For rettshjelpforsikring som tegnes i selskaper som har hovedsete i en EØS-stat, skal rettshjelp dekkes ved en separat avtale, atskilt fra avtalen for andre forsikringsklasser, eller ved en separat del av en enkeltpolise, der rettshjelpsdekningens omfang angis.
Foretak som er etablert i Norge, skal i avtalen gi den forsikrede rett til å overlate ivaretakelsen av sine interesser til en advokat etter eget valg fra det tidspunktet den forsikrede har rett til å kreve forsikringsgiverens mellomkomst ifølge avtalen. Med advokat menes enhver person som har rett til å yte rettshjelp etter artikkel 1 i rådsdirektiv 77/249/EØF, med tilføyelser i EØS-avtalens vedlegg VII. I den utstrekning andre enn advokater har adgang til å yte rettshjelp som omfattes av forsikringen, likestilles disse i denne sammenheng med advokater.
Hvis det oppstår en interessekonflikt mellom forsikringstakeren og forsikringsgiveren, eller det er uenighet om hvordan tvisten skal bilegges, skal rettshjelpsforsikreren, eller eventuelt kontoret som behandler skadeoppgjør, underrette den forsikrede om retten til å bruke egen advokat, jf. annet ledd, og om retten til nemndbehandling etter forsikringsavtaleloven § 22-2.
Med rettshjelpsforsikring menes en forsikring som består i, mot betaling av en premie, å bære kostnadene ved rettergang og yte andre tjenester som er direkte knyttet til forsikringsdekningen, særlig med henblikk på
Tilføyd ved forskrift 10 juni 2022 nr. 1002, endret ved forskrift 11 okt 2024 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2025).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.