(1) Denne forskriften gjelder for norske passasjerskip uansett størrelse og andre norske skip med en bruttotonnasje på 50 og derover som skal praktisere:
(2) Forskriften gjelder både nye og eksisterende skip.
(3) Forskriftens § 10 gjelder et hvert skip med en bruttotonnasje på 500 og derover, uansett om skipet er godkjent for drift med periodevis ubemannet maskinrom eller ikke.
(4) Forskriften gjelder fiske- og fangstfartøyer.
(5) Forskriften gjelder ikke for fritidsbåter som brukes utenfor næringsvirksomhet.
Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
1 Jf. forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip.
I denne forskriften betyr:
1. Det norske Veritas. 2. Lloyd's Register of Shipping. 3. Bureau Veritas. 4. Germanischer Lloyd. 5. American Bureau of Shipping.
Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.
Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.
(1) Når nye anlegg og installasjoner og/eller endringer av eksisterende anlegg er avsluttet, skal anleggene besiktes og funksjonsprøves i nødvendig grad av Sjøfartsdirektoratet/anerkjent klasseinstitusjon.
(2) For skip som har fått godkjent driftsformer etter § 8, § 10, § 11 og § 12 skal kontroll og funksjonsprøving av anlegg foretas av personalet om bord med regelmessige mellomrom. Funksjonsprøvingen skal innføres i dekks-/maskindagboken.
(1) Sjøfartsdirektoratet godkjenner driftsopplegget på det enkelte skip på grunnlag av melding fra en stasjon i Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon.
(2) Når de tekniske betingelser for godkjennelsen ikke lenger er til stede, eventuelt at klassetilføyelse er strøket, skal en stasjon i Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon gi skriftlig melding til Sjøfartsdirektoratet om dette.
Maskinrommet skal normalt være kontinuerlig bemannet.
(1) Skip som skal godkjennes for drift med periodevis ubemannet maskinrom, jf. § 9, må oppfylle følgende vilkår:
(2) Skip med fremdriftseffekt over 750 kW kan ikke praktisere drift med periodevis ubemannet maskinrom under følgende forhold:
(1) For passasjerskip fastsetter Sjøfartsdirektoratet hvor lenge maskinrommet kan være ubemannet i hvert enkelt tilfelle, avhengig av driftsforhold mv. Lengden av den ubemannede periode skal normalt begrenses til 2 timers varighet.
(2) For andre skip enn passasjerskip skal drift med periodevis ubemannet maskinrom begrenses til perioder som bestemt av vedkommende klasseinstitusjonsregler. Perioden mellom hvert tilsyn skal ikke overstige 24 timer.
(1) På skip med en bruttotonnasje på 500 og derover er det ikke tillatt å være alene i maskinrommet med mindre det er montert automatisk personellalarm.[^1]
(2) Alarmsystemet skal oppfylle følgende krav:[^2]
1. Automatisk når vakthavende maskinist eller maskinpasser må betjene maskinrommet på grunn av maskinromsalarmer. 2. Manuelt av vakthavende maskinist eller maskinpasser når denne betjener maskinrommet for rutinekontroller.
Endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.
1 I samsvar med IMO Assembly Resolusjon A.481 (XII), vedlegg 2, del 7 «Engineering Watchkeeping», punkt 7.3.
2 I samsvar med IMO Assembly Resolusjon A.686 (17), del 7.1. «Personnel Alarm».
3 En alarm som betjenes fra maskinkontrollrommet eller manøvreringsplattform, dersom dette passer best, for å varsle personell i maskinistenes innredning om at hjelp trengs i maskinrommet, Jf. IMO Assembly Resolusjon A.686 (17) punkt 2.3.5.
Før brovaktfunksjoner med vaktrutiner som krever bruk av selvstyring kan praktiseres, må følgende krav være oppfylt:[^1]
1. Innenfor grensene for et skips manøvreringsevne skal selvstyreren, sammen med kilden til kursinformasjon, være i stand til å holde et skip på en forhånds satt kurs med minimal bruk av skipets styreanlegg. 2. Selvstyreranlegget skal tilpasse seg skipets forskjellige styreegenskaper under ulike vær- og lasteforhold, og sikre pålitelig drift under de rådende miljø- og normale driftsforhold.
1. Skifte fra selvstyring til manuell styring og omvendt skal være mulig ved enhver rorposisjon og kunne utføres i en eller høyst to manuelle operasjoner, innenfor et tidsrom på 3 sekunder. 2. Skifte fra selvstyrer til manuell styring skal være mulig under alle forhold, innbefattet enhver svikt i det automatiske kontrollsystemet. 3. Ved skifte fra manuell styring til selvstyring skal selvstyreren kunne bringe fartøyet inn på den forhåndssatte kursen. 4. Kontrollinstrumentene for skifte skal være plassert like ved hverandre i umiddelbar nærhet av hovedplass for styring. 5. Det skal finnes tydelig indikasjon på hvilken styringsmetode som er i bruk til enhver tid.
1. Det skal finnes en kursmonitor som aktiverer et «ute av kurs» lydsignal etter et kursavvik på forhåndsinnstilt størrelse. 2. Informasjonen som trengs for å sette i gang kursmonitoren skal komme fra en uavhengig kilde. 3. Alarmsignaler, med både lyd og lys, skal finnes for å varsle om svikt eller reduksjon i krafttilførslen til selvstyrer eller monitor, når dette har innvirkning på en sikker drift av utstyret. 4. Alarmsignalenes plassering skal være nær tilknyttet til hovedplass for styring.
1. Antall kontrollinstrumenter skal være så lavt som mulig og de skal være utformet på en måte som utelukker utilsiktet bruk. 2. Med mindre muligheter for automatisk regulering er innebygget i installasjonen, skal selvstyreren være utstyrt med kontrollorganer for å justere for virkninger av vær og skipets bevegelser. 3. Selvstyreren skal være utformet slik at den sikrer kursforandring til styrbord ved å dreie bryteren for kurssetting i urviserens retning. Normale kursforandringer bør være mulig ved å foreta bare en innstilling av bryteren for kurssetting. 4. Med unntak av bryteren for kurssetting, skal aktivering av noe annet instrument ikke virke inn på skipets kurs i noen særlig grad. 5. Øvrige kontrollinstrumenter for følgersystem skal rette seg etter de samme bestemmelsene i denne paragraf.
I utstyret skal det være innebygget mulighet til å oppnå rorvinkelbegrensning under automatisk drift. Det skal også finnes mulighet til å indikere når begrensningsvinkelen er nådd.
Det skal være innebygget mulighet til å hindre unødvendig aktivering av roret på grunn av normal giringsbevegelse.
1 I samsvar med IMO Assembly Resolusjon A.342 (IX). «Recommendation on Performance Standard for Automatic Pilots», punkt 1 til 6, og IMO Assembly Resolusjon A.574 (14). «Recommendation on General Requirements for Electronic Navigational Aids».
(1) Før brovaktfunksjoner med vaktrutiner som krever bruk av internt kommunikasjonsanlegg kan praktiseres, skal følgende krav være oppfylt:[^1]
(2) Alle skip som praktiserer vaktordning skal være utstyrt med purre-/kalleanlegg med følgende funksjoner:
(3) Alle skip som praktiserer arbeidsordning der hele besetningen er i tjeneste samtidig, skal være utstyrt med internt kommunikasjonsutstyr som gjør det mulig for vakthavende offiser å tilkalle assistanse til broen ved behov.
Endret ved forskrift 26 juni 2025 nr. 1372.
1 IMO Assembly Resolusjon A.481 (XII), vedlegg 2, del 2. «Bridge Watchkeeping», punkt 2.2 og 2.3.
Denne forskrift trer i kraft 1. november 1992.
Fra samme dato oppheves forskrift 17. februar 1983 nr. 148 om driftsordninger for skipsmaskinanlegg.
Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 14).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.