Formålet med forskriften er å gjennomføre felleseuropeiske krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester i norsk rett, og å fastsette særskilte nasjonale krav til disse så langt dette er i samsvar med den felleseuropeiske reguleringen. Forskriften fastsetter også regler for hvor det skal tilbys lufttrafikktjenester og hvilken type lufttrafikktjenester som skal tilbys.
Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard. I tillegg gjelder forskriften tjenesteyting levert fra Norge i områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) for den allmenne lufttrafikken, så langt dette ellers er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser. Forskriften gjelder også for tjenesteyting i tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk eller utenlandsk kontinentalsokkel, så langt dette er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser.
Forskriften gjelder for flyværtjenester med de tilpasninger som følger av forskrift 23. februar 2021 nr. 526 om flyværtjeneste på norsk kontinentalsokkel.
Forordning (EU) 2017/373 om fastsettelse av felles krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester og andre nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring samt tilsyn med disse, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66xg, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av
Endret ved forskrifter 2 sep 2024 nr. 2063, 2 nov 2024 nr. 2655, 8 nov 2024 nr. 2713, 17 juni 2025 nr. 1067, 20 juni 2025 nr. 1185, 18 sep 2025 nr. 1872, 24 okt 2025 nr. 2093, 4 des 2025 nr. 2417, 14 mai 2026 nr. 814, 1 juli 2026 nr. 1488.
Endret ved forskrifter 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022), 2 sep 2024 nr. 2063, opphevet ved forskrift 20 juni 2025 nr. 1185.
I denne forskriften menes med
Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som skal gjennomføre fremtidige endringer av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, eller som fastsetter særskilte nasjonale bestemmelser til vedleggene til denne forordningen.
Luftfartstilsynet bestemmer i hvilke deler av luftrommet og til hvilke flyplasser det skal ytes lufttrafikktjenester, herunder hvilke typer lufttrafikktjenester som skal ytes. Luftfartstilsynet skal involvere berørte parter før vedtak fattes.
Luftfartstilsynets vedtak etter § 2-1 skal baseres på en vurdering av kriteriene i artikkel 3a i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, og i tillegg på en helhetsvurdering av allmenne hensyn der flysikkerheten er den viktigste faktoren.
Lufttrafikktjenesten skal, i samråd med direkte berørte flyplassoperatører, utrede og foreslå etablering, endring eller opphør av lufttrafikktjenester for de deler av luftrommet som ikke direkte omslutter flyplasser, dersom de mener at behovene for lufttrafikktjenester er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge lufttrafikktjenesten de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for lufttrafikktjenester i de aktuelle delene av luftrommet er endret.
Flyplassoperatører skal, i samråd med lufttrafikktjenesten utrede og foreslå etablering, endring eller opphør av lufttrafikktjenester for de deler av luftrommet som direkte omslutter berørte flyplasser, dersom de mener at behovene for lufttrafikktjenester er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge flyplassoperatørene de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for de aktuelle delene av luftrommet er endret.
Enhver søknad om endring eller opphør av lufttrafikktjenester skal inneholde en sikkerhetsvurdering som er utarbeidet i samarbeid med berørte parter, og som viser et akseptabelt sikkerhetsnivå for luftrommet. Endres trafikkvolumet eller trafikksammensetningen vesentlig på et senere tidspunkt, skal lufttrafikktjenesten på eget initiativ, eller etter pålegg fra Luftfartstilsynet, fremlegge en oppdatert sikkerhetsvurdering.
Dersom driften av en flysikringstjeneste skal overtas av en ny tjenesteyter, skal den etablerte tjenesteyteren tilrettelegge for at den nye tjenesteyteren får tilgang til all nødvendig informasjon og kunnskap om operative forhold for sikker drift i rimelig tid før ansvaret for driften overføres.
Aktuell yter av flysikringstjenester skal ivareta militær luftfarts særskilte behov. Behovene skal reflekteres i de avtaler om ytelse av flysikringstjenester som inngås mellom ytere av flysikringstjenester og Forsvaret.
Luftfartstilsynet kan, for å ivareta flysikkerheten, fastsette særskilte krav til ytere av flysikringstjenester i tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
Tjenesteytere som benytter muligheten til å søke om et begrenset sertifikat skal, i tillegg til de minimumskrav som følger av ATM/ANS.OR.A.010 i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, overholde kravene i følgende bestemmelser:
I tillegg til kravene som følger av første ledd, kan Luftfartstilsynet, etter en konkret vurdering, bestemme at også kravene i følgende bestemmelser skal overholdes:
Kravene i vedlegg XIII til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373 gjelder også for tjenesteytere med begrenset sertifikat som sysselsetter ATSEP (Air Traffic Safety Electronics Personnel).
Luftfartstilsynet kan likevel, etter en konkret vurdering, bestemme at tjenesteytere med begrenset sertifikat som sysselsetter ATSEP, kun behøver å overholde kravene i følgende bestemmelser:
Alle lufttrafikktjenesteenheter skal ha sender og mottaker for VHF-nødfrekvens.
Lufttrafikktjenesteenheter ved flyplasser skal ha hjelpemidler som muliggjør verifisering av at et luftfartøy under landing er etablert på korrekt trekk på siste del av instrumentinnflygingen.
Endret ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
Luftfartstilsynet kan gjøre unntak fra kravet om lydopptak ved lufttrafikktjenesteenheter som følger av ATS.OR.460 i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, dersom kravet etter en helhetsvurdering er særlig lite hensiktsmessig for den aktuelle lufttrafikktjenesteenheten.
Luftfartstilsynet kan også gi midlertidig dispensasjon fra kravet som nevnt i første ledd, dersom det vil bli uforholdsmessig krevende for lufttrafikktjenesteyteren å oppfylle kravet. Dispensasjon kan likevel ikke gis lenger enn til 31. desember 2025.
Lufttrafikktjeneste som ytes til OAT-flyginger (Operational Air Traffic) som foregår etter instrumentflygeregler i kontrollert luftrom, skal skje i samsvar med bestemmelsene i EUROAT med nasjonale vedlegg. Med EUROAT menes «EUROCONTROL Specifications for Harmonized Rules for Operational Air Traffic under Instrument Flight Rules inside Controlled Airspace of the ECAC Area», utgave 3.0 inkludert endring 12.
Endret ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
Flygekontrolltjenesten skal sørge for vertikal eller horisontal adskillelse mellom VFR-flyginger og IFR-flyginger om natten i luftromsklasse D.
Kravene til separasjon for luftfartøyer som benytter samme rullebane skal gjelde tilsvarende for samtidige avgående og ankommende luftfartøyer, samt operasjoner på motsatte rullebaner, såfremt flygetraseene vil krysse hverandre.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
Flygekontrolltjenestens ansvar for å sikre IFR-flygingers terreng- eller hinderseparasjon gjelder ikke overfor operatører som har særskilt godkjenning fra Luftfartstilsynet for beregning av egne minstehøyder for sine IFR-flyginger.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
Flygekontrolltjenestens ansvar for å holde kjøretøyer på manøvreringsområdet på en flyplass unna en rullebane i bruk, gjelder tilsvarende når det foregår overflyging av rullebanen i høyder lavere enn 500 fot over flyplassens nivå.
Flygekontrolltjenesten skal ha systemer eller metoder som gir en påminnelse om at rullebanen er opptatt, når personell, inkludert fører av kjøretøy, har fått tillatelse til å oppholde seg på eller i nærheten av rullebane i bruk.
Med mindre det ved flyplassen er etablert et godkjent system for samtidig og uavhengig bruk av kryssende rullebaner, skal flygekontrolltjenesten ved samtidig bruk av kryssende rullebaner ikke utstede landingsklarering til et etterfølgende luftfartøy før det forangående landende luftfartøy enten
Når en rullebane brukes av et luftfartøy for taksing eller venting, og et annet luftfartøy blir klarert for overflyging av samme rullebane i høyder lavere enn 1000 fot over flyplassens nivå, skal flygekontrolltjenesten gi trafikkinformasjon til begge luftfartøyer. Overflyging skal i slike tilfeller ikke tillates utført i høyder lavere enn 500 fot over flyplassens nivå.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
Flygekontrolltjenesten kan utøve atskillelse basert på ATS-overvåkingssystem mellom luftfartøyer i et ventemønster og andre luftfartøy. Den horisontale minsteavstand som da skal benyttes skal være det dobbelte av ellers gjeldende atskillelsesminima, om ikke Luftfartstilsynet har gitt godkjenning til bruk av annen minsteavstand.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
Når flygekontrolltjenesten benytter et ATS-overvåkingssystem under utøvelse av kombinert tårn- og innflygingskontrolltjeneste, skal dette gjøres på en måte som ikke reduserer flygelederens mulighet for visuell overvåking av trafikk på og i nærheten av flyplassen.
Bruken av ATS-overvåkingssystem under utøvelse av kombinert tårn- og innflygingskontrolltjeneste forutsetter at antall samtidige flybevegelser innenfor tjenesteenhetens ansvarsområde ikke overstiger en grense fastsatt av tjenesteyteren. Tjenesteenheten skal også ha vurdert fastsatt ytterligere begrensninger, med hensyn til faktorer som at flygeleder er alene på vakt, brøyting av manøvreringsområdet, redusert sikt, glatte baner, vanskelige vindforhold, operasjoner utenom dagslysperioden eller andre forhold som krever spesiell oppmerksomhet.
ATS-overvåkingssystem kan under utøvelse av kombinert tårn- og innflygingskontrolltjeneste kun benyttes for vektorering av luftfartøyer under følgende forutsetninger:
Med «avgangsfasen» menes perioden fra luftfartøyet påbegynner sin avgang og frem til fartøyet er i luften og har passert enden av rullebanen. Med «landingsfasen» menes perioden fra luftfartøyet er nærmere enn 4 NM fra terskelen til rullebanen som skal benyttes til landingen og frem til luftfartøyet har landet.
Flygekontrolltjenesten kan etablere lokale prosedyrer som tillater vektorering samtidig med begrenset ferdsel på definerte deler av manøvreringsområdet, samt nødvendig og begrenset ferdsel med kjøretøyer som utfører spesifikk bakketjeneste, for eksempel friksjonsmålinger, målinger av rullebanesikt og baneinspeksjoner.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
Når en lufttrafikktjenesteenhet som har tilgang til peiler mottar et nødpeilesendersignal, skal den nedtegne peileravlesingen og tidspunktet for mottak av signalet så raskt som mulig.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
I tillegg til å etterleve de krav som følger av forordning (EF) nr. 1033/2006, som gjennomført i forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring, skal lufttrafikktjenesten håndtere lufttrafikktjenestemeldinger i samsvar med «Eurocontrol Network Managers ATFCM Users Manual», utgave 27.0, datert 25. april 2023. Følgende tilpasninger skal likevel gjelde:
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022), endret ved forskrift 16 nov 2023 nr. 1868 (i kraft 1 jan 2024).
En enhet for flygeinformasjonstjeneste på flyplassen (AFIS) skal håndtere bevegelse av personer og kjøretøyer på manøvreringsområdet på flyplassen i samsvar med kravene som fremgår av ATS.TR.240 i kommisjonsforordning (EU) 2017/373.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
I varslingsfasen av en nødssituasjon skal en enhet for flygeinformasjonstjeneste på flyplassen (AFIS) umiddelbart sende melding til redningssentraler i samsvar med ATS.TR.405(a)(2) i kommisjonsforordning (EU) 2017/373.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
De krav til ytere av lufttrafikktjenester som følger av forskrift 27. august 2026 nr. 1685 om krav til kompetanse for personer som skal utøve flygeinformasjonstjeneste, HF-tjeneste og databehandling i ATM-systemer, og krav til tilhørende virksomheter (AFIS-forskriften), gjelder særskilt i tillegg til de krav som følger av denne forskriften.
Tilføyd ved forskrift 27 aug 2026 nr. 1685 (i kraft 1 sep 2026).
I flyplassens åpningstid skal flyværstasjonen utarbeide og distribuere METAR hver halvtime. Slike METAR skal utarbeides på bakgrunn av manuelle observasjoner. Uavhengig av åpningstid gjelder dette kravet fra tre timer før første rutefly skal lande på eller ta av fra flyplassen.
METAR kan erstattes med AUTOMETAR (automatisk genererte observasjoner) utenfor åpningstid, og i andre tilfeller etter avtale med brukerne og etter godkjenning fra Luftfartstilsynet.
Flyplassens flyværtjenestekontor skal utarbeide og distribuere værvarsel for landing (TREND-varsel) for Oslo lufthavn Gardermoen, Sandefjord lufthavn Torp, Stavanger lufthavn Sola, Bergen lufthavn Flesland, Trondheim lufthavn Værnes, Bodø lufthavn, Tromsø lufthavn Langnes og Svalbard lufthavn Longyear.
Flyplassens flyværtjenestekontor bestemmer i hvilke perioder det skal utstedes TREND-varsel, ut fra flyoperative behov og i samråd med relevante flyoperatører.
Varigheten av flyplassværvarsler (TAF) kan tilpasses åpningstiden for flyplasser som har kortere enn 9 timers åpningstid.
Flyplassens flyværtjenestekontor skal i samråd med flyplassoperatøren bestemme hvordan nødvendig flyplassvarsling (aerodrome warning) skal gis.
Meteorologisk overvåkingskontor skal utstede AIRMET-melding om moderat ising når værforholdene krever det.
Meteorologisk overvåkingskontor skal utarbeide områdevarsel for flyging til minst flygenivå 450.
Signifikant værkart (SIGWX) skal utstedes hver sjette time eller oftere. Kartet skal oversiktlig beskrive flyværet i norske FIR. Opplysninger om signifikante værforhold og forhold som foranlediger SIGMET, skal alltid oppgis.
Grafisk områdevarsel for norske FIR, i form av automatiske modelldata, skal gjøres tilgjengelig og oppdateres når nye modelldata foreligger.
Så langt det ikke strider mot bestemmelsene i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, som gjennomført i § 1-3, skal en yter av luftfartsinformasjonstjenester utføre oppgavene sine i samsvar med Vedlegg 15 til Konvensjonen om internasjonal sivil luftfart og ICAOs «Doc 10066, Procedures for Air Navigation Services – Aeronautical Information Management», første utgave, 2018, med endringer 1 til 3 (PANS-AIM).
Luftfartstilsynet kan likevel, i samsvar med § 6-2, gi en yter av luftfartsinformasjonstjenester føringer, retningslinjer eller instrukser som kan overstyre bestemmelser som følger av PANS-AIM.
Tilføyd ved forskrift 12 mai 2025 nr. 769 (i kraft 30 okt 2025).
Luftfartstilsynet og ytere av luftfartsinformasjonstjenester skal samarbeide for å avklare forhold rundt publiseringer og prioriteringer i AIP Norge eller i et annet luftfartsinformasjonsprodukt. Dersom enighet ikke oppnås, kan Luftfartstilsynet innenfor rammene av § 6-1 beslutte hvilke opplysninger en yter av luftfartsinformasjonstjenester skal publisere og prioritere, herunder instruere yter av luftfartsinformasjonstjenester. En yter av luftfartsinformasjonstjenester skal etterkomme disse beslutningene og instruksene så langt det er praktisk gjennomførbart og forsvarlig.
Tilføyd ved forskrift 12 mai 2025 nr. 769 (i kraft 30 okt 2025).
En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal fastsette kritiske og sensitive områder i samsvar med retningslinjene i Konvensjonen om internasjonal luftfart (Chicago-konvensjonen), Vedlegg 10, Volum I, sjuende utgave, rundt følgende installasjoner som tjenesteyteren har ansvar for driften av
Formålet med de kritiske og sensitive områdene er å beskytte installasjonene som nevnt i første ledd mot påvirkning fra objekter som kan svekke funksjonsytelsen til installasjonene. Yteren av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal gjøre de kritiske og sensitive områdene kjent for flyplassoperatøren og lufttrafikktjenestene slik at de kan hensynta formålet med områdene i utøvelsen av deres respektive oppgaver.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal i samarbeid med flyplassoperatøren sørge for at det fastsettes byggerestriksjonsområder (BRA), som viser maksimal akseptabel byggehøyde i aktuelle områder rundt de kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsinstallasjonene som tjenesteyteren har ansvaret for driften av.
Byggerestriksjonsområdene etter første ledd skal utarbeides i samsvar med ICAO EUR DOC 015, European Guidance Material On Managing Building Restricted Areas, tredje utgave, 2015. Yteren av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal som en del av sitt ledelsessystem ha etablert prosesser som sørger for samarbeid med lokale arealplanmyndigheter for å sikre at maksimal akseptabel byggehøyde etterleves, og som ivaretar at byggerestriksjonsområdene fremkommer på kart (BRA-kart) som flyplassoperatøren publiserer.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022), endret ved forskrift 16 nov 2023 nr. 1868 (i kraft 1 jan 2024).
En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester har ansvar for at det blir utarbeidet en radioteknisk vurdering når det er tvil om bygninger som ønskes etablert i byggerestriksjonsområdene rundt installasjonene, jf. § 7-2, vil påvirke det utstrålte signalet til installasjonene negativt. Med bygninger menes byggverk, installasjoner, anlegg eller lignende. Den radiotekniske vurderingen skal dokumentere at det utstrålte signalet til installasjonene ikke påvirkes negativt av bygningene som ønskes etablert, og skal som et minimum omfatte vurderinger av
Yteren av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal sørge for at den radiotekniske vurderingen etter første ledd utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse på fagområdet.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester er ansvarlig for at anlegg for kommunikasjon, navigasjon og overvåking som yteren har ansvar for driften av, og som krever kontrollflyging, blir kontrollfløyet på en måte og med en hyppighet som er nødvendig for å sørge for at anleggene har en ytelse i samsvar med kravene i Chicagokonvensjonen om internasjonal sivil luftfart, Vedlegg 10, Volum I, sjuende utgave. Kontrollflyging skal likevel som et minimum skje med tidsintervaller som fastsatt i Vedlegg 1.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
(...)
Luftfartstilsynet kan unntaksvis dispensere fra § 3-4 første ledd bokstav a til e og § 3-5 annet ledd bokstav a til h. Dispensasjon kan bare gis dersom det anses særlig samfunnsnyttig, eller dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta anses tilstrekkelig ivaretatt på annen måte.
Luftfartstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 for brudd på eller manglende overholdelse av krav fastsatt i medhold av § 3-1, § 3-2, § 3-4 og § 3-5 og bestemmelsene i kapitlene 4 til 8.
Forskriften trer i kraft 1. september 2022. Fra samme tid oppheves
Fra tidspunktet for ikrafttredelse endres § 3 bokstav b i forskrift 14. desember 2021 nr. 3530 om luftromsorganisering til: – – –
| Utstyr/prosedyrer | Type kontroll | Intervall | Intervalltoleranse | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| NDB | K, S | n/a | n/a | |
| DME | K, S | n/a | n/a | Frittstående anlegg |
| DME | K, P, S | n/a | n/a | Som for det system DME-en er knyttet til |
| LOC + DME/MRK | K, P, S | 365 dager | -7 til +30 dager | |
| VOR | K, P, S | 545 dager | -7 til +30 dager | |
| ILS CAT I | K, P, S | 365 dager | -7 til +30 dager | |
| ILS CAT II/III | K, P, S | 180 dager | -7 til +30 dager | Nedgraderes automatisk til CAT I |
| VDF | K, P, S | 900 dager | -7 til +30 dager | |
| Radar | K, S | n/a | n/a | |
| PSR/MSSR sensorer | K, S | n/a | n/a | |
| PANS OPS/RNAV | K, S | n/a | n/a | Inn- og utflygingsprosedyrer |
| SCAT-I | K, S | n/a | n/a | |
| SBAS | K, S | n/a | n/a | |
| GBAS | K, S | n/a | n/a |
S = Spesialkontroll etter modifikasjon.
K = Kommisjonering.
P = Periodisk kontroll.
Tilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.