Forskrift til mineralloven

Kapittel 1. Undersøkelser, utvinning og drift

§ 1-1. Søknad om undersøkelsesrett til statens mineraler

Søknad om undersøkelsesrett skal skje på fastlagt skjema og sendes Direktoratet for mineralforvaltning. Søknaden skal inneholde

1. søkerens navn eller foretaksnavn
2. søkerens postadresse. Juridiske personer skal også angi forretningsadresse
3. kopi av gyldig legitimasjon dersom søker er fysisk person
4. firmaattest eller tilsvarende dersom søker er juridisk person
5. opplysning om statsborgerskap for fysisk person og hvilket land juridisk person er hjemmehørende i
6. hvilke av statens mineraler søkeren antar finnes i området
7. en angivelse av undersøkelsesområdet inntegnet på kart i målestokk 1:50 000, der koordinatene er knyttet til UTM-systemet etter kartdatum EUREF 89 (WGS 84). Koordinatene for undersøkelsesområdets hjørnepunkter skal angis med referanse til anvendt kartverk
8. en angivelse av den eller de kommuner undersøkelsesområdet ligger i.

For det eller de områder som helt eller delvis berøres av undersøkelsesområdet kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve at søker gir opplysninger om

1. gårds- og bruksnummer eller matrikkelnummer
2. eiers og brukers navn og postadresse
3. navn og postadresse til minst en av de ansvarlige for allmenningsområder og andre områder i sameie eller felleseie.

Søkes det samtidig om flere undersøkelsesområder i nærheten av hverandre, skal det vedlegges oversiktskart som omfatter alle undersøkelsesområdene. Oversiktskart kan erstatte kart etter første ledd bokstav g.

§ 1-2. Undersøkelsesområdets form og størrelse

Undersøkelsesområdet skal være en rettvinklet firkant. Området skal ikke være større enn 10 km2 og den lengste siden ikke lenger enn 10 kilometer, regnet i horisontalplanet. Ingen side skal være kortere enn 1 kilometer. Sidene skal følge eller være parallelle med hovedaksesystemet UTM i kartdatum EUREF 89. Målestokken skal være 1:50 000.

Dersom undersøkelsesområdet legges inn til et annet undersøkelses- eller utvinningsområde eller undersøkelsesområdene går over flere soner i UTM-systemet, kan Direktoratet for mineralforvaltning fravike kravet om undersøkelsesområdets form, størrelse og parallellitet så langt dette er nødvendig. Undersøkelsesområdet kan ikke ha flere enn fire hjørnepunkter.

I grunnen skal grensene for undersøkelsesområdet være loddrette.

Endret ved forskrift 20 des 2010 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2011).

§ 1-3. Reduksjon av undersøkelsesområdets størrelse

Innehaver av undersøkelsesrett til statens mineraler kan redusere undersøkelsesområdets størrelse, og skal i så fall sende melding om dette til Direktoratet for mineralforvaltning. Dersom undersøkelsesområdet deles inn i to eller flere uavhengige deler, beholder ett av de nye områdene gammelt løpenummer mens de øvrige tildeles nye løpenummer. Prioritet og utløpsdato for undersøkelsesrettene endres ikke som følge av reduksjon i undersøkelsesområdets størrelse.

Bestemmelsene i § 1-2 gjelder så langt de passer for reduserte undersøkelsesområder.

§ 1-4. Rapportering ved undersøkelse av statens mineraler

Undersøker skal sende undersøkelsesrapport, måledata og prøvemateriale til Direktoratet for mineralforvaltning når undersøkelsene er ferdige og senest seks måneder etter at undersøkelsesretten er opphørt. Dersom særlige grunner foreligger, kan Direktoratet for mineralforvaltning, etter søknad, forlenge fristen med inntil seks måneder.

Undersøkelsesrapport, måledata og prøvemateriale skal bestå av

1. basismateriale, som for eksempel registreringer fra geofysiske målinger, observasjoner fra geologisk kartlegging og analyseresultater fra geokjemisk prøvetaking mv.
2. geologiske kart
3. geofysiske anomalikart
4. geokjemiske anomalikart som skal inneholde opplysninger som er nødvendige for å kunne tyde dem
5. oversiktskart over undersøkte områder som skal vise områdenes geologi, røskinger, diamantborhull, annen relevant informasjon og stikningsnett for geofysiske undersøkelser
6. koordinatfestet borlogg med tilhørende analyser og prøvebeskrivelser, og profiler som koordinatfester borhullene. Direktoratet for mineralforvaltning kan, etter samråd med Norges geologiske undersøkelse (NGU), bestemme at et representativt utvalg av borkjerneprøver og prøvemateriale skal leveres til NGU sitt borkjernelager. Kostnadene ved avleveringen dekkes av undersøker
7. kartverk med profiler som skal avleveres med en spesifisert tegnforklaring med fargesetting. Tegn, raster og fargesetting skal følge den norm som nyttes ved utgivelse av geologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse, NGU skrifter 113, 1995
8. rapport med begrunnede konklusjoner på grunnlag av undersøkelsesmaterialet, herunder resultatet av eventuelle oppredningsforsøk, prosessforsøk mv.

Alle kart skal følge UTM-systemet med kartdatum EUREF 89 (WGS 84). Direktoratet for mineralforvaltning kan kreve at undersøkelsesrapporter, kart og geofysiske målinger leveres i digitalisert form.

Rapporteringen skal være tilstrekkelig detaljert til at Direktoratet for mineralforvaltning kan foreta en selvstendig vurdering av materialet.

Rapportering av undersøkelser fra en gruve som er i drift, ut over vanlig oppfølging av malm og detaljundersøkelser som er direkte knyttet til produksjonen, skal skje på tilsvarende måte som nevnt i andre ledd.

Innlevert materiale kan ikke gjøres offentlig mens undersøker har bergrettigheter i området. Dette gjelder ikke for nye bergrettigheter i et område der rettighetshaver tidligere har innlevert rapport eller materiale for eldre bergrettigheter som senere har falt bort.

§ 1-5. Søknad om utvinningsrett til statens mineraler

Søknad om utvinningsrett skal inneholde

1. søkerens navn eller foretaksnavn
2. søkerens postadresse. Juridiske personer skal også angi forretningsadresse
3. hvilket undersøkelsesområde søknaden om utvinningsrett bygger på
4. kart som viser utvinningsområdets plassering og eiendomsgrensene slik de fremgår av matrikkelen. Eieres og brukeres navn og adresse skal oppgis
5. opplysninger om hvilke mineraler utvinningsområdet inneholder, hvilke undersøkelsesarbeider som er foretatt og resultatene av disse
6. dokumentasjon på forekomstens rikholdighet, størrelse og beskaffenhet
7. en økonomisk vurdering av forekomstens drivverdighet.

§ 1-6. Utvinningsområdet

Utvinningsområdet skal være en rettvinklet firkant med mindre særlige grunner tilsier en annen form. Utvinningsområdet kan ikke ha flere enn fire hjørnepunkter. I grunnen er grensene for utvinningsområdet loddrette.

Utvinningsområdet skal ikke være større enn nødvendig for å dekke forekomstens sannsynlige utstrekning. Området skal ikke være større enn 1 km2 .

§ 1-7. Tinglysing av utvinningsrett til statens mineraler

Ved tildeling av utvinningsrett skal Direktoratet for mineralforvaltning sende særskilt melding til registerføreren. Meldingen skal

1. skrives på tinglysingspapir som bekreftet gjenpart av vedtaket om utvinningsrett
2. inneholde gårds- og bruksnummer på den eller de eiendommer som berøres av utvinningsretten
3. angi hvor på eiendommen utvinningsretten ligger
4. inneholde navn på hjemmelshaver og navn og fødsels- eller organisasjonsnummer til den som har fått utvinningsrett
5. opplyse om utvinningsretten berører festerett på en eiendom, og i så fall angi nummer på festeretten og festers navn.

§ 1-8. Søknad om driftskonsesjon

Søknad om driftskonsesjon skal skje på fastlagt skjema og sendes til Direktoratet for mineralforvaltning.

Søknaden skal inneholde

1. dokumentasjon av utvinningsrett på området. For søknad som gjelder statens mineraler skal det henvises til tildelt utvinningsrett etter mineralloven eller utmål etter bergverksloven. For søknad som gjelder grunneiers mineraler skal avtale med grunneier eller annen rettighetshaver til de mineralske ressursene vedlegges.
2. forslag til driftsplan. Forslaget skal være i samsvar med kravene i Direktoratets veileder for utarbeidelse av driftsplan. Dersom tiltaket allerede har fått godkjent driftsplan, skal det vises til denne.
3. opplysning om tiltakets status etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Det skal fremgå hvilket formål området er lagt ut til i kommuneplanens arealdel. Det skal videre fremgå om tiltaket er omfattet av en reguleringsplan eller om området er under regulering til formålet.
4. en redegjørelse for den kompetanse selskapet har tilgang til, for driften av det planlagte uttaket. Det skal gis en oversikt over selskapets organisasjon med særlig hensyn til teknisk ledelse og bergfaglig- og annen teknisk kompetanse.
5. en vurdering av behovet for at det stilles økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikrings- og oppryddingstiltak, jf. § 2-1, herunder om form for og størrelse på sikkerheten.
6. en oversikt over de investeringer som må gjøres ved anlegget, herunder:

1. en oversikt over nødvendige investeringer i utstyr og maskiner, eventuelt oversikt over kostnader ved leie av maskiner og tjenester. 2. en oversikt over investeringer i tilrettelegging (adkomst, avdekning, lagerområder, bygninger). 3. en plan for finansieringen av tiltaket, herunder budsjett for de første driftsårene. Budsjettet skal vise markedssituasjonen, prisnivået for produktet eventuelt ledsaget av leveranseavtaler.

Direktoratet for mineralforvaltning kan for større tiltak kreve fremlagt en mer inngående analyse av prosjektet, herunder en oversikt over forventet lønnsomhet og en analyse av de første års kontantstrømmer.

For uttak som allerede er i drift, dokumenteres de økonomiske forholdene ved at godkjent årsregnskap for de siste to år vedlegges.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2010 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2011).

§ 1-9. Rapportering ved drift

Ved uttak av mineralske ressurser skal det årlig sendes driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning. Rapporten skal minst opplyse om uttakets størrelse siste år, antall ansatte og omsetning.

Direktoratet for mineralforvaltning kan sammen med Norges geologiske undersøkelse fastsette eget skjema for driftsrapport.

Endret ved forskrift 20 des 2010 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2011, tidligere § 1-8).

§ 1-10. Rapportering ved nedleggelse av drift på mineralske ressurser

Tiltakshaver som har drevet uttak av statens mineraler skal når driften legges ned sende inn sluttrapport fra driften, måledata og prøvemateriale til Direktoratet for mineralforvaltning. Direktoratet for mineralforvaltning kan ved enkeltvedtak pålegge tiltakshaver som legger ned uttak av grunneiers mineraler å sende inn sluttrapport, måledata og prøvemateriale etter reglene i denne paragrafen, dersom uttaket har mineraliseringer av vesentlig geologisk interesse. Direktoratet fastsetter frist for innleveringen.

Sluttrapport, måledata og prøvemateriale skal, i den grad slike undersøkelser er foretatt, bestå av

1. basismateriale, som for eksempel registreringer fra geofysiske målinger, observasjoner fra geologisk kartlegging og analyseresultater fra geokjemisk prøvetaking.
2. geologiske kart
3. geofysiske anomalikart
4. geokjemiske anomalikart som skal inneholde opplysninger som er nødvendige for å kunne tyde dem
5. oversiktskart over undersøkte områder som skal vise områdenes geologi, røskinger, diamantborhull, annen relevant informasjon og stikningsnett for geofysiske undersøkelser
6. koordinatfestet borlogg med tilhørende analyser og prøvebeskrivelser og profiler som koordinatfester borhullene. Direktoratet for mineralforvaltning kan, etter samråd med Norges geologiske undersøkelse (NGU), bestemme at et representativt utvalg av borkjerneprøver og prøvemateriale skal leveres til NGU sitt borkjernelager. Kostnadene ved avlevering av borkjerneprøver og prøvemateriale skal dekkes av tiltakshaver.
7. rapport med begrunnede konklusjoner på grunnlag av undersøkelsesmaterialet. I den grad slike rapporter er sendt inn på undersøkelsesstadiet kan det vises til disse.

Alle kart skal følge UTM-systemet med kartdatum EUREF 89 (WGS 84). Forskrift om kart over underjords- og dagbruddsanlegg § 7 gjelder tilsvarende. Direktoratet for mineralforvaltning kan kreve at undersøkelsesrapporter, kart og geofysiske målinger leveres i digitalisert form.

Rapporteringen skal være tilstrekkelig detaljert til at Direktoratet for mineralforvaltning kan foreta en selvstendig vurdering av materialet.

Kostnadene for avlevering av sluttrapporter, måledata og prøvemateriale etter denne paragrafen skal dekkes av tiltakshaver.

For innlevert materiale gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven. Innlevert materiale fra uttak som har vært drevet på statens mineraler, blir offentlig når tiltakshavers bergrettigheter i området bortfaller.

Tilføyd ved forskrift 20 des 2010 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2011).

Kapittel 2. Opprydding og sikring

§ 2-1. Opprydding og sikring – økonomisk garanti

Direktoratet for mineralforvalting kan pålegge tiltakshaver å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak og oppryddingstiltak etter mineralloven § 49 og § 50.

Tiltakshaver skal fremsette forslag til sikkerhetsstillelse. Forslaget kan omfatte individuell avsetning. Direktoratet for mineralforvaltning fastsetter endelig krav til sikkerhetsstillelsen.

Den økonomiske sikkerheten skal være tilstrekkelig til å dekke tiltakshavers sikrings- og oppryddingsplikt etter mineralloven § 49 og § 50. Ved vurderingen skal det legges vekt på uttakets kompleksitet, massetype, potensiell forurensningsfare, underjords- eller dagbruddsdrift, beliggenhet, lokal beskaffenhet mv. Sikkerheten må være slik at den ved konkurs hos tiltakshaver ikke vil inngå i konkursboet.

Dersom det kan være aktuelt med økonomisk garanti etter forurensningsloven, skal Direktoratet for mineralforvaltning samordne økonomisk sikkerhetsstillelse med forurensningsmyndigheten.

§ 2-2. Økonomisk garanti – individuell avsetning

Ved etablering av individuell avsetning skal Direktoratet for mineralforvaltning fatte vedtak om avsetningens størrelse og tidspunkt for innbetaling. Direktoratet kan fatte vedtak om endring av avsetningens størrelse og tidspunkt for innbetaling. Ved vedtak etter første og andre punktum skal det legges vekt på uttakets kompleksitet, type masse, potensiell forurensningsfare, underjords- eller dagbruddsdrift, beliggenhet, lokal beskaffenhet mv.

Bruk av avsatte midler krever godkjenning av Direktoratet for mineralforvaltning. Direktoratet kan fastsette vilkår for bruk av avsatte midler.

Direktoratet for mineralforvaltning kan fatte vedtak om maksimal total individuell avsetning. Dersom avsetningene ved bruk reduseres vesentlig under maksimal avsetning, kan direktoratet fatte vedtak om nye avsetninger.

Departementet kan gi retningslinjer om avsetningens størrelse.

Kapittel 3. Krav til kvalifikasjoner ved drift av mineralske forekomster

§ 3-1. Bergteknisk ansvarlig

Uttak av mineralske ressurser skal ha en bergteknisk ansvarlig som skal sørge for

1. at driften skjer på en teknisk forsvarlig måte slik at hensynet til arbeidstakere, nærliggende bebyggelse og omgivelsene ellers ivaretas
2. at avbyggingen av forekomsten skjer på en bærekraftig måte
3. at driften til enhver tid skjer etter en ajourført og godkjent driftsplan.

§ 3-2. Bergteknisk ansvarlig for underjordsanlegg og større dagbrudd

Bergteknisk ansvarlig for uttak under jord (gruve), eller dagbruddsanlegg med et samlet årlig uttak på mer enn 500 000 m3 masse, skal ha eksamen på nivå med master of technology og med spesialisering innenfor drift på mineralske ressurser.

Personer med annen teknisk utdanning på universitets- eller høyskolenivå av minst tre års varighet kan, etter søknad, godkjennes som bergteknisk ansvarlig for uttak etter første ledd, dersom det kan godtgjøres at utdanningen gir de nødvendige kvalifikasjoner. Ved vurderingen skal det legges vekt på innholdet i utdanningen, relevant etterutdanning samt søkerens praktiske erfaring innenfor bergverksvirksomhet. Det skal videre legges vekt på omfanget, kompleksiteten og risikoen for skade ved det aktuelle uttaket. Det kan også legges vekt på om manglende kompetanse på enkelte områder knyttet til driften av uttaket vil dekkes ved kjøp av konsulenttjenester.

Endret ved forskrift 20 des 2010 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2011).

§ 3-3. Bergteknisk ansvarlig for dagbrudd

Bergteknisk ansvarlig for dagbruddsanlegg med et samlet årlig uttak mellom 15 000 m3 og 500 000 m3 masse skal ha toårig fagskoleutdanning med fordypning i bergteknikk. Likestilt er bestått stigereksamen fra Statens bergskole.

Personer med annen teknisk utdanning kan, etter søknad, godkjennes som bergteknisk ansvarlig for dagbrudd etter første ledd første punktum, dersom det kan godtgjøres at utdanningen gir de nødvendige kvalifikasjoner. Ved vurderingen skal det legges vekt på innholdet i utdanningen, relevant etterutdanning samt søkerens praktiske erfaring innenfor bergverksvirksomhet. Det skal videre legges vekt på omfanget, kompleksiteten og risikoen for skade ved det aktuelle dagbruddet. Det kan også legges vekt på om manglende kompetanse på enkelte områder knyttet til driften av dagbruddet vil dekkes ved kjøp av konsulenttjenester.

Direktoratet for mineralforvaltning kan ved enkeltvedtak bestemme at dagbruddsanlegg med et samlet årlig uttak på mindre enn 15 000 m3 masse skal ha bergteknisk ansvarlig som oppfyller kravene til kvalifikasjoner etter første og andre ledd, dersom driften i anlegget fremstår som mer komplisert enn det en kan forvente ut i fra tiltakets størrelse alene.

Direktoratet for mineralforvaltning kan ved enkeltvedtak bestemme at bestemmelsene i § 3-2 skal gjelde for bergteknisk ansvarlig for dagbrudd som nevnt i § 3-3 første ledd, dersom de bergtekniske forholdene på stedet eller brytningen ellers er særlig kompliserte.

Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad gi utsettelse på kravet til faglige kvalifikasjoner for bergteknisk ansvarlig etter første og andre ledd. Utsettelse kan gis frem til 1. januar 2015. Det kan settes vilkår for utsettelsen.

Endret ved forskrift 20 des 2010 nr. 1783 (i kraft 1 jan 2011).

§ 3-4. Dispensasjon

Ved mindre og ukompliserte uttak kan Direktoratet for mineralforvaltning etter søknad fravike utdanningskravene i § 3-2 og § 3-3. Det kan stilles vilkår for dispensasjonen.

§ 3-5. Søknad om godkjenning som bergteknisk ansvarlig

Søknad om godkjenning som bergteknisk ansvarlig etter § 3-2 andre ledd og § 3-3 andre ledd og om dispensasjon etter § 3-4 skal inneholde opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å avgjøre om vedkommende person kan være bergteknisk ansvarlig for det aktuelle uttaket. Direktoratet for mineralforvaltning kan kreve ytterligere opplysninger av søkeren for å klarlegge om vedkommende oppfyller kravene til å være bergteknisk ansvarlig.

Kapittel 4. Godkjenning som bergteknisk ansvarlig for personer med yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat, jf. direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

§ 4-1. Definisjoner

I kapitlet forstås med

1. yrkeskvalifikasjoner: kvalifikasjoner dokumentert med et kvalifikasjonsbevis, eller et kompetansebevis etter § 4-3 første ledd bokstav a, og relevant yrkeserfaring
2. kvalifikasjonsbevis: diplomer, attester og annen dokumentasjon utstedt av en myndighet i en stat utpekt i lov eller med hjemmel i lov i staten
3. lovregulert yrke: yrke der det direkte eller indirekte fremgår av lov eller forskrift at det kreves bestemte kvalifikasjoner.

§ 4-2. Søknadens innhold

Søknad om godkjenning som bergteknisk ansvarlig med yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat skal inneholde

1. bekreftet kopi av kvalifikasjonsbevis
2. bevis for søkers nasjonalitet.

Direktoratet for mineralforvaltning kan kreve bevis for søkers arbeidserfaring dersom søkers kvalifikasjoner vurderes etter § 4-3 andre ledd.

§ 4-3. Vilkår for godkjenning som bergteknisk ansvarlig for statsborgere fra EØS-stat

Statsborgere fra en EØS-stat har videre rett til godkjenning som bergteknisk ansvarlig dersom dette følger av reglene i direktiv 2005/36/EF, selv om de ikke har kvalifikasjoner som er likeverdige med kravene i § 3-2 første ledd og § 3-3 første ledd. Kvalifikasjonskravene etter § 3-2 første ledd ligger på nivå e og kravene etter § 3-3 første ledd ligger på nivå c i). Vilkåret for slik godkjenning er at søkeren fremlegger kvalifikasjonsbevis som minst tilsvarer kvalifikasjonsnivået umiddelbart under kvalifikasjonskravene som følger av § 3-2 første ledd og § 3-3 første ledd. Ved sammenligning av utdanningsnivåene gjelder følgende fem kvalifikasjonsnivåer:

1. et kompetansebevis som viser bestått utdanning og erfaring som ikke omfattes av kravene i nivåene i bokstav b til e.
2. en attest som viser fullført og bestått videregående opplæring.
3. et diplom som viser at søker

1. enten har bestått en annen utdanning ut over videregående opplæring enn det som er nevnt i bokstav d) eller e), av minst ett års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid, hvor opptakskrav til studiet normalt er avsluttet videregående opplæring som er nødvendig for å få adgang til universitet, annen høyere utdanning eller annen utdanning på tilsvarende nivå, samt den yrkesrettede opplæring som måtte kreves i tillegg til utdanning ut over videregående opplæring, eller 2. bestått utdanning av en særskilt struktur for et lovregulert yrke, jf. direktiv 2005/36/EF vedlegg 2.

1. et diplom som viser bestått utdanning ut over videregående opplæring fra universitet, høyskoleinstitusjon eller en annen institusjon med tilsvarende opplæringsnivå. Utdanningen må være av minst tre års og ikke mer enn fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid.
2. et diplom som viser bestått utdanning ut over videregående opplæring fra universitet, høyskoleinstitusjon eller en annen institusjon med tilsvarende opplæringsnivå. Utdanningen må være av minst fire års varighet, eller av tilsvarende varighet på deltid.

Søker som har arbeidet som bergteknisk ansvarlig i en EØS-stat hvor yrket ikke er lovregulert, har rett til godkjenning dersom søker har utøvd yrket på heltid i minst to år, eller tilsvarende periode på deltid, i løpet av de siste ti år. Søkeren må fremlegge bevis på yrkeskvalifikasjoner som dokumenterer at søker kan arbeide som bergteknisk ansvarlig.

Statsborger fra en EØS-stat med kvalifikasjonsbevis for kvalifikasjoner utstedt i samsvar med første ledd, men i en stat utenfor EØS, kan få godkjenning etter kapittel 4. Som et bevis på formelle kvalifikasjoner etter § 4-3 første ledd bokstav a godtas også ethvert bevis på formelle kvalifikasjoner som er ervervet i en tredjestat. Dette gjelder bare dersom søkeren har tre års yrkeserfaring som bergteknisk ansvarlig i en EØS-stat og dette er erkjent og bekreftet av godkjenningsmyndigheten i en annen EØS-stat.

§ 4-4. Midlertidig utøvelse som bergteknisk ansvarlig

Utøvelse av stillingen som bergteknisk ansvarlig kan drives på midlertidig og tilfeldig grunnlag av personer som er lovlig etablert i en annen EØS-stat med sikte på å drive slik virksomhet der, dersom vedkommende gir melding og dokumentasjon i samsvar med EØS-regler som svarer til direktiv 2005/36/EF artikkel 7 til Direktoratet for mineralforvaltning.

Der yrket eller utdanningen og opplæringen som fører frem til yrket ikke har vært lovregulert, skal personen ha utøvd yrket i denne staten i minst to år i løpet av siste ti år, jf. direktiv 2005/36/EF artikkel 5 nr. 1 bokstav b).

Direktoratet for mineralforvaltning kan kreve at utøveren dokumenterer å ha nødvendige språkkunnskaper for å kunne utøve stillingen som bergteknisk ansvarlig i Norge.

§ 4-5. Saksbehandlingsregler

Direktoratet for mineralforvaltning skal innen en måned bekrefte at søknaden er mottatt og informere søkeren om eventuelle mangler ved søknaden. Direktoratet skal avgjøre søknaden så raskt som mulig og senest innen tre måneder etter at nødvendig dokumentasjon er fremlagt.

§ 4-6. Samarbeid med andre godkjenningsmyndigheter

Direktoratet for mineralforvaltning skal samarbeide med godkjenningsmyndigheter fra andre EØS-stater etter direktiv 2005/36/EF artikkel 8 nr. 1 og 2 og artikkel 56 nr. 1 og 2.

Kapittel 5. Gebyr og avgifter

§ 5-1. Gebyr for behandling av søknader

Søker skal betale gebyr

1. for søknad om undersøkelsesrett etter mineralloven § 13 med kr 1 000 per område
2. for søknad om utvinningsrett etter mineralloven § 29 med kr 10 000 per område. Krever søknaden flere enn ett utvinningsområde, skal søker betale et tilleggsgebyr med kr 500 for hvert ekstra område
3. for søknad om prøveuttak etter mineralloven § 12 eller § 20 med kr 5 000
4. for søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43 med kr 10 000. Gjelder søknaden uttak som krever konsekvensutredning etter forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger, er gebyret kr 20 000
5. for søknad om ekspropriasjon etter mineralloven § 37 første ledd og § 38 første ledd med kr 1 000
6. for søknad om ekspropriasjon etter mineralloven § 37 andre ledd og § 38 andre ledd med kr 10 000.

Gebyr skal være betalt før saken tas opp til behandling.

§ 5-2. Årsavgift for undersøkelsesrett til statens mineraler

For å beholde undersøkelsesrett til statens mineraler skal det etter mineralloven § 56 for hver påbegynte 10 000 m2 betales årsavgift til staten

1. for det andre og tredje kalenderåret med kr 10
2. for det fjerde og femte kalenderåret med kr 30
3. for det sjette og sjuende kalenderåret med kr 50.

Ved forlengelse av undersøkelsesrett etter mineralloven § 23 skal for hver påbegynte 10 000 m2 betales årsavgift til staten med kr 50.

For mutinger gitt etter bergverksloven 30. juni 1972 nr. 70 skal det betales årsavgift til staten etter første og andre ledd. Beregningen av alder for mutingen skal ta utgangspunkt i datoen da mutingen ble utstedt. Årsavgiften for det sjette og sjuende kalenderåret skal for hver påbegynte 10 000 m2 likevel ikke være på mer enn kr 30 i det første kalenderåret etter ikrafttredelse av mineralloven.

§ 5-3. Årsavgift for utvinningsrett til statens mineraler

For å beholde utvinningsrett til statens mineraler skal det etter mineralloven § 56 for hver påbegynte 10 000 m2 betales årsavgift til staten med kr 100.

Årsavgift per utvinningsområde (utvinningsrett) skal ikke være mindre enn kr 1000.

§ 5-4. Årsavgift for lengdeutmål

For lengdeutmål begrenset i fallretningen etter bergverksloven 30. juni 1972 nr. 70 § 68 nr. 5 skal det betales årsavgift til staten etter § 5-3.

For lengdeutmål etter bergverksloven 14. juli 1842 angaande Bergverksdriften skal det etter mineralloven § 56 betales årsavgift til staten med kr 2000.

§ 5-5. Årsavgift til grunneier for drift på statens mineraler – størrelse og beregning

Utvinner av forekomst av statens mineraler skal etter mineralloven § 57 første ledd betale grunneieren en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes.

Grunnlaget for beregningen av avgiften skal i utgangspunktet være utvinners salgsinntekter (eksklusive merverdiavgift) ved omsetning av uttatte mengder og mengder som potensielt har omsetningsverdi, men som utvinner bearbeider i egen regi eller på annen måte nyttiggjør seg uten å foreta omsetning. Ved vesentlig avvik mellom utvinners salgsinntekter og normal omsetningsverdi, kan Direktoratet for mineralforvaltning fatte vedtak om beregningsgrunnlaget. Dersom det skjer en ytterligere bearbeiding ut over normal oppredning, legges omsetningsverdien før bearbeidingen til grunn.

Til bruk for beregningen av avgiften til grunneieren skal utvinneren føre protokoll hvor enhver levering av produkter fra uttaket, eller i tilfelle fra sjeide- eller oppredningsverket, blir fortløpende ført inn med angivelse av produktenes art, mengde og oppnådd pris. Dersom utvinner selv bearbeider malmen ut over sjeiding og oppredning skal den antatte salgsverdien før bearbeidingen anføres i protokollen.

Dersom grunneier ikke kan få innsyn i protokollen på grunn av drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til utvinneren, kan grunneieren be Direktoratet for mineralforvaltning om å vurdere om beregningen av avgiften er i samsvar med opplysningene i protokollen. For å foreta kontroll etter første punktum kan direktoratet kreve at utvinneren gir direktoratet protokollen eller utskrift av denne.

§ 5-6. Forhøyet grunneieravgift ved drift på statens mineraler i Finnmark

På Finnmarkseiendommens grunn skal det i tillegg til den ordinære grunneieravgiften betales en forhøyet grunneieravgift på 0,25 prosent.

Kapittel 6. Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

§ 6-1. Tvangsmulkt

Tvangsmulkt etter mineralloven § 66 kan fastsettes som en løpende dagmulkt eller som et engangsbeløp. Om plikten til å betale et engangsbeløp ikke er oppfylt innen fristen, kan det fastsettes et nytt engangsbeløp med ny frist. Løpende dagmulkt løper både på virkedager og fridager og gjelder frem til plikten blir oppfylt.

Tvangsmulkt begynner å løpe når fristen for retting av forholdet som er satt i vedtaket om tvangsmulkt er utløpt. Lengden på fristen vil fremgå av vedtak om tvangsmulkt, og fastsettes på grunnlag av en konkret vurdering av påleggets alvorlighetsgrad i forhold til de hensyn pålegget er ment å ivareta.

Tvangsmulkten løper inntil den ansvarlige har dokumentert at pålegget er oppfylt.

§ 6-2. Utmåling av tvangsmulkt

Ved utmåling av tvangsmulkt skal det særlig legges vekt på

1. hvilken type pålegg som ikke er oppfylt
2. hvor alvorlig den manglende oppfyllelse av pålegget er i forhold til de hensyn pålegget skal ivareta
3. kostnaden for den ansvarlige ved å oppfylle pålegget
4. den ansvarliges økonomiske evne.

§ 6-3. Frist for betaling av tvangsmulkt

Direktoratet for mineralforvaltning fastsetter frist for betaling av tvangsmulkt. Frist for betaling av engangsbeløp skal være minst en uke etter at underretning med pålegg om tvangsmulkt er mottatt av den ansvarlige. Mulkten forfaller til betaling første virkedag etter at fristen er ute. Løpende dagmulkt forfaller til betaling i daglige terminer fra og med første virkedag etter at fristen er ute.

Dersom mulkten ikke blir betalt innen forfall, påløper den til enhver tid gjeldende rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 6-4. Om ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved avgjørelsen av om overtredelsesgebyr etter mineralloven § 67 skal ilegges og ved utmåling av gebyret skal det særlig legges vekt på

1. overtredelsens grovhet
2. om overtreder ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygget overtredelsen
3. om overtredelsen er begått for å fremme overtreders interesser
4. om overtreder har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen
5. om det foreligger gjentakelse
6. overtreders økonomiske evne.

§ 6-5. Frist for betaling av overtredelsesgebyr

Betalingsfristen for ilagt overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtakstidspunktet. Dersom gebyret ikke blir betalt innen forfall, påløper den til enhver tid gjeldende rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 6-6. Inndrivelse av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Når Direktoratet for mineralforvaltning har truffet vedtak om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, oversendes kravet til Innkrevingsmyndigheten for innkreving. Innkrevingsmyndigheten sender ut faktura til den som er pålagt å betale kravet. Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr skal tilfalle statskassen. Dersom kravet ikke blir betalt innen forfall, påløper den til enhver tid gjeldende rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven).

Innkrevingsmyndigheten sender varsel om tvangsfullbyrdelse for tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som er forfalt.

Endret ved forskrifter 23 juni 2010 nr. 963, 12 nov 2025 nr. 2279 (i kraft 1 jan 2026).

§ 6-7. Ettergivelse av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad helt eller delvis ettergi ilagt tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr dersom det blir godtgjort at det foreligger særskilte omstendigheter som gjorde det svært vanskelig å oppfylle de pliktene som ligger til grunn for vedtaket om tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

Søknad om ettergivelse må settes frem for direktoratet innen en måned etter at vedtak om ileggelse av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr er mottatt av den ansvarlige.

Kapittel 7. Sluttbestemmelser

§ 7-1. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.