Forskrift om risikoanalyse for flyttbare innretninger

Kapittel I: Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde

1. Forskriften gjelder for flyttbare innretninger som skal registreres eller er registrert i norsk skipsregister.
2. Innretning som er registrert i norsk skipsregister, kan, frem til neste sertifikatutstedelse, følge de krav som gjaldt ved siste sertifikatutstedelse.

Endret ved forskrifter 11 okt 1996 nr. 981 (i kraft 1 jan 1997), 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003).

§ 2. Definisjoner

1. Akseptkriterier:

Kriterier basert på forskrifter, standarder, erfaring og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet.

1. Andre berørte kontrollinstitusjoner:

Institusjoner som ved siden av Sjøfartsdirektoratet utøver kontrollmyndighet i medhold av skipssikkerhetsloven.

1. Definerte fare- og ulykkessituasjoner:

Fare og ulykkessituasjoner som legges til grunn for etablering av virksomhetens beredskap.

1. Dimensjonerende ulykkeshendelse:

Ulykkeshendelse som, i henhold til de definerte akseptkriteriene, representerer en uakseptabelt risiko og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av flyttbar innretning og dens beredskap.

1. Dimensjonerende ulykkeslaster:

Største påkjenning som den flyttbare innretningen må kunne motstå i tilstrekkelig lang tid slik at alle personer om bord eventuelt den flyttbare innretningen kan komme seg i sikkerhet, og som derfor legges til grunn for utforming og bruk av innretningen og dens beredskap.

1. FMEA:

Feilmode- og feileffektanalyse

1. FTA:

Feiltreanalyse

1. Anerkjent klasseinstitusjon: Klasseinstitusjon som departementet har inngått avtale med i medhold av skipssikkerhetsloven § 41:

1. American Bureau of Shipping (ABS) 2. Bureau Veritas (BV) 3. DNV GL 4. Lloyd's Register of Shipping (LR) 5. Nippon Kaiji Kyoaki (Class NK) 6. Rina Services S.p.A (RINA).

1. MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktigelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er:

1. American Bureau of Shipping (ABS), 2. DNV GL, 3. Lloyd's Register of Shipping (LR).

1. HAZOP:

Fare- og operasjonsanalyse

1. Flyttbar innretning:

Flyttbar plattform, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster om bord, og flyttbar plattform til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster.

1. Sikkerhetsstyringssystem:

Alle systematiske tiltak som rederiet skal iverksette for å sikre at virksomheten planlegges, organiseres, utøves og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet.

1. Pålitelighets/sårbarhetsanalyse:

Analyse som ut fra systemets/utstyrets konstruksjon, konstruksjonsbegrensninger, arrangement m.v. vurderer sannsynligheten for funksjonssvikt, herunder evaluere eventuelle svake sider ved systemet/utstyret.

1. Rederiet:

Definisjonen av rederiet i skipssikkerhetsloven § 4 gjelder tilsvarende.

1. Risiko:

Uttrykk for den fare som uønsket hendelse representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av en ulykkeshendelse.

1. Risikoanalyse:

Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko for personer om bord, miljø og selve den flyttbare innretningen. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaker til og konsekvenser av disse.

1. Sikkerhetskritisk driftsystem:

System som benyttes i en normal driftssituasjon og som ved svikt kan forårsake en større ulykkeshendelse.

1. Sikrings- og bekjempelsessystem:

System hvis sikrings- og bekjempelsesfunksjon skal aktiveres ved en oppstått unormal hendelse og hvor systemsvikt kan forårsake en alvorlig forverring av hendelsen.

1. Sikkerhetsfunksjoner:

Funksjoner som skal sikre at kontroll med innretningen, rømming og evakuering er mulig etter at en ulykkeshendelse er inntruffet.

1. Ulykkeshendelse:

Ukontrollert hendelse som kan medføre tap av menneskeliv, personskader, skade på miljø og tap av økonomiske verdier.

1. Verifikasjon:

Bekreftelse ved å undersøke og fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte krav er oppfylt.

Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 396 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 14 mars 2008 nr. 305 (i kraft 24 mars 2008), 18 jan 2011 nr. 56, 28 juni 2016 nr. 833 (i kraft 1 juli 2016), 19 des 2017 nr. 2322 (i kraft 1 jan 2018).

Kapittel II: Generelle bestemmelser

§ 3. Plikter

Rederiet, arbeidsgiver, plattformsjef og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av denne forskrift.

Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 19 aug 2013 nr. 1036 (i kraft 20 aug 2013).

§ 4. Dispensasjon

(1) Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt:

1. Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig.
2. Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

(2) Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.

Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2016 nr. 833 (i kraft 1 juli 2016).

Kapittel III: Dokumentajson; aksept og godkjenning

§ 5. Dokumentasjon

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav er oppfylt. På forespørsel skal dokumentasjon sendes Sjøfartsdirektoratet. Dokumentasjonsinnholdet, omfanget, typen og tidspunktet for oversendelse fastsettes av Sjøfartsdirektoratet.

Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 6. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003).

§ 7. Revisjon av risikoanalysen

1. Rederiet skal om nødvendig revidere risikoanalysen dersom dens forutsetninger er blitt endret som følge av fysiske endringer ved innretningen, herunder ta hensyn til teknisk utvikling og ulykkeserfaring.

Vesentlige endringer av arbeidsforhold og operasjonsforhold skal innarbeides i rederiets sikkerhetsstyringssystem med påfølgende korrigeringer av risikoanalysen.

Rederiet skal etablere kriterier for når risikoanalysen skal revideres.

1. Ved 5-årig periodisk besiktelse skal status for, eller eventuelt revidert risikoanalyse gjennomgås av rederiet og verne- og miljøutvalg.

Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 396 (i kraft 1 sept 1999), 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

Kapittel IV: Gjennomføring av risikoanalyser for flyttbare innretninger

Overskriften endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003).

§ 8. Kvalifikasjonskrav

Risikoanalyse skal utføres av en gruppe sammensatt av følgende:

1. Personell som har teknisk/praktisk og operasjonell erfaring fra drift av innretningen.
2. Personer som kan dokumentere kunnskap om, og har erfaring fra utførelse av risikoanalyse, samt har kunnskap om innretningens tekniske og operasjonelle systemer.
3. Hovedverneombud.

Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003).

§ 9. Risikoanalysen

Risikoanalysen skal inndeles i følgende delanalyser

1. Konseptanalyse
2. Konstruksjonsanalyse
3. Byggeanalyse
4. Pålitelighets-/sårbarhetsanalyse
5. Beredskapsanalyse (Kan innarbeides i a, b og c)

For innretning som alt er i drift og for innretninger som registreres i norsk skipsregister etter at de er bygget, kreves ikke konsept- og konstruksjonsanalyser.

Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 24 jan 2022 nr. 118.

§ 10. Rederiets plan for risikoanalysen

1. Rederiet skal utarbeide en plan for gjennomføring av risikoanalysen.
2. Planen skal inneholde:

1. Hvilke personer i rederiet som har ansvar for gjennomføring av risikoanalysen. Herunder hvilke personer i rederiet som har ansvaret for oppfølging av analyseresultatene i det videre arbeidet med den flyttbare innretningen. 2. Rederiets spesifikasjon av standard tiltenkt operasjon som den flyttbare innretningen med utstyr skal kunne utføre. 3. Hvilke sikkerhetskritiske driftssystemer og hvilke sikrings- og bekjempelsessystemer rederiet vil gjennomføre pålitelighets-/sårbarhetsanalyser for. 4. De av rederiet definerte dimensjonerende ulykkeshendelser/ulykkeslaster som den flyttbare innretning ønskes å dimensjoneres for, og som legges til grunn for bruk av innretningen. 5. Dimensjonerende ulykkeshendelser/ulykkeslaster gitt i, eller avledet fra andre relevante forskriftskrav. 6. De av rederiet definerte akseptkriterier ut over denne forskriftens krav, jf. kap. VI, og krav i andre relevante forskrifter. 7. Tidsplan for gjennomføring av risikoanalysen med delanalyser.

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 11. Generelle krav til risikoanalysen

1. Risikoanalysen for flyttbare innretninger skal dokumentere at innretningen tilfredsstiller akseptkriterier som angitt i denne forskriften og akseptkriterier definert av rederiet, etter at nødvendige risikoreduserende tiltak er iverksatt.
2. Omfanget av risikoanalysen kan begrenses hvor risikoforhold tidligere er dokumentert overfor Sjøfartsdirektoratet.
3. Dersom operatør eller dennes underentreprenør bringer om bord utstyr som kan påvirke risikonivået, skal det utføres tilleggsanalyser som omfatter selve utstyret og hvorledes dette påvirker den flyttbare innretningens øvrige systemer og beredskap om bord.
4. Risikoanalysen skal omfatte:

1. Rederiets generelle operasjonsbetingelser og nødvendig teknisk dokumentasjon med tilhørende konstruksjonsbegrensninger. 2. Spesifiserte dimensjonerende ulykkeshendelser, og de konsekvenser disse hendelser kan ha for den flyttbare innretningen, personer om bord og miljøforurensning. 3. Eventuelle nye dimensjonerende ulykkeshendelser og/eller modifisering av de som opprinnelig er angitt av rederiet. 4. Risikovurdering mot rederiets akseptkriterier og relevante forskriftskrav. 5. Delanalyser i henhold til § 9, inklusive spesielle risikovurderinger som krevet i andre relevante forskrifter for flyttbare innretninger. 6. I tillegg til tekniske funksjonssvikt o.l. skal også svikt i menneskelige faktorer søkes ivaretatt i risikoanalysen. 7. Vurdering av forskjellige viktige risikoområder, om hvorvidt innføring av ny teknikk, endrede operasjonsprosedyrer m.m., har bidratt til at tidligere risikomodeller, data etc. er blitt ugyldige, eller forutsetninger for samme er blitt endret. Spesielt viktig i denne sammenheng er risikomodellen for ukontrollerbar utblåsing hvor en detaljanalyse må utføres for hver flyttbar innretning. 8. En teknisk miljøanalyse som kartlegger potensialet for å redusere risikoen for forurensning, i en normal tilstand og i en ulykkessituasjon.

1. Risikoanalysen skal blant annet vurdere følgende:

1. Om lokalt oppståtte ulykkeshendelser kan føre til tap av viktige system for sikkerheten, jfr. § 25. 2. Om oppståtte ulykkeshendelser kan begrenses innenfor et område, f.eks. ved fysiske barrierer og nødavstengingssystemer. 3. Om en eventuell ulykkeshendelse vil øke i omfang, fordi flere systemer svikter suksesivt. 4. Om effektiv bekjempelse av ulykkeshendelsen, vil kunne gjennomføres med de planlagte sikrings-og bekjempelsessystem. 5. Om rømning, opphold i sikkert område, nødforflytting og gjennomføring av sjøveis evakuering eller annen form for evakuering vil være mulig.

1. Risikoanalysen skal resultere i

1. Liste over de dimensjonerende ulykkeshendelser/ulykkeslaster som har vært analysert i risikoanalysen, og som skal angis i vedlegg til de maritime sertifikater. 2. Liste over systematisk valgte konstruksjonsmessige risikoreduserende tiltak som anbefales iverksatt før den flyttbare innretningen settes i drift. Sannsynlighetsreduserende tiltak skal prioriteres fremfor konsekvensreduserende tiltak. 3. Liste over systematisk valgte operative, vedlikeholds-, beredskapsmessige, opplærings- og bemanningsmessige risikoreduserende tiltak, som forutsettes gjennomført av rederiet i driftsfasen. 4. Konklusjon som angir om den flyttbare innretningen vurderes å kunne oppfylle akseptkriterier i henhold til denne forskriften og rederiets definerte akseptkriterier, (jf. § 10, nr. 2, f, § 19, § 20, § 21, § 22 og § 23).

Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 12. Konseptanalyse

Konseptanalysen skal utføres i en tidlig fase, slik at potensielle farer kan identifiseres og fjernes eller minimaliseres gjennom arrangement-og konstruksjonsmessige tiltak.

Konseptanalysen skal spesielt vurdere sikkerheten av nye måter å arrangere systemer på, operere eller organisere virksomheten på.

1. Konseptanalysen skal omfatte:

1. Den flyttbare innretningens arrangement, herunder oppdeling og plassering av viktige system for sikkerheten, inklusive kraftforsyning, kontrollsystemer, føring av kabler m.m., samt plassering av disse i forhold til hverandre. 2. Behovet for dublering og separasjon av systemer, samt eventuelle behov for nødvendige barrierer ved en ulykkeshendelse. 3. Vurdering av ulykkeshendelser innenfor et hvert område/rom, og om disse vil sette sikkerhetskritiske systemer ut av funksjon, herunder hvorledes sikrings- og bekjempelsessystem kan arrangeres for at disse vil være funksjonsdyktige under slike ulykkeshendelser.

1. Konseptanalysen skal resultere i:

1. Lister i henhold til kravene i § 11 nr. 6, a, b og c 2. Konklusjon i henhold til kravet i § 11, nr. 6, d.

§ 13. Konstruksjonsanalyse

Konstruksjonsanalysen skal ajourføre og utvide konseptanalysen, ved å innta resultater fra utførte analyser i henhold til krav i denne forskriften, herunder økt detaljkunnskap om arrangement og system m.v.

1. Konstruksjonsanalysen skal omfatte:

1. Endringer i konstruksjoner, plassering av utstyr og systemer m.v. i forhold til konseptanalysen. 2. Resultater fra pålitelighets/sårbarhetsanalyser som utføres av underleverandører for sikkerhetskritiske driftssystemer og sikrings og bekjempelsessystemer. 3. Resultater fra spesielle risikovurderinger i henhold til krav i andre forskrifter for flyttbare innretninger.

1. Konstruksjonsanalysen skal resultere i:

1. Justerte lister i henhold til kravene i § 11, nr. 6. a, b og c 2. Konklusjon i henhold til kravet i § 11, nr. 6, d

§ 14. Byggeanalyse

Byggeanalysen skal ajourføre konstruksjonsanalysen for områder hvor det har vært nødvendig å foreta endringer i byggeperioden,

1. Byggeanalysen skal omfatte:

1. Endringer i konstruksjoner, plassering av utstyr og systemer m.v. i forhold til konstruksjonsanalysen 2. Endelige konstruksjons- og bruksbegrensninger for utstyr og system.

1. Byggeanalysen skal resultere i:

1. Endelig liste over spesielle operative, vedlikeholds-, beredskaps- og bemanningsmessige risikoreduserende tiltak som rederiet skal gjennomføre i driftsfasen, og som forutsettes innarbeidet i rederiets sikkerhetsstyringssystem. 2. Endelig liste som angir hvorledes anbefalte konstruksjonsmessige risikoreduserende tiltak er gjennomført, og/eller ivaretatt gjennom kompenserende tiltak av operativ art. 3. Endelig liste over spesielle operative, vedlikeholds-, beredskaps- og bemanningsmessige risikoreduserende tiltak som rederiet skal gjennomføre i driftsfasen, og som forutsettes innarbeidet i rederiets internkontrollsystem. Herunder innarbeidet i operasjonsmanual, vedlikeholdssystem, opplæringsplan, beredskapsmanual, organisasjonsplan, samt tas hensyn til ved bemanningens størrelse og fastsettelse av bemanningens kvalifikasjoner. 4. Endelig konklusjon som fastslår om den flyttbare innretningen oppfyller denne forskriftens akseptkriterier, jfr. kapittel VI og § 10, nr. 2, f.

Endret ved forskrifter 2 mars 1999 nr. 396 (i kraft 1 sept 1999), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 15. Pålitelighetsanalyser/sårbarhetsanalyse

Rederiet skal i risikoanalysen innarbeide pålitelighets-/sårbarhetsanalyse fra hver leverandør av sikkerhetskritiske driftsystem og sikrings- og bekjempelsessystem. Resultatet av pålitelighets/sårbarhetsanalysene skal innarbeides og tas hensyn til i konstruksjonsanalysen og byggeanalysen.

1. Pålitelighets/sårbarhetsanalysen skal blant annet omfatte:

1. Leverandørens generelle operasjonsbetingelser og konstruksjonsbegrensninger, og nødvendig teknisk dokumentasjon for utstyr/system. 2. Identifisering av og sannsynligheten for kritiske enkeltfeil, og identifisering av svakheter i systemet i en ulykkeshendelse. 3. Rederiet skal også beskrive konsekvenser som følger av mulige kritiske enkeltfeil. 4. Alle forutsetninger i forbindelse med montering, prøving og drift om bord.

1. Pålitelighets/sårbarhetsanalysen skal resultere i:

1. Liste over konstruksjonsbegrensninger for sikkerhetskritiske driftsystem og sikring- og bekjempelsessystem. 2. Liste over anbefalte konstruksjonsmessige risikoreduserende tiltak som anbefales iverksatt før den flyttbare innretningen settes i drift. 3. Forslag til systemer for bekjempelse av ulykkeshendelser ved det aktuelle system/utstyr. 4. Liste over operative vedlikeholds- og beredskapsmessige tiltak, som forutsettes gjennomført av rederiet i driftsfasen. 5. Nødvendig bemanning og kvalifikasjonskrav for drift av det aktuelle system/utstyr. 6. Konklusjon som angir om det aktuelle system/ utstyr vurderes å kunne oppfylle denne forskriftens akseptkriterier, jfr. kapittel VI.

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 16. Beredskapsanalyse

1. Beredskapsanalyse skal inngå som en del av risikoanalysen, dvs beredskap skal evalueres i konsept, konstruksjons og byggeanalysen.
2. Beredskapsanalysen skal utføres på grunnlag av de definerte fare- og ulykkeshendelser, inkludert de dimensjonerende ulykkeshendelser med ulykkeslaster som inngår i risikoanalysen, samt innbefatte de sikkerhetskritiske driftssystem og sikring- og bekjempelsessystem som finnes om bord på den flyttbare innretningen.
3. Beredskapsanalysen skal resultere i:

1. Liste over konstruksjonsmessige og operative beredskapstiltak.

Pålitelighets/sårbarhetsanalysens konklusjoner (jfr. § 15, nr. 2 c og d) skal inkluderes. 2. Liste over nødvendig sikrings- og bekjempelsesutstyr, og hvordan dette er planlagt brukt i de forskjellige definerte fare- og ulykkessituasjoner. 3. Beskrivelse av spesifikke krav til beredskap som må gjennomføres for å oppfylle akseptkriteriene.

1. Definerte fare- og ulykkessituasjoner med planlagt beredskap skal beskrives og innarbeides i beredskapsmanualen, herunder tekniske, organisatoriske, operasjonelle og opplæringsmessige tiltak i forbindelse med beredskapen om bord. Det skal utarbeides en kortfattet beredskapsplan, inklusive varslingsprosedyrer, som innledning til beredskapsmanualen.
2. Rederiets opplæringsmanual skal inneholde treningsprogram som er utviklet med basis i de definerte ulykkeshendelsene. Spesielt skal det legges vekt på å trene beredskapstiltak som forhindrer en videreutvikling av definerte fare og ulykkeshendelser og dimensjonerende ulykkeshendelser.
3. Den totale beredskap, inklusive tekniske, organisatoriske, operasjonelle og opplæringsmessige forhold skal gjennomgås minst en gang pr. år om bord for å opprettholde og forbedre sikkerhetsnivået om bord.

Kapittel V: (Opphevet)

(Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 501, i kraft 1 juli 2003.)

§§ 17 – 18. (Opphevet)

Opphevet ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003).

Kapittel VI: Akseptkriterier med avledede konstruksjonskriterier

§ 19. Målsettinger og akseptkriterier

1. Risiko for ulykkeshendelser med personer, innretning og miljø, skal reduseres så langt rimelig.
2. Rederiet kan angi egne akseptkriterier utover denne forskriftens krav, tilpasset den flyttbare innretningens konstruksjons- og operasjonsbetingelser.
3. Rederiet skal i risikoanalysen angi hovedmålsettinger for sikkerhet, for innretning og personell i driftsfasen. Ut fra hovedmålsettingene skal det angis konkrete delmålsettinger for planlegging og utførelse av sikkerhetsarbeidet, som skal være gjenstand for løpende vurdering i driftsfasen i henhold til hovedmålsettingene. Risikoanalysens resultater (jfr. § 14, nr. 2) skal danne grunnlaget for rederiets videre sikkerhetsarbeid i den daglige drift for å redusere risikoen.

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 20. Grunnleggende akseptkriterier

1. Den flyttbare innretningen skal kunne tåle definerte dimensjonerende ulykkeshendelser/ulykkeslaster, i henhold til kriterier gitt i denne forskrift (jf. § 21), andre forskrifter eller som gitt av rederiet.
2. Det skal være stor sannsynlighet for at sikkerhetsfunksjonene (SF) som angitt i forskriftens § 21, er intakte under en dimensjonerende ulykkeshendelse i tilstrekkelig lang tid slik at det er mulig å kunne kontrollere og bekjempe ulykkeshendelsen, eller nødforflytte og/eller foreta en evakuering.
3. Akseptkriterier skal også dekke risikoforhold som ikke er en følge av direkte ulykkeshendelser, men som likevel utsetter personell om bord for skadelig påvirkninger som igjen kan føre til ulykkeshendelser, som f.eks. forgiftning p.g.a. feil behandling av næringsmidler/drikkevann.

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 21. Konstruksjonskriterier for sikkerhetsfunksjoner

1. Sikkerhetsfunksjoner

Ut fra akseptkriterier som angitt i § 19 og § 20, avledes generelle minimums dimensjoneringskriterier for sikkerhetsfunksjoner som angitt nedenfor:

1. SF 1. Rømmingsveier:[^1]

Under en ulykkeshendelse skal det være minst en rømmingsvei fra hvert rom/område som leder til midlertidig oppholdssted (TR). Rømmingsveier til midlertidig oppholdssted skal kunne opprettholdes i minst 15 minutter. 2. SF 2. Midlertidig oppholdssted (TR):[^1]

Midlertidig oppholdssted for alle om bord skal kunne opprettholdes i minst 1/2 time, og slik at en her skal kunne avvente en ulykkesutvikling, bekjempe ulykken og eventuelt foreta en sjøveis evakuering.

Der det kan dokumenteres en oppveiende evne til å foreta en hurtig nødforflytting av innretningen, f.eks. bort fra en utblåsning, brann på sjøen e.l., kan kortere tid for beskyttelse mot ulykkeslaster mot midlertidig oppholdssted likevel beregnes.

Midlertidig oppholdssted for alle om bord skal være plassert nær inntil hovedevakueringsmidlene, og være innebygget, brannisolert og ha egnet ventilasjon for å holde røk og andre gasser ute.

På midlertidig oppholdssted skal det være plassert sentrale overvåknings- og kontrollfunksjoner, som f.eks. kommunikasjonsapparater, aktiveringspanel for nedstenging av innretningen og mulighet for aktivering av fastmonterte brannslokningssystemer, overrislingsanlegg o.l. 3. SF 3. Understøttende struktur:

Skrog, inkludert livbåtplattformer o.l. skal være intakt lenge nok til at nødforflytning og/eller evakuering av den flyttbare innretningen kan utføres. 4. SF 4. Evakueringsmidler

Det skal være mulig å benytte hovedevakueringsmidler for samtlige personer ombord, under alle dimensjonerende ulykkeshendelser, og under alle værforhold. 5. SF 5. Sikkerhetskritiske systemer som skal være intakt/kunne fungere under en dimensjonerende ulykkeshendelse i nødvendig grad.

Viktige kontrollfunksjoner for å sikre kontroll skal holdes intakt i nødvendig tid til å forhindre en ulykkesforverring, samt for å kunne bekjempe en ulykkeshendelse, før en eventuell evakuering foretas.

Endret ved forskrift 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003).

1 Jf. forskrift av 11. april 2003 nr. 492 om redningsredskaper og evakuering på flyttbare innretninger.

§ 22. Krav til utstyr og systemer.

1. Mulige enkeltfeil ved utstyr og systemer skal ikke føre til kritiske hendelser. Mulige kritiske enkeltfeil skal avdekkes gjennom pålitelighets/sårbarhetsanalyse og elimineres gjennom konstruksjonsmessige tiltak. Hvor eliminering ikke er mulig skal kritisk komponent, eventuelt deler av systemet angis i analysen med tilhørende forslag til systematisk valgte risikoreduserende tiltak. Herunder operative og vedlikeholdsmessige tiltak, samt krav til bemanning med kvalifikasjoner slik at sannsynlighet for svikt blir liten.
2. Sikkerhetskritiske driftsystem og sikrings- og bekjempelsessystem skal være utført med sikkerhetsreserve ( redundant system ). Dette skal gjennomføres ved separering, dublering, beskyttelse mot fellesfeil e.l., slik at en svikt/ulykkeshendelse i et område/rom ikke fører til funksjonssvikt.
3. Grad av redundans for det enkelte system/utstyr, kan avpasses etter hvor farlig en funksjonssvikt i det samme system/ utstyr vil være, vurdert mot:

1. komponentens pålitelighet; 2. hvordan system/utstyr er konstruert for at feil ikke skal føre til kritisk funksjonssvikt («feile til sikkerhet»); 3. vedlikehold; 4. opplæring og trening.

§ 23. Akseptkriterier for arbeidsulykker

1. Arbeid skal planlegges og utføres slik at sannsynligheten for ulykker er liten.
2. Ved spesielle operasjoner som ikke er dekket i rederiets operasjonsmanual, skal det utføres en «sikker jobbanalyse». Arbeidstillatelsen som utstedes skal inneholde instrukser som skal følges ved utførelsen av arbeidet.

Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 28 juni 2016 nr. 833 (i kraft 1 juli 2016).

Kapittel VII: Identifisering av ulykkeshendelser og viktige system for sikkerheten

§ 24. Identifisering av ulykkeshendelser

Rederiet skal gjennom utførelse av risikoanalysen identifisere mulige dimensjonerende ulykkeshendelser med dimensjonerende ulykkeslaster, for å evaluere det totale risikobildet for innretningen.

1. For alle flyttbare innretninger skal det som minimum vurderes i risikoanalysen om følgende ulykkeshendelser er relevante:

1. Kollisjoner:

- kollisjon med forsyningsskip. - kollisjon med handelsskip. - kollisjon med fiskefartøy. - kollisjon med beredskapsfartøy. - kollisjon med undervannsfarkoster. - kollisjon med drivende gjenstander 2. Feil vektfordeling:

- forskyvning av dekkslast - forskyvning av ballast. - ising. 3. Fallende gjenstander

- forskyvning, fall av dekkslast - fallende kranbommer. - fall av kranløft. 4. Avdrift:

- Linebrudd (en line)/Dragging anker. - Flerlinebrudd/Dragging av ankere. - Svikt i dynamisk posisjoneringssystem - Svikt i vinsj. 5. Helikopterulykke på innretningen 6. Skrog/struktursvikt. 7. Branner i rom

- Brann i boligkvarter - Brann i maskinrom. - Brann i arbeidsrom. 8. Eksplosjoner i maskinrom og andre utstyrsrom. 9. Tap av kontroll under forflyttning.

- Kollisjon under forflyttning. - Grunnstøting. - Slepesvikt. 10. Feiloperering av systemer, også inkludert systemer som behandler næringsmidler (lagringsmåte m.m.) og drikkevann.

1. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for flyttbare innretninger som utfører lete- og produksjonsboring:

1. Utblåsning av hydrokarboner:

- Grunngass -utblåsning på sjøbunn. - Grunngass-utblåsning under boredekk eller i avledningssystem - Reservoar-utblåsning på borebekk. - Utblåsning forårsaket av diverse mulige hendelser. 2. Brann på grunn av utslipp av hydrokarboner:

- Brann i slamtank. - Brann i rom for renseanordning for boreslam - Brann i brønnstrøm-testsystem. 3. Eksplosjoner på grunn av utslipp av hydrokarboner:

- Eksplosjon i slamtank. - Eksplosjon i rom for renseanordning for boreslam. - Eksplosjon i brønnstrøm-testeområdes.

1. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for kranfartøy:

1. Svikt i dynamisk ballasteringssystem. 2. Fallende last. 3. Kritiske ulykkeshendelser i forbindelse med kranoperasjoner generelt.

1. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for rørleggingsfartøy

1. Kritiske ulykkeshendelser i forbindelse med rørlegging generelt.

1. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for dykkerfartøy:

1. Kritiske ulykkeshendelser i forbindelse med dykkeroperasjoner generelt.

1. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for produksjonsfartøy

1. Utslipp av hydrokarboner, m.m.:

- utslipp av hydrokarboner fra prosessutstyr. - utslipp av hydrokarboner boreinstallasjonen til prosessutstyr. - utslipp av hydrokarboner fra lagertanker. - utslipp av hydrokarboner fra laste- og lossesystem - utslipp av SOx - utslipp av NOx

1. Ulykkeshendelser som skal vurderes spesielt for boliginnretninger:

1. Røyk og gass, pga. brann, utslipp på nærliggende installasjoner. 2. Ulykke med gangbro. 3. Trange fluktveier. 4. Evakueringsmuligheter, p.g.a. stort antall personer og redningsmidler m.v.

Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

§ 25. Viktige system for sikkerheten

For sikkerhetskritiske driftssystemer og sikrings- og bekjempelsessystemer skal det gjennomføres en pålitelighet/sårbarhetsanalyse.

1. Sikkerhetskritiske driftssystemer er blant annet:

- Ballast/Peilesystem/Vanntett oppdeling. - Ankring- og posisjoneringssystem. - Elektrisk kraftforsyning. - Brennoljesystem. - Boresystem. - Maskinovervåkningssystem. - Ventilasjon av elektronisk utstyr. - Ventilasjon av eksplosjonsfarlige områder. - Drikkevannsanlegg. - Helikopterdekk.

1. Sikrings- og bekjempelsessystemer er blant annet:

- Alarmsystemer. - Kommunikasjonssystemer. - Brønnkontrollsystem. - Nødavstegningssystem. - Ventilasjon med spjeldsystem. - Strukturelle sikringssystemer, brannskiller, m.m. - Brannpumpesystem. - Faste brannslokkingssystem. - Elektrisk nødkraftforsyning. - Evakueringssystem.

Endret ved forskrifter 11 april 2003 nr. 501 (i kraft 1 juli 2003), 28 juni 2016 nr. 833 (i kraft 1 juli 2016).

Kapittel VIII: Avsluttende bestemmelser

§ 26. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 1994 for nye flyttbare innretninger og 1. september 1994 for eksisterende flyttbare innretninger.

Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 27).