§ 7-3. Kommunens myndighet

Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapittelet, og fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes.

Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Dette inkluderer blant annet pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene og målsettingsverdiene i § 7-9 og § 7-10. Kommunen kan også gi pålegg om opplysningsplikt og undersøkelse iht. forurensningsloven § 49 og § 51. Pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10, til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11, skal gis av den myndighet som har gitt tillatelsen.

Kommunen kan også pålegge anleggseier iht. § 7-8 å gjennomføre plikter etter § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering.

Kommunen kan i enkelttilfeller vedta at anleggseiers plikter etter dette kapitlet i stedet skal ligge på en annen som driver virksomhet som forurenser. I særlige tilfeller kan kommunen pålegge anleggseier å gjennomføre plikter etter dette kapitlet selv om anlegget ikke bidrar vesentlig til konsentrasjonen av de enkelte komponentene.

Kommunen kan pålegge de ansvarlige etter § 7-8 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kostnadene skal fordeles ut ifra den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen. Kommunen kan også pålegge eiere av mindre fyringsanlegg å dekke kostnadene forbundet med mindre fyringsanleggs andel av pliktene i § 7-8.

Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven § 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens § 7 fjerde ledd regulere utslippene fra mindre fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes.

Kommunestyret kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av krav gitt i dette kapitlet. Gebyrene kan kreves av de ansvarlige etter § 7-8, og av eiere av mindre fyringsanlegg, og skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.

Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).

Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.

Kilde
Lovdata (gjeldende regelverk)
Referanse
forskrift/2004-06-01-931
Hentet
2026-09-09T08:55:12.118049+00:00
Kilderevisjon
a5f5966cb727
Innholdshash (XML)
00f485449fe0d92f0a462a6cfe7f47edf8a472ff70a8c2265fd33c5aff360bf3
Rendererversjon
8
I kraft
2004-07-01
Siste endring i kraft
2026-07-02