Tilskuddsordning for kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole er én av tre tilskuddsordninger som til sammen skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i barnehager, grunnskoler og videregående opplæring, i fagskoler og hos universiteter og høyskoler. De øvrige to tilskuddsordningene er regulert i følgende forskrifter:
Kommuner, fylkeskommuner og private eiere har ansvar for at virksomhetene drives i samsvar med regelverket. Dette omfatter også et ansvar for å legge til rette for kompetanseutvikling for sine ansatte, jf. opplæringslovens §§ 17-8 og 22-2, kapittel 2 i rammeplan for barnehagen og kapittel 6 i rammeplan for SFO. Medbestemmelse skal ivaretas i tråd med gjeldende avtaler mellom partene i arbeidslivet.
De tre tilskuddsordningene for statlig støtte til kompetanseutvikling skal ses i sammenheng og forsterke hverandre, og skal bidra til at kommunen, fylkeskommunen og private eiere har et likeverdig tilbud som fremmer læring, utvikling og trivsel hos alle barn, elever og voksne deltakere. Som del av dette skal ordningene bidra til å bygge kompetanse for å ivareta samiske perspektiver, forebygge utenforskap, fremme inkludering og gi et tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn, elever og voksne deltakere, inkludert de som får individuelt tilrettelagt tilbud og opplæring.
Tilskuddsordningene er forankret i strategi for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole, og med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak.
Tilskuddsordningen skal bidra til å styrke profesjonelle læringsfellesskap i og mellom barnehager og grunnskoler vurdert ut fra lokale behov. Målene i rammeplaner og nasjonale og samiske læreplaner utgjør, sammen med mål for barnehage og grunnopplæringen, rammen for bruken av midlene.
Midlene i tilskuddsordningen skal brukes til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage og grunnskole i partnerskap med universitet eller høyskole, eller i samarbeid med fagskole eller eventuelt andre relevante kompetansemiljøer.
Kompetanseutviklingstiltakene skal planlegges og gjennomføres i partnerskap med universitet eller høyskole, eller i samarbeid med fagskole eller andre relevante kompetansemiljøer. Partnerskap skal fortsatt være hovedmodellen i ordningen. Partnerskap mellom universitet eller høyskole og praksisfeltet skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehage og skole og i lærerutdanningene.
Midlene skal bidra til å sikre at samiske perspektiver blir ivaretatt i barnehage og grunnskole i tråd med rammeplaner og læreplaner. Det nasjonale forumet for samisk språk og kultur, som er etablert innenfor ordningene for kompetanseutvikling, skal bidra til å ivareta samiske perspektiver i det enkelte fylket og på tvers av flere fylker. Forumet skal være en ressurs for ordningene og bidra til å styrke kompetanseutvikling for alle lærere og for samiske lærere spesielt.
Målgruppen for kompetansetiltakene i tilskuddsordningen er barnehagelærere, lærere, ledere og andre ansatte i offentlige og private barnehager, SFO, grunnskoler og forberedende opplæring for voksne, ansatte i PP-tjenesten, kulturskolen og andre relevante tjenester i kommunene.
De som kan motta tilskudd er
Statsforvalter fordeler tilskuddet til tilskuddsmottaker i tråd med §§ 4 og 9, jf. § 7.
Midlene skal brukes til kompetanseutviklingstiltak som styrker profesjonelle læringsfellesskap i og mellom barnehager og skoler.
Tiltakene skal være forankret i lokalt definerte behov basert på en samlet vurdering av kompetansebehov fra eier eller et nettverk av eiere. Vurderingen skal være basert på inkluderende prosesser i barnehage og skole.
Tiltakene skal konkretiseres, planlegges og gjennomføres i partnerskap mellom kommuner, private eiere og universitet eller høyskole, eller i samarbeid med fagskole eller eventuelt andre relevante kompetansemiljøer.
Universiteter og høyskoler skal sørge for at erfaringene fra partnerskapet styrker lærerutdanningene.
Samiske perspektiver skal være ivaretatt i de lokale vurderingene av behov.
Tiltak kan være tverrfaglige og rettet mot en bredere målgruppe i laget rundt barna og elevene.
Tilskuddsmottaker skal gjøre en vurdering av måloppnåelse av tiltakene.
Kjennetegn på måloppnåelse er:
Utdanningsdirektoratet fordeler midler til statsforvalteren gjennom årlige tildelingsbrev. Midlene fordeles ut fra en beregningsmodell fastsatt av Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet har delegert forvaltningen av tilskuddsordningen til statsforvalter.
I forvaltningen av tilskuddsordningen har statsforvalteren følgende oppgaver:
Samarbeidsforum skal inkludere representanter fra kommuner og private eiere, kommuner som barnehagemyndighet, universiteter og høyskoler med geografisk nærhet til regionen og de mest sentrale arbeidstakerorganisasjonene. Samarbeidsforumets sammensetning skal ivareta tilstrekkelig representativitet og ha en hensiktsmessig størrelse.
Andre aktører kan inviteres til å delta, som for eksempel representanter fra Statped, pedagogisk-psykologisk tjeneste, KS, Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og andre fagorganisasjoner.
Samarbeidsforum skal utarbeide en langsiktig plan med prinsipper for fordeling av tilskuddsmidler i sitt fylke. Den langsiktige planen skal være i tråd med §§ 4 og 9.
Samarbeidsforum skal vurdere og gi innspill til statsforvalters forslag til årlig fordeling av tilskuddsmidler.
For å sikre langsiktighet og forutsigbarhet kan samarbeidsforum bli enige om en regional fordelingsnøkkel basert på årsverk i regionen, geografiske forskjeller og særlige utfordringer i regionen. Dette skal synliggjøres i langsiktig plan.
Samarbeidsforumets langsiktige plan skal legge føringer for
Statsforvalteren skal gjøre de årlige rammene og vilkårene for tilskuddsordningen kjent i sine fylker.
Kommunen og private eiere skal årlig utarbeide behovsmelding i samarbeid med universitet, høyskole, fagskole, eller eventuelt andre relevante kompetansemiljøer. Dersom tiltakene er av lengre varighet enn ett år, skal tiltakene også beskrives i den årlige behovsmeldingen.
Som grunnlag for behovsmeldingen skal kommuner eller private eiere vurdere utviklingsbehov for sine barnehager og skoler. De ansatte skal involveres i vurderingen. Disse vurderingene danner grunnlag for planlegging av kompetanseutviklingstiltak for hele eller deler av personalet.
Behovsmeldingen skal inneholde en behovsvurdering og en plan for arbeidet i partnerskapet eller planlagt samarbeid med annet kompetansemiljø.
Behovsmeldingen skal også inneholde en beskrivelse av eiers egeninnsats i tiltaket.
Det er adgang til å bruke en begrenset del av midlene til koordinatorfunksjon.
Statsforvalteren mottar behovsmeldinger og lager forslag til fordeling av tilskuddsmidlene i tråd med kriteriene i § 4 og føringene i § 9. Forslaget til fordeling presenteres og vurderes i samarbeidsforum.
Statsforvalteren fatter vedtak om tildeling av tilskudd.
Statsforvalteren utbetaler midlene til de aktuelle tilskuddsmottakerne gjennom et tilskuddsbrev, som skal inneholde:
Midlene skal fordeles til tilskuddsmottaker innen 15. april.
Statsforvalteren setter øvrige tidsfrister ved årlig kunngjøring av ordningen.
Statsforvalteren kan avslå hele eller deler av en behovsmelding dersom den ikke er tråd med forskriften eller de prioriteringene samarbeidsforum er blitt enige om i langsiktig plan.
Vedtak truffet i medhold av § 7 bokstav f kan påklages til Utdanningsdirektoratet.
Mottakere av tilskudd skal rapportere årlig til statsforvalteren om hvilke tiltak som er gjennomført, hvordan midlene er brukt og en vurdering av måloppnåelse.
Statsforvalteren skal foreta en formalia- og rimelighetskontroll av rapportene fra tilskuddsmottakerne.
Utdanningsdirektoratet vil utarbeide mal for rapportering og gjennomføre nasjonale evalueringer.
Forskriften trer i kraft 12. januar 2026. Fra samme tidspunkt oppheves retningslinjer 26. januar 2021 nr. 230 for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.