Forskrift om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleforskriften)

Kapittel 1. Store risikoer

§ 1. Store risikoer

Med «store risikoer» menes risikoer i tilknytning til næringsvirksomhet i følgende forsikringsklasser etter finansforetaksforskriften § 2-12:

1. forsikringsklasse 4, 5, 6, 7, 11 og 12
2. forsikringsklasse 14 og 15 når forsikringstakeren utøver handels- eller industrivirksomhet eller et fritt yrke og risikoen gjelder denne virksomheten
3. forsikringsklasse 3, 8, 9, 10, 13 og 16 når forsikringstakeren oppfyller minst to av følgende vilkår:

- eiendeler ifølge siste balanse på et beløp i norske kroner som svarer til mer enn 6 600 000 euro - salgsinntekter ifølge siste årsregnskap på et beløp i norske kroner som svarer til mer enn 13 600 000 euro - et gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av regnskapsåret på mer enn 250.

For forsikring tegnet av foretak som inngår i konsern (foretaksgruppe) som det utarbeides konsolidert regnskap for etter direktiv 2013/34/EU, skal vilkårene i første ledd bokstav c anvendes på grunnlag av det konsoliderte regnskapet.

Endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022).

Kapittel 2. Annen forsikring enn livsforsikring

§ 2. Standardisert informasjonsdokument

Et standardisert informasjonsdokument etter forsikringsavtaleloven § 1C-3 skal være et kort og selvstendig dokument. Det skal være utformet slik at det er klart, lett å lese og med leservennlig skriftstørrelse, og det skal være like forståelig i svart-hvitt som i farger. Det skal være nøyaktig og ikke villedende. Dokumentet skal inneholde tittelen «dokument med opplysninger om forsikringsproduktet» øverst på første side. Dokumentet skal også inneholde informasjon om at fullstendige opplysninger om produktet finnes i andre dokumenter.

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13ea (gjennomføringsforordning (EU) 2017/1469) om fastsettelse av et standardisert presentasjonsformat for dokumentet med opplysninger om forsikringsproduktet gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg IX, protokoll 1 og avtalen for øvrig.

§ 3. Informasjon om forsikringspremien ved fornyelse

Ved fornyelse av forsikringsavtaler som er omfattet av forsikringsavtalelovens tredje del, og som ikke er knyttet til næringsvirksomhet, skal kunden på forsiden av premievarselet få opplysning om den totale forsikringspremien i forrige avtaleperiode og ny total forsikringspremie.

I premievarselet skal også forrige og ny forsikringspremie spesifiseres for hver dekning.

§ 4. Informasjon om forsikringsskjønn

Er det inntatt en adgang til å kreve forsikringsskjønn ved forsikringsoppgjør i forsikringsavtalen, skal forsikringsforetaket særskilt informere den sikrede om adgangen til å velge forsikringsskjønn og gi nærmere informasjon om forsikringsskjønn.

Foretakets informasjonsplikt inntrer når det er inntruffet en skade og den anslåtte skadekostnaden overstiger tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller, i alle tilfeller, på forespørsel fra sikrede.

Hvis adgangen til forsikringsskjønn ved forsikringsoppgjør ikke er inntatt i forsikringsavtalen, skal forsikringsforetaket informere kunden om dette før forsikringsavtalen inngås og ved fornyelser. Dette gjelder ikke forsikringsavtaler der det ikke er vanlig å avtale adgang til å kreve forsikringsskjønn.

§ 5. Særlige informasjonsplikter for selskaper med hovedsete i en annen stat i EØS

Forsikringsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som inngår avtaler som dekker risiko som består her i riket, skal underrette forsikringstakeren om i hvilken stat det hovedkontoret, det agenturet eller den filialen som avtalen inngås med, er etablert. Dokumenter som utleveres til forsikringstakeren eller til den sikrede, skal inneholde slike opplysninger. Inngås avtalen av et skadeforsikringsforetak som har et etablert forretningssted her i riket, skal foretaket også oppgi navn og adresse på filialens generalagent.

Avtalen eller andre dokumenter som opplyser om forsikringsdekningen, samt forsikringssøknaden dersom den er bindende for forsikringstakeren, skal inneholde adressen til det etablerte forretningsstedet som foretar avdekningen, samt hovedkontorets adresse.

Kapittel 3. Livsforsikring

§ 6. Alminnelig informasjonsplikt

For avtaler om livsforsikring skal opplysninger til kunden som nevnt i forsikringsavtaleloven § 1C-9 også omfatte følgende opplysninger:

1. hvilke ytelser avtalen omfatter, vilkårene som må være oppfylt for at ytelsene skal komme til utbetaling, samt i hvilket omfang og på hvilken måte størrelsen eller reglene for fastsettelse av størrelsen av ytelsene eller avkastning mv. er kontraktsfestet
2. hvilke rettigheter forsikringstakeren har til å endre avtalens innhold i forsikringstiden, herunder når og hvordan forsikringstakeren kan bruke rettigheten
3. betingelser for innbetaling av premier, herunder spesielt årlige premiebeløp, hvor lenge premien skal betales, antall innbetalinger, hvordan en eventuell avtalt indeksregulering av premien eller ytelsen påvirker premiens og ytelsens størrelse, og opplysninger om følgene av at premieinnbetalingen misligholdes
4. premiens størrelse for de enkelte ytelser, både for hovedytelser og tilleggsytelser
5. de forutsetninger om omkostninger og renteinntekter som er lagt til grunn i det beregningsgrunnlaget som anvendes for vedkommende forsikringsavtale når avtalen inneholder en sparedel
6. størrelsen på det samlede kontraktsgebyret som er knyttet til inngåelsen av forsikringsavtalen, både som det samlede nominelle beløpet og det neddiskonterte beløpet
7. betingelsene for oppsigelse av avtalen og bruk av oppsigelsesrett, herunder betingelser for oppsigelse med sikte på overføring av midler til et annet forsikringsselskap eller en pensjonskasse
8. de nærmere vilkårene for beregning og tildeling av overskudd eller opplysninger om at forsikringen ikke gir rett til andel av selskapets overskudd
9. hvordan gjenkjøpsverdien og fripoliseverdien beregnes, herunder i hvilken utstrekning de er garantert, betingelser for utbetaling av gjenkjøpsverdi, samt en orientering om nivået gjenkjøpsverdien og fripoliseverdien vil ha de første årene
10. hvilke begrensninger som gjelder for innbetalinger til og bruk av premiefond og pensjonsreguleringsfond, og om regler om beregning av avkastningen på slike fond.

I tillegg til opplysningene i første ledd skal det gis generelle opplysninger om skatteregler som gjelder for den aktuelle typen forsikringsavtale. I avtaler om kollektiv forsikring kan forsikringsselskapet unnlate å gi separate opplysninger om premiens størrelse for tilleggsytelser, med mindre forsikringstakeren ber om det.

I avtalens løpetid plikter forsikringsdistributøren å opplyse forsikringstakeren om senere endringer i forsikringsvilkårene og de forhold som er omfattet av opplysningspliktene etter forsikringsavtaleloven og denne forskriften, herunder enhver endring i de forhold som er angitt i første ledd nr. 1 til 4 og 7 til 9.

§ 7. Dispensasjon

Finanstilsynet kan, når særlige grunner foreligger, bestemme eller etter søknad samtykke i at bestemmelsene i § 6 helt eller delvis ikke skal gjelde for gruppelivsforsikringer.

For forsikringsforetak med hovedsete i en annen stat i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde kan Finanstilsynet i særlige tilfeller også gjøre unntak fra bestemmelsen i § 6 første ledd nr. 5.

§ 8. Særlige dokumentasjons- og rapporteringsplikter for forsikringsbaserte investeringsprodukter

Når forsikringsdistributøren gir kunden en personlig anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter, skal det skriftlige dokumentet som distributøren skal gi kunden etter forsikringsavtaleloven § 1B-1 annet ledd tredje punktum, omfatte en egnethetserklæring som redegjør for den personlige anbefalingen som er gitt, og som angir hvordan anbefalingen svarer til kundens preferanser, mål og andre egenskaper. Erklæringen kan gis umiddelbart etter at det er inngått avtale, dersom avtalen ble inngått ved bruk av fjernkommunikasjon som forhindret distributøren i å gi informasjonen tidligere, kunden har samtykket til å motta egnethetserklæringen umiddelbart etter at transaksjonen er utført, og distributøren har gitt kunden anledning til å utsette transaksjonen for å motta egnethetserklæringen på forhånd.

Forsikringsdistributøren skal i et skriftlig dokument gi kunden rapporter om de tjenestene distributøren har utført. Rapportene skal omfatte periodisk informasjon hvor det tas hensyn til de aktuelle forsikringsbaserte investeringsproduktenes art og kompleksitet og de tjenestene som er ytt. Hver rapport skal omfatte kostnader for transaksjoner og tjenesteytelser som er gjennomført for kundens regning siden siste rapportering.

Hvis distributøren har avtalt å gi kunden en periodisk egnethetsvurdering, skal den periodiske informasjonen omfatte en oppdatert erklæring om hvordan investeringen svarer til kundens preferanser, mål og andre egenskaper.

Paragrafen her utfylles av forordning (EU) 2017/2359, jf. § 11.

§ 9. Særlige informasjonsplikter for forsikringsbaserte investeringsprodukter

Når det inngås avtale om et forsikringsbasert investeringsprodukt, skal opplysninger til kunden som nevnt i forsikringsavtaleloven § 1C-9 også omfatte følgende opplysninger:

1. om det vil bli gitt en periodisk egnethetsvurdering av de produktene som er anbefalt
2. relevant veiledning og advarsler om risiko som er forbundet med investeringen eller de foreslåtte investeringsstrategiene
3. alle omkostninger og gebyrer som ikke skyldes underliggende markedsrisiko, herunder alle kostnader knyttet til salget, rådgivningen og eventuelle senere periodiske egnethetsvurderinger
4. hvordan kunden skal betale kostnadene som nevnt i bokstav c, herunder eventuelle tredjepartsbetalinger.

Opplysningene som nevnt i første ledd bokstav c og d skal sammenstilles på en slik måte at kunden kan forstå de totale kostnadene og den samlede effekten på investeringens avkastning. Opplysningene skal gis regelmessig og minimum årlig gjennom investeringens løpetid. Foretaket skal på kundens forespørsel spesifisere hver enkelt kostnad.

§ 10. Særlige informasjonsplikter for avtaler knyttet til investeringsfond

Når det inngås avtale om livsforsikring med investeringsvalg som det er knyttet investeringsfond til, skal opplysninger til kunden som nevnt i forsikringsavtaleloven § 1C-9 også omfatte følgende opplysninger:

1. arten av de eiendeler (de aktuelle investeringsfond) forsikringsavtalen er basert på
2. de fondsandeler (units) som forsikringsavtalen er knyttet til
3. når og på hvilken måte forsikringstakeren vil bli holdt orientert om fondsandelenes verdiutvikling.

§ 11. Gjennomføring av forordning

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 13ec (gjennomføringsforordning (EU) 2017/2359 om opplysningskrav og regler om god forretningsskikk i forbindelse med distribusjon av forsikringsbaserte investeringsprodukter, som endret ved delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/541 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1257 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 og avtalen for øvrig.

Endret ved forskrifter 10 juni 2022 nr. 1002, 13 jan 2023 nr. 40.

Kapittel 4. Angreskjema

§ 12. Angreskjema

Ved avtaler der forbrukeren har angrerett i medhold av forsikringsavtaleloven, skal forbrukeren motta standardisert skjema for bruk av angrerett ved salg av finansielle tjenester (angreskjema for finansielle tjenester).

Kapittel 5. Særlige regler om rettshjelpsforsikring

Kapitlet tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002.

§ 13. Særlige regler om rettshjelpsforsikring

For rettshjelpforsikring som tegnes i selskaper som har hovedsete i en EØS-stat, skal rettshjelp dekkes ved en separat avtale, atskilt fra avtalen for andre forsikringsklasser, eller ved en separat del av en enkeltpolise, der rettshjelpsdekningens omfang angis.

Foretak som er etablert i Norge, skal i avtalen gi den forsikrede rett til å overlate ivaretakelsen av sine interesser til en advokat etter eget valg fra det tidspunktet den forsikrede har rett til å kreve forsikringsgiverens mellomkomst ifølge avtalen. Med advokat menes enhver person som har rett til å yte rettshjelp etter artikkel 1 i rådsdirektiv 77/249/EØF, med tilføyelser i EØS-avtalens vedlegg VII. I den utstrekning andre enn advokater har adgang til å yte rettshjelp som omfattes av forsikringen, likestilles disse i denne sammenheng med advokater.

Hvis det oppstår en interessekonflikt mellom forsikringstakeren og forsikringsgiveren, eller det er uenighet om hvordan tvisten skal bilegges, skal rettshjelpsforsikreren, eller eventuelt kontoret som behandler skadeoppgjør, underrette den forsikrede om retten til å bruke egen advokat, jf. annet ledd, og om retten til nemndbehandling etter forsikringsavtaleloven § 22-2.

Med rettshjelpsforsikring menes en forsikring som består i, mot betaling av en premie, å bære kostnadene ved rettergang og yte andre tjenester som er direkte knyttet til forsikringsdekningen, særlig med henblikk på

1. å sikre erstatning for skade påført den forsikrede, ved forlik eller ved sivil sak eller straffesak
2. å forsvare eller representere den forsikrede i en sivil sak, straffesak, forvaltningssak eller annen saksbehandling eller ved eventuelle erstatningskrav som blir reist mot den forsikrede.

Tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 11 okt 2024 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2025).

§ 14. Unntak

§ 13 får likevel ikke anvendelse

1. på rettshjelpsforsikring når forsikringen gjelder tvister eller risikoer i forbindelse med eller i tilknytning til bruk av havgående fartøy
2. på virksomhet som utøves av forsikringsgiveren og som dekker erstatningsansvar i forbindelse med den forsikredes forsvar eller representasjon i en eventuell forvaltningssak eller rettergang, i den utstrekning denne virksomheten samtidig utøves i forsikringsgiverens egen interesse i forbindelse med denne dekning
3. når rettshjelpsvirksomhet utøves av en assistanseforsikrer i en annen EØS-stat enn den staten der den forsikrede vanligvis bor, når den er en del av en avtale som dekker bare den bistand som ytes til personer som kommer i vansker på reise, ved fravær fra sin bopel eller fra sitt faste oppholdssted. I dette tilfellet skal det fremgå tydelig av avtalen at den aktuelle dekningen er begrenset til omstendighetene nevnt i foregående punktum, og at den er underordnet assistansen.

Tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002.

Kapittel 6. Hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i

Kapitlet tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002.

§ 15. Hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i

Når forsikringssummen i en avtale er uttrykt i en bestemt valuta, skal forsikringsgiveren innfri sine forpliktelser i denne valutaen.

Når forsikringssummen i en avtale ikke er uttrykt i en valuta, skal forsikringsgiveren innfri sine forpliktelser i valutaen i den staten der risikoen består. Forsikringsgiveren kan likevel velge den valutaen som premien er uttrykt i, dersom det finnes en rimelig begrunnelse for et slikt valg. Dette kan være tilfelle dersom det allerede når avtalen inngås, virker sannsynlig at en skade vil bli betalt i premievalutaen og ikke i valutaen i den staten der risikoen består.

Forsikringsgiveren kan gå ut fra at den valutaen som forsikringssummen skal betales i, vil være enten den som erfaringsmessig brukes, eller, i mangel av slik erfaring, valutaen i den staten der vedkommende er etablert:

1. for avtaler som dekker risikoer i klasse 4, 5, 6, 7, 11, 12 og 13 (bare produktansvar) i vedlegg I til direktiv 2009/138/EF
2. for avtaler som dekker risikoer i andre klasser når forsikringssummen etter risikoens art skal betales i en annen valuta enn den som ville følge av ovennevnte regler.

Når en skade er meldt til forsikringsgiveren og skal dekkes i en bestemt valuta som ikke er den som følger av første til tredje ledd, skal forsikringsgiverens forpliktelser dekkes i denne valutaen, særlig når den valutaen som erstatningen skal utbetales i, er fastsatt ved rettsavgjørelse eller ved avtale mellom forsikringsgiveren og den sikrede.

Når en skade takseres i en valuta som er kjent av forsikringsgiveren på forhånd, men som er forskjellig fra den som følger av reglene foran, kan forsikringsgiverne dekke sine forpliktelser i denne valutaen.

Tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022).

Kapittel 7. Klagebehandling og tilsyn

Kapittel tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, kapitteloverskrift endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022).

§ 16. Behandling av tvister i klageorgan

Et klageorgan som er godkjent etter lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker § 3, anses uten forutgående søknad som godkjent klageorgan for behandling av tvister etter forsikringsavtaleloven § 22-2, forutsatt at klageorganet i sine vedtekter har angitt hvilke kunder og institusjoner som kan bringe sak inn for klageorganet. Andre klageorganer kan godkjennes etter søknad til Justis- og beredskapsdepartementet.

Når ikke annet følger av lov eller forskrift, gjelder reglene i eller i medhold av lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker kapittel 1 til 4 og § 24 tilsvarende så langt de passer for klageorganets virksomhet.

Klageorganet kan oppfylle sine rapporterings-, opplysnings- og informasjonsforpliktelser til det offentlige ved innarbeidelse i, eller som vedlegg til, oppfyllelsen av de tilsvarende forpliktelsene for virksomhet som er omfattet av lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker.

Lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker § 24 første ledd første punktum er ikke til hinder for tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven eller midlertidig sikring etter tvisteloven.

Tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 19 okt 2022).

Kapittel 8. Ikrafttredelse og overgangsregler. Endringer i andre forskrifter

Endret ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002 (tidligere kapittel 5).

§ 17. Tilsyn

Bestemmelsene gitt i eller i medhold av finanstilsynsloven § 7 første til tredje ledd gjelder, så langt de passer, tilsvarende for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet, jf. forsikringsavtaleloven § 22-3 tredje ledd. Taushetsplikten som følger av første punktum, gjelder i tilknytning til tilsyn med virksomhet nevnt i finanstilsynsloven § 1.

Finanstilsynsloven § 7 fjerde til syvende ledd gjelder for ansatte i Forbrukertilsynet og medlemmer av Markedsrådet så langt disse kan føre tilsyn med virksomhet som nevnt i finanstilsynsloven § 1 første ledd.

Kompetansen som ellers tilhører Finanstilsynsdirektøren i forskrift 15. september 2006 nr. 1067 om forbud mot handel i aksjer mv. og rapporteringsplikt for handel i finansielle instrumenter for tjenestemenn i Finanstilsynet § 2 til § 4,

1. utøves av Forbrukertilsynets direktør for ansatte i Forbrukertilsynet som fører tilsyn som nevnt i første ledd
2. utøves av Markedsrådets leder for medlemmer av Markedsrådet som fører tilsyn som nevnt i første ledd.

Finanstilsynsloven § 7 åttende ledd gjelder ikke for Forbrukertilsynet eller Markedsrådet.

Tilføyd ved forskrift 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2023).

§ 18. Ikrafttredelse

Forskriften gjelder fra 1. juli 2022.

Endret ved forskrifter 10 juni 2022 nr. 1002 (tidligere § 13), 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 17).

§ 19. Overgangsregler

Forskriften gjelder for avtaler som er inngått før forskriftens ikrafttredelse, med de særregler som er fastsatt i annet ledd. Forskriftens regler om plikter i forbindelse med avtaleinngåelse, herunder regler om opplysningsplikt forut for avtaleinngåelsen, gjelder når avtalen inngås etter lovens ikrafttredelse.

For eldre avtaler gjelder kravet etter § 8 annet ledd om å gi kunden rapporter om tjenestene forsikringsdistributøren har utført for tjenester som er utført etter forskriftens ikrafttredelse.

Endret ved forskrifter 10 juni 2022 nr. 1002 (tidligere § 14), 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 18).

§ 20. Endringer i andre forskrifter

Fra den tid forskriften trer i kraft oppheves forskrift 4. desember 1992 nr. 904 om rettshjelpforsikring, forskrift 4. desember 1992 nr. 905 om hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i, forskrift 5. mai 1995 nr. 581 om opplysningsplikt for avtaler om livsforsikring og forskrift 3. mai 2007 nr. 469 om forsikringsselskapers opplysningsplikt for avtaler om annen forsikring enn livsforsikring.

Endret ved forskrifter 10 juni 2022 nr. 1002 (tidligere § 15), 14 okt 2022 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 19).