type avfall blir veid og registrert.

Ved mottak av farlig og/eller smittefarlig avfall skal driftsansvarlig, så langt det er hensiktsmessig, sørge for å kontrollere at avfallet samsvarer med beskrivelsen i dokumentene som avfallsbesitteren har framlagt. Kontrollen skal, så langt det er mulig, gjøres før avfallet lastes av. Kontrollen skal gjennomføres ved uttak av representative prøver som oppbevares i minst en måned etter forbrenning av avfallet.

Det er ikke tillatt å forbrenne industribatterier og blybatterier, med unntak av rester etter behandling og gjenvinning av slike batterier.

Endret ved forskrift 24 okt 2012 nr. 989.

§ 10-6. Unntak for industrianlegg

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravene i § 10-5 for anlegg som er del av en virksomhet som er oppført i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven vedlegg I, dersom anlegget kun forbrenner avfall fra egen virksomhet på stedet der avfallet oppstår, og øvrige krav etter bestemmelsene i dette kapitlet er oppfylt.

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

IV. Anleggets drift

§ 10-7. Forbrenningsbetingelser

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at kravene til temperatur, oppholdstid, støttebrenner og innmating av avfall i vedlegg IX til dette kapitlet overholdes.

§ 10-8. Unntak for temperatur, oppholdstid og støttebrenner

Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravene om temperatur, oppholdstid og støttebrenner i vedlegg IX til dette kapitlet punkt 1 og 2, og fra kravet om temperatur i vedlegg IX til dette kapitlet punkt 3, forutsatt at øvrige krav i dette kapitlet er oppfylt. Unntak fra kravet om støttebrenner kan kun gjøres for forbrenningsanlegg som benytter ny teknologi der bruken av støttebrenner er unødvendig. Det skal i utslippstillatelsen angis hvilke typer avfall og hvilke termiske prosesser unntakene gjelder for.

Unntak etter første ledd skal ikke medføre større mengder forbrenningsrester fra anlegget, eller forbrenningsrester med et høyere innhold av uforbrent materiale, enn hva som ville vært tilfelle dersom kravene i vedlegg IX til dette kapitlet var blitt fulgt.

For samforbrenningsanlegg kan unntak etter første ledd kun gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC og CO i vedlegg V til dette kapitlet vil bli oppfylt. For samforbrenningsanlegg i masse- og papirindustrien, som har utslippstillatelse til å forbrenne avfall og settes i ordinær drift innen 1. januar 2003, og der industriens eget avfall forbrennes i barkkjeler på produksjonsstedet, kan unntak etter første ledd gjøres dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippsgrensene for TOC i vedlegg V til dette kapitlet vil bli oppfylt.

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

§ 10-9. Forbrenningsrester

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives slik at mengden forbrenningsrester fra driften av anlegget begrenses i størst mulig grad. Videre skal innholdet av skadelige stoffer i forbrenningsrestene søkes begrenset mest mulig.

Slagg og bunnaske fra forbrenningsanlegget skal være tilstrekkelig utbrent og avkjølt før videre håndtering. Slagg og bunnaske skal ha et innhold av TOC på mindre enn 3% eller et glødetap på mindre enn 5% av materialets tørrvekt.

Forbrenningsrester som klassifiseres som farlig avfall skal håndteres i samsvar med bestemmelsene i kapittel 11 om farlig avfall.

Forbrenningsrester skal gå til gjenvinning, der dette er hensiktsmessig, eller til sluttbehandling. Virksomheter som foretar gjenvinning eller sluttbehandling av forbrenningsrestene, skal ha nødvendig tillatelse etter forurensningsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Før det avgjøres hvor forbrenningsrestene skal leveres, skal det gjøres tester, så langt det er berettiget, for å bestemme de forskjellige restenes fysiske og kjemiske egenskaper og forurensningspotensial.

§ 10-10. Energiutnyttelse

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at all termisk energi generert av forbrenningsprosessen utnyttes så langt det er praktisk gjennomførbart.

§ 10-11. Støy, lukt og andre plager

Forurensningsmyndigheten skal i utslippstillatelsen fastsette grenseverdier for maksimalt støynivå fra et forbrenningsanlegg.

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at lukt eller andre plager fra anlegget ikke kan være til skade eller ulempe for miljøet.

§ 10-12. Smittefarlig avfall

Ved forbrenningsanlegg som har tillatelse til å behandle smittefarlig avfall, skal dette føres direkte inn i forbrenningsovnen uten at det blandes med andre avfallstyper først og uten direkte berøring.

§ 10-13. Driftsform

For forbrenningsanlegg som ikke har kontinuerlig drift, kan forurensningsmyndigheten fastsette et maksimalt antall planlagte opp- og nedkjøringer av anlegget per år for å begrense den negative miljøeffekten en slik driftsform kan ha.

§ 10-14. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslippene fra forbrenningsanlegget på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp, skal driftsansvarlig sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Systemer og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.

V. Utslipp til luft

§ 10-15. Utslippsgrenser

Avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives på en slik måte at utslippskonsentrasjonene i røykgassen ikke overskrider grenseverdiene for utslipp til luft i henholdsvis vedlegg V og vedlegg II til dette kapitlet.

Dersom innfyrt effekt fra forbrenning av farlig og/eller smittefarlig avfall samlet sett utgjør mer enn 40% av den totale innfyrte effekt ved et samforbrenningsanlegg, skal utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet være gjeldende.

§ 10-16. Skorsteinshøyde

Røykgassen fra forbrenningsanlegget skal slippes ut på en kontrollert måte gjennom en skorstein. Utslippshøyden skal beregnes slik at konsentrasjonen av luftforurensninger ved bakkenivå eller ved eventuelle nærliggende luftinntak ikke overskrider anbefalte luftkvalitetskriterier. Beregningene skal gjennomføres på grunnlag av den tillatte utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene.

Forurensningsmyndigheten kan i utslippstillatelsen angi tallfestede krav til utslippshøyden.

Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelsen i første ledd andre punktum med hensyn til hvilke grenseverdier luftforurensningene må overholde.

VI. Utslipp til vann

§ 10-17. Utslippsgrenser

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives slik at utslippskonsentrasjonene i avløpsvann fra rensing av røykgassen ikke overskrider grenseverdiene for utslipp til vann i vedlegg IV til dette kapitlet.

Forurensningsmyndigheten skal i utslippstillatelsen fastsette grenseverdier for relevante kontrollparametere for utslipp til vann, minimum for pH, temperatur og normal mengde avløpsvann per tonn forbrent avfall. Forurensningsmyndigheten skal også angi utslippssted for avløpsvannet.

§ 10-18. Felles rensing

Dersom avløpsvann fra rensing av røykgassen ved et gitt forbrenningsanlegg behandles sammen med tilsvarende avløpsvann fra andre forbrenningsanlegg eller med avløpsvann fra andre prosesser, skal utslippsgrensene i § 10-17 første ledd gjelde for den delen av totalutslippet til vann som kan tilskrives avløpsvannet fra det gitte anlegget.

Driftsansvarlig skal sørge for at det utføres nødvendige målinger i henhold til § 10-24 i vannstrømmene inn og ut av det felles vannrenseanlegget, og at det om nødvendig foretas massebalanseberegninger for å kontrollere at bestemmelsen i første ledd overholdes.

§ 10-19. Håndtering av avrenning

Det skal sikres tilstrekkelig kapasitet for oppsamling og forsvarlig håndtering av all avrenning fra mottatt avfall og fra forbrenningsrester ved forbrenningsanlegget. Forurensningsmyndigheten skal fastsette krav til utslipp av vann fra slik avrenning. Kravene skal minst omhandle målinger og rapportering av relevante utslippsparametre.

VII. Målinger

§ 10-20. Prosessovervåkning og -kontroll

Forbrenningsanlegg skal være utstyrt med måleutstyr som overvåker de drifts- og kontrollparametre som er relevante i forbindelse med forbrenningsprosessen. Det skal minst utføres følgende målinger:

1. kontinuerlige målinger av oksygenkonsentrasjon, trykk, temperatur og vanndampinnhold i røykgassen,
2. kontinuerlige målinger av pH, temperatur og vannmengde i avløpsvann fra rensing av røykgassen, jf. § 10-17 andre ledd,
3. kontinuerlig måling av temperatur etter siste innblåsing av forbrenningsluft, målt nær innervegg i forbrenningskammeret eller på et annet representativt punkt etter tillatelse fra forurensningsmyndigheten, jf. § 10-7,
4. måling av mengde avfall som forbrennes.

Måling av vanndampinnhold kreves ikke dersom røykgassen tørkes før utslippsmålingene gjennomføres, jf. første ledd bokstav a.

Røykgassens oppholdstid og minimumstemperatur skal kontrolleres i forhold til kravet i § 10-7 minst én gang når forbrenningsanlegget tas i bruk og under verst tenkelige driftsbetingelser.

§ 10-21. Målinger av utslipp til luft

Det skal utføres følgende målinger av utslipp til luft ved et forbrenningsanlegg:

1. kontinuerlige målinger av totalt støv, TOC, HCl, HF, SO2 , NOx og CO,
2. minst én måling hver sjette måned av tungmetaller og dioksiner. Det skal imidlertid utføres minst én måling hver tredje måned det første året anlegget er i ordinær drift.

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av HCl, HF og SO2 i første ledd bokstav a og bestemme at det skal foretas periodiske målinger av disse parametrene som angitt i første ledd bokstav b, eller at målinger kan utelates dersom driftsansvarlig kan dokumentere at utslippene av HCl, HF og SO2 ikke kan overskride utslippsgrensene fastsatt i § 10-15.

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om kontinuerlige målinger av NOx i første ledd bokstav a for eksisterende avfallsforbrenningsanlegg med en nominell kapasitet på mindre enn 6 tonn per time og bestemme at det skal foretas periodiske målinger som angitt i første ledd bokstav b dersom driftsansvarlig kan dokumentere, basert på opplysninger om kvaliteten på avfallet, på den anvendte teknologien og på utslippsmålinger, at utslippene av NOx ikke kan overskride utslippsgrensen fastsatt i § 10-15.

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om periodiske målinger av tungmetaller og dioksiner i første ledd bokstav b forutsatt at det settes krav om minst én måling hver 24. måned for tungmetaller og minst én måling hver 12. måned for dioksiner, og at betingelsene i vedlegg XI til dette kapitlet er oppfylt.

For anlegg omfattet av del X gjelder i tillegg målekravene i § 10-38.

Endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-22. Standardisering og beregning av middelverdier

Resultatene av målingene som foretas etter § 10-21 skal standardiseres i henhold til vedlegg X til dette kapitlet punkt 1.

Døgn-, times-, halvtimes- og timinuttersmiddelverdier skal beregnes fra de standardiserte måleresultatene. Beregningene skal gjennomføres i henhold til vedlegg X til dette kapitlet punkt 2.

§ 10-23. Overholdelse av utslippsgrenser til luft

Utslippsgrensene til luft i § 10-15 anses som overholdt dersom

1. ingen av døgnmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO2 og NOx overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav a eller i vedlegg II til dette kapitlet,
2. enten 100 % eller minst 97 % av halvtimesmiddelverdiene for totalt støv, TOC, HCl, HF, SO2 og NOx, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav b kolonne A og B,
3. minst 97 % av døgnmiddelverdiene for CO, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider utslippsgrensen i vedlegg V til dette kapitlet bokstav d første strekpunkt,
4. ingen av middelverdiene for CO overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav d andre strekpunkt eller i vedlegg II til dette kapitlet, og
5. ingen av middelverdiene for tungmetaller og dioksiner overskrider utslippsgrensene i vedlegg V til dette kapitlet bokstav c eller i vedlegg II til dette kapitlet.

Endret ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-24. Målinger av utslipp til vann

Det skal utføres følgende målinger av utslipp til vann ved et forbrenningsanlegg:

1. daglige målinger av total mengde suspendert stoff,
2. målinger minst hver måned av tungmetaller,
3. målinger minst hver sjette måned av dioksiner. Det skal imidlertid utføres minst én måling hver tredje måned det første året anlegget er i ordinær drift.

Utslippsparametrene i første ledd måles som vannmengdeproporsjonale døgnblandprøver.

For anlegg omfattet av del X gjelder i tillegg målekravene i § 10-39.

Endret ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-25. Normalisering

Dersom faktisk mengde avløpsvann per tonn forbrent avfall, bestemt for tidsrommet hvor målingene etter § 10-24 blir gjennomført, viser seg å være større enn grenseverdien for normal mengde avløpsvann per tonn forbrent avfall angitt i utslippstillatelsen, skal resultatene fra utslippsmålingene normaliseres i henhold til formel i vedlegg VII til dette kapitlet.

§ 10-26. Overholdelse av utslippsgrenser til vann

Utslippsgrensene til vann i § 10-17 anses som overholdt dersom

1. 100 % og minst 95 % av de daglige målingene av total mengde suspendert stoff, over en løpende ettårsperiode, ikke overskrider de respektive utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet kolonne A og B,
2. maksimalt én av målingene av tungmetaller, over en løpende ettårsperiode, overskrider utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, eller hvis forurensningsmyndigheten har satt krav om mer enn 20 målinger per år, maksimalt 5 % av målingene, over en løpende ettårsperiode, overskrider utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, og ingen av målingene, uansett antall målinger per år, er mer enn to ganger så høye som utslippsgrensene i vedlegg IV til dette kapitlet, og
3. ingen av målingene av dioksiner overskrider utslippsgrensen i vedlegg IV til dette kapitlet.

Endret ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-27. Målinger av støy og uforbrent materiale i slagg og bunnaske

Det skal utføres minst én måling av støy det første året et forbrenningsanlegg er i ordinær drift, jf. § 10-11 første ledd.

Det skal utføres minst én måling hver tredje måned av andel uforbrent materiale i slagg og bunnaske ved forbrenningsanlegget, jf. § 10-9 andre ledd.

§ 10-28. Målemetoder og måleutstyr

Alle målinger som foretas ved et forbrenningsanlegg, skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i vedlegg III til dette kapitlet.

VIII. Unormale driftsforhold og varsling

§ 10-29. Brudd på utslippsgrenser

Driftsansvarlig for et forbrenningsanlegg skal, så langt det er mulig, hindre at det oppstår unormale driftsforhold som forårsaker at fastsatte utslippsgrenser overskrides. Dersom utslippsgrensene i § 10-15 og § 10-17 likevel overskrides som følge av teknisk uunngåelige forstyrrelser eller svikt i renseanlegg eller måleutstyr, skal forbrenning av avfall ikke fortsette uavbrutt i mer enn 4 timer. Den samlede driftstid under slike forhold skal være mindre enn 60 timer over en løpende ettårsperiode.

Under driftsforhold som beskrevet i første ledd, skal utslippet av støv til luft fra et avfallsforbrenningsanlegg ikke overskride 150 mg/Nm3 uttrykt som halvtimesmiddel. For øvrig skal utslippskravene til CO og TOC til luft samt kravene i avsnitt IV Anleggets drift overholdes.

Endret ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-30. Varsling

Dersom de fastsatte utslippsgrensene for et forbrenningsanlegg overskrides, eller det oppstår andre unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning, skal forurensningsmyndigheten uten ugrunnet opphold varsles om dette.

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift 9. juli 1992 nr. 1269 om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

§ 10-31. Alternativ avfallsdisponering

Driftsanvarlig skal sørge for at det utarbeides en plan for alternativ disponering av avfall ved driftsstans. Ved eventuell mellomlagring av avfall i slike situasjoner, må det innhentes nødvendig tillatelse etter forurensningsloven eller forskrifter gitt i medhold av loven.

IX. Måleresultater og rapportering

§ 10-32. Oppbevaring av måleresultater

Alle måleresultater fra et forbrenningsanlegg skal registreres, bearbeides og presenteres på en hensiktsmessig måte slik at forurensningsmyndigheten kan kontrollere at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Måleresultatene skal oppbevares i minst tre år.

§ 10-33. Årlig rapportering

Driftsansvarlig skal sende forurensningsmyndigheten en årlig rapport som minst skal inneholde opplysninger om utslipp til luft og vann ved forbrenningsanlegget. For nye anlegg skal det i tillegg, så snart det er mulig, rapporteres for de første åtte månedene anlegget er i ordinær drift. Forurensningsmyndigheten kan fastsette nærmere krav til hva rapportene skal inneholde.

X. Særlige krav til bestemte forbrenningsanlegg

Opphevet ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-34. Hvilke anlegg som omfattes av kravene i del X

Kravene i del X gjelder for:

1. Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg,

1. for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time, 2. for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag.

1. Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i samforbrenningsanlegg:

1. for ordinært avfall med en kapasitet på mer enn 3 tonn per time, 2. for farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag,

hvis hovedformål ikke er produksjon av materielle produkter, og hvor minst en av følgende betingelser er oppfylt:

1. anlegget brenner kun avfall, men ikke avfall som nevnt i § 10-2 annet ledd a–d 2. mer enn 40 % av den resulterende varmeavgivelse kommer fra farlig avfall 3. blandet husholdningsavfall eller husholdningsliknende avfall varmebehandles.

Kravene i del X gjelder i tillegg til øvrige krav i kapittel 10.

Opphevet ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-35. Utslippsgrenser for utslipp til luft

Anlegget skal overholde utslippsgrensene for utslipp til luft angitt i vedlegg XII. Anlegget skal likevel begrense utslippene sine mest mulig, også dersom utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene.

Utslippsgrensene angitt i vedlegg XII gjelder under normale driftsforhold. Som normale driftsforhold regnes ikke opp- og nedkjøring, lekkasjer, funksjonsfeil på anlegget, nødvendig vedlikehold, plutselig driftsstans og lignende, forutsatt at pliktene til å redusere forurensning så langt som mulig, forebyggende vedlikehold og tiltaksplikt er overholdt.

Utslippsgrensene angitt i vedlegg XII gjelder i tillegg til utslippsgrensene i § 10-15.

Opphevet ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-36. Utslippsgrenser for utslipp til vann fra rensing av røykgass

Anlegget skal overholde utslippsgrensene for utslipp til vann angitt i vedlegg XIII. Anlegget skal likevel begrense utslippene sine mest mulig, også dersom utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene.

Utslippsgrensene angitt i vedlegg XIII gjelder under normale driftsforhold. Som normale driftsforhold regnes ikke opp- og nedkjøring, lekkasjer, funksjonsfeil på anlegget, nødvendig vedlikehold, plutselig driftsstans og lignende, forutsatt at pliktene til å redusere forurensning så langt som mulig, forebyggende vedlikehold og tiltaksplikt er overholdt.

Utslippsgrensene angitt i vedlegg XIII gjelder i tillegg til utslippsgrensene i § 10-17.

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-37. Unntak fra utslippsgrenser

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippsgrensene angitt i § 10-35 og § 10-36, etter forurensningsforskriften § 36-15 fjerde ledd.

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-38. Målinger av utslipp til luft

Det skal utføres følgende målinger av utslipp til luft:

1. kontinuerlige målinger av totalt støv, totalt flyktig organisk karbon (TOC), hydrogenklorid (HCl), hydrogenfluorid (HF), svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og kvikksølv (Hg)
2. kontinuerlig måling av NH3 når det brukes selektiv ikke-katalytisk reduksjon (SNCR) og/eller selektiv katalytisk reduksjon (SCR)
3. minst én måling hver sjette måned av metaller og metalloider som det er angitt utslippsgrenser for i vedlegg XII, unntatt kvikksølv (Hg)
4. minst én korttidsprøvetaking av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (dioksinlignende PCB) hver sjette måned

Korttidsprøvetaking av dioksinlignende PCB er ikke nødvendig hvis utslippene er vist å være mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3

1. minst én langtidsprøvetaking av PCDD/F og dioksinlignende PCB hver måned. Dette gjelder ikke hvis utslippsnivåene er vist å være stabile.

Langtidsprøvetaking av dioksinlignende PCB er ikke nødvendig hvis utslippene er vist å være mindre enn 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3

For periodisk måling gjelder ikke målefrekvensen hvis det eneste formålet med anleggets drift er å gjennomføre måling.

Målingene skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i vedlegg III til dette kapitlet.

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra og fastsette andre krav til målinger.

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-39. Målinger av utslipp til vann

Det skal utføres følgende målinger av utslipp til vann fra rensing av røykgass:

1. daglige målinger av total mengde suspendert stoff (TSS)
2. målinger minst hver måned av totalt organisk karbon (TOC)
3. målinger minst hver måned av metaller og metalloider som det er angitt utslippsgrenser for i vedlegg XIII
4. målinger minst hver måned av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og -furaner (PCDD/F) Dersom det er påvist at utslippene er stabile, kan PCDD/F i stedet måles minst en gang hver sjette måned.

Målingene skal utføres i henhold til kravene til målemetoder og måleutstyr i vedlegg III til dette kapitlet.

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra og fastsette andre krav til målinger.

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

§ 10-40. Overgangsbestemmelse

Kravene i del X gjelder for alle anlegg som er omfattet av del X fra 3. desember 2023.

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Vedlegg I. Ekvivalentfaktorer for polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner

For bestemmelse av den totale konsentrasjonen (TE) av «dioksiner» skal utslippskonsentrasjonene av følgende polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner multipliseres med følgende ekvivalentfaktorer før de summeres:

Vedlegg II. Grenseverdier for utslipp til luft fra samforbrenningsanlegg

Utslippsgrenser for samforbrenningsanlegg, heretter kalt «totale utslippsgrenser», skal dekke de samme utslippsparametrene som for avfallsforbrenningsanlegg, jf. vedlegg V til dette kapitlet.

Dersom det er angitt en total utslippsgrense (C) i punkt 1 til 3 i dette vedlegget, skal denne benyttes. For utslippsparametre der slik grenseverdi ikke er angitt, skal totale utslippsgrenser beregnes som:

C = (Vavfall x Cavfall + Vprosess x Cprosess ) / ( Vavfall + Vprosess)

Resultatene av utslippsmålinger skal standardiseres til et oksygeninnhold som angitt i tilknytning til tabellverdier for total utslippsgrense (C) i dette vedlegget. For utslippsparametre der slikt oksygeninnhold ikke er angitt, skal resultatene standardiseres til et oksygeninnhold som beregnes som en vektet middelverdi av oksygeninnholdet brukt under bestemmelse av Vavfall og Vprosess , med Vavfall og Vprosess som vekter.

Totale utslippsgrenser oppgis som døgnmiddelverdier eller middelverdier over 4 til 8 timer eller 6 til 8 timer. Unntaksvis, dersom Cavfall er gitt som timesmiddelverdi, oppgis den totale utslippsgrensen som timesmiddelverdi, jf. vedlegg V til dette kapitlet bokstav d. Døgnmiddelverdiene skal anses som «flytende middelverdier», dvs. at utslippsgrensene skal overholdes over enhver periode av 24 timers varighet. Ved måling av utslipp er det kun behov for halvtimes- og timinuttersmiddelverdier for beregning av døgnmiddelverdiene.

1. Spesielle bestemmelser for sementovner

Følgende utslippsgrenser er oppgitt som døgnmiddelverdier der ikke annet er angitt. Resultatene av utslippsmålinger skal standardiseres til 10% oksygen.

1.1. Totale utslippsgrenser

Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 4 timer og maksimum 8 timer:

Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer:

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippskravene til TOC og SO2 for tilfeller der utslippene av disse parametrene ikke stammer fra forbrenning av avfall.

1.2. Utslippsgrenser for CO

Utslippsgrenser for CO kan fastsettes av forurensningsmyndigheten.

2. Spesielle bestemmelser for fyringsanlegg med unntak av gassturbiner og gassmotorer

2.1. Cprosess

Følgende utslippsgrenser er oppgitt som døgnmiddelverdier og uttrykt i mg/Nm3 . Røykgassvolumet Vprosess skal standardiseres til et oksygeninnhold som angitt over hver tabell. Samlet nominell tilført termisk effekt, som angitt i tabellene, skal beregnes i henhold til bestemmelsene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 31-4.

2.1.1. Eksisterende fyringsanlegg

Følgende utslippsgrenser gjelder for fyringsanlegg som har tillatelse fra før 7. januar 2013 og fyringsanlegg der driftsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen 7. januar 2013, forutsatt at fyringsanlegget settes i drift senest 7. januar 2014.

Forbrenning av fast brensel, med unntak av biomasse (oksygeninnhold 6 %):

Forbrenning av biomasse (oksygeninnhold 6 %):

Forbrenning av flytende brensel (oksygeninnhold 3 %):

2.1.2. Nye fyringsanlegg

Følgende utslippsgrenser gjelder for alle andre fyringsanlegg enn anleggene angitt i punkt 2.1.1.

Forbrenning av fast brensel, med unntak av biomasse (oksygeninnhold 6 %):

Forbrenning av biomasse (oksygeninnhold 6 %):

Forbrenning av flytende brensel (oksygeninnhold 3 %):

2.2. Totale utslippsgrenser

Resultatene av utslippsmålinger skal standardiseres til 6 % oksygen for fast brensel og 3 % oksygen for flytende brensel. Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer:

3. Spesielle bestemmelser for industrisektorer som ikke er dekket under punkt 1 og 2

3.1. Totale utslippsgrenser

Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer:

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg III. Krav til målemetoder og måleutstyr

1. Alle målinger ved et forbrenningsanlegg, av utslipp til luft og vann, driftsparametre, støy mv., skal foretas representativt.
2. Alle målinger skal i hovedsak utføres etter CEN-standarder. Dersom CEN-standarder ikke foreligger, skal det anvendes standarder som sikrer framskaffing av data av en tilsvarende vitenskapelig kvalitet. Det skal fortrinnsvis anvendes norsk standard eller, der slik standard ikke finnes, ISO-standarder eller andre internasjonale standarder. Dersom aktuelle standarder ikke foreligger, skal målemetoden som velges være relevant, og den skal være dokumentert med angivelse av den samlede målenøyaktighet.
3. Alle målinger skal utføres etter anerkjente metoder for kvalitetssikring. Dersom det benyttes eksterne måleinstanser for prøvetaking og/eller analyse, skal måleinstansene, så langt det er mulig, være akkrediterte.
4. Måleutstyr for kontinuerlig måling av utslipp til luft og vann skal kontrolleres minst hver tolvte måned ved hjelp av parallellmålinger.
5. Måleutstyr for kontinuerlig måling av utslipp til luft skal ha en nøyaktighet som er slik at verdien av 95% konfidensintervallet for et enkelt måleresultat, ved døgnmiddelnivået for utslippsgrensene, ikke overskrider følgende prosentandeler av døgnmiddelverdiene:

| | | | --- | --- | | Totalt støv: | 30% | | TOC: | 30% | | HCl: | 40% | | HF: | 40% | | SO2 : | 20% | | NOx : | 20% | | CO: | 10% |

1. Kontinuerlig måling av CO-utslipp til luft skal sikres spesielt, om nødvendig ved anskaffelse av beredskapsmåler. Denne skal tas i bruk snarest mulig dersom det ordinære måleutstyret svikter eller av andre grunner er ute av drift. Se for øvrig vedlegg X til dette kapitlet punkt 2 om svikt og vedlikehold av måleutstyr.

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg IV. Grenseverdier for utslipp til vann fra rensing av røykgass

1 Som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 15B om rensing av avløpsvann.

2 Utslippsgrense som 100% av målingene må overholde.

3 Utslippsgrense som minst 95% av målingene må overholde over en løpende ettårsperiode (i tillegg til 100%-grensen).

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg V. Grenseverdier for utslipp til luft fra avfallsforbrenningsanlegg

Resultatene av utslippsmålinger skal standardiseres til 11 % oksygen med unntak av resultater fra forbrenning av spillolje som standardiseres til 3 % oksygen.

a. Døgnmiddelverdier

b. Halvtimesmiddelverdier

1 Utslippsgrense som 100 % av målingene må overholde.

2 Utslippsgrense som minst 97 % av målingene må overholde over en løpende ettårsperiode (som et alternativ til å overholde 100 %-grensen).

c. Middelverdier over en prøvetakingsperiode på minimum 6 timer og maksimum 8 timer

Middelverdiene ovenfor omfatter totalutslipp i gass- og partikkelfase av de relevante tungmetallene samt forbindelser hvor disse inngår.

d. Middelverdier for karbonmonoksid (CO)

• 50 mg/Nm3 som døgnmiddelverdi
• 100 mg/Nm3 som halvtimesmiddelverdi,[^1] 150 mg/Nm3 som timinuttersmiddelverdi.[^2]

Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra utslippskravene til CO for anlegg som er utstyrt med fluidized bed teknologi forutsatt at det fastsettes en utslippsgrense på maksimalt 100 mg/Nm3 som timesmiddelverdi.

1 Utslippsgrense som 100 % av målingene, beregnet som halvtimesmidler, må overholde.

2 Utslippsgrense som minst 95 % av målingene, beregnet som timinuttersmiddelverdier, må overholde over en løpende 24-timersperiode (som et alternativ til å overholde 100 %-grensen).

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg VI. Formel for å beregne utslippskonsentrasjonen ved standard oksygenkonsentrasjon

US = [(21 – OS )/(21 – OM )] x UM

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg VII. Formel for å beregne normalisert utslippskonsentrasjon i avløpsvann

KN = (AM / AG ) x KM

Vedlegg VIII. Innhold i en utslippstillatelse

I tillegg til de krav som følger av dette kapitlet, skal en utslippstillatelse for et forbrenningsanlegg minst

1. inneholde en liste over alle avfallstyper som kan behandles ved anlegget,
2. angi anleggets nominelle kapasitet (årskapasitet og timeskapasitet), og
3. angi måle-, prøvetakings- og analysemetoder som skal benyttes ved målinger av utslipp til luft og vann.

Dersom forbrenningsanlegget skal behandle farlig og/eller smittefarlig avfall, skal utslippstillatelsen i tillegg til punktene ovenfor minst

1. inneholde en liste over mengdene av de forskjellige typene farlig og smittefarlig avfall som kan behandles, og
2. angi minimum og maksimum avfallsmengde per time for dette avfallet, dets øvre og nedre grense for effektiv (våt) brennverdi og dets maksimale innhold av PCB, PCP, klor, fluor, svovel, tungmetaller og andre forurensninger.

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg IX. Forbrenningsbetingelser

1. Forbrenningstemperatur og oppholdstid

Forbrenningsanlegg skal utformes, bygges og drives slik at temperaturen i forbrenningsgassene, etter siste innblåsing av forbrenningsluft, økes på kontrollert og ensartet vis til minst 850 °C i minst 2 sekunder.

For forbrenningsanlegg som forbrenner farlig avfall og/eller smittefarlig avfall som inneholder mer enn 1% halogenerte organiske forbindelser, uttrykt som klor (Cl), skal temperaturen økes til minst 1100 °C i minst 2 sekunder.

2. Støttebrenner

Hver linje i et avfallsforbrenningsanlegg skal være utstyrt med minst én støttebrenner. Denne støttebrenneren skal slås på automatisk hvis temperaturen i forbrenningsgassene, etter siste innblåsing av forbrenningsluft, synker under 850 °C eller 1100 °C.

Støttebrenneren skal også benyttes ved opp- og nedkjøring av avfallsforbrenningsanlegget for å sikre at temperaturen holder seg på 850 °C eller 1100 °C så lenge det finnes uforbrent avfall i forbrenningskammeret.

Støttebrenneren skal ikke drives med brensel som kan forårsake høyere utslipp enn ved forbrenning av gassolje, flytende gass eller naturgass.

3. Innmating av avfall

Forbrenningsanlegg skal ha et system som forhindrer innmating av avfall

1. når temperaturen i forbrenningsgassene, etter siste innblåsing av forbrenningsluft, synker under 850 °C eller 1100 °C,
2. ved oppkjøring av anlegget, før temperaturen har nådd 850 °C eller 1100 °C, og
3. når de kontinuerlige målingene som utføres ved anlegget viser at de fastsatte utslippsgrensene overskrides som følge av forstyrrelser eller svikt i renseanlegget.

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg X. Standardisering av måleresultater og beregning av middelverdier for utslipp til luft

1. Standardisering av måleresultater

Resultatene av målinger som foretas ved et forbrenningsanlegg skal standardiseres til følgende referansebetingelser: temperatur 273,15 K, trykk 101,3 kPa og tørr gass.

Måleresultater fra avfallsforbrennings- og samforbrenningsanlegg skal som hovedregel standardiseres til et oksygeninnhold som angitt i henholdsvis vedlegg V og vedlegg II til dette kapitlet.

Ved forbrenning av avfall i en atmosfære tilsatt ekstra oksygen, kan måleresultatene standardiseres til et oksygeninnhold som fastsettes av forurensningsmyndigheten, og som tar hensyn til de spesielle forholdene som foreligger.

Ved forbrenning av farlig og/eller smittefarlig avfall skal standardisering med hensyn til oksygeninnhold kun utføres dersom det faktiske oksygeninnholdet i røykgassen, bestemt for tidsrommet hvor utslippsmålingene blir gjennomført, overstiger den relevante referansebetingelsen for oksygeninnhold gitt i dette vedlegget.

Standardisering med hensyn til oksygeninnhold skal i alle tilfeller utføres i henhold til formel i vedlegg VI til dette kapitlet.

2. Beregning av middelverdier

Ved beregning av times-, halvtimes- og timinuttersmiddelverdier fra utslippsmålinger som foretas ved et forbrenningsanlegg, skal det benyttes måleverdier fra hele den ordinære driftstiden til anlegget. Opp- og nedkjøring av anlegget, så lenge det ikke forbrennes avfall, regnes ikke som ordinær drift, jf. § 10-3 bokstav h. Døgnmiddelverdiene skal bestemmes ut fra de beregnede times-, halvtimes- eller timinuttersmiddelverdiene.

For å oppnå en gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn to times-, fem halvtimes- eller femten timinuttersmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret. Ikke mer enn ti døgnmiddelverdier kan, over en løpende ettårsperiode, forkastes på grunn av slike problemer med måleutstyret. Døgnmiddelverdiene det her refereres til skal beregnes over en fast periode av 24 timers varighet.

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg XI. Betingelser for unntak fra målekravene til tungmetaller og dioksiner

Unntak fra kravet om periodiske målinger av tungmetaller og dioksiner i § 10-21 kan gjøres forutsatt at

1. forbrenningsanlegget kun behandler avfall som

1. består av sorterte, brennbare avfallsfraksjoner, 2. har visse karakteristiske egenskaper, 3. er nærmere spesifisert på grunnlag av vurderinger angitt i bokstav b, 4. ikke egner seg for materialgjenvinning, 5. ikke er farlig eller smittefarlig avfall, og

1. driftsansvarlig kan dokumentere, basert på opplysninger om kvaliteten på avfallet og på utslippsmålinger, at utslippene av tungmetaller og dioksiner ligger vesentlig under utslippsgrensene fastsatt i vedlegg V eller vedlegg II til dette kapitlet.

Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).

Vedlegg XII. Utslippsgrenser for utslipp til luft fra anlegg omfattet av del X

Alle utslippsgrenseverdier viser til konsentrasjoner under følgende standardbetingelser: tørr gass ved en temperatur på 273,15 K og et trykk på 101,3 kPa, uttrykt i mg/Nm3, μg/Nm3, ng I-TEQ/Nm3 eller ng WHO-TEQ/Nm3. Standardisert O2-innhold er 11 volumprosent (tørr gass).

For midlingstider gjelder følgende definisjoner:

1 For parametere hvor prøvetaking/måling på 30 minutter og/eller en middelverdi av tre påfølgende målinger er uegnet på grunn av begrensninger i forbindelse med prøvetaking eller analyse, kan en mer passende prosedyre benyttes.

Når avfall samforbrennes med andre brensler, gjelder utslippsgrensene for utslipp til luft for hele den produserte røykgassmengde.

Med kanaliserte utslipp menes utslipp av forurensende stoffer til miljøet gjennom alle typer kanaler, rør, skorsteiner, avtrekk mv.

Tabell 1. Utslippsgrenser for kanaliserte utslipp, for anlegg som har fått tillatelse første gang, eller er fullstendig skiftet ut, etter 3. desember 2019

1 Hvis utslippet av dioksinlignende PCB er påvist til under 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3 skal utslippsgrenseverdiene for PCDD/F brukes. Dersom utslippet av dioksinlignende PCB ikke er påvist å være under 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3 skal utslippsgrenseverdiene for PCDD/F + dioksinlignende PCB brukes.

2 Utslippsgrenseverdien gjelder ikke hvis det er påvist at utslippsnivåene er stabile.

Tabell 2. Utslippsgrenser for kanaliserte utslipp for anlegg som har fått tillatelse første gang før 4. desember 2019, og som ikke er fullstendig skiftet ut etter 3. desember 2019

1 For anlegg for forbrenning av farlig avfall, og der et posefilter ikke kan brukes, er den øvre grensen i intervallet 7 mg/Nm3.

2 Den øvre grense av intervallet er 180 mg/Nm3 dersom SCR ikke er aktuelt.

3 Den øvre grense av intervallet er 15 mg/Nm3 for anlegg som er utstyrt med SNCR uten våte reduksjonsteknikker.

4 Hvis utslippet av dioksinlignende PCB er påvist til under 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3 skal utslippsgrenseverdiene for PCDD/F brukes. Dersom utslippet av dioksinlignende PCB ikke er påvist å være under 0,01 ng WHO-TEQ/Nm3 skal utslippsgrenseverdiene for PCDD/F + dioksinlignende PCB brukes.

5 Utslippsgrenseverdien gjelder ikke hvis det er påvist at utslippsnivåene er stabile.

Opphevet ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Vedlegg XIII Utslippsgrenser for utslipp til vann fra anlegg omfattet av del X

Utslippsgrenseverdiene for utslipp til vann viser til konsentrasjoner uttrykt i mg/l eller ng I-TEQ/l.

Utslippsgrenseverdiene refererer til døgnmiddelverdier, dvs. 24-timers gjennomstrømningsproporsjonale samleprøver. Tidsproporsjonale samleprøver kan brukes dersom det påvises tilstrekkelig gjennomstrømningsstabilitet. For TSS kan daglige 24-timers gjennomstrømningsproporsjonale samleprøver erstattes av daglig stikkprøvemåling.

Utslippsgrenseverdier for utslipp til vann gjelder på det punktet der utslippene forlater anlegget. Der avløpsvann renses i et renseanlegg som også behandler avløpsvann fra andre kilder, kan rensingen som skjer i dette renseanlegget tas i betraktning ved vurdering av om utslippsgrensene for TOC og TSS overholdes, dersom dette ikke medfører en høyere forurensningsbelastning på miljøet. Dette må dokumenteres.

Tabell 1. Utslippsgrenseverdier for utslipp til vann fra rensing av røykgass

Tilføyd ved forskrift 26 mai 2023 nr. 782.

Kapittel 10a. Utsortering, innsamling, forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper

Kapitlene 10a-10c opphevet fra 1. januar 2006, jf. tidligere § 10-35, kapittel 10a tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), overskrift endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 30, § 32, § 33, § 49 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kapittel V nr. 32ff (direktiv 2008/98/EF, som endret ved direktiv (EU) 2018/851).

I. Innledende bestemmelser

Overskrift tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-1. Formål

Formålet med dette kapitlet er å øke forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og næringsavfall for å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall, beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for

1. EE-avfall som er omfattet av kapittel 1,
2. kasserte fritidsbåter som er omfattet av kapittel 2,
3. kasserte batterier som er omfattet av kapittel 3,
4. kasserte kjøretøy som er omfattet av kapittel 4,
5. kasserte dekk som er omfattet av kapittel 5,
6. drikkevareemballasje som inngår i panteordning,
7. farlig avfall som er omfattet av kapittel 11,
8. bygge- og riveavfall.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 19 feb 2025 nr. 253.

§ 10a-3. Definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger jf. forurensingsloven § 27a første ledd,
2. husholdningslignende avfall; næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27a andre ledd, som i art og sammensetning ligner på husholdningsavfall,
3. matavfall; nyttbar og ikke nyttbar mat som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27,
4. park- og hageavfall; biologisk nedbrytbart avfall i form av greiner, gress og lignende biologisk nedbrytbart avfall som oppstår i private og offentlige hager, parkanlegg og andre grøntarealer, og som samles inn som en separat avfallstype,
5. plastavfall; plast som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel kassert plastemballasje, kasserte engangsprodukter av plast og lignende. I dette inngår fossil- og biobaserte plastprodukter. Tekstiler av plast inngår ikke,
6. landbruksplastavfall; plastavfall i form av folie (rundballeplast), PP-sekker (gjødsel- og såkornsekker), fiberduk og solfangerfolie, hardplastemballasje og lignende materialer av plast som brukes til landbruksformål,
7. tekstilavfall; tekstiler som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel klær, gardiner, sengetøy og lignende,
8. papp- og papiravfall; papp og papir som har blitt avfall jf. forurensningsloven § 27, som for eksempel skrivepapir, trykksaker og emballasje av papir, kartong eller papp. Tørkepapir og servietter inngår ikke,
9. utsortering; aktivitet der én eller flere typer avfall sorteres ut for videre behandling. Utsorteringen kan skje ved kilden (kildesortering) eller i sorteringsanlegg for avfall,
10. kildesortering; enhver form for utsortering av avfall der det oppstår,
11. separat innsamling; innsamling der en avfallsstrøm holdes atskilt etter type og art for å legge forholdene til rette for en særskilt behandling. Separat innsamling kan skje ved en henteordning eller bringeordning,
12. forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de kan ombrukes uten annen forbehandling,
13. materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning.
14. henteordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet hentes på avfallsbesitters eiendom eller i umiddelbar nærhet til eiendommen. Dette inkluderer løsninger for innsamling av avfall hvor det benyttes avfallssug der avfallet leveres i beholdere på eller i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom.
15. bringeordning; ordninger for innsamling av avfall der avfallet leveres på innsamlingspunkt som ikke ligger i umiddelbar nærhet til avfallsbesitters eiendom.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrifter 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025), 10 juni 2024 nr. 933 (i kraft 1 jan 2025).

II. Plikter for kommunen

Overskrift tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-4. Plikt til utsortering av avfall

Kommunen skal sørge for

1. at matavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde matavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 55 prosent fra og med 2025, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035,
2. at plastavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde plastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 50 prosent fra og med 2028, 60 prosent fra og med 2030 og 70 prosent fra og med 2035,
3. at papp- og papiravfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde papp- og papiravfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 80 prosent fra og med 2028 og 85 prosent fra og med 2035,
4. at glass- og metallemballasjeavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering, og at minst følgende andel av total mengde glass- og metallemballasjeavfall som samles inn fra husholdninger per år utsorteres ved kildesortering: 85 prosent fra og med 2028 og 90 prosent fra og med 2035,
5. at park- og hageavfall fra husholdninger utsorteres ved kildesortering,
6. at tekstilavfall fra husholdninger, som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering.

Kildesortering av plastavfall og metallemballasjeavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering.

Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. første ledd bokstavene b og f.

Dersom kravene til utsorteringsandel ut fra en avveining av miljømessige eller kostnadsmessige konsekvenser ikke er berettiget, kan Miljødirektoratet eller den Miljødirektoratet bemyndiger ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene til utsorteringsandel i første ledd.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-5. Plikt til separat innsamling av avfall

Kommunen skal sørge for separat innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall fra husholdningene jf. § 10a-4 første ledd.

Innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall og glass- og metallemballasjeavfall jf. første ledd skal skje ved en henteordning. Plikten til henteordning for glass- og metallemballasje gjelder fra og med 1. juli 2025. En henteordning kan erstattes av en bringeordning;

1. i områder med hytter og fritidshus i tettbygd strøk dersom avfallet kan bringes til et felles innsamlingspunkt tilknyttet hytte- og fritidshusområdet,
2. utenfor tettbygd strøk,
3. for bestemte eiendommer som er unntatt fra den kommunale innsamlingen etter forurensningsloven § 30 andre ledd,
4. for avfall som på grunn av sin størrelse ikke hensiktsmessig kan hentes sammen med annet avfall.

For glass- og metallemballasjeavfall kan en henteordning erstattes av en bringeordning med innsamlingspunkt som ligger i rimelig nærhet til eiendommen dersom eiendommen har avfallssug eller henting ikke er mulig med hensyn til eiendommens utforming og beliggenhet, trafikksikkerhet eller andre omstendigheter.

Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-6. Plikt til å levere avfall til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning

Kommunen skal sørge for at utsortert avfall jf. § 10a-4 leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.

Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.

Tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-7. Dokumentasjonsplikt

Kommunen skal ha kunnskap om og dokumentasjon på

1. oppnådd utsorteringsandel per år jf. § 10a-4,
2. årlig mengde matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-4 til § 10a-6,
3. årlig mengde plastavfall og metallemballasjeavfall som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-4 andre ledd og § 10a-6, og
4. at metoden for annen sortering av plastavfall og metallemballasjeavfall gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering jf. § 10a-4 andre ledd.

Dokumentasjonen som nevnt i første ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.

Tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

III. Plikter for virksomheter

Overskrift tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-8. Plikt til utsortering av avfall

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for at husholdningslignende matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall utsorteres ved kildesortering.

Plikten til kildesortering av plastavfall og tekstilavfall jf. første ledd gjelder kun plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes.

Kildesortering av husholdningslignende plastavfall og metallemballasjeavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering.

Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om plastavfall og tekstilavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. andre ledd.

Plikten til utsortering av avfall etter denne bestemmelsen gjelder ikke avfall som kasseres i avfallsbeholdere satt ut på offentlige steder som er tilgjengelig for alle. Plikten gjelder likevel avfall som kasseres i avfallsbeholdere beregnet på virksomhetens egne kunder.

Tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-9. Plikt til separat innsamling av avfall

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for separat innsamling av utsortert husholdningslignende matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall og tekstilavfall jf. § 10a-8 første og andre ledd.

Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.

Tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-10. Plikt til å levere avfall til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for at utsortert avfall jf. § 10a-8 leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.

Plikten i første ledd gjelder ikke utsortert matavfall og park- og hageavfall som komposteres ved kilden.

Tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-11. Plikt til utsortering, innsamling mv. av landbruksplastavfall

Virksomheter som bruker landbruksplast skal sørge for at landbruksplastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, utsorteres ved kildesortering. Kildesortering av landbruksplastavfall kan erstattes av annen sortering dersom metoden gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering.

Virksomheter som bruker landbruksplast skal sørge for separat innsamling av utsortert landbruksplastavfall jf. første ledd og at utsortert landbruksplastavfall leveres til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning.

Miljødirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om landbruksplastavfall som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes jf. første ledd.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 10a-6).

§ 10a-12. Dokumentasjonsplikt

Virksomheter som har plikter etter § 10a-8 til § 10a-11 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på

1. årlig mengde matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er utsortert ved kildesortering, separat innsamlet og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-8 til § 10a-11,
2. årlig mengde plastavfall, metallemballasjeavfall og landbruksplastavfall som er utsortert ved annen sortering og levert til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning jf. § 10a-8 og § 10a-11,
3. at metoden for annen sortering av plastavfall, metallemballasjeavfall og landbruksplastavfall gir minst like høy utsorteringsandel og andel avfall som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes som ved kildesortering jf. § 10a-8 og § 10a-11.

Dokumentasjon som nevnt i første ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.

Tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

IV. Plikter for behandlingsanlegg for avfall og eksportører

Overskrift tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-13. Plikt til forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av utsortert avfall

Behandlingsanlegg for avfall som tar imot utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, eller den som eksporterer slikt utsortert avfall til behandlingsanlegg i utlandet, skal sørge for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning av avfallet.

Dersom deler av avfallet ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn eller beste tilgjengelige teknikk er uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, gjelder ikke kravet om forberedelse til ombruk og materialgjenvinning i første ledd for disse delene.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 10a-7).

§ 10a-14. Dokumentasjonsplikt

Behandlingsanlegg for avfall som har plikter etter § 10a-13 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på

1. årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er mottatt for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning,
2. årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er forberedt til ombruk og materialgjenvunnet,
3. årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er vurdert som uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning jf. § 10a-13 andre ledd og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet.

Eksportører som har plikter etter § 10a-13 skal ha kunnskap om og dokumentasjon på

1. årlig mengde utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall som er eksportert til forberedelse til ombruk, forbehandling før materialgjenvinning eller direkte til materialgjenvinning ved lovlig avfallsanlegg i utlandet,
2. årlig mengde av eksportert utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasjeavfall, park- og hageavfall, tekstilavfall og landbruksplastavfall jf. bokstav a. som er vurdert som uegnet for forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning jf. § 10a-13 andre ledd, og hvilke vurderinger som er gjort for dette avfallet.

Dokumentasjon som nevnt i første og andre ledd skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra tilsynsmyndigheten.

Tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

V. Andre bestemmelser

Overskrift tilføyd ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025).

§ 10a-15. Plikt til å rapportere

Miljødirektoratet kan fastsette krav til rapportering iht. pliktene i § 10a-4 til § 10a-14.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 10a-9).

§ 10a-16. Tilsyn

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av virksomheter og behandlingsanlegg for avfall som har tillatelse fra Miljødirektoratet og eksportører.

Statsforvalteren fører tilsyn med at bestemmelser i dette kapitlet overholdes av øvrige virksomheter og behandlingsanlegg for avfall.

Statsforvalteren fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i dette kapitlet jf. forurensningsloven § 48a.

Tilføyd ved forskrift 7 juni 2022 nr. 971 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 13 mai 2024 nr. 849 (i kraft 1 jan 2025, tidligere § 10a-10).

Kapittel 11. Farlig avfall

Hjemmel: Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 20, § 29 og § 31, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32ff (direktiv 2008/98/EF som endret ved forordning (EU) nr. 1357/2014) og nr. 32aa (vedtak 2000/532/EF som endret ved vedtak 2001/118/EF, vedtak 2001/119/EF, vedtak 2001/573/EF og vedtak (EU) 2014/955).

Endret ved forskrift 16 mai 2023 nr. 962.

§ 11-1. Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har til formål å sikre at farlig avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av farlig avfall.

§ 11-2. Virkeområde og definisjon av farlig avfall

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder oppbevaring, transport og håndtering av farlig avfall.

Med farlig avfall menes

1. avfall som skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 1 til dette kapitlet,
2. annet avfall som skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet.

For eksplosjonsfarlig avfall som klassifiseres som farlig avfall i henhold til vedlegg 1 nr. 5 underkapittel 1601 og 1604, jf. vedlegg 1 nr. 3, eller som farlig avfall av typen HP 1 eller HP 15 i henhold til vedlegg 2 nr. 1, gjelder forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff i stedet for bestemmelsene i § 11-5 til § 11-18.

Dersom avfallsbesitter kan dokumentere at avfall som skal klassifiseres som farlig i henhold til annet ledd ikke viser farlige egenskaper som nevnt i vedlegg 2 nr. 2, kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger bestemme at avfallet likevel ikke skal regnes som farlig.

Avfallsbesitter har ansvaret for å vurdere om avfallet omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet. Når det gjelder avfall som ikke er angitt som farlig i vedlegg 1 nr. 5 og heller ikke er nevnt i vedlegg 1 nr. 3 annet ledd gjelder ansvaret likevel bare så langt avfallsbesitter mistenker eller burde mistenke at avfallet skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 til dette kapitlet. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan i tvilstilfeller avgjøre om avfallet omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet.

Endret ved forskrifter 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 29 okt 2015), 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 15 des 2015 nr. 1697 (i kraft 1 jan 2016), 22 des 2016 nr. 1855, 30 sep 2020 nr. 1996, 16 mai 2023 nr. 962.

§ 11-3. Andre definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall,
2. farlige stoffer: stoffer som skal klassifiseres som farlige i henhold til forordning (EF) nr. 1272/2008 artikkel 3, jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP),
3. håndtering: en fellesbetegnelse for mottak, gjenvinning og sluttbehandling, herunder forberedelser til og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling. Begrepet omfatter likevel ikke lagring i påvente av levering hos virksomhet som selv har generert avfallet,
4. mottak: et tilbud, stasjonært eller mobilt, hvor avfallsbesitter kan levere farlig avfall,
5. anlegg for behandling av farlig avfall: anlegg som utfører fysiske, kjemiske eller biologiske prosesser som endrer det farlige avfallets egenskaper.

Endret ved forskrifter 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 29 okt 2015 for bokstav a-c), 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 1 jan 2016).

§ 11-4. (Opphevet)

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), opphevet ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 29 okt 2015).

§ 11-5. Forsvarlig oppbevaring mv. av farlig avfall

Farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Alle som oppbevarer, transporterer eller håndterer farlig avfall, skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr.

Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet.

Den som håndterer farlig avfall, jf. § 11-3 bokstav c skal på forespørsel fremvise skriftlig dokumentasjon som vise at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å ta hånd om avfallet. Dette gjelder også for den som ervervsmessig transporterer farlig avfall, med mindre slik transport utføres av virksomhet som selv har generert avfallet.

Forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods gjelder for transport av farlig avfall i den utstrekning forskriften bestemmer, jf. § 2 jf. § 12.

Endret ved forskrifter 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), 30 sep 2020 nr. 1996.

§ 11-6. Tillatelse til håndtering av farlig avfall

Den som håndterer farlig avfall, skal ha tillatelse etter forurensningsloven § 11.

For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall gjelder i tillegg kravene i vedlegg 4 til dette kapitlet, med mindre forurensningsmyndigheten har stilt strengere krav i tillatelse. Kravene i vedlegg 4 gjelder ikke for kommunale ordninger for mottak av farlig avfall som faller inn under § 11-7 bokstav e og som reguleres av vedlegg 3 til dette kapitlet. Vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet gjelder likevel for kommunale mottak med begrenset ansvar som reguleres av vedlegg 3 til dette kapitlet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

§ 11-7. Unntak fra kravet om tillatelse

Krav om tillatelse etter § 11-6 gjelder ikke for

1. virksomhet som har tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11 til håndtering av farlig avfall fra egen virksomhet,
2. gjenvinning av eget farlig avfall som finner sted innenfor bedriftsenhetens område, dersom gjenvinningsprosessen ikke medfører fare for forurensning, jf. forurensningsloven § 7,
3. tilbud fra den enkelte forhandler til forbruker om å ta i mot farlig avfall fra tilsvarende produkter som forhandleren omsetter,
4. mottak av farlig avfall fra skip som er omfattet av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip og har en total lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn,
5. kommunale ordninger for mottak av farlig avfall, jf. plikten i § 11-10, som drives av den enkelte kommune eller ved interkommunalt samarbeid og har total lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn. Mottaksordninger som omfattes av dette unntaket tillates å motta inntil 1500 kg farlig avfall pr. år pr. avfallsbesitter og skal drives i samsvar med de krav som fremgår i vedlegg 3 til dette kapitlet,
6. forhandlere som mottar mindre mengder batterier samt aktører som har avtale med returselskap og henter bærbare batterier fra forhandlere. Kravet gjelder heller ikke for mindre sorteringsanlegg og mindre oppsamlingsplasser som har avtale med returselskap i henhold til kapittel 3.

Endret ved forskrifter 24 okt 2012 nr. 989, 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), 15 jan 2018 nr. 56.

§ 11-8. Leveringsplikt

Virksomhet hvor det oppstår farlig avfall, skal levere dette til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, eller til virksomhet utenfor Norge i henhold til reglene om grensekryssende transport av avfall i kapittel 13. Det farlige avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år. Plikten inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg.

Ved nedleggelse av virksomhet eller driftsstans utover 3 måneder inntrer leveringsplikten umiddelbart.

Leveringsplikten gjelder ikke virksomhet som med tillatelse etter forurensningsloven § 11 håndterer eget farlig avfall, jf. § 11-7 bokstav a. Unntaket fra leveringsplikten gjelder bare det tillatelsen etter forurensningsloven § 11 omfatter.

Ved rensing av lagertanker som gir farlig avfall gjelder leveringsplikten for den virksomheten som disponerer lagertanken.

Ved bruk av ekstern transportør, må det foreligge en avtale om levering mellom den som har leveringsplikt og det anlegget som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere det farlige avfallet for at leveringsplikten skal være oppfylt.

Den som har leveringsplikt, skal ha skriftlig dokumentasjon om hvor det farlige avfallet er levert. Dokumentasjonen skal oppbevares i minst tre år.

Endret ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

§ 11-9. Meldeplikt ved konkurs

Når det åpnes konkurs i virksomhet hvor det oppbevares farlig avfall, plikter bostyrer straks å gi melding til statsforvalteren om typer og mengder farlig avfall som blir etterlatt. Meldeplikten inntrer ikke før den totale mengden farlig avfall overstiger 1 kg.

Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 11-10. Kommunenes ansvar

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Plikten er begrenset til mottak av inntil 1000 kg farlig avfall totalt pr. år pr. avfallsbesitter.

Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger i henhold til plikten i første ledd, skal det ikke tas vederlag. Kommunens kostnader knyttet til håndtering av farlig avfall fra husholdninger skal dekkes gjennom det kommunale avfallsgebyret, jf. forurensningsloven § 34.

Endret ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

§ 11-11. Husholdningenes opplysningsplikt om avfallets innhold

Når en husholdning leverer farlig avfall, skal den så langt det er mulig gi opplysninger om avfallets innhold og egenskaper. Den som leverer farlig avfall, må sørge for at emballasjen er merket tydelig med disse opplysningene.

§ 11-12. Virksomhetenes deklarasjonsplikt om avfallets innhold

Virksomhet som leverer farlig avfall skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når avfallet leveres til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, skal virksomheten som leverer avfallet fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Miljødirektoratet. Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen må tåle fysiske og klimatiske påvirkninger. Ved bruk av ekstern transportør inntrer deklarasjonsplikten i det avfallet leveres til transportøren.

Farlig avfall fra skip som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20 § 20-3 skal, ved levering i havn, deklareres av havneansvarlig i samsvar med forurensningsforskriften kapittel 20.

Ved direkte eksport til virksomhet utenfor Norge gjelder ikke denne bestemmelsen. I slike tilfeller gjelder reglene i kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), 15 jan 2018 nr. 56.

§ 11-13. Plikter for den som håndterer farlig avfall

Den som håndterer farlig avfall, er ansvarlig for å påse at avfallet som mottas fra virksomheter, er deklarert og skal sørge for at deklarasjonsskjema følger alle leveranser ved viderelevering.

Den som først mottar deklareringspliktig farlig avfall, skal senest innen den 15. i etterfølgende måned kontrollere og sende inn deklarasjonen til Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan fastsette gebyr for deklarasjon av farlig avfall. Gebyret innkreves fra den som først mottar deklarasjonspliktig farlig avfall og skal dekke kostnadene med drift av et deklarasjonssystem som skal gi nødvendig oversikt og kontroll med farlig avfall.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

§ 11-14. Transport av farlig avfall

Det er ikke tillatt for virksomheter å transportere farlig avfall uten at utfylt deklarasjonsskjema i henhold til § 11-12, følger med. Utfylt deklarasjonsskjema skal leveres videre til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere det farlige avfallet.

Første ledd gjelder ikke dersom den virksomheten som har generert avfallet selv foretar transporten.

Når farlig avfall transporteres til den som etter § 11-6 og § 11-7 kan håndtere avfallet, skal det videreleveres uten opphold på mer enn 24 timer.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for transport av avfall som omfattes av reglene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kapittel 20 om levering og mottak av avfall og lasterester fra skip.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016).

§ 11-15. Forholdet til andre bestemmelser om farlig avfall

Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse med mindre annet er særskilt bestemt i det enkelte kapittel ellers i denne forskriften eller i andre forskrifter.

Endret ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 11-14).

§ 11-16. Forurensningsmyndighet

Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, gir tillatelse til anlegg for behandling av farlig avfall, unntatt kverning av impregnert trevirke, og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene.

Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, gir tillatelse til anlegg for mottak og mellomlagring av avfall og kverning av impregnert trevirke, og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av disse virksomhetene.

Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes av andre enn de som er nevnt i første og annet ledd.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrifter 30 sep 2020 nr. 1996, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 11-17. Unntak

I særlige tilfeller kan Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger gjøre unntak fra denne forskriften. Det kan ikke gjøres unntak som strider mot EØS-avtalens bestemmelser om farlig avfall eller andre internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 11-16).

§ 11-18. Overgangsbestemmelser

For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall med tillatelse gitt før 1. januar 2016 gjelder vedlegg 4 nr. 4 om finansiell sikkerhet, jf § 11-6 annet ledd, fra 1. januar 2018. Disse virksomhetene skal likevel sende finansiell sikkerhetsstillelse i henhold til vedlegg 4 nr. 4 til statsforvalteren for godkjenning senest innen 1. juli 2016.

For virksomheter som nevnt i første ledd gjelder de øvrige bestemmelsene i vedlegg 4, jf. § 11-6 annet ledd, fra 1. januar 2017.

Tilføyd ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Vedlegg 1. Den europeiske avfallslisten (EAL)

1. Definisjoner

I dette vedlegg menes med

1. tungmetaller: enhver forbindelse av antimon, arsen, kadmium, krom (VI), kobber, bly, kvikksølv, nikkel, selen, tellur, thallium og tin, samt disse stoffene i metallform såfremt de skal klassifiseres som farlige stoffer, 2. overgangsmetaller: enhver forbindelse av scandium, vanadium, mangan, kobolt, kobber, yttrium, niob, hafnium, wolfram, titan, krom, jern, nikkel, sink, zirkonium, molybden og tantal, samt disse stoffene i metallform såfremt de skal klassifiseres som farlige stoffer, 3. PCB: polyklorerte bifenyler, polyklorerte terfenyler, monometyltetraklordifenylmetan, monometyldiklordifenylmetan, monometyldibromdifenylmetan samt alle blandinger hvis totale innhold av nevnte stoffer overskrider 0,005 vektprosent, 4. stabilisering: prosesser som endrer farlighetsgraden til avfallets bestanddeler og omdanner farlig avfall til ikke-farlig avfall, 5. herding: prosesser som ved hjelp av tilsetningsstoffer endrer avfallets fysiske tilstand uten at avfallets kjemiske egenskaper endres, 6. delvis stabilisert avfall: avfall som etter å ha gjennomgått stabilisering fortsatt inneholder farlige bestanddeler som ikke er blitt fullstendig omdannet til ikke-farlige bestanddeler og som kan bli sluppet ut i miljøet på kort, mellomlang eller lang sikt.

1. Identifisering av avfall ved anvendelse av avfallslisten i nr. 5

Som hovedregel skal avfall fra virksomheter m.m. som nevnt i kapittel 01 til 12 eller 17 til 20 i avfallslisten identifiseres ved hjelp av de sekssifrede avfallskodene i disse kapitlene. Dersom verken avfallskodene i kapittel 01 til 12 eller 17 til 20 passer, skal avfallet om mulig identifiseres ved hjelp av avfallskodene i kapittel 13 til 15. Dersom heller ikke avfallskodene i kapittel 13 til 15 passer, skal avfallet identifiseres ved hjelp av avfallskodene i kapittel 16.

Avfallskoder som ender med tallet 99 skal likevel bare brukes dersom ingen av de øvrige avfallskodene passer. Avfallskoder som ender med 99 i kapitlene 01 til 12 og 17 til 20 skal brukes fremfor koder som ender på 99 i kapittel 13 og koder i kapittel 13 skal brukes fremfor koder i kapittel 16.

1. Klassifisering av avfall ved anvendelse av avfallslisten i nr. 5

Avfall som skal identifiseres ved hjelp av en avfallskode som er merket med stjerne, skal klassifiseres som farlig avfall med mindre Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger har bestemt noe annet i medhold av § 11-2 tredje ledd.

Avfall som tilhører en avfallstype som kan identifiseres ved hjelp av ulike avfallskoder hvorav minst en er merket med stjerne og en ikke er det, skal bare klassifiseres som farlig avfall dersom

1. dets innhold av farlige stoffer, som avfallslisten henviser til generelt («farlige stoffer») eller spesifikt (f.eks. «asbest»), medfører at avfallet skal klassifiseres som farlig i henhold til vedlegg 2 nr. 2, eller 2. dets innhold av polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner (PCDD/PCDF), DDT (1,1,1-triklor-2,2-bis(4-klorfenyl)etan), klordan, heksaklorsykloheksaner (herunder lindan), dieldrin, endrin, heptaklor, heksaklorbenzen, klordekon, aldrin, pentaklorbenzen, mirex, toksafen, heksabrombifenyl, PCB, dekabromdifenyleter og/eller heksabromsyklododekan er høyere enn eller lik den relevante grenseverdien i vedlegg 2 nr. 3.

Avfall bestående av rene metallegeringer i deres massive form som ikke er forurenset av farlige stoffer skal likevel bare klassifiseres som farlig avfall, dersom legeringene er uttrykkelig nevnt i en avfallskode som er merket med stjerne i avfallslisten i nr. 5

1. Kapittelinndelingen i avfallslisten i nr. 5

| | | | --- | --- | | 01 | Avfall fra leting, utvinning ved gruvedrift og i steinbrudd, og fysisk og kjemisk behandling av mineraler | | 02 | Avfall fra jordbruk, hagebruk, akvakultur, skogbruk, jakt og fiske samt produksjon og bearbeiding av næringsmidler | | 03 | Avfall fra treindustri og produksjon av plater og møbler, papirmasse, papir og papp/kartong | | 04 | Avfall fra lærvare-, pelsverk- og tekstilindustrien | | 05 | Avfall fra oljeraffinering, rensing av naturgass og pyrolytisk behandling av kull | | 06 | Avfall fra uorganiske kjemiske prosesser | | 07 | Avfall fra organiske kjemiske prosesser | | 08 | Avfall fra produksjon, bearbeiding, distribusjon og bruk (PBDB) av beleggingsprodukter (malinger, lakker og glassemaljer), klebemidler, tetningsmasser og trykkfarger | | 09 | Avfall fra fotografisk industri | | 10 | Avfall fra varmebehandlingsprosesser | | 11 | Avfall fra kjemisk overflatebehandling og belegging av metaller og andre materialer, og fra hydrometallurgi med ikke-jernholdige metaller | | 12 | Avfall fra forming og fysisk og mekanisk overflatebehandling av metaller og plaststoffer | | 13 | Avfall av oljer og flytende brensel (unntatt matoljer, 05 og 12) | | 14 | Avfall av organiske løsemidler, kjølemidler og drivmidler (unntatt 07 og 08) | | 15 | Avfall av emballasje, absorbenter, tørkekluter, filtreringsmaterialer og vernetøy som ikke er spesifisert andre steder | | 16 | Avfall som ikke er spesifisert andre steder i listen | | 17 | Avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder overskuddsmasse fra forurensede byggeplasser) | | 18 | Avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende forskning (unntatt kjøkken- og restaurantavfall som ikke har direkte tilknytning til medisinsk behandling) | | 19 | Avfall fra avfallsbehandlingsanlegg og eksterne avløpsrenseanlegg og fra fremstilling av drikkevann og vann til industriell bruk | | 20 | Kommunalt avfall (husholdningsavfall og lignende avfall fra handel, industri og institusjoner) herunder separat innsamlede fraksjoner. |

1. Avfallslisten

| | | | --- | --- | | 01 | Avfall fra leting, utvinning ved gruvedrift og i steinbrudd og fysisk og kjemisk behandling av mineraler | | 01 01 | avfall fra utvinning av mineraler | | 01 01 01 | avfall fra utvinning av metallholdige mineraler | | 01 01 02 | avfall fra utvinning av ikke-metallholdige mineraler | | 01 03 | avfall fra fysisk og kjemisk bearbeiding av metallholdige mineraler | | *01 03 04 | syredannende avgangsmasse fra bearbeiding av sulfidholdig malm | | *01 03 05 | annen avgangsmasse som inneholder farlige stoffer | | 01 03 06 | annen avgangsmasse enn den nevnt i 01 03 04 og 01 03 05 | | *01 03 07 | annet avfall som inneholder farlige stoffer fra fysisk og kjemisk bearbeiding av metallholdige mineraler | | 01 03 08 | annet støv- og pulveravfall enn det nevnt i 01 03 07 | | 01 03 09 | rødslam fra aluminiumsproduksjon som er ikke er nevnt i 01 03 10 | | *01 03 10 | rødslam fra aluminiumsproduksjon som inneholder farlige stoffer annet enn avfall nevnt i 01 03 07 | | 01 03 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 01 04 | avfall fra fysisk og kjemisk bearbeiding av ikke-metallholdige mineraler | | *01 04 07 | avfall som inneholder farlige stoffer fra fysisk og kjemisk bearbeiding av ikke-metallholdige mineraler | | 01 04 08 | annet avfall av grus og knust stein enn det nevnt i 01 04 07 | | 01 04 09 | sand- og leireavfall | | 01 04 10 | annet støv- og pulveravfall enn det nevnt i 01 04 07 | | 01 04 11 | annet avfall fra behandling av kaliumkarbonat og mineralsalter enn det nevnt i 01 04 07 | | 01 04 12 | annen avgangsmasse og annet avfall fra vasking og rensing av mineraler enn den/det nevnt i 01 04 07 og 01 04 11 | | 01 04 13 | annet avfall fra hogging og saging av stein enn det nevnt i 01 04 07 | | 01 04 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 01 05 | borevæske og annet boreavfall | | 01 05 04 | ferskvannsholdig borevæske og boreavfall | | *01 05 05 | oljeholdig borevæske og boreavfall | | *01 05 06 | borevæske og annet boreavfall som inneholder farlige stoffer | | 01 05 07 | annen baryttholdig borevæske og annet baryttholdig boreavfall enn den/det nevnt i 01 05 05 og 01 05 06 | | 01 05 08 | annen kloridholdig borevæske og annet kloridholdig boreavfall enn den/det nevnt i 01 05 05 og 01 05 06 | | 01 05 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 02 | Avfall fra jordbruk, hagebruk, akvakultur, skogbruk, jakt og fiske samt produksjon og bearbeiding av næringsmidler | | 02 01 | avfall fra jordbruk, hagebruk, akvakultur, skogbruk, jakt og fiske | | 02 01 01 | slam fra vasking og rensing | | 02 01 02 | animalsk avfall | | 02 01 03 | planteavfall | | 02 01 04 | plastavfall (unntatt emballasje) | | 02 01 06 | dyreavføring, dyreurin og husdyrgjødsel (herunder forurenset halm), avløpsvann, innsamlet separat og behandlet eksternt | | 02 01 07 | avfall fra skogbruk | | *02 01 08 | landbrukskjemisk avfall som inneholder farlige stoffer | | 02 01 09 | annet landbrukskjemisk avfall enn det nevnt i 02 01 08 | | 02 01 10 | metallavfall | | 02 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 02 02 | avfall fra tilberedning og bearbeiding av kjøtt, fisk og andre næringsmidler av animalsk opprinnelse | | 02 02 01 | slam fra vasking og rengjøring | | 02 02 02 | animalsk avfall | | 02 02 03 | materiale som er uegnet som næringsmidler eller til bearbeiding | | 02 02 04 | slam fra behandling av avløpsvann på stedet | | 02 02 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 02 03 | avfall fra tilberedning og bearbeiding av frukt, grønnsaker, korn, matoljer, kakao, kaffe, te og tobakk; produksjon av konserver; produksjon av gjær og gjærekstrakt, tilberedning og gjæring av melasse | | 02 03 01 | slam fra vasking, rengjøring, skrelling, sentrifugering og separering | | 02 03 02 | avfall fra konserveringsmidler | | 02 03 03 | avfall fra ekstraksjon ved hjelp av løsemidler | | 02 03 04 | materiale som er uegnet som næringsmidler eller til bearbeiding | | 02 03 05 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | 02 03 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 02 04 | avfall fra sukkerproduksjon | | 02 04 01 | jord fra rengjøring og vasking av sukkerbeter | | 02 04 02 | frasortert kalsiumkarbonat | | 02 04 03 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | 02 04 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 02 05 | avfall fra meieriindustri | | 02 05 01 | materiale som er uegnet som næringsmidler eller til bearbeiding | | 02 05 02 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | 02 05 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 02 06 | avfall fra bakeri- og sukkervareindustri | | 02 06 01 | materiale som er uegnet som næringsmidler eller til bearbeiding | | 02 06 02 | avfall fra konserveringsmidler | | 02 06 03 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | 02 06 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 02 07 | avfall fra produksjon av alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer (unntatt kaffe, te og kakao) | | 02 07 01 | avfall fra vasking, rengjøring og mekanisk reduksjon av råvarer | | 02 07 02 | avfall fra alkoholdestillasjon | | 02 07 03 | avfall fra kjemisk behandling | | 02 07 04 | materiale som er uegnet som næringsmidler eller til bearbeiding | | 02 07 05 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | 02 07 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 03 | Avfall fra treindustri og produksjon av plater og møbler, papirmasse, papir og papp/kartong | | 03 01 | avfall fra treindustri og produksjon av plater og møbler | | 03 01 01 | bark- og korkavfall | | *03 01 04 | sagflis, spon, kapp, tre, sponplater og finér som inneholder farlige stoffer | | 03 01 05 | annen sagflis, spon, kapp, tre, sponplater og finér enn det nevnt i 03 01 04 | | 03 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 03 02 | avfall fra treimpregnering | | *03 02 01 | ikke-halogenerte organiske treimpregneringsmidler | | *03 02 02 | klororganiske treimpregneringsmidler | | *03 02 03 | metallorganiske treimpregneringsmidler | | *03 02 04 | uorganiske treimpregneringsmidler | | *03 02 05 | andre treimpregneringsmidler som inneholder farlige stoffer | | 03 02 99 | treimpregneringsmidler som ikke er spesifisert andre steder | | 03 03 | avfall fra produksjon og bearbeiding av papir, papp/kartong og papirmasse | | 03 03 01 | bark- og treavfall | | 03 03 02 | grønnlutslam (fra gjenvinning av kokevæske) | | 03 03 05 | avsvertingsslam fra gjenvinning av papir | | 03 03 07 | mekanisk separerte rester fra oppmaling av papir- og papp-/kartongavfall | | 03 03 08 | avfall fra sortering av papir og papp/kartong til gjenvinning | | 03 03 09 | avfall av kalkslam | | 03 03 10 | fiberavfall, fiberslam og slam av fyllstoff og bestrykningsmaterialer fra mekanisk separering | | 03 03 11 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 03 03 10 | | 03 03 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 04 | Avfall fra lærvare-, pelsverk- og tekstilindustrien | | 04 01 | avfall fra lærvare- og pelsverkindustrien | | 04 01 01 | avfall fra skaving og spalting | | 04 01 02 | avfall fra kalkluting | | *04 01 03 | avfettingsavfall som inneholder løsemidler uten flytende fase | | 04 01 04 | kromholdig garvevæske | | 04 01 05 | ikke-kromholdig garvevæske | | 04 01 06 | kromholdig slam, særlig fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | 04 01 07 | ikke-kromholdig slam, særlig fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | 04 01 08 | kromholdig avfall av garvet lær (blåspalting, skav, avskjær, poleringsstøv) | | 04 01 09 | avfall fra beredning og ferdigbehandling | | 04 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 04 02 | avfall fra tekstilindustrien | | 04 02 09 | avfall av komposittmaterialer (impregnerte tekstiler, elastomer, plastomer) | | 04 02 10 | organiske stoffer av naturprodukter (for eksempel fett, voks) | | *04 02 14 | avfall fra etterbehandling som inneholder organiske løsemidler | | 04 02 15 | annet avfall fra etterbehandling enn det nevnt i 04 02 14 | | *04 02 16 | fargestoffer og pigmenter som inneholder farlige stoffer | | 04 02 17 | andre fargestoffer og pigmenter enn dem nevnt i 04 02 16 | | *04 02 19 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 04 02 20 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 04 02 19 | | 04 02 21 | avfall av ubearbeidede tekstilfibrer | | 04 02 22 | avfall av bearbeidede tekstilfibrer | | 04 02 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 05 | Avfall fra oljeraffinering, rensing av naturgass og pyrolytisk behandling av kull | | 05 01 | avfall fra oljeraffinering | | *05 01 02 | avsaltingsslam | | *05 01 03 | bunnslam fra tanker | | *05 01 04 | alkylsyreslam | | *05 01 05 | oljespill | | *05 01 06 | oljeholdig slam fra vedlikeholdsarbeid på anlegg eller utstyr | | *05 01 07 | syreholdig tjære | | *05 01 08 | annen tjære | | *05 01 09 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 05 01 10 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 05 01 09 | | *05 01 11 | avfall fra behandling av brennstoff med baser | | *05 01 12 | syreholdig olje | | 05 01 13 | slam fra behandling av tilførselsvann til kjeler | | 05 01 14 | avfall fra kjølekolonner | | *05 01 15 | brukte filtreringsleirer | | 05 01 16 | svovelholdig avfall fra avsvovling av olje | | 05 01 17 | bitumen | | 05 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 05 06 | avfall fra pyrolytisk behandling av kull | | *05 06 01 | syreholdig tjære | | *05 06 03 | annen tjære | | 05 06 04 | avfall fra kjølekolonner | | 05 06 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 05 07 | avfall fra rensing og transport av naturgass | | *05 07 01 | kvikksølvholdig avfall | | 05 07 02 | svovelholdig avfall | | 05 07 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 | Avfall fra uorganiske kjemiske prosesser | | 06 01 | avfall fra produksjon, bearbeiding, distribusjon og bruk (PBDB) av syrer | | *06 01 01 | svovelsyre og svovelholdige syrer | | *06 01 02 | saltsyre | | *06 01 03 | hydrogenfluorid | | *06 01 04 | fosforsyre og fosforholdige syrer | | *06 01 05 | salpetersyre og nitrogenholdige syrer | | *06 01 06 | andre syrer | | 06 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 02 | avfall fra PBDB av baser | | *06 02 01 | kalsiumhydroksid | | *06 02 03 | ammoniumhydroksid | | *06 02 04 | natrium- og kaliumhydroksid | | *06 02 05 | andre baser | | 06 02 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 03 | avfall fra PBDB av salter og saltløsninger og av metalloksider | | *06 03 11 | faste salter og saltløsninger som inneholder cyanider | | *06 03 13 | faste salter og saltløsninger som inneholder tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | 06 03 14 | andre faste salter og saltløsninger enn dem nevnt i 06 03 11 og 06 03 13 | | *06 03 15 | metalloksider som inneholder tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | 06 03 16 | andre metalloksider enn dem nevnt i 06 03 15 | | 06 03 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 04 | annet metallholdig avfall enn det nevnt i 06 03 | | *06 04 03 | arsenholdig avfall | | *06 04 04 | kvikksølvholdig avfall | | *06 04 05 | avfall som inneholder andre tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | 06 04 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 05 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | *06 05 02 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 06 05 03 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 06 05 02 | | 06 06 | avfall fra PBDB av svovelholdige kjemikalier og fra svovelkjemiske prosesser og avsvovlingsprosesser | | *06 06 02 | avfall som inneholder farlige sulfider | | 06 06 03 | avfall som inneholder andre sulfider enn dem nevnt i 06 06 02 | | 06 06 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 07 | avfall fra PBDB av halogener og halogenkjemiske prosesser | | *06 07 01 | avfall som inneholder asbest fra elektrolyse | | *06 07 02 | aktivt kull brukt til klorproduksjon | | *06 07 03 | kvikksølvholdig slam av bariumsulfat | | *06 07 04 | løsninger og syrer, for eksempel kontaktsyre | | 06 07 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 08 | avfall fra PBDB av silisium og silisiumderivater | | *06 08 02 | avfall som inneholder farlige klorsilaner | | 06 08 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 09 | avfall fra PBDB av fosforholdige kjemikalier og fosforkjemiske prosesser | | 06 09 02 | fosforholdig slagg | | *06 09 03 | kalsiumbasert reaksjonsavfall som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer | | 06 09 04 | annet kalsiumbasert reaksjonsavfall enn det nevnt i 06 09 03 | | 06 09 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 10 | avfall fra PBDB av nitrogenholdige kjemikalier, nitrogenkjemiske prosesser og kunstgjødselproduksjon | | *06 10 02 | avfall som inneholder farlige stoffer | | 06 10 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 11 | avfall fra produksjon av uorganiske pigmenter og opakiseringsmidler | | 06 11 01 | kalsiumbasert reaksjonsavfall fra titandioksidproduksjon | | 06 11 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 06 13 | avfall fra uorganiske kjemiske prosesser som ikke er nevnt andre steder | | *06 13 01 | uorganiske plantevernmidler, treimpregneringsmidler og andre biocider | | *06 13 02 | brukt aktivt kull (unntatt 06 07 02) | | 06 13 03 | carbon black | | *06 13 04 | avfall fra bearbeiding av asbest | | *06 13 05 | sot | | 06 13 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 07 | Avfall fra organiske kjemiske prosesser | | 07 01 | avfall fra produksjon, bearbeiding, distribusjon og bruk (PBDB) av organiske basisprodukter | | *07 01 01 | vandige vaskevæsker og morluter | | *07 01 03 | halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 01 04 | andre organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 01 07 | halogenerte destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 01 08 | andre destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 01 09 | halogenerte filterkaker og brukte absorbenter | | *07 01 10 | andre filterkaker og brukte absorbenter | | *07 01 11 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 07 01 12 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 07 01 11 | | 07 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 07 02 | avfall fra PBDB av plastmaterialer, syntetisk gummi og kunstfibrer | | *07 02 01 | vandige vaskevæsker og morluter | | *07 02 03 | halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 02 04 | andre organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 02 07 | halogenerte destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 02 08 | andre destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 02 09 | halogenerte filterkaker og brukte absorbenter | | *07 02 10 | andre filterkaker og brukte absorbenter | | *07 02 11 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 07 02 12 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 07 02 11 | | 07 02 13 | plastavfall | | *07 02 14 | avfall fra tilsetningsstoffer som inneholder farlige stoffer | | 07 02 15 | annet avfall fra tilsetningsstoffer enn det nevnt i 07 02 14 | | *07 02 16 | avfall som inneholder farlige silikoner | | 07 02 17 | silikonholdig avfall som ikke er nevnt i 07 02 16 | | 07 02 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 07 03 | avfall fra PBDB av organiske farge stoffer og pigmenter (unntatt 06 11) | | *07 03 01 | vandige vaskevæsker og morluter | | *07 03 03 | halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 03 04 | andre organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 03 07 | halogenerte destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 03 08 | andre destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 03 09 | halogenerte filterkaker og brukte absorbenter | | *07 03 10 | andre filterkaker og brukte absorbenter | | *07 03 11 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 07 03 12 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 07 03 11 | | 07 03 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 07 04 | avfall fra PBDB av organiske plantevernmidler (unntatt 02 01 08 og 02 01 09), treimpregneringsmidler (unntatt 03 02) og andre biocider | | *07 04 01 | vandige vaskevæsker og morluter | | *07 04 03 | halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 04 04 | andre organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 04 07 | halogenerte destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 04 08 | andre destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 04 09 | halogenerte filterkaker og brukte absorbenter | | *07 04 10 | andre filterkaker og brukte absorbenter | | *07 04 11 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 07 04 12 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 07 04 11 | | *07 04 13 | fast avfall som inneholder farlige stoffer | | 07 04 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 07 05 | avfall fra PBDB av legemidler | | *07 05 01 | vandige vaskevæsker og morluter | | *07 05 03 | halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 05 04 | andre organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 05 07 | halogenerte destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 05 08 | andre destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 05 09 | halogenerte filterkaker og brukte absorbenter | | *07 05 10 | andre filterkaker og brukte absorbenter | | *07 05 11 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 07 05 12 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 07 05 11 | | *07 05 13 | fast avfall som inneholder farlige stoffer | | 07 05 14 | annet fast avfall enn det nevnt i 07 05 13 | | 07 05 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 07 06 | avfall fra PBDB av fettstoffer, smøremidler, såpe, rengjøringsmidler, desinfeksjonsmidler og kosmetikk | | *07 06 01 | vandige vaskevæsker og morluter | | *07 06 03 | halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 06 04 | andre organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 06 07 | halogenerte destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 06 08 | andre destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 06 09 | halogenerte filterkaker og brukte absorbenter | | *07 06 10 | andre filterkaker og brukte absorbenter | | *07 06 11 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 07 06 12 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 07 06 11 | | 07 06 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 07 07 | avfall fra PBDB av finkjemikalier og av kjemiske produkter som ikke er spesifisert andre steder | | *07 07 01 | vandige vaskevæsker og morluter | | *07 07 03 | halogenerte organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 07 04 | andre organiske løsemidler, vaskevæsker og morluter | | *07 07 07 | halogenerte destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 07 08 | andre destillasjonsrester og reaksjonsrester | | *07 07 09 | halogenerte filterkaker og brukte absorbenter | | *07 07 10 | andre filterkaker og brukte absorbenter | | *07 07 11 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 07 07 12 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 07 07 11 | | 07 07 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 08 | Avfall fra produksjon, bearbeiding, distribusjon og bruk (PBDB) av beleggingsprodukter (malinger, lakker og glassemaljer), klebemidler, tetningsmasse og trykkfarger | | 08 01 | avfall fra PBDB og fjerning av malinger og lakker | | *08 01 11 | maling- og lakkavfall som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 01 12 | annet maling- og lakkavfall enn det nevnt i 08 01 11 | | *08 01 13 | slam av malinger og lakker som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 01 14 | annet slam av malinger og lakker enn det nevnt i 08 01 13 | | *08 01 15 | vandig slam som inneholder malinger eller lakker som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 01 16 | annet vandig slam som inneholder malinger og lakker enn det nevnt i 08 01 15 | | *08 01 17 | avfall fra fjerning av malinger eller lakker som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 01 18 | annet avfall fra fjerning av malinger eller lakker enn det nevnt i 08 01 17 | | *08 01 19 | vandige suspensjoner som inneholder malinger eller lakker som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 01 20 | andre vandige suspensjoner som inneholder malinger eller lakker enn dem nevnt i 08 01 19 | | *08 01 21 | maling- eller lakkfjerneravfall | | 08 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 08 02 | avfall fra PBDB av andre overflatebelegg (herunder keramiske materialer) | | 08 02 01 | avfall av pulverbaserte overflatebelegg | | 08 02 02 | vandig slam som inneholder keramiske materialer | | 08 02 03 | vandige suspensjoner som inneholder keramiske materialer | | 08 02 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 08 03 | avfall fra PBDB av trykkfarger | | 08 03 07 | vandig slam som inneholder trykkfarger | | 08 03 08 | vandig flytende avfall som inneholder trykkfarger | | *08 03 12 | trykkfargeavfall som inneholder farlige stoffer | | 08 03 13 | annet trykkfargeavfall enn det nevnt i 08 03 12 | | *08 03 14 | trykkfargeslam som inneholder farlige stoffer | | 08 03 15 | annet trykkfargeslam enn det nevnt i 08 03 14 | | *08 03 16 | avfall av etsende væske brukt i grafisk produksjon | | *08 03 17 | toneravfall som inneholder farlige stoffer | | 08 03 18 | annet toneravfall enn det nevnt i 08 03 17 | | *08 03 19 | dispergert olje | | 08 03 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 08 04 | avfall fra PBDB av klebemidler og tetningsmasse (herunder vanntetningsmidler) | | *08 04 09 | avfall av klebemidler og tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 04 10 | annet avfall av klebemidler og tetningsmasse enn det nevnt i 08 04 09 | | *08 04 11 | slam av klebemidler og tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 04 12 | annet slam av klebemidler og tetningsmasse enn det nevnt i 08 04 11 | | *08 04 13 | vandig slam som inneholder klebemidler eller tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 04 14 | annet vandig slam som inneholder klebemidler eller tetningsmasse enn det nevnt i 08 04 13 | | *08 04 15 | vandig flytende avfall som inneholder klebemidler eller tetningsmasse som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer | | 08 04 16 | annet vandig flytende avfall som inneholder klebemidler eller tetningsmasse enn det nevnt i 08 04 15 | | *08 04 17 | harpiksolje | | 08 04 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 08 05 | avfall som ikke spesifisert andre steder i 08 | | *08 05 01 | avfall av isocyanater | | 09 | Avfall fra fotografisk industri | | 09 01 | avfall fra fotografisk industri | | *09 01 01 | vannbaserte fremkallingsvæsker og aktivatorvæsker | | *09 01 02 | vannbaserte fremkallingsvæsker for offsetplater | | *09 01 03 | løsemiddelbaserte fremkallingsvæsker | | *09 01 04 | fikserbad | | *09 01 05 | blekebad og bleke-/fikserbad | | *09 01 06 | avfall som inneholder sølv fra behandling på produksjonsstedet av fotografisk avfall | | 09 01 07 | fotografisk film og papir som inneholder sølv eller sølvforbindelser | | 09 01 08 | fotografisk film og papir uten sølv eller sølvforbindelser | | 09 01 10 | kameraer for engangsbruk uten batterier | | *09 01 11 | kameraer for engangsbruk med batterier nevnt i 16 06 01, 16 06 02 eller 16 06 03 | | 09 01 12 | andre kameraer for engangsbruk med batterier enn dem nevnt i 09 01 11 | | *09 01 13 | annet vandig flytende avfall fra gjenvinning av sølv på produksjonsstedet enn det nevnt i 09 01 06 | | 09 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 | Avfall fra varmebehandlingsprosesser | | 10 01 | avfall fra kraftverk og andre forbrenningsanlegg (unntatt kategori 19) | | 10 01 01 | bunnaske, slagg og kjelstøv (unntatt kjelstøv nevnt i 10 01 04) | | 10 01 02 | flygeaske fra forbrenning av kull | | 10 01 03 | flygeaske fra forbrenning av torv og ubehandlet trevirke | | *10 01 04 | flygeaske og kjelstøv fra forbrenning av olje | | 10 01 05 | fast kalsiumbasert reaksjonsavfall fra avsvovling av røykgass | | 10 01 07 | kalsiumbasert reaksjonsavfall i form av slam fra avsvovling av røykgass | | *10 01 09 | svovelsyre | | *10 01 13 | flygeaske fra emulgerte hydrokarboner brukt som brensel | | *10 01 14 | bunnaske, slagg og kjelstøv fra samforbrenning som inneholder farlige stoffer | | 10 01 15 | annen bunnaske og annet slagg og kjelstøv fra samforbrenning enn dem nevnt i 10 01 14 | | *10 01 16 | flygeaske fra samforbrenning som inneholder farlige stoffer | | 10 01 17 | annen flygeaske fra samforbrenning enn den nevnt i 10 01 16 | | *10 01 18 | avfall fra rensing av røykgass som inneholder farlige stoffer | | 10 01 19 | annet avfall fra rensing av røykgass enn det nevnt i 10 01 05, 10 01 07 og 10 01 18 | | *10 01 20 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 10 01 21 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 10 01 20 | | *10 01 22 | vandig slam fra kjelerensing som inneholder farlige stoffer | | 10 01 23 | annet vandig slam fra kjelerensing enn det nevnt i 10 01 22 | | 10 01 24 | sand fra virvelsjikt | | 10 01 25 | avfall fra lagring og behandling av brensel til kullfyrte kraftverk | | 10 01 26 | avfall fra kjølevannbehandling | | 10 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 02 | avfall fra jern- og stålindustri | | 10 02 01 | avfall fra slaggbehandling | | 10 02 02 | ubehandlet slagg | | *10 02 07 | fast avfall fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer | | 10 02 08 | annet fast avfall fra behandling av avgasser enn det nevnt i 10 02 07 | | 10 02 10 | glødeskall | | *10 02 11 | avfall fra kjølevannbehandling som inneholder olje | | 10 02 12 | annet avfall fra kjølevannbehandling enn det nevnt i 10 02 11 | | *10 02 13 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer | | 10 02 14 | annet slam og filterkaker fra behandling av avgasser enn det nevnt i 10 02 13 | | 10 02 15 | annet slam og filterkaker | | 10 02 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 03 | avfall fra varmebasert aluminiumsproduksjon | | 10 03 02 | anodeavfall | | *10 03 04 | slagg fra primærproduksjon | | 10 03 05 | avfall av aluminiumoksid | | *10 03 08 | saltslagg fra sekundærproduksjon | | *10 03 09 | svart dross fra sekundærproduksjon | | *10 03 15 | avrakingsslagg som er brannfarlig eller avgir farlige mengder brannfarlig gass ved kontakt med vann | | 10 03 16 | annet avrakingsslagg enn det nevnt i 10 03 15 | | *10 03 17 | tjæreholdig avfall fra produksjon av anoder | | 10 03 18 | annet karbonholdig avfall fra produksjon av anoder enn det nevnt i 10 03 17 | | *10 03 19 | støv fra filtrering av røykgass som inneholder farlige stoffer | | 10 03 20 | annet støv fra filtrering av røykgass enn det nevnt i 10 03 19 | | *10 03 21 | andre partikler og annet støv (herunder kulemøllestøv) som inneholder farlige stoffer | | 10 03 22 | andre partikler og annet støv (herunder kulemøllestøv) enn det nevnt i 10 03 21 | | *10 03 23 | fast avfall fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer | | 10 03 24 | annet fast avfall fra behandling av avgasser enn det nevnt i 10 03 23 | | *10 03 25 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer | | 10 03 26 | annet slam og filterkaker fra behandling av avgasser enn det nevnt i 10 03 25 | | *10 03 27 | oljeholdig avfall fra kjølevannbehandling | | 10 03 28 | annet avfall fra kjølevannbehandling enn det nevnt i 10 03 27 | | *10 03 29 | avfall fra behandling av saltslagg og svart dross som inneholder farlige stoffer | | 10 03 30 | annet avfall fra behandling av saltslagg og svart dross enn det nevnt i 10 03 29 | | 10 03 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 04 | avfall fra varmebasert blyproduksjon | | *10 04 01 | slagg fra primær- og sekundærproduksjon | | *10 04 02 | dross og avrakingsslagg fra primær- og sekundærproduksjon | | *10 04 03 | kalsiumarsenat | | *10 04 04 | støv fra filtrering av røykgass | | *10 04 05 | andre partikler og støv | | *10 04 06 | fast avfall fra behandling av avgasser | | *10 04 07 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser | | *10 04 09 | oljeholdig avfall fra behandling av kjølevann | | 10 04 10 | annet avfall fra behandling av kjølevann enn det nevnt i 10 04 09 | | 10 04 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 05 | avfall fra varmebasert produksjon av sink | | 10 05 01 | slagg fra primær- og sekundærproduksjon | | *10 05 03 | støv fra filtrering av røykgass | | 10 05 04 | andre partikler og støv | | *10 05 05 | fast avfall fra behandling av avgasser | | *10 05 06 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser | | *10 05 08 | oljeholdig avfall fra behandling av kjølevann | | 10 05 09 | annet avfall fra behandling av kjølevann enn det nevnt i 10 05 08 | | *10 05 10 | dross og avrakingsslagg som er brannfarlig eller avgir farlige mengder brannfarlig gass ved kontakt med vann | | 10 05 11 | annet dross og avrakingsslagg enn det nevnt i 10 04 10 | | 10 05 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 06 | avfall fra varmebasert kopperproduksjon | | 10 06 01 | slagg fra primær- og sekundærproduksjon | | 10 06 02 | dross og avrakingsslagg fra primær- og sekundærproduksjon | | *10 06 03 | støv fra filtrering av røykgass | | 10 06 04 | andre partikler og støv | | *10 06 06 | fast avfall fra behandling av avgasser | | *10 06 07 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser | | *10 06 09 | oljeholdig avfall fra behandling av kjølevann | | 10 06 10 | annet avfall fra behandling av kjølevann enn det nevnt i 10 06 09 | | 10 06 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 07 | avfall fra varmebasert produksjon av sølv, gull og platina | | 10 07 01 | slagg fra primær- og sekundærproduksjon | | 10 07 02 | dross og avrakingsslagg fra primær- og sekundærproduksjon | | 10 07 03 | fast avfall fra behandling av avgasser | | 10 07 04 | andre partikler og støv | | 10 07 05 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser | | *10 07 07 | oljeholdig avfall fra behandling av kjølevann | | 10 07 08 | annet avfall fra behandling av kjølevann enn det nevnt i 10 07 07 | | 10 07 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 08 | avfall fra varmebasert produksjon av andre ikke-jernholdige metaller | | 10 08 04 | partikler og støv | | *10 08 08 | saltslagg fra primær- og sekundærproduksjon | | 10 08 09 | annet slagg | | *10 08 10 | dross og avrakingsslagg som er brannfarlig eller avgir farlige mengder brannfarlig gass ved kontakt med vann | | 10 08 11 | annet dross og avrakingsslagg enn det nevnt i 10 08 10 | | *10 08 12 | tjæreholdig avfall fra produksjon av anoder | | 10 08 13 | annet karbonholdig avfall fra produksjon av anoder enn det nevnt i 10 08 12 | | 10 08 14 | anodeavfall | | *10 08 15 | støv fra filtrering av røykgass som inneholder farlige stoffer | | 10 08 16 | annet støv fra filtrering av røykgass enn det nevnt i 10 08 15 | | *10 08 17 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer | | 10 08 18 | annet slam og filterkaker fra behandling av avgasser enn det nevnt i 10 08 17 | | *10 08 19 | oljeholdig avfall fra behandling av kjølevann | | 10 08 20 | annet avfall fra behandling av kjølevann enn det nevnt i 10 08 19 | | 10 08 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 09 | avfall fra ferrometallstøping | | 10 09 03 | støpeovnsslagg | | *10 09 05 | støpekjerner og støpeformer som ikke er brukt til støping og som inneholder farlige stoffer | | 10 09 06 | andre støpekjerner og støpeformer som ikke er brukt til støping enn dem nevnt i 10 09 05 | | *10 09 07 | støpekjerner og støpeformer som er brukt til støping og som inneholder farlige stoffer | | 10 09 08 | andre støpekjerner og støpeformer som er brukt til støping enn dem nevnt i 10 09 07 | | *10 09 09 | støv fra filtrering av røykgass som inneholder farlige stoffer | | 10 09 10 | annet støv fra filtrering av røykgass enn det nevnt i 10 09 09 | | *10 09 11 | andre partikler som inneholder farlige stoffer | | 10 09 12 | andre partikler enn dem nevnt i 10 09 11 | | *10 09 13 | bindemiddelavfall som inneholder farlige stoffer | | 10 09 14 | annet bindemiddelavfall enn det nevnt i 10 09 13 | | *10 09 15 | avfall av sprekkindikatorvæske som inneholder farlige stoffer | | 10 09 16 | annet avfall av sprekkindikatorvæske enn det nevnt i 10 09 15 | | 10 09 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 10 | avfall fra støping av ikke-jernholdige metaller | | 10 10 03 | støpeovnsslagg | | *10 10 05 | støpekjerner og støpeformer som ikke er brukt til støping og som inneholder farlige stoffer | | 10 10 06 | andre støpekjerner og støpeformer som ikke er brukt til støping enn dem nevnt i 10 10 05 | | *10 10 07 | støpekjerner og støpeformer som er brukt til støping og som inneholder farlige stoffer | | 10 10 08 | andre støpekjerner og støpeformer som er brukt til støping enn dem nevnt i 10 10 07 | | *10 10 09 | støv fra filtrering av røykgass som inneholder farlige stoffer | | 10 10 10 | annet støv fra filtrering av røykgass enn det nevnt i 10 10 09 | | *10 10 11 | andre partikler som inneholder farlige stoffer | | 10 10 12 | andre partikler enn dem nevnt i 10 10 11 | | *10 10 13 | bindemiddelavfall som inneholder farlige stoffer | | 10 10 14 | annet bindemiddelavfall enn det nevnt i 10 10 13 | | *10 10 15 | avfall av sprekkindikatorvæske som inneholder farlige stoffer | | 10 10 16 | annet avfall av sprekkindikatorvæske enn det nevnt i 10 10 15 | | 10 10 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 11 | avfall fra produksjon av glass og glassprodukter | | 10 11 03 | glassfiberavfall | | 10 11 05 | partikler og støv | | *10 11 09 | avfall av råstoffblanding før varmebehandling som inneholder farlige stoffer | | 10 11 10 | annet avfall av råstoffblanding før varmebehandling enn det nevnt i 10 11 09 | | *10 11 11 | glassavfall i små partikler og glasspulver som inneholder tungmetaller (for eksempel fra katodestrålerør) som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | 10 11 12 | annet glassavfall enn det nevnt i 10 11 11 | | *10 11 13 | slam fra polering og sliping av glass som inneholder farlige stoffer | | 10 11 14 | annet slam fra polering og sliping av glass enn det nevnt i 10 11 13 | | *10 11 15 | fast avfall fra behandling av røykgass som inneholder farlige stoffer | | 10 11 16 | annet fast avfall fra behandling av røykgass enn det nevnt i 10 11 15 | | *10 11 17 | slam og filterkaker fra behandling av røykgass som inneholder farlige stoffer | | 10 11 18 | annet slam og filterkaker fra behandling av røykgass enn det nevnt i 10 11 17 | | *10 11 19 | fast avfall fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 10 11 20 | annet fast avfall fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 10 11 19 | | 10 11 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 12 | avfall fra produksjon av keramikk, murstein, takstein og byggevarer | | 10 12 01 | avfall av råstoffblanding før varmebehandling | | 10 12 03 | partikler og støv | | 10 12 05 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser | | 10 12 06 | kasserte former | | 10 12 08 | avfall av keramikk, murstein, takstein og byggevarer (etter varmebehandling) | | *10 12 09 | fast avfall fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer | | 10 12 10 | annet fast avfall fra behandling av avgasser enn det nevnt i 10 12 09 | | *10 12 11 | glaseringsavfall som inneholder tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | 10 12 12 | annet glaseringsavfall enn det nevnt i 10 12 11 | | 10 12 13 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet | | 10 12 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 13 | avfall fra produksjon av sement, kalk og gips og gjenstander og produkter fremstilt av disse materialene | | 10 13 01 | avfall av råstoffblanding før varmebehandling | | 10 13 04 | avfall fra kalsinering og lesking av kalk | | 10 13 06 | partikler og støv (unntatt 10 13 12 og 10 13 13) | | 10 13 07 | slam og filterkaker fra behandling av avgasser | | *10 13 09 | asbestholdig avfall fra fremstilling av asbestsement | | 10 13 10 | annet avfall fra fremstilling av asbestsement enn det nevnt i 10 13 09 | | 10 13 11 | annet avfall av sementbaserte komposittmaterialer enn det nevnt i 10 13 09 og 10 13 10 | | *10 13 12 | fast avfall fra behandling av avgasser som inneholder farlige stoffer | | 10 13 13 | annet fast avfall fra behandling av avgasser enn det nevnt i 10 13 12 | | 10 13 14 | betongavfall og betongslam | | 10 13 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 10 14 | avfall fra krematorier | | *10 14 01 | kvikksølvholdig avfall fra rensing av avgasser | | 11 | Avfall fra kjemisk overflatebehandling og belegging av metaller og andre materialer, og fra hydrometallurgi med ikke-jernholdige metaller | | 11 01 | avfall fra kjemisk overflatebehandling og belegging av metaller og andre materialer (f.eks. galvaniseringsprosesser, forsinkingsprosesser, beising, etsing, fosfatering, alkalisk avfetting og anodisering) | | *11 01 05 | sur beis | | *11 01 06 | syrer som ikke er spesifisert andre steder | | *11 01 07 | basisk beis | | *11 01 08 | fosfateringsslam | | *11 01 09 | slam og filterkaker som inneholder farlige stoffer | | 11 01 10 | annet slam og filterkaker enn det nevnt i 11 01 09 | | *11 01 11 | skyllevann som inneholder farlige stoffer | | 11 01 12 | annet skyllevann enn det nevnt i 11 01 11 | | *11 01 13 | avfettingsavfall som inneholder farlige stoffer | | 11 01 14 | annet avfettingsavfall enn det nevnt i 11 01 13 | | *11 01 15 | eluat og slam fra membransystemer eller ionebyttingssystemer som inneholder farlige stoffer | | *11 01 16 | mettede eller brukte ionebytterharpikser | | *11 01 98 | annet avfall som inneholder farlige stoffer | | 11 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 11 02 | avfall fra hydrometallurgiske prosesser med ikke-jernholdige metaller | | *11 02 02 | slam fra sinkhydrometallurgi (herunder jarositt og goethitt) | | 11 02 03 | avfall fra produksjon av anoder for vandige elektrolyseprosesser | | *11 02 05 | avfall fra kopperbaserte hydrometallurgiske prosesser som inneholder farlige stoffer | | 11 02 06 | annet avfall fra kopperbaserte hydrometallurgiske prosesser enn det nevnt i 11 02 05 | | *11 02 07 | annet avfall som inneholder farlige stoffer | | 11 02 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 11 03 | slam og fast avfall fra herdeprosesser | | *11 03 01 | cyanidholdig avfall | | *11 03 02 | annet avfall | | 11 05 | avfall fra varmforsinkingsprosesser | | 11 05 01 | hardsink | | 11 05 02 | sinkaske | | *11 05 03 | fast avfall fra behandling av avgasser | | *11 05 04 | brukt flussmiddel | | 11 05 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 12 | Avfall fra forming og fysisk og mekanisk overflatebehandling av metaller og plast | | 12 01 | avfall fra forming og fysisk og mekanisk overflatebehandling av metaller og plast | | 12 01 01 | filspon og dreiespon av ferrometaller | | 12 01 02 | støv og partikler av ferrometaller | | 12 01 03 | filspon og dreiespon av ikke-jernholdige metaller | | 12 01 04 | støv og partikler av ikke-jernholdige metaller | | 12 01 05 | plastspon | | *12 01 06 | mineralbaserte bearbeidingsoljer som inneholder halogener (unntatt emulsjoner og løsninger) | | *12 01 07 | mineralbaserte bearbeidingsoljer uten halogener (unntatt emulsjoner og løsninger) | | *12 01 08 | bearbeidingsemulsjoner og -løsninger som inneholder halogener | | *12 01 09 | bearbeidingsemulsjoner og -løsninger uten halogener | | *12 01 10 | syntetiske bearbeidingsoljer | | *12 01 12 | voks- og fettavfall | | 12 01 13 | sveiseavfall | | *12 01 14 | bearbeidingsslam som inneholder farlige stoffer | | 12 01 15 | annet bearbeidingsslam enn det nevnt i 12 01 14 | | *12 01 16 | avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer | | 12 01 17 | annet avfall fra sandblåsing enn det nevnt i 12 01 16 | | *12 01 18 | oljeholdig metallslam (fra sliping og finsliping) | | *12 01 19 | biologisk lett nedbrytbar bearbeidingsolje | | *12 01 20 | brukte slipegjenstander og slipematerialer som inneholder farlige stoffer | | 12 01 21 | andre brukte slipegjenstander og slipematerialer enn dem nevnt i 12 01 20 | | 12 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 12 03 | avfall fra avfettingsprosesser med vann og damp (unntatt 11) | | *12 03 01 | vandige rengjøringsvæsker | | *12 03 02 | avfall fra dampavfetting | | 13 | Avfall av oljer og flytende brensel (unntatt matoljer og 05, 12 og 19) | | 13 01 | avfall av hydrauliske oljer | | *13 01 01 | hydrauliske oljer som inneholder PCB som nevnt i nr. 1 bokstav c i dette vedlegget | | *13 01 04 | klorerte emulsjoner | | *13 01 05 | ikke-klorerte emulsjoner | | *13 01 09 | mineralbaserte klorerte hydrauliske oljer | | *13 01 10 | mineralbaserte ikke-klorerte hydrauliske oljer | | *13 01 11 | syntetiske hydrauliske oljer | | *13 01 12 | biologisk lett nedbrytbare hydrauliske oljer | | *13 01 13 | andre hydrauliske oljer | | 13 02 | avfall av motoroljer, giroljer og smøreoljer | | *13 02 04 | mineralbaserte klorerte motoroljer, giroljer og smøreoljer | | *13 02 05 | mineralbaserte ikke-klorerte motoroljer, giroljer og smøreoljer | | *13 02 06 | syntetiske motoroljer, giroljer og smøreoljer | | *13 02 07 | biologisk lett nedbrytbare motoroljer, giroljer og smøreoljer | | *13 02 08 | andre motoroljer, giroljer og smøreoljer | | 13 03 | avfall av transformatoroljer og varmeoverførende oljer | | *13 03 01 | transformatoroljer og varmeoverførende oljer som inneholder PCB som nevnt i nr. 1 bokstav c i dette vedlegget | | *13 03 06 | andre mineralbaserte klorerte transformatoroljer og varmeoverførende oljer enn dem nevnt i 13 03 01 | | *13 03 07 | mineralbaserte ikke-klorerte transformatoroljer og varmeoverførende oljer | | *13 03 08 | syntetiske transformatoroljer og varmeoverførende oljer | | *13 03 09 | biologisk lett nedbrytbare transformatoroljer og varmeoverførende oljer | | *13 03 10 | andre transformatoroljer og varmeoverførende oljer | | 13 04 | bunnoljer | | *13 04 01 | bunnoljer fra fart på innlands vannveier | | *13 04 02 | bunnoljer fra moloavløp | | *13 04 03 | bunnoljer fra andre typer skipsfart | | 13 05 | innhold i vann/olje-separatorer | | *13 05 01 | fast avfall fra sandfang og olje/vann-separatorer | | *13 05 02 | slam fra olje/vann-separatorer | | *13 05 03 | slam fra oljeutskillere | | *13 05 06 | olje fra olje/vann-separatorer | | *13 05 07 | oljeholdig vann fra olje/vann-separatorer | | *13 05 08 | blandet avfall fra sandfang og olje/vann-separatorer | | 13 07 | avfall av flytende brensel | | *13 07 01 | fyringsolje og dieselolje | | *13 07 02 | bensin | | *13 07 03 | annet brensel (herunder blandinger) | | 13 08 | oljeavfall som ikke er spesifisert andre steder | | *13 08 01 | avsaltingsslam eller -emulsjoner | | *13 08 02 | andre emulsjoner | | *13 08 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 14 | Avfall av organiske løsemidler, kjølemidler og drivmidler (unntatt 07 og 08) | | 14 06 | avfall av organiske løsemidler, kjølemidler og drivmidler for skum eller aerosoler | | *14 06 01 | klorfluorkarboner, HKFK, HFK | | *14 06 02 | andre halogenerte løsemidler og løsemiddelblandinger | | *14 06 03 | andre løsemidler og løsemiddelblandinger | | *14 06 04 | slam eller fast avfall som inneholder halogenerte løsemidler | | *14 06 05 | slam eller fast avfall som inneholder andre løsemidler | | 15 | Emballasjeavfall, absorbenter, tørkekluter, filtreringsmaterialer og vernetøy som ikke er spesifisert andre steder | | 15 01 | emballasje (herunder separat innsamlet kommunalt emballasjeavfall) | | 15 01 01 | emballasje av papir og papp/kartong | | 15 01 02 | emballasje av plast | | 15 01 03 | emballasje av tre | | 15 01 04 | emballasje av metall | | 15 01 05 | emballasje av komposittmateriale | | 15 01 06 | blandet emballasje | | 15 01 07 | emballasje av glass | | 15 01 09 | emballasje av tekstil | | *15 01 10 | emballasje som inneholder rester av eller er forurenset av farlige stoffer | | *15 01 11 | emballasje av metall som inneholder et farlig, fast porøst materiale (f.eks. asbest), herunder tomme trykkbeholdere | | 15 02 | absorbenter, filtreringsmaterialer, tørkekluter og vernetøy | | *15 02 02 | absorbenter, filtreringsmaterialer (herunder oljefiltre som ikke er spesifisert andre steder), tørkekluter og vernetøy som er forurenset av farlige stoffer | | 15 02 03 | andre absorbenter, filtreringsmaterialer, tørkekluter og vernetøy enn dem nevnt i 15 02 02 | | 16 | Avfall som ikke er spesifisert andre steder i listen | | 16 01 | kasserte kjøretøyer fra forskjellige typer transport (herunder terrenggående kjøretøyer) og avfall fra demontering av kasserte kjøretøyer og fra vedlikehold av kjøretøyer (unntatt 13, 14, 16 06 og 16 08) | | 16 01 03 | kasserte dekk | | *16 01 04 | kasserte kjøretøyer | | 16 01 06 | kasserte kjøretøyer som inneholder verken væsker eller andre farlige komponenter | | *16 01 07 | oljefiltre | | *16 01 08 | kvikksølvholdige komponenter | | *16 01 09 | komponenter som inneholder PCB som nevnt i nr. 1 bokstav c i dette vedlegget | | *16 01 10 | Eksplosive komponenter (f.eks. airbager)[^1] | | *16 01 11 | bremsebelegg som inneholder asbest | | 16 01 12 | andre typer bremsebelegg enn dem nevnt i 16 01 11 | | *16 01 13 | bremsevæske | | *16 01 14 | frostvæske som inneholder farlige stoffer | | 16 01 15 | annen frostvæske enn den nevnt i 16 01 14 | | 16 01 16 | tanker til flytende gass | | 16 01 17 | ferrometall | | 16 01 18 | ikke-jernholdig metall | | 16 01 19 | plast | | 16 01 20 | glass | | *16 01 21 | andre farlige komponenter enn dem nevnt i 16 01 07–16 01 11 og i 16 01 13 og 16 01 14 | | 16 01 22 | komponenter som ikke er spesifisert andre steder | | 16 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 16 02 | avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr | | *16 02 09 | transformatorer og kondensatorer som inneholder PCB som nevnt i nr. 1 bokstav c i dette vedlegget | | *16 02 10 | annet kassert utstyr som inneholder eller er forurenset av PCB enn det nevnt i 16 02 09 | | *16 02 11 | kassert utstyr som inneholder klorfluorkarboner, HKFK, HFK, | | *16 02 12 | kassert utstyr som inneholder fri asbest | | *16 02 13 | annet kassert utstyr som inneholder farlige komponenter enn det nevnt i 16 02 09–16 02 12 | | 16 02 14 | annet kassert utstyr enn det nevnt i 16 02 09–16 02 13 | | *16 02 15 | farlige komponenter som er fjernet fra kassert utstyr | | 16 02 16 | andre komponenter fjernet fra kassert utstyr enn dem nevnt i 16 02 15 | | 16 03 | frasorterte produksjonsserier og ubrukte produkter | | *16 03 03 | uorganisk avfall som inneholder farlige stoffer | | 16 03 04 | annet uorganisk avfall enn det nevnt i 16 03 03 | | *16 03 05 | organisk avfall som inneholder farlige stoffer | | 16 03 06 | annet organisk avfall enn det nevnt i 16 03 05 | | *16 03 07 | metallisk kvikksølv | | 16 04 | Kasserte eksplosive stoffer[^1] | | *16 04 01 | Kassert ammunisjon | | *16 04 02 | Kassert fyrverkeri | | *16 04 03 | Andre kasserte eksplosive stoffer | | 16 05 | gass i trykkbeholdere og kasserte kjemikalier | | *16 05 04 | gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer | | 16 05 05 | annen gass i trykkbeholdere enn den nevnt i 16 05 04 | | *16 05 06 | laboratoriekjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer, herunder blandinger av laboratoriekjemikalier | | *16 05 07 | kasserte uorganiske kjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer | | *16 05 08 | kasserte organiske kjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer | | 16 05 09 | andre kasserte kjemikalier enn dem nevnt i 16 05 06, 16 05 07 eller 16 05 08 | | 16 06 | batterier og akkumulatorer | | *16 06 01 | blybatterier | | *16 06 02 | Ni-Cd-batterier | | *16 06 03 | batterier som inneholder kvikksølv | | 16 06 04 | alkaliske batterier (unntatt 16 06 03) | | 16 06 05 | andre batterier og akkumulatorer | | *16 06 06 | separat innsamlet elektrolytt fra batterier og akkumulatorer | | 16 07 | avfall fra rengjøring av transport- og lagringstanker og tønner (unntatt kategori 05 og 13) | | *16 07 08 | oljeholdig avfall | | *16 07 09 | avfall som inneholder andre farlige stoffer | | 16 07 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 16 08 | brukte katalysatorer | | 16 08 01 | Brukte katalysatorer som inneholder gull, sølv, rhenium, rodium, palladium, iridium eller platina (unntatt 16 08 07) | | *16 08 02 | brukte katalysatorer som inneholder farlige overgangsmetaller eller overgangsmetallforbindelser som nevnt i nr. 1 bokstav b i dette vedlegget | | 16 08 03 | brukte katalysatorer som inneholder overgangsmetaller eller overgangsmetallforbindelser som nevnt i nr. 1 bokstav b i dette vedlegget som ikke er spesifisert andre steder | | 16 08 04 | brukte katalysatorer for pulverkatalytisk krakking (unntatt 16 08 07) | | *16 08 05 | brukte katalysatorer som inneholder fosforsyre | | *16 08 06 | væsker som har vært brukt som katalysator | | *16 08 07 | brukte katalysatorer som er forurenset av farlige stoffer | | 16 09 | oksiderende stoffer | | *16 09 01 | permangater, f.eks. kaliumpermanganat | | *16 09 02 | kromater, f.eks. kaliumkromat, kalium- eller natriumdikromat | | *16 09 03 | peroksider, f.eks. hydrogenperoksid | | *16 09 04 | oksiderende stoffer som ikke er spesifisert andre steder | | 16 10 | vandig flytende avfall som skal behandles eksternt | | *16 10 01 | vandig flytende avfall som inneholder farlige stoffer | | 16 10 02 | annet vandig flytende avfall enn det nevnt i 16 10 01 | | *16 10 03 | vandige konsentrater som inneholder farlige stoffer | | 16 10 04 | andre vandige konsentrater enn dem nevnt i 16 10 03 | | 16 11 | brukte fôringer og ildfaste materialer | | *16 11 01 | karbonbaserte fôringer og ildfaste materialer fra metallurgiske prosesser som inneholder farlige stoffer | | 16 11 02 | andre karbonbaserte fôringer og ildfaste materialer fra metallurgiske prosesser enn dem nevnt i 16 11 01 | | *16 11 03 | andre fôringer og ildfaste materialer fra metallurgiske prosesser som inneholder farlige stoffer | | 16 11 04 | andre fôringer og ildfaste materialer fra metallurgiske prosesser enn dem nevnt i 16 11 03 | | *16 11 05 | fôringer og ildfaste materialer fra ikke-metallurgiske prosesser som inneholder farlige stoffer | | 16 11 06 | andre fôringer og ildfaste materialer fra ikke-metallurgiske prosesser enn dem nevnt i 16 11 05 | | 16 50 | ilandført avfall fra oljeboring/-produksjon | | *16 50 71 | oljebasert borevæske (enhver borevæske som inneholder olje eller oljeemulsjon av mineralopprinnelse) | | *16 50 72 | oljekontaminert borekaks (utboret bergmasse fra boring med oljebasert borevæske, > 1 % olje på kaks) | | *16 50 73 | kjemikalieblandinger u/halogen og tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | *16 50 74 | kjemikalieblandinger med halogen | | *16 50 75 | kjemikalieblandinger med tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | *16 50 76 | rene kjemikalier/kjemikalierester u/halogen og tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | *16 50 77 | rene kjemikalier med halogen og kjemikalierester med halogen (Cl, F, Br) | | *16 50 78 | rene kjemikalier med tungmetaller og kjemikalierester med tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | 17 | Avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder overskuddsmasse fra forurensede byggeplasser) | | 17 01 | betong, murstein, takstein, keramikk | | 17 01 01 | betong | | 17 01 02 | murstein | | 17 01 03 | takstein og keramikk | | *17 01 06 | blandinger eller frasorterte fraksjoner av betong, murstein, takstein og keramikk som inneholder farlige stoffer | | 17 01 07 | andre blandinger av betong, murstein, takstein og keramikk enn dem nevnt i 17 01 06 | | 17 02 | tre, glass og plast | | 17 02 01 | tre | | 17 02 02 | glass | | 17 02 03 | plast | | *17 02 04 | tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer | | 17 03 | bitumenblandinger, kulltjære og tjæreprodukter | | *17 03 01 | bitumenblandinger som inneholder kulltjære | | 17 03 02 | andre bitumenblandinger enn dem nevnt i 17 03 01 | | *17 03 03 | kulltjære og tjæreprodukter | | 17 04 | metaller (herunder legeringer) | | 17 04 01 | kopper, bronse, messing | | 17 04 02 | aluminium | | 17 04 03 | bly | | 17 04 04 | sink | | 17 04 05 | jern og stål | | 17 04 06 | tinn | | 17 04 07 | metaller i blanding | | *17 04 09 | metallavfall som er forurenset av farlige stoffer | | *17 04 10 | kabler som inneholder olje, kulltjære eller andre farlige stoffer | | 17 04 11 | andre kabler enn dem nevnt i 17 04 10 | | 17 05 | jord (herunder overskuddsmasse fra forurensede byggeplasser), stein og mudringsslam | | *17 05 03 | jord og stein som inneholder farlige stoffer | | 17 05 04 | annen jord og stein enn den nevnt i 17 05 03 | | *17 05 05 | mudringsslam som inneholder farlige stoffer | | 17 05 06 | annet mudringsslam enn det nevnt i 17 05 05 | | *17 05 07 | jernbaneballast som inneholder farlige stoffer | | 17 05 08 | annen jernbaneballast enn den nevnt i 17 05 07 | | 17 06 | isolasjonsmaterialer og asbestholdige byggematerialer | | *17 06 01 | asbestholdige isolasjonsmaterialer | | *17 06 03 | andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer | | 17 06 04 | andre isolasjonsmaterialer enn dem nevnt i 17 06 01 og 17 06 03 | | *17 06 05 | asbestholdige byggematerialer | | 17 08 | gipsbaserte byggematerialer | | *17 08 01 | gipsbaserte byggematerialer som er forurenset av farlige stoffer | | 17 08 02 | andre gipsbaserte byggematerialer enn dem nevnt i 17 08 01 | | 17 09 | annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid | | *17 09 01 | kvikksølvholdig avfall fra bygge- og rivingsarbeid | | *17 09 02 | avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB (f.eks. tetningsmasse, harpiksbaserte gulvbelegg, isolerglass, kondensatorer som inneholder PCB) som nevnt i nr. 1 bokstav c i dette vedlegget | | *17 09 03 | annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer | | 17 09 04 | annet blandet avfall fra bygge- og rivingsarbeid enn det nevnt i 17 09 01, 17 09 02 og 17 09 03 | | 18 | Avfall fra medisinsk behandling eller veterinærbehandling og/eller tilhørende forskning (unntatt kjøkken- og restaurantavfall som ikke har direkte tilknytning til medisinsk behandling) | | 18 01 | avfall fra fødeavdelinger og fra diagnose, behandling eller forebygging av sykdom hos mennesker | | 18 01 04 | avfall der håndtering ikke er underlagt særlige krav av hensyn til forebygging av infeksjoner (f.eks. forbindinger, gipsbandasjer, sengetøy, klær til engangsbruk, bleier) | | *18 01 06 | kjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer | | 18 01 07 | andre kjemikalier enn dem nevnt i 18 01 06 | | *18 01 10 | amalgamavfall fra tannbehandling | | 18 02 | avfall fra forskning, diagnose, behandling eller forebygging av sykdom hos dyr | | 18 02 03 | avfall der håndtering ikke underlagt særlige krav av hensyn til forebygging av infeksjoner | | *18 02 05 | kjemikalier som består av eller inneholder farlige stoffer | | 18 02 06 | andre kjemikalier enn dem nevnt i 18 02 05 | | 19 | Avfall fra avfallsbehandlingsanlegg og eksterne avløpsrenseanlegg og fra fremstilling av drikkevann og vann til industriell bruk | | 19 01 | avfall fra forbrenning eller pyrolyse av avfall | | 19 01 02 | jernholdige materialer utskilt fra bunnaske | | *19 01 05 | filterkaker fra behandling av avgasser | | *19 01 06 | vandig flytende avfall fra behandling av avgasser og annet vandig flytende avfall | | *19 01 07 | fast avfall fra behandling av avgasser | | *19 01 10 | brukt aktivt kull fra behandling av røykgass | | *19 01 11 | bunnaske og slagg som inneholder farlige stoffer | | 19 01 12 | annen bunnaske og slagg enn dem nevnt i 19 01 11 | | *19 01 13 | flygeaske som inneholder farlige stoffer | | 19 01 14 | annen flygeaske enn den nevnt i 19 01 13 | | *19 01 15 | kjelstøv som inneholder farlige stoffer | | 19 01 16 | annet kjelstøv enn det nevnt i 19 01 15 | | *19 01 17 | pyrolyseavfall som inneholder farlige stoffer | | 19 01 18 | annet pyrolyseavfall enn det nevnt i 19 01 17 | | 19 01 19 | sand fra virvelsjiktovner | | 19 01 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 19 02 | avfall fra fysisk-kjemisk behandling av avfall (herunder fjerning av krom, fjerning av cyanid, nøytralisering) | | 19 02 03 | ferdigblandet avfall som består av bare ikke-farlig avfall | | *19 02 04 | ferdigblandet avfall der minst én type avfall er farlig | | *19 02 05 | slam fra fysisk-kjemisk behandling som inneholder farlige stoffer | | 19 02 06 | annet slam fra fysisk-kjemisk behandling enn det nevnt i 19 02 05 | | *19 02 07 | olje og konsentrater fra separering | | *19 02 08 | brennbart flytende avfall som inneholder farlige stoffer | | *19 02 09 | fast brennbart avfall som inneholder farlige stoffer | | 19 02 10 | annet brennbart avfall enn det nevnt i 19 02 08 og 19 02 09 | | *19 02 11 | annet avfall som inneholder farlige stoffer | | 19 02 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 19 03 | stabilisert/herdet avfall, jf. nr. 1 bokstav d til e i dette vedlegget | | *19 03 04 | avfall oppført som farlig, delvis stabilisert og annet enn det nevnt i 19 03 08, jf. nr. 1 bokstav f i dette vedlegget | | 19 03 05 | annet stabilisert avfall enn det nevnt i 19 03 04, jf. nr. 1 bokstav d og f i dette vedlegget | | *19 03 06 | avfall oppført som farlig, herdet som nevnt i nr. 1 bokstav e i dette vedlegget | | 19 03 07 | annet herdet avfall enn det nevnt i 19 03 06, jf. nr. 1 bokstav e i dette vedlegget | | *19 03 08 | delvis stabilisert kvikksølv, jf. nr. 1 bokstav f i dette vedlegget | | 19 04 | forglasset avfall og avfall fra forglassing | | 19 04 01 | forglasset avfall | | *19 04 02 | flygeaske og annet avfall fra behandling av røykgass | | *19 04 03 | ikke-forglasset fast fase | | 19 04 04 | vandig flytende avfall fra herding av forglasset avfall, jf. nr. 1 bokstav e i dette vedlegget | | 19 05 | avfall fra aerob behandling av fast avfall | | 19 05 01 | ikke-kompostert fraksjon av kommunalt avfall og lignende avfall | | 19 05 02 | ikke-kompostert fraksjon av animalsk og vegetabilsk avfall | | 19 05 03 | kompost som ikke er i samsvar med spesifikasjonene | | 19 05 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 19 06 | avfall fra anaerob behandling av avfall | | 19 06 03 | avlut fra anaerob behandling av kommunalt avfall | | 19 06 04 | fermenteringsrest fra anaerob behandling av kommunalt avfall | | 19 06 05 | avlut fra anaerob behandling av animalsk og vegetabilsk avfall | | 19 06 06 | fermenteringsrest fra anaerob behandling av animalsk og vegetabilsk avfall | | 19 06 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 19 07 | sigevann fra fyllplasser | | *19 07 02 | sigevann fra fyllplasser som inneholder farlige stoffer | | 19 07 03 | annet sigevann fra fyllplasser enn det nevnt i 19 07 02 | | 19 08 | avfall fra avløpsrenseanlegg som ikke er spesifisert andre steder | | 19 08 01 | ristgods | | 19 08 02 | sandfangavfall | | 19 08 05 | slam fra behandling av avløpsvann fra byområder | | *19 08 06 | mettede eller brukte ionebytterharpikser | | *19 08 07 | løsninger og slam fra regenerering av ionebyttere | | *19 08 08 | avfall fra membransystemer som inneholder tungmetaller som nevnt i nr. 1 bokstav a i dette vedlegget | | 19 08 09 | blandinger av fett og olje fra olje/vann-separering som inneholder matolje og matfett | | *19 08 10 | andre blandinger av fett og olje fra olje/vann-separering enn dem nevnt i 19 08 09 | | *19 08 11 | slam som inneholder farlige stoffer fra biologisk behandling av spillvann fra industri | | 19 08 12 | annet slam fra biologisk behandling av spillvann fra industri enn det nevnt i 19 08 11 | | *19 08 13 | slam som inneholder farlige stoffer fra annen behandling av spillvann fra industri | | 19 08 14 | annet slam fra annen behandling av spillvann fra industri enn det nevnt i 19 08 13 | | 19 08 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 19 09 | avfall fra fremstilling av drikkevann eller vann til industriell bruk | | 19 09 01 | fast avfall fra første filtrering og fra siling | | 19 09 02 | slam fra vannklaring | | 19 09 03 | avkarboneringsslam | | 19 09 04 | brukt aktivt kull | | 19 09 05 | mettede eller brukte ionebytterharpikser | | 19 09 06 | løsninger og slam fra regenerering av ionebyttere | | 19 09 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 19 10 | avfall fra oppmaling av metallholdig avfall | | 19 10 01 | avfall av jern og stål | | 19 10 02 | ikke-jernholdig avfall | | *19 10 03 | lett fraksjon og støv som inneholder farlige stoffer | | 19 10 04 | annen lett fraksjon og støv enn dem nevnt i 19 10 03 | | *19 10 05 | andre fraksjoner som inneholder farlige stoffer | | 19 10 06 | andre fraksjoner enn dem nevnt i 19 10 05 | | 19 11 | avfall fra regenerering av olje | | *19 11 01 | brukte filtreringsleirer | | *19 11 02 | syreholdig tjære | | *19 11 03 | vandig flytende avfall | | *19 11 04 | avfall fra rensing av brenselolje med baser | | *19 11 05 | slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet som inneholder farlige stoffer | | 19 11 06 | annet slam fra behandling av avløpsvann på produksjonsstedet enn det nevnt i 19 11 05 | | *19 11 07 | avfall fra rensing av røykgass | | 19 11 99 | avfall som ikke er spesifisert andre steder | | 19 12 | avfall fra mekanisk behandling av avfall (f.eks. sortering, knusing, komprimering, pelletering) som ikke er spesifisert andre steder | | 19 12 01 | papir og papp/kartong | | 19 12 02 | ferrometall | | 19 12 03 | ikke-jernholdig metall | | 19 12 04 | plast og gummi | | 19 12 05 | glass | | *19 12 06 | tre som inneholder farlige stoffer | | 19 12 07 | annet tre enn det nevnt i 19 12 06 | | 19 12 08 | tekstil | | 19 12 09 | mineraler (f.eks. sand, stein) | | 19 12 10 | brennbart avfall (avfallsbasert brensel) | | *19 12 11 | annet avfall (herunder blandinger av materialer) fra mekanisk behandling av avfall som inneholder farlige stoffer | | 19 12 12 | annet avfall (herunder blandinger av materialer) fra mekanisk behandling av avfall enn det nevnt i 19 12 11 | | 19 13 | avfall fra remediering av jord og grunnvann | | *19 13 01 | fast avfall fra remediering av jord som inneholder farlige stoffer | | 19 13 02 | annet fast avfall fra remediering av jord enn det nevnt i 19 13 01 | | *19 13 03 | slam fra remediering av jord som inneholder farlige stoffer | | 19 13 04 | annet slam fra remediering av jord enn det nevnt i 19 13 03 | | *19 13 05 | slam fra remediering av grunnvann som inneholder farlige stoffer | | 19 13 06 | annet slam fra remediering av grunnvann enn det nevnt i 19 13 05 | | *19 13 07 | vandig flytende avfall og vandige konsentrater fra remediering av grunnvann som inneholder farlige stoffer | | 19 13 08 | annet vandig flytende avfall og vandige konsentrater fra remediering av grunnvann enn det nevnt i 19 13 07 | | 20 | Kommunalt avfall (husholdningsavfall og lignende avfall fra handel, industri og institusjoner) herunder separat innsamlede fraksjoner | | 20 01 | separat innsamlede fraksjoner (unntatt 15 01) | | 20 01 01 | papir og papp/kartong | | 20 01 02 | glass | | 20 01 08 | biologisk nedbrytbart kjøkken- og kantineavfall | | 20 01 10 | klær | | 20 01 11 | tekstiler | | *20 01 13 | løsemidler | | *20 01 14 | syrer | | *20 01 15 | baser | | *20 01 17 | fotografiske kjemikalier | | *20 01 19 | pesticider | | *20 01 21 | lysstoffrør og annet kvikksølvholdig avfall | | *20 01 23 | kassert utstyr som inneholder klorfluorkarboner | | 20 01 25 | matolje og matfett | | *20 01 26 | annen olje og annet fett enn det nevnt i 20 01 25 | | *20 01 27 | maling, trykkfarger, klebemidler og harpikser som inneholder farlige stoffer | | 20 01 28 | annen maling og andre trykkfarger, klebemidler og harpikser enn dem nevnt i 20 01 27 | | *20 01 29 | rengjøringsmidler som inneholder farlige stoffer | | 20 01 30 | andre rengjøringsmidler enn dem nevnt i 20 01 29 | | *20 01 33 | batterier og akkumulatorer som omfattes av 16 06 01, 16 06 02 eller 16 06 03 og usorterte batterier og akkumulatorer som inneholder slike batterier | | 20 01 34 | andre batterier og akkumulatorer enn dem nevnt i 20 01 33 | | *20 01 35 | annet kassert elektrisk og elektronisk utstyr enn det nevnt i 20 01 21 og 21 01 23 som inneholder farlige komponenter | | 20 01 36 | annet kassert elektrisk og elektronisk utstyr enn det nevnt i 20 01 21, 20 01 23 og 20 01 35 | | *20 01 37 | tre som inneholder farlige stoffer | | 20 01 38 | annet tre enn det nevnt i 20 01 37 | | 20 01 39 | plast | | 20 01 40 | metall | | 20 01 41 | avfall fra skorsteinsfeiing | | 20 01 99 | andre fraksjoner som ikke er spesifisert andre steder | | 20 02 | hage- og parkavfall (herunder gravlundsavfall) | | 20 02 01 | biologisk nedbrytbart avfall | | 20 02 02 | jord og stein | | 20 02 03 | annet avfall som ikke er biologisk nedbrytbart | | 20 03 | annet kommunalt avfall | | 20 03 01 | blandet kommunalt avfall | | 20 03 02 | torgavfall | | 20 03 03 | avfall fra gaterengjøring | | 20 03 04 | slam fra septiktanker | | 20 03 06 | avfall fra kloakkrensing | | 20 03 07 | voluminøst avfall | | 20 03 99 | kommunalt avfall som ikke er spesifisert andre steder |

1 For eksplosivt avfall gjelder forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff i stedet for bestemmelsene i § 11-5 til § 11-18, jf. § 11-2 tredje ledd.

Endret ved forskrifter 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 29 okt 2015), 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016, som endret ved forskrift 15 des 2015 nr. 1697), 22 des 2016 nr. 1855, 30 sep 2020 nr. 1996.

Vedlegg 2. Kriterier som gjør avfall til farlig avfall

Vedlegget skal benyttes for avfallstyper nevnt i avfallslisten i vedlegg 1 som er merket både med og uten stjerne, jf. § 11-2 annet ledd bokstav a, og for avfall som ikke står på listen i vedlegg 1, jf. § 11-2 annet ledd bokstav b.

1. Generelt om klassifisering av avfall

Avfall skal klassifiseres som farlig dersom det oppfyller de generelle kriteriene i nr. 2 knyttet til avfallets egenskaper. Avfallet skal uavhengig av egenskaper klassifiseres som farlig dersom det inneholder stoffer som nevnt i nr. 3 i konsentrasjoner over grenseverdiene.

2. Klassifisering av avfall ut fra avfallets egenskaper

I dette vedlegget menes med

1. koder for faresetning: koder fastsatt i forordning (EF) nr. 1272/2008 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen) vedlegg I og VI.
2. fareklasse: arten fysisk fare, helsefare eller miljøfare, jf. CLP-forordningen artikkel 2 nr. 1.
3. farekategori: inndeling etter kriterier innen hver fareklasse, som angir farens alvorlighetsgrad, jf. CLP-forordningen artikkel 2 nr. 2.

Som hovedregel skal avfallet klassifiseres som farlig dersom det inneholder stoffer som i henhold til CLP- forskriften, jf. CLP-forordningen, skal klassifiseres med koder for faresetninger, fareklasser og farekategorier som angitt i tabellene under egenskapene HP 1 til HP 15, og stoffene er tilstede i konsentrasjoner som angitt i tabellene. Dette gjelder med mindre noe annet er fastsatt for den enkelte egenskap.

For egenskapene HP 4, HP 6, HP 8 og HP 14 er det angitt terskelverdier for innholdet av enkelte stoffer. Stoff som forekommer under terskelverdien skal ikke inkluderes ved beregning av konsentrasjoner av stoffer med den aktuelle egenskapen.

Ved vurderingen av avfallets egenskaper kan følgende merknader i CLP-forordningen vedlegg VI tas i betraktning der det er relevant:

• Avsnitt 1.1.3.1; merknad B, D, F, J, L, M, P, Q, R og U
• Avsnitt 1.1.3.2; merknad 1, 2, 3 og 5.

HP 1 Eksplosivt[^1]: Avfall som ved kjemiske reaksjoner kan utvikle gass med slik temperatur, trykk og så hurtig at omgivelsene kan ta skade. Dette inkluderer pyroteknisk avfall, avfall i form av eksplosive organiske peroksider og eksplosivt selvreaktivt avfall.

Når et avfall inneholder ett eller flere stoffer som er tildelt en av kodene for faresetning vist i tabellen nedenfor skal avfallet vurderes med hensyn til HP 1 i henhold til testmetoder dersom dette er hensiktsmessig og forholdsmessig.

Avfallet skal uansett klassifiseres som HP 1 dersom tilstedeværelsen av et stoff, en stoffblanding eller en gjenstand indikerer at avfallet er eksplosivt.

HP 2 Oksiderende: Avfall som kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre materialer og gjenstander, hovedsakelig ved å avgi oksygen.

Avfall som inneholder ett eller flere stoffer som er tildelt en av kodene for faresetning vist i tabellen nedenfor skal vurderes med hensyn til HP 2 dersom det er hensiktsmessig og forholdsmessig i henhold til testmetoder.

Avfallet skal uansett klassifiseres som HP 2 dersom tilstedeværelsen av et stoff indikerer at avfallet er oksiderende.

HP 3 Brannfarlig:

• brannfarlig flytende avfall: flytende avfall med flammepunkt <60 °C eller avfall i form av gassolje, diesel og lett fyringsolje som har flammepunkt >55 °C og ≤75 °C,
• brannfarlig pyrofor væske og fast avfall: fast eller flytende avfall som selv i små mengder kan antenne i løpet av fem minutter etter å ha kommet i kontakt med luft,
• brannfarlig fast avfall: fast avfall som er lett antennelig eller kan forårsake eller bidra til brann ved friksjon,
• brannfarlig avfall i gassform: gassformig avfall som er brannfarlig i luft ved 20 °C og et standardtrykk på 101,3kPa,
• vannreaktivt avfall: avfall som i kontakt med vann utvikler brannfarlige gasser i farlige mengder,
• annet brannfarlig avfall: brannfarlige aerosoler, brannfarlig selvoppvarmende avfall, brannfarlige organiske peroksider og brannfarlig selvreaktivt avfall.

Avfall som inneholder et eller flere stoffer som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor skal vurderes med hensyn til HP 3 når det er hensiktsmessig og forholdsmessig i henhold til testmetoder.

Avfallet skal uansett klassifiseres som HP 3 dersom tilstedeværelsen av et stoff indikerer at avfallet er brannfarlig.

HP 4 Irriterende – hudirritasjon og øyeskade: avfall som ved kontakt kan føre til hudirritasjon eller øyeskade.

Avfall som inneholder ett eller flere stoffer som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor i en konsentrasjon over terskelverdien angitt i tabellen, skal klassifiseres som farlig av typen HP 4 dersom konsentrasjonen av stoffene overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen.

Avfall som er klassifisert som farlig av typen HP 8 skal ikke vurderes som farlig med hensyn til HP 4.

HP 5 Spesifikk målorgantoksisitet (STOT)/Aspirasjonsfare: Avfall som kan forårsake organskader etter en enkelt eller gjentatte eksponeringer, eller som forårsaker akutte toksiske effekter ved aspirasjon.

Avfall som inneholder ett eller flere stoffer som er tildelt en eller flere av kodene for faresetning i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig av typen HP 5 dersom konsentrasjonen av stoffene overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen.

Avfall som inneholder stoffer klassifisert som STOT skal bare klassifiseres som farlig av typen HP 5 dersom konsentrasjonen av et enkelt stoff er høyere eller lik grenseverdien i tabellen.

Avfall som inneholder ett eller flere stoffer tildelt koden for faresetning H304 skal bare klassifiseres som farlig av typen HP 5 når summen av konsentrasjon av stoffene overskrider eller er lik grenseverdien i tabellen og den totale kinematiske viskositeten (ved 40 °C) ikke overstiger 20,5 mm2/s. Den kinematiske viskositeten skal bare fastsettes for væsker.

HP 6 Akutt giftighet: Avfall som kan medføre akutt giftighet som følge av svelging, hudkontakt eller innånding.

Avfall som inneholder et eller flere stoffer som er tildelt en eller flere av kodene for faresetning i tabellen nedenfor i en konsentrasjon over terskelverdien i tabellen, skal klassifiseres som farlig avfall av typen HP 6 dersom summen av konsentrasjonen av stoffene i avfallet overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen. Når flere stoffer med klassifisering som akutt giftig er tilstede i et avfall, skal summen av konsentrasjoner kun regnes for stoffer i samme farekategori og med samme faresetning.

HP 7 Kreftframkallende: Avfall som kan forårsake kreft eller mistenkes for å kunne forårsake kreft.

Avfall som inneholder et stoff som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig av typen HP7 dersom innholdet av et stoff overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen. Dersom avfallet inneholder mer enn ett stoff som er klassifisert som kreftfremkallende må innholdet av ett enkelt stoff overskride eller være lik konsentrasjonsgrensen for at avfallet skal være klassifisert som farlig av typen HP 7.

HP 8 Etsende: avfall som ved kontakt kan forårsake etseskade på hud.

Avfall som inneholder et eller flere stoffer klassifisert med koden for faresetning i en konsentrasjon over terskelverdien i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig av typen HP 8 dersom summen av konsentrasjonen av stoffene overskrider eller er lik grenseverdien i tabellen.

HP 10 Reproduksjonstoksisitet: avfall som kan gi eller mistenkes for å kunne gi skadelige effekter på seksuell funksjon og forplantningsevne hos voksne eller gi fosterskader.

Avfall som inneholder et stoff som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig avfall av typen HP 10 dersom innholdet av et stoff overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen. Dersom avfallet inneholder mer enn ett stoff som er klassifisert som reproduksjonstoksisk må konsentrasjonen av ett enkelt stoff overskride eller være lik grenseverdien i tabellen for at avfallet skal klassifiseres som farlig av typen HP 10.

HP 11 Kjønnscellemutagenitet: avfall som kan forårsake skade på arvestoffet i kjønnsceller, det vil si en permanent forandring av mengde og struktur av det genetiske materialet i en celle.

Avfall som inneholder et stoff som er tildelt en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor i en konsentrasjon som overskrider eller er lik en av grenseverdiene i tabellen, skal klassifiseres som farlig av typen HP 11. Dersom avfallet inneholder mer enn ett stoff som er klassifisert som mutagent, må konsentrasjonen av ett enkelt stoff overskride eller være lik grenseverdien i tabellen for at avfallet skal klassifiseres som farlig av typen HP 11.

HP 12 Utslipp av en akutt giftig gass: Avfall som i kontakt med vann eller syre slipper ut akutt giftige gasser (Acute Tox. 1, 2 eller 3).

Avfall som inneholder et stoff som er tildelt kode for en av de supplerende faresetningene i tabellen under skal klassifiseres som farlig av typen HP 12 dersom ikke tester viser at avfallet ikke har de farlige egenskapene.

HP 13 Sensibiliserende: Avfall som inneholder en eller flere stoffer som er kjent for å kunne gi allergi eller pustevansker ved innånding eller utløse en allergisk hudreaksjon.

Avfall som inneholder et stoff klassifisert med en av kodene for faresetning i tabellen nedenfor og ett enkelt stoff overskrider eller er lik grenseverdiene i tabellen, skal klassifiseres som farlig av typen HP 13.

HP 14 Miljøfarlig: Avfall som medfører eller kan medføre umiddelbar eller langsiktig risiko for negativ påvirkning på miljøet.

Avfall som inneholder ett stoff klassifisert med en av kodene for faresetninger eller flere stoffer med samme kode for faresetning over terskelverdiene og grenseverdiene i tabellen nedenfor, skal klassifiseres som farlig av typen HP 14.

Dersom avfallet inneholder flere stoffer klassifisert med ulike koder for faresetninger over terskelverdiene i tabellen gjelder i stedet følgende regler:

Avfall som inneholder flere stoffer tildelt en av kodene for faresetningene H410, H411 eller H412 skal klassifiseres som farlig av typen HP14 dersom konsentrasjonen (c) av stoffene er lik eller overskrider 25 % ved summering på følgende måte:

100 x Ʃc (H410) + 10 x Ʃc (H411) + Ʃc (H412) = total Ʃc

Dersom konsentrasjonen av stoffer etter summering er under 25 % og avfallet i tillegg inneholder et eller flere stoffer tildelt koden for faresetning H413 skal avfallet klassifiseres som farlig av typen HP14 dersom konsentrasjonen (c) av stoffene er lik eller overskrider 25 % ved summering på følgende måte:

Ʃc (H410) + Ʃc (H411) + Ʃc (H412) + Ʃc (H413) = total Ʃc

HP 15 Avfall som kan ha en farlig egenskap som er nevnt ovenfor som ikke direkte framgår av det opprinnelige avfallet[^2].

Avfall som inneholder ett eller flere stoffer klassifisert med en av kodene for faresetning eller supplerende faresetning i tabellen nedenfor skal klassifiseres som farlig av typen HP 15, med mindre avfallet er i en slik form at det ikke under noen omstendigheter vil ha eksplosive eller potensielt eksplosive egenskaper.

3. Klassifisering av avfall ut fra innholdet av utvalgte stoffer

I dette kapitlet angis grenseverdier for innholdet av utvalgte stoffer som gjør avfallet farlig.

1 For eksplosjonsfarlig avfall som klassifiseres som farlig avfall av typen HP1 eller HP 15 gjelder forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff i stedet for bestemmelsene i § 11-5 til § 11-18, jf. § 11-2 tredje ledd.

2 For eksplosjonsfarlig avfall som klassifiseres som farlig avfall av typen HP1 eller HP 15 gjelder forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff i stedet for bestemmelsene i § 11-5 til § 11-18, jf. § 11-2 tredje ledd.

Endret ved forskrifter 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 29 okt 2015), 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 1 jan 2016, tidligere vedlegg 3), 13 april 2016 nr. 374, 22 des 2016 nr. 1855, 30 nov 2017 nr. 1862, 30 sep 2020 nr. 1996.

Vedlegg 3. Standardiserte krav for kommunale mottak

1. Formål

Formålet med disse standardiserte kravene for kommunale mottak er å sikre at kommunale ordninger for mottak av farlig avfall drives miljømessig forsvarlig.

2. Beskrivelse av kommunale mottaksordninger

Med kommunale ordninger for mottak av farlig avfall siktes det til

• betjent, stasjonært mottak av farlig avfall (mottaksplass e.l.),
• ubetjente, stasjonære mottak av farlig avfall (miljøstasjoner e.l.),
• mobilt mottak/innsamling av farlig avfall (henteordning, miljøbuss, aksjoner e.l.),
• lagring av farlig avfall.

2.1 Betjent stasjonært mottak

Med betjent stasjonært mottak menes mottak der husholdninger og virksomheter kan levere farlig avfall i henhold til kapittel 11, Farlig avfall. Mottaket kan kombineres med lager for farlig avfall.

2.2 Ubetjente stasjonære mottak

Med ubetjente stasjonære mottak, også kalt miljøstasjoner, menes boder, containere e.l. plassert på sentrale steder i renovasjonsområdet. Mottaket er begrenset til farlig avfall fra husholdninger. Husholdningene plasserer selv avfall i mottaket. På grunn av deklarasjonsplikten tas det her ikke imot farlig avfall fra virksomheter.[^1]

2.3 Mobilt mottak/innsamling

Med mobilt mottak/innsamling menes henting av avfall hos avfallsbesitter, eller mottak ved miljøbuss eller under aksjon innenfor renovasjonsområdet som unntaket gjelder.

2.4 Lagring av farlig avfall

Med lagring av farlig avfall menes oppbevaring av farlig avfall på lager i påvente av transport til godkjent gjenvinning eller sluttbehandling, eller til annet anlegg godkjent av Miljødirektoratet eller statsforvalteren.

1 Fordi mottaket ikke er betjent bortfaller avfallsbesitters mulighet til å deklarere avfallet. Siden virksomheter i henhold til § 11-12 er pliktig til å deklarere sitt farlige avfall, skal man på ubetjente mottak ikke ta imot farlig avfall fra virksomheter.

3. Farlige avfallstyper

På de kommunale mottakene som omfattes av unntaksbestemmelsen i § 11-7 bokstav e, er det tillatt å motta de farlige avfallstyper som er definert i § 11-2.

4. Andre avfallstyper

Disse standardiserte kravene omfatter ikke mottak av avfall i følgende ADR[^1] -klasser: eksplosive stoffer (klasse 1) og radioaktive materialer (klasse 7) eller stoffer med tilsvarende egenskaper. Myndigheten for nevnte stoffer og materialer er henholdsvis Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Infeksjonsfremmende stoffer (klasse 6.2) er heller ikke omfattet av dette vedleggets standardiserte krav. Regulering av denne avfallstypen er under utvikling av Landbruksdepartementet, Helsedepartementet og Klima- og miljødepartementet.

1 ADR: Europeisk avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods.

5. Ansvar

Det er den som faktisk driver de kommunale mottaksordningene for farlig avfall og som omfattes av unntaket i § 11-7 bokstav e, som må sørge for at mottaket og driften av mottaket som minimum tilfredsstiller de standardiserte kravene.

6. Sikring mot forurensning – generelle krav

6.1 Kompetanse

Den som driver mottaksordningene for farlig avfall og det personell som håndterer farlig avfall, plikter å ha nødvendig kunnskap og kompetanse om farlig avfall slik at dette sikres forsvarlig håndtering.

Plan for kompetanseoppbygging: Den som driver det kommunale mottaket, skal ha en plan for hvordan kompetansen skal økes. De personer som har sitt virke ved mottaket, skal ifølge planen øke sin kompetanse og holde seg oppdatert i forhold til gjeldende regler og normer samt utvikle sin kompetanse om stoffer/avfall som kan leveres inn til mottaket. Plan for kompetanse og kunnskapsøkning skal kunne dokumenteres (f.eks. i internrutinene).

6.2 Forebygging

Den som driver mottaksordningene, plikter å gjennomføre nødvendige tiltak for å unngå at forurensning skal oppstå. Farlig avfall som oppbevares i påvente av levering/henting før behandling eller annen disponering, skal sikres slik at det farlige avfallet ikke medfører avrenning til grunn, avløpsnett eller annen resipient. Eventuelt spill skal kunne samles opp.

6.3 Håndtering

Håndtering av farlig avfall skal foregå slik at forurensning ikke oppstår. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. Oppsamlet spill og/eller vann som er forurenset med farlig avfall, skal håndteres som farlig avfall.

6.4 Beredskap

Den som driver mottaksordningene skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensning. Beredskapsplikten omfatter også utstyr til å fjerne og begrense virkningen av forurensningen og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Det skal f.eks. til enhver tid eksistere tilstrekkelig lager med absorpsjonsmidler og annet nødvendig utstyr, inklusiv verneutstyr, for å kunne ta hånd om spill og lekkasjer av farlig avfall. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Ved visse mengder brannfarlig vare må tillatelse innhentes fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

6.5 Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i samsvar med forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.

7. Krav til mottak

7.1 Betjent stasjonært mottak

I åpningstiden skal anlegget være betjent. Utenom åpningstiden skal det farlige avfallet være sikret mot adgang for uvedkommende. Den som driver mottaket plikter å ta imot alle de farlige avfallstyper som nevnt i punkt 3. Den som driver mottaket skal minst en gang pr. uke sørge for at mottaket tømmes eller vurdere behov for tømming og frakt til godkjent lager eller behandlingsanlegg.

Ved plasseringen av mottaket skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.

7.2 Ubetjente stasjonære mottak

Mottaket skal være avlåst. Nøkkel skal oppbevares separat og bare utleveres på anmodning fra besitter av farlig avfall. Ved mottaket skal det finnes informasjon om hvilke farlige avfallstyper som kan plasseres i mottaket. Det stilles ikke krav til at mottaket skal ta imot alle typer farlig avfall.

Mottaket må ha tilstrekkelig kapasitet. Det skal påses at avfall ikke hensettes utenfor mottaket. Den som driver mottaksordningen må minst en gang pr. uke sørge for at mottaket tømmes eller vurdere behovet for tømming.

Ved plasseringen av mottaket skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.

7.3 Mobilt mottak/innsamling

Den som driver mottaket skal råde over ADR-godkjent transportmateriell. Bruk og vedlikehold skal foregå i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter.

Mottatt og hentet avfall skal innen 24 timer fraktes til anlegg godkjent av forurensningsmyndighetene eller til anlegg omfattet av disse standardiserte krav for kommunale mottak. Det vises spesielt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sitt eget regelverk om vegtransport av farlig gods (ADR).

7.4 Lagring av farlig avfall

Det kan lagres inntil 50 tonn farlig avfall. Farlig avfall kan oppbevares i inntil 6 måneder før viderelevering. Farlig avfall skal lagres slik det er beskrevet ovenfor, under punkt 6 Sikring mot forurensning. Lageret skal være slik at forsvarlig inspeksjon og håndtering kan utføres. Det farlige avfallet skal lagres slik at det lett kan flyttes, f.eks. på paller. Stoffer som ikke kan samlastes ifølge ADR, skal lagres på atskilte områder.

Ved plasseringen av mottaket skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.

8. Deklarering

Ved mottak av farlig avfall fra virksomheter skal den som driver mottaket påse at avfallsbesitter har deklarert det farlige avfallet. Avfallsbesitter er selv ansvarlig for at deklareringen er korrekt utført, jf. § 11-12.

Ved mottak av farlig avfall fra husholdninger skal kommunen deklarere avfallet. Farlig avfall fra husholdninger skal være deklarert senest idet avfallet forlater den som omfattes av disse standardiserte krav til kommunale mottak.

All deklarering skal skje på deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet. Består en leveranse av flere avfallstyper, skal det være minst én deklarasjon for hver avfallstype.

9. Journalføring og rapportering

Den som driver mottaksordningene skal føre journal som omfatter alle nødvendige opplysninger om farlig avfall. Journalen skal inneholde opplysninger om mengde farlig avfall, typer farlig avfall, deklarasjonsnummer, avfallets opprinnelse mv. Journalene skal være lett tilgjengelige ved kontroll. De skal oppbevares i minst 3 år.

Statsforvalteren kan pålegge den som driver mottaksordningene å sende forurensningsmyndighetene eller andre offentlige organer kopier eller sammendrag av alle journaler.

Vedlegg 2 endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 9 sep 2015 nr. 1042 som endret ved forskrift 29 okt 2015 nr. 1254 (i kraft 1 jan 2016, tidligere vedlegg 2), 13 april 2016 nr. 374, 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Vedlegg 4. Minimumskrav til anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

1. Lagring av farlig avfall

Følgende krav gjelder ved lagring av farlig avfall:

1. Farlig avfall skal lagres på en slik måte at faren for forurensning begrenses i størst mulig grad.
2. Lagret farlig avfall skal ha tilstrekkelig tilsyn.
3. Enhver lagring av farlig avfall skal være basert på en vurdering av miljørisiko forbundet med lagringen, jf. forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter.
4. Lagring av farlig avfall skal skje under tak og på fast dekke med oppsamling av eventuell avrenning. Annen lagringsmåte kan benyttes dersom virksomheten kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse.
5. Ulike typer farlig avfall som ved sammenblanding eller kontakt kan gi fare for brann/eksplosjon og/eller dannelse av farlige stoffer, skal lagres med god avstand.
6. Tanklagring skal skje i tråd med kravene i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 18. Herunder skal tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur ha et effektivt oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum og som tåler de aktuelle kjemikalier, i tillegg skal oppsamlingsarrangementet som omfatter flere tanker, ha kapasitet som minst tilsvarer den største tankens volum pluss 10 %, jf. forurensningsforskriften § 18-6 bokstav c annet ledd.
7. Lageret skal være sikret slik at uvedkommende ikke får adgang. Virksomheten skal være inngjerdet og avstengt utenom åpningstid.

2. Lagringstid

Mottatt avfall skal ikke lagres lenger enn 12 måneder.

3. Oljeutskiller

Ved utslipp av overflatevann skal dette ledes gjennom oljeutskiller eller annen tilsvarende renseinnretning før det slippes ut til vannresipient eller avløpsnett i tråd med tillatelse.

Utslipp til vann fra avfallshåndteringen er ikke tillatt.

4. Finansiell sikkerhet

Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall skal ha en finansiell sikkerhet til dekning av kostnader med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer.

Sikkerhetsstillelsen skal dekke de kostnader som maksimalt kan tenkes å oppstå når det farlige avfallet skal tas hånd om på en forsvarlig måte, inkludert utgifter til f.eks. transport. Beregningen av sikkerhetsstillelsens størrelse skal basere seg på hvilke typer farlig avfall anlegget kan motta, og hvor stor mengde farlig avfall som maksimalt kan lagres i henhold til anleggets tillatelse.

Sikkerhetsstillelsen skal skje i form av pant i sperret bankkonto til fordel for forurensningsmyndigheten med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres, eller ved en ubetinget påkravsgaranti fra bank utstedt til forurensningsmyndigheten på tilsvarende beløp. Dersom det kan godtgjøres at det vil gi tilsvarende sikkerhet, kan forurensningsmyndigheten etter en konkret vurdering godkjenne annen form for sikkerhetsstillelse.

Så snart som mulig etter at anlegget har fått tillatelse og denne er oversendt til anlegget, skal sikkerhetsstillelsen sendes forurensningsmyndigheten for godkjenning. Anlegg med tillatelse gitt før 1. januar 2016 skal sende sikkerhetsstillelsen til forurensningsmyndigheten for godkjenning innen den frist som er satt i § 11-18.

Uten en godkjent sikkerhetsstillelse kan det ikke mottas farlig avfall ved anlegget, med mindre særlige forhold foreligger, og statsforvalteren innvilger midlertidig utsettelse av kravet.

Virksomheten skal hvert femte år, eller oftere, dersom forurensningsmyndigheten krever det, vurdere om sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene med å ta hånd om alt farlig avfall ved virksomhetens anlegg ved nedleggelse, stans eller ved betalingsproblemer. Når vurderingen er foretatt, skal den rapporteres til forurensningsmyndigheten i forbindelse med virksomhetens egenrapportering.

Denne bestemmelsen gjelder ikke for anlegg hvor det driftsansvarlige selskapet er et kommunalt eller et interkommunalt selskap.

5. Regnskapsføring av avfallslager

Fremtidige kostnader til behandling av lagret farlig avfall skal tas med i bedriftens årlige regnskap i tråd med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).

6. Journalføring

Virksomheten skal føre journal over opplysninger om mottak, lagring og viderelevering av alt farlig avfall som virksomheten mottar. Journalen skal oppbevares i minst tre år.

7. Rapportering

Virksomheten skal årlig utarbeide en rapport som gjør rede for mengder og typer farlig avfall som i løpet av året er mottatt, sendt videre og hvor mye farlig avfall som er lagret på bedriftens område ved årets slutt. Denne oversikten skal sendes til forurensningsmyndigheten innen 1. mars påfølgende år.

Vedlegg 4 tilføyd ved forskrift 9 sep 2015 nr. 1042 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Kapittel 12. Gebyr for deklarering av farlig avfall

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a.

§ 12-1. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter de virksomheter som først mottar deklarasjonspliktig farlig avfall etter kapitlet om farlig avfall § 11-11.

§ 12-2. Gebyrets størrelse

Gebyrets størrelse er kr 75 pr. tonn avfall inntil 1000 tonn mottatt farlig avfall pr. år pr. bedrift. Når samlet årlig mottatt avfallsmengde blir større enn 1000 tonn, skal det ikke betales gebyr for den avfallsmengden som overstiger 1000 tonn.

Miljødirektoratet kan frafalle fakturabeløp på under 100 kroner.

Endret ved forskrifter 30 juni 2009 nr. 918 (i kraft 1 juli 2009), 13 jan 2011 nr. 29, 25 jan 2012 nr. 94, 24 mai 2017 nr. 645, 27 nov 2017 nr. 1837, 13 jan 2020 nr. 42, 28 april 2021 nr. 1314 (i kraft 1 mai 2021), 28 okt 2022 nr. 1885 (i kraft 1 nov 2022), 16 april 2024 nr. 631 (i kraft 1 mai 2024), 30 okt 2024 nr. 2640 (i kraft 1 nov 2024).

§ 12-3. Gebyrplikt

Den som først mottar deklarasjonspliktig farlig avfall fra avfallsbesitter, plikter å betale gebyr til Miljødirektoratet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at faktura er sendt fra Miljødirektoratet.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 12-4. Unntak

Deklarasjonspliktige farlige avfallstyper underlagt særskilte bransjeordninger hvor produsent/importør plikter å sørge for tilsvarende oversikt og rapportering av avfallsstrømmen som framgår av kapittel 11 om farlig avfall, er unntatt fra gebyrplikten.

Miljødirektoratet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gebyrplikten. Miljødirektoratet kan også i særlige tilfeller nedsette eller frafalle gebyr som er ilagt i henhold til denne forskrift.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

Kapittel 13. Grensekryssende forsendelser av avfall

Endret ved forskrifter 26 okt 2012 nr. 995, 18 nov 2014 nr. 1450 (i kraft 1 jan 2015), 30 jan 2023 nr. 161, 29 okt 2025 nr. 2214.

Hjemmel: Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) §§ 31, 32b, 49, 51, 52a, 63, 80 og 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 16. mai 1986 nr. 1094. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. V nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006, som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 664/2011, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 1257/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014, forordning (EU) nr. 2015/2002, forordning (EU) 2020/2174 og forordning (EU) 2024/3229) og nr. 32cb (forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 733/2014, forordning (EU) 2021/1840 og forordning (EU) 2022/520).

§ 13-1. Regler om grensekryssende forsendelser av avfall

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32c (forordning (EF) nr. 1013/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 1379/2007, forordning (EF) nr. 669/2008, forordning (EF) nr. 308/2009, forordning (EU) nr. 413/2010, forordning (EU) nr. 664/2011, direktiv 2009/31/EF, forordning (EU) nr. 135/2012, forordning (EU) nr. 255/2013, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) nr. 1234/2014, forordning (EU) 2015/2002, forordning (EU) nr. 660/2014, forordning (EU) 2020/2174) og forordning (EU) nr. 2024/3229) om forsendelser av avfall gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ingen må sende avfall til Svalbard, jf. lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard § 71, annet ledd.

For forsendelse av avfall etter artikkel 37 i forordning (EF) nr. 1013/2006 til stater som ikke anvender OECDs vedtak C(9239)/final, endret C(200110)7/final, gjelder EØS-avtalen vedlegg XX kapittel V nr. 32cb (forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013, forordning (EU) nr. 519/2013, forordning (EU) nr. 733/2014, forordning (EU) 2021/1840 og forordning (EU) 2022/520) om eksport for gjenvinning av visse typer avfall oppført i vedlegg III eller IIIA til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006, til visse stater som OECD-vedtaket om kontroll av grensekryssende transport av avfall ikke får anvendelse for som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Endret ved forskrifter 25 juni 2008 nr. 766 (i kraft 1 juli 2008), 26 okt 2012 nr. 995, 7 jan 2014 nr. 10, 13 mars 2014 nr. 269, 22 okt 2014 nr. 1338, 18 nov 2014 nr. 1450 (i kraft 1 jan 2015), 5 jan 2015 nr. 4, 14 sep 2015 nr. 1920, 31 mai 2016 nr. 600, 14 sep 2016 nr. 1129, 6 des 2018 nr. 1813, 18 des 2020 nr. 3217 (i kraft 1 jan 2021), 30 jan 2023 nr. 161, 19 feb 2025 nr. 416.

§ 13-2. Vedtaks- og tilsynsmyndighet

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet og kontaktorgan i Norge, jf. forordningen artikkel 53 og 54.

Miljødirektoratet treffer avgjørelser i henhold til forordningen. Slike avgjørelser er enkeltvedtak og skal være skriftlige.

Miljødirektoratet fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Endret ved forskrifter 25 juni 2008 nr. 766 (i kraft 1 juli 2008), 26 okt 2012 nr. 995, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).

§ 13-3. Gebyr

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder innkreving av gebyr for Miljødirektoratets arbeid med grensekryssende forsendelse av avfall i medhold av dette kapitlet.

Melderen, eller melderens representant i Norge, skal betale et gebyr på 15 800 kr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med søknad om samtykke til import eller eksport av avfall.

Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at virksomheten har mottatt faktura fra forurensningsmyndigheten.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring av konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets arbeid med søknader etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 25 juni 2008 nr. 766 som endret ved vedtak 2 feb 2009 nr. 105 (i kraft 2 feb 2009), endret ved forskrifter 26 okt 2012 nr. 995, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 18 nov 2014 nr. 1450 (i kraft 1 jan 2015), 22 feb 2016 nr. 172, 17 nov 2016 nr. 1342 (i kraft 1 jan 2017), 20 nov 2017 nr. 1800 (i kraft 1 jan 2018), 14 des 2018 nr. 2030 (i kraft 1 jan 2019), 19 nov 2021 nr. 3236 (i kraft 1 jan 2022), 4 des 2023 nr. 1954 (i kraft 1 jan 2024), 12 juni 2024 nr. 974 (i kraft 1 juli 2024), 12 des 2024 nr. 3072 (i kraft 1 jan 2025), 5 des 2025 nr. 2427 (i kraft 1 jan 2026).

§ 13-4. Overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i regelverket som er gjennomført i § 13-1 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:

1. forordning (EF) nr. 1013/2006, artiklene 34, 36, 39 og 40 om forbud mot grensekryssende forsendelse av avfall
2. forordning (EF) nr. 1013/2006, artiklene 3, 35, 37 og 38 om plikt til å følge krav i prosedyre for grensekryssende forsendelse av avfall, slik som krav til skriftlig forhåndsmelding og samtykke fra myndighetene
3. forordning (EF) nr. 1013/2006, del II kapitlene 1, 2 og 3, samt artiklene 35 og 38 om kravene til grensekryssende forsendelser av avfall, slik som krav til finansiell garanti, følgedokumenter og behandlingsbekreftelse.

Overtredelsesgebyr kan også ilegges for forsøk på overtredelse av bestemmelsene som nevnt i første ledd bokstav a.–c. For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 18B.

Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Forordning

*Konsoliderte versjoner av forordning (EF) nr. 1013/2006 og forordning (EF) nr. 1418/2007 på engelsk*

Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EF) nr. 1013/2006 om forsendelser av avfall. Forordningen er konsolidert 11. januar 2021 og inneholder bare bestemmelser som var gjeldende denne datoen: (pdf)

Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EF) nr. 1418/2007 om eksport for gjenvinning av visse typer avfall oppført i vedlegg III eller IIIA til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006, til visse stater som OECD-vedtaket om kontroll av grensekryssende transport av avfall ikke får anvendelse for. Forordningen er konsolidert 2. april 2022 og inneholder bare bestemmelser som var gjeldende denne datoen: (pdf)

De konsoliderte forordningene er tilgjengelige på alle offisielle EU-språk på nettsidene EUR-Lex.

Endret ved forskrifter 7 jan 2014 nr. 10, 18 nov 2014 nr. 1450 (i kraft 1 jan 2015), 5 jan 2015 nr. 4, 14 sep 2015 nr. 1920, 14 sep 2016 nr. 1129, 18 des 2020 nr. 3217 (i kraft 1 jan 2021), 30 jan 2023 nr. 161.

Kapittel 13A. Avfallstransportører, -forhandlere og -meglere

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 32, jf. § 31 og § 49. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ff (direktiv 2008/98/EF).

Kapittel 13A tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1701 (i kraft 1 jan 2016).

§ 13a-1. Definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. avfallsforhandler: ethvert foretak som opptrer på egne vegne ved kjøp og påfølgende salg av avfall, herunder forhandlere som ikke fysisk er i besittelse av avfallet
2. avfallsmegler: ethvert foretak som sørger for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall på vegne av andre, herunder meglere som ikke fysisk er i besittelse av avfallet.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1701 (i kraft 1 jan 2016).

§ 13a-2. Registreringsplikt

Alle som transporterer avfall på ervervsmessig grunnlag skal sørge for at ordet «avfallstransport» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret, jf. lov om Enhetsregisteret.

Alle avfallsforhandlere skal sørge for at ordet «handel med avfall» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret.

Alle avfallsmeglere skal sørge for at ordet «avfallsmegling» brukes i beskrivelsen av registreringsenhetens formål (art/bransje) i Enhetsregisteret.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1701 (i kraft 1 jan 2016).

§ 13a-3. Journalføringsplikt for forhandlere og meglere av farlig avfall

Alle avfallsforhandlere og avfallsmeglere skal føre en kronologisk journal over det farlige avfallets mengde, art, opprinnelse, mottaker og, der dette er bestemt, bestemmelsessted og behandlingsmetode som planlegges for avfallet. Opplysningene og dokumentasjon som bekrefter disse skal oppbevares i minst fem år.

Tilføyd ved forskrift 16 des 2015 nr. 1701 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 14. Kasserte PCB-holdige isolerglassruter

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 31 og § 33.

Kapittel 14 tilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127.

§ 14-1. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å legge til rette for at alle kasserte PCB-holdige isolerglassruter blir samlet inn og behandlet forsvarlig, jf. kapittel 11 om farlig avfall.

Tilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127.

§ 14-2. Definisjoner

I dette kapitlet menes med:

1. Isolerglassruter; fabrikkfremstilte to- eller flerglass ruter med tørr luft eller spesielle gassblandinger mellom glassene, med tett forsegling langs kantene.
2. PCB-holdige isolerglassruter; isolerglassruter som anses som farlig avfall i henhold til kapittel 11 om farlig avfall, som følge av at de inneholder PCB.
3. Produsent; enhver aktør som importerer eller i Norge produserer isolerglassruter til det norske markedet.
4. Kjøper; enhver aktør gjennom hele verdikjeden som yrkesmessig eller privat kjøper isolerglassruter.

Tilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127.

§ 14-3. Plikter for kommunen

Kommunen er pliktig til å motta inntil 500 kg PCB-holdige isolerglassruter pr. år pr. avfallsbesitter fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Denne avfallsmengden kommer i tillegg til de mengder farlig avfall kommunen er pliktig til å motta etter § 11-10.

Kommunen skal vederlagsfritt ta imot kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er husholdningsavfall.

Tilføyd ved forskrift 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008).

§ 14-4. Plikter for produsenter

Produsenter har plikt til å sørge for at enhver avfallsbesitter kan levere kasserte PCB-holdige isolerglassruter til forsvarlig behandling mot et vederlag som ikke overstiger normalpris for levering av isolerglassruter uten PCB til vanlige avfallsmottak. Produsenten må dekke merkostnadene utover dette. Miljødirektoratet fastsetter for tre år om gangen hva som anses som maksimal normalpris for levering av isolerglassruter uten PCB, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet.

Produsenter har også plikt til å sørge for tilstrekkelig informasjon til avfallsbesitter om at PCB-holdige isolerglassruter inngår i et system for retur og forsvarlig behandling og hvor de kan leveres.

Produsenter skal uoppfordret informere sine kunder om hvilke ruter som kan tenkes å inneholde PCB.

Pliktene for hver produsent omfatter den forholdsmessige andel av kasserte PCB-holdige isolerglassruter som tilsvarer vedkommendes markedsandel for isolerglassruter til det norske markedet.

Produsenter skal dekke sine forpliktelser gjennom deltagelse i et retursystem som er godkjent av Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger. Kriterier for godkjenning av retursystem er gitt i vedlegg 1 til dette kapitlet.

Produsenter skal uoppfordret informere og dokumentere overfor sine kunder om hvilket retursystem de deltar i.

Tilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127, endret ved forskrifter 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008, tidligere § 14-3), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).

§ 14-4a. Gebyr for arbeid med godkjenning

Retursystem skal betale gebyr til statskassen for Miljødirektoratets saksbehandling i forbindelse med godkjenning eller endring av godkjenning.

Gebyr skal betales etter følgende satser:

Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Miljødirektoratets kostnader ved saksbehandlingen. Miljødirektoratet vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelsen av gebyrsats skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen legges til grunn.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets saksbehandling etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 14-4b. Årsgebyr for retursystem

Godkjente retursystem skal betale et årlig gebyr til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med årlig rapportering.

Årsgebyret utgjør kr 20 400 per godkjente retursystem.

Fakturering av årsgebyr gjøres etterskuddsvis. For retursystem som har vært godkjent en del av året justeres årsgebyret tilsvarende.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Miljødirektoratet kan årlig endre gebyrsatsen i samsvar med endring i konsumprisindeksen beregnet for perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringene trer i kraft den påfølgende 1. januar.

Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsen dersom kostnadene knyttet til Miljødirektoratets kontrolltiltak etter denne bestemmelsen endres.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrifter 12 des 2024 nr. 3118 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2622 (i kraft 1 jan 2026).

§ 14-4c. Plikt til å dekke Miljødirektoratets kostnader til datasystem

Godkjente retursystem skal dekke Miljødirektoratets kostnader til utvikling og drift av datasystemer som er nødvendige for å sikre at kravene knyttet til produsentansvar fastsatt i dette kapittelet overholdes.

Miljødirektoratet fastsetter i enkeltvedtak gebyrets størrelse. Gebyret skal være likt for alle godkjente retursystem etter dette kapittelet.

Når særlige grunner foreligger kan Miljødirektoratet redusere eller frafalle gebyr etter denne bestemmelsen.

Tilføyd ved forskrift 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

§ 14-5. Plikter for kjøper av isolerglassruter

Den som kjøper mer enn 200 isolerglassruter per år, må etterspørre og kunne dokumentere at produsenten er deltager i et godkjent retursystem for PCB-holdige isolerglassruter.

Tilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127, endret ved forskrift 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008, tidligere § 14-4).

§ 14-6. Rapportering

Godkjente retursystem skal årlig rapportere til Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger om mengder kasserte PCB-holdige isolerglassruter som er innsamlet og behandlet i samsvar med § 14-4. Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan fastsette nærmere retningslinjer om hvordan rapporteringen skal skje.

Tilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127, endret ved forskrifter 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008, tidligere § 14-5), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 27 juni 2024 nr. 1385 (i kraft 1 juli 2024).

§ 14-7. Tilsyn

Statsforvalteren fører tilsyn med at pliktene for kommunen i dette kapitlet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet følges.

Tilføyd ved forskrift 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008), endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Vedlegg 1

Kapittel 14 tilføyd ved forskrift 13 juli 2004 nr. 1127. Vedlegg I endret ved forskrifter 14 des 2007 nr. 1430 (i kraft 1 jan 2008), 26 feb 2008 nr. 193 (i kraft 1 juni 2008), 21 juni 2010 nr. 1073, 3 mars 2011 nr. 298, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 31 jan 2014 nr. 99, 14 mars 2017 nr. 314, 15 april 2020 nr. 797, 13 mars 2023 nr. 340, 3 des 2025 nr. 2424 (i kraft 1 jan 2026).

A. Kriterier for godkjent retursystem

For å kunne godkjennes må retursystemet:

1. Være landsdekkende og i samsvar med § 14-4. Systemet skal kunne være effektivt senest 3 md. etter at godkjenningen er gitt.
2. Dokumentere medlemskapskriterier som sikrer alle produsenter deltakelse på like vilkår. Det skal være mulig for engangsprodusenter å være medlem i returordningen.
3. Dokumentere et system for å beregne deltakernes markedsandel, og innbyrdes fordeling av kostnader i samsvar med § 14-4.
4. Være uten økonomisk formål. Det skal ikke utbetales overskudd eller utbytte til eierne av et returselskap.
5. Dokumentere avtalefestet behandlingsløsning for innsamlede isolerglassruter som sikrer at:

- Rutene kommer til behandlingsanlegg som har nødvendig tillatelse til å ta imot dette etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om forurensninger og om avfall og kapittel 11 om farlig avfall. - PCB i avfallet er uskadeliggjort senest innen 12 md. fra innsamlingstidspunktet.

1. Dokumentere at det gis tilstrekkelig informasjon til potensielle avfallsbesittere om hvor PCB-holdige isolerglassruter kan leveres og at vinduene inngår i et system for sikker håndtering av PCB.

Ved godkjennelsen av returselskapet kan Miljødirektoratet fastsette ytterligere vilkår, herunder krav om tilstrekkelig finansiell sikkerhet.

B. Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter

Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2026–2028 er kr 1 850,– per tonn eksklusive merverdiavgift.

Kapittel 14A. Betong og tegl fra riveprosjekter

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

§ 14a-1. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å fremme gjenvinning av betong og tegl fra riveprosjekter, og å fjerne og destruere miljøgiften PCB.

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

§ 14a-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder rivning av byggverk eller del av byggverk i betong eller tegl og bruk av betong og tegl fra riveprosjekter til anleggsarbeid, inkludert bygging av vei eller parkeringsplass, etablering av støyvoll og igjenfylling etter graving.

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

§ 14a-3. Krav om fjerning og destruksjon av PCB-holdige malingslag, murpuss m.m.

Før et byggverk eller en del av et byggverk i betong eller tegl rives, skal eventuelle malingslag, fuger, avrettingsmasser, murpuss, og tilstøtende betong og tegl der den høyeste konsentrasjonen av ∑ 7PCB er lik eller høyere enn 50 mg/kg fjernes. Dersom dette er uforholdsmessig dyrt eller teknisk vanskelig, kan Miljødirektoratet gjøre unntak.

Avfall som er fjernet i henhold til første ledd, skal behandles slik at all PCB i avfallet blir destruert.

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

§ 14a-4. Krav ved bruk av betong og tegl fra riveprosjekter

Betong og tegl fra riveprosjekter kan brukes til anleggsarbeid dersom det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt og følgende krav er oppfylt:

1. Betongen eller teglet må komme fra et byggverk der forekomsten av helse- og miljøfarlige stoffer i betong og tegl i nødvendig utstrekning ble kartlagt av en aktør med miljøteknisk kompetanse før rivning. Den høyeste konsentrasjonen av følgende helse- og miljøfarlige stoffer i representative prøver fra betongen eller teglet må ikke overstige følgende grenseverdier:

| Stoff | Konsentrasjonsgrense (mg/kg) | | --- | --- | | Metaller: | | | Arsen | 15 | | Bly (uorganisk) | 60 | | Kadmium | 1,5 | | Kvikksølv | 1 | | Kobber | 100 | | Sink | 200 | | Krom (III) | 100 (tot) | | Krom (VI) | 8 | | Nikkel | 75 | | PCB: | | | ∑ 7PCB | 0,01 | | PAH-forbindelser: | | | ∑ 16 PAH | 2 | | Benso(a)pyren | 0,1 | | Alifatiske hydrokarboner: | | | Alifater C5–C6 | 7 | | Alifater >C6–C8 | 7 | | Alifater >C8–C10 | 10 | | Alifater >C10–C12 | 50 | | Alifater >C12–C35 | 100 |

1. Betongen eller teglet må ikke være tilsølt med kjemikalier som inneholder andre stoffer enn de som er nevnt i bokstav a, og som kan føre til nevneverdig skader eller ulemper for helse eller miljø.
2. Betongen eller teglet må ikke inneholde myke fuger, armeringsjern eller plast.
3. Betongen må ikke bestå av sprøytebetong.

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

§ 14a-5. Tilleggskrav ved bruk av betong og tegl som er påført maling, murpuss m.m.

Dersom betong eller tegl fra riveprosjekter skal brukes til anleggsarbeid og betongen eller teglet er malt eller påført sementbaserte fuger, avretningsmasse eller murpuss, må forekomsten av PCB, bly, kadmium og kvikksølv i malingslag, fuger, avrettingsmasser og murpuss kartlegges. Kartleggingen må gjennomføres av en aktør med miljøteknisk kompetanse før rivning. Viser kartleggingen forekomster over grenseverdiene i § 14a-4 bokstav a av disse stoffene, må følgende krav være oppfylt i tillegg til kravene i § 14a-4:

1. Den høyeste konsentrasjonen av PCB, bly, kadmium, og kvikksølv i malingslag, fuger, avrettingsmasser eller murpuss må ikke overstige følgende grenseverdier:

| | ∑ 7PCB | Bly (Pb) | Kadmium (Cd) | Kvikksølv (Hg) | | --- | --- | --- | --- | --- | | Konsentrasjon (mg/kg) | 1 | 1 500 | 40 | 40 |

1. Betongen og teglet må tildekkes med et toppdekke. Med mindre det benyttes fast dekke, herunder asfalt og betong, skal toppdekket utgjøre minst 0,5 meter.
2. Betongen og teglet må ikke brukes i sjø, myrområder eller andre områder der betongens eller teglets pH og kjemiske stabilitet vil påvirkes betydelig.
3. Betongen og teglet må legges minst en meter over høyeste grunnvannstand.

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

§ 14a-6. Tillatelse til bruk som ikke oppfyller kravene i § 14a-4 og § 14a-5

Dersom kravene i § 14a-4 og § 14a-5 ikke er oppfylt, kan betong og tegl fra riveprosjekter bare brukes til anleggsarbeid dersom forurensningsmyndigheten har gitt tillatelse til dette etter forurensningsloven § 11.

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

§ 14a-7. Dokumentasjonskrav

Den som bruker betong eller tegl til anleggsarbeid i medhold av § 14a-4 og § 14a-5, skal kunne vise at kravene i denne bestemmelsen er oppfylt og skal kunne fremvise en beskrivelse per riveprosjektsom minst inneholder:

1. entydig angivelse av den eller de eiendommer hvor betongen eller teglet har oppstått og grunneiers navn
2. hvem kartleggingen av helse- og miljøfarlige stoffer er utført av
3. dato for kartleggingen
4. byggeår og årstall for vesentlig endring hvis det er kjent
5. beskrivelse av prøvetaking av ev. malingslag, sementbaserte fuger, avrettingsmasser og murpuss
6. beskrivelse av prøvetaking av betong og tegl
7. resultater fra analyser av materialprøvene
8. hvilke mengder betong og tegl som er brukt fra det enkelte riveprosjekt
9. hvor og hvordan betongen og teglet er brukt.

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020).

§ 14a-8. Tilsyn

Kommunen eller den Miljødirektoratet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitelet overholdes. Dersom betong eller tegl fra riveprosjekter brukes i offentlige veianlegg, fører likevel statsforvalteren tilsyn med at § 14a-4 til § 14a-7 overholdes.

Tilføyd ved forskrift 3 feb 2020 nr. 510 (i kraft 1 juli 2020), endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Kapittel 15. Fastsettelse av avfallsgebyr for håndtering av husholdningsavfall

Opphevet 1 juli 2010 ved forskrift 25 juni 2010 nr. 979. Tilføyd igjen ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

§ 15-1. Formål

Formålet med dette kapittelet er å sikre at avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall fastsettes i tråd med forurensningsloven § 34 første ledd.

I tillegg har forskriften til formål å hindre ulovlig kryssubsidiering mellom kommunens lovpålagte håndtering av husholdningsavfall og avfallstjenester som kommunen selger i markedet, herunder avfallstjenester knyttet til håndtering av næringsavfall og husholdningsavfall fra andre kommuner som kommunen selger avfallstjenester til.

Tilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

§ 15-2. Virkeområde

Dette kapittelet gjelder for fastsettelse av avfallsgebyr for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall i kommunen, jf. forurensningsloven § 29 tredje ledd, § 30 og § 31 første ledd.

Dette kapittelet gjelder ikke for kommunens håndtering av avfall ved salg av avfallstjenester i markedet.

Tilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

§ 15-3. Fastsettelse av avfallsgebyr

Kommunestyret fastsetter avfallsgebyret.

Avfallsgebyret fastsettes slik at det svarer til de totale kostnadene kommunene påføres ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Det skal sikres full kostnadsdekning. Kommunen skal ikke ha fortjeneste på slik avfallshåndtering. Kun kostnader ved og inntekter fra lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal inngå i beregningen av avfallsgebyret.

Tilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

§ 15-4. Separat regnskap og kostnadsfordeling

Kommunen skal ha separat regnskap for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall. Dette innebærer at kommunen for hvert regnskapsår skal utarbeide adskilte regnskap for resultat og balanse, for å etablere et tydelig skille mellom den lovpålagte håndteringen av husholdningsavfall og avfallshåndtering i markedet.

Alle kostnader ved lovpålagt håndtering av husholdningsavfall skal dekkes over avfallsgebyret. Dersom kommunen også selger avfallstjenester i markedet, skal de kostnadene som er felles for lovpålagt håndtering av husholdningsavfall og for avfallstjenestene som selges i markedet fordeles forholdsmessig.

Tilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

§ 15-5. Tilbakeføring

Dersom kommunen gjennom avfallsgebyret har subsidiert kommunens virksomhet knyttet til konkurranseutsatt avfallshåndtering i strid med reglene her, skal kommunen sørge for at dette tilbakeføres.

Tilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015).

§ 15-6. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 8 sep 2014 nr. 1160 (i kraft 1 jan 2015), opphevet ved forskrift 24 sep 2020 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2021).

Kapittel 16. Radioaktivt avfall

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 20, § 29 og § 31.

Kapittel 16 tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

§ 16-1. Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har til formål å sikre at radioaktivt avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skade på mennesker eller dyr, eller fare for dette, og å bidra til et hensiktsmessig og forsvarlig system for håndtering av radioaktivt avfall.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

§ 16-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder oppbevaring, levering og håndtering av radioaktivt avfall.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

§ 16-3. Definisjoner

I dette kapitlet menes med

1. avfall: kasserte løsøregjenstander eller stoffer som definert i forurensningsloven § 27.
2. radioaktivt avfall: avfall i henhold til § 2 bokstav c i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
3. deponeringspliktig radioaktivt avfall: radioaktivt avfall i henhold til § 2 bokstav d i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
4. håndtering: en fellesbetegnelse for mottak, mellomlagring, behandling og annen disponering av radioaktivt avfall,
5. mottak: et tilbud, stasjonært eller mobilt, hvor avfallsbesitter eller innsamler kan levere radioaktivt avfall,
6. behandling: fysiske/kjemiske/biologiske prosesser som er nødvendige eller hensiktsmessige for disponering av avfallet,
7. disponering: endelig anbringelse av radioaktivt avfall f.eks. i form av forbrenning, gjenvinning eller kontrollert deponering.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

§ 16-4. Forsvarlig oppbevaring mv. av radioaktivt avfall

Radioaktivt avfall skal håndteres forsvarlig. Alle som oppbevarer, transporterer eller håndterer radioaktivt avfall, skal treffe nødvendige tiltak for å unngå fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr.

Radioaktivt avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall og ulike typer radioaktivt avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet.

Det ikke er tillatt å fortynne radioaktivt avfall med den hensikt å komme under grensene for radioaktivt avfall i vedlegg I til forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011).

§ 16-5. Tillatelse til håndtering av radioaktivt avfall

Den som håndterer deponeringspliktig radioaktivt avfall skal ha tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Den som har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter § 11-6 i denne forskriften kan håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig.

Den som ikke har tillatelse til å håndtere farlig avfall etter § 11-6 i denne forskriften, men som likevel håndterer radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig, skal ha tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 16-6. Unntak fra kravet om tillatelse

Krav om tillatelse etter § 16-5 gjelder ikke for

1. virksomhet som har tillatelse med hjemmel i forurensningsloven § 11 til håndtering av deponeringspliktig radioaktivt avfall fra egen virksomhet,
2. forhandler som tar imot radioaktivt avfall fra tilsvarende produkter som forhandleren omsetter, jf. denne forskrifts kapittel 1 og forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) § 14 første ledd.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 21 des 2016 nr. 1889 (i kraft 1 jan 2017).

§ 16-7. Leveringsplikt

Virksomhet hvor det oppstår deponeringspliktig radioaktivt avfall, skal levere dette til den som etter § 16-5 og § 16-6 kan håndtere deponeringspliktig radioaktivt avfall.

Radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig skal leveres

1. til den som har godkjenning eller tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til å håndtere avfallet,
2. til den som etter § 16-5 annet ledd kan håndtere avfallet eller
3. i henhold til returordninger for kapslede radioaktive strålekilder jf. strålevernforskriften § 14 første ledd.

Det radioaktive avfallet skal leveres minst 1 gang pr. år.

Ved nedleggelse av virksomhet eller driftsstans utover 3 måneder inntrer leveringsplikten umiddelbart.

Leveringsplikten gjelder ikke virksomhet som med tillatelse etter forurensningsloven § 11 behandler eller disponerer eget radioaktivt avfall. Unntaket fra leveringsplikten gjelder bare det tillatelsen etter forurensningsloven § 11 omfatter.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 21 des 2016 nr. 1889 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 16-8. Meldeplikt ved konkurs

Når det åpnes konkurs i virksomhet hvor det oppbevares radioaktivt avfall, plikter bostyrer straks å gi melding til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om typer og mengder radioaktivt avfall som blir etterlatt.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 16-9. Virksomhetenes deklarasjonsplikt om avfallets innhold

Virksomhet som leverer radioaktivt avfall skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte. Når avfallet leveres, skal virksomheten fylle ut et deklarasjonsskjema som er godkjent av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Emballasjen skal merkes tydelig med deklarasjonsskjemaets løpenummer. Merkingen må tåle fysiske og klimatiske påvirkninger.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrift 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 16-10. Plikter for den som håndterer radioaktivt avfall

Den som håndterer radioaktivt avfall, er ansvarlig for å påse at avfallet som mottas fra virksomheter, er deklarert og skal sørge for at deklarasjonsskjema følger alle leveranser ved viderelevering.

Den som først mottar deklareringspliktig radioaktivt avfall, skal senest den 15. i etterfølgende måned oversende gjenpart av utfylt deklarasjonsskjema til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Direktoratet utpeker.

Den som har tillatelse til å håndtere radioaktivt avfall som ikke er deponeringspliktig etter § 16-5 annet ledd i denne forskriften skal årlig rapportere om avfallet til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Direktoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringen.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan fastsette gebyr for deklarasjon av radioaktivt avfall.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 16-11. Eksport av radioaktivt avfall

Eksport av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse.

Tillatelse til eksport av radioaktivt avfall kan bare gis dersom

1. det vurderes som nødvendig for å sikre en miljømessig forsvarlig behandling av det radioaktive avfallet ut fra en samlet vurdering av tilgjengelige behandlingsløsninger i Norge, avfallets beskaffenhet og miljørisiko ved ulike alternativer
2. myndighetene i import-, og eventuelt transittland, har gitt tillatelse til mottak av avfallet og eventuelt til transitt
3. det kan dokumenteres at avfallet vil bli tatt miljømessig forsvarlig hånd om på bestemmelsesstedet
4. eksportøren påtar seg fullt ansvar fram til avfallet er overtatt av den som skal ta hånd om det på bestemmelsesstedet.

Tillatelse kan ikke gis til eksport av radioaktivt avfall til

1. områder sør for 60 grader sørlig bredde
2. stat som har forbud mot import av radioaktivt avfall i sin lovgivning
3. stat som ikke er part i IAEA Felleskonvensjon om sikkerhet ved håndtering av brukt kjernebrensel og sikkerhet ved håndtering av radioaktivt avfall.

Eksportøren skal gi Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet melding når sluttbehandling er gjennomført på bestemmelsesstedet.

Viser det seg at avfallet likevel ikke blir miljømessig forsvarlig håndtert på bestemmelsesstedet, skal eksportøren ta avfallet tilbake.

Kasserte kapslede radioaktive kilder som returneres i henhold til forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling § 13 første ledd[^1] trenger ikke tillatelse etter første ledd. Kravene i fjerde og femte ledd gjelder likevel.

Eksport av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever kun tillatelse fra Miljødirektoratet etter kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall og rådsforordning (EF) nr. 1310/2006. Miljødirektoratet skal innhente en uttalelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om eksporten av det radioaktive avfallet før tillatelse til eksport kan gis.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

1 Henvisningen er ikke oppdatert og viser til den opphevede strålevernforskriften 29. oktober 2010 nr. 1380. Jf. gjeldende strålevernforskrift 16. desember 2016 nr. 1659 § 14 første ledd, Lovdatas anmerkning.

§ 16-12. Import av radioaktivt avfall

Import av radioaktivt avfall krever tillatelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse.

Tillatelse til import av radioaktivt avfall kan bare gis dersom det foreligger tungtveiende grunner og det eksisterer miljømessig forsvarlige løsninger for å håndtere og behandle avfallet i Norge hos virksomhet som har ledig kapasitet og nødvendige tillatelser etter norsk regelverk.

Import av offshoreinstallasjoner som inneholder både radioaktivt avfall og farlig avfall krever kun tillatelse fra Miljødirektoratet etter kapittel 13 om grensekryssende transport av avfall og rådsforordning (EF) nr. 1310/2006. Miljødirektoratet skal innhente en uttalelse fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet om importen av det radioaktive avfallet før tillatelse til import kan gis.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 16-13. Tilsyn/kontroll

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med radioaktivt avfall etter bestemmelsene i dette kapitlet.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 16-14. Unntak

I særlige tilfeller kan Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger gjøre unntak fra dette kapitlet.

Tilføyd ved forskrift 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 16-15. Overtredelsesgebyr

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ved overtredelse av avfallsforskriften §§ 16-4, 16-5 og 16-7 til 16-12 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.

For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder §§ 18B-2 og 18B-3.

Tilføyd ved forskrift 5 des 2025 nr. 2428.

Kapittel 17. Håndtering av avfall fra utvinningsindustrien

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 12, § 40, § 41 og § 86. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32fe (direktiv 2006/21/EF), nr. 32fea (beslutning 2009/335/EF), nr. 32feb (beslutning 2009/337/EF), nr. 32fed (beslutning 2009/359/EF) og nr. 32fee (beslutning 2009/360/EF).

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, overskrift endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

I. Innledende bestemmelser

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542.

§ 17-1. Formål

Formålet med bestemmelsene i dette kapittelet er å sikre at avfall fra utvinningsindustri håndteres på en forsvarlig og kontrollert måte, slik at skadevirkninger på miljøet og menneskers helse forebygges eller reduseres så langt det er mulig.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-2. Virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for håndtering av utvinningsavfall.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder likevel ikke for:

1. avfall som oppstår i forbindelse med prospektering, utvinning og behandling av mineralressurser og drift av steinbrudd, men som ikke er et direkte resultat av slik virksomhet.
2. håndtering av avfall fra offshoreprospektering, -utvinning og -behandling av mineralressurser
3. innsprøyting av vann som kun inneholder stoffer som stammer fra gruvevirksomhet og gjeninnsprøyting av grunnvann som er pumpet opp fra gruver, i den grad det er forenelig med forskrift om rammer for vannforvaltningen § 6.

Avfallstypene

1. inert avfall og ikke-forurensede løsmasser fra prospektering, utvinning, behandling og lagring av mineralressurser
2. avfall som stammer fra produksjon av pukk, grus, sand og singel
3. avfall som stammer fra uttak, behandling og lagring av torv

omfattes ikke av

• krav om tillatelse etter § 17-4,
• krav om offentlig høring etter § 17-9,
• krav som gjelder avslutning, etterdrift og overvåkning etter § 17-12,
• krav om finansiell sikkerhet etter § 17-10,
• krav om varsling etter § 17-11 og
• krav til avgangsdammer med cyanid etter § 17-16,

med mindre de deponeres i et avfallsanlegg i kategori A jf. vedlegg III.

Forurensningsmyndigheten kan redusere eller frafalle kravene til deponering av ikke-farlig avfall fra prospektering av mineralressurser, unntatt olje og andre inndampingsprodukter enn gips og anhydritt, samt deponering av ikke-forurensede løsmasser og avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv dersom den finner at det ikke medfører fare for forurensning.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-3. Definisjoner

I dette kapittelet menes med

1. mineralressurs: en naturlig forekomst av organisk eller uorganisk stoff i jordskorpen, unntatt vann, for eksempel energibrennstoff, metallmalmer, industrimineraler eller byggemineraler,
2. behandling av mineralressurser: mekanisk, fysisk, biologisk, termisk eller kjemisk prosess eller kombinasjon av prosesser brukt på mineralressurser, herunder drift av steinbrudd, for å utvinne mineralet, inkludert størrelsesendring, klassifisering, separasjon og utluting, og ny bearbeiding av tidligere kassert avfall. Smelting, termiske produksjonsprosesser (unntatt brenning av kalkstein) og metallurgiske prosesser er unntatt fra definisjonen,
3. avfall: løsøregjenstander og stoffer som i henhold til forurensningsloven § 27 skal regnes som avfall,
4. utvinningsavfall: avfall fra prospektering, utvinning, behandling og lagring av mineralressurser og fra drift i steinbrudd
5. farlig avfall: avfall som i henhold til avfallsforskriften § 11-2 skal klassifiseres som farlig,
6. farlige kjemikalier: klassifisert i henhold til CLP-forordningen artikkel 3 jf. forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften),
7. utvinningsindustri: alle kommersielle aktører som deltar i utvinning av mineralressurser, inkludert utvinning ved boring av borehull, eller behandling av den utvunnede ressursen,
8. inert avfall: avfall som ikke vil gjennomgå noen vesentlig fysisk, kjemisk eller biologisk omdanning. Inert avfall vil ikke oppløses, brenne eller på noen annen måte reagere fysisk eller kjemisk, det er ikke biologisk nedbrytbart og skader ikke andre stoffer det kommer i kontakt med på en måte som kan medføre forurensning av miljøet eller være til skade for menneskers helse. Avfallets totale utlekking og innhold av forurensende stoffer og sigevannets økotoksisitet må være ubetydelig, og må framfor alt ikke representere noen fare for kvaliteten til overflatevannet og/eller grunnvannet,
9. ikke-forurensede løsmasser: løsmasser som ved utvinning fjernes fra øvre lag av bakken, og som ikke regnes som forurenset etter definisjonen i forurensningsforskriftens § 2-3 bokstav a,
10. avgangsmasse: fast avfall eller slam som gjenstår etter behandling av mineraler ved en separasjonsprosess (for eksempel knusing, maling, størrelsessortering, flotasjon og andre fysisk-kjemiske teknikker) for å trekke ut verdifulle mineraler fra mindre verdifull stein,
11. bergvelte: en konstruksjon til deponering av fast avfall på jordoverflaten,
12. demning: konstruksjon som skal holde tilbake eller omslutte vann og/eller utvinningsavfall i avgangsdam,
13. avgangsdam: et naturlig eller kunstig anlegg for deponering av finkornet avfall, vanligvis avgangsmasser, sammen med varierende mengder fritt vann, som stammer fra oppredning av mineralressurser og fra rensing og resirkulering av prosessvann,
14. større ulykke: en hendelse ved et avfallsanlegg som medfører alvorlig fare for menneskers helse og/eller miljøet, akutt eller over tid, på eller utenfor anleggsstedet,
15. rehabilitering: behandling av et område som er påvirket av et avfallsanlegg, slik at området rehabiliteres til en tilfredsstillende tilstand, særlig med hensyn til kvaliteten i jordsmonn, dyre- og planteliv, naturlige habitater, ferskvannssystemer, landskap og aktuelle nytteformål,
16. prospektering: leting og undersøkelse etter mineralressurser av økonomisk verdi, herunder prøvetaking, bulkprøvetaking, boring og utgraving, men ikke arbeid som kreves for å utvikle slike forekomster, og eventuell virksomhet direkte knyttet til eksisterende utvinningsvirksomhet,
17. offshore: det hav og havbunnsområde som strekker seg utover fra vanlig eller midlere lavvannslinje,
18. sigevann: som definert i avfallsforskriften § 9-3,
19. syreløselig cyanid: cyanid og cyanid-forbindelser som er dissosiert med en svak syre ved en definert pH,
20. driftsansvarlig: den fysiske eller juridiske person som har ansvaret for håndteringen av utvinningsavfallet, herunder for midlertidig lagring av utvinningsavfall, i driftsfasen og etter avslutning,
21. ansvarlig myndighet: forurensningsmyndigheten er ansvarlig myndighet for dette kapittelet,
22. offentligheten: fysiske eller juridiske personer, deres foreninger, organisasjoner eller grupper,
23. den berørte offentligheten: offentlighet som berøres, eller kan antas å bli berørt av, eller ha interesse i, beslutninger i henhold til § 17-5 og § 17-19,
24. avfallsanlegg: område på land, i sjø eller i vassdrag som er utpekt til oppsamling eller deponering av utvinningsavfall, i fast form, væskeform, løsning eller suspensjon. Området regnes likevel bare som et avfallsanlegg dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

1. Området klassifiseres som et anlegg i kategori A eller brukes til lagring av farlig avfall som ikke har oppstått uventet 2. Området brukes over seks måneder til lagring av farlig avfall som har oppstått uventet 3. Området brukes over ett år til lagring av ikke-farlig avfall som ikke er inert 4. Området brukes over tre år til lagring av ikke-forurensede løsmasser, ikke-farlig avfall fra prospektering, avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv og inert avfall.

Dagbrudd og gruver som det tilbakeføres utvinningsavfall i for rehabiliterings- eller anleggsformål, regnes ikke som avfallsanlegg.

1. vannforekomst: som i henhold til vannforskriften § 3 bokstav a, b, c, e og f er definert som vannforekomst,
2. vesentlig endring: en strukturell eller driftsmessig endring ved et avfallsanlegg som etter ansvarlig myndighets oppfatning kan ha betydelige skadevirkninger på menneskers helse eller miljøet,
3. kvalifisert person: en fysisk person som har teknisk kunnskap og erfaring til å utføre de plikter som følger av dette kapitlet.
4. beste tilgjengelige teknikker: som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 36, vedlegg II,
5. anleggssted: hele det landområde, med en begrenset geografisk beliggenhet, som er under en driftsansvarligs forvaltningskontroll.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 10 sep 2025 nr. 1882.

II. Tillatelse til avfallsanlegg

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542.

§ 17-4. Krav om tillatelse

Den som skal drive et avfallsanlegg for utvinningsavfall må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11.

Tillatelsen skal ikke gis med mindre den driftsansvarlige oppfyller alle relevante krav i dette kapittelet med vedlegg.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-5. Søknad om tillatelse

Søknad om tillatelse skal minst inneholde følgende opplysninger:

1. den driftsansvarliges identitet
2. forslag til plassering av avfallsanlegget, herunder eventuelle alternative plasseringer
3. avfallshåndteringsplan, jf. § 17-8
4. forslag til finansiell sikkerhet, jf. § 17-10
5. konsekvensutredning, dersom dette er påkrevd etter forskrift 21. juni 2017 nr. 854 om konsekvensutredninger
6. om relevant, nødvendige opplysninger slik at ansvarlig myndighet kan utarbeide en ekstern beredskapsplan i samsvar med § 17-16, jf. vedlegg I pkt. 2.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-6. Tillatelsens innhold

Tillatelse til drift av avfallsanlegg skal minst inneholde:

1. forurensningsmyndighetenes klassifisering av avfallsanlegget i henhold til kriteriene i vedlegg III til dette kapitlet
2. krav til plassering av avfallsanlegget
3. godkjent avfallshåndteringsplan
4. krav til tilfredsstillende finansiell sikkerhet
5. krav til rapportering.

Tillatelse til drift av avfallsanlegg kan kun gis dersom avfallshåndteringsplanen ikke direkte strider mot eller på annen måte hindrer gjennomføring av relevante krav til avfallshåndtering etter forurensningsloven §§ 28, 31, 32 og 33.

Ved disponering av utvinningsavfall i fast form, halvflytende form eller flytende form til en annen vannforekomst enn en som er konstruert med sikte på å disponere utvinningsavfall, skal det stilles krav i tillatelsen til drift av avfallsanlegg om at relevante bestemmelser i vannforskriften oppfylles.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-7. Periodisk vurdering av tillatelse

Ansvarlig myndighet skal jevnlig revurdere og, der det er nødvendig, oppdatere tillatelsesvilkårene

1. ved vesentlige endringer i driften av avfallsanlegget eller avfallet som deponeres,
2. på grunnlag av overvåkingsresultater rapportert av den driftsansvarlige eller utførte inspeksjoner ved anlegget,
3. i lys av informasjonsutveksling om vesentlige endringer i beste tilgjengelige teknikker. 10 sep 2025 nr. 1882.

Tilføyd ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-8. Avfallshåndteringsplan

Den driftsansvarlige skal utarbeide en avfallshåndteringsplan for minimering, behandling, gjenvinning og disponering av utvinningsavfall ut ifra prinsippet om bærekraftig utvikling.

Formålet med planen er

1. å hindre eller redusere avfallsproduksjonen særlig ved å vurdere:

1. utforming og valg av metode som benyttes for mineralutvinning og behandling 2. endringene som utvinningsavfallet kan gjennomgå med hensyn til økning i overflateareal og eksponering for forhold over bakken 3. å plassere utvinningsavfall tilbake i utdrevne hulrom, så langt det er teknisk og økonomisk mulig, herunder hensyntatt muligheten for videre utnyttelse av mineralressurser i området, og miljømessig forsvarlig i samsvar med eksisterende miljøregelverk og med kravene i dette kapittel 4. å legge overflatejord tilbake på plass etter nedleggelse av avfallsanlegget eller, dersom dette ikke er praktisk gjennomførbart, gjenbruke overflatejord andre steder 5. substitusjon av kjemiske produkter, jf. produktkontrolloven § 3a.

1. å fremme gjenvinning av utvinningsavfall gjennom materialgjenvinning eller annen utnyttelse av slikt avfall, der dette er miljømessig forsvarlig og i samsvar med gjeldende miljøstandarder;
2. å sikre sikker disponering av utvinningsavfall på kort og lang sikt, særlig ved at det ved utformingen tas hensyn til forvaltningen av avfallsanlegget under drift og etter avvikling, og ved at det velges en utforming som

1. krever minimal eller om mulig, ingen overvåking, kontroll og håndtering av det nedlagte avfallsanlegget 2. forebygger eller minimerer eventuelle langsiktige negative effekter, som for eksempel kan tilskrives luft- eller vannbårne forurensninger fra avfallsanlegget 3. sikrer langsiktig geoteknisk stabilitet til alle demninger og bergvelter som er bygd over opprinnelig bakkenivå.

Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger slik at det er mulig for forurensningsmyndigheten å vurdere den driftsansvarliges evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til dette kapittelet. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen og miljøkonsekvensene av den.

Avfallshåndteringsplanen skal minst inneholde følgende:

1. en vurdering av om avfallsanlegget skal klassifiseres som et anlegg i kategori A etter kriteriene i vedlegg III til dette kapittelet, og

1. for avfallsanlegg som kategoriseres som et anlegg i kategori A skal planen inneholde et dokument som påviser at det vil bli iverksatt en plan for forebygging av større ulykker, et sikkerhetsstyringssystem for gjennomføring av den og en intern beredskapsplan, 2. for avfallsanlegg som ikke kategoriseres som et anlegg i kategori A skal planen inneholde tilstrekkelige opplysninger for å dokumentere dette, herunder identifikasjon av mulige ulykkesfarer,

1. en karakterisering av utvinningsavfall i samsvar med vedlegg II til dette kapittelet og et estimat for total mengde avfall gjennom hele produksjonsfasen,
2. en beskrivelse av prosessen som genererer avfallet, og enhver påfølgende etterbehandling av avfallet,
3. en beskrivelse av hvordan miljøet og menneskers helse kan bli skadet av deponeringen av utvinningsavfall,
4. forslag til tiltak for å minimere miljøvirkningen, både under drift og etter avslutning, herunder tiltak for å forebygge forringelse av vannkvaliteten, jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen, å hindre eller minimere luftforurensning, inkludert hensyn som følger av § 17-11 bokstav a til e, og å forebygge og redusere forurensning av grunnen, jf. § 17-2 og tiltak for å forebygge forringelse av vannkvalitet og luft- og jordforurensning, jf. § 17-16,
5. forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll, jf. §§ 17-12 og 17-14,
6. forslag til plan for avslutning, herunder rehabilitering, jf. forurensningsloven § 20
7. forslag til plan for etterdrift og forslag til framgangsmåter for overvåking og kontroll etter avslutning,
8. en undersøkelse av status for arealet som påvirkes av avfallsanlegget, jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 20 og 21.

Avfallshåndteringsplanen skal sendes forurensningsmyndigheten for godkjenning.

Driftsansvarlig skal vurdere avfallshåndteringsplanen hvert femte år etter at avfallshåndteringsplanen har blitt godkjent. Dersom det gjøres vesentlige endringer i driften av avfallsanlegget eller det deponerte avfallet, skal avfallshåndteringsplanen endres. Eventuelle endringer skal meddeles forurensningsmyndigheten.

Planer etter annet regelverk, som inneholder informasjon som nevnt i fjerde ledd bokstav a til f, kan brukes som dokumentasjon der dette bidrar til å unngå unødvendig gjentakelse fra den driftsansvarlige, forutsatt at alle øvrige krav i § 17-8 er møtt.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrifter 3 des 2021 nr. 3374, 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-7).

III. Krav til avfallshåndteringen

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542.

§ 17-9. Offentlig medvirkning

Ved søknad om tillatelse og ved endringer i gjeldende tillatelse, skal offentlig medvirkning sikres i tråd med forurensningsforskriften §§ 36-5 til 36-8 og § 36-18.

Forhåndsvarsel til allmennheten etter forurensningsforskriften § 36-8 og underretning til allmennheten etter forurensningsforskriften § 36-18, jf. miljøinformasjonsloven § 20, skal gis i alle saker om behandling av søknad om tillatelse etter § 17-5 og endringer av gjeldende tillatelse etter forurensningsloven § 11.

Ved forhåndsvarsling skal følgende opplysninger fremgå:

1. søknaden om tillatelse,
2. hvis relevant, opplysning om at en beslutning om søknad om tillatelse omfattes av samråd mellom nabostater,
3. nærmere opplysninger om hvilke eventuelle andre myndigheter som har ansvar for å treffe beslutning, som relevante opplysninger kan innhentes fra, og som uttalelser eller spørsmål kan rettes til, og nærmere opplysninger om tidsplanen for innsending av uttalelser eller spørsmål,
4. arten av mulige beslutninger,
5. om relevant, nærmere opplysninger om forslag til oppdatering av tillatelse eller vilkår for tillatelse,
6. angivelse av når og hvor, og eventuelt hvordan, opplysninger vil bli gitt,
7. nærmere opplysninger om ordninger for offentlig medvirkning.

Tilføyd ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-10. Finansiell sikkerhet

Den driftsansvarlige skal før oppstart, og deretter til enhver tid, ha en tilfredsstillende finansiell sikkerhet, for eksempel i form av pant for forurensningsmyndigheten i sperret bankkonto med et innbetalt beløp tilsvarende det beløp som skal sikres eller en ubetinget påkravsgaranti fra bank utstedt til forurensningsmyndigheten på tilsvarende beløp, slik at:

1. alle forpliktelser som følger av tillatelsen etter forurensningsloven § 11, eller pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum, herunder krav til etterdrift, kan oppfylles
2. det er tilstrekkelige midler til rådighet til sikring av avfallsanleggets stabilitet og rehabilitering av landområdet som berøres av avfallsanlegget, i tråd med avfallshåndteringsplan utarbeidet etter § 17-8, også dersom uavhengige og kvalifiserte tredjemenn skal planlegge og utføre nødvendig arbeid.

Den finansielle sikkerheten skal beregnes på grunnlag av avfallsanleggets sannsynlige miljøvirkninger, idet det særlig tas hensyn til avfallsanleggets kategori, avfallets egenskaper og det rehabiliterte landområdets framtidige bruk.

Den driftsansvarlige skal benytte uavhengig og kvalifisert tredjepart til å beregne nødvendige kostnader til avslutning av avfallsanlegget, herunder rehabilitering av landområdet, og etterdrift, herunder overvåkning og behandling av forurensende stoffer. Beregningene skal ta høyde for eventuell uforutsett eller tidlig avslutning.

Størrelsen på garantien skal justeres periodisk i samsvar med eventuelt rehabiliteringsarbeid som må utføres på arealet som er berørt av avfallsanlegget, som beskrevet i avfallshåndteringsplanen.

Dersom vedkommende myndighet godkjenner avvikling av avfallsanlegget, jf. § 17-12, skal den gi den driftsansvarlige en skriftlig erklæring som fritar vedkommende fra garantikravet nevnt i første ledd, unntatt garantier for forpliktelser knyttet til etterdrift.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-8).

§ 17-11. Krav som gjelder ved oppføring eller endring av avfallsanlegg

Ved oppføring av et nytt avfallsanlegg eller endring av et eksisterende avfallsanlegg skal den driftsansvarlige sikre at:

1. avfallsanlegget har en egnet beliggenhet, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen, og forskrift om begrensning av forurensning kapittel 17
2. avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at det sikres at det er fysisk stabilt
3. avfallsanlegget utformes, forvaltes og vedlikeholdes på en slik måte at forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann reduseres i størst mulig grad, jf. § 17-15
4. erosjon som følge av vann eller vind reduseres i den grad det er teknisk mulig og økonomisk gjennomførbart
5. skader på landskapet begrenses i størst mulig grad
6. det foreligger egnede fremgangsmåter for regelmessig overvåking og kontroll av avfallsanlegget av personer med relevante kvalifikasjoner.

Den driftsansvarlige skal snarest, og senest innen 48 timer, underrette ansvarlige myndigheter om hendelser som kan påvirke avfallsanleggets stabilitet og om alle betydelige skadevirkninger på miljø som kontrollen og overvåkningen avdekker. Den driftsansvarlige skal anvende den interne beredskapsplanen for korrigerende tiltak. Den driftsansvarlige skal dekke kostnadene ved tiltak. Den driftsansvarlige skal i forbindelse med årlig egenkontrollrapportering rapportere relevante overvåkingsresultater med sikte på å dokumentere at vilkårene i tillatelsen overholdes, og for å øke kunnskapen om endringer ved avfallet og avfallsanlegget.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-9).

§ 17-12. Krav som gjelder avslutning og etterdrift av avfallsanlegg

Ved avslutning av et avfallsanlegg, eller en avgrenset del av dette, inntrer meldeplikt med videre i samsvar med forurensningsloven § 20. Dersom ansvarlig myndighet anser det nødvendig, skal den driftsansvarlige, for å oppfylle relevante miljøkrav, særlig i vannforskriften og forurensningsforskriftens kap. 17, etter avviklingen av et avfallsanlegg blant annet kontrollere anleggets fysiske og kjemiske stabilitet og redusere eventuelle negative miljøvirkninger, særlig for overflate- og grunnvann, ved å

1. overvåke og bevare alle anleggsstrukturer, med kontroll- og måleinnretninger som hele tiden skal være klare til bruk,
2. holde eventuelle overløpskanaler og avløp rene og frie.

Et avfallsanlegg, eller en del av det, kan bare anses som endelig avsluttet dersom forurensningsmyndigheten har utført en inspeksjon, forsikret seg om at hele landområdet som er berørt av avfallsanlegget, er rehabilitert, og underrettet den driftsansvarlige om sin godkjenning av avslutningen. Dette reduserer ikke den driftsansvarliges ansvar for å overholde relevante vilkår og krav i tillatelsen, dette forskriftskapittelet og pålegg fra forurensningsmyndigheten, herunder pålegg gitt i medhold av forurensningsloven § 20 annet ledd første punktum.

Etter avvikling av et avfallsanlegg skal den driftsansvarlige uten unødig opphold varsle forurensningsmyndigheten om eventuelle hendelser som kan påvirke avfallsanlegget, og alle betydelige skadevirkninger på miljøet som avdekkes av relevante kontroll- og overvåkingsinnretninger.

Den driftsansvarlige skal anvende den interne beredskapsplanen for korrigerende tiltak. Den driftsansvarlige skal dekke kostnadene ved tiltak som treffes. Den driftsansvarlige skal i forbindelse med årlig rapportering rapportere relevante overvåkingsresultater med sikte på å dokumentere at vilkårene i tillatelsen overholdes, og for å øke kunnskapen om endringer ved avfallet og avfallsanlegget.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-10).

§ 17-13. Tilsyn av ansvarlig myndighet

Før deponering og regelmessig deretter, inkludert i etterdriftsfasen, skal ansvarlig myndighet føre tilsyn med avfallsanlegg omfattet av krav om tillatelse etter § 17-4, for å sikre at krav som følger av dette kapittelet etterleves. Det er den driftsansvarliges ansvar å rette opp eventuelle avvik.

Tilføyd ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-14. Krav som gjelder ved tilbakeføring av utvinningsavfall i dagbrudd og gruver for rehabiliterings- og anleggsformål

Ved tilbakeføring av utvinningsavfall i dagbrudd og gruver for rehabiliterings- og anleggsformål, skal den driftsansvarlige treffe hensiktsmessige tiltak for å:

1. sikre at utvinningsavfallet er fysisk stabilt
2. forebygge eller minimere forurensning av jord, luft, overflatevann og grunnvann, jf. § 17-15
3. sikre overvåking av utvinningsavfall som tilbakeføres og av dagbruddet eller gruven.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-11).

§ 17-15. Tiltak for å forebygge forringelse av vannkvalitet og luft- og jordforurensning

Den driftsansvarlige skal treffe alle nødvendige tiltak for å forebygge eller i størst mulig grad redusere eventuelle skadevirkninger på miljøet og menneskers helse som følge av håndtering av utvinningsavfall. Tiltakene skal sikre overholdelse av gjeldende miljøstandarder, særlig å hindre forringelse av tilstanden i vannforekomstene i samsvar med forskrift om rammer for vannforvaltningen, og skal bygge på beste tilgjengelige teknikker. Den driftsansvarlige skal blant annet:

1. evaluere potensialet for sigevannproduksjon, herunder innholdet av forurensende stoff i sigevannet, i det deponerte avfallet under drift og etter avslutning av avfallsanlegget, og bestemme avfallsanleggets vannbalanse.
2. forebygge eller minimere sigevannproduksjonen og forurensning av overflatevann, herunder kystvann, og grunnvann fra avfallet. Ved deponering av utvinningsavfall i vann gjelder reglene i forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen
3. treffe nødvendige tiltak for å samle opp og behandle forurenset vann og sigevann for å oppnå påkrevd utslippskvalitet
4. treffe tilstrekkelige tiltak for å hindre eller redusere utslipp av støv og gass.

Dersom en miljørisikovurdering tilsier at det ikke er nødvendig å samle opp og behandle sigevann, eller at avfallsanlegget ikke medfører noen mulig fare for jord, grunnvann eller overflatevann, kan forurensningsmyndigheten lempe på kravene i bokstav b og c.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-12).

§ 17-16. Krav som gjelder avgangsdammer der det forekommer cyanid

I en avgangsdam der det forekommer cyanid, skal den driftsansvarlige sikre at konsentrasjonen av syreløselig cyanid i avgangsdammen reduseres til et lavest mulig nivå ved hjelp av de beste tilgjengelige teknikker.

Konsentrasjonen av syreløselig cyanid der avgangsmasse slippes ut fra bearbeidingsanlegget til avgangsdammen, skal ikke overstige 10 ppm.

Forurensningsmyndigheten kan pålegge den driftsansvarlige å sørge for at det gjøres en risikovurdering som tar hensyn til anleggets særegne forhold, for å klarlegge om det er nødvendig å senke disse konsentrasjonsgrensene ytterligere.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-13).

§ 17-17. Registrering av aktiviteter

Den driftsansvarlige skal føre registre over alle avfallshåndteringsaktiviteter og over overvåking og kontroll.

Den driftsansvarlige skal føre registre over alle avfallshåndteringsaktiviteter og stille dem til rådighet for vedkommende myndighet, og sikre at det dersom den driftsansvarlige skiftes ut under forvaltningen av et avfallsanlegg, skjer en passende overføring av ajourførte opplysninger og registre knyttet til avfallsanlegget.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-14).

IV. Forebygging av, og beredskap mot, større ulykker ved anlegg i kategori A

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, overskrift endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-18. Krav om plan for forebygging av større ulykker og beredskapsplan

Den driftsansvarlige for avfallsanlegg som forurensningsmyndighetene har klassifisert som et anlegg i kategori A i henhold til bestemmelsene i vedlegg III til dette kapittelet, unntatt anlegg som faller inn under virkeområdet til forskrift 3. juni 2016 nr. 569 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), skal før driften tar til:

1. utarbeide en plan for forebygging av større ulykker ved håndtering av utvinningsavfall og iverksette et sikkerhetsstyringssystem som gjennomfører den, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 1 i vedlegg I til dette kapittelet. Som en del av denne planen skal den driftsansvarlige utpeke en sikkerhetsansvarlig med ansvar for gjennomføring og regelmessig tilsyn med planen for forebygging av større ulykker
2. iverksette en beredskapsplan som fastslår hvilke tiltak som skal treffes i tilfelle en ulykke, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapittelet.

Den driftsansvarlige skal formidle informasjon til den berørte allmennheten om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig atferd dersom en større ulykke inntreffer. Informasjonen skal minst tilfredsstille kravene i pkt. 3 i vedlegg I til dette kapittelet. Informasjonen skal vurderes på nytt hvert tredje år og skal om nødvendig ajourføres og formidles på nytt. Informasjonen skal minst formidles hvert femte år.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-15).

§ 17-19. Offentlig beredskap

Kommunen eller den Klima- og miljødepartementet utpeker skal utarbeide en ekstern beredskapsplan, i samsvar med bestemmelsene i pkt. 2 i vedlegg I til dette kapittelet, der det fastslås hvilke tiltak som skal treffes utenfor avfallsanlegg som nevnt i § 17-18 i tilfelle en ulykke som har virkninger som ikke dekkes av den private beredskapen.

Ved utarbeiding eller revurdering av en ekstern beredskapsplan skal allmennheten gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-16).

V. Avsluttende bestemmelser

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542.

§ 17-20. Fortegnelse over nedlagte avfallsanlegg

Miljødirektoratet skal sikre at det regelmessig oppdateres en oversikt over nedlagte avfallsanlegg som er benyttet til utvinningsavfall og som har alvorlige negative miljøvirkninger, eller som på kort eller mellomlang sikt kan utgjøre en alvorlig trussel mot miljøet eller menneskers helse. Oversikten skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrifter 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-17).

§ 17-21. Miljøansvar

Håndtering av utvinningsavfall fra utvinningsindustrien omfattes av forurensningsloven §§ 76, 84 og 85.

Tilføyd ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

§ 17-22. Overgangsbestemmelser

For håndtering av avfall fra virksomhet som omfattes av forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel, skal avfallshåndteringsplan være sendt forurensningsmyndigheten innen to år etter at endringene i dette kapittelet trer i kraft. Fristen gjelder også for deponering av ikke-farlig avfall fra prospektering av mineralressurser, unntatt olje og andre inndampingsprodukter enn gips og anhydritt samt deponering av ikke-forurensede løsmasser og avfall fra utvinning, behandling og lagring av torv.

Bestemmelsene i dette kapittelet får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet før 1. mai 2008.

Bestemmelsene i § 17-4 til § 17-11, § 17-13, § 17-19 og § 17-20 første ledd, får ikke anvendelse på avfallsanlegg som er avsluttet etter 30. april 2008 og som opphørte med å motta avfall før 1. mai 2006.

Tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882 (tidligere § 17-18).

Vedlegg I. Plan for forebygging av større ulykker, beredskapsplan og opplysninger som skal meddeles den berørte allmennheten

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, vedlegg I endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

1. Plan for forebygging av større ulykker

Den driftsansvarliges plan for forebygging av større ulykker og sikkerhetsstyringssystem skal stå i forhold til faren for en større ulykke ved avfallsanlegget. Med sikte på å kunne gjennomføre disse skal det tas hensyn til følgende:

1. planen for forebygging av større ulykker skal inneholde den driftsansvarliges generelle mål og handlingsprinsipper med hensyn til kontrollen med faren for større ulykker
2. sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte den delen av det generelle styrings systemet som omfatter organisasjonsstruktur, ansvarsområder, prosedyrer og ressurser til å fastlegge og gjennomføre planen for forebygging av større ulykker
3. sikkerhetsstyringssystemet skal omfatte følgende punkter:

1. organisasjon og personale – oppgaver og ansvarsområder for personalet som skal forebygge større ulykker på alle nivåer i organisasjonen; kartlegge opplæringsbehov for slikt personale og gjennomføring av den aktuelle opplæringen; deltakelse fra ansatte og eventuelt underleverandører 2. kartlegging og vurdering av større farer – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for systematisk kartlegging av farer for større ulykker ved normal eller unormal drift samt vurdere sannsynlighet og alvorlighetsgrad, 3. driftskontroll – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer og instrukser for sikker drift, herunder vedlikehold, av anlegg, prosesser og utstyr samt sikkerhet ved midlertidig driftsstans 4. styring av endringer – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for å planlegge endringer av eksisterende avfallsanlegg eller utforming av nye avfallsanlegg 5. beredskapsplanlegging – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for kartlegging av forutsigelige nødssituasjoner gjennom systematisk analyse samt utarbeidelse, testing og revisjon av beredskapsplaner for å kunne takle slike nødssituasjoner. Prosedyrene skal omfatte den driftsansvarliges system for rapportering av større ulykker eller nestenulykker, særlig dersom det gjelder sviktende vernetiltak, samt undersøkelse og oppfølging av slike tiltak på grunnlag av oppnådde erfaringer 6. overvåking av virkeevne – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for løpende evaluering av samsvar med målsetningene oppstilt i den driftsansvarliges plan for forebygging av større ulykker og sikkerhetsstyringssystem, og innføring av ordninger for undersøkelse og oppretting ved manglende samsvar 7. kontroll og analyse – fastsettelse og gjennomføring av prosedyrer for regelmessig og systematisk evaluering av planen for forebygging av større ulykker og effektiviteten og egnetheten til sikkerhetsstyringssystemet; ledelsens dokumenterte analyse og ajourføring av resultatene av planen og sikkerhetsstyringssystemet.

2. Beredskapsplan

Beredskapsplanene skal ha som mål:

1. å begrense og kontrollere større ulykker og andre hendelser, slik at virkningene blir minst mulig, særlig begrense skade på menneskers helse og miljøet
2. å iverksette de nødvendige tiltak for å verne menneskers helse og miljøet mot virkningene av større ulykker og andre hendelser
3. å framlegge de nødvendige opplysninger for allmennheten og de berørte instanser eller myndigheter i området umiddelbart
4. å sørge for rehabilitering og gjenoppretting av miljøet etter en større ulykke.

3. Opplysninger som skal meddeles allmennheten

1. den driftsansvarliges navn og avfallsanleggets adresse
2. identifikasjon av den person som gir opplysningene, ved angivelse av stilling
3. bekreftelse på at avfallsanlegget omfattes av denne forskriften og, om relevant, fremlagte opplysninger vedrørende iverksetting av nødvendige tiltak ved utforming, bygging, drift, vedlikehold, avslutning og etterdrift av avfallsanlegget. Opplysningene skal sikre at faren for større ulykker identifiseres slik at det er mulig å forebygge alvorlige ulykker og begrense skadevirkninger på menneskers helse og/eller miljøet, herunder virkninger over landegrensene
4. en klar og enkel redegjørelse for de aktiviteter som finner sted ved anlegget
5. alminnelige betegnelser eller generell fareklassifisering for stoffene og preparatene som finnes på avfallsanlegget, samt avfall som kan forårsake en større ulykke, med angivelse av de viktigste farlige egenskaper
6. alminnelige opplysninger om fareklassifisering for større ulykker, herunder deres potensielle påvirkninger for mennesker og miljø i nabolaget
7. tilstrekkelig opplysninger om hvordan befolkningen i nabolaget vil bli varslet og holdt underrettet i tilfelle av en større ulykke
8. tilstrekkelig opplysninger om hvilke tiltak den berørte befolkning bør treffe i tilfelle av en større ulykke, og om hvordan den bør forholde seg
9. bekreftelse av at den driftsansvarlige har plikt til å treffe egnede tiltak, herunder stå i kontakt med redningstjenester, med sikte på å bekjempe ulykker og redusere virkningene av dem mest mulig
10. en henvisning til den eksterne beredskapsplanen som er utarbeidet. Den berørte befolkning bør i denne forbindelse oppfordres til å etterkomme alle instrukser og henstillinger fra redningstjenestene i tilfelle av en ulykke
11. nærmere angivelse av hvor ytterligere opplysninger kan innhentes, med forbehold for krav om taushetsplikt fastsatt i nasjonal lovgivning.

Vedlegg II. Karakterisering av mineralavfall

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, vedlegg II endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

Avfallet som skal deponeres i et avfallsanlegg, skal karakteriseres på en slik måte at det sikres langsiktig fysisk og kjemisk stabilitet for anleggets struktur, og at større ulykker hindres.

1.Nødvendige opplysninger

Karakteriseringen av utvinningsavfall skal beskrive forventede fysiske og kjemiske egenskaper for avfallet som skal deponeres, på kort og lang sikt, med særlig vurdering av stabilitet under atmosfæriske/meteorologiske overflateforhold. I vurderingen skal det tas særlig hensyn til typene mineraler som utvinnes, og type toppjord og/eller avfallsmineraler som skal flyttes i løpet av utvinningen.

Karakteriseringen skal omfatte følgende:

1. Bakgrunnsopplysninger, herunder en beskrivelse av den planlagte driften som inkluderer:

1. opplysninger om prospektering, utvinning og behandling, 2. opplysninger om hvilken utvinningsmetode som benyttes/planlegges å benyttes, 3. beskrivelse av sluttproduktet,

1. Geologiske bakgrunnsopplysninger om forekomsten som er relevant for å identifisere de avfallstypene som vil oppstå under utvinning og behandling, herunder opplysninger om:

1. omliggende bergarter, deres kjemi og mineralogi, herunder hydrotermale endringer av både mineralforekomster og forekomster uten vesentlig mineralinnhold, 2. forekomstens karakter, 3. mineraliseringstypologi, kjemisk sammensetning og mineralogi, herunder fysiske egenskaper som tetthet, porøsitet, partikkelstørrelsesfordeling, vanninnhold, inkludert utvunnede mineraler, mineraler i hovedformasjonen og hydrotermale nydannede mineraler, 4. forekomstens størrelse og geometri, 5. kjemisk/mineralogisk forvitring og overflatenær omdannelse

1. En beskrivelse av utvinningsavfallet som forventes å oppstå ved henholdsvis prospektering, utvinning og behandling av mineralressursene og den planlagte håndteringen av avfallet. Beskrivelsen skal omhandle:

1. utvinningsavfallets opprinnelse på utvinningsstedet, og den valgte metode som forårsaker avfallet 2. forventet mengde utvinningsavfall 3. de kjemiske stoffene som skal brukes ved behandling av mineralressursene 4. avfallstransportsystemet som skal benyttes 5. hva slags avfallsanlegg som er planlagt, endelig eksponering av utvinningsavfallet og deponeringsmetode 6. relevant oppføring i den europeiske avfallslisten med angivelse av farlige egenskaper, jf. vedlegg 1 og 3 til avfallsforskriftens kapittel 11

1. Parametere for vurdering av utvinningsavfallets iboende geotekniske egenskaper som, når det tas hensyn til typen avfallsanlegg, fremstår som egnede. Følgende parametre skal vurderes: kornstørrelse, plastisitet, tetthet, vanninnhold, komprimeringsgrad, hardhet, friksjonsvinkel, permeabilitet, porevolum, komprimeringsegenskaper og konsolidering
2. En beskrivelse av de kjemiske og mineralogiske egenskapene ved utvinningsavfallet, inkludert eventuelle rester av tilsetningsstoffer, og en beskrivelse av forventet utlekkingskjemi, som funksjon av tiden, for hver utvinningsavfallstype som tar hensyn til planlagt håndtering. Beskrivelsen av utlekkingskjemien skal omfatte:

1. en evaluering av utlekkingen av metaller, oxyanioner og salter over tid ved hjelp av en test som beskriver utlekkingens pH-avhengighet, og/eller en kolonnetest og/eller en utlekkingstest som tar hensyn til tidsaspektet eller andre passende testmetoder. Testkravet gjelder ikke for inert avfall 2. for utvinningsavfall som inneholder mer enn 0,1 prosent svovel på sulfidform: informasjon om fare for dannelse av surt drensvann og lekkasje av metaller over tid ved hjelp av statiske eller kinetiske tester.

2.Prøvetakingsprogram

Dersom det ikke foreligger nødvendige opplysninger for å kunne karakterisere avfallet, skal det settes opp et prøvetakingsprogram i overensstemmelse med EN 14899. Prøvetakingsprogrammet skal være basert på de opplysninger som er identifisert som nødvendige, herunder:

1. formålet med datainnsamlingen
2. testprogram og krav til prøvetaking
3. prøvetakingssituasjoner, slik som prøvetaking av borekjerner, brytningsfront, transportbånd, velter, avgangsdammer eller andre relevante steder
4. prosedyrer og anbefalinger vedrørende antall, størrelse, masse, beskrivelse og håndtering av prøver.

Resultatene vurderes, og om nødvendig innsamles ytterligere opplysninger ved bruk av samme metode.

Vedlegg III. Kriterier for klassifisering av avfallsanlegg

Kapittel 17 tilføyd ved forskrift 15 juni 2012 nr. 542, vedlegg III endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.

1.Klassifisering som et anlegg i kategori A på grunnlag av antatte konsekvenser av svikt eller feildrift

Et avfallsanlegg skal klassifiseres som et anlegg i kategori A dersom de antatte konsekvenser, på kort og lang sikt, av en hendelse som følge av tap av strukturell integritet, f.eks. at en velte eller demning raser sammen, eller feildrift kan lede til:

1. ikke neglisjerbar fare for tap av menneskeliv
2. alvorlig fare for menneskers helse, herunder at mennesker påføres skader som medfører handikap eller langvarige helseproblemer
3. alvorlig fare for miljøet.

Hele livssyklusen til avfallsanlegget, inkludert etterdriftsfasen, skal vurderes i evalueringen av farepotensialet ved anlegget.

2.Strukturell integritet

Strukturell integritet er her avfallsanleggets evne til å holde avfallet innenfor anleggsområdets avgrensning, slik avfallsanlegget er konstruert.

Tap av strukturell integritet omfatter all mulig svikt som kan påvirke avfallsanleggets struktur.

Evalueringen av konsekvensene av tap av strukturell integritet skal omfatte umiddelbare virkninger som følge av transport av materialer bort fra anlegget ved svikt, og påfølgende virkninger på kort og lang sikt.

3.Vurdering av om svikt eller feildrift kan forårsake en større ulykke

3.1Generelt

Hvorvidt svikt som følge av tap av strukturell integritet eller feildrift ved et avfallsanlegg kan forårsake en større ulykke avgjøres på grunnlag av en risikovurdering som tar hensyn til faktorer som anleggets aktuelle eller framtidige størrelse, beliggenhet og miljøvirkninger.

Med feildrift menes her drift som kan føre til større uhell, inkludert svikt i tiltak som er etablert for å beskytte miljøet og feil eller utilstrekkelighet i anleggets design.

Evaluering av forurensende utslipp som følge av feildrift skal omfatte både kortvarige og langvarige utslipp. Evalueringen skal inneholde en vurdering av farer ved lagring av reaktivt avfall, uavhengig av om det er klassifisert som farlig eller ordinært avfall, jf. avfallsforskriften § 9-3.

Svikt eller feildrift ved et avfallsanlegg skal anses å medføre neglisjerbar fare for tap av menneskeliv eller neglisjerbar fare for alvorlig skade på menneskers helse, dersom de mennesker som kan bli berørt ikke forventes å oppholde seg permanent eller i lengre perioder i det området som kan bli berørt. Ansatte ved anlegget er her ikke inkludert i vurderingen av berørte mennesker. Skader som medfører handikap eller langvarige helseproblemer er ansett som alvorlig skade på menneskers helse.

Svikt eller feildrift ved et avfallsanlegg skal ikke anses å medføre alvorlig fare for miljøet dersom eventuell forurensning avtar kraftig innen kort tid, svikten ikke fører til permanente eller langvarige miljøskader eller det berørte miljøet kan gjenopprettes gjennom en mindre opprydnings- og gjenopprettingsinnsats.

Ved vurdering av potensialet for tap av menneskeliv eller fare for menneskers helse og for miljøet, skal omfanget av mulige skadevirkninger ses i sammenheng med kilde-, transportvei-, mottagerkjeden. Der det ikke er transportvei fra kilde til mottager skal anlegget ikke anlegget klassifiseres som et anlegg i kategori A på grunnlag av tap av strukturell integritet eller feildrift.

3.2Avgangsdammer

Svikt som følge av tap av strukturell integritet i en avgangsdam, skal alltid anses å medføre ikke neglisjerbar fare for tap av menneskeliv dersom svikt vil føre til at vann eller slam står minst 0,7 meter over terreng eller beveger seg med en hastighet over 0,5 meter/sekund.

Dersom de nevnte vilkårene ikke er oppfylt, må en helhetsvurdering foretas for å kunne anslå faren for tap av menneskeliv og faren for menneskers helse. Vurderingen skal som minimum omfatte følgende faktorer:

1. avfallsanleggets størrelse og egenskaper, herunder dets konstruksjon
2. mengde og kvalitet, herunder de fysiske og kjemiske egenskaper av avfallet som er deponert i avfallsanlegget
3. topografi av avfallsanleggsområdet, herunder faktorer som kan gi en dempende virkning
4. den tid det tar for en potensiell flodbølge å nå til områder der det befinner seg mennesker
5. flodbølgens utbredelseshastighet
6. det anslåtte vann- eller slamnivå
7. vann- eller slamnivåets stigningstakt
8. alle andre relevante anleggsspesifikke faktorer som kan påvirke potensialet for tap av menneskeliv eller fare for menneskers helse.

3.3Velter

Ved utglidning av masser i en gråbergvelte, dvs. masser fra brytningen plassert i et deponi, vil enhver masse i bevegelse anses å være en trussel mot menneskers liv dersom det befinner seg mennesker innenfor rasmassenes rekkevidde.

Vurderingen av faren tap av menneskers liv og faren for menneskers helse, skal som minimum omfatte følgende faktorer:

1. avfallsanleggets størrelse og egenskaper, herunder dets konstruksjon
2. mengde og kvalitet, herunder de fysiske og kjemiske egenskaper av avfallet som er deponert i avfallsanlegget
3. hellingsvinkelen av avfallsanleggets sider
4. potensialet for oppbygging av internt grunnvann i avfallsanlegget
5. undergrunnens stabilitet
6. topografien
7. avstanden til vassdrag, anlegg og bygninger
8. utvinningsarbeidet
9. alle andre relevante anleggsspesifikke faktorer, som i vesentlig grad kan bidra til den risiko som strukturen forårsaker.

4.Klassifisering som anlegg i kategori A på grunnlag av innhold av farlig avfall

Et avfallsanlegg skal som utgangspunkt klassifiseres som et anlegg i kategori A dersom innholdet av farlig avfall, beregnet som tørrstoff, antas å overstige 5 vektprosent av det totale innholdet av avfall på avslutningstidspunktet.

Dersom innholdet av farlig avfall, beregnet som tørrstoff, antas å utgjøre mellom 5 og 50 vektprosent av det totale innholdet av avfall på avslutningstidspunktet kan forurensningsmyndigheten på grunnlag av en stedsspesifikk risikovurdering bestemme at anlegget likevel ikke skal karakteriseres som et anlegg i kategori A. Risikovurderingen skal ta for seg konsekvensene av svikt som følge av strukturell integritet eller feildrift.

Bestemmelsen gjelder ikke for avfallsanlegg som kun inneholder inert avfall eller ikke-forurensede løsmasser.

5.Klassifisering som et anlegg i kategori A på grunnlag av innhold av farlige stoffer eller stoffblandinger

5.1Avgangsdammer

Avgangsdammer skal klassifiseres som et anlegg i kategori A dersom vannfasen forventes å oppfylle kravene til farlige kjemikalier i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften). For planlagte avgangsdammer skal følgende metode benyttes;

1. Det skal føres en fortegnelse over stoffer og stoffblandinger som anvendes i prosessene, og som deretter slippes ut sammen med øvrig avgangsslam i avgangsdammen.
2. For hvert stoff og hver stoffblanding skal det for den planlagte driftsperiode utarbeides et overslag over årlige mengder som brukes i prosessen.
3. Det skal avgjøres om det enkelte stoff og den enkelte stoffblanding er å anse som farlige kjemikalier i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger.
4. For hvert år av den planlagte driftsperiode skal det beregnes den årlige stigningen i mengde lagret vann (ΔQi) i avgangsdammen under stabile forhold, i samsvar med følgende formel: ΔQi = (ΔMi/D) * P, hvor:

- ΔQi = årlig stigning i mengde vann lagret i avgangsdammen (m3/år) i løpet av år «i» - ΔMi = årlig avgangsmasse som slippes ut i dammen (tonn tørrvekt/år) i løpet av år «i» - D = gjennomsnittlig massetetthet av deponert avgang i dammen (tonn tørrvekt/m3) - P = gjennomsnittlig porøsitet i avgangsmassene (m3/m3) definert som forholdet mellom porevolum og de totale avgangsmassene.

Dersom det ikke finnes eksakte data, anvendes standardverdier på 1,4 tonn tørrvekt/m3 for massetetthet og 0,5 m3/m3 for porøsiteten.

1. For hvert farlig stoff og hver farlig stoffblanding skal det anslås den maksimale årlige konsentrasjon (C max) i vannfasen i overensstemmelse med følgende formel: C max = maksimum av følgende verdi; Si/ΔQi, hvor Si = årlig mengde av hvert stoff og preparat som identifisert i punkt 5 bokstav c, og som føres ut i avgangsdammen i løpet av år «i».

For eksisterende avgangsdammer baseres klassifiseringen av avfallsanlegget på den ovennevnte metode eller på en direkte kjemisk analyse av vann og faste stoffer på avfallsanlegget.

5.2Utlakingsanlegg

For utlakingsanlegg, hvor metaller utvinnes fra hauger med knust malm og utlakingen skjer ved gjennomstrømming av ekstraksjonsvæske, skal forurensningsmyndigheten etter avsluttet utlaking kreve gjennomført prøvetaking og kjemiske analyser av drensvannet nedstrøms anlegget. En komplett oversikt over benyttede utlakingskjemikalier skal danne basis for undersøkelsene. Dersom drensvannet er å anse som farlige stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger skal avfallsanlegget klassifiseres som et anlegg i kategori A.

5.3Unntak

Bestemmelsene i punkt 5.1 og 5.2 gjelder ikke for avfallsanlegg som kun inneholder inert avfall eller ikke-forurensede løsmasser.

6.Revisjon av klassifisering

Ved vesentlige endringer i tillatelse etter § 17-6 eller vesentlige endringer i driftsvilkår, skal ansvarlig myndighet sikre at klassifiseringen av avfallsanlegget revurderes.

Kapittel 18. (Opphevet)

Tilføyd ved forskrift 14 okt 2013 nr. 1237, opphevet ved forskrift 4 mai 2021 nr. 1397.

Kapittel 18A. Kriterier for avfallsfasens opphør

Kapitlet tilføyd ved forskrift 9 des 2013 nr. 1418.

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 33. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffa (forordning (EU) nr. 333/2011) og nr. 32ffb (forordning (EU) nr. 1179/2012).

§ 18a-1. Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når visse typer metallskrap opphører å være avfall

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffa (forordning (EU) nr. 333/2011) om fastsettelse av kriterier for å bestemme når visse typer metallskrap opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Tilføyd ved forskrift 9 des 2013 nr. 1418.

§ 18a-2. Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når gjenvunnet glass opphører å være avfall

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffb (forordning (EU) nr. 1179/2012) om fastsettelse av kriterier for å bestemme når gjenvunnet glass opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Tilføyd ved forskrift 9 des 2013 nr. 1418.

§ 18a-3. Forordning om fastsettelse av kriterier for å bestemme når kobberskrap opphører å være avfall

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32ffc (forordning (EU) nr. 715/2013) om fastsettelse av kriterier for når kobberskrap opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Tilføyd ved forskrift 7 juli 2014 nr. 962.

§ 18a-4. Ikke vedtatt

§ 18a-5. Ikke vedtatt

§ 18a-6. Ikke vedtatt

§ 18a-7. Tilsyn

Statsforvalteren eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.

Tilføyd ved forskrift 9 des 2013 nr. 1418, endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

Forordninger

Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) nr. 333/2011: (pdf)

Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) nr. 1179/2012: (pdf)

Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) nr. 715/2013: (pdf)

Uoffisiell norsk oversettelse.

Tilføyd ved forskrift 9 des 2013 nr. 1418. Endret ved forskrift 7 juli 2014 nr. 962.

Kapittel 18B. Overtredelsesgebyr

Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

§ 18B-1. Overtredelser av forurensningsloven som kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr

Miljødirektoratet og statsforvalteren kan ved overtredelse av følgende bestemmelser ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:

1. forurensningsloven § 32 første ledd første punktum om håndtering av næringsavfall.

Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587 (i kraft straks men 1 jan 2025 for statsforvalteren).

§ 18B-2. Overtredelsesgebyr for foretak

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.

Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

§ 18B-3. Ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn til

1. lovbruddets grovhet, herunder om lovbruddet har medført risiko for helse eller miljø
2. om den ansvarlige tidligere har begått liknende lovbrudd
3. momentene som nevnt i forvaltningsloven § 44 tredje ledd for fysiske personer og § 46 andre ledd for foretak.

Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.

Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.

Kapittel 19. Felles bestemmelser om tilsyn, klage, straff mv.

Kapitlet endret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere kapittel 17), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere kapittel 18).

§ 19-1. Forholdet mellom generelle og særskilte bestemmelser

Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse hvis ikke annet er særskilt bestemt i de andre kapitlene i forskriften.

Endret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-1), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-1).

§ 19-2. Opplysningsplikt

Reglene om opplysningsplikt i forurensningsloven § 49 og produktkontrolloven § 5 gjelder tilsvarende for så vidt det er nødvendig for å kontrollere og sikre overholdelse av bestemmelser i denne forskriften. Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen kan gi pålegg om å gi opplysninger innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-2), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-2), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 19-3. Tilsyn

Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger fører tilsyn med at bestemmelser i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes innenfor sine myndighetsområder.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-3), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-3), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 19-4. Unntak

Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger kan gjøre unntak fra denne forskriften innenfor sine myndighetsområder.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-4), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-4), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 19-5. Klage

Vedtak truffet av kommunen i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til statsforvalteren.

Vedtak truffet av statsforvalteren i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljødirektoratet.

Vedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

Vedtak truffet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.

Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages, unntatt etter forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-5), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-5), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 19-6. Tvangsmulkt

For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av denne forskriften blir gjennomført, kan Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 eller produktkontrolloven § 13 innefor sine myndighetsområder etter forskriften.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-6), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-6), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).

§ 19-7. Straff

Overtredelse av bestemmelser i denne forskriften med hjemmel i forurensningsloven § 30 til § 33, kan straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd, hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser. Ved øvrige overtredelser av forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer forurensningsloven kapittel 10 eller produktkontrolloven § 12 til anvendelse, hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser.

Endret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-7), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-7).

§ 19-8. Fordeling av myndighet

I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er tildelt myndighet for det som angår radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall jf. § 4 og § 5 i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-8), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-8), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).

§ 19-9. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. juli 2004, med mindre annet følger av særskilte bestemmelser i det enkelte kapittel. Fra samme tidspunkt oppheves:

forskrift 17. juli 1990 nr. 616 om miljøskadelige batterier,

forskrift 10. desember 1993 nr. 1182 om retursystemer for emballasje til drikkevarer,

forskrift 25. mars 1994 nr. 246 om innsamling og gjenvinning av kasserte dekk,

forskrift 30. desember 1994 nr. 1231 om grensekryssende transport av avfall,

forskrift 24. mai 1995 nr. 508 om forbrenning av kommunalt avfall,

forskrift 20. mai 1995 nr. 498 om forbrenning av spillolje,

forskrift 10. desember 1996 nr. 1310 om handtering av kasserte KFK-haldige kuldemøbel,

forskrift 20. juni 1997 nr. 627 om forbrenning av farleg avfall,

forskrift 16. mars 1998 nr. 197 om kasserte elektriske og elektroniske produkter,

forskrift 3. januar 2000 nr. 1 om refusjon av avgift på trikloreten (TRI),

forskrift 13. desember 2000 nr. 1236 om deklarering av farlig avfall,

forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall,

forskrift 26. juni 2002 nr. 750 om kasserte kjøretøy,

forskrift 20. desember 2002 nr. 1816 om forbrenning av avfall,

forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall.

Endret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 542 (tidligere § 17-9), 14 okt 2013 nr. 1237 (tidligere § 18-9).