Forskrift om CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med denne kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa, grunnet økning i elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. Kompensasjonsordningen er regelstyrt og tett knyttet opp til metoden for beregning av støtte som angitt i ESAs retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med i kvotehandelssystemet etter 2020 ( 2020/C 317/04).

§ 2. Kompensasjonsordningens varighet

Kompensasjonsordningen gjelder for perioden 1. januar 2021 til 31. desember 2030.

§ 3. Stedlig virkeområde

Kompensasjon etter forskriften her gjelder produksjon nevnt i § 4 som foregår i riket, med unntak av Svalbard.

Kapittel 2. Tildeling av kompensasjon

§ 4. Vilkår for kompensasjon

En virksomhet har rett til kompensasjon dersom den har produksjon som faller inn under én eller flere av de næringskoder (NACE-koder) som er oppført i tabellen under.

I tillegg må virksomheter som har et årlig energiforbruk som overstiger 5 GWh minst ett av de siste fire årene oppfylle kravene til energikartlegging i vedlegg II og enten:

1. implementere anbefalinger fra kartleggingsrapporten, forutsatt at tilbakebetalingstiden på investeringene ikke overstiger tre år og at kostnadene av investeringene er proporsjonale, eller
2. sørge for at minst 30 prosent av deres kraftforbruk stammer fra fornybare energikilder, eller
3. bruke minst 50 prosent av kompensasjonen til å investere i prosjekter som vil lede til betydelige utslippsreduksjoner hos installasjonen og godt under utslippsstandarden («benchmarken») for tildeling av vederlagsfrie kvoter i det europeiske kvotesystemet.

Tabell 1. NACE-koder oppgitt i retningslinjene

§ 5. Søknad om kompensasjon

Søknad om kompensasjon må sendes til Miljødirektoratet innen 1. mars året etter støtteåret det søkes kompensasjon for.

Søknaden skal inneholde følgende opplysninger til Miljødirektoratet:

1. produksjon i støtteåret,
2. elektrisitetsforbruk i støtteåret,
3. mottatt offentlig støtte som omfattes av § 9,
4. dokumentasjon på at vilkårene i § 4 er oppfylt.

Søker skal benytte søknadsskjema fastsatt av Miljødirektoratet, og levert søknad skal inneholde alle opplysninger som kreves i henhold til dette. Opplysningene skal verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Miljødirektoratet kan ved behov kreve ytterligere opplysninger.

§ 6. Beregning av årlig kompensasjon

For produksjon av produkter med energieffektivitetsstandard skal årlig kompensasjon beregnes ved å multiplisere CO2-utslippsfaktor med energieffektivitetsstandard som angitt i vedlegg I, støtteårets produksjon, støtteintensitet og støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris.

For produksjon av produkter og eventuelle tilleggsprosesser som ikke er dekket av energieffektivitetsstandarder gitt i vedlegg I, skal årlig kompensasjon beregnes ved å multiplisere CO2- utslippsfaktor med relevant alternativstandard, støtteårets elektrisitetsforbruk, støtteintensitet og støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris.

EUA forwardprisen skal tilsvare gjennomsnittet av daglige sluttpriser i året før støtteåret på EUA forwardkontrakter med leveranse i desember i støtteåret. Prisene skal innhentes fra den børsen som har størst volum av EUA forwardkontrakter første kvartal i året før støtteåret, og omregnes til norske kroner basert på Norges Banks daglige valutakurser.

CO2-utslippsfaktoren er 0,53 tonn CO2 per MWh i perioden 2021–2025. Støtteintensiteten er 0,75 i perioden 2021–2030.

Dersom den totale kompensasjonen i et støtteår overstiger syv milliarder kroner, skal kompensasjonen avkortes forholdsmessig mellom virksomhetene. Beløpet er angitt i 2024-kroner, og skal prisjusteres lik prosentvis endring i konsumprisindeksen i støtteåret.

§ 7. Fordeling mellom ulike produkter

Dersom virksomheten både har støtteberettiget produksjon, som definert i § 4, og ikke-støtteberettiget produksjon, eller produserer flere ulike støtteberettigede produkter, skal elektrisitetsforbruket fordeles basert på antall tonn produsert av hvert produkt.

Dersom det foreligger direkte målinger av elektrisitetsforbruk benyttet i produksjon av produkter uten energieffektivitetsstandard, skal disse legges til grunn.

§ 8. Konservativt estimat

Der data som har betydning for beregning av kompensasjon er mangelfullt dokumentert i søknaden, skal kompensasjonen beregnes basert på konservative estimater.

§ 9. Kumulasjon av offentlig støtte

Dersom det er mottatt annen offentlig støtte til dekning av kostnader som gir grunnlag for kompensasjon etter denne forskriften, kommer dette beløpet til fradrag ved beregning av årlig kompensasjon. Dette gjelder likevel bare i den utstrekning den samlede støtten overstiger det høyeste støttetaket i de aktuelle regelverkene.

Med offentlig støtte menes støtte som faller inn under EØS-avtalen artikkel 61 (1), og andre former for finansiering fra EU.

§ 10. Årlig vedtak og utbetaling av kompensasjon

Miljødirektoratet treffer vedtak om årlig kompensasjon i henhold til § 6 og § 7.

Miljødirektoratet utbetaler kompensasjon innen 15. april året etter støtteåret. For ny produksjon, eller ved mangelfull søknad, kan utbetalingen for det aktuelle støtteåret skje på et senere tidspunkt. Dersom Stortinget etter 1. mars bevilger mer til kompensasjonsordningen for foregående år, utbetaler Miljødirektoratet tillegget i kompensasjonen forholdsmessig til virksomhetene på et senere tidspunkt, uten ugrunnet opphold, og senest 31. desember samme år. Det kan likevel ikke gis kompensasjon utover det som er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan.

Rett til kompensasjon for det aktuelle støtteåret faller bort hvis korrekt søknad ikke er mottatt innen 1. juni året etter støtteåret.

Kapittel 3. Bruk av andel av kompensasjonen på klima- og energieffektiviseringstiltak

§ 11. Krav om klima- og energieffektiviseringstiltak

Virksomheter som mottar kompensasjon skal bruke minst 40 prosent av den samlede kompensasjonen for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 på klima- og energieffektiviseringstiltak.

Kompensasjonen skal brukes på tiltak direkte eller indirekte knyttet til støtteberettiget produksjon, jf. § 4, med følgende formål:

1. reduksjon i direkte utslipp av klimagasser per produsert enhet, eller
2. reduksjon av behovet for kraft, eller
3. gjenvinning av energi til egen virksomhet, til andre virksomheter eller til kraftproduksjon.

Kompensasjonen kan også brukes på forsknings- og utviklingsarbeid som skal fremme tiltak som nevnt i bokstav a) til c).

Kompensasjonen skal dekke merkostnader knyttet til tiltak som nevnt i andre ledd. Dersom et tiltak er en del av en investering med et annet formål enn nevnt i andre ledd, kan kompensasjonen kun dekke den delen av kostnadene som er knyttet til tiltaket.

Kompensasjonen skal dekke kostnader til tiltak, inkludert pilot- og demonstrasjonsanlegg, i Norge. Kompensasjonen kan likevel brukes på en forholdsmessig andel av forskningsprosjekter utenfor Norge.

Kompensasjonen skal brukes innen 31. desember 2034. Virksomheter i samme konsern som mottar kompensasjon, kan bruke samlet kompensasjon ved en eller flere av virksomhetene.

§ 12. Unntak fra krav om utslippsreduksjon og energieffektivitet

Miljødirektoratet kan gjøre helt eller delvis unntak fra kravet i § 11 første ledd dersom

1. virksomhetens fossile klimagassutslipp er under 1 000 tonn CO2-ekvivalenter for virksomhetens støtteberettigede produksjon og det ikke finnes relevante energieffektiviseringstiltak, eller
2. forhold utenfor virksomhetens kontroll gjør oppfyllelse av kravet umulig eller urimelig byrdefullt, for eksempel manglende tilgang på kraft.

§ 13. Krav om tiltaksplan

Virksomheter som mottar kompensasjon skal utarbeide en tiltaksplan som viser hvordan kompensasjonen skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak, jf. § 11. Virksomheter i samme konsern kan legge frem en plan på konsernnivå.

Tiltaksplanen skal som minimum beskrive alle planlagte tiltak, estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og en vurdering av tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Tiltaksplanen skal legges frem for Miljødirektoratet innen 1. mars 2025. Miljødirektoratet skal godkjenne tiltaksplanen så langt kravene i denne forskriften er oppfylt. Dersom virksomheten vil legge til nye tiltak eller endre tiltakene i planen, skal planen revideres og legges frem for Miljødirektoratet for ny godkjenning.

§ 14. Årlig rapportering

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem rapport til Miljødirektoratet innen 1. mars hvert år fra og med 2026 til og med 2034.

I årsrapporten skal virksomhetene redegjøre for hvordan kompensasjonen er brukt på tiltak i henhold til tiltaksplanen, eventuelle endringer i estimerte kostnader, tidsplan for gjennomføring og tiltakenes potensial for reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

§ 15. Sluttrapport

Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem sluttrapport til Miljødirektoratet om oppfyllelse av forpliktelsen i § 11. Sluttrapport skal legges frem innen 1. april 2035. Miljødirektoratet kan om nødvendig kreve at sluttrapport legges frem før 1. april 2035.

I sluttrapporten skal virksomhetene dokumentere hvor mye av kompensasjonen som er brukt på enkelttiltak og tiltak totalt i perioden 2024–2034, og tiltakenes bidrag til reduksjon av klimagassutslipp eller energieffektivisering.

Opplysningene i sluttrapporten skal verifiseres av en uavhengig tredjepart.

Kapittel 4. Håndheving og kontroll

§ 16. Tilbakehold av kompensasjon

Miljødirektoratet kan holde tilbake inntil 40 prosent av berettiget kompensasjon for enkeltår dersom det er grunn til å tro at virksomheten ikke vil oppfylle sine forpliktelser etter § 11. Kompensasjon som er holdt tilbake skal utbetales når virksomheten sannsynliggjør at forpliktene etter § 11 vil oppfylles.

§ 17. Tilbakebetaling

Miljødirektoratet skal kreve at virksomheten betaler tilbake utbetalt kompensasjon så langt

1. det er gitt ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i søknad om kompensasjon slik at mottaker har fått utbetalt mer kompensasjon enn den er berettiget til i henhold til § 6,
2. mottaker har mottatt for mye støtte, i strid med denne forskrift.
3. EFTAs overvåkingsorgan har fattet vedtak om tilbakeføring av ulovlig støtte.
4. forpliktelsene etter § 11 ikke er oppfylt.

Ved krav om tilbakebetaling etter første ledd skal renter beregnes fra tidspunktet for utbetaling av kompensasjonen frem til tilbakebetaling skjer. Rentesatsen er den sats EFTAs overvåkingsorgan til enhver tid fastsetter.

§ 18. Omgjøring

Vedtak etter § 10 skal omgjøres dersom det er grunnlag for krav om tilbakebetaling av utbetalt kompensasjon etter § 17.

§ 19. Kontroll

Miljødirektoratet kan uten hinder av taushetsplikt kreve de opplysninger av virksomhetene som er nødvendig for å føre kontroll med oppfyllelse av plikter etter denne forskrift.

Miljødirektoratet skal ha uhindret tilgang til virksomhetenes lokaler og anlegg for å føre kontroll med oppfyllelse av plikter etter denne forskrift.

Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser

§ 20. Unntak

Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra bestemmelser i denne forskrift.

§ 21. Fremtidige endringer i kompensasjonsordningen

Rettigheter etter denne forskriften og vedtak gitt med hjemmel i forskriften kan endres eller innskrenkes ved senere forskrift.

§ 22. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2025. Fra samme dato oppheves forskrift 11. november 2022 nr. 1964 om CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021–2030.

Vedlegg I. Energieffektivitetsstandarder

Energieffektivitetsstandarder for støtteberettigede produkter angitt i § 4 som har mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet

Forordning (EU) 2019/331 om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2021–2030 som er tatt inn i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) § 4-1 definerer produkter med mulighet for veksling mellom brensel og elektrisitet. For disse produktene skal energieffektivitetsstandarden beregnes ved bruk av følgende formel:

$$\small\text{Energieffektivitetsstandard} = \text{US } (\text{tonn CO}_{2}/\text{tonn produkt}) \cdot \left(\frac{\text{utslipp fra elektrisitet}}{\text{direkte utslipp + utslipp fra elektrisitet}}\right) \div 0,376\:(\text{tonn CO}_{2}/MWh)$$

US: Utslippsstandard for relevant produkt angitt i vedlegg I del 2 i forordning (EU) 2021/447 om reviderte utslippsstandarder for perioden 2021–2025 som er tatt inn i klimakvoteforskriften § 4-1 fjerde ledd.

Utslipp fra elektrisitet: Beregnet utslipp fra produksjon av elektrisitet (angitt i tonn CO2) som er benyttet til støtteberettiget produksjon i basisperioden for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter for perioden 2021–2025, det vil si årene 2014–2018. Utslippet skal beregnes ved å multiplisere relevant elektrisitetsforbruk (MWh) med 0,376 (tonn CO2/MWh).

Direkte utslipp: Utslipp (angitt i tonn CO2) fra støtteberettiget produksjon i basisperioden for tildeling av vederlagsfrie klimakvoter for perioden 2021–2025, det vil si i årene 2014–2018.

Energieffektivitetsstandarder for utvalgte støtteberettigede produkter og alternativstandard

Tabell 1 viser standardverdier og årlig reduksjonsrate som skal benyttes ved beregning av energieffektivitetsstandard for det aktuelle støtteåret for et definerte produkter. For støtteberettigede produkter angitt i § 4 der det ikke er angitt en standardverdi i tabell 1 skal det benyttes en alternativstandard på 0,8 for 2021 med årlig reduksjonsrate på 1,09. Energieffektivitetsstandardene og alternativstandarden skal reduseres med en årlig reduksjonsrate etter følgende formel:

$$\text{Energieffektivitetsstandard}/\text{alternativstandard for år x} = \text{standard i 2021} \cdot (1 + \text{årlig reduksjonsrate})^{(år\:x\: -\: 2021)}$$

Tabell 1. Energieffektivitetsstandarder for utvalgte støtteberettigede produkter

Vedlegg II. Krav til energikartlegging

1. Obligatorisk energikartlegging

Støtteberettigede virksomheter som har et årlig energiforbruk på minst 5 GWh ett av de siste fire årene skal gjennomføre en energikartlegging senest to år etter første søknad om CO2-kompensasjon er innsendt i henhold til forskriftens § 5, og deretter hvert fjerde år regnet fra datoen for siste innrapporterte energikartlegging.

Energikartlegging er en systematisk kartlegging av energibruken i et foretak med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak, og dette omfatter bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter. Energikartleggingen er ikke gjennomført før rapporten er oversendt til Miljødirektoratet.

2. Innholdet i energikartleggingen

Kartleggingen skal gi en beskrivelse av foretakets energibruk i Norge i foregående kalenderår, inkludert forbruksprofiler for elektrisitet. Kartleggingen skal som et minimum være oppdelt etter drift av bygninger, drift av prosesser og transportformål, og aktuelle energibærere. Områder som er særlig energikrevende skal vektlegges.

Kartleggingen skal dekke minimum 90 prosent av foretakets energibruk.

Kartleggingen skal bygge på oppdaterte, målte, sporbare data for energi- og effektbruk, så langt dette er tilgjengelig. Dersom slike data ikke er tilgjengelige, skal energibruken beregnes etter anerkjente standarder og metoder. Dersom data fra tidligere år foreligger, skal disse brukes for å vise den historiske utviklingen.

Kartleggingen skal identifisere de viktigste energieffektiviseringstiltakene og beskrive i hvilken grad tidligere identifiserte tiltak er gjennomført. For hvert tiltak skal lønnsomheten, energi- og effektbesparelsen beregnes.

Beregningene skal der det er mulig ta hensyn til livsløpskostnader. Kartleggingen skal inkludere en vurdering av den tekniske og økonomiske muligheten for tilkobling til eksisterende eller planlagt nett for fjernvarme eller fjernkjøling.

3. Andre måter å oppfylle kravet til energikartlegging

Virksomheter anses for å oppfylle kravene til energikartlegging hvis foretaket har gyldig sertifisering i et energiledelsessystem eller miljøledelsessystem som inneholder en energikartlegging som oppfyller minimumskravene i punkt 2 i dette vedlegget. Energikartlegging av bygninger anses som gjennomført dersom bygningen har gyldig energiattest som ikke er eldre enn fire år, og som inneholder tiltaksliste med forslag til energieffektiviseringstiltak, en økonomisk vurdering av tiltakene og prioritering mellom dem.

4. Kvalifikasjonskrav til den som gjennomfører energikartleggingen

Energikartleggingen kan foretas av enhver som har ingeniørkompetanse på nivå 6.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring med hovedvekt på energifag, og minimum to års erfaring fra vurdering av energibruk i foretak, energiledelse eller lignende.

Andre kan utføre energikartleggingen dersom en som oppfyller kvalifikasjonskravene i første ledd gjennomgår, kvalitetssikrer og skriftlig bekrefter at energikartleggingen er utført i samsvar med kravene i denne forskriften.

5. Varighet

Kravene etter dette vedlegget gjelder fram til ny forskrift om energikartlegging for store foretak (energikartleggingsforskriften) trer i kraft. Kravet om energikartlegging etter § 4 i denne forskrift vil deretter måtte gjennomføres i tråd med energikartleggingsforskriftens bestemmelser. Kravene knyttet til frister for energikartlegging etter punkt 1 i dette vedlegget vil likevel gjelde for virksomheter omfattet av denne forskrift også etter energikartleggingsforskriften har trådt i kraft.