Bestemmelser om
Endret ved forskrift 29 april 2005 nr. 405.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3.
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker ved å stille krav om regelmessig kontroll, og krav til oljetankenes tilstand og kvalitet.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for nedgravde tanker med kapasitet til å oppbevare mer enn 3200 liter olje. I særlige tilfeller kan kommunen bestemme at dette kapitlet også skal gjelde for tanker med kapasitet til å oppbevare 3200 liter olje eller mindre.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og i tettbygde strøk, samt i områder hvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann, vassdrag og sjø. Kommunen fastsetter de nærmere grensene for bestemmelsenes geografiske virkeområde. Kommunen kan også vedta at bestemmelsene skal gjelde for andre områder enn de som er nevnt ovenfor dersom risikoen for forurensningsmessige konsekvenser av et oljeutslipp anses å være vesentlig. Dersom eventuelle utslipp fra nedgravde oljetanker i kommunen ikke vil føre til nevneverdig skade eller ulempe, kan kommunen la være å fastsette noen grense for geografisk virkeområde.
Unntatt fra bestemmelsene i dette kapitlet er alle nedgravde oljetanker eller andre anlegg som faller inn under de til enhver tid gjeldende forskrifter om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank med brannfarlig væske klasse A.
Med olje menes i dette kapitlet alle petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 °C.
Med nedgravd oljetank menes tank under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik til at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig.
Med den ansvarlige menes den som er ansvarlig etter forurensningsloven § 7. Bruker av nedgravd oljetank er den ansvarlige dersom bruker skal sørge for faktisk vedlikehold og drift av oljetanken. Eier regnes alltid som ansvarlig dersom bruker ikke oppfyller sitt ansvar etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Med GUP-tanker menes oljetanker av glassfiberarmert, umettet polyester.
Med særlig korrosjonsbeskyttet ståltank menes en ståltanktype som er sikret mot korrosjon med belegg eller katodisk beskyttelse både utvendig og innvendig.
Oljetanker som graves ned, skal være produsert i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid følger av Norsk Standard.
I de tilfeller hvor oljetankens egenskaper er slik at spesielle forsiktighetsregler må ivaretas for å hindre mulig lekkasje som følge av skade under transport, håndtering eller installasjon, skal skriftlig instruks for disse aktivitetene følge med hver tank ved levering fra produsenten.
Den ansvarlige for nedgravd oljetank plikter å iverksette tilstandskontroll for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Kontrollen skal gjennomføres som periodiske tilstandskontroller, jf. § 1-6, eller ved et system for automatisk lekkasjeovervåkning, jf. § 1-7.
Kontrollen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren. Kontrolløren skal forelegge dokumentasjonen for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll.
En oljetank som ikke er i betryggende stand, skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelig aksepterte metoder. En oljetank som har vært gjenstand for slik utbedring, kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll.
Det skal utføres tilstandskontroll i henhold til følgende tidspunkter:
I de tilfellene der automatisk lekkasjeovervåkning anses tilstrekkelig etter § 1-6 bokstav e, skal overvåkningssystemet være i overensstemmelse med spesifikasjoner nevnt i denne paragraf.
Overvåkningssystem for automatisk kontinuerlig tilstands- eller lekkasjeovervåkning skal gi alarm før væske lekker ut av tanken og ut i det omkringliggende miljøet. Varslingssystemet skal i henhold til dette gi alarm dersom førstebarrieren svikter slik at tankinnholdet kommer i kontakt med annenbarrieren, og dersom annenbarrieren er defekt, slik at den ikke kan oppfylle sin funksjon hvis førstebarrieren svikter. Alarm skal gis hurtig slik at risiko for forurensning minimaliseres. Følsomheten i systemet skal være minst så god at en lekkasje gjennom tankvegg på 0,76 liter pr. time gir lekkasjealarm. Systemet skal være operativt til enhver tid. Det skal føres revisjonsbok over service, alarmer, reparasjoner, kontroller og funksjonsprøvinger.
Den ansvarlige skal sørge for at det til enhver tid finnes en driftsansvarlig person for tanken. Denne personen skal kjenne prinsippene i tankens og overvåkningssystemets oppbygning og funksjon, og skal være ansvarlig for daglig drift og kontroll, inklusive føring av revisjonsbok.
Overvåkningssystemet skal kontrolleres minst en gang pr. uke. Det skal foreligge en skriftlig prosedyre for hvordan slik kontroll skal gjennomføres. Minst hvert femte år skal det foretas en mer omfattende kontroll av at overvåkningssystemet fungerer. Den skal omfatte funksjonstest av alarmen og kalibrering av måleutstyret som brukes i overvåkningssystemet.
Den ansvarlige skal sørge for at det etableres en beredskap som kan iverksette nødvendige skadebegrensende tiltak når varsling om lekkasje har funnet sted. Det må foreligge skriftlige prosedyrer for hva som skal skje dersom alarmen utløses, eller dersom avvik forekommer ved den løpende oppfølgingen. Prosedyrene må omfatte en plan for hvordan tank skal tømmes og tankinnhold sikres, samt andre tiltak for å hindre at det oppstår skadevirkninger på miljøet dersom det konstateres lekkasje. Beredskapen skal prøves minst hvert 5. år i sammenheng med en mer omfattende kontroll av overvåkningssystemet, jf. tredje ledd.
Nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme.
Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Kommunen kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at tanker som permanent tas ut av bruk, rengjøres og fylles med sand, grus o.l. i stedet for oppgraving. For gjenfylte og oppgravde kondemnerte tanker skal påfyllingsanordningen fjernes eller sikres slik at utilsiktet påfylling eller forsøk på påfylling forhindres.
Den ansvarlige for en nedgravd oljetank skal gi skriftlig melding om tanken til kommunen.
På samme måte skal den ansvarlige senest en måned før en oljetank graves ned, gi skriftlig melding til kommunen om tankens størrelse, konstruksjon, korrosjonsbeskyttelse, alder og kartangivelse av hvor tanken ønskes lagt ned på eiendommen. Kommunen kan kreve tilsvarende opplysninger for eksisterende nedgravde oljetanker.
Blir en nedgravd oljetank tatt ut av bruk, skal den ansvarlige gi skriftlig melding om dette til kommunen.
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes.
Kommunen er ansvarlig for å etablere og ajourføre et register med nødvendige opplysninger om nedgravde oljetanker innen kommunen.
Kommunen skal stille kvalifikasjonskrav til den som foretar kontroll etter § 1-6, og til den som skal foreta mer omfattende kontroll etter § 1-7 fjerde ledd.
Kommunen kan dispensere fra kravene i dette kapitlet eller deler av disse når konsekvensene av eventuell oljeforurensning anses å være ubetydelige.
I særlige tilfeller kan kommunen innføre spesielt strenge eller hyppige tilstandskontroller, aldersbegrensninger, krav til teknisk utforming, maksimalvolum og/eller forbud mot all installasjon og bruk av nedgravde oljetanker.
Reglene i kapittel 8 i forurensningsloven om erstatning for forurensningsskade, kommer til anvendelse overfor den ansvarlige og kontrollør etter dette kapitlet.
Nedgravde oljetanker som er installert før 1970 skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 1999. Nedgravde oljetanker som er tatt i bruk i perioden 1970 og frem til 1980, skal være førstegangskontrollert innen utgangen av 2001. GUP-tanker førstegangskontrolleres senest ved oppnådd 30-års alder. Kapitlets krav gjøres gjeldende fullt ut innen utgangen av 2005.
I særlige tilfeller kan kommunen gi pålegg om raskere iverksettelse av førstegangskontroll.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 52a og § 85.
Dette kapitlet har til formål å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene.
Dette kapitlet gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det har vært virksomhet som kan ha forurenset grunnen, det finnes tilkjørte forurensede masser eller det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn.
Dette kapitlet gjelder ikke for saker som omfattes av kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag.
Miljødirektoratet kan i det enkelte tilfelle bestemme at dette kapitlet ikke skal gjelde for lokaliteter som ut fra spesielle forhold bør behandles av Miljødirektoratet eller den Miljødirektoratet bemyndiger.
Endret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
I dette kapitlet menes med
Endret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Tiltakshaver skal vurdere om det er forurenset grunn i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført.
Dersom det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få klarlagt omfanget og betydningen av eventuell forurensning i grunnen. Undersøkelsene skal som minimum avklare om normverdier, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, er overskredet.
Dersom undersøkelsene viser at det er forurenset grunn, jf. § 2-3 bokstav a, kreves det ytterligere undersøkelser og vurderinger for å klargjøre eventuelle konflikter mellom miljøhensyn og brukerinteresser og behov for tiltak.
Endret ved forskrift 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009).
Ved terrenginngrep i forurenset grunn plikter tiltakshaver å gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å sikre at
Forurenset masse som ikke disponeres på eiendommen, skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven.
Endret ved forskrift 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009).
For terrenginngrep i forurenset grunn skal det utarbeides tiltaksplan.
Tiltaksplanen skal inneholde følgende punkter:
Tiltaksplanen skal sendes kommunen.
Dersom terrenginngrepet også krever melding eller søknad etter plan- og bygningsloven, skal tiltaksplanen sendes sammen med denne.
Endret ved forskrift 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009).
Kommunen kan bestemme at tiltakshaver ved gjennomføring av undersøkelser etter § 2-4 og utarbeidelse av tiltaksplan etter § 2-6, benytter foretak med særlig faglig kompetanse. Miljødirektoratet kan gi veiledning om og fastsette retningslinjer med kriterier for slik faglig kompetanse.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen.
Kommunens godkjenning fratar ikke tiltakshaver ansvaret for at tiltakene er tilstrekkelige i henhold til § 2-5.
Kommunen kan bestemme at tiltakshaver skal varsle naboer og eventuelle andre berørte om det planlagte terrenginngrepet.
Kommunens behandling av tiltaksplanen skal så langt det er mulig samordnes med behandlingen av saken etter plan- og bygningsloven.
Tiltakshaver skal på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med bestemmelser i dette kapitlet og med godkjent tiltaksplan. Eventuelle avvik fra tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen.
Umiddelbart etter at tiltakene (med unntak for overvåking) er gjennomført, skal tiltakshaver rapportere til kommunen om gjennomføring av tiltakene i henhold til planen.
I saker hvor tiltaket ikke utgjør en fullstendig opprydning slik at det fortsatt er forurenset grunn på eiendommen, kan ikke nye terrenginngrep finne sted på den delen av eiendommen hvor det er forurenset grunn, uten at kommunen er varslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet etter bestemmelsene i dette kapittel.
Kommunen skal etter nærmere retningslinjer fra Miljødirektoratet sørge for rapportering av data til databasen Grunnforurensning som er etablert av Miljødirektoratet. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendige for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering.
Tiltak som betinger eller innebærer overvåking i ettertid, må i tillegg rapporteres i samsvar med godkjent tiltaksplan, og når overvåking er avsluttet.
Er arbeid ikke satt i gang senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeid innstilles i lengre tid enn 2 år.
Endret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Dersom det først oppdages forurensning i grunnen eller det oppstår mistanke om slik forurensning etter at terrenginngrepet er igangsatt, skal alt arbeid som kan utløse spredningsfare straks stanses. Tiltakshaver plikter da å gjennomføre undersøkelser i henhold til § 2-4. Dersom undersøkelsene viser at grunnen er forurenset, inntrer pliktene etter § 2-5 og § 2-6. Regelen om nabovarsel i § 2-8 gjelder tilsvarende.
Plikten til å stanse arbeidet etter denne bestemmelsen gjelder ikke tiltak som er nødvendige for å redusere eller stanse forurensning eller fare for dette.
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet følges og kan i den forbindelse treffe enkeltvedtak etter bestemmelsene i forurensningsloven § 49 til § 51. Kommunen har også myndighet etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd, § 18, § 74, § 75 og § 76.
Kommunen kan fastsette forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll. Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader.
Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
Miljødirektoratet kan endre og utvide listen i vedlegg 1 til dette kapitlet over helse- og miljøfarlige stoffer og normverdiene knyttet til disse.
Endret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Tillatelser til og pålegg om oppgraving, behandling og annen håndtering av forurenset grunn gitt før 1. juli 2004, omfattes ikke her.
| Stoff | Normverdier (mg/kg) |
|---|---|
| Metaller: | |
| Arsen | 8 |
| Bly (uorganisk) | 60 |
| Kadmium | 1,5 |
| Kvikksølv | 1 |
| Kobber | 100 |
| Sink | 200 |
| Krom (III) | 50 (tot) |
| Krom (VI) | 2 |
| Nikkel | 60 |
| Cyanid fri | 1 |
| PCB: | |
| ∑7PCB | 0,01 |
| Klorerte pesticider: | |
| Lindan | 0,001 |
| DDT | 0,04 |
| Klorerte benzener: | |
| Monoklorbenzen | 0,03 |
| 1,2-diklorbenzen | 0,1 |
| 1,4-diklorbenzen | 0,07 |
| 1,2,4-triklorbenzen | 0,05 |
| 1,2,3-triklorbenzen | 0,01 |
| 1,3,5-triklorbenzen | 0,01 |
| 1,2,4,5-tetraklorbenzen | 0,05 |
| Pentaklorbenzen | 0,1 |
| Heksaklorbenzen | 0,01 |
| Flyktige halogenerte hydrokarboner: | |
| Diklormetan | 0,06 |
| Triklormetan | 0,02 |
| Trikloreten | 0,1 |
| Tetraklormetan | 0,02 |
| Tetrakloreten | 0,01 |
| 1,2-dikloretan | 0,01 |
| 1,2-dibrometan | 0,004 |
| 1,1,1-trikloretan | 0,1 |
| 1,1,2-trikloretan | 0,01 |
| Fenoler og klorfenoler: | |
| Fenol | 0,1 |
| Sum mono,di,tri,tetra klorfenol | 0,06 |
| Pentaklorfenol | 0,006 |
| PAH-forbindelser : | |
| ∑16 PAH | 2 |
| Naftalen | 0,8 |
| Fluoren | 0,8 |
| Fluoranten | 1 |
| Pyren | 1 |
| Benso(a)pyren | 0,1 |
| BTEX: | |
| Benzen | 0,01 |
| Toluen | 0,3 |
| Etylbenzen | 0,2 |
| Xylen | 0,2 |
| Alifatiske hydrokarboner: | |
| Alifater C5-C6 | 7 |
| Alifater >C6-C8 | 7 |
| Alifater >C8-C10 | 10 |
| Alifater >C10-C12 | 50 |
| Alifater >C12-C35 | 100 |
| Tilsetningsstoffer til bensin og oljeprodukter: | |
| MTBE | 0,2 |
| Tetraetylbly | 0,001 |
| Bromerte flammehemmere: | |
| PBDE-99 | 0,08 |
| PBDE-209 | 0,002 |
| PFOS-forbindelser: | |
| PFOS | 0,1 |
| Ftalater: | |
| Di(2-etylheksyl)ftalat | 2,8 |
| Dioksiner/furaner | 0,00001 |
| Organiske tinnforbindelser | |
| TBT | 0,015 |
| TPHT | 0,015 |
Endret ved forskrifter 22 juni 2009 nr. 827 (i kraft 1 juli 2009), 26 feb 2013 nr. 1055 (i kraft 1 juni 2013).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 5 første ledd.
Kapittel 3 tilføyd ved forskrift 29 april 2005 nr. 405.
Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) gjelder for forurensning fra og i havner med hensyn til forurensede sedimenter.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 pkt. 1 og 3, § 11 andre ledd og § 81.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder anlegg av planeringsfelt samt drift og vedlikehold av nye og eksisterende planeringsfelt.
Bestemmelsene har til formål å forebygge, begrense eller stanse forurensning/erosjon fra planeringsfelt.
Med bakkeplanering forstås arbeidet med å gjøre brattlendt eller kupert dyrkbart og tidligere dyrket areal skikket for maskinell jordbruksdrift. Det regnes som planering etter dette kapitlet når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1,0 dekar.
Ethvert anlegg (eksisterende og nye) må være innrettet slik at det ikke oppstår forurensning.
Alle planeringsfelt skal være utført i samsvar med «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet.
Det er søknadsplikt for anlegg av planeringsfelt.
Før planlegging av planering igangsettes skal det sendes forenklet søknad til kommunen. Den forenklede søknaden skal inneholde kart som viser hvilke områder som vil bli berørt av planeringen. Viktige natur/terrenginngrep, bekkelukkinger mv. skal avmerkes på kartet. Kommunen avgjør på bakgrunn av den forenklede søknaden om planeringen krever tillatelse etter dette kapitlet, jf. tredje ledd.
Planering er ikke tillatt uten plan godkjent av kommunen. Kommunen kan om nødvendig stanse arbeider i forbindelse med planering dersom det ikke foreligger slik plan.
Planen skal være i samsvar med kravene i «Tekniske retningslinjer for anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt» fastsatt av Landbruksdepartementet.
Eier og bruker av arealer som er eller blir planert, er ansvarlig for at bestemmelsene i dette kapitlet med tilhørende retningslinjer følges.
Kommunen kan i lokale forskrifter bestemme at planering ikke skal være tillatt i bestemte områder når områdets jordart, beliggenhet til vassdrag etc. er slik at planering ut fra forurensningshensyn ikke kan gjennomføres tilfredsstillende.
Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet eller vedtak truffet i medhold av dette kapitlet følges, og at anlegg utføres i samsvar med godkjent plan. Kommunen står også for ferdiggodkjennelse.
Kommunen kan i det enkelte tilfelle gi pålegg om tiltak som er nødvendig for å forebygge, begrense eller stanse erosjon og forurensning fra planerte arealer.
Etter nærmere bestemmelser fra statsforvalteren plikter kommunen å gi opplysninger og data om planeringsfelt.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Kommunen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapitlet.
Bestemmelser om
Endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 10, § 49 og § 51, jf. § 5 første ledd. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32g (direktiv 2002/49/EF).
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Dette kapitlet har til formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til innendørs støynivå og unngå at dette nivået overskrides. Et videre formål er å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering gjennom krav om å kartlegge støy og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger, og ved å utarbeide handlingsplaner og gjennomføre støyreduserende tiltak.
Kapitlets krav til strategisk støykartlegging og handlingsplaner gjelder for luftbåren, ekstern støy som mennesker utsettes for, og som skyldes menneskelig aktivitet.
Kapitlet gjelder ikke støy fra husholdninger.
Bestemmelsene i punkt II om innendørs støynivå gjelder støy fra følgende anlegg: vei, jernbane, sivile og militære flyplasser, industri, havner og terminaler. Tiltaksgrensen i § 5-4 gjelder for støynivå ved eksisterende helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner og under forutsetning av at bygningen er i bruk og godkjent til det aktuelle formål.
- Kommuner med mer enn 100000 innbyggere, hvorav minst to tredjedeler er sammenhengende tettstedsbebyggelse. - Nabokommuner som til sammen har mer enn 100000 innbyggere, og hvor minst to tredjedeler av hver av kommunene inngår i en sammenhengende tettstedsbebyggelse.
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Anleggseier skal innenfor område som omfattes av § 5-2 tredje ledd senest innen 30. juni 2007 kartlegge innendørs støynivå ned til 35 dB LpAeq,24h.
Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi pålegg om oppdatering av den foreliggende kartleggingen.
Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om å gjennomføre kartlegging etter første ledd og i tvilstilfelle fastsette hvem som skal foreta kartleggingen, hvordan kartleggingen skal foregå og hvilket område den skal omfatte. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere eiere av anlegg som nevnt i § 5-2 tredje ledd skal samarbeide om gjennomføringen av kartlegging, og kan herunder også gi pålegg om at eier av det anlegget som antas å bidra mest til overskridelsen av tiltaksgrensene, skal koordinere arbeidet med å få fram en samlet kartlegging.
Innendørs støynivå skal beregnes i henhold til de metoder som forurensningsmyndigheten bestemmer, og med utgangspunkt i beregnede utendørsverdier. For å fastslå om grenseverdiene er overskredet, må det beregnes med den målehøyden som er relevant for den enkelte boenheten.
I tiltaksutredningen etter § 5-8 skal beregning av lydgjennomgang i fasade foretas med faglig forsvarlige og standardiserte metoder.
Endret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 7 nov 2017 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2018).
Anleggseier kan bestemme at måling av støynivå kan benyttes som supplement til beregninger i tilfeller der det er tvil om hvorvidt beregningene klarer å beskrive den faktiske situasjonen, eller i tilfeller der det er spesielle krav til kontroll av de beregnede dataene.
Målinger av utendørs støynivå og av lydgjennomgang i fasade skal skje iht. faglig forsvarlige metoder. Avvik fra disse metodene skal dokumenteres.
Dersom kartleggingen etter § 5-7 viser at det er fare for overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 i løpet av de kommende 5 år, skal anleggseier senest innen 30. juni 2008 utrede tiltak for å bringe støynivået under denne tiltaksgrensen. Tiltakene skal dimensjoneres med tilfredsstillende ventilasjon, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK).
Utredningen av tiltak skal oppdateres hvert femte år. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfelle gi pålegg om oppdatering av den foreliggende tiltaksutredningen.
Anleggseier skal treffe nødvendige tiltak for å unngå at anlegget bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 blir overskredet.
At tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 er overskredet når kartleggingen etter § 5-7 legges fram, utløser likevel ikke noen plikt til å treffe tiltak etter første ledd dersom framskrivninger viser at tiltaksgrensen vil være overholdt før eventuelle tiltak vil være gjennomført.
Forurensningsmyndigheten kan gi pålegg om tiltakspliktens omfang dersom en anleggseier ikke oppfyller tiltaksplikten etter denne paragraf. Forurensningsmyndigheten kan bestemme at anleggseier skal anses å ha oppfylt sin tiltaksplikt, dersom forhold vedkommende ikke har kontroll over hindrer gjennomføringen av det aktuelle tiltaket. Forurensningsmyndigheten kan videre gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om gjennomføringen av tiltak, og at den som bidrar mest til overskridelsen av tiltaksgrensen, skal koordinere gjennomføringsarbeidet.
Vedtak etter tredje ledd skal følge saksbehandlingsreglene i kapittel 3.6, behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Granneloven § 6 – § 8 skal ikke få anvendelse for forurensning som er å anse som tillatt etter dette kapitlet, herunder etter vedtak i medhold av § 5-19.
Anleggseier er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjøres på anleggseiers grunn, samt støyskjermer som settes opp av anleggseier. Eier av bygning er ansvarlig for drift og vedlikehold av tiltak som gjennomføres på egen bygning.
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Innen 30. juni 2007 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 6 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 60000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 250000 innbyggere.
Innen 30. juni 2012 skal det utarbeides støykart som viser støysituasjonen for foregående kalenderår for veier med mer enn 3 millioner kjøretøypasseringer per år, jernbaner med mer enn 30000 togpasseringer per år, sivile flyplasser med mer enn 50000 flybevegelser i året som nærmere beskrevet i vedlegg 4 og byområder med mer enn 100000 innbyggere.
Kartleggingen skal omfatte støynivåer ned til 55 Lden og støynivåer ned til 50 Lnight og skal oppfylle minimumskravene som vist i vedlegg 2. Kartleggingen skal oppdateres hvert femte år.
Kartleggingen i byområdene skal omfatte støy fra veier, jernbaner, fly og havner, samt industri som omfattes av vedlegg I til kapittel 36 i denne forskrift (bedrifter som omfattes av IPPC-direktivet).
Samtidig med kartlegging etter denne bestemmelsen skal det gjøres beregninger av helsevirkninger av støy, som angitt i vedlegg 5 til dette kapitlet. Beregningene skal vise hvor mange mennesker som er sterkt plaget av støy og hvor mange som er sterkt søvnforstyrret på grunn av støy. Dette skal beregnes for kildene veg, bane og luftfart. Videre skal det for vegtrafikk beregnes hvor mange som er utsatt for hjerte-kar-sykdommer som skyldes vegtrafikkstøy.
Endret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 17 des 2021 nr. 3768 (i kraft 31 des 2021).
Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre kartleggingen av støy fra sine anlegg etter § 5-11.
Innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille kartleggingen fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig.
Plikter etter første og andre ledd kan oppfylles ved at anleggseierne går sammen om å kartlegge utendørs støyforhold i en felles beregningsmodell.
Utendørs støynivå skal beregnes med de metoder som er beskrevet i direktiv 2002/49/EF annex II, som endret ved direktiv (EU) 2015/996 og direktiv (EU) 2021/1226. Anleggseier er ansvarlig for å dokumentere at valgt metode tilfredsstiller kravene for vedkommende støykilde. I tvilstilfelle skal Miljødirektoratet avgjøre om anleggseiers dokumentasjon er tilfredsstillende.
Endret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 7 nov 2017 nr. 1774 (i kraft 1 jan 2018), 7 feb 2022 nr. 175.
Den som har ansvar for kartlegging etter § 5-12, skal senest to år etter fristen for kartlegging sørge for at det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere antall personer som er berørte av helsevirkninger av støy. Som en del av handlingsplanene skal det presenteres et sammendrag av resultatene fra beregningene om helsevirkninger av støy som er gjennomført etter § 5-11.
For handlingsplaner innenfor byområdene er kommunen ansvarlig for å sammenstille planene fra de ulike støykildene. Der byområdet består av flere kommuner er kommunen med flest innbyggere ansvarlig.
Handlingsplanene skal tilfredsstille minimumskravene gitt i vedlegg 3.
Den som er ansvarlig for utarbeidelse av handlingsplanene skal fra et tidlig tidspunkt i planleggingsarbeidet drive en aktiv opplysningsvirksomhet overfor offentligheten om planleggingsvirksomheten. Berørte enkeltpersoner og grupper skal gis anledning til å delta aktivt i planprosessen.
Endret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 17 des 2021 nr. 3768 (i kraft 31 des 2021).
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Anleggseier som bidrar vesentlig til at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 og kartleggingsgrensen i § 5-7 første ledd overskrides, skal dekke kostnadene til kartlegging, tiltaksutredning og tiltak mot innendørs støy som nevnt i § 5-5, § 5-8 og § 5-9. Går flere anleggseiere sammen om kartlegging, tiltaksutredning eller tiltak, skal kostnadene deles i forhold til den enkeltes bidrag til den totale støybelastningen.
Den som er kartleggingspliktig etter § 5-12 skal dekke kostnadene til kartlegging for sine anlegg. Kostnader ved nødvendig koordinering og sammenstilling av strategisk støykartlegging innenfor byområdene skal deles mellom anleggseierne i forhold til antall boenheter over kartleggingsgrensene i § 5-11 tredje ledd. Kostnader ved utarbeidelse av handlingsplaner etter § 5-14 og offentliggjøring av informasjon etter § 5-18 fordeles tilsvarende.
I situasjoner der overskridelse av tiltaksgrensen i § 5-4 første ledd åpenbart skyldes dårlig vedlikehold eller dårlig vedlikehold bidrar til å fordyre gjennomføring av nødvendig tiltak skal denne merkostnaden dekkes av den ansvarlige for det manglende vedlikeholdet.
Dersom det er uenighet om kostnadsfordeling etter denne bestemmelsen, eller dersom kostnadsfordelingen vil være urimelig, kan forurensningsmyndigheten vedta kostnadsfordelingen.
Forurensningsmyndigheten kan endre, supplere eller oppheve vedtak om gjennomføring av tiltak, jf. § 5-9 tredje ledd, dersom
§ 5-9 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for vedtak etter denne paragraf.
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt. Miljødirektoratet er likevel forurensningsmyndighet for industri i de tilfellene der myndigheten til å gi tillatelse til slik virksomhet etter forurensningsloven § 11 ikke er delegert til statsforvalteren.
Endret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Eieren av anlegg som er kartleggingspliktig etter § 5-12 er ansvarlig for å offentliggjøre resultater fra kartleggingen for sine anlegg og handlingsplaner etter § 5-14. For kartlegging innenfor byområdene etter § 5-11 første og annet ledd skal kommunen forestå offentliggjøring i samarbeid med anleggseierne. Anleggseier skal også rapportere resultater fra kartlegging av utendørs støynivå til forurensningsmyndighetene, med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger.
Anleggseier er ansvarlig for å rapportere resultater fra kartlegging av innendørs støynivå etter § 5-5, tiltaksutredninger etter § 5-8 og gjennomførte tiltak etter § 5-9 til forurensningsmyndighetene med entydig byggidentifikasjon av berørte bygninger. Anleggseier er videre ansvarlig for å opprette og vedlikeholde en database over bygninger over kartleggingsgrensen i § 5-5, med informasjon om seneste kartlegging, tiltaksutredninger og gjennomførte tiltak.
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak fra dette kapitlet. Det kan i særlige tilfeller ut fra en helhetlig vurdering godkjennes eller gis pålegg om gjennomføring av tiltak som vil medføre at tiltaksgrensen i § 5-4 nr. 1 fravikes.
Endret ved forskrifter 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
Enkeltvedtak truffet med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kapittel 5 (Grenseverdier for støy), forskrift 4. oktober 2002 nr. 1089 om grenseverdier for støy og forskrift 30. mai 1997 nr. 490 om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy står fortsatt ved lag.
I tilfeller hvor bestemmelsene i forskrifter nevnt i 1. ledd ikke har blitt overholdt innen 1. januar 2005, kan forurensningsmyndigheten gi pålegg som sikrer oppfyllelse av forskriften innen en nærmere angitt frist.
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Dag-kveld-natt-nivået Lden i desibel (dB) defineres ved følgende formel:
der:
Lday er det A-veide langtids gjennomsnittlige lydnivå som definert i ISO 1996-2: 1987, fastsatt ut fra alle dagperioder i ett år,
Levening er det A-veide langtids gjennomsnittlige lydnivå som definert i ISO 1996-2: 1987, fastsatt ut fra alle kveldsperioder i ett år,
Lnight er det A-veide langtids gjennomsnittlige lydnivå som definert i ISO 1996-2: 1987, fastsatt ut fra alle nattperioder i ett år,
der:
- dagperioden er fra kl. 07.00-19.00, kveldsperioden fra kl 19.00-23.00 og nattperioden fra kl. 23.00-07.00. - et år er et relevant år med hensyn til utslipp av støy og et gjennomsnittlig år med hensyn til meteorologiske forhold,
og der:
- kun den innfallende lyden medregnes, noe som innebærer at det ikke tas hensyn til lyden som reflekteres fra fasaden på vedkommende bygning (som en alminnelig regel innebærer dette en korrigering med 3 dB ved måling).
Høyden på vurderingspunktet for Lden avhenger av anvendelsen:
- ved beregning for strategisk støykartlegging i forbindelse med støyeksponering i og nær bygninger, skal vurderingspunktene være 4,0 ± 0,2 m (3,8 til 4,2 m) over bakken og ved den mest eksponerte fasaden; for dette formål er den mest eksponerte fasaden den ytterveggen som vender mot og befinner seg nærmest vedkommende støykilde; for andre formål kan det tas andre valg, - ved måling for strategisk støykartlegging i forbindelse med støyeksponering i og nær bygninger kan det velges andre høyder, men de må aldri være mindre enn 1,5 m over bakken, og resultatene bør korrigeres i samsvar med en tilsvarende høyde på 4 m, - for andre formål, som akustisk planlegging og støysoneinndeling, kan det velges andre høyder, men de må aldri være lavere enn 1,5 m over bakken, for eksempel for:
- landdistrikter med hus på en etasje, - utforming av lokale tiltak for å redusere støyplagen i visse boliger, - detaljert støykartlegging i et begrenset område, som viser støybelastningen i enkeltboliger.
Støyindikatoren for Lnight er det A-veide langsiktige gjennomsnittlige lydnivået som definert i ISO 1996-2: 1987, fastsatt ut fra alle nattperioder i ett år,
der:
- natten varer fra kl. 23 – 07, som nevnt i nr. 1, - et år er et relevant år med hensyn til utslipp av støy og et gjennomsnittlig år med hensyn til meteorologiske forhold, - kun den innfallende lyden medregnes, som nevnt i nr. 1, - vurderingspunktet er det samme som for Lden.
I visse tilfeller kan det i tillegg til Lden og Lnight og, der det er relevant, Lday og Levening, være en fordel å bruke særlige støyindikatorer og tilhørende grenseverdier. Nedenfor gis noen eksempler:
- den aktuelle støykilden er bare aktiv i en liten del av tidsrommet (for eksempel mindre enn 20% av tiden i årets samlede dagperioder, årets samlede kveldsperioder eller årets samlede nattperioder), - gjennomsnittlig antall støyhendelser i en eller flere av periodene er svært lav (for eksempel mindre enn én støyhendelse per time; en støyhendelse kan defineres som støy som varer mindre enn fem minutter; støyen fra et passerende tog eller fly er eksempler på dette), - støyen har høyt innhold av lavfrekvente komponenter, - LAmax, eller SEL (støyeksponeringsnivå) for beskyttelse i nattperioden ved støytopper, - ekstra beskyttelse i helgen eller en viss del av året, - ekstra beskyttelse i dagperioden, - ekstra beskyttelse i kveldsperioden, - en kombinasjon av støy fra forskjellige kilder, - stille områder på landet, - støyen inneholder sterkt framtredende tonale komponenter, - støyen har impulskarakter.
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
- som grunnlag for opplysningene som skal oversendes EU-Kommisjonen i samsvar med direktiv 2002/49/EF, - som en informasjonskilde for befolkningen i samsvar med § 5-18, - som et grunnlag for handlingsplaner i samsvar med § 5-14
for hvert av disse anvendelsesområdene kreves ulike typer strategiske støykart.
- overskridelse av grenseverdiene i § 5-4 første ledd, - anslått antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av Lden i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 55-59, 60-64, 65-69, 70-74, >75, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder - anslått samlet antall personer som bor i boliger som eksponeres for støy med verdier av Lnight i hvert av følgende intervaller, bestemt i 4 m over bakken på den mest eksponerte fasaden: 50-54, 55-59, 60-64, 65-69, >70, separat for støy fra vei, jernbane og lufttrafikk samt fra industrikilder - i tillegg bør det, der det er hensiktsmessig og der slike opplysninger er tilgjengelige, framgå hvor mange personer i ovennevnte kategorier som lever i boliger med:
- særlig isolasjon mot den aktuelle typen støy, dvs. særlig isolasjon på en bygning mot en eller flere typer omgivelsesstøy, kombinert med ventilasjons- eller klimaanlegg på en slik måte at høy lydisolasjon mot støy i omgivelsene kan opprettholdes, - en stille fasade, det vil si fasaden på en bolig der Lden-verdien fra en spesifikk støykilde er mer enn 20 dB lavere enn ved fasaden som har høyest verdi av Lden, hvor Lden er bestemt fire meter over bakken og to meter fra fasaden.
Det bør også framgå hvordan veier, jernbaner og lufthavner bidrar til ovenstående - anslått antall boliger, skoler og sykehus i et bestemt område hvor støynivåene ligger over de spesifikke støyverdiene - det samlede areal (i km2) av de områder som utsettes for Lden-verdier over henholdsvis 55, 65 og 75 dB fra større veier, større jernbaner og større flyplasser. Det skal anslås hvor mange boliger og personer (i hundre) som i alt befinner seg i disse områdene. Konturlinjene for 55 og 65 dB skal være vist på ett eller flere kart, og kartet skal være påført opplysninger om byer og tettsteder innenfor konturene.
- en grafisk framstilling, - overskridelse av grenseverdien i § 5-4, - differansekart, der den eksisterende situasjonen sammenlignes med ulike mulige framtidige situasjoner, - kart som viser verdien av en støyindikator i en annen høyde enn 4 m der dette er hensiktsmessig.
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
- en beskrivelse av tettbebyggelsen, de største veiene, de største jernbanene eller de største lufthavnene samt andre støykilder som tas i betraktning, - ansvarlig myndighet, - juridisk sammenheng, - alle gjeldende grenseverdier, spesielt med hensyn på grenseverdien i § 5-4, - et sammendrag av resultatene av støykartleggingen, - en vurdering av anslått antall personer som utsettes for støy, påvisning av problemer og situasjoner som må forbedres, - en rapport om de offentlige høringene som organiseres i samsvar med § 5-14 og § 5-18, - alle støyreduksjonstiltak som allerede er i kraft og alle prosjekter under forberedelse, herunder også tiltak for å redusere innendørs støynivå, - tiltak som vedkommende myndigheter har til hensikt å treffe i løpet av de neste fem år, herunder tiltak for å bevare stille områder, - langsiktig strategi, - finansielle opplysninger (dersom slike finnes): budsjetter, vurdering av kostnadseffektivitet, - planlagte tiltak for å vurdere gjennomføringen og resultatene av handlingsplanen.
- trafikkplanlegging, - arealplanlegging, - tekniske tiltak ved støykilder, - valg av mindre støyende kilder, - reduksjon av lydoverføring, - lovgivningsmessige eller økonomiske tiltak eller stimuleringstiltak.
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Direktiv 2002/49/EF omfatter «større lufthavner», dvs. ifølge definisjonen i artikkel 3 p):
«En sivil lufthavn, utpekt av medlemsstaten, med mer enn 50000 operasjoner i året (en operasjon er en start eller landing), dog ikke medregnet treningsoperasjoner med små fly.»
Denne definisjonen er implementert i kapitlet i § 5-3.
Rene militære lufthavner er ikke omfattet av avsnitt III men går inn under bestemmelsene i avsnitt II. Militære lufthavner med sivil trafikk omfattes av hele kapitlet. Definisjonen medfører at militær trafikk og skoleflyging skal holdes utenfor trafikkgrunnlaget når man skal avgjøre om flyplassen er kartleggingspliktig eller ikke etter kapittel 3.
Dersom det er over 50000 sivile flybevegelser skal likevel militær trafikk samt skoleflyving inkluderes i støyberegningen, slik at denne støyen synliggjøres i kartlegging og handlingsplaner.
Kapittel 5 endret ved forskrift 19 nov 2004 nr. 1497 (i kraft 1 jan 2005).
Vurderingsmetoder for skadelige virkninger (nevnt i artikkel 6 nr. 3)
Vedlegg 5 tilføyd ved forskrift 17 des 2021 nr. 3768 (i kraft 31 des 2021).
1.Skadelige virkninger
Følgende skal tas i betraktning for å vurdere skadelige virkninger:
2.Beregning av skadelige virkninger
De skadelige virkningene beregnes ved en av følgende formler:
(formel 1)
(formel 2)
2.1.IHD
Ved beregning av RR for skadelig virkning av IHD og med hensyn til forekomsten i (incidence rate) anvendes følgende eksponerings-responssammenheng: (formel 3) for veitrafikkstøy.
2.2.HA
For beregning av AR for skadelig virkning av HA anvendes følgende eksponerings-responssammenheng: (formel 4) for veitrafikkstøy, (formel 5) for jernbanestøy, (formel 6) for flystøy.
2.3.HSD
For beregning av AR for skadelig virkning av HSD anvendes følgende eksponerings-respons-forhold: (formel 7) for veitrafikkstøy, (formel 8) for jernbanestøy, (formel 9) for flystøy.
3.Vurdering av skadelige virkninger
3.1.
Befolkningens eksponering skal bestemmes separat for hver støykilde og skadelige virkning. Dersom de samme personene samtidig utsettes for forskjellige støykilder, kan de skadelige virkningene generelt ikke legges sammen. Disse virkningene kan imidlertid sammenlignes for å vurdere den relative betydningen av hver av dem.
3.2.Vurdering av IHD
3.2.1.
For IHD ved jernbane- og flystøy beregnes den populasjonen som eksponeres for over et gitt nivå av Lden, å ha høyere risiko for IHD, men det nøyaktige antallet N av IHD-tilfeller kan ikke beregnes.
3.2.2.
For IHD ved veitrafikkstøy utledes andelen av tilfeller av en bestemt skadelig virkning i en populasjon som eksponeres for en RR som anslås å forårsakes av utendørs støy, for støykilde x (veitrafikk), skadelig virkning y (IHD) og for forekomsten i som følger:
(formel 10) der
3.2.3.
For IHD ved veitrafikkstøy er da det samlede antallet N tilfeller av IHD (personer påvirket av den skadelige virkningen y; antallet tilfeller som kan tilskrives eksponering) forårsaket av kilden x som følger:
Nx,y = PAFx,y,i * Iy * P (formel 11) for veitrafikkstøy, der
3.3.
For HA og HSD ved veitrafikk-, jernbane- og flystøy er da samlet antall N personer som påvirkes av den skadelige virkningen y (antall tilfeller som tilskrives eksponering) for kilde x, for hver kombinasjon av kilde x (veitrafikk-, jernbane- eller flystøy) og skadelig virkning y (HA, HSD) som følger:
(formel 12) der
4.Framtidige revisjoner
De eksponerings-responssammenhengene som innføres i framtidige revisjoner av dette vedlegget, vil særlig gjelde følgende:
Hvis nødvendig kan det presenteres spesifikke eksponerings-responssammenhenger for følgende:
Fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4.
Innenfor grunnlinjen er det forbudt å bruke fritidsfartøy uten effektiv lyddempning i eksossystemet.
Med effektiv lyddemping forstås den lyddempning som oppnås ved bruk av dimensjonert lydpotte eller ved nedføring av eksos til vann.
Forbudet gjelder likevel ikke fritidsbåter med saktegående innenbordsmotorer under 100 hk.
Bestemmelser om
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 5, § 9, § 39, § 49, § 51, § 52a, § 73 og § 81. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 14c (direktiv 2008/50/EF som endret ved direktiv (EU) 2015/1480), nr. 14ca (beslutning 2011/850/EU) og nr. 21ak (direktiv 2004/107/EF).
Kapittel 7 med vedlegg endret ved forskrifter 24 mai 2007 nr. 699 (i kraft 1 juli 2007), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021, hjemmelsfeltet), 3 juni 2022 nr. 989 som endret ved forskrift 23 juni 2022 nr. 1189 (i kraft 1 juli 2022).
Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer. Dette gjøres ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til utendørs luftkvalitet og å sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.
Endret ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Dette kapitlet regulerer konsentrasjoner av følgende komponenter i utendørs luft:
Endret ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapittelet, og fører tilsyn med at bestemmelsene overholdes.
Kommunen kan gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Dette inkluderer blant annet pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene og målsettingsverdiene i § 7-9 og § 7-10. Kommunen kan også gi pålegg om opplysningsplikt og undersøkelse iht. forurensningsloven § 49 og § 51. Pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10, til virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11, skal gis av den myndighet som har gitt tillatelsen.
Kommunen kan også pålegge anleggseier iht. § 7-8 å gjennomføre plikter etter § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering.
Kommunen kan i enkelttilfeller vedta at anleggseiers plikter etter dette kapitlet i stedet skal ligge på en annen som driver virksomhet som forurenser. I særlige tilfeller kan kommunen pålegge anleggseier å gjennomføre plikter etter dette kapitlet selv om anlegget ikke bidrar vesentlig til konsentrasjonen av de enkelte komponentene.
Kommunen kan pålegge de ansvarlige etter § 7-8 å dekke kostnadene ved gjennomføring av pliktene i § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering. Kostnadene skal fordeles ut ifra den enkeltes bidrag til forurensningskonsentrasjonen. Kommunen kan også pålegge eiere av mindre fyringsanlegg å dekke kostnadene forbundet med mindre fyringsanleggs andel av pliktene i § 7-8.
Kommunestyret kan gjennom forskrift etter forurensningsloven § 9 eller ved enkeltvedtak etter lovens § 7 fjerde ledd regulere utslippene fra mindre fyringsanlegg. Slik forskrift eller slike enkeltvedtak kan likevel ikke inneholde restriksjoner som medfører at kapasiteten på strømnettet lokalt eller nasjonalt overbelastes.
Kommunestyret kan gi forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av krav gitt i dette kapitlet. Gebyrene kan kreves av de ansvarlige etter § 7-8, og av eiere av mindre fyringsanlegg, og skal settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Kommunen skal kjenne luftforurensningssituasjonen i sin kommune og skal sørge for overholdelse av pliktene som følger av § 7-12 om alarmterskler, § 7-13 om nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-16 om tiltaksutredning, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering.
Kommunen skal sørge for at eiere av mindre fyringsanlegg som nevnt i § 7-8, samlet sett oppfyller sin andel av de pliktene som følger av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10.
Endret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Statsforvalteren kan gi pålegg om å gjennomføre tiltak for å sikre overholdelse av grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 til konsesjonspliktige virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Statsforvalteren skal være involvert i arbeidet med tiltaksutredninger, jf. § 7-16.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Miljødirektoratet kan pålegge flere kommuner i samme sone, jf. soneinndelingen i vedlegg 1, å samarbeide om etablering og drift av målestasjoner.
Miljødirektoratet kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om krav til antall og plassering av målestasjoner som nevnt i § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet og § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder.
Miljødirektoratet kan gi forskrift om krav til prosedyrer, metoder og dokumentasjon for målinger og beregninger, som nevnt i § 7-14 og måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder og § 7-21 om overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk, for å sikre tilfredsstillende kvalitet og sammenlignbarhet.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal utarbeides tiltaksutredninger som nevnt i § 7-16, og kan stille krav til innholdet i disse. Miljødirektoratet kan gi pålegg om at flere anleggseiere skal samarbeide om å utarbeide tiltaksutredning og gjennomføre tiltak.
Miljødirektoratet kan etter anmodning fra kommunen pålegge anleggseier å innen en frist gjennomføre enkelttiltak i handlingsplaner som anleggseier har medvirket til, jf. § 7-8, § 7-16 og vedlegg 5. Pålegg om gjennomføring av slike tiltak kan kun gis når gjennomføring av tiltaket er nødvendig for å sikre at kravene i dette kapitlet overholdes. Pålegg om enkelttiltak kan bare fattes dersom anleggseier ikke følger opp et generelt pålegg fra kommunen om å gjennomføre nødvendige tiltak, jf. § 7-3. Miljødirektoratet kan kun pålegge gjennomføring av tiltak i handlingsplaner som er oversendt Miljødirektoratet etter 30. juni 2022.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal gjennomføres tiltak for å sikre at grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10 overholdes, til konsesjonspliktige virksomheter med tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om dekning og fordeling av anleggseiernes kostnader ved tiltak for å overholde grenseverdiene i § 7-9 og målsettingsverdiene i § 7-10.
Miljødirektoratet kan gi pålegg om at det skal gjennomføres tiltak i tråd med nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon, jf. § 7-22.
Miljødirektoratet kan gi forskrift om tilgjengeliggjøring av informasjon for offentligheten, som nevnt i § 7-23.
Miljødirektoratet kan gi forskrift om rapportering om utslipp, som nevnt i § 7-24.
Miljødirektoratet vedtar i tvilstilfelle eller der det ikke oppnås enighet, hvem som er ansvarlige for å gjennomføre pliktene etter § 7-19 om informasjons- og alarmterskler for bakkenær ozon og § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder.
Endret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 29 nov 2012 nr. 1462, 20 jan 2014 nr. 37, 8 des 2015 nr. 1452 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2021 nr. 3610 (i kraft 1 jan 2022), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Miljødirektoratet skal sørge for overholdelse av pliktene som følger av § 7-13 om nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-21 om overvåking av bakkenær ozon i spredtbygde strøk, § 7-22 om tiltak og nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering.
Miljødirektoratet skal utnevne et nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger, som nevnt i § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet.
Miljødirektoratet skal sørge for rapportering i tråd med gjeldende EU-direktiver som er relevante for dette kapitlet, inkludert luftkvalitetsmåledata og informasjon om tiltaksutredninger.
Endret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 29 nov 2012 nr. 1462, 8 des 2015 nr. 1452 (i kraft 1 jan 2016), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-9, målsettingsverdiene i § 7-10 eller alarmtersklene i § 7-12 er ansvarlig for overholdelse av pliktene som følger av § 7-12 om alarmterskler, § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-15 om tiltak, § 7-16 om tiltaksutredninger og § 7-23 om informasjon og skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen av pliktene.
Anleggseier som bidrar til overskridelse av de ulike vurderingstersklene i § 7-11 er ansvarlig for oppfyllelse av pliktene som følger av § 7-14 om måling og beregning av lokal luftkvalitet, § 7-16 om tiltaksutredning og § 7-23 om informasjon.
Anleggseier som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, er ansvarlig for oppfyllelse av pliktene som følger av § 7-19 om informasjons- og alarmterskler, § 7-20 om overvåking av bakkenær ozon i by- og bynære områder, § 7-23 om informasjon og § 7-24 om rapportering, og skal dekke kostnadene forbundet med disse.
For å vurdere om en kilde bidrar vesentlig til overskridelsen av de enkelte grenseverdiene eller målsettingsverdiene, regnes kun lokalt skapte bidrag med. Utslipp fra trafikk på veier skal ses under ett, uavhengig av hvem som eier veiene. Det samme gjelder utslipp fra sammenhengende havneområder med ulike eiere. Også utslipp fra mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2 skal ses under ett.
Eier av mindre fyringsanlegg som faller inn under forurensningsloven § 8 første ledd nr. 2, er bare ansvarlig for de plikter kommunen pålegger i medhold av § 7-3 om kommunens myndighet.
Virksomheter som har tillatelse etter forurensningsloven § 11 er ikke fritatt for plikter etter dette kapitlet.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 27 mars 2012 nr. 302, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier for beskyttelse av menneskets helse flere enn det tillatte antall ganger:
| Komponent | Midlingstid | Grenseverdi | Antall tillatte overskridelser av grenseverdien per kalenderår |
|---|---|---|---|
| Svoveldioksid (SO2) | 1 time | 350 μg/m3 | 24 |
| 1 døgn | 125 μg/m3 | 3 | |
| Nitrogendioksid (NO2) | 1 time | 200 μg/m3 | 18 |
| Kalenderår | 40 μg/m3 | ||
| Svevestøv (PM10) | 1 døgn | 50 µg/m3 | 25 |
| Kalenderår | 20 µg/m3 | ||
| Svevestøv (PM2,5) | Kalenderår | 10 µg/m3 | |
| Bly (Pb) | Kalenderår | 0,5 μg/m3 | |
| Benzen (C6H6) | Kalenderår | 5 μg/m3 | |
| Karbonmonoksid (CO) | Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt | 10 mg/m3 |
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende grenseverdier for beskyttelse av økosystemet og vegetasjonen, jf. vedlegg 3 og 4:
| Komponent | Midlingstid | Grenseverdi |
|---|---|---|
| Svoveldioksid (SO2) | Kalenderår og i vinterperioden (1/10–31/3) | 20 μg/m3 |
| Nitrogenoksider (NOX) | Kalenderår | 30 μg/m3 |
Endret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 som endret ved forskrift 23 juni 2022 nr. 1189 (i kraft 1 juli 2022).
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende målsettingsverdier, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger:
| Komponent | Midlingstid | Målsettingsverdi |
|---|---|---|
| Arsen (As) | Kalenderår | 6 ng/m3 |
| Kadmium (Cd) | Kalenderår | 5 ng/m3 |
| Nikkel (Ni) | Kalenderår | 20 ng/m3 |
| Benzo[a]pyren (B[a]P) | Kalenderår | 1,0 ng/m3 |
Konsentrasjonene av arsen, kadmium, nikkel og benzo[a]pyren skal beregnes ut fra totalt innhold i PM10-fraksjonen, som gjennomsnitt over et kalenderår.
Endret ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Vurderingsterskler avgjør behov for måling og beregning, jf. § 7-14, og om det er fare for overskridelse av grenseverdier og målsettingsverdier i § 7-9 og § 7-10.
Det foreligger fare for overskridelse av grense- og målsettingsverdien dersom øvre vurderingsterskel overskrides.
Vurderingsterskler for beskyttelse av menneskers helse:
| Komponent | Midlingstid | Øvre vurderingsterskel | Nedre vurderingsterskel | Antall tillatte overskridelser av vurderingsterskel per kalenderår |
|---|---|---|---|---|
| Svoveldioksid (SO2) | 1 døgn | 75 μg/m3 | 50 μg/m3 | 3 |
| Nitrogendioksid (NO2) | 1 time | 140 μg/m3 | 100 μg/m3 | 18 |
| Kalenderår | 32 μg/m3 | 26 μg/m3 | ||
| Svevestøv (PM10) | 1 døgn | 35 µg/m3 | 25 µg/m3 | 25 |
| Kalenderår | 17 µg/m3 | 15 µg/m3 | ||
| Svevestøv (PM2,5) | Kalenderår | 7 µg/m3 | 5 µg/m3 | |
| Bly (Pb) | Kalenderår | 0,35 μg/m3 | 0,25 μg/m3 | |
| Benzen (C6H6) | Kalenderår | 3,5 μg/m3 | 2,0 μg/m3 | |
| Karbonmonoksid (CO) | Maksimalt daglig 8-timers gjennomsnitt | 7 mg/m3 | 5 mg/m3 | |
| Arsen (As) | Kalenderår | 3,6 ng/m3 | 2,4 ng/m3 | |
| Kadmium (Cd) | Kalenderår | 3 ng/m3 | 2 ng/m3 | |
| Nikkel (Ni) | Kalenderår | 14 ng/m3 | 10 ng/m3 | |
| Benzo[a]pyren (B[a]P) | Kalenderår | 0,6 ng/m3 | 0,4 ng/m3 |
Vurderingsterskler for beskyttelse av økosystem og vegetasjon:
| Komponent | Midlingstid | Øvre vurderingsterskel | Nedre vurderingsterskel |
|---|---|---|---|
| Svoveldioksid (SO2) | Vinterperioden (1/10–31/3) | 12 μg/m3 | 8 μg/m3 |
| Nitrogenoksider (NOX) | Kalenderår | 24 μg/m3 | 19,5 μg/m3 |
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 som endret ved forskrift 23 juni 2022 nr. 1189 (i kraft 1 juli 2022), 18 nov 2024 nr. 2836.
Hvis konsentrasjonen av svoveldioksid overstiger 500 μg/m3 eller konsentrasjonen av nitrogendioksid overstiger 400 μg/m3 i tre sammenhengende timer, skal kommunen eller den kommunen utpeker, varsle offentligheten om:
1. endringer i konsentrasjonene (forbedring, stabilisering eller forverring) og årsaken til den forventede endringen, 2. berørt geografisk område, 3. varighet
Anleggseier som bidrar vesentlig til overskridelse av alarmtersklene, kan bli pålagt å varsle offentligheten, jf. § 7-3.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5 på 9,3 µg/m3 (årsmiddel) skal ikke overskrides. Miljødirektoratet skal sørge for overholdelse av dette målet, jf. § 7-7.
For å beregne overholdelse av nasjonalt reduksjonsmål for eksponering for PM2,5, skal det måles konsentrasjon i bybakgrunn i Oslo, Bergen og Trondheim. Overholdelse baseres på tre års løpende gjennomsnitt av målingene i disse byene.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
For svoveldioksid, nitrogendioksid, svevestøv (PM10, PM2,5), bly, benzen-, karbonmonoksid, arsen, kadmium, nikkel og benzo[a]pyren skal luftkvaliteten i soner som beskrevet i vedlegg 1 måles eller beregnes i henhold til helsebaserte vurderingsterskler, jf. § 7-11.
Kommunen skal sørge for at det etableres målestasjoner og for at det gjennomføres målinger eller beregninger etter at det er innhentet uttalelse fra de andre ansvarlige iht. § 7-8.
Anleggseier som bidrar til overskridelser av grenseverdiene, målsettingsverdiene og vurderingstersklene i § 7-9, § 7-10 og § 7-11 skal medvirke til å gjennomføre målinger og beregninger, jf. § 7-8.
Miljødirektoratet skal sørge for at det etableres målestasjoner og for at det gjennomføres målinger eller beregninger i regional bakgrunn, jf. vedlegg 3. Miljødirektoratet skal sørge for at krav til nasjonalt målenettverk i henhold til vedlegg 2 og 3 overholdes.
Målinger skal gjennomføres i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet for å tilfredsstille kravene i gjeldende EU-direktiver. Målestasjoner skal plasseres i tråd med kravene i vedlegg 4. Referansemetoder for måling som angitt i direktivene skal benyttes i de tilfeller det foreligger slike. Andre målemetoder kan benyttes hvis det kan dokumenteres et tilstrekkelig samsvar med referansemetoder for de enkelte komponenter. Instrumentene skal vedlikeholdes og driftes på en slik måte at de gir måleresultater som oppfyller kravene til kvalitet i direktivene.
Nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger er et uavhengig nasjonalt organ som skal sikre at målinger av luftkvalitet og håndtering av måledata gjennomføres i tråd med krav i EU-direktivene.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene i § 7-9, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at grenseverdiene blir overholdt.
Anleggseier som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av målsettingsverdiene i § 7-10, skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak, som ikke innebærer uforholdsmessig store omkostninger, for å sikre at målsettingsverdiene blir overholdt.
Tiltak i ett område skal ikke føre til overskridelser av grenseverdier og målsettingsverdier i andre områder. Tiltakene skal sikre at grenseverdiene vil være overholdt i minst 3 år etter innføring.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 24 juni 2011 nr. 772, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Viser målinger iht. § 7-14 i en sone eller kommune fare for overskridelse av en eller flere av grenseverdiene eller målsettingsverdiene i § 7-9 eller i § 7-10, skal det utarbeides en tiltaksutredning som redegjør for nødvendige tiltak for å tilfredsstille kravene i dette kapitlet.
Kommunen skal sørge for at det utarbeides nødvendige tiltaksutredninger i samråd med de ansvarlige iht. § 7-8. Tiltaksutredningene skal minimum inkludere informasjonen i vedlegg 5.
Kommunen skal sørge for å involvere statsforvalteren i arbeidet med tiltaksutredninger.
Anleggseiere som bidrar til konsentrasjonene av komponentene i § 7-9 og § 7-10, skal medvirke til å utarbeide tiltaksutredninger, jf. § 7-8.
Kommunen skal legge fram tiltaksutredningen, inkludert en forpliktende handlingsplan, for Miljødirektoratet senest 2 år etter at tiltaksutredningsplikten er utløst. Kommunen skal sende tiltaksutredningen til orientering til statsforvalteren.
Kommunen skal sørge for at tiltaksutredninger revideres minimum hvert fjerde år dersom tiltaksutredningsplikten er utløst.
Kommunen skal sørge for å rapportere til Miljødirektoratet på status for gjennomføring av tiltak i handlingsplanen, jf. vedlegg 5, innen 1. september hvert andre år. Første rapportering skal skje andre året etter at tiltaksutredningen ble lagt fram.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal ikke overstige følgende målsettingsverdier, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger.
| Formål | Midlingstid | Målsettingsverdi |
|---|---|---|
| Beskyttelse av helse | Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt | 120 μg/m3 skal ikke overskrides mer enn 25 dager per kalenderår, i gjennomsnitt over tre år |
| Beskyttelse av vegetasjon | AOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli | 18 000 µg/m3 timer i gjennomsnitt over 5 år |
AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner > 80 μg/m3 og 80 μg/m3. Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000. Beregningen skal baseres på data som er gitt i vintertid (CET) og det skal korrigeres for manglende data.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Det er et langsiktig mål at bakkenær ozon ikke skal overstige følgende nivåer, såfremt dette ikke vil innebære uforholdsmessig store omkostninger:
| Formål | Midlingstid | Langsiktig mål |
|---|---|---|
| Beskyttelse av helse | Maksimum daglig 8-timers gjennomsnitt innenfor et kalenderår | 120 μg/m3 |
| Beskyttelse av vegetasjon | AOT40, beregnet fra 1-times verdier fra mai til juli | 6 000 μg/m3 timer |
AOT40 betyr summen av differansene mellom timeskonsentrasjoner > 80 μg/m3 og 80 μg/m3. Målingene av timeskonsentrasjoner skal gjøres over en gitt periode hvor det kun brukes 1-times verdier målt mellom kl. 0800 og 2000. Beregningen skal baseres på data som er gitt i vintertid (CET) og det skal korrigeres for manglende data.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Den ansvarlige jf. § 7-8 skal varsle offentligheten ved faktiske eller forventede overskridelser av alarmterskelen i by- og bynære områder og spredtbygde strøk, og ved overskridelse av informasjonsterskselen i by- og bynære områder.
| Parameter | Terskel | |
|---|---|---|
| Informasjonsterskel | 1-times gjennomsnitt | 180 μg/m3 |
| Alarmterskel | 1-times gjennomsnitt (a) | 240 μg/m3 |
Offentligheten skal som et minimum varsles om:
1. berørt geografisk område knyttet til informasjons- og/eller alarmterskel, 2. forventet endring av forurensningsnivå,
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Den eller de som står for en vesentlig del av det lokale bidraget til dannelse av bakkenær ozon i sonen eller området hvor det skal måles, er ansvarlige for å etablere og drifte målestasjonene, jf. § 7-8, for å informere om konsentrasjonene, jf. § 7-23 og rapportere luftovervåkingsdata, jf. § 7-24.
Målinger av bakkenær ozon skal skje i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet, jf. § 7-14.
Det skal etableres målestasjoner for overvåking av ozon og ozondannelse i soner, som angitt i tabellen under.
| Sone, jf. vedlegg 1 | Plassering av målestasjoner | Antall målestasjoner for bakkenær ozon | Antall målestasjoner for overvåking av ozondannelse |
|---|---|---|---|
| 1 | Indre Oslo by | 1 | 1 for VOC<br>1 for NO2 |
| 1 | Bynær | 1 | |
| 2 | Bynær | 1 | |
| 4 | Bynær, Skien kommune | 1 | 1 for NO2 |
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Miljødirektoratet skal sørge for at det etableres målestasjoner for å overvåke bakkenær ozon utenfor tettbebygde strøk i sonene 4 til 7 angitt i vedlegg 1 til dette kapitlet.
Målinger av bakkenær ozon skal skje i tråd med Kvalitetssystemet for måling av luftkvalitet, jf. § 7-14.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Miljødirektoratet skal vurdere om det er behov for å utarbeide en nasjonal handlingsplan for bakkenær ozon for å overholde målsettingsverdiene i § 7-17. Handlingsplanen skal presisere hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltak.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Kommunen skal sørge for at oppdatert informasjon om luftkvalitet og tiltaksutredninger rutinemessig er tilgjengelig for offentligheten på internett.
De ansvarlige for å måle luftkvalitet skal sørge for at informasjon om konsentrasjoner av komponentene i § 7-2 gjøres tilgjengelig for offentligheten. Det skal minimum informeres om brudd på grensene i § 7-9, § 7-10, § 7-12, § 7-18 og gis en vurdering av effektene av disse overskridelsene på miljø og helse.
Informasjonen skal oppdateres etter følgende tidsintervaller:
Miljødirektoratet skal sørge for å offentliggjøre årlige statusrapporter over brudd på grensene i § 7-9, § 7-10, § 7-12, § 7-17 og § 7-18, inkludert en vurdering av effektene av disse overskridelsene.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Kommunen skal sørge for å rapportere luftovervåkingsdata i tråd med fastsatte standarder og krav, jf. § 7-14.
De ansvarlige for måling av bakkenær ozon og ozon-forløpere skal sørge for å rapportere luftovervåkingsdata i tråd med fastsatte standarder og krav, jf. § 7-20 og § 7-21
Kommunen skal sørge for å rapportere om utslipp fra aktuelle kilder etter nærmere bestemmelser, jf. § 7-6.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Vedtak truffet av kommunen etter § 7-3 eller vedtak truffet av statsforvalteren etter § 7-5 kan påklages til Miljødirektoratet. I større saker av prinsipiell og politisk art skal Miljødirektoratet i samråd med Klima- og miljødepartementet vurdere om klagesaken skal behandles av departementet.
Vedtak truffet av Miljødirektoratet etter dette kapitlet kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
For å sikre at bestemmelsene i dette kapitlet, eller vedtak i medhold av dette kapitlet, overholdes, kan den som har myndighet etter § 7-3, § 7-5 eller § 7-6 fastsette tvangsmulkt, jf. forurensningsloven § 73.
Tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
| Sone 1: (byområde) | Oslo, Asker, Bærum, Lørenskog, Lillestrøm, Nordre Follo, Lier og Drammen. |
|---|---|
| Sone 2: (byområde) | Bergen. |
| Sone 3: (byområde) | Trondheim. |
| Sone 4: | Innlandet, Akershus (unntatt Asker, Bærum, Lørenskog, Lillestrøm og Nordre Follo), Buskerud (unntatt Drammen og Lier), Østfold, Vestfold, Telemark og Agder. |
| Sone 5: | Rogaland og Vestland (unntatt Bergen). |
| Sone 6: | Møre og Romsdal, Trøndelag (unntatt Trondheim) og Nordland. |
| Sone 7: | Troms og Finnmark. |
Endret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022), 18 nov 2024 nr. 2836.
I soner hvor øvre vurderingsterskel, jf. § 7-11, er overskredet skal det gjennomføres målinger.
I soner hvor nedre vurderingsterskel, jf. § 7-11, er overskredet, skal det foretas målinger. I soner hvor konsentrasjonene i et representativt tidsrom ligger mellom øvre og nedre vurderingsterskel, kan antall målestasjoner reduseres hvis det benyttes en kombinasjon av målinger og modellberegninger.
I soner hvor konsentrasjonene ligger under nedre vurderingsterskel, er det tilstrekkelig å benytte modellberegninger eller teknikker for objektive anslag for å vurdere luftkvaliteten. I sone 1, 2 og 3 skal det likevel foretas målinger av svoveldioksid og nitrogendioksid.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til de helsebaserte grenseverdiene i § 7-9 skal minste antall faste målinger for hver komponent være:
| Befolkningsmengde i sone (i 1 000) | Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel | For konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel | ||
|---|---|---|---|---|
| Komponenter unntatt PM | PM (sum av PM10 og PM2,5) | Komponenter unntatt PM | PM (sum av PM10 og PM2,5) | |
| 0–249 | 1 | 2 | 1 | 1 |
| 250–499 | 2 | 3 | 1 | 2 |
| 500–749 | 2 | 3 | 1 | 2 |
| 750–999 | 3 | 4 | 1 | 2 |
| 1 000–1 499 | 4 | 6 | 2 | 3 |
| 1 500–1 999 | 5 | 7 | 2 | 3 |
Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel for nitrogendioksid og svevestøv skal det inkluderes minst én bybakgrunnsstasjon og én veinær stasjon. Det samme gjelder for overskridelse av øvre vurderingsterskel for benzen og karbonmonoksid såfremt dette ikke medfører en økning av antall stasjoner.
For å kunne vurdere luftkvaliteten i forhold til målsettingsverdiene i § 7-10 skal minste antall faste målinger for hver komponent være:
| Befolkningsmengde i sone (i 1 000) | Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel | For konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel | ||
|---|---|---|---|---|
| Arsen, kadmium, nikkel | Benzo[a]pyren | Arsen, kadmium, nikkel | Benzo[a]pyren | |
| 0–749 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| 750–1 999 | 2 | 2 | 1 | 1 |
| 2 000–3 749 | 2 | 3 | 1 | 1 |
Det skal måles konsentrasjoner av andre relevante polysykliske aromatiske hydrokarboner i utendørs luft ved et begrenset antall målestasjoner hvor det også måles B[a]P, slik at langsiktige trender og geografiske variasjoner fremkommer. Disse forbindelsene skal minst omfatte benzo[a]anthracen, benzo[b]fluoranthen, benzo[j]fluoranthen, benzo[k]fluoranthen, indeno[1,2,3-cd]pyren og dibenzo[a,h]anthracen.
Endret ved forskrifter 24 juni 2011 nr. 772, 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Uavhengig av konsentrasjonsnivå skal Miljødirektoratet sørge for at det etableres bakgrunnsstasjoner for målinger av PM2,5, ozon og indikative målinger av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv i dampform, benzo[a]pyren og andre relevante polysykliske aromatiske hydrokarboner. Det skal etableres én stasjon for hver 100 000 km2. Den totale avsetningen av arsen, kadmium, nikkel, kvikksølv, benzo[a]pyren og andre relevante polysykliske aromatiske hydrokarboner skal måles på de samme stasjonene.
Målinger av PM2,5 i regional bakgrunn skal minimum analyseres for følgende komponenter:
| SO42- | Na+ | NH4+ | Ca2+ | Elementært karbon |
|---|---|---|---|---|
| NO3 – | K+ | Cl – | Mg2+ | Organisk karbon |
For å kunne vurdere luftkvaliteten for beskyttelse av økosystem og vegetasjon, jf. grenseverdiene i § 7-9 og vurderingstersklene i § 7-11 skal minste antall målestasjoner for hver komponent være:
| Ved overskridelse av øvre vurderingsterskel | For konsentrasjoner mellom øvre og nedre vurderingsterskel |
|---|---|
| 1 stasjon hver 20 000 km2 | 1 stasjon hver 40 000 km2 |
Tilføyd ved forskrift 24 juni 2011 nr. 772, endret ved forskrifter 27 mars 2012 nr. 302, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 jan 2014 nr. 37, 8 des 2015 nr. 1452 (i kraft 1 jan 2016), 7 jan 2022 nr. 50 (i kraft 1 feb 2022), 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Nasjonalt referanselaboratorium for luftkvalitetsmålinger skal konsulteres ved valg av plassering av målestasjoner for å sikre at kravene i dette vedlegget, og krav i gjeldende EU-direktiver overholdes.
Overholdelse av grenseverdiene for beskyttelse av menneskets helse skal ikke vurderes på følgende steder:
1. Plassering av målestasjoner på makronivå
Kriterier for overordnet plassering av målesteder for veinære stasjoner, industripåvirkede stasjoner og bakgrunnsstasjoner, er gitt i direktiv 2008/50/EF vedlegg III.
Målestasjoner som skal brukes til å vurdere overholdelse av grenseverdier og målsettingsverdier for beskyttelse av menneskers helse, skal plasseres i de områder i en sone som:
Prøvetakingspunktene skal om mulig også være representative for lignende steder som ikke ligger i umiddelbar nærhet til målestasjonen.
Målestasjonene skal plasseres på følgende måte:
2. Plassering av målestasjoner på mikronivå
Retningslinjer for oppsetning av målestasjoner er presisert i vedlegg III i direktiv 2004/107/EF og vedlegg III i direktiv 2008/50/EF.
Luften skal kunne strømme fritt rundt målestasjonen og luftinntaket (det skal generelt være fri sikt i minst 270°, eller 180° for målestasjoner som måler luftkvaliteten ved fasader). Det må ikke være hindringer som kan påvirke luftstrømmen i nærheten av prøvetakingsutstyret. Målestasjonen bør derfor plasseres noen meter vekk fra bygninger, balkonger, trær og andre hindringer.
Generelt skal luftprøveinntaket stå 1,5 til 4 meter over bakken. Høyere plassering kan være hensiktsmessig hvis stasjonen er representativ for et stort område, og slike unntak skal dokumenteres.
Målestasjonen skal ikke plasseres i umiddelbar nærhet av utslippskilder for å unngå å måle utslippet direkte uten at det er blandet med omgivelsesluften. Måleinstrumentenes avgassutgang skal være plassert slik at utslippsluften ikke suges inn igjen i måleinstrumentet.
For målestasjoner for bakkenær ozon gjelder spesielle plasseringskrav. Disse er definert i vedlegg VIII i luftkvalitetsdirektivet (2008/50/EF). Målestasjonen skal være plassert langt fra kilder som f.eks. røykutslipp fra industriovner og forbrenningsanlegg, og mer enn 10 meter fra nærmeste vei.
Det bør også tas hensyn til følgende faktorer:
Tilføyd ved forskrift 24 juni 2011 nr. 772, opphevet ved forskrift 8 des 2015 nr. 1452 (i kraft 1 jan 2016), tilføyd ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Tiltaksutredningen i henhold til § 7-16 skal inneholde Del 1 faglig utredning. Dersom tiltaksutredningens del 1 viser at det er behov for det, skal tiltaksutredningen også inneholde Del 2, forpliktende handlingsplan og Del 3, beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning.
Del 1, faglig utredning, skal minimum inkludere følgende informasjon:
1. Ansvarlig myndighet 2. Ansvarlige anleggseiere 3. Forfattere 4. Hvilke(n) komponent(er) tiltaksutredningen omhandler
1. Kart 2. Målestasjon(er) (markert i kart og hvilke komponenter som måles) 3. Topografi, meteorologi og klimatiske forhold som kan påvirke luftkvaliteten 4. Lokalisering av sårbare grupper
1. Beskrivelse av metoden som er valgt (vurdering, måling og/ eller beregning) 2. Beskrivelse av forutsetninger og inngangsdata 3. Beskrivelse av usikkerhet
1. Oversikt over dagens konsentrasjoner og beskrivelse av utviklingen de siste årene (vurdert, målt og/eller beregnet) 2. Oversikt over kildene som bidrar mest til forurensningssituasjonen og kildebidrag 3. Oversikt over totalt utslipp fra disse kildene (tonn/år) og kildefordeling 4. Informasjon om andre regioners bidrag til konsentrasjonene 5. Informasjon om faktorer som har bidratt til overskridelsene 6. Anslått areal med overskridelser av grense- og målsettingsverdier (km2) 7. Anslått antall personer som er eksponert for nivåer over grense- og målsettingsverdier 8. Det bør gjøres en vurdering av konsekvenser for befolkningens helse 9. Beskrivelse av tiltak og virkemidler som gjennomføres
1. Oversikt over framtidig forurensningssituasjon (vurdert og/ eller beregnet) 2. Oversikt over kildene som bidrar mest til konsentrasjonene 3. Oversikt over totalt utslipp fra disse kildene (tonn/år) og kildefordeling 4. Informasjon om andre regioners bidrag til konsentrasjonene 5. Informasjon om faktorer som har bidratt til overskridelsene 6. Anslått areal med overskridelser av grense- og målsettingsverdier (km2) 7. Anslått antall personer som er eksponert for nivåer over grense- og målsettingsverdier 8. Beskrivelse av vedtatte tiltak og/eller virkemidler som skal gjennomføres i framtiden 9. Ved overskridelse av grense- eller målsettingsverdier i framtidig situasjon: beskrivelse av tiltak og/eller virkemidler som er nødvendige for å overholde grense- og målsettingsverdier i framtiden, inkludert deres effekt på luftkvaliteten. Det bør også gjøres en vurdering av konsekvenser for befolkningens helse.
Del 2, handlingsplan som inneholder tiltak som anleggseierne har forpliktet seg til å gjennomføre for å overholde grenseverdier og målsettingsverdier, skal minimum inkludere følgende informasjon:
Del 3, beredskapsplan for episoder med høy luftforurensning, skal minimum inkludere følgende informasjon:
Tilføyd ved forskrift 24 juni 2011 nr. 772, endret ved forskrift 3 juni 2022 nr. 989 (i kraft 1 juli 2022).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 1 (direktiv 75/716/EØF endret ved direktiv 87/219/EØF) og nr. 6 (direktiv 93/12/EØF endret ved direktiv 1999/32/EF).
Overskriften endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006).
Bestemmelsene i dette kapitlet har til formål å begrense forurensende utslipp som følge av forbrenning av fyringsolje. Bestemmelsene gjelder forbrenning av slik olje.
Endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006).
Tung fyringsolje: enhver petroleumsbasert fyringsolje som er slik at mindre enn 65 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 250 °C og mindre enn 85 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 350 °C ved bruk av metoden ASTM D86 eller annen tilsvarende standard hvis ASTM D86 ikke kan benyttes. Unntatt er marint drivstoff.
Lett fyringsolje: enhver petroleumsbasert fyringsolje som er slik at mindre enn 65 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 250 °C og minst 85 volumprosent (inklusive tap) fordamper ved 350 °C ved bruk av metoden ASTM D86 eller annen tilsvarende standard hvis ASTM D86 ikke kan benyttes. Unntatt er autodiesel for bruk i motorvogner, ikke-veigående maskiner og landbrukstraktorer, samt marint drivstoff.
Endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006).
Overskriften endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006).
Svovelinnholdet i tung fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing, skal ikke overstige 1,00 vektprosent.
Svovelinnholdet i lett fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing, skal ikke overstige 0,10 vektprosent. Frem til 31. desember 2007 kan likevel lett fyringsolje som forbrennes i fyringsanlegg uten røykgassrensing inneholde maksimalt 0,20 vektprosent svovel.
Endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006).
I Oslo og Drammen er det forbudt å forbrenne tung fyringsolje. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad i medhold av forurensningsloven § 11 gi tillatelse til å forbrenne tung fyringsolje.
Endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-5).
All virksomhet med kjelkapasitet større enn 500 kg olje per time samt virksomhet med kjelkapasitet mindre enn 500 kg olje per time, men som har et maksimalutslipp på mer enn 10 kg SO2 per time, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 dersom anlegget etableres etter 8. oktober 2001. Det samme gjelder for virksomhet som benytter fyringsolje med høyere svovelinnhold enn det som er tillatt etter § 8-3.
Endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-6).
Meldeplikt til forurensningsmyndigheten har
Virksomheten kan settes i gang eller fortsette med mindre forurensningsmyndigheten fastsetter noe annet innen 5 uker etter at meldingen er mottatt. Forurensningsmyndigheten kan på bakgrunn av meldingen pålegge virksomheten å søke om tillatelse i henhold til § 11 i forurensningsloven.
Endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-7).
For virksomheter som allerede har utslippstillatelse etter forurensningsloven pr. 8. oktober 2001, og som ikke faller inn under § 8-6 nr. 2 og 3, gjelder bestemmelsene i avsnitt II Svovelinnhold i den utstrekning det ikke er satt strengere vilkår i tillatelsen.
Endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-8).
Eier av fyringsanlegg er ansvarlig for at bestemmelsene i dette kapitlet blir fulgt.
Endret ved forskrift 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-9).
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene blir overholdt for fyringsanlegg som har installert mindre enn 50 MW nominell termisk effekt. Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for øvrige fyringsanlegg.
Endret ved forskrifter 10 aug 2006 nr. 964 (i kraft 11 aug 2006, tidligere § 8-10), 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21ab (direktiv 1999/13/EF).
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge eller redusere de direkte og indirekte virkninger av utslipp av flyktige organiske forbindelser (VOC) i miljøet, hovedsakelig i luften, og de potensielle risikoer for menneskers helse i forbindelse med bruk av organiske løsemidler.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
Bestemmelsene gjelder for de typer virksomheter som er angitt i vedlegg I til dette kapitlet, dersom forbruket av løsemidler er over de grenseverdier som er angitt i vedlegg II A til dette kapitlet.
I dette kapitlet menes med
- for et anlegg som omfattes av virkeområdet for IPPC-direktivet (direktiv 96/61/EF), definisjonen i nevnte direktiv, - for et lite anlegg, en endring av den nominelle kapasiteten som medfører en økning på over 25% av utslippene av flyktige organiske forbindelser. Enhver endring som etter vedkommende myndighets oppfatning kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse eller på miljøet, anses også som en vesentlig endring, - for alle andre anlegg, en endring av den nominelle kapasiteten som medfører en økning på over 10% av utslippene av flyktige organiske forbindelser. Enhver endring som etter vedkommende myndighets oppfatning kan ha betydelige negative virkninger på menneskers helse eller på miljøet, anses også som en vesentlig endring,
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 13 juni 2014 nr. 739.
Anlegg som omfattes av bestemmelsene i dette kapitlet, skal registreres hos forurensningsmyndigheten. Registering skjer ved å fylle ut og sende inn et standardisert meldingsskjema som fås hos forurensningsmyndigheten.
Enhver vesentlig endring skal også meldes til forurensningsmyndigheten.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
Alle anlegg skal overholde
Anlegg som bruker løsemidler med alvorlige helse- og miljøvirkninger som nevnt i § 9-7, skal overholde kravene i denne bestemmelsen.
For virksomheter som ikke følger reduksjonsplanen i vedlegg II B til dette kapitlet, skal alt utstyr for reduksjon av utslipp som tas i bruk etter at dette kapitlet trer i kraft, overholde alle krav i vedlegg II A til dette kapitlet.
Alle egnede tiltak skal settes i verk for å holde utslippene så små som mulig under oppstarting og stansing.
Dersom et eksisterende anlegg gjennomgår en vesentlig endring, eller for første gang omfattes av bestemmelsen i dette kapitlet etter en vesentlig endring, skal den del av anlegget som gjennomgår den vesentlige endringen, anses som et nytt anlegg. Den kan imidlertid anses som et eksisterende anlegg hvis det gjennomføres øvrige tiltak som medfører at totalutslippet fra hele anlegget ikke overstiger det som ville vært resultatet om den delen som er vesentlig endret, hadde måttet tilfredsstille kravene til et nytt anlegg.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra den fastsatte grenseverdien for diffuse utslipp fra et enkelt anlegg, hvis den finner det påvist at det ikke er teknisk og økonomisk mulig å overholde denne verdien, og at det ikke kan ventes vesentlige risikoer for menneskers helse eller miljøet. Den driftsansvarlige må for ethvert unntak påvise tilfredsstillende overfor forurensningsmyndigheten at beste tilgjengelige teknikk blir brukt.
Virksomhet som ikke kan gjennomføres under innesluttede forhold, kan unntas fra kravene i vedlegg II A til dette kapitlet, hvis denne mulighet er uttrykkelig nevnt for vedkommende virksomhetstype i dette vedlegget. Reduksjonsplanen i vedlegg II B til dette kapitlet skal da anvendes, med mindre forurensningsmyndigheten finner det påvist at den ikke er teknisk og økonomisk gjennomførbar. I så fall må den driftsansvarlige påvise overfor forurensningsmyndigheten at beste tilgjengelige teknikk blir brukt.
Løsemidler som er klassifisert som kreftfremkallende, kjønnscellemutagene eller reproduksjonstoksiske, og som derfor skal merkes med faresetningene R45/H350, R46/H340, R49/H350i, R60/H360F, R61/H360D i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), skal så snart dette er mulig, erstattes med mindre skadelige alternativer.
For utslipp av samlet 10 gram eller mer per time av disse forbindelsene skal en grenseverdi for punktutslipp på 2 mg/Nm3 overholdes. Verdien viser til samlet masse av enkeltforbindelsene.
For utslipp av samlet 100 gram eller mer per time av halogenerte løsemidler merket med faresetningene R40/H351 eller R68/H371, skal en grenseverdi for punktutslipp på 20 mg/Nm3 overholdes. Verdien viser til samlet masse av enkeltforbindelsene.
For å beskytte helse og miljø skal utslipp av alle forbindelser som det er referert til ovenfor, i den grad det er teknisk og økonomisk mulig, begrenses som utslipp fra et anlegg som driver under innesluttede forhold.
Reduksjonsplanen i vedlegg II B til dette kapitlet fritar ikke en virksomhet fra å overholde ovennevnte krav.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
Forurensningsmyndigheten kan kreve at det søkes om tillatelse etter forurensningslovens regler. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse, og hvilke krav som bør stilles, skal det tas hensyn til de til enhver tid gjeldende krav til bruken av organiske stoffer og de veiledninger som måtte være gitt med hensyn til bruken av stoffer og teknikker som har færrest potensielle virkninger på miljø og helse.
Dersom et eksisterende anlegg har utslippstillatelse, gjelder dette kapitlets krav dersom disse er strengere enn tillatelsens krav, eller om løsemiddelutslippet ikke er regulert i utslippstillatelsen.
I et anlegg der det foregår to eller flere virksomheter som hver for seg overskrider tersklene i vedlegg II A til dette kapitlet, skal
For de stoffer som er nevnt i § 9-7, gjelder kravene der for hver enkelt virksomhet.
Dersom renset utslipp er høyere enn gjennomsnittlig 10 kg C per time i noe utslippspunkt, skal dette utslippet måles kontinuerlig.
I de øvrige tilfellene skal det fra alle anlegg hvor det er nødvendig med renseutstyr for å overholde kravene, foretas utslippsmålinger ved representativ drift 1 gang per år. Det skal foretas minst tre avlesninger (timesmiddelverdi) ved hver anledning. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad fastsette større intervall mellom målingene. Forurensningsmyndigheten kan også, om den finner det nødvendig, pålegge hyppigere målinger.
Etter en vesentlig endring, jf. § 9-3 nr. 5, skal det på ny foretas utslippsmåling.
Den driftsansvarlige skal hvert år innen 1. mars rapportere til forurensningsmyndigheten om utslippene det foregående kalenderår. Rapporten skal dokumentere overholdelse av følgende:
Vedlegg III til dette kapitlet om løsemiddelbalanse gir en veiledning om hvordan overholdelse av disse parametrene skal godtgjøres.
Eventuell gass som er tilsatt for kjøling/fortynning av avgassen, skal ikke tas i betraktning ved beregningen av massekonsentrasjonen av det forurensende stoff i avgassen.
Ved periodiske målinger anses grenseverdiene overholdt hvis gjennomsnittet av alle avlesninger ikke overskrider grenseverdiene, og ingen timesmiddelverdier overskrider 1,5 ganger grenseverdien. Ved kontinuerlige målinger anses grenseverdiene overholdt hvis ingen 24-timers middelverdier ved normal drift overskrider grenseverdien, og ingen timesmiddelverdier overskrider 1,5 ganger grenseverdien.
Dersom anlegget konstaterer at utslippskravene i § 9-5 til § 9-7 ikke er oppfylt, skal den driftsansvarlige snarest underrette forurensningsmyndigheten, samt treffe de tiltak som er nødvendige for snarest mulig å sørge for at kravene oppfylles igjen.
Eksisterende anlegg som bruker eksisterende renseanlegg og overholder følgende grenseverdier for punktutslipp:
er fritatt for å overholde grenseverdiene for punktutslipp i vedlegg II A til dette kapitlet inntil 1. april 2013 dersom de totale utslipp fra hele anlegget ikke overskrider de som ville ha vært resultatet dersom samtlige krav i vedlegg II A var blitt overholdt. Dette gjelder ikke stoffer som er særskilt regulert i § 9-7.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
Dette vedlegget angir de virksomheter som omfattes av dette kapitlet. Ved overskridelse av tersklene fastsatt i vedlegg II A nedenfor kommer virksomhet nevnt i dette vedlegg inn under virkeområdet for kapitlet. I hvert tilfelle er rengjøring av utstyret inkludert, men ikke rengjøring av sluttproduktet, med mindre annet er opplyst.
Belegging med klebemiddel
Overflatebehandling
- følgende kjøretøyer:
- nye biler klassifisert i gruppe M1 i direktiv 70/156/EØF[^1] og i gruppe N1 såfremt de behandles i samme anlegg som M1-kjøretøyer, - førerhus i lastebiler, definert som førerkupeen, samt enhver integrert kappe beregnet på det tekniske utstyret i kjøretøyer klassifisert i gruppe N2 og N3 i direktiv 70/156/EØF, - lastebiler og tilhengere, dvs. kjøretøyer klassifisert i gruppe N1, N2 og N3 i direktiv 70/156/EØF, med unntak av førerhus, - busser, dvs. kjøretøyer klassifisert i gruppe M2 og M3 i direktiv 70/156/EØF,
Virksomheten omfatter ikke påføring av metall på underlag ved elektroforese eller kjemisk sprøyting. Dersom overflatebehandlingen omfatter et trinn der den samme artikkelen blir påført trykk, anses dette trinnet, uansett hvilken teknikk som benyttes, som en del av overflatebehandlingen. Trykking som særskilt virksomhet inngår derimot ikke, men kan være omfattet av dette kapitlet når den spesielle teknikken hører under kapitlets virkeområde.
1 EFT L42 av 23. februar 1970, s. 1. Direktivet sist endret ved direktiv 97/27/EF (EFT L 233 av 25. august 1997, s. 1).
Båndlakkering
Kjemisk rensing
Produksjon av skotøy
Produksjon av overflatebelegg, lakker, trykkfarger og klebemidler
Farmasøytisk produksjon
Trykking
- fleksografi: trykkteknikk basert på bruk av en bildebærer av gummi eller elastiske polymerer med en trykkende del som er opphøyd i forhold til den ikke-trykkende delen, og på bruk av flytende trykkfarge som tørker ved fordampning, - rotasjons-offsettrykking med varmlufttørking: offsetteknikk med en bildebærer der den trykkende og den ikke-trykkende delen ligger i samme plan. Med rotasjonstrykking menes at materialet som skal påføres trykk, føres inn i maskinen fra en bane, og ikke som enkeltark. Den ikke-trykkende delen av bildebæreren behandles slik at den tiltrekker vann og avviser trykkfargen. Den trykkende delen behandles slik at den mottar og overfører trykkfarge til den overflaten som skal påføres trykk. Fordampningen foregår i en ovn der materialet som er påført trykk, varmes opp ved hjelp av varmluft, - laminering i forbindelse med trykking: sammenklebing av to eller flere bøyelige materialer slik at det framkommer laminater, - publikasjonsdyptrykk: dyptrykking av papir til tidsskrifter, brosjyrer, kataloger og lignende produkter ved bruk av toluenbaserte trykkfarger, - dyptrykk: trykking ved bruk av en sylindrisk bildebærer der den trykkende delen befinner seg i fordypninger og den ikke-trykkende delen er opphøyd, og der det brukes flytende trykkfarge som tørker ved fordampning. Trykkfargen fordeler seg i fordypningene, og den ikke-trykkende delen av bildebæreren rengjøres for trykkfarge før overflaten som skal påføres trykk, kommer i kontakt med sylinderen og løfter trykkfargen opp av fordypningene, - rotasjonsserigrafi: rotasjonstrykking som består i å avsette trykkfargen på den overflaten som skal påføres trykk ved å presse den gjennom en porøs bildebærer der den trykkende delen er åpen og den ikke-trykkende delen er tildekket. Ved denne teknikken brukes det trykkfarge som bare tørker ved fordampning. Med rotasjonstrykking menes at materialet som skal påføres trykk, føres inn i maskinen fra en bane, og ikke som enkeltark, - lakkering: virksomhet der lakk eller et klebende belegg påføres et bøyelig materiale med henblikk på senere å forsegle emballasje.
Omdanning av gummi
Overflaterensing
Ekstraksjon av vegetabilsk olje og animalsk fett samt raffinering av vegetabilsk olje
Lakkering og omlakkering av kjøretøyer
- påføring av originallakk på veigående kjøretøyer som definert i direktiv 70/156/EØF eller på del av slike kjøretøyer, ved bruk av materialer av samme type som etterbehandlingsmaterialer, når dette utføres utenom den opprinnelige produksjonslinje, eller - lakkering av tilhengere (herunder semitrailere) (gruppe O).
Belegging av viklingstråd
Impregnering av tre
Laminering av tre og plast
Endret ved forskrift 26 okt 2005 nr. 1272 (i kraft 1 okt 2008).
I. Terskler og grenseverdier for utslipp
| Virksomhet (terskel for løsemiddelforbruk i tonn/år) | Terskel (terskel for løsemiddel-<br>forbruk i tonn/år) | Grenseverdi for punkt-<br>utslipp (mg<br>C/Nm3) | Grenseverdier for diffuse utslipp (i prosent av tilførsel) | Grenseverdier for totale utslipp | Særlige bestemmelser | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Nye anlegg | Eksister-<br>ende anlegg | Nye anlegg | Eksister-<br>ende anlegg | |||||
| 1 | Rotasjons-offsettrykking med varmlufttørking (>15) | 15-25<br>>25 | 100<br>20 | 301<br>301 | 1 Løsemiddelrest i ferdig produkt anses ikke som diffust utslipp | |||
| 2 | Publikasjonsdyptrykk (>25) | 75 | 10 | 15 | ||||
| 3 | Andre former for dyptrykk, fleksografi, rotasjonsserigrafi, laminerings- eller lakkeringsenheter (>15), trykking ved bruk av rotasjonsserigrafi på tekstil eller kartong (>30) | 15-25<br>>25<br>>301 | 100<br>100<br>100 | 25<br>20<br>20 | 1 Terskel for rotasjonsserigrafi på tekstil og kartong | |||
| 4 | Overflaterensing1 (>1) | 1-5<br>>5 | 202<br>202 | 15<br>10 | 1 Ved bruk av forbindelsene nevnt i § 9-7 første og andre ledd.<br>2 Grenseverdien viser til forbindelsenes masse i mg/Nm3 og ikke til totalt karbon. | |||
| 5 | Annen overflaterensing (>2) | 2-10<br>>10 | 751<br>751 | 201<br>151 | 1 Anlegg som godtgjør overfor vedkommende myndighet at det gjennomsnittlige innholdet av løsemidler i samtlige rensemidler som anvendes ikke overstiger 30 vekt%, er unntatt fra dette kapittelet. | |||
| 6 | Lakkering (<15) og omlakkering av biler | >0,5 | 501 | 25 | 1 Overholdelse i henhold til § 9-11 bør godtgjøres på grunnlag av gjennomsnittsmålinger hvert 15. minutt. | |||
| 7 | Båndlakkering (>25) | 501 | 5 | 10 | 1 For anlegg som benytter teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, skal grenseverdien være 150. | |||
| 8 | Annen overflatebehandling, herunder av metall, plast, tekstil,5 stoff, folie og papir (>5) | 5-15<br>>15 | 1001,4<br>50/752,3,4 | 204<br>204 | 204<br>204 | 1 Grenseverdien gjelder for beleggings- og tørkeprosesser under innesluttede forhold.<br>2 Den første grenseverdien gjelder for tørkeprosesser, den andre for beleggingsprosesser.<br>3 For anlegg for belegging av tekstil der det benyttes teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, skal total grenseverdi for beleggings- og tørkeprosesser være 150.<br>4 Belegging som ikke kan utføres under innesluttede forhold (f.eks. skipsbygging, lakkering av fly), kan fravike disse grenseverdiene i samsvar med § 9-6 annet ledd.<br>5 Rotasjonsserigrafi på tekstil omfattes av virksomhet nr. 3. | ||
| 9 | Belegging av viklingstråd (>5) | 10 g/kg1<br>5 g/kg2 | 10 g/kg1<br>5 g/kg2 | 1 Gjelder for anlegg der trådens diameter i snitt er ≤= 0,1 mm.<br>2 Gjelder for alle andre anlegg. | ||||
| 10 | Overflatebehandling av tre (>15) | 15-25<br>>25 | 1001<br>50/752 | 25<br>20 | 25<br>20 | 1 Grenseverdien gjelder for beleggings- og tørkeprosesser under innesluttede forhold.<br>2 Den første grenseverdien gjelder for tørkeprosesser, den andre for beleggingsprosesser. | ||
| 11 | Kjemisk rensing | 20 g/kg1,2 | 20 g/kg1,2 | 1 Uttrykt i masse av løsemiddel per kg renset og tørket produkt.<br>2 Grenseverdien i § 9-7 andre ledd gjelder ikke for denne sektoren. | ||||
| 12 | Impregnering av tre (>25) | 1001 | 45 | 45 | 11 kg/m3 | 11 kg/m3 | 1 Gjelder ikke for impregnering med kreosot, jf. § 9-7. | |
| 13 | Overflatebehandling av lær (>10) | 10-25<br>>25<br><br>(>10)1 | 85 g/m2<br>75 g/m2<br><br>150 g/m2 | 85 g/m2<br>75 g/m2<br><br>150 g/m2 | Grenseverdiene er angitt i gram løsemiddel sluppet ut per m2 framstilt produkt.<br>1 For overflatebehandling av lær i møbler og særlige lærvarer brukt som små forbruksartikler, f.eks. vesker, belter, lommebøker osv. | |||
| 14 | Produksjon av skotøy (>5) | 25 g per par | 25 g per par | Grenseverdien for totale utslipp er angitt i gram løsemiddel sluppet ut per produsert par. | ||||
| 15 | Laminering av tre og plast (>5) | 30 g/m2 | 30 g/m2 | |||||
| 16 | Påføring av klebemiddel (>5) | 5-15<br>>15 | 501<br>501 | 25<br>20 | 25<br>20 | 1 Ved bruk av teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, er grenseverdien for punktutslipp 150. | ||
| 17 | Produksjon av overflatebelegg, lakker, trykkfarger og klebemidler (>100) | 100-1000<br>>1000 | 150<br>150 | 5<br>3 | 5<br>3 | 5% av tilførsel<br>3% av tilførsel | 5% av tilførsel<br>3% av tilførsel | Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med stoffblandinger i lufttette beholdere. |
| 18 | Omdanning av gummi (>15) | 201 | 252 | 252 | 25% av tilførsel | 25% av tilførsel | 1 Ved bruk av teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, er grenseverdien for punktutslipp 150.<br>2 Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med stoffblandinger i lufttette beholdere. | |
| 19 | Ekstraksjon av vegetabilsk olje og animalsk fett og raffinering av vegetabilsk olje (>10) | Animalsk fett: 1,5 kg/tonn<br>Ricinusolje: 3,0 kg/tonn<br>Rapsfrø: 1,0 kg/tonn<br>Solsikkefrø: 1,0 kg/tonn<br>Soyabønner (normal nedmal-ingsgrad): 0,8 kg/tonn<br>Soyabønner (hvite flak): 1,2 kg/tonn<br>Andre typer frø og vegetabilsk materiale:<br>3 kg/tonn1<br>1,5 kg/tonn2<br>4 kg/tonn3 | Animalsk fett: 1,5 kg/tonn<br>Ricinusolje: 3,0 kg/tonn<br>Rapsfrø: 1,0 kg/tonn<br>Solsikkefrø: 1,0 kg/tonn<br>Soyabønner (normal nedmal-ingsgrad): 0,8 kg/tonn<br>Soyabønner (hvite flak): 1,2 kg/tonn<br>Andre typer frø og vegetabilsk materiale:<br>3 kg/tonn1<br>1,5 kg/tonn2<br>4 kg/tonn3 | 1 Grenseverdiene for totale utslipp for anlegg som bearbeider enkeltpartier av frø og annet vegetabilsk materiale, bør fastsettes av vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker.<br>2 Gjelder for alle fraksjoneringsprosesser med unntak av avsliming (fjerning av planteslimholdig materiale fra oljen).<br>3 Gjelder for avsliming. | ||||
| 20 | Farmasøytisk produksjon (>50) | 201 | 5 2 | 152 | 5% av tilførsel | 15% av tilførsel | 1 Ved bruk av teknikker som muliggjør gjenbruk av gjenvunne løsemidler, er grenseverdien for punktutslipp 150.<br>2 Grenseverdien for diffuse utslipp omfatter ikke løsemidler som selges sammen med stoffblandinger i lufttette beholdere. |
II. Billakkeringsbransjen
Grenseverdiene for totale utslipp er angitt i gram løsemiddel som slippes ut i forhold til produktets overflateområde i kvadratmeter og i kilo løsemiddel som slippes ut i forhold til karosseriet.
Overflateområdet for produkter som er oppført nedenfor, defineres slik:
Overflateområdet som skal elektroforesebehandles, beregnes ved hjelp av følgende formel:
2 x produktets totalvekt
---------------------------------------------
metallplatens gjennomsnittstykkelse x metallplatens densitet
Denne metoden skal også anvendes for andre belagte deler laget av platemetall.
Dataassistert konstruksjon (DAK) eller tilsvarende metoder skal brukes ved beregning av overflateområdet av de andre delene som føyes til, eller det totale overflateområdet som behandles i anlegget.
Grenseverdien for totale utslipp i nedenstående tabell viser til samtlige trinn i prosessen, utført i samme anlegg, fra elektroforese eller enhver annen beleggingsprosess fram til avsluttende voksing og polering, samt til løsemiddelet som benyttes til rensing av utstyr, herunder sprøytebokser og annet fastmontert utstyr, både under og utenom produksjonsprosessen. Grenseverdien er angitt i total vekt av organiske forbindelser per m2 av det totale behandlede område og i total masse av organiske forbindelser per kjøretøykarosseri.
| Virksomhet (terskel for forbruk av løsemidler i tonn/år) | Produksjonsterskel (viser til årsproduksjon av det behandlede produkt) | Grenseverdi for totale utslipp | |
|---|---|---|---|
| Nye anlegg | Eksisterende anlegg | ||
| Lakkering av nye kjøretøyer (>15) | >5000 | 45 g/m2 eller 1,3 kg/karosseri + 33 g/m2 | 60 g/m2 eller 1,9 kg/karosseri + 41 g/m2 |
| ≤5000 selvbærende karosseri eller >3500 chassis-bygd | 90 g/m2 eller 1,5 kg/karosseri + 70 g/m2 | 90 g/m2 eller 1,5 kg/karosseri + 70 g/m2 | |
| Lakkering av nye førerhus (>15) | ≤5000<br>>5000 | 65<br>55 | 85<br>75 |
| Lakkering av nye vare- og lastebiler (>15) | ≤2500<br>>2500 | 90<br>70 | 120<br>90 |
| Lakkering av nye busser | ≤2000<br>> 2000 | 210<br>150 | 290<br>225 |
Billakkeringsanlegg med løsemiddelforbruk under terskelverdien i ovenstående tabell skal oppfylle kravene for billakkering og omlakkering i vedlegg II A.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
1. Prinsipper
Formålet med program for utslippsmål er å tilby den driftsansvarlige muligheten til med andre midler å oppnå et utslipp tilsvarende det han ville ha oppnådd ved å overholde grenseverdiene for utslipp. For dette formål kan den driftsansvarlige benytte et hvilket som helst program som er særskilt utformet for hans anlegg, forutsatt at sluttresultatet er en tilsvarende utslippsreduksjon.
2. Praksis
1. Dersom erstatningsstoffer med lavt eller ikke noe innhold av løsemidler fremdeles er under utvikling, må den driftsansvarlige gis en tidsfrist for å gjennomføre sine planer for å overholde utslippsmålet. 2. Referansepunktet for utslippsreduksjonen bør så vidt mulig svare til de utslipp som ville ha vært resultatet dersom det ikke var blitt truffet noen form for reduksjonstiltak.
De årlige referanseutslippene beregnes på følgende måte:
1. Den totale masse tørrstoff i det årlige forbruk av overflatebelegg og/eller trykkfarge, lakk og klebemiddel bestemmes. Tørrstoff er samtlige materialer i overflatebelegg, trykkfarger, lakker og klebemidler som har fast form når vann eller flyktige organiske forbindelser har fordampet. 2. De årlige referanseutslippene beregnes ved å multiplisere den utregnede masse i bokstav a) med den relevante faktor i følgende tabell. Vedkommende myndighet kan justere disse faktorene for anlegg der tørrstoffene brukes på en mer effektiv måte.
| Virksomhet | Multiplikasjonsfaktor brukt i forbindelse med nr. ii) bokstav b) | | --- | --- | | Dyptrykk, fleksografi, laminering og lakkering i forbindelse med trykking, overflatebehandling av tre, tekstiler, stoffer, folie eller papir; påføring av klebemidler | 4 | | Båndlakkering, lakkering og omlakkering av kjøretøyer | 3 | | Belegging som innebærer produktkontakt med matvarer, belegging i luft- og romfartsindustrien | 2,33 | | Annen belegging og rotasjonsserigrafi | 1,5 | 3. Utslippsmålet er lik det årlige referanseutslippet multiplisert med en prosentsats som er lik:
- (grenseverdien for diffuse utslipp + 15) for anlegg under nr. 6 og de laveste terskelområdene i nr. 8 og 10 i vedlegg II A til dette kapitlet, - (grenseverdien for diffuse utslipp + 5) for alle andre anlegg. 4. Grenseverdiene anses overholdt når det faktiske utslippet av løsemidler, bestemt ved løsemiddelbalansen, er lik eller lavere enn utslippsmålet. 5. Programmet for utslippsmål kan for eksempel omfatte et eller flere av følgende tiltak:
- reduksjon av løsemiddelinnhold i de produkter og blandinger som brukes til aktiviteten - økt effektivitet i bruk av tørrstoff i de produkter og blandinger som brukes til aktiviteten - økt gjenvinning og gjenbruk av organiske løsemidler - rensing av organiske løsemidler.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
1. Innledning
Dette vedlegg inneholder en veiledning for å sette opp en løsemiddelbalanse. Den beskriver de prinsipper som skal anvendes (punkt 2), presenterer en ramme for massebalansen (punkt 3) og angir kravene for kontroll av overholdelsen (punkt 4).
2. Prinsipper
Løsemiddelbalansen har følgende formål:
3. Definisjoner
Følgende definisjoner angir en ramme for utarbeidelsen av massebalansen.
Organiske løsemidler som går inn i produksjonen (I):
Organiske løsemidler som går ut av produksjonen (O):
4. Veiledning for bruk av løsemiddelbalansen i forbindelse med kontroll av oppfyllelsen av kravene
Bruken av løsemiddelbalansen avhenger av de konkrete krav som skal kontrolleres:
1. For alle virksomheter omfattet av vedlegg II B bør løsemiddelbalansen utarbeides årlig med sikte på å bestemme forbruket (C). Forbruket kan beregnes ved bruk av følgende ligning: C = I1 – O8 Parallelt med dette bør mengden av tørrstoff brukt i belegging bestemmes for å beregne de årlige referanseutslippene og målutslippet. 2. Løsemiddelbalansen utarbeides hvert år for å bestemme de totale utslippene (E) og vurdere overholdelsen av en grenseverdi for totale utslipp angitt som løsemiddel sluppet ut per produktenhet eller på en annen måte oppgitt i vedlegg II A. Utslippene kan beregnes ved bruk av følgende ligning: E = F + O1 der F er det diffuse utslippet som definert i punkt ii bokstav a. Utslippstallet divideres deretter med den parameter som gjelder for det aktuelle produktet. 3. For å vurdere oppfyllelsen av kravene i § 9-9 første ledd nr. 2 utarbeides løsemiddelbalansen hvert år for å bestemme de totale utslipp fra alle berørte virksomheter. Dette tallet sammenholdes deretter med de totale utslipp som ville ha vært resultatet dersom kravene i vedlegg II A var blitt oppfylt separat for hver virksomhet.
1. Metode Diffuse utslipp kan beregnes ved bruk av følgende ligning: F = I1 – O1 – O5 – O6 – O7 – O8 eller F = O2 + O3 + O4 + O9 Denne mengden kan bestemmes ved direkte måling av mengder eller ved en tilsvarende beregning, f.eks. på grunnlag av anleggets effektivitet med hensyn til å fange opp utslipp. Grenseverdien for diffuse utslipp angis som en andel av tilførselen som kan beregnes ved bruk av følgende ligning: I = I1 + I2 2. Hyppighet
Diffuse utslipp kan bestemmes ved hjelp av en serie korte, men representative målinger. De trenger ikke å foretas på ny før utstyret endres.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere forurensning fra krematorier.
Bestemmelsene i dette kapitlet fastsetter regler for forbrenning, utslipp til luft og vann, registrering, målinger og rapportering for krematorier.
I dette kapitlet menes med
krematorium: anlegg for kremering,
kremering: forbrenning av lik fra mennesker som er plassert i egnede kister,
kategori I – krematorier: krematorier med 200 eller flere kremasjoner pr. år,
kategori II – krematorier: krematorier med mindre enn 200 kremasjoner pr. år.
For at krematoriet skal være lovlig etter kapitlet her, skal ansvarlig for krematoriet senest innen 1 måned etter at dette kapitlet trer i kraft sende en melding med opplysninger om krematoriet til forurensningsmyndigheten.
Utslippene til luft ved kremering skal ikke overstige følgende grenseverdier for kategori I og kategori II ved de midlingstider som er angitt i tabellen:
| Forurensende stoff | Grenseverdi (mg/Nm3) | Midlingstid | |
|---|---|---|---|
| Kategori I | Kategori II | ||
| Totalt støv | 20 | 150 | 6 timer<br>1 kremasjon |
| Kvikksølv totalt (Hg tot.) | 0,05 | – | 6 timer<br>1 kremasjon |
| Karbonmonoksid (CO) | 100 | 100 | 1 time |
| Karbonmonoksid (CO) | 150 | 150 | 10 min. |
Grenseverdiene angir massekonsentrasjonen av stoffene i utslippsgassene målt i forhold til volumet av utslippsgassene ved normal temperatur og trykk (normal tilstand: 273 K og 101,3 kPa), etter fratrekk av fuktighetsinnhold i form av vanndamp, og med 11 volumprosent oksygen i utslippsgassen. Grenseverdier er definert som maksimal konsentrasjon som ikke skal overstiges av gjennomsnittet av en fast prøveserie på minimum 3 prøver.
Midlingstid er tidsrommet for beregning av den aritmetiske middelverdi av prøvene i en måling. For anlegg med kontinuerlig drift er midlingstiden for støv og kvikksølv minimum 6 timer. For anlegg med diskontinuerlig drift er midlingstiden 1 kremasjon der kremasjonsstart er definert som tidspunkt for innsetting av kiste.
Temperaturen i etterbrennkammeret under kremasjonssyklusen skal være minimum 850 °C.
Røykgassens oppholdstid i etterbrennkammeret skal være minimum 1 sekund.
Avgassene fra krematorier skal slippes ut gjennom en skorstein med en høyde over bakken på minst 10 meter og minst 3 meter over tak.
Under normale driftsforhold gjelder følgende krav til røykgassen:
For krematorier med våt renseteknologi gjelder følgende krav for vaskevannet:
Den ansvarlige for kategori I-krematorier skal minst en gang pr. år kontrollere drift og forbrenningstekniske forhold samt gjennomføre kontrollmålinger av støv og kvikksølv i utslipp til luft. For anlegg som har utslipp til vann skal kontrollen omfatte vaskevannet. For kategori II-krematorier skal det gjennomføres tilsvarende kontrollmålinger av forbrenningstekniske forhold og utslipp til luft hvert annet år.
Det skal i løpet av midlingstiden foretas minimum 3 prøver med tilstrekkelig varighet pr. prøve til å gi et representativt bilde av utslippene til luft.
For karbonmonoksid og oksygen kreves kontinuerlig måling med registrering av integrert middelverdi hvert minutt.
For temperatur i etterbrennkammer og i røykgass kreves kontinuerlig måling og registrering.
Registreringene både fra årlig kontrollmåling og kontinuerlig måling skal arkiveres i minimum 5 år.
Resultatet av kontrollen som nevnt i første ledd skal for kategori I-krematorier rapporteres til forurensningsmyndigheten innen 1. mars hvert år. Rapporten skal inneholde omregning/beregning av årlige utslipp og en vurdering av resultatene i forhold til kravene. I rapporten skal det også opplyses om antall kremasjoner. For kategori II-krematorier skal resultatene av kontrollmålingene rapporteres på tilsvarende måte til forurensningsmyndighetene dersom målingene viser avvik fra kravene i dette kapitlet.
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapitlet og sette de vilkår som finnes påkrevd for å motvirke skade eller ulempe.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelser i dette kapitlet, eller vedtak truffet i medhold av dette kapitlet, følges.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
For anlegg som eksisterte 1. januar 2003 gjelder ikke § 10-5 til § 10-9 før 1. januar 2007.
Del 4 endret ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 49, § 52a og § 86.
Kapittel 11 endret ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
Formålet med kapittel 11 til 15B er å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann.
De generelle bestemmelsene i kapittel 11 gjelder for kapittel 12 til 15B.
I kapittel 11 til 15B menes med
Dersom avløpsvann fra to eller flere tettbebyggelser, som nevnt i første ledd, samles opp og føres til ett felles renseanlegg eller utslippssted, regnes tettbebyggelsene som én tettbebyggelse.
Endret ved forskrifter 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007), 18 jan 2010 nr. 47.
Kommunen kan gi forskrift om gebyrer for egen behandling av eksisterende tillatelser, påslippsvedtak etter § 15A-4, behandling av søknad etter § 12-4, § 13-4 og § 15-4, for saksbehandling etter lokale forskrifter, og for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at kapittel 11 til 16 eller vedtak i medhold av disse kapitlene blir fulgt. Gebyrene settes slik at de samlet ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollordningen, jf. forurensningsloven § 52a.
Kommunen plikter årlig innen 15. februar å rapportere nødvendige opplysninger om alle avløpsanlegg og utslipp fra disse til staten.
Miljødirektoratet sørger for at det hvert annet år offentliggjøres en statusrapport om utslipp av kommunalt avløpsvann.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Klima- og miljødepartementet eller den departementet bemyndiger, registrerer følsomme, normale og mindre følsomme områder som fremkommer av vedlegg 1 punkt 1.2.
Dersom endringer i områdeinndelingen medfører at avløpsanlegg får endrede rensekrav i henhold til kapittel 13 eller 14, må nye krav oppfylles innen syv år etter endringen.
Endret ved forskrift 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
Miljødirektoratet kan endre listene i vedlegg 2.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
1.1 Kriterier for utarbeiding/revidering av liste over følsomme og mindre følsomme områder
A. Følsomme områder
Statlige forurensningsmyndigheter skal registrere en vannforekomst som et følsomt område dersom den faller inn under en av gruppene nedenfor:
1. innsjøer og vassdrag som munner ut i innsjøer/reservoarer/avstengte viker som har liten vannutskifting, noe som kan føre til akkumulasjon. I slike områder bør fosfor fjernes med mindre det kan påvises at fjerning ikke vil ha noen innvirkning på eutrofieringen. Det kan også overveies å fjerne nitrogen når utslippene stammer fra omfattende tettbebyggelse, 2. elvemunninger, viker, fjorder og andre sjøområder som har dårlig vannutskifting, eller som mottar store mengder næringsstoffer. Utslipp fra lite omfattende tettbebyggelse er i alminnelighet av liten betydning i slike områder, men når det gjelder omfattende tettbebyggelse, skal fosfor og/eller nitrogen fjernes med mindre det påvises at fjerning ikke vil ha noen innvirkning på eutrofieringen.
Med eutrofiering menes anrikning av vann med hensyn til næringsstoffer, særlig nitrogen- og/eller fosforforbindelser, som påskynder veksten av alger og høyerestående plantearter, noe som fører til uønsket forstyrrelse av likevekten mellom organismene i vannet og forverring av vannkvaliteten.
B. Mindre følsomme områder
Forurensningsmyndigheten kan registrere en marin vannforekomst eller et marint område som et mindre følsomt område dersom utslipp av avløpsvann ikke har skadevirkninger på miljøet på grunn av områdets morfologi, hydrologi eller særskilte hydrauliske forhold.
Ved registreringen av mindre følsomme områder skal man ta hensyn til faren for at utslipp kan bli ført til tilstøtende områder der de kan ha skadevirkninger på miljøet. Følsomme områder utenfor Norge skal anerkjennes.
Det skal tas hensyn til forholdene nedenfor når mindre følsomme områder registreres: åpne viker, elvemunninger og andre sjøområder som har god vannutskifting, og som ikke er utsatt for eutrofiering eller oksygensvinn, eller som ikke ventes å bli eutrofe eller å bli utsatt for oksygensvinn som følge av utslipp av avløpsvann fra byområder.
1.2 Områdeinndeling
a. Følsomme områder
Kyststrekningen Svenskegrensen-Lindesnes med tilhørende nedbørfelt og Grimstadfjordområdet (Nordåsvannet, Grimstadfjorden, Mathopen og Dolviken).
b. Normale områder
Ferskvannsforekomster i Norge som ikke er klassifisert som følsomme.
c. Mindre følsomme områder
Kystfarvann og elvemunninger fra Lindesnes til Grense Jakobselv som ikke er klassifisert som følsomme.
Kart over områdeinndelingen
1.3 Tettbebyggelser med nitrogenfjerningskrav
2.1 Analyseparametere
Tabell 2.1.1. Analyseparametere for avløpsanlegg større enn eller lik 20.000 pe
| Analyseparameter | Deteksjonsgrense |
|---|---|
| Tungmetaller: | |
| As, Cr, Cu, Ni, Zn og Pb | ≤ 1 μg/l |
| Cd og Hg | ≤ 0,1 μg/l |
Tabell 2.1.2. Analyseparametere for avløpsanlegg større enn eller lik 50.000 pe
| Analyseparameter | Deteksjonsgrense |
|---|---|
| Bromerte flammehemmere (BFH): | |
| Tetrabromdifenyleter (BDE-47), pentabromdifenyleter (BDE-99 og BDE-100), oktabromdifenyleter (BDE-183*) og deka-bromdifenyleter (BDE-209), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCD). | ≤ 10 ng/l |
| Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH): | |
| Sum av følgende PAH-forbindelser iht. Norsk Standard (NS-9815): fenantren, antracen, pyren, fluoranten, benzo(a)fluoren, benzo(b)fluoren, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluotanten, benzo(e)pyren, benzo(a)pyren, dibenzo(a,h)antracen, indeno(1,2,3-c,d)pyren og benzo(g,h,i)perylen, dibenzo(a,e)pyren, dibenzo(a,h)pyren, dibenzo(a,i)pyren. | ≤ 0,2μg/l |
| Polyklorerte bifenyler (Σ PCB 7): | |
| Summen av de 7 enkeltforbindelsene av polyklorerte bifenyler nr. 28, 52, 101, 118, 138, 153 og 180. | ≤ 10 ng/l |
| Diethylheksylftalat (DEHP) | ≤ 0,1μg/l |
| Nonylfenol (NP): 4-nonylfenol | ≤ 0,1 μg/l |
Det skal tas ukeblandprøver, og analysene skal utføres på ufiltrert prøve når prøven skal analyseres for parametere nevnt i d) og e). Norsk Standard skal om mulig brukes.
Avløpsvannet skal analyseres for verdier ned til deteksjonsgrenser oppgitt i d) og e). Den ansvarlige kan bruke deteksjonsgrenser som er høyere enn de oppgitte deteksjonsgrensene, så fremt analyseresultatene er innenfor metodens deteksjonsgrenser.
2.2 Analysemetoder
| Parametere | Norsk Standard | Analysemetode | Tilleggskrav |
|---|---|---|---|
| Olje | NS-EN ISO 9377 | Vannundersøkelse – bestemmelse av olje og fett – gravimetrisk metode. | |
| BOF5 – Biokjemisk oksygenforbruk | NS-EN-1899-1 | Vannundersøkelse – Bestemmelse av biokjemisk oksygenforbruk etter n dager (BOFn) – Del 1: Metode basert på fortynning og poding etter tilsetning av allyltiourea (ISO 5815:1989, modifisert), eller | Homogenisert, ufiltrert og ikke dekantert prøve. |
| NS-EN-1899-2 | Vannundersøkelse – Bestemmelse av biokjemisk oksygenforbruk etter n dager (BOFn) – Del 2: Metode basert på ufortynnede prøver (ISO 5815:1989, modifisert). | ||
| KOFCR – Kjemisk oksygenforbruk | NS-ISO-6060 | Vannundersøkelse – Bestemmelse av kjemisk oksygenbehov (ISO 6060:1989). | Homogenisert, ufiltrert og ikke dekantert prøve. |
| SS – Suspendert stoff | NS-EN-872 | Vannundersøkelse – Bestemmelse av suspendert stoff – Metode med filtrering gjennom glassfiberfiltre. | Filtrering av representativ prøve med glassfiberfilter 1,2 μm eller sentrifugering av en representativ prøve (i minst fem minutter på 2800 til 3200 g). |
| Tot-P – Total fosfor | NS-EN-ISO-6878 | Vannundersøkelse – Bestemmelse av fosfor – Spektrometrisk metode med ammoniummolybdat. | |
| Tot-N – Total nitrogen | NS-EN-ISO-13395 | Vannundersøkelse – Bestemmelse av nitritt-nitrogen og nitrat-nitrogen og summen av begge ved automatisert analyse (CFA og FIA) og spektrometrisk deteksjon (ISO 13395:1996) og | |
| NS-ISO-5663 | Vannundersøkelse – Bestemmelse av Kjeldahl-nitrogen – Fremgangsmåte etter oppslutning med selen (= EN 25663:1993) (ISO 5663:1984) |
2.3 Drifts- og vedlikeholdsavtale
En forutsetning for tilstrekkelig funksjonalitet for minirenseanlegg er at det inngås skriftlig avtale om drift og vedlikehold (service) med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Følgende punkter skal være regulert i avtalen:
Vedlegg 2 endret ved forskrift 10 des 2014 nr. 1555.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 52a, § 81 og § 86.
Kapittel 12 endret ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
Kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder dette kapittel bare dersom det er innlagt vann.
Krav i kapittel 12 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 12-5.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 12-16.
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at
1. den ansvarliges navn og adresse, 2. om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 12-7 til § 12-13, eller om det søkes om å fravike disse kravene, 3. dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, 4. plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større, 5. utslippets størrelse i pe, jf. § 11-3 bokstav m, 6. beskrivelse av utslippsstedet, 7. interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, 8. oversikt over hvem som skal varsles, og 9. samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 12-7 til § 12-13 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 12-7 til § 12-13, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 12-7 til § 12-13, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapittel med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i § 12-7 til § 12-13.
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til
Sanitært avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme:
Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
Dersom det kun slippes ut gråvann, skal gråvannet gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende.
Sanitært avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme
Dersom det kun slippes ut gråvann, kan gråvann med utslipp til sjø slippes urenset til resipient.
Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN-12566-3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.
Renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunnen skal i tillegg ha dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Løsmassenes egenskaper som rensemedium kan unnlates fra dokumentasjonen dersom renseanlegget kun renser gråvann.
Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres slik at
Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.
Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.
Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11. Slamavskillere tilknyttet helårsbolig eller fritidsbolig skal tømmes helt for slam etter behov, ikke sjeldnere enn henholdsvis hvert andre og fjerde år.
Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.
Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitlet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven § 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er statsforvalteren klageinstans.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende.
Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist.
Lokale forskrifter for utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 oppheves.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 52a, § 81 og § 86.
Kapittel 13 endret ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
Kapittel 13 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mindre enn 2000 pe til ferskvann, mindre enn 2000 pe til elvemunning eller mindre enn 10.000 pe til sjø. Kapittel 13 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe.
Krav i kapittel 13 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 13-5.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 13-18.
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at
1. den ansvarliges navn og adresse, 2. om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 13-6 til § 13-16 eller om det søkes om å fravike disse kravene, 3. dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, 4. plassering av renseanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:5000 eller større, 5. utslippets størrelse i pe, jf. § 11-3 bokstav m, 6. beskrivelse av utslippssted, utslippsanordning og -dyp, 7. interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, 8. oversikt over hvem som skal varsles, og 9. samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 13-6 til § 13-16 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 13-6 til § 13-16 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 13-6 til § 13-15, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 13-6 til § 13-15, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapitlet med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til
Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet.
Den ansvarlige skal som en del av internkontrollen ha en samlet oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal inkludere eventuelle lekkasjer av betydning.
Eventuelle henvendelser om problemer avløpsnettet skaper skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt og normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal minst etterkomme 90% reduksjon av fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal ikke forsøple sjø og sjøbunn, og minst etterkomme
Nye utslipp, utslipp som økes vesentlig eller renseanlegg som endres vesentlig må etterkomme kravet i bokstav a eller b.
Utslippsstedet for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.
Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Eventuelle henvendelser om luktproblemer skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der det ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann.
Minirenseanlegg skal drives og vedlikeholdes i henhold til skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale, jf. vedlegg 2 punkt 2.3 til kapittel 11. Slamavskillere skal tømmes helt for slam etter behov og ikke sjeldnere enn hvert andre år.
Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.
Henvendelser om problemer utslippet skaper, skal registreres og oppbevares av den ansvarlige i minst fem år.
Den ansvarlige for renseanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann dersom renseanlegget omfattes av kravene i § 13-7, § 13-8 bokstav a eller b. Når prøver tas, skal tilført vannmengde måles og registreres.
Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt eller et tidsproporsjonalt prøvetakingssystem. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året. Prøvetakingstidspunktet skal være i henhold til en tidsplan oppsatt på forhånd i virksomhetens internkontroll. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis.
Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF5. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for SS eller tot-P. Det skal minst tas følgende antall prøver:
Dersom prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden.
Renseanlegg mellom 50 og 1000 pe i mindre følsomt område kan ha dokumentasjon som alternativ til årlig prøvetaking, jf. § 13-12. Det skal innen 18 måneder etter oppstart av renseanlegget foreligge en rapport for hvert enkelt anlegg som verifiserer at kravene etterkommes. Rapporten skal være basert på minst 6 prøver tatt over en periode på 12 måneder.
Renseanlegg med naturlig infiltrasjon kan ha dokumentasjon som alternativ til årlig prøvetaking, jf. § 13-12. Det skal foreligge dokumentasjon på at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelser og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet, løsmassens egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Naturlige infiltrasjonsanlegg skal i tillegg ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.
Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.
Prøvene som er tatt i henhold til § 13-12 og § 13-13, skal analyseres for de aktuelle renseparametre som fremgår av § 13-7 og § 13-8. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
Den ansvarlige skal korrigere analyseresultatene for avløpsvann som i prøvetakingsperioden har gått utenom prøvetakingsstedet, herunder spesielt for overløp i eller ved renseanlegget.
Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør.
Den ansvarlige for private avløpsanlegg større enn 50 pe skal årlig rapportere nødvendige opplysninger til kommunen innen 1. februar.
Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann mindre enn 1000 pe til mindre følsomme områder gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende.
Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann til følsomt og normalt område, og utslipp større enn eller lik 1000 pe til mindre følsomt område gitt før 1. januar 2007 i medhold av forurensningsloven med tilhørende forskrifter, er fortsatt gjeldende med følgende endringer:
Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist.
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og § 81. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF, med endring av direktiv 98/15/EF).
Kapittel 14 endret ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2006 og 1 jan 2007).
Kapittel 14 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn 10.000 pe til sjø. Kapittel 14 gjelder ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe.
Krav i kapittel 14 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
Følgende definisjoner for rensegrad gjelder i kapittel 14:
1. BOF5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 20% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 40 mg O2 /l ved utslipp og 2. SS-mengden i avløpsvannet reduseres med minst 50% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 60 mg/l ved utslipp.
1. BOF5 -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 25 mg O2 /l ved utslipp og 2. KOFCR -mengden i avløpsvannet reduseres med minst 75% av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overstiger 125 mg O2 /l ved utslipp.
Statsforvalteren kan bestemme at renseeffekten ved dominerende bedrifter kan tas med i beregningen av total renseeffekt.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt etter forurensningsloven § 11.
Tillatelse skal ikke gis med mindre avløpsanlegg som et minimum tilfredsstiller alle krav i § 14-5 til § 14-14.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 14-17.
Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til
Den ansvarlige skal legge til grunn anerkjente metoder som beslutningsgrunnlag for rehabilitering av avløpsnettet.
Den ansvarlige skal ha en oversikt over alle overløp på avløpsnettet. Oversikten skal også inkludere eventuelle lekkasjer av betydning.
Den ansvarlige skal fra 31. desember 2008 registrere eller beregne driftstid for utslipp fra overløp.
Kommunalt avløpsvann med utslipp til følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning.
Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing.
Kommunalt avløpsvann skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing og nitrogenfjerning dersom utslippet 1. januar 2007 hadde krav til nitrogenfjerning og hørte til tettbebyggelse nevnt i vedlegg 1 punkt 1.3 til kapittel 11.
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.
Endret ved forskrifter 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Kommunalt avløpsvann med utslipp til normalt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå fosforfjerning.
Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing.
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Kommunalt avløpsvann med utslipp til mindre følsomt område, jf. vedlegg 1 punkt 1.2 til kapittel 11, skal gjennomgå sekundærrensing. Dersom avløpsvannet gjennomgår fosforfjerning, gjelder kravet til sekundærrensing imidlertid først når eksisterende renseanlegg endres vesentlig.
Kommunalt avløpsvann med utslipp til elvemunning skal i tillegg gjennomgå fosforfjerning.
Statsforvalteren kan fastsette mindre omfattende rensing enn sekundærrensing for kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp mellom 2000 pe og 10.000 pe til elvemunning eller mellom 10.000 pe og 150.000 pe til sjø, forutsatt at
Dersom utslipp med mindre omfattende rensing enn sekundærrensing får skadevirkinger på miljøet, kan statsforvalteren sette en frist på inntil syv år for å etterkomme sekundærrensekravet. Det samme gjelder ved endret områdeinndeling.
Klima- og miljødepartementet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak og fastsette at kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelse med samlet utslipp større enn 150.000 pe til mindre følsomt område kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn sekundærrensing forutsatt at kravene i tredje ledd er oppfylt og den ansvarlige kan dokumentere at det foreligger særlige omstendigheter og at en mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet og denne dokumentasjonen er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA).
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller gjøre midlertidig unntak fra rensekravene i forkant av større ombygginger på avløpsanlegget.
Endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Den ansvarlige for avløpsanlegget skal gjennom regelmessig overvåking bidra til at resipienten kan registreres som følsomt, normalt eller mindre følsomt område dersom utslippet hører til en tettbebyggelse med samlet utslipp
Overvåkingen etter første ledd skal om mulig utføres i henhold til Norsk Standard eller God Laboratoriepraksis. Virksomheter som utfører overvåkingen skal være akkreditert for felt- og analysearbeid eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for felt- og analysearbeid godkjent av en kvalifisert nøytral instans. Dersom tilsvarende overvåking også utføres av andre, plikter den ansvarlige å bidra til å gjennomføre en samordnet eller felles overvåking. Overvåkingen skal igangsettes slik at overvåkingsrapporter kan sendes statsforvalteren hvert fjerde år, første gang innen utgangen av 2007.
Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter å rapportere nødvendige overvåkingsdata til statsforvalteren.
Endret ved forskrifter 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Renseanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes av fagkyndige slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde avløpsvann i løpet av året. Renseanlegget skal utformes slik at det kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet. Det skal være mulig å foreta målinger av mengde avløpsvann.
Det er ikke tillatt å slippe ut avløpsslam eller ristgods i en vannforekomst, verken ved dumping fra skip, utslipp fra rørledninger eller på noen annen måte.
Renset avløpsvann skal ombrukes når dette er hensiktsmessig.
Den ansvarlige for avløpsanlegget skal sørge for at det tas prøver av renset avløpsvann. Når prøver tas, skal tilført vannføring måles med en usikkerhet på maksimalt 10% og registreres. Virksomheter som utfører prøvetaking, herunder konservering, skal fra 31. desember 2008 være akkreditert for prøvetaking eller ha et tilsvarende kvalitetssikringssystem for prøvetaking godkjent av en kvalifisert nøytral instans.
Prøvene skal være representative for avløpsvannet og tas ved hjelp av et automatisk, mengdeproporsjonalt prøvetakingssystem. Prøvene skal tas med jevne mellomrom gjennom året. Prøvetakingstidspunktet skal være i henhold til en tidsplan oppsatt på forhånd i virksomhetens internkontroll. Prøvene skal konserveres og oppbevares i samsvar med Norsk Standard eller annen anerkjent laboratoriepraksis.
Det skal tas døgnblandprøver når prøven skal analyseres for BOF5 , KOFCR eller SS. Det skal tas døgn- eller ukeblandprøver når prøven skal analyseres for tot-P eller tot-N. Det skal minst tas følgende antall prøver:
Dersom prøvetakingen av utløpsvannet er lokalisert slik at prøven ikke inkluderer avløpsvann som går i overløp i eller ved renseanlegget, skal overløpsbidraget måles, registreres og medregnes i rensegraden.
Prøvene som er tatt i henhold til § 14-11, skal analyseres for de aktuelle parametere som fremgår av § 14-6 til § 14-8. Den ansvarlige skal i tillegg sørge for at det tas analyse av parametere som fremgår av vedlegg 2 punkt 2.1 til kapittel 11. Statsforvalteren kan lempe på kravene til analyse av miljøgifter i vedlegg 2 punkt 2.1 til kapittel 11, dersom den ansvarlige kan dokumentere at innholdet av miljøgifter er uvesentlig.
Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
Statsforvalteren kan fastsette at den ansvarlige kan analysere på andre parametere enn BOF5 , KOFCR og SS dersom det er påvist en høy statistisk korrelasjon mellom ønsket parameter og parameteren utslippskontrollen ønskes basert på. Kommunens rapportering i henhold til § 11-5 skal likevel være basert på parameterne BOF5 , KOFCR og SS.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Tabellen under gjelder for renseanlegg omfattet av kravene i § 14-6 til § 14-8 og angir det største antall prøver som kan være over konsentrasjonskravet eller under renseeffektkravet for BOF5 , KOFCR og SS etter prøvetaking i henhold til § 14-11. Ved verifisering av hvorvidt konsentrasjonskravet i sekundærrensekravet for BOF5 og KOFCR overholdes, skal i tillegg den høyeste analyseverdien som er basert på prøvetaking under normale driftsforhold, ikke overskride konsentrasjonskravet med 100%.
Rensegrad for tot-P og tot-N eller andre parametere som ikke er omfattet av første ledd skal være basert på årlig middelverdi.
Den ansvarlige skal korrigere analyseresultatene for avløpsvann som i prøvetakingsperioden har gått utenom prøvetakingsstedet, herunder spesielt for overløp i eller ved renseanlegget.
Det skal ikke tas hensyn til ekstreme analyseverdier dersom disse skyldes uvanlige forhold, som for eksempel kraftig nedbør.
| Antall prøver tatt i løpet av et år | Største antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene | Antall prøver tatt i løpet av et år | Største antall prøver som ikke behøver å oppfylle rensekravene |
|---|---|---|---|
| 4-7 | 1 | 172-187 | 14 |
| 8-16 | 2 | 188-203 | 15 |
| 17-28 | 3 | 204-219 | 16 |
| 29-40 | 4 | 220-235 | 17 |
| 41-53 | 5 | 236-251 | 18 |
| 54-67 | 6 | 252-268 | 19 |
| 68-81 | 7 | 269-284 | 20 |
| 82-95 | 8 | 285-300 | 21 |
| 96-110 | 9 | 301-317 | 22 |
| 111-125 | 10 | 318-334 | 23 |
| 126-140 | 11 | 335-350 | 24 |
| 141-155 | 12 | 351-365 | 25 |
| 156-171 | 13 |
Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter snarest å varsle statsforvalteren dersom utslippet er overskredet med 100% av det rensekravene tilsier.
Endret ved forskrifter 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Den ansvarlige for private avløpsanlegg større enn 50 pe skal årlig rapportere nødvendige opplysninger til kommunen innen 1. februar.
Statsforvalteren kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Tillatelser til utslipp av kommunalt avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven med tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende med følgende endringer:
Ved utslipp til mindre følsomt område kan statsforvalteren utsette fristen i første ledd bokstav b. Fristen kan ikke utsettes lengre enn til 31. desember 2015.
Endret ved forskrifter 18 jan 2010 nr. 47, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 11 annet ledd og § 81 og lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4.
Kapittel 15 endret ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2006 og 1 jan 2007).
Kapittel 15 gjelder for utslipp, herunder påslipp, av oljeholdig avløpsvann fra
som enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller lignende.
Kommunen er forurensningsmyndighet etter dette kapitlet og fører tilsyn med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av dette kapitlet følges.
Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av § 15-5.
Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av § 15-10.
Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av oljeholdig avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for at
1. den ansvarliges navn og adresse, 2. om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i § 15-7 eller om det søkes om å fravike disse kravene, 3. dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, 4. plassering av avløpsanlegg og utslippsted på kart i målestokk 1:1000 eller større, 5. beskrivelse av utslippsstedet og mengde avløpsvann, 6. interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, 7. oversikt over hvem som skal varsles, og 8. samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven § 6 til § 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift.
Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i § 15-7 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker § 15-7 skal avgjøres uten ugrunnet opphold.
Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker § 15-7, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med § 15-7, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapitlet med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.
Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Kommunen kan fastsette lokal forskrift dersom det er nødvendig ut i fra forurensningsmessige forhold eller brukerinteresser. Kravene i lokal forskrift skal erstatte kravene i § 15-7.
Ved utslipp av oljeholdig avløpsvann skal oljeinnholdet ikke overstige 50 mg/l.
Oljeholdig avløpsvann skal før utslipp passere sandfang eller lignende renseinnretning dimensjonert for maksimal reell vannbelastning. Nødvendig sikkerhet mot akuttutslipp skal ivaretas.
Den fastsatte grenseverdien nevnt i første ledd må overholdes under normale driftsforhold. Virksomheten skal ha dokumentasjon som viser hvordan grenseverdiene overholdes.
Det skal være tilrettelagt for å ta representative prøver og utføre målinger av avløpsvannet fra nye renseinnretninger. Prøvene skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
Kommunen kan i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
Enkeltvedtak truffet i medhold av dette kapitlet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av kommuneloven, kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd, jf. forurensningsloven § 85 annet ledd. For enkeltvedtak truffet av kommunestyret er statsforvalteren klageinstans.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Tillatelser til utslipp av oljeholdig avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007, er fortsatt gjeldende med følgende endring:
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 31, § 52a og § 81.
Kapittel 15A tilføyd ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2006).
Kapittel 15A gjelder for påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomhet og utslipp, herunder påslipp, av fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. § 15A-4 femte ledd gjelder for påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdning.
§ 15A-4 gjelder ikke for påslipp av oljeholdig avløpsvann fra virksomhet som omfattes av kapittel 15.
Kommunen er forurensningsmyndighet etter § 15A-4 og fører tilsyn med at bestemmelsen og vedtak fattet i medhold av denne bestemmelsen følges.
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet etter § 15A-5 og § 15A-6, og fører tilsyn med at disse bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av disse bestemmelsene følges.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Ingen kan sette i verk påslipp fra virksomhet uten at dette er lovlig i henhold til forurensningsloven og tilhørende forskrifter, herunder i overensstemmelse med eventuelle vilkår gitt i medhold av § 15A-4.
Ingen kan sette i verk eller øke utslipp av fotokjemikalieholdig eller amalgamholdig avløpsvann uten at utslippet, herunder påslippet, etableres og drives i samsvar med kravene som fremgår av § 15A-5 til § 15A-7.
I tillegg til eventuelle krav fastsatt i utslippstillatelse av statlig forurensningsmyndighet kan kommunen i enkeltvedtak eller i forskrift ved påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett fra virksomhet fastsette krav om:
Krav i medhold av første ledd kan kun fastsettes for å sikre at:
Med avløpsvann fra virksomhet menes alt avløpsvann fra bygninger og anlegg som benyttes i handel, industri, transport, herunder veger, og annen virksomhet unntatt avløpsvann fra husholdninger.
Kommunen kan i forskrift fastsette søknadssystem med standardkrav for nye påslipp fra virksomhet eller påslipp fra virksomhet som økes vesentlig og gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av dette.
Kommunen kan i forskrift forby påslipp av oppmalt matavfall til offentlig avløpsnett fra virksomhet og husholdning. Slike påslipp er forbudt fra 1. januar 2007 såfremt ikke kommunen i forskrift gjør unntak fra forbudet.
Ved utslipp av skyllevann fra prosessene innen foto, røntgen og grafisk industri skal skyllevannet avsølves til maks 0,1 mg per liter skyllevann før utslipp dersom forbruket av film- og papirmateriale er på over 2500 m2 per år.
Ved utslipp av amalgamholdig avløpsvann fra tannklinikker og tannlegekontorer skal avløpsvann være tilkoblet amalgamavskiller. Kravet om amalgamavskiller gjelder også utslagsvask og lignende som mottar amalgam.
Amalgamavskillere installert etter 1. januar 2006 skal ha en dokumentert renseeffekt på minst 95% amalgam i henhold til NS-EN-ISO-11143 og være utstyrt med varsel som viser når det er behov for å tømme eller skifte avfallsenhet.
Amalgamavskillere installert før 1. januar 2006 skal ha dokumentert typegodkjennelse av Miljødirektoratet.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Kommunen kan fastsette krav i medhold av § 15A-4 for påslipp etablert før 1. januar 2006.
Tillatelser til ervervsmessig innsamling, mottak eller behandling av andres fotokjemikalier gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2006 er fortsatt gjeldende. Tillatelser til utslipp av fotokjemikalier gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2006 er fortsatt gjeldende. Statsforvalteren kan i det enkelte tilfellet i medhold av forurensningsloven § 18 oppheve eller endre vilkår i tillatelse og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake.
Tillatelser til utslipp fra virksomheter innen foto, røntgen og grafisk industri gitt i medhold av forurensningsloven § 11 oppheves fra 1. januar 2006. Utslippene er lovlige fra 1. januar 2006 dersom kravene i § 15A-5 er oppfylt.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF med endringer ved direktiv 98/15/EF).
Kapittel 15B tilføyd ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
§ 15B-2 og § 15B-3 gjelder for utslipp av kommunalt avløpsvann i tettbebyggelse med samlet utslipp større enn eller lik 2000 pe til ferskvann, større enn eller lik 2000 pe til elvemunning eller større enn eller lik 10.000 pe til sjø. Kapittel 15B gjelder imidlertid ikke for utslipp av sanitært avløpsvann fra avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe.
Kapittel 15B gjelder bare for eksisterende utslipp av kommunalt avløpsvann som nevnt i § 14-8 første og andre ledd, § 14-9 første ledd og § 14-10 første ledd første punktum og andre ledd fram til 31. desember 2008.
Krav i kapittel 14 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett.
Utslipp regulert av § 15B-1 omfattes av EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF med endringene i direktiv 98/15/EF) om rensing av avløpsvann fra byområder i vedlegg 1 til dette kapitlet, så fremt utslippet ikke reguleres av kapittel 14.
Statsforvalteren gir utslippstillatelse, jf. forurensningsloven § 11, etter artikkel 4, 5 og 7, jf. artikkel 10 og 12, og etter artikkel 11 og 13, og fører kontroll med tillatelse etter artikkel 15.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
*EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13 (direktiv 91/271/EØF med endringene i direktiv 98/15/EF) om rensing av avløpsvann fra byområder*
EFT nr. L 135/91 s. 40
*RÅDSDIREKTIV av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder, 91/271/EØF, med endring av 98/15/EF*
RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 130 S,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,[^1]
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet,[^2]
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komite,[^3] og
ut fra følgende betraktninger:
I Rådets resolusjon av 28. juni 1988 om vern av Nordsjøen og andre vannforekomster innenfor Fellesskapet[^4] ble Kommisjonen anmodet om å fremlegge forslag om nødvendige tiltak på fellesskapsnivå for rensing av avløpsvann fra byområder.
Forurensning som skyldes utilstrekkelig rensing av spillvann i en medlemsstat, påvirker ofte vannforekomstene i andre medlemsstater, og i samsvar med artikkel 130 R er derfor handling på fellesskapsnivå påkrevd.
For å unngå skadevirkninger på miljøet ved utslipp av utilstrekkelig renset avløpsvann fra byområder, er det i alminnelighet nødvendig å foreta sekundærrensing av slikt spillvann.
I følsomme områder er det nødvendig å kreve mer omfattende rensing, mens primærrensing kan anses tilstrekkelig i mindre følsomme områder.
Spillvann fra industri som går til avløpsnett, samt utslipp av spillvann og fjerning av slam fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder bør omfattes av generelle regler, bestemmelser og/eller særskilte tillatelser.
Utslipp av biologisk nedbrytbart industrispillvann som skriver seg fra visse industrisektorer, og som ikke går til renseanlegg for avløpsvann fra byområder før det slippes ut i resipientvann, bør underlegges relevante krav.
Det bør oppmuntres til resirkulering av slam fra avløpsrensing; utslipp av slam i overflatevann bør gradvis avvikles.
Det er nødvendig å overvåke renseanleggene, resipientvannene og fjerning av slam for å sikre at miljøet vernes mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvann.
Det er viktig å sørge for at allmennheten gjennom periodiske rapporter får informasjon om utslipp av avløpsvann og fjerning av slam fra byområder.
Medlemsstatene bør utarbeide og fremlegge for Kommisjonen nasjonale programmer med sikte på iverksettelsen av dette direktiv.
Det bør nedsettes en komite som skal bistå Kommisjonen i spørsmål som gjelder iverksettelsen av dette direktiv og tilpasningen av det til den tekniske utvikling –
1 EFT nr. C 1 av 4.1.1990, s. 20 og EFT nr. C 287 av 15.11.1990, s. 11.
2 EFT nr. C 260 av 15.10.1990, s. 185.
3 EFT nr. C 168 av 10.7.1990, s. 36.
4 EFT nr. C 209 av 9.8.1988, s. 3.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Dette direktiv gjelder oppsamling, rensing og utslipp av avløpsvann fra byområder, samt rensing og utslipp av spillvann fra visse industrisektorer.
Dette direktiv har til formål å verne miljøet mot uheldige virkninger av utslipp av avløpsvannet nevnt ovenfor.
Artikkel 2
I dette direktiv menes med:
Artikkel 3
1. Medlemsstatene skal påse at all tettbebyggelse har avløpsnett for avløpsvann fra byområder:
Når det gjelder utslipp av avløpsvann fra byområder i resipientvann betraktet som «følsomme områder», som definert i artikkel 5, skal medlemsstatene påse at det senest 31. desember 1998 anlegges avløpsnett i tettbebyggelse med over 10.000 pe.
Når det ikke er berettiget grunn til å anlegge avløpsnett, enten fordi det ikke vil være noen vinning for miljøet, eller fordi det vil medføre uforholdsmessig store utgifter, kan det benyttes individuelle systemer eller andre egnede systemer som sikrer tilsvarende vern av miljøet.
2. Avløpsnettene nevnt i nr. 1 skal oppfylle kravene i vedlegg I avsnitt A. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Artikkel 4
1. Medlemsstatene skal påse at avløpsvann fra byområder som går til avløpsnett, før utslipp gjennomgår sekundærrensing eller tilsvarende rensing etter følgende bestemmelser:
2. Utslipp av avløpsvann fra byområder i vann i høyfjellsområder (over 1500 m.o.h.) der det på grunn av lave temperaturer er vanskelig å foreta effektiv biologisk rensing, kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn den fastsatt i nr. 1, forutsatt at grundige undersøkelser viser at utslippene ikke har skadevirkninger på miljøet.
3. Utslippene fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder nevnt i nr. 1 og 2 skal oppfylle kravene i vedlegg I avsnitt B. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
4. Mengden uttrykt i pe skal beregnes på grunnlag av største ukentlige middelmengde som går til renseanlegget i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som f.eks. skyldes kraftig nedbør.
Artikkel 5
1. Ved gjennomføringen av nr. 2 skal medlemsstatene senest 31. desember 1993 utarbeide en fortegnelse over følsomme områder på grunnlag av kriteriene fastlagt i vedlegg II.
2. Medlemsstatene skal påse at avløpsvann fra byområder som går til avløpsnett, gjennomgår mer omfattende rensing enn den beskrevet i artikkel 4 før det slippes ut i følsomme områder, og senest 31. desember 1998 for alle utslipp fra tettbebyggelse med over 10.000 pe.
3. Utslippene fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder nevnt i nr. 2 skal oppfylle de relevante kravene i vedlegg I avsnitt B. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
4. Vilkårene som i henhold til nr. 2 og 3 kreves oppfylt av det enkelte renseanlegg, får likevel ikke nødvendigvis anvendelse for følsomme områder dersom det kan påvises at den prosentvise reduksjon av forurensningen i den samlede mengde avløpsvann som går til renseanlegg i et slikt område, er minst 75% når det gjelder den samlede mengde fosfor, og minst 75% når det gjelder den samlede mengde nitrogen.
5. Nr. 2, 3 og 4 får anvendelse når det gjelder utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder som ligger i nedbørfeltene til følsomme områder, og som bidrar til forurensning av områdene. Når nedbørfeltene nevnt i første ledd helt eller delvis ligger i en annen medlemsstat, får artikkel 9 anvendelse.
6. Medlemsstatene skal påse at fortegnelsen over følsomme områder revideres minst hvert fjerde år.
7. Medlemsstatene skal påse at områdene registrert som følsomme etter revisjonen nevnt i nr. 6 oppfyller kravene nevnt ovenfor innen en frist på sju år.
8. En medlemsstat har ikke plikt til å utarbeide en fortegnelse over følsomme områder ved gjennomføringen av dette direktiv dersom den på sitt samlede territorium benytter rensingen fastsatt i nr. 2, 3 og 4.
Artikkel 6
1. Ved gjennomføringen av nr. 2 kan medlemsstatene senest 31. desember 1993 utarbeide en fortegnelse over mindre følsomme områder på grunnlag av kriteriene fastlagt i vedlegg II.
2. Utslipp av avløpsvann fra byområder fra tettbebyggelse med mellom 10.000 og 150.000 pe i kystfarvann og mellom 2.000 og 10.000 pe i elvemunninger beliggende i områdene nevnt i nr. 1 kan gjennomgå mindre omfattende rensing enn den fastsatt i artikkel 4, forutsatt at:
Medlemsstatene skal gi Kommisjonen alle relevante opplysninger om undersøkelsene.
3. Dersom Kommisjonen finner at vilkårene nevnt i nr. 2 ikke er oppfylt, skal den fremlegge passende forslag for Rådet.
4. Medlemsstatene skal påse at fortegnelsen over mindre følsomme områder revideres minst hvert fjerde år.
5. Medlemsstatene skal påse at områder som ikke lenger betraktes som mindre følsomme, oppfyller de relevante krav i artikkel 4 og 5 innen en frist på sju år.
Artikkel 7
Medlemsstatene skal påse at avløpsvann fra byområder som går til avløpsnett, senest 31. desember 2005 gjennomgår passende rensing som definert i artikkel 2 nr. 9 før det slippes ut, i følgende tilfeller:
Artikkel 8
1. Medlemsstatene kan i unntakstilfeller som skyldes tekniske problemer, og til fordel for visse befolkningsgrupper ut fra geografiske hensyn, rette en særskilt anmodning til Kommisjonen om å få en lengre frist for å etterkomme artikkel 4.
2. I anmodningen, som skal være behørig begrunnet, skal det gjøres rede for de tekniske problemene som er oppstått, og foreslås et handlingsprogram som skal gjennomføres etter en egnet fremdriftsplan for å nå målet for dette direktiv. Fremdriftsplanen skal inngå i iverksettelsesprogrammet nevnt i artikkel 17.
3. Bare tekniske grunner kan godtas, og fristen nevnt i nr. 1 kan ikke strekke seg lenger enn til 31. desember 2005.
4. Kommisjonen skal granske anmodningen og treffe egnede tiltak i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
5. Når det under særlige omstendigheter kan påvises at mer omfattende rensing ikke er noen vinning for miljøet, kan utslipp i mindre følsomme områder av avløpsvann fra tettbebyggelse med over 150.000 pe gjennomgå rensingen fastsatt i artikkel 6 for spillvann fra tettbebyggelse med mellom 10.000 og 150.000 pe.
Under slike omstendigheter skal medlemsstatene på forhånd fremlegge relevante opplysninger for Kommisjonen. Kommisjonen skal undersøke saken og treffe egnede tiltak i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Artikkel 9
Når vann som hører inn under en medlemsstats rettsområde, utsettes for skadevirkninger av utslipp av avløpsvann fra byområder fra en annen medlemsstat, kan medlemsstaten der vannet berøres, gi melding om dette til den annen medlemsstat og til Kommisjonen.
De berørte medlemsstatene skal, eventuelt sammen med Kommisjonen, stå for den samordning som er nødvendig for å registrere de aktuelle utslippene, og for de tiltak som skal treffes ved kilden til fordel for det berørte vannet, for å sikre at bestemmelsene i dette direktiv overholdes.
Artikkel 10
Medlemsstatene skal påse at renseanlegg for avløpsvann fra byområder som bygges for å oppfylle kravene i artikkel 4, 5, 6 og 7, utformes, oppføres, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anleggene må det tas hensyn til variasjoner i avløpsvannsmengden i løpet av året.
Artikkel 11
1. Medlemsstatene skal påse at vedkommende myndigheter eller egnede organer senest 31. desember 1993 fastsetter forhåndsbestemmelser og/eller særskilte tillatelser med hensyn til spillvann fra industri som går i avløpsnett og til renseanlegg for avløpsvann fra byområder.
2. Bestemmelsene og/eller de særskilte tillatelsene skal være i samsvar med kravene i vedlegg I avsnitt C. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
3. Bestemmelsene og de særskilte tillatelsene skal med jevne mellomrom vurderes på nytt og om nødvendig tilpasses.
Artikkel 12
1. Renset avløpsvann skal gjenbrukes når dette er hensiktsmessig. Utslipp skal skje der skadevirkningene på miljøet reduseres så mye som mulig.
2. Vedkommende myndigheter eller egnede instanser skal påse at utslipp av avløpsvann fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder underlegges forhåndsbestemmelser og/eller særskilte tillatelser.
3. Forhåndsbestemmelsene og/eller de særskilte tillatelsene med hensyn til utslipp som stammer fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder og foregår i samsvar med nr. 2 i tettbebyggelse med mellom 2.000 og 10.000 pe når det gjelder utslipp i ferskvann og elvemunninger, og i tettbebyggelse med 10.000 pe eller mer når det gjelder alle typer utslipp, skal fastlegge vilkårene som er nødvendige for å oppfylle de relevante krav i vedlegg I avsnitt B. Kravene kan endres i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
4. Bestemmelsene og/eller tillatelsene skal med jevne mellomrom vurderes på nytt og om nødvendig tilpasses.
Artikkel 13
1. Medlemsstatene skal påse at biologisk nedbrytbart spillvann som stammer fra anlegg innen industrisektorene oppført i vedlegg III, og som ikke går til renseanlegg for avløpsvann fra byområder før det slippes ut i resipientvannet, senest 31. desember 2000 og før utslipp oppfyller vilkårene fastlagt i forhåndsbestemmelsene og/eller de særskilte tillatelsene fra vedkommende myndighet eller det egnede organ når det gjelder alle utslipp fra anlegg dimensjonert for 4.000 pe eller mer.
2. Vedkommende myndighet eller det egnede organ i hver enkelt medlemsstat skal senest 31. desember 1993 fastsette krav til utslipp av slikt spillvann ut fra den aktuelle industriens art.
3. Kommisjonen skal sammenligne medlemsstatenes krav senest 31. desember 1994. Den skal offentliggjøre sine konklusjoner i en rapport og om nødvendig fremlegge passende forslag.
Artikkel 14
1. Slam fra avløpsrensing skal gjenbrukes når dette er hensiktsmessig. Fjerning skal skje der skadevirkningene på miljøet reduseres så mye som mulig.
2. Vedkommende myndigheter eller de egnede organer skal påse at utslipp av slam fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder senest 31. desember 1998 underlegges generelle regler, registrering eller tillatelse.
3. Medlemsstatene skal påse at utslipp av slam fra renseanlegg i overflatevann ved dumping fra fartøyer, ved utledning fra rørledninger eller på enhver annen måte er avviklet senest 31. desember 1998.
4. Inntil utslipp av typen nevnt i nr. 3 er avviklet, skal medlemsstatene påse at den samlede mengde giftige, persistente eller bioakkumulerbare stoffer i slam som slippes ut i overflatevann, underlegges tillatelse og gradvis reduseres.
Artikkel 15
1. Vedkommende myndigheter eller de egnede organer skal overvåke:
2. Vedkommende myndigheter eller de egnede organer skal overvåke resipientvann for utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder og for direkte utslipp som beskrevet i artikkel 13 når det er grunn til å frykte at utslippene påfører resipientmiljøet betydelige skadevirkninger.
3. Ved utslipp underlagt bestemmelsene i artikkel 6 og ved fjerning av slam i overflatevann skal medlemsstatene iverksette overvåking og foreta enhver undersøkelse som måtte være nødvendig, for å sikre at utslippet eller fjerningen ikke har skadevirkninger på miljøet.
4. Opplysningene innsamlet av vedkommende myndigheter eller av de egnede organer i samsvar med nr. 1, 2 og 3 skal oppbevares i medlemsstaten og stilles til rådighet for Kommisjonen innen seks måneder etter at en anmodning om dette er mottatt.
5. Retningslinjene for overvåkingen nevnt i nr. 1, 2 og 3 kan fastsettes i henhold til fremgangsmåten fastsatt i artikkel 18.
Artikkel 16
Uten at det berører gjennomføringen av rådsdirektiv 90/313/EØF av 7. juni 1990 om fri adgang til miljøopplysninger,[^1] skal medlemsstatene påse at vedkommende myndigheter eller organer hvert annet år offentliggjør en statusrapport om utslipp av avløpsvann fra byområder og fjerning av slam på sitt område. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen rapportene så snart de er offentliggjort.
1 EFT nr. L 158 av 23.6.1990, s. 56.
Artikkel 17
1. Medlemsstatene skal senest 31. desember 1993 utarbeide et program for iverksettelsen av dette direktiv.
2. Medlemsstatene skal senest 30. juni 1994 gi Kommisjonen opplysninger om programmet.
3. Medlemsstatene skal om nødvendig hvert annet år oversende Kommisjonen en oppdatering av opplysningene nevnt i nr. 2.
4. Metoder og mønstre som skal benyttes ved utforming av rapportene om de nasjonale programmene, skal fastlegges i henhold til fremgangsmåten nevnt i artikkel 18. Enhver endring av metodene og mønstrene skal vedtas i henhold til den samme fremgangsmåte.
5. Kommisjonen skal hvert annet år granske og vurdere opplysningene den har mottatt i henhold til nr. 2 og 3, og den skal offentliggjøre en rapport om dette.
Artikkel 18
1. Kommisjonen skal bistås av en komite som er sammensatt av representanter fra medlemsstatene, og som har Kommisjonens representant som formann.
2. Kommisjonens representant skal fremlegge for komiteen et utkast til tiltak som skal treffes. Komiteen skal uttale seg om utkastet innen en frist som formannen kan fastsette etter hvor mye saken haster. Den skal treffe sin beslutning med det flertall som er fastsatt i traktatens artikkel 148 § 2 for beslutninger som Rådet skal treffe etter forslag fra Kommisjonen. Medlemsstatenes stemmer skal ha den vekt som er fastsatt i nevnte artikkel. Formannen skal ikke avgi stemme.
3.
Dersom Rådet ikke har truffet beslutning innen tre måneder etter at forslaget ble fremlagt, skal Kommisjonen vedta de foreslåtte tiltakene med mindre Rådet med simpelt flertall har truffet beslutning mot de nevnte tiltakene.
Artikkel 19
1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv senest 30. juni 1993. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
2. Når lovene og forskriftene nevnt i nr. 1 vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv eller ledsages av en slik henvisning ved den offentlige kunngjøring av dem. Nærmere bestemmelser om slik henvisning skal vedtas av medlemsstatene.
3. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 20
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 21. mai 1991.
For Rådet R. STEICHEN Formann
Kapittel 15b tilføyd ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
KRAV TIL AVLØPSVANN FRA BYOMRÅDER
A. Avløpsnett[^1]
I forbindelse med avløpsnett skal det tas hensyn til kravene til rensing av avløpsvann.
Avløpsnett skal, uten at det medfører uforholdsmessig store omkostninger, utformes, anlegges og vedlikeholdes med utgangspunkt i den mest avanserte tekniske viten, særlig med hensyn til:
B. Utslipp i resipientvann fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder[^1]
1. Renseanlegg for avløpsvann skal utformes eller endres slik at det før utslipp i resipientvann kan tas representative prøver av det tilførte avløpsvannet og av det rensede avløpsvannet.
2. Utslipp som stammer fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder, og som skal renses i samsvar med artikkel 4 og 5 i dette direktiv, skal oppfylle kravene oppført i tabell 1.
3. Utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder i følsomme områder utsatt for eutrofiering, som definert i vedlegg II avsnitt A bokstav a), skal i tillegg oppfylle kravene oppført i tabell 2 i dette vedlegg.
4. Det skal ved behov anvendes strengere krav enn dem oppført i tabell 1 og/eller 2 for å sikre at resipientvannet oppfyller bestemmelsene i ethvert annet direktiv på området.
5. Utslippsstedene for avløpsvann fra byområder skal i størst mulig utstrekning velges slik at virkningene på resipientvannet blir minst mulige.
C. Spillvann fra industri
Spillvann fra industri som går i avløpsnett og til renseanlegg for avløpsvann fra byområder, skal gjennomgå den forbehandling som er nødvendig for:
D. Referansemetoder for oppfølging og evaluering av resultater
1. Medlemsstatene skal påse at det anvendes en overvåkingsmetode som minst svarer til kravene beskrevet nedenfor. Det kan anvendes andre metoder enn dem nevnt i nr. 2, 3 og 4 dersom det kan påvises at de fører til de samme resultater. Medlemsstatene skal gi Kommisjonen alle relevante opplysninger om metodene som anvendes. Dersom Kommisjonen finner at kravene oppført i nr. 2, 3 og 4 ikke er oppfylt, skal den fremlegge passende forslag for Rådet.
2. Det skal tas døgnprøver, mengdeproporsjonale eller med jevne mellomrom, på et nærmere angitt sted ved renseanleggets utløp, og om nødvendig ved innløpet, for å kontrollere om kravene til utslipp av avløpsvann i dette direktiv overholdes. Det skal benyttes anerkjent internasjonal laboratoriepraksis for å sikre at prøvene forringes minst mulig fra de samles inn, til de analyseres.
3. Det minste antall prøver som skal tas med jevne mellomrom i løpet av et år, skal fastsettes etter renseanleggets størrelse:
4. Renset avløpsvann skal anses å overholde verdiene fastsatt for de ulike parametrene, dersom prøvene viser, når hver enkelt parameter vurderes hver for seg, at de tilsvarende verdier overholdes i henhold til følgende bestemmelser:
5. Når det gjelder det aktuelle vannets kvalitet, skal det ikke tas hensyn til ekstreme verdier dersom de skyldes usedvanlige omstendigheter som f.eks. kraftig nedbør.
1 Ettersom det i praksis ikke lar seg gjøre å bygge avløpsnett og renseanlegg som gjør det mulig å rense alt avløpsvann under forhold som for eksempel usedvanlig kraftig nedbør, skal medlemsstatene vedta tiltak som skal treffes for å begrense forurensning som følge av regnvannsoverløp. Tiltakene kan baseres på fortynningshastighet eller kapasitet i forhold til gjennomstrømningen ved tørt vær eller angi et antall overløp per år som kan godtas.
Tabell 1: Krav til utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder i henhold til bestemmelsene i artikkel 4 og 5 i dette direktiv. Konsentrasjonsverdien eller den prosentvise reduksjonen skal benyttes.
| Parametre | Konsentrasjon | Minste prosentvise reduksjon[^1] | Referansemetode for måling |
|---|---|---|---|
| Biokjemisk oksygenforbruk (BOF5 ved 20 °C) uten nitrifikasjon[^2] | 25 mg/l O2 | 70-90<br><br>40 i henhold til artikkel 4 nr. 2 | Homogenisert, ufiltrert og ikke dekantert prøve. Bestemmelse av oppløst oksygen før og etter inkubasjon i fem dager ved 20 °C ± 1 °C i fullstendig mørke. Nitrifikasjonshemmer tilsettes. |
| Kjemisk oksygenforbruk (KOF) | 125 mg/l O2 | 75 | Homogenisert, ufiltrert og ikke dekantert prøve. Kalium-dikromat. |
| Totalmengde suspenderte faste stoffer | 35 mg/l[^3]<br><br>35 i henhold til artikkel 4 nr. 2 (over 10.000 pe)<br><br>60 i henhold til artikkel 4 nr. 2 (mellom 2.000 og 10.000 pe) | 90[^3]<br><br>90 i henhold til artikkel 4 nr. 2 (over 10.000 pe)<br><br>70 i henhold til artikkel 4 nr. 2 (mellom 2.000 og 10.000 pe) | – Filtrering av en representativ prøve med membranfilter på 0,45 μg, tørking ved 105 °C og veiing.<br><br>– Sentrifugering av en representativ prøve (i minst fem minutter, med gjennomsnittlig akselerasjon på 2.800 til 3.200 g), tørking ved 105 °C og veiing. |
1 Reduksjon i forhold til verdiene ved innløpet.
2 Denne parameteren kan erstattes av en annen: totalmengde organisk karbon (TOK) eller totalt oksygenforbruk (TOF), dersom det kan påvises en sammenheng mellom BOF5 og parameteren som avløser den.
3 Dette kravet er valgfritt.
Analyser av utslipp etter bassengbehandling skal utføres på filtrerte prøver; konsentrasjonen av totalmengden suspenderte faste stoffer i prøvene av ufiltrert vann skal likevel ikke overstige 150 mg/l.
Tabell 2:[^*] Krav til utslipp fra renseanlegg for avløpsvann fra byområder foretatt i følsomme områder som er utsatt for eutrofiering, registrert i vedlegg II avsnitt A bokstav a). Alt etter de lokale forhold skal det benyttes en parameter eller begge. Konsentrasjonsverdien eller den prosentvise reduksjonen skal benyttes.
| Parametre | Konsentrasjon | Minste prosentvise reduksjon[^1] | Referansemetode for måling |
|---|---|---|---|
| Totalfosfor | 2 mg/l P (mellom 10.000 og 100.000 pe)<br><br>1 mg/l P (over 100.000 pe) | 80 | Molekylær absorpsjonsspektro-fotometri |
| Totalnitrogen[^2] | 15 mg/l N[^3] (mellom 10.000 og 100.000 pe)<br><br>10 mg/l N[^3] (over 100.000 pe) | 70-80 | Molekylær absorpsjonsspektro-fotometri |
1 Reduksjon i forhold til verdiene ved innløpet.
2 Totalnitrogen betyr summen av nitrogen målt med Kjeldahl-metoden (organisk nitrogen og ammoniumnitrogen), nitrogen i nitrater og nitrogen i nitritter.
3 Disse konsentrasjonsverdiene er årlige middeltall i henhold til vedlegg I avsnitt D nr. 4 bokstav c). Kravene til nitrogen kan imidlertid kontrolleres ved å bruke daglige middeltall når det i samsvar med vedlegg I avsnitt D nr. 1 kan dokumenteres at det oppnås et tilsvarende vernenivå. I så fall skal det daglige middeltall ikke overstige 20 mg/l totalnitrogen for alle prøvene når temperaturen i spillvannet i den biologiske reaktoren er 12 °C eller høyere. Temperaturvilkåret kan erstattes med en begrensning av driftstiden for å ta hensyn til regionale klimaforhold.
* Tabell 2 samsvarer med endring vedtatt i EUs rådsdirektiv 98/15/EEC.
Tabell 3
| Antall prøver tatt i løpet av et år | Største antall prøver som ikke behøver å oppfylle kravene |
|---|---|
| 4-7<br>8-16<br>17-28<br>29-40<br>41-53<br>54-67<br>68-81<br>82-95<br>96-110<br>111-125<br>126-140<br>141-155<br>156-171<br>172-187<br>188-203<br>204-219<br>220-235<br>236-251<br>252-268<br>269-284<br>285-300<br>301-317<br>318-334<br>335-350<br>351-365 | 1<br>2<br>3<br>4<br>5<br>6<br>7<br>8<br>9<br>10<br>11<br>12<br>13<br>14<br>15<br>16<br>17<br>18<br>19<br>20<br>21<br>22<br>23<br>24<br>25 |
Kapittel 15b tilføyd ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
KRITERIER FOR UTARBEIDING AV FORTEGNELSE OVER FØLSOMME OG MINDRE FØLSOMME OMRÅDER
A. Følsomme områder
En vannmasse skal registreres som følsomt område dersom den faller inn under en av gruppene nedenfor:
Det kan tas hensyn til forholdene nedenfor når det undersøkes hvilke næringsstoffer som skal reduseres ved ytterligere rensing:
1. innsjøer og vassdrag som munner ut i innsjøer/reservoarer/avstengte viker som har liten vannutskifting, noe som kan føre til akkumulasjon. I slike områder bør fosfor fjernes med mindre det kan påvises at fjerning ikke vil ha noen innvirkning på eutrofieringen. Det kan også overveies å fjerne nitrogen når utslippene stammer fra omfattende tettbebyggelse, 2. elvemunninger, viker og andre kystfarvann som har dårlig vannutskifting, eller som mottar store mengder næringsstoffer. Utslipp fra lite omfattende tettbebyggelse er i alminnelighet av liten betydning i slike områder, men når det gjelder omfattende tettbebyggelse, skal fosfor og/eller nitrogen fjernes med mindre det påvises at fjerning ikke vil ha noen innvirkning på eutrofieringen.
B. Mindre følsomme områder
En havvannsmasse eller et havvannsområde kan registreres som mindre følsomt område dersom utslipp av avløpsvann ikke har skadevirkninger på miljøet på grunn av områdets morfologi, hydrologi eller særskilte hydrauliske forhold.
Ved registreringen av mindre følsomme områder skal medlemsstatene ta hensyn til faren for at utslipp kan bli ført til tilstøtende områder der de kan ha skadevirkninger på miljøet. Medlemsstatene skal anerkjenne følsomme områder utenfor sitt nasjonale rettsområde.
Det skal tas hensyn til forholdene nedenfor når mindre følsomme områder registreres: åpne viker, elvemunninger og andre kystfarvann som har god vannutskifting, og som ikke er utsatt for eutrofiering eller oksygensvinn, eller som ikke ventes å bli eutrofe eller å bli utsatt for oksygensvinn som følge av utslipp av avløpsvann fra byområder.
Kapittel 15b tilføyd ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
1 EFT nr. L 194 av 25.7.1975, s. 26. Direktivet endret ved direktiv 79/869/EØF (EFT nr. L 271 av 29.10.1979, s. 44).
INDUSTRISEKTORER
Kapittel 15b tilføyd ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
Del 4A (overskriften) tilføyd ved forskrift 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007).
Fastsatt med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg (vass- og avløpsanleggslova) § 4.
Kapittel 16 endret ved forskrifter 15 des 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007), 12 nov 2019 nr. 1506.
Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn.
Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem årene. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe.
Endret ved forskrift 10 juli 2021 nr. 2383.
Gebyrene for eiendom som brukes som bolig, skal beregnes for hele eiendommen under ett eller separat for den enkelte boenhet.
Eier av fast eiendom er i alle tilfelle ansvarlig for gebyrene overfor kommunen.
Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 1. Ved tilbygg eller påbygg kan det beregnes tillegg i tilknytningsgebyret.
Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på målt eller stipulert anslag. For eiendom hvor vannmåler ikke er installert, skal vannforbruket stipuleres på grunnlag av bebyggelsens størrelse. Det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Det kan dessuten tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet.
Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres med vannmåler etter kommunens anvisning.
Det kan ikke fastsettes minimumsgebyrer fra 1. januar 2008.
For eiendom som ikke brukes som bolig, kan det fastsettes særlige regler for gebyrberegning eller inngås særlige avtaler. Den fastsatte eller avtalte beregningsmåte må normalt ikke føre til lavere gebyr enn det som ville bli pålagt etter kommunens ordinære forskrift. Hvis det ikke er fastsatt særlige regler eller inngått særlig avtale, skal årsgebyret, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt forbruk.
For ubebygd tomt kan kommunen fastsette særlige regler for gebyrberegning eller inngå særlige avtaler.
Det kan fastsettes lavere tilknytningsgebyr for eiendommer der det er betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen.
Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr dersom et vann- eller avløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige.
Det kan videre fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for ulike boligkategorier, der det er ulike kostnader forbundet med betjening av ulike boligkategorier.
Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann.
De begrensninger som fremgår av annet til fjerde ledd gjelder ikke fordelingen av den faste delen av årsgebyret ved bruk av todelt gebyrordning.
Endret ved forskrift 14 sep 2006 nr. 1098 (i kraft 1 jan 2007).
Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrer gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende.
Lokale forskrifter for vann- og avløpsgebyrer gitt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter med endringer og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende, så fremt de ikke strider mot kravene i dette kapitlet.
Bestemmelser om utslipp av farlige stoffer til vann står i kapittel 17.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX (direktiv 76/464/EØF, direktiv 82/176/EØF, direktiv 83/513/EØF, direktiv 84/156/EØF, direktiv 84/491/EØF og direktiv 86/280/EØF endret ved direktiv 88/347/EØF og direktiv 90/415/EØF) og (direktiv 80/68/EØF endret ved direktiv 91/692/EØF).
Direktivene i EØS-avtalen vedlegg XX om utslipp av farlige stoffer til vann (direktiv 82/176/EØF, direktiv 83/513/EØF, direktiv 84/156/EØF, direktiv 84/491/EØF, direktiv 86/280/EØF med endringer som følger av direktiv 88/347/EØF og direktiv 90/415/EØF)[^1] og grunnvann (direktiv 80/68/EØF)[^2] med de endringer som følger av direktiv 91/692/EØF, jf. EØS-komiteens beslutning nr. 7/94 og avtalen for øvrig, gjelder som forskrift.
Endret ved forskrift 27 mars 2012 nr. 260.
1 Direktivene er opphevet fra 22 des 2012, jf. § 17-2.
2 Direktivet er opphevet fra 22 des 2013, jf. § 17-2.
Fra 22. desember 2012 oppheves følgende direktiver i § 17-1 og vedlegg I: direktiv 82/176/EØF, direktiv 83/513/EØF, direktiv 84/156/EØF, direktiv 84/491/EØF og direktiv 86/280/EØF.
Fra 22. desember 2013 oppheves følgende direktiv i § 17-1 og vedlegg I: direktiv 80/68/EØF.
Tilføyd ved forskrift 27 mars 2012 nr. 260.
*EØS-avtalen vedlegg XX nr. 8: Rådsdirektiv 82/176/EØF om grenseverdier og kvalitetsmålsettinger for utslipp av kvikksølv fra kloralkalielektrolyse*
Opphevet 22 des 2012, jf. § 17-2.
*EØS-avtalen vedlegg XX nr. 9: Rådsdirektiv 83/513/EØF om grenseverdier og kvalitetsmålsettinger for utslipp av kadmium*
Opphevet 22 des 2012, jf. § 17-2.
*EØS-avtalen vedlegg XX nr. 10: Rådsdirektiv 84/156/EØF om grenseverdier og kvalitetsmålsettinger for utslipp av kvikksølv fra andre sektorer enn kloralkalielektrolyse*
Opphevet 22 des 2012, jf. § 17-2.
*EØS-avtalen vedlegg XX nr. 11: Rådsdirektiv 84/491/EØF om grenseverdier og kvalitetsmålsettinger for utslipp av heksaklorsykloheksan*
Opphevet 22 des 2012, jf. § 17-2.
*EØS-avtalens vedlegg XX nr. 12: Rådsdirektiv 86/280/EØF om grenseverdier og kvalitetsmålsettinger for utslipp av visse farlige stoffer oppført i liste I i vedlegg til direktiv 76/464/EØF*
Opphevet 22 des 2012, jf. § 17-2.
*EØS-avtalens vedlegg XX nr. 6: Rådsdirektiv 80/68/EØF om vern av grunnvann mot forurensning forårsaket av visse farlige stoffer*
Opphevet 22 des 2013 jf. § 17-2.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
Dette kapitlet har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning som følger av lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
Dette kapitlet gjelder landbasert lagring av farlige kjemikalier og farlig avfall på tank med tilknyttede aktiviteter som ledd i virksomhet.
Kapitlet gjelder for eiere og operatører som har tanker for petroleumsprodukter på mer enn 10 m3. For andre farlige kjemikalier og farlig avfall gjelder kapitlet for tanker over 2 m3. Kapitlet gjelder også rørledninger og annet utstyr tilknyttet lagringstankene.
Kapitlet gjelder ikke nedgravde tanker eller tanker brukt i midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 7 nov 2019 nr. 1490.
1. Farlige kjemikalier – stoffer og stoffblandinger som er:
2. Farlig avfall – avfall definert som farlig i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 11-2 andre ledd.
3. Midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet – bygge- og anleggsvirksomhet på samme sted i inntil 2 år.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 7 nov 2019 nr. 1490, 28 april 2021 nr. 1298, 3 nov 2021 nr. 3130.
Den som er ansvarlig for lagringen og tilknyttede aktiviteter, skal sørge for at miljørisikoen forbundet med lagringen av farlige kjemikalier og farlig avfall analyseres.
Miljørisikoanalysen skal omfatte alle forhold ved tanklagringen i virksomheten, så som tanker, tilknyttet utstyr, installasjoner, aktiviteter/operasjoner og eventuelle eksterne påvirkninger, som kan medføre fare for forurensning til vann, grunn og luft. Miljørisikoanalysen skal også omfatte en vurdering av sårbarheten til miljøet som kan bli berørt av forurensning fra tanklagringen. Den ansvarlige for lagringen skal sørge for at det settes akseptkriterier for hva som er forsvarlig miljørisiko og både sannsynlighet og konsekvens for miljøet skal vurderes og vektlegges. Miljørisikoen som er avdekket i miljørisikoanalysen skal deretter vurderes opp mot disse akseptkriteriene. Miljørisikovurderingen skal evalueres minst en gang i året og om nødvendig oppdateres. Ved endrede lagringsforhold eller andre endringer som kan påvirke miljørisiko, skal miljørisikoanalysen revideres.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
Den ansvarlige for lagringen skal sørge for å etablere og vedlikeholde de risikoreduserende tiltak som er nødvendige for å holde miljørisikoen innenfor de fastlagte akseptkriteriene. Dersom miljørisikoanalysen avdekker fare for uhell med svært store konsekvenser, skal tiltak for å redusere denne risikoen vurderes særskilt.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
Uavhengig av hvilke tiltak som følger av miljørisikovurderingen, skal den ansvarlige for lagringen sørge for å iverksette følgende tiltak:
Personer som deltar under planlegging, bygging, drift, inspeksjon, vedlikehold, beredskap, nedleggelse eller andre operasjoner knyttet til tanker for farlige kjemikalier og farlig avfall, skal ha relevant kompetanse.
Tankanlegget skal være egnet for formålet slik at faren for forurensning minimaliseres. Blant annet skal materialvalg, valg av plassering, sikringstiltak og dimensjonering med videre være slik innrettet at faren for forurensning minimaliseres.
Tankanlegget skal sikres med nødvendige barrierer mot de ulike typer hendelser som kan medføre forurensning. En barriere er en funksjon eller et tiltak som er planlagt, etablert og vedlikeholdt for å bryte et uønsket hendelsesforløp som kan medføre forurensning. Barrierer kan være organisatoriske eller tekniske. Barrierer skal være basert på en vurdering av miljørisiko for den aktuelle situasjon.
Tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, med unntak av dobbeltveggede tanker som nevnt i bokstav c tredje ledd, skal ha et effektivt oppsamlingsarrangement som minst rommer tankens volum og som tåler de aktuelle kjemikaliene eller det farlige avfallet. Berggrunn eller andre naturlige grunnforhold i bunn eller vegg av et oppsamlingsarrangement regnes ikke som effektivt uten en teknisk, fysisk barriere som samler opp eventuelle forurensninger fra tanken. Når oppsamlingsarrangementet omfatter flere tanker, skal kapasiteten minst tilsvare 110 prosent av den største tankens volum. Oppsamlingsarrangementet skal også kunne ta hånd om en eventuell overfylling fra lufterøret.
Dobbeltveggede tanker som inneholder stoffer som er væske ved normalt trykk og temperatur, vil kunne fungere som et oppsamlingsarrangement i seg selv, ved at en lekkasje fra den indre tanken fanges opp av den ytre tankveggen. Tanken skal ha en løsning som sikrer deteksjon av en eventuell lekkasje til mellomrommet mellom veggene. I tillegg skal tanken ha et oppsamlingsarrangement for spill fra overfylling, der kapasiteten skal være basert på miljørisikoanalysen.
For nye tanker eller tanker som flyttes, skal oppsamlingsarrangementet omfatte alle tankens ytterflater, herunder tankbunnen.
Tanker som er etablert før 1. januar 2014 kan ha oppsamlingsarrangementet som er tilpasset uten flytting av tankene. Eksisterende tanker i fjellhaller, etablert før 1. januar 2014, kan etter søknad unntas krav i § 18-6 c, men må vise til andre barrierer som veier opp for unntaket.
Tankanlegget og de tekniske barrierene skal til enhver tid ha en tilfredsstillende tilstand for å forebygge forurensning. Det skal utarbeides kriterier for hva som regnes som tilfredsstillende teknisk tilstand.
For å opprettholde en tilfredsstillende teknisk tilstand, skal det etableres og gjennomføres et forebyggende vedlikeholdsprogram for utstyr som kan påvirke fare for forurensning.
Basert på miljørisikovurderingen skal nødvendige rutiner og prosedyrer etableres og vedlikeholdes for å hindre forurensning ved normal drift og forutsigbare variasjoner i driften av tankanlegget. Det skal påses at rutinene følges.
Etablere de rutiner og tekniske overvåkingssystemer som er nødvendige for å oppdage fare for eller inntrådt forurensning. Rutinene og overvåkingssystemene skal omfatte aktiviteter som lasting, lossing, overfylling og andre aktiviteter tilknyttet tankene, og perioder uten slike aktiviteter.
Tanker og rør skal merkes med innhold og annen relevant informasjon på godt synlige steder. Merkingen skal være tydelig og lett forståelig både for personell som arbeider i bedriften og for eksternt beredskapspersonell.
Etablere en oppdatert oversikt over tanker og deres innhold. Oversikten skal være lett tilgjengelig, også i en beredskapssituasjon.
Tankene skal sikres mot at uvedkommende kan forårsake forurensning fra disse.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 7 nov 2019 nr. 1490, 28 april 2021 nr. 1298.
På bakgrunn av miljørisikovurderingen og de forebyggende tiltakene, skal den ansvarlige for lagringen utarbeide en analyse av beredskapsbehovet.
På bakgrunn av beredskapsanalysen, skal den ansvarlige etablere og vedlikeholde en nødvendig beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapsplanen skal gi en beskrivelse av beredskapen, herunder organisering, innsatsplaner, personell og deres kompetanse, opplæring samt type og mengde materiell. Bedriftens beredskap skal utprøves/testes minst en gang hvert år.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
Den ansvarlige for lagringen skal til enhver tid kunne dokumentere at kravene i dette kapitlet er oppfylt.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
Når særlige forhold som kan påvirke miljørisiko tilsier det, kan forurensningsmyndigheten kreve at virksomheter som omfattes av dette kapitlet, skal ha tillatelse etter forurensningslovens § 11.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014).
Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger er forurensningsmyndighet og fører tilsyn etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet og fører tilsyn etter bestemmelsene i dette kapitlet i virksomheter som statsforvalteren har fått delegert myndighet til å gi tillatelser til etter forurensningsloven § 11, og i virksomheter som er regulert av forskrifter i medhold av forurensningsloven § 9 hvor statsforvalteren er tilsynsmyndighet.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Krav i tillatelse etter forurensningsloven § 11 fastsatt før dette kapitlet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil de blir opphevet eller endret.
Tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 1009 (i kraft 1 jan 2014), endret ved forskrift 7 nov 2019 nr. 1490.
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan ved overtredelse av § 18-6 ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr.
For ileggelse av overtredelsesgebyr gjelder bestemmelsene i kapittel 41A.
Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587 (i kraft straks, men 1 jan 2025 for statsforvalteren).
Kapitlet tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Tilføyd ved forskrift 30 april 2018 nr. 648, opphevet ved forskrift 4 jan 2022 nr. 10.
Bestemmelser om
Fastsatt med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 første ledd bokstav a og c, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 nr. 1 og 4 og lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) § 70 andre ledd. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF).
Kapittel 19 med vedlegg endret ved forskrift 5 feb 2009 nr. 186 (bl.a. hjemmel).
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å redusere skadevirkningene på miljøet ved akutt oljeforurensning.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av akutt oljeforurensning langs kysten og på åpent hav.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder også for Svalbard.
Endret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).
Med dispergeringsmiddel menes her middel som ved påføring på olje på vannoverflaten eller i vannsøylen (undervannsdispergering) finfordeler oljen til små dråper som spres i vannmassene slik at den fjernes fra sjøoverflaten eller hindres i å nå overflaten.
Med strandrensemiddel menes produkter som letter fjerning av olje fra underlaget. Strandrensemidler kan virke gjennom å løsne oljen fra underlaget, å dispergere oljen i vann som benyttes i renseprosessen, eller å påskynde biologisk nedbryting av olje gjennom å stimulere vekst av naturlig forekommende mikroorganismer (bioremediering).
Med den ansvarlige menes den som leder arbeidet med å bekjempe akutt forurensning i henhold til forurensningsloven § 46 første, andre eller tredje ledd og svalbardmiljøloven § 70.
Endret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).
Den ansvarlige kan bruke dispergeringsmidler og strandrensemidler under aksjon mot akutt forurensning når kravene i §§ 19-5 og 19-6 er oppfylt. Dersom det ved oljeforurensning oppstår uakseptabel fare for liv og helse, kan dispergeringsmidler og strandrensemidler brukes uten at det gjøres vurdering av bruken i henhold til § 19-6 første ledd.
Dersom den ansvarlige er beredskapspliktig etter forurensningsloven § 40 og § 43 første og andre ledd og svalbardmiljøloven § 70, og planlegger for bruk av dispergeringsmidler eller strandrensemidler under aksjoner mot akutt forurensning, skal dette følge av beredskapsplanen.
Annen bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler krever tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningsloven kapittel 3.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 22 juni 2021 nr. 2122 (i kraft 1 juli 2021), 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).
Den ansvarlige skal påse at dispergeringsmidler eller strandrensemidler som benyttes er testet for akutt giftighet og effektivitet i henhold til vedlegg 1.
Strandrensemidler skal testes for virkningsmekanisme med egnede og relevante metoder. Dersom virkningsmekanismen er bioremediering, skal det vises ved standardiserte tester at produktet ikke inneholder genmodifiserte eller patogene organismer, eller bakterier med resistensgener mot antibiotika. Bioremedieringsmidler tillates ikke benyttet på Svalbard.
Dispergeringsmidler med effektiv konsentrasjon, målt som EC50 lavere enn 10 mg/l og strandrensemidler med EC50 lavere enn 100 mg/l skal ikke benyttes. Med effektiv konsentrasjon, EC50 menes den konsentrasjonen av et stoff som gir toksisk effekt under gitte testbetingelser etter en bestemt tid hos 50 prosent av organismene som testes.
De mest effektive midlene skal velges i henhold til vedlegg 2 eller i tråd med anerkjente metoder for effektivitetstesting der slike foreligger.
For midler som benyttes skal det foreligge dokumentasjon som viser resultater fra alle utførte tester.
Endret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).
For å bekjempe akutt oljeforurensning skal den ansvarlige velge dispergeringsmidler og strandrensemidler når dette totalt sett gir minst miljøskade, sammenliknet med andre bekjempningsmetoder. For dispergeringsmidler skal den ansvarlige benytte beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler, bestemt av Miljødirektoratet, som grunnlag for beslutningen om bruk.
Påføringsutstyr for dispergeringsmidler og strandrensemidler skal være praktisk prøvet med aktuelle midler. Dosering skal skje slik at middelet gir best mulig effekt.
Dersom bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler ikke har forventet effekt, skal bruken stanses så raskt som mulig.
Endret ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).
Den ansvarlige skal ved bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler under en aksjon mot akutt forurensning dokumentere de vurderingene som er gjort i henhold til § 19-6. Ved bruk av dispergeringsmidler skal vurderingene dokumenteres i beslutningsskjemaet som er nevnt i § 19-6 første ledd andre punktum. Dokumentasjonen skal sendes til Kystverket.
Etter at bruken av dispergeringsmidler eller strandrensemidler er avsluttet, skal den ansvarlige sende rapport til Miljødirektoratet. Ved bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler i farvannene rundt Svalbard, skal rapporten også sendes til Sysselmesteren på Svalbard. Rapporten skal blant annet inneholde opplysninger om type og mengde dispergeringsmidler eller strandrensemidler og vurdering av miljøvirkninger av bruken sett i forhold til andre bekjempningsmetoder.
Tilføyd ved forskrift 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026).
Miljødirektoratet kan gjøre endringer i vedleggene.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 24 nov 2025 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2026, tidligere § 19-7).
Alle tester skal utføres på laboratorier som er akkreditert i henhold til NS-EN-ISO-17025 og NS-EN-ISO-9100 eller kan dokumentere at de innehar systemer for dokumentasjon, sporbarhet og sammenlignende prøving av resultater tilsvarende god laboratoriepraksis, (GLP) eller standardene.
1. Akutt giftighet
For både dispergeringsmidler og strandrensemidler i kjemisk løsning skal det testes på planktonalger i henhold til prosedyren ISO/DIS 10253 (Skeletonema costatum).
2. Effektivitet
A. For virksomheter som produserer eller behandler olje
Tester:
Det skal benyttes en IFP-test (Institute Francais du Petrole) for sammenlikning av egnede dispergeringsmidler som står beskrevet i Bocard et el. (1984): Chemical oil dispersion in trials at sea and in laboratory tests; the key role of dilution processes. In: Oil Spill Chemical Dispersants: Research, Experience and Recommendations, STP 840, Tom E. Allen, Ed., American Society for Testing and Materials, Philadelphia, pp. 125-142, 1984.
Ved testing av oljens dispergerbarhet ved ulike forvitringsgrader skal IFP-testen benyttes i kombinasjon med en MNS-test (Mackay, Nadeau and Steelmann) beskrevet i Mackay, D., Szeto, F. 1981: Effectiveness of oil spill dispersants – development of a laboratory method and results for selected commercial products. Institute of Environmental Studies, University of Toronto, Publ. no. EE-165.
Testprosedyrer er beskrevet i vedlegg 2.
B. For virksomheter som ikke produserer eller behandler olje
Test:
Det skal benyttes en WSL-test (Warren Spring Laboratory) beskrevet i Martinelli, F.N., 1984: The status of the Warren Spring Laboratory's Rolling flask test. In: Oil Spill Chemical Dispersants: Research, Experience and Recommendations. STP 840. Tom E. Allen, Ed. American Society for Testing and Materials, Philadelphia, pp. 55-68, 1984.
Testprosedyrer er beskrevet i vedlegg 2.
Både for 2A og 2B gjelder følgende:
Det skal gå klart fram av testdokumentasjonen for begge typer tester om dispergerings- eller strandrensemidlet er testet for normale eller lave salinitetsforhold. Det er ikke satt noen bestemt grenseverdi for midlets effektivitet, da denne varierer med oljetypen.
Kapittel 19 endret ved forskrift 5 feb 2009 nr. 186.
A. Virksomheter som produserer eller behandler olje
For de virksomhetene som produserer, behandler eller lagrer definerte oljetyper, og som samtidig planlegger bruk av dispergeringsmidler i sin beredskap, skal effektivitetstesten utføres med denne eller disse oljene. Dersom antall oljetyper ved samme virksomhet er så stort at det ved effektivitetstesting av samtlige oljer vil påføre virksomheten en urimelig stor kostnad, skal det testes på et utvalg av de oljetypene som mest sannsynlig blir gjenstand for dispergering. For å optimalisere virksomhetens dispergeringsberedskap utføres først en utvelgelse av egnede dispergeringsmidler med virksomhetens aktuelle oljetype, og under aktuelle betingelser på stedet (temperatur, og salinitet).
Testprogram for produktoptimalisering
Produktoptimalisering omfatter:
En endelig fastsetting av doseringsforholdet er oljespesifikk og kan først gjennomføres når oljetypen er kjent.
1 Med 200 °C/50 % emulsjon, menes en olje som gjennom standardiserte forvitringsprosedyrer har avdampet alle komponenter med kokepunkt under 200 °C, samt er innblandet 50 % sjøvann. Denne syntetisk forvitrede oljeprøven/emulsjonen tilsvarer 0,5 til 1 dags forvitring på sjøen.
Testprogram for kartlegging av oljens dispergerbarhet ved ulike forvitringsgrader
Det skal benyttes to ulike testmetoder (IFP og MNS) for å teste dispergerbarhet på forskjellige prøver av oljen, hvor prøvene representerer ulike forvitringsgrader.
B. Virksomheter som ikke produserer eller behandler olje
Virksomheter som har beredskapsplikt, men som ikke kan knytte beredskapen opp mot en eller flere oljetyper, skal kunne planlegge en beredskap med dispergeringsmiddel dersom man har gjennomgått en «standard» testprosedyre.
I denne standard testprosedyren skal WSL-testen benyttes. Testprosedyren skal gjennomføres under følgende betingelser:
| Testolje | Betingelser |
|---|---|
| 1. Sture Blend 200 °C/50 % | 10 °C, 3,5 % salinitet |
| 2. Medium Fuel Oil (2000 cP ved 10 °C) | 10 °C, 3,5 % salinitet |
| 3. Sture Blend 200 °C/50 % | 10 °C, 0,5 % salinitet |
| 4. IFO 180 | 10 °C, 3,5 % salinitet |
De to første testene skal benyttes for alle produktene. Den tredje testen trenger kun å gjennomføres dersom produktet planlegges for bruk under betingelser med lav salinitet. Alle tester gjennomføres med doseringsforhold (DOR) = 1:25.
Kapittel 19 endret ved forskrift 5 feb 2009 nr. 186.
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 31, § 33, § 35 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095, og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap. 5, delegeringsvedtak 29. juni 2007 nr. 848. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 og om avfall (forurensningsloven) § 32a og § 33, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. V nr. 56i (direktiv (EU) 2019/883) og nr. 56id (forordning (EU) 2022/92, som endret ved forordning (EU) 2024/917).
Hjemmel endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023). EØS-henvisninger endret ved forskrift 3 feb 2026 nr. 191.
Dette kapitlets formål er å verne det ytre miljø ved å sikre etablering og drift av tilfredsstillende mottaksordninger for avfall fra skip, og å sørge for at avfall fra skip blir levert til mottaksordning i havn.
Endret ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Dette kapitlet gjelder
Avsnitt III Melding og levering av avfall gjelder i tillegg for norske skip som anløper havn innenfor EØS-området.
Dette kapitlet gjelder ikke på Svalbard.
Endret ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
I dette kapitlet betyr
Endret ved forskrifter 24 jan 2006 nr. 119, 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 3 okt 2013 nr. 1201, 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), opphevet ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Havneansvarlig skal ut fra behovet for levering sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall fra skip i havnen. Mottaksordningene skal legge til rette for at avfall fra skip blir samlet inn og utsortert på en måte som tilrettelegger for ombruk og materialgjenvinning. Mottaksordningene skal være tilstrekkelige til å dekke et normalt behov for levering i havnen, uten at skipene forsinkes unødig.
For mottak av avfall og lasterester som er å betrakte som farlig avfall, gjelder dette kapitlets bestemmelser i vedlegg III.
Endret ved forskrifter 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Havneansvarlig plikter å utarbeide og gjennomføre en avfallsplan i samråd med berørte parter, herunder spesielt brukere av havnen eller deres representanter og, der det er hensiktsmessig, lokale myndigheter.
Havneansvarlige fra nærliggende havner i samme kommune kan i felleskap utarbeide avfallsplaner, under forutsetning av at behovet for og tilgangen til mottaksordninger spesifiseres for hver havn.
Første ledd gjelder ikke små, ikke-kommersielle havner med sjelden eller begrenset trafikk kun fra fritidsfartøy dersom de er omfattet av kommunens avfallshåndtering eller det er inngått avtale om avfallsinnsamling og levering til lovlig mottak, forutsatt at disse havnene er registrert med navn og beliggenhet i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway. Informasjon om avfallshåndteringsordningen ved havnen skal være tilgjengelig for brukerne.
Avfallsplanen skal utarbeides i henhold til dette kapitlets vedlegg I og gjeldende bestemmelser for avfallshåndtering. Opplysningene fra avfallsplanen som er beskrevet i punkt 2 i vedlegg I skal formidles til skipsoperatørene, offentliggjøres og gjøres lett tilgjengelig på norsk og engelsk. Disse opplysningene skal også gjøres tilgjengelige og holdes oppdatert i SafeSeaNet Norway. Avfallsplanen skal godkjennes av statsforvalteren. Ved etablering av ny havn skal godkjent avfallsplan foreligge før havnen tas i bruk.
Avfallsplanen skal evalueres og oversendes statsforvalteren for ny godkjenning minst hvert femte år og ved vesentlige endringer i driften av havnen. Godkjenningen gjelder i fem år fra den dato statsforvalteren godkjente planen. Planer godkjent før 1. oktober 2023 skal gjelde i fem år fra den dato statsforvalteren godkjente planen. Ved ny godkjenning må utkast til avfallsplan sendes statsforvalteren senest tre måneder før gjeldende avfallsplan utløper.
Kommunen skal ha en oversikt over alle havner innenfor kommunen, som skal sendes til statsforvalteren. Oversikten skal oppdateres og sendes statsforvalteren på nytt ved vesentlige endringer.
Endret ved forskrifter 3 okt 2013 nr. 1201, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Endret ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Fartøy med bruttotonnasje 300 eller mer som er underveis til en havn innenfor EØS-området, med unntak av fartøy med lengde under 45 meter som er fiskefartøy, fritidsbåter eller historiske fartøy, skal gi melding om levering av avfall i havnen
Meldeplikten gjelder ikke ved anløp til oppankringsplass i norsk havn.
Meldingen skal gis i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway i samsvar med vedlegg III til dette kapitlet. Opplysningene skal være tilgjengelige om bord, i det minste til neste anløpshavn, og skal kunne vises til Sjøfartsdirektoratet.
Endret ved forskrifter 25 okt 2016 nr. 1252, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Skipsfører skal sørge for at avfall leveres mottaksordning i havn før avgang, i samsvar med de relevante utslippsnormene fastsatt i MARPOL-konvensjonen. Plikten til å levere avfall gjelder ikke ved anløp til oppankringsplass i norsk havn.
Skip som har dokumentert tilstrekkelig kapasitet til oppbevaring av avfall som genereres under reisen, i tillegg til det som allerede er om bord, kan fortsette til neste havn uten å levere avfall før avgang. Tilstrekkelig lagringskapasitet skal beregnes etter metoden som følger av tredje ledd.
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/89) om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til metoden som skal brukes for beregning av tilstrekkelig dedikert lagringskapasitet gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Dersom det ikke kan fastslås at neste anløpshavn har tilfredsstillende mottaksordning, eller det ikke er kjent hva som er neste anløpshavn, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at avfall leveres før avgang selv om oppbevaringskapasiteten om bord anses tilstrekkelig etter annet og tredje ledd.
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (i kraft 1 juli 2012), tilføyd ved forskrift 29 jan 2014 nr. 77 (i kraft 1 april 2014), endret ved forskrifter 25 okt 2016 nr. 1252, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Når et skip har levert avfall i mottaksordning i havn, skal havneansvarlig der avfallet ble levert, sørge for at en avfallskvittering i samsvar med vedlegg IV til dette kapitlet blir fylt ut. Avfallskvitteringen skal utstedes til skipsfører uten unødig forsinkelse.
Første ledd gjelder ikke små havner som har ubemannede mottaksordninger, eller som ligger avsides til, forutsatt at disse havnene er registrert med navn og beliggenhet i SafeSeaNet Norway.
Fartøy med bruttotonnasje 300 eller mer, med unntak av fartøy med lengde under 45 meter som er fiskefartøy, fritidsbåter eller historiske fartøy, skal rapportere informasjonen på avfallskvitteringen i meldingstjenesten SafeSeaNet Norway.
Informasjonen fra avfallskvitteringen skal, sammen med den tilhørende oljedagboken, lastedagboken, avfallsdagboken eller avfallshåndteringsplanen dersom det er relevant, være tilgjengelig om bord i minst to år og kunne vises til Sjøfartsdirektoratet.
Tilføyd ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Rutegående skip med regelmessige havneanløp kan fritas fra meldeplikten etter § 20-7 og plikten til å levere avfall etter § 20-8 dersom det foreligger en ordning for å levere avfall og betale avfallsgebyrer i en havn på skipets rute hvor det foreligger tilstrekkelige mottaksfasiliteter, og dette
Rederiet må føre og ajourføre en liste over fartøy som er fritatt i SafeSeaNet Norway. Dokumentasjon på at vilkårene for fritak er oppfylt, skal kunne legges frem for Sjøfartsdirektoratet.
Fartøy som har fritak etter denne bestemmelsen, skal allikevel ikke fortsette til neste anløpshavn hvis det ikke har tilstrekkelig dedikert lagringskapasitet til alt avfall som genereres under reisen, i tillegg til det som allerede er om bord.
Tilføyd ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av avfall fra skip, unntatt lasterester og avfall fra avgassrensesystemer, skal dekkes ved innkreving av generelt avfallsgebyr fra de skip som anløper havnen. Omkostningene inkluderer kostnadene beskrevet i vedlegg II. Gebyr som nevnt skal innkreves uavhengig av om det leveres avfall fra skipet til mottaksordningen. Ved anløp til oppankringsplass i norsk havn skal det ikke kreves gebyr som nevnt med mindre det leveres avfall til mottaksordningen.
Gebyrets størrelse fastsettes av havneansvarlig og skal ikke overstige omkostningene forbundet med mottaksordningene for de enkelte fartøygrupper i havnen.
Gebyret kan innkreves av havneansvarlig for hvert anløp eller som årsgebyr, sesonggebyr eller liknende.
Gebyret skal differensieres ut fra:
Tilleggsgebyr kan innkreves for skip som ikke overholder meldeplikten i § 20-7, dersom leveringen medfører merkostnader for havnen. Tilleggsgebyr for avfall omfattet av MARPOL vedlegg V (søppel) kan dessuten innkreves når mengden overskrider den maksimale lagringskapasiteten angitt i melding etter § 20-7.
Omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av lasterester og avfall fra avgassrensesystemer dekkes ved innkreving av et særskilt gebyr fra skipet.
Endret ved forskrifter 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Gebyret skal dekke indirekte administrasjonskostnader, og en vesentlig del av de direkte driftskostnadene, slik disse er beskrevet i vedlegg II. Gebyret for de direkte driftskostnadene skal dekke minst 30 % av de samlede direkte kostnadene til levering av avfall foregående år, med mulighet for også å ta kostnader knyttet til den forventede trafikkmengden kommende år med i beregningen.
Gebyr for oljeavfall og annet farlig avfall skal beregnes på grunnlag av skipets bruttotonnasje eller på grunnlag av skipets ytre mål samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn.
Gebyr for levering av kloakk skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn.
Gebyr for avfall omfattet av MARPOL vedlegg V (søppel), inkludert oppfisket avfall, skal beregnes på grunnlag av antall personer som skipet har tillatelse til å transportere eller antall besetningsmedlemmer, samt antall seilingsdøgn siden forrige leveringshavn. Dersom andre finansieringsordninger bidrar til å dekke kostnader for mottak og behandling av oppfisket avfall, skal gebyret reduseres tilsvarende.
Tilleggsgebyr skal beregnes på grunnlag av mengden som er overskridende.
Særskilt gebyr for avfall fra avgassrensesystemer skal beregnes på grunnlag av type og mengde avfall som leveres.
Særskilt gebyr for lasterester skal beregnes på grunnlag av type og mengde rester som leveres.
Endret ved forskrifter 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Det skal gis fradrag i gebyret dersom skipets konstruksjon, utstyr eller drift bidrar til at
Ved vurderingen av om det skal gis fradrag i gebyret skal kriteriene i andre ledd legges til grunn.
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/91) om fastsettelse av kriteriene for å fastslå om et skip produserer reduserte mengder avfall og håndterer avfallet på en bærekraftig og miljømessig forsvarlig måte i samsvar med direktiv (EU) 2019/883) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Det skal også gis fradrag i gebyret for skip som transporterer gods og passasjerer mellom havner i det geografiske Europa eller mellom disse havnene og havner i ikke-europeiske land med en kystlinje mot de innelukkede havnene som grenser til Europa.
Gebyret bortfaller dersom skipet er fritatt fra levering av avfall i havnen etter § 20-8b.
Endret ved forskrifter 15 jan 2018 nr. 55, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Sjøfartsdirektoratet skal føre tilsyn med at skipenes plikter etter dette kapitlet overholdes, og kan gi pålegg til rederiet. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for havner og fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet blir overholdt.
EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V (forordning (EU) 2022/90) om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til de detaljerte elementene i Unionens risikobaserte utvelgelsesmekanisme for valg av skip til inspeksjon gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 29 jan 2014 nr. 77 (i kraft 1 april 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Sjøfartsdirektoratet eller statsforvalteren kan etter søknad gjøre unntak fra dette kapitlets krav. Særlige grunner må gjøre unntaket nødvendig, og det må være miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig. Unntak kan bare gjøres når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Forordning (EU) 2022/92 om fastsettelse av regler for anvendelsen av direktiv (EU) 2019/883 med hensyn til metoder for innsamling av overvåkingsdata og formatet for å rapportere passivt oppfisket avfall, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel V nr. 56id, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av forordning (EU) 2024/917.
Tilføyd ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), endret ved forskrifter 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023), 3 feb 2026 nr. 191.
Planene skal omfatte alle typer avfall og lasterester fra skip som vanligvis anløper havnen, og skal utarbeides i samsvar med størrelsen på havnen og typen skip som anløper den.
Følgende punkter skal inngå i planene:
Planene bør dessuten inneholde følgende:
Prosedyrene for mottak, innsamling, lagring, behandling og videre håndtering bør i alle henseender være i samsvar med et program for miljøforvaltning som er egnet til å gradvis redusere miljøvirkningene av disse aktivitetene. Slikt samsvar anses å foreligge dersom prosedyrene er i samsvar med EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS III) med senere endringer, som er gjennomført i denne forskriftens kapittel 38.
Endret ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Kostnadskategorier og nettoinntekter knyttet til drift og administrasjon av mottaksanlegg i havner
| Direkte kostnader<br>Direkte driftskostnader forbundet med den faktiske håndteringen av avfall fra skip, herunder kostnadspostene oppført nedenfor | Indirekte kostnader<br>Indirekte administrasjonskostnader forbundet med forvaltningen av systemet i havnen, herunder kostnadspostene oppført nedenfor | Nettoinntekter<br>Nettoinntekter fra avfallshåndteringsordninger og tilgjengelig nasjonal/regional finansiering, herunder inntektspostene oppført nedenfor |
|---|---|---|
| – Infrastruktur til mottaksanlegg i havner, som containere, tanker, bearbeidingsverktøy, lektere, lastebiler, avfallsmottak og behandlingsanlegg.<br>– Eventuelle kostnader til leie av sted eller utstyr som er nødvendig for å drive mottaksordninger i havner.<br>– Den faktiske driften av mottaksordningene: innsamling av avfall fra skip, transport av avfall fra mottaksordningene til sluttbehandling, vedlikehold og rengjøring av mottaksordningene, personalkostnader (inkludert overtid), strøm, avfallsanalyse og forsikring.<br>– Forberedelse til ombruk, materialgjenvinning eller sluttbehandling av avfall fra skip, herunder separat innsamling.<br>– Administrasjon: fakturering, utstedelse av avfallskvitteringer til skip, rapportering. | – Utarbeiding, godkjenning og gjennomføring av avfallsplan, herunder eventuelle revisjoner.<br>– Oppdatering av avfallsplan, herunder lønnskostnader og kostnader til rådgivningstjenester.<br>– Organisering av dialog ved evaluering av avfallsplanen.<br>– Forvaltning av meldingssystemet og gebyrsystemet, herunder bruk av reduserte avgifter for «grønne skip», IT-systemer i havnene, statistisk analyse og tilhørende lønnskostnader.<br>– Organisering av nødvendige anskaffelser og tillatelser ved etablering og drift av mottaksordninger.<br>– Formidling av informasjon til havnebrukerne<br>– Forvaltning av øvrige avfallshåndteringsordninger, som ordninger for utvidet produsentansvar (EPR), mål om økt materialgjenvinning og søknad om og disponering av nasjonale/regionale midler. | – Nettofordeler av ordninger for utvidet produsentansvar.<br>– Andre nettoinntekter av avfallshåndtering, f.eks. gjenvinningsordninger.<br>– Annen finansering eller andre tilskudd til havner til avfallshåndtering og fiskerier. |
Tilføyd ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Standardskjema for melding om avfallslevering til mottaksanlegg i havner
For å lese vedlegget se her: (pdf)
Endret ved forskrifter 24 aug 2010 nr. 1291 (i kraft 31 okt 2010), 25 okt 2016 nr. 1252, 31 mars 2017 nr. 435, 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023, tidligere vedlegg II).
Standardskjema for avfallskvittering
For å lese vedlegget se her: (pdf)
Tilføyd ved forskrift 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023).
Standardiserte krav for mottak av farlig avfall fra skip og fritidsbåter
1. Formål
Formålet med disse standardiserte kravene for mottak av farlig avfall fra skip er å sikre at slike ordninger drives miljømessig forsvarlig. Det er havneansvarlig som har ansvar for å sikre at kravene blir fulgt.
2. Beskrivelse av ordninger for mottak av farlig avfall fra skip og fritidsbåter i havner
2.1 Mottak av farlig avfall fra skip
Avfallet leveres og lagres på havneområdet. Avfallet kan også hentes direkte av virksomhet med tillatelse etter avfallsforskriften § 11-6 og § 11-7 uten mellomlagring på havneområdet.
2.2 Mottak av farlig avfall fra fritidsbåter
Avfallet leveres og lagres på mottaket/ene som skal være sentralt plassert på havneområdet. Mottaket er begrenset til farlig avfall fra fritidsbåter. Båteierne plasserer selv avfall i mottaket.
3. Farlige avfallstyper
På mottak for farlig avfall fra skip som er etablert i medhold av denne forskriften og som er omfattet av unntaksbestemmelsen i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 11 § 11-7 bokstav d, er det tillatt å motta de farlige avfallstypene som er definert i § 11-2 i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall.
4. Andre avfallstyper
Disse standardiserte kravene omfatter ikke mottak av avfall i følgende ADR[^1] -klasser: eksplosive stoffer (klasse 1) og radioaktive materialer (klasse 7) eller stoffer med tilsvarende egenskaper. Myndigheten for nevnte stoffer og materialer er henholdsvis Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
5. Ansvar
Det er havneansvarlig som omfattes av unntaket i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 11 § 11-7 bokstav d, som må sørge for at mottaket og driften av mottaket som minimum tilfredsstiller de standardiserte kravene i dette vedlegget.
6. Sikring mot forurensning – generelle krav
6.1 Kompetanse
Den som driver mottaksordningen for farlig avfall og det personell som håndterer farlig avfall, plikter å ha nødvendig kunnskap og kompetanse om farlig avfall slik at dette sikres forsvarlig håndtering.
Den som håndterer farlig avfall skal på forespørsel fremvise skriftlig dokumentasjon som viser at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse til å ta hånd om avfallet. Dette gjelder også for den som ervervsmessig transporterer farlig avfall, med mindre slik transport utføres av virksomhet som selv har generert avfallet.
6.2 Forebygging
Havneansvarlig plikter å gjennomføre nødvendige tiltak for å unngå at forurensning skal oppstå. Farlig avfall som oppbevares i påvente av levering/henting før behandling eller annen disponering, skal sikres slik at det farlige avfallet ikke medfører avrenning til grunn, avløpsnett eller annen resipient. Eventuelt spill skal kunne samles opp.
6.3 Håndtering
Håndtering av farlig avfall skal foregå slik at forurensning ikke oppstår. Farlig avfall skal ikke blandes med annet avfall. Oppsamlet spill og/eller vann som er forurenset med farlig avfall, skal håndteres som farlig avfall.
6.4 Beredskap
Havneansvarlig skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse akutt forurensning. Beredskapsplikten omfatter også utstyr til å fjerne og begrense virkningen av forurensningen og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Det skal f.eks. til enhver tid eksistere tilstrekkelig lager med absorpsjonsmidler og annet nødvendig utstyr, inklusiv verneutstyr, for å kunne ta hånd om spill og lekkasjer av farlig avfall. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Ved visse mengder brannfarlig vare må tillatelse innhentes fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
6.5 Varsling
Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i samsvar med forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning.
7. Krav til mottak
7.1 Mottak av farlig avfall fra skip
Havnene skal være betjent ved mottak av farlig avfall fra skip. Det farlige avfallet skal være sikret mot adgang for uvedkommende. Havneansvarlig plikter å ta imot alle de farlige avfallstypene som nevnt i punkt 3. Den som driver mottaket, skal minst en gang pr. uke vurdere behov for tømming og frakt til godkjent lager eller behandlingsanlegg.
Ved plasseringen av mottaket på havneområdet skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.
7.2 Mottak av farlig avfall fra fritidsbåter
Mottaket kan være ubetjent, men skal sikres slik at avfallet som er levert ikke er tilgjengelig for uvedkommende. Ved mottaket skal det finnes informasjon om hvilke typer farlige avfall som kan plasseres i mottaket. Det er ikke krav om at mottaket skal ta imot alle typer farlig avfall.
Mottaket må ha tilstrekkelig kapasitet. Havneansvarlig eller den som driver mottaket skal påse at avfall ikke hensettes utenfor mottaket. Den som driver mottaksordningen må minst en gang pr. uke vurdere behovet for tømming.
Ved plasseringen av mottaket på havneområdet skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.
7.3 Lagring av farlig avfall på havneområdet
Mottaket kan ha en total lagringskapasitet på maksimalt 50 tonn. Farlig avfall kan oppbevares i inntil 6 måneder før viderelevering. Farlig avfall skal lagres slik det er beskrevet ovenfor under punkt 6 Sikring mot forurensning. Lageret skal være slik at forsvarlig inspeksjon og håndtering kan utføres. Det farlige avfallet skal lagres slik at det lett kan flyttes, f.eks. på paller. Stoffer som ifølge ADR[^1] -regelverket ikke kan samlastes, skal lagres på atskilte områder.
Ved plasseringen av mottaket skal det tas hensyn til ulempe for naboer og fare for forurensning i spesielt sårbare områder.
8. Deklarering
Farlig avfall mottatt fra skip, inkludert fritidsbåter, skal deklareres av havneansvarlig når avfallet leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Skip som leverer farlig avfall skal gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper, slik at havneansvarlig kan oppfylle deklarasjonsplikten iht. avfallsforskriften § 11-12 og slik at den videre håndteringen av avfallet kan skje på en forsvarlig måte.
All deklarering skal skje på deklarasjonsskjema godkjent av Miljødirektoratet. Består en leveranse av flere avfallstyper, skal det være minst én deklarasjon for hver avfallstype.
9. Journalføring og rapportering
Havneansvarlig skal føre journal over opplysninger om mottak, lagring og viderelevering av alt farlig avfall som mottas. Journalen skal oppbevares i minst 3 år.
Statsforvalteren kan pålegge havneansvarlig å sende forurensningsmyndighetene eller andre offentlige organer kopier eller sammendrag av alle journaler.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 15 jan 2018 nr. 55, 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juni 2023 nr. 1213 (i kraft 1 okt 2023, tidligere vedlegg III).
1 ADR: Europeisk avtale om internasjonal vegtransport av farlig gods.
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 31 og § 33, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38 jf. delegeringsvedtak av 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap 5. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 nr. 1.
Hjemmel endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007).
I dette kapitlet betyr
Endret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
Det er forbudt å forbrenne avfall eller annet materiale ombord på skip og innretninger til sjøs her i riket. Innen folkerettens grenser gjelder dette også forbrenning i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.
Forbudet omfatter forbrenning ombord på norske skip i alle farvann.
Opphevet ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007).
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 31, § 33 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38, jf. delegeringsvedtak av 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap.5. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 3 andre ledd nr. 3 og nr. 4 andre punktum, § 9 første ledd nr. 1 og nr. 3 og § 11, jf. delegeringsvedtak 19. juni 2026 nr. 1138.
Hjemmel endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 2 juli 2026 nr. 1508.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder all mudring fra skip, med unntak av mudring som ledd i petroleumsvirksomheten til havs. De gjelder videre all dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak fra skip, innretninger og fly samt dumping og plassering av skip. Kapitlet gjelder ikke dumping av innretninger som benyttes i petroleumsvirksomheten.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder i sjø og vassdrag her i riket. Innen folkerettens grenser gjelder den også i norsk økonomisk sone og på norsk kontinentalsokkel.
Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder kapitlet også utenfor norske jurisdiksjonsområder for dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak fra norske skip, innretninger og fly, samt fra utenlandske skip, innretninger og fly når avfallet eller materialet er lastet på norsk territorium.
Endret ved forskrifter 11 des 2024 nr. 3037 (i kraft 1 jan 2025), 2 juli 2026 nr. 1508.
I dette kapitlet betyr
Endret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
Mudring er forbudt, unntatt når tillatelse er gitt i medhold av § 22-7.
Endret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
Dumping er forbudt. Det kan likevel gis tillatelse i medhold av § 22-7 til dumping av:
Endret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
Det er forbudt å plassere materiale i sjø eller vassdrag for et annet formål enn det opprinnelig ble bygd eller konstruert for, unntatt når tillatelse er gitt i medhold av § 22-7.
Endret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
Marine geoingeniørtiltak er forbudt, unntatt når tillatelse er gitt i medhold av § 22-7.
Tilføyd ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
Forurensningsmyndigheten kan gi tillatelse til mudring, dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak.
Søknad om tillatelse til mudring, dumping eller plassering av materiale skal inneholde de opplysninger som er nødvendig for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som skal settes, herunder opplysninger om avfallet/materialet som skal dumpes/plasseres og om bunnforholdene på mudre- og/eller dumpestedet.
Ved avgjørelse av søknaden skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juli 2026 nr. 1508 (tidligere § 22-6).
Statsforvalteren er myndighet for mudring her i riket samt for dumping som nevnt i § 22-4 første ledd bokstav a–d, i sjø og vassdrag her i riket.
Miljødirektoratet er myndighet for mudring i norsk økonomisk sone, for dumping som nevnt i § 22-4 første ledd bokstav e i sjø og vassdrag og for marine geoingeniørtiltak her i riket samt for dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i norsk økonomisk sone, norsk kontinentalsokkel og utenfor norske jurisdiksjonsområder.
Klima- og miljødepartementet kan fastsette at vedtak etter § 22-7 kan treffes av andre enn det som fremgår av første og andre ledd.
Tilføyd ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508.
Dersom den myndighet som ga tillatelsen ikke bestemmer annet, skal det innen 6 uker etter avsluttet mudre- eller dumpeoperasjon eller plassering av materiale sendes rapport til denne myndigheten.
Endret ved forskrift 2 juli 2026 nr. 1508 (tidligere § 22-7).
Forbudet mot dumping gjelder ikke i tilfeller av force majeure på grunn av værmessig belastning eller annen årsak, når menneskeliv er i fare eller sikkerheten til skip, fly eller innretning er truet. Slik dumping skal snarest meldes til Miljødirektoratet.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 2 juli 2026 nr. 1508 (tidligere § 22-8).
Statsforvalteren, Miljødirektoratet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, jf. § 22-7, fører tilsyn med gjennomføringen av bestemmelsene i dette kapitlet eller vedtak truffet i medhold av disse bestemmelsene.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 juli 2026 nr. 1508 (tidligere § 22-9).
Fastsatt med hjemmel i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. Hjemmel er endret til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 13, § 31, § 32, § 33 og § 43, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter § 20 og § 38, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095 og delegeringsvedtak/kgl.res. ift. kap. 5. Videre fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.[^1]
Hjemmel endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007).
1 Kapitlet har vært notifisert til ESA i henhold til direktiv 98/34/EF.
Kapitlets formål er å hindre utslipp av kloakk og gråvann som bidrar til miljømessige, hygieniske og estetiske problemer i vassdrag og sjøområder.
Kommuner kan fastsette andre krav for utslipp av kloakk eller gråvann enn det som følger av forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. Denne adgangen gjelder ikke for skip sertifisert for internasjonal fart som har bruttotonnasje 400 eller mer, eller er sertifisert til å føre mer enn 15 personer.
Strengere krav skal vurderes opp mot blant annet tilgjengeligheten av tilfredsstillende mottaksanlegg for kloakk.
En grundig vurdering av de miljømessige konsekvensene skal foretas før lempeligere krav kan vedtas.
Den enkelte kommune skal som ledd i utarbeidelsen av forskrift etter denne bestemmelsen ta kontakt med andre kommuner med sikte på samarbeid om felles løsninger for større områder for utslipp i vassdrag eller sjøområder innenfor 300 meter fra fastland og øyer.
Endret ved forskrifter 4 juni 2012 nr. 489 (i kraft 1 juli 2012, tidligere § 23-6), 31 mai 2024 nr. 886 (i kraft 1 juli 2024).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (i kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (i kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (i kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (kraft 1 juli 2012).
Opphevet ved forskrift 4 juni 2012 nr. 489 (kraft 1 juli 2012).
Dette kapittelet trer i kraft for utenlandske skip på Svalbard og Jan Mayen fra den tid Kongen bestemmer.
Tilføyd ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3 og § 33 første ledd, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245 og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr. 785 og lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 første ledd bokstav a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester, jf. delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Formålet med dette kapitlet er å hindre utslipp og spredning av plastholdig løst fyllmateriale som brukes på baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Dette kapitlet gjelder for idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale.
Dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Med plastholdig løst fyllmateriale menes faste partikler i kornet eller revet form, som ikke løses opp i vann, som inneholder syntetisk materiale med innhold av polymerer.
Med idrettsbaner menes utendørs og innendørs baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter.
Med den ansvarlige menes den som er ansvarlig etter forurensingsloven § 7, herunder den som eier og den som er ansvarlig for drift og vedlikehold av idrettsbane.
Med ombruk menes enhver operasjon hvor produkter eller komponenter, som ikke er avfall, brukes igjen til samme formål som de var utformet til.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Utendørs idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal ha
Innendørs idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal ha
Den ansvarlige for idrettsbanen skal sørge for at kravene i denne bestemmelsen oppfylles.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for å informere brukerne av idrettsbanen om spredning av plastholdig løst fyllmateriale og tiltak for å redusere risikoen for slik spredning.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes, skal sørge for at snø som ryddes av idrettsbanen, deponeres på eget område for snødeponering på eller utenfor banen. Den ansvarlige skal sørge for nødvendige tiltak for å sikre at plastholdig løst fyllmateriale forblir innenfor idrettsbanen eller snødeponiet frem til det håndteres i tråd med § 23A-7 annet ledd.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for nødvendige tiltak for å hindre at plastholdig løst fyllmateriale som oppbevares på eller utenfor banen spres til omgivelsene utenfor banen.
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for at oppsamlet plastholdig løst fyllmateriale ombrukes på den samme idrettsbanen eller leveres til lovlig avfallsanlegg. Oppsamlet fyllmateriale kan kun ombrukes på den samme idrettsbanen hvis fyllmaterialet er egnet for ombruk.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Den ansvarlige for idrettsbaner der løs plastholdig fyllmateriale brukes, skal sørge for å ha kunnskap om og dokumentasjon på
Dokumentasjonen skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for miljøforstyrrelse, herunder spredning av plastholdig løst fyllmateriale til omgivelsene. Den ansvarlige skal i så fall velge dette alternativet hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriften kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Kapitlet trer i kraft 1. juli 2021.
For idrettsbaner som er anlagt før dette kapitlets ikrafttredelse gjelder bestemmelsene i § 23A-4 første ledd bokstav a og § 23A-9 først når banen skal rehabiliteres, herunder når kunstgressmatter eller andre baneunderlag skal skiftes ut. Det samme gjelder for planlagte idrettsbaner som det er gitt byggetillatelse til etter plan- og bygningsloven § 21-4 jf. § 20-1 første ledd bokstav a før dette kapitlets ikrafttredelse.
Tilføyd ved forskrift 7 april 2021 nr. 1096 (i kraft 1 juli 2021).
Bestemmelser om
Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
Kapittel 24 endret ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010).
Dette kapitlet gjelder for stasjonære og mobile asfaltverk med en produksjonskapasitet på inntil 200 tonn vegmasse pr. time.
Med asfaltverk menes produksjonsenhet for framstilling av asfaltmasse som består av en blanding av tilslag og bituminøst bindemiddel.
Med mobile asfaltverk menes anlegg med produksjon på samme sted inntil 2 år.
Med stasjonære asfaltverk menes anlegg med beregnet produksjon på samme sted mer enn 2 år, samt mobile verk fra det tidspunkt faktisk produksjon likevel skjer ut over 2 år.
Med bebyggelse menes bygninger og anlegg hvor folk jevnlig oppholder seg og hvor støv eller støy fra asfaltverk kan utgjøre en ikke ubetydelig merbelastning til bebyggelsens egne støv- og støykilder.
Med naturområde menes områder som av hensyn til vegetasjon, dyreliv, kulturminner eller andre forhold er særlig verneverdige eller som er av særlig interesse for friluftslivet.
Asfaltverk med en produksjonskapasitet på 200 tonn eller mer vegmasse pr. time eller plassering av asfaltverk som avviker fra bestemmelsen i § 24-3 første ledd, krever særskilt tillatelse fra statsforvalteren etter forurensningslovens § 11.
Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Stasjonære asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 300 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde.
Mobile asfaltverk skal ikke plasseres nærmere enn 200 m fra nærmeste bebyggelse eller naturområde.
Virksomheten plikter til enhver tid å gjøre det som er nødvendig for å hindre spredning av diffust støv. Trafikkarealer m.m. skal fuktes med vann etter behov.
Støvholdig avgass fra tørketrommel skal føres gjennom renseanlegg, som består av tekstilfilter. Renset avgass skal deretter slippes ut gjennom skorstein.
Støvkonsentrasjonen i skorstein skal ikke overstige 50 mg/Nm3 tørr gass.
Sikteanlegg og andre anleggsdeler som avgir støv skal være innebygget. Avsug fra disse skal være tilkoblet filter. Renseeffekten skal være slik at støvutslippet ikke blir synlig.
Krav til skorsteinshøyde for renset avgass fra tørketrommel fra stasjonære asfaltverk er minst 15 meter over bakken og fra mobile asfaltverk minst 10 meter over bakken.
Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper.
Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:
| Mandag-fredag | Kveld mandag-fredag | Lørdag | Søn-/helligdager | Natt (kl. 23-07) | Natt (kl. 23-07) |
|---|---|---|---|---|---|
| 55 Lden | 50 Levening | 50 Lden | 45 Lden | 45 Lnight | 60 LAFmax |
Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.
Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.
LAFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Stasjonære og mobile asfaltverk skal gjennomføre målinger av støy ved nærmeste nabo som nevnt i § 24-8 første ledd og av støvutslipp til luft fra skorstein for røykgasser fra tørketrommel. Målingene skal gjennomføres hvert år for stasjonære verk og første gang innen 1 år etter at forskriften er trådt i kraft. For mobile verk skal målingen skje senest 8 uker etter oppstart for sesongen. Målingene skal om nødvendig gjentas inntil målingene dokumenterer at kravene i § 24-5 og § 24-8 overholdes.
Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til luft og støy som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om målinger som er utført i henhold til § 24-9.
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 24-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i tillatelse etter forurensningslovens § 11 fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 16, § 33, § 49 og § 51.
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å hindre utslipp av miljøskadelige kjemikalier og å redusere forurensningsmessige ulemper fra virksomhet som rengjør, vasker eller impregnerer oppdrettsnøter.
Kapitlet gjelder virksomhet som rengjør, vasker eller impregnerer hele eller deler av oppdrettsnøter. Rengjøring av not på oppdrettslokaliteten omfattes ikke av dette kapitlet.
Kapitlet gjelder ikke utslipp som er nødvendige grunnet pålegg om strakstiltak fra veterinærmyndighetene i forbindelse med sykdomsutbrudd.
I dette kapitlet menes med
1. rengjøring av not uten reimpregnering og uten at noten tas vekk fra merdanlegget, og 2. grovrengjøring i forbindelse med at noten tas vekk fra merdanlegget.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Det er forbudt å slippe ut miljøfarlige kjemikalier i forbindelse med rengjøring, vask eller impregnering av hele eller deler av oppdrettsnøter.
Forbudet i første ledd omfatter ikke utslipp av kjemikalier i tilsvarende mengder som i inntaksvannet.
Forbudet i første ledd omfatter ikke utslipp av inntil 2 kg kobber/år fra landbaserte anlegg for vask av oppdrettsnøter.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Utslipp av begroingsrester som ikke inneholder miljøfarlige kjemikalier, er tillatt dersom det skjer på en slik måte at forurensningen blir ubetydelig.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Virksomheten skal ha dokumentasjon som viser hvordan bestemmelsene i § 25-4 overholdes.
Dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriften kap. 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Endret ved forskrifter 20 des 2016 nr. 1757, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
For virksomheter som er i drift per 1. januar 2003, trer kapitlet i kraft 1. juli 2005.
Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
Kapittel 26 tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010).
Kravene i dette kapittelet gjelder virksomheter som foredler fisk, skjell, bløtdyr og skalldyr og som benytter 50 tonn råstoff pr. år eller mer og har utslipp til sjø.
Dette kapittelet gjelder likevel ikke virksomheter med en produksjonskapasitet for ferdig produkt på mer enn 75 tonn per døgn eller fabrikkskip og virksomheter som produserer fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr.
Med mindre anlegg menes anlegg med et forbruk på inntil 1000 tonn råstoff pr. år.
Med store anlegg menes anlegg med et forbruk på 1000 tonn råstoff pr. år eller mer.
Med prosessavløpsvann menes spylevann, rengjøringsvann, transportvann, blodvann, slaktevann eller vann som har vært i direkte kontakt med råstoff, produkt eller avfall, eller som er tilført forurensende komponenter fra andre kilder.
Virksomheter med en produksjonskapasitet for ferdig produkt på mer enn 75 tonn ferdig produkt pr. døgn samt fabrikkskip og virksomheter som produserer fiskeolje, fiskemel eller fiskefôr skal ha særskilt tillatelse fra statsforvalteren etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC).
Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet eller som har et forbruk på under 50 tonn råstoff pr. år skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Prosessavløpsvann skal før det slippes ut i sjøen passere et renseanlegg.
Mindre anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 3 mm eller mindre.
Store anlegg skal ha et renseanlegg med en effektivitet tilsvarende silanlegg med spalteåpning på 1 mm eller mindre.
Store anlegg som bruker råstoff med over 7 % fett skal ha fettavskiller. Fettavskilleren skal som et minimum være dimensjonert for en effektiv oppholdstid på 15 minutter og overflatebelastning på maksimum 10 m3 /m2 pr. time.
Utslippsledningen for prosessavløpsvannet skal enten knyttes til offentlig avløpsnett eller legges til sjø med god vannutskiftning. Utslippspunktet skal til enhver tid ligge under vannoverflaten.
Utslippsledning fra store anlegg skal ha et utslippspunkt som ligger minst 10 meter under vannoverflaten regnet ved laveste vannstand. Det må installeres målekum eller lignende på utslippsledningen slik at det kan utføres reelle utslippsmålinger. Utslippsledningen skal være godt forankret og avmerket på kart.
a. Måling av prosessavløpsvann
Virksomheter som må ha fettutskiller i henhold til § 26-3 skal måle vannmengde og fettinnhold i prosessavløpsvannet.
Statsforvalteren kan bestemme at også andre virksomheter enn dem som omfattes av første ledd skal foreta målinger av prosessavløpsvannet.
b. Generelle bestemmelser
Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til vann som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Virksomheten skal søke å forhindre utslipp som utsetter omgivelsene for sjenerende luktulemper.
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende:
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensingsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 26-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 23. juni 2021 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9 og § 81. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 21azf (direktiv (EU) 2015/2193).
Kapittel 27 tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), kapittel 27 med hjemmelsfelt og vedlegg endret i sin helhet ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Formålet med reglene i dette kapitlet er å begrense utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO) og støv til luft fra mellomstore forbrenningsanlegg, og dermed redusere risiko for skade på menneskers helse og miljøet fra slike utslipp.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW og inntil 50 MW ved forbrenning av faste, flytende og gassformige brensler.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder også to eller flere forbrenningsanlegg som i henhold til § 27-7 skal anses som ett forbrenningsanlegg, også når den totale nominelle tilførte termiske effekten er 50 MW eller mer, med mindre forbrenningsanlegget er omfattet av kapittel 31 i denne forskriften.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder likevel ikke for:
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
I dette kapitlet betyr
1. produkter bestående av vegetabilsk materiale fra jord- eller skogbruk som kan benyttes for å utnytte energiinnholdet 2. vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk 3. vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet 4. fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet 5. treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type treavfall fra bygge- og rivningsavfall.
1. alle petroleumsbaserte flytende brensler som omfattes av HS-nummer 2710 19 25, 2710 19 29, 2710 19 47, 2710 19 48, 2710 20 17 eller 2710 20 19, eller 2. alle petroleumsbaserte flytende brensler hvorav mindre enn 65 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 250 °C, og hvorav minst 85 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 350 °C etter ASTM D86-metoden.
1. Alle petroleumsbaserte flytende brensler som omfattes av HS-nummer 2710 19 51–2710 19 68, 2710 20 31, 2710 20 35 eller 2710 20 39, eller 2. Alle petroleumsbaserte flytende brensler annet enn lette og medium destillater som definert i bokstav c, som på grunn av sine destillasjonsgrenser tilhører kategorien tunge oljer som er bestemt til bruk som brensel, og hvorav mindre enn 65 volumprosent (inkludert tap) destillerer ved 250° C etter ASTM D86-metoden. Hvis destillasjonen ikke kan bestemmes etter ASTM D86-metoden klassifiseres petroleumsproduktet også som tunge destillater/tunge gassoljer.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Et forbrenningsanlegg kan ikke starte opp før det har mottatt melding fra forurensningsmyndigheten om at det er registrert, jf. tredje ledd.
Virksomheten skal i god tid før planlagt oppstart sende melding til forurensningsmyndigheten med de opplysninger som fremgår av vedlegg 1. Det skal legges ved dokumentasjon som viser at virksomheten er i samsvar med endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Forurensningsmyndigheten skal innen en måned etter mottak av fullstendig melding etter første ledd ta stilling til om forbrenningsanlegget kan registreres og starte opp, og informere virksomheten om dette. Forurensningsmyndigheten kan avslå etablering av et forbrenningsanlegg dersom særlige forhold tilsier det, f.eks. hensynet til lokal luftkvalitet.
Forbrenningsanlegg etablert før 20. desember 2021 skal sende melding til forurensningsmyndigheten med de opplysninger som fremgår av vedlegg 1 innen 1. oktober 2023 dersom forbrenningsanlegget har nominell tilført termisk effekt over 5 MW, og innen 1. oktober 2028 dersom forbrenningsanlegget har nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW.
Denne bestemmelsen gjelder ikke forbrenningsanlegg som omfattes av § 27-5 eller er en del av en virksomhet som omfattes av kapittel 36 vedlegg I.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Ingen må drive følgende forbrenningsanlegg uten at det er gitt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11:
Kravene i § 27-7 og § 27-10 til § 27-16 gjelder i tillegg til kravene i tillatelsen. Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn de som følger av dette kapitlet.
Forurensningsmyndigheten kan bestemme at forbrenningsanlegg omfattet av første ledd bokstav b ikke trenger tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Forurensningsmyndigheten kan bestemme at andre forbrenningsanlegg enn de som er nevnt i første ledd må ha tillatelse etter forurensingsloven § 11.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 4 sep 2013 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2014), 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Søknad om tillatelse til forbrenningsanlegg, jf. § 27-5, må minst inneholde opplysningene angitt i vedlegg 1.
Forurensningsmyndigheten skal innen en måned etter mottak av fullstendig søknad starte behandlingen av søknaden, og informere den ansvarlige om dette.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
To eller flere forbrenningsanlegg satt i drift etter 19. desember 2021 anses for å være ett enkelt forbrenningsanlegg i dette kapitlet, og deres nominelle tilførte termiske effekt skal summeres ved beregning av den samlede nominelle tilførte termiske effekt, dersom:
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Før etablering av nye forbrenningsanlegg skal det gjennomføres spredningsberegninger for å fastsette skorsteinshøyden. Beregningen skal utføres av en uavhengig, kompetent faginstans.
Beregninger for fastsettelse av skorsteinshøyden skal gjøres på bakgrunn av utslippsmengder, bakgrunnskonsentrasjoner og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme. Utslippshøyden skal beregnes slik at bidraget fra forbrenningsanlegget normalt ikke overskrider 50 % av differansen mellom de luftkvalitetskriterier som til enhver tid er anbefalt av helse- og forurensningsmyndighetene og bakgrunnsverdien.
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene i første og andre ledd.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Tunge destillater/tunge gassoljer og kull tillates ikke forbrent i anlegg med nominell tilført termisk effekt under 5 MW.
Fast biobrensel skal være i en form som er teknisk egnet for anlegget, for eksempel egnet oppmalingsgrad, brennverdi og vanninnhold.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Forbrenningsanlegg, unntatt motorer og gassturbiner, som er satt i drift før 20. desember 2021 skal overholde de utslippsgrenseverdier for utslipp til luft av SO2, NOx, CO og støv som fremgår av:
Første ledd gjelder ikke forbrenningsanlegg som ikke er i drift mer enn 500 driftstimer i året. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra første ledd for forbrenningsanlegg som ikke er i drift mer enn 1000 driftstimer i året under følgende ekstraordinære omstendigheter:
Driftstid skal beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på fem år. Dersom et slikt forbrenningsanlegg brenner fast brensel skal det likevel overholde utslippsgrenseverdien 200 mg/Nm3 for støv.
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrifter 20 des 2016 nr. 1757, 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Forbrenningsanlegg, unntatt motorer og gassturbiner, satt i drift etter 19. desember 2021 skal overholde de utslippsgrenseverdier for utslipp til luft av SO2, NOx og støv som fremgår av vedlegg 2, del 2 tabell 1.
Første ledd gjelder ikke forbrenningsanlegg som ikke er i drift mer enn 500 driftstimer i året. Driftstid skal beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på tre år. Dersom et slikt forbrenningsanlegg brenner fast brensel skal det likevel overholde utslippsgrenseverdien 100 mg/Nm3 for støv.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Motorer og gassturbiner som er satt i drift før 20. desember 2021 skal overholde de utslippsgrenseverdiene for utslipp til luft av SO2, NOx og støv som fremgår av vedlegg 2, del 1 tabell 4 senest fra:
Motorer og gassturbiner som er satt i drift etter 19. desember 2021 skal overholde de utslippsgrenseverdier for utslipp til luft av SO2, NOx og støv som fremgår av vedlegg 2, del 2 tabell 2.
Første og andre ledd gjelder ikke motorer og gassturbiner som ikke er i drift mer enn 500 driftstimer i året. Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra første ledd for forbrenningsanlegg som ikke er i drift mer enn 1000 driftstimer i året under følgende ekstraordinære omstendigheter:
For anlegg satt i drift før 20. desember 2021 skal driftstid beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på fem år. For anlegg satt i drift etter 19. desember 2021 skal driftstid beregnes som rullerende gjennomsnitt over en periode på tre år.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Oppstarts- og nedkjøringsperioder skal holdes så korte som mulig. Oppstarts- og nedkjøringsperioder skal forstås som definert i § 31-2 første ledd bokstav e.
Ved bruk av sekundært renseutstyr for å overholde utslippsgrenseverdiene må det dokumenteres at utstyret til enhver tid fungerer effektivt. Dette kan skje ved forløpende registrering i driftsjournalen, jf. § 27-15 andre ledd.
Forbrenningsanlegg for fast brensel med nominell tilført termisk effekt fra og med 1 og inntil 50 MW og forbrenningsanlegg for olje med nominell tilført termisk effekt over 5 MW skal ha oksygenstyrt forbrenning.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Virksomheten skal iverksette et måleprogram for måling av utslipp til luft som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll.
Virksomheten skal utføre utslippsmålinger som angitt i vedlegg 3.
For forbrenningsanlegg som bruker flere brenselstyper, skal utslippsmålinger utføres ved forbrenning av det brenselet eller den brenselssammensetningen som forventes å medføre det høyeste utslippsnivået. Målingene skal utføres under normale driftsforhold.
Utslippsmålingene skal registreres, bearbeides og presenteres slik at det kan kontrolleres at utslippsgrenseverdiene overholdes, se reglene i vedlegg 3, punkt 3.
Forurensningsmyndigheten kan gi unntak fra krav om målinger av SO2. Det skal da settes vilkår om at utslippene skal dokumenteres på annen måte.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Virksomheten skal føre en driftsjournal som minst skal inneholde opplysninger om:
Virksomheten skal i tillegg journalføre opplysninger om:
Data og opplysninger i henhold til første ledd og andre ledd bokstavene b–d skal oppbevares i minst 6 år, og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Virksomheten skal snarest mulig informere forurensningsmyndigheten dersom det planlegges endringer av forbrenningsanlegget som vil påvirke de gjeldende utslippsgrenseverdier eller kan ha miljømessig betydning.
Virksomheten skal informere forurensningsmyndigheten om når overgangen til de nye utslippsgrenseverdiene i § 27-10 første ledd bokstav b og c planlegges å skje.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Forurensningsmyndigheten skal ha et ajourført register med informasjon om hvert forbrenningsanlegg. Registeret skal inneholde de opplysningen som er innsendt i tråd med § 27-4, § 27-6, § 27-16 og § 27-22. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Fram til 1. januar 2030 kan forurensningsmyndigheten gjøre unntak fra følgende krav:
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å overholde fastsatte utslippsgrenseverdier for svoveldioksid i vedlegg 2 for et forbrenningsanlegg som normalt benytter lavsvovlig brensel dersom virksomheten ikke kan overholde utslippsgrenseverdiene på grunn av stans i leveranse som skyldes en alvorlig knapphet på det aktuelle brenselet. Unntak kan gjøres for inntil seks måneder.
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å overholde fastsatte utslippsgrenseverdier i vedlegg 2 for et forbrenningsanlegg som kun benytter gassformig brensel dersom plutselig stans i levering av gass unntaksvis må benytte andre typer brensler, og det ellers vil være behov for å installere sekundært renseutstyr for å overholde utslippsgrenseverdiene. Unntak kan gjøres for høyst ti dager med mindre virksomheten godtgjør overfor forurensningsmyndigheten at lenger periode er berettiget.
Forurensningsmyndigheten skal informere Klima- og miljødepartementet om unntak som er gitt etter første og andre ledd.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Miljødirektoratet er forurensningsmyndighet for forbrenningsanlegg som er en del av virksomheter som Miljødirektoratet er myndighet for. Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for øvrige forbrenningsanlegg.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Miljødirektoratet kan endre utslippsgrenseverdiene i vedlegg 2 dersom det kommer endringer i Norges folkerettslige forpliktelser.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Forbrenningsanlegg etablert før 20. desember 2021, og som har tillatelse, må sende forurensningsmyndigheten opplysningene angitt i vedlegg 1 innen 1. oktober 2023 dersom anlegget har nominell tilført termisk effekt over 5 MW, og innen 1. oktober 2028 dersom anlegget har nominell tilført termisk effekt til og med 5 MW. Krav i tillatelsen som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil forurensningsmyndigheten opphever eller endrer tillatelsen.
For forbrenningsanlegg på kontinentalsokkelen som er satt i drift før 20. desember 2021 gjelder dette kapitlet fra:
For gassturbiner og motorer som er satt i drift før 20. desember 2021 gjelder dette kapitlet fra:
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
*Opplysninger som virksomheten skal gi i melding eller søknad, jf. § 27-4 og § 27-5:*
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Alle utslippsgrenseverdier er uttrykt i mg/Nm3 og skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O2-innhold på 6 % for faste brensler, 3 % for flytende og gassformige brensler, med unntak for motorer og gassturbiner der standardisert O2-innhold er 15 %.
Hvis et forbrenningsanlegg omfattet av § 27-10 første ledd bokstav b eller c, § 27-11 eller § 27-12, bruker to eller flere brenselstyper samtidig, skal utslippsgrenseverdien for hvert forurensende stoff beregnes ut fra følgende trinn:
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Tabell 1. Utslippsgrenseverdier (mg/Nm3) for forbrenningsanlegg, unntatt motorer og gassturbiner
| Brensel | Enhetsstørrelse[^1] | Støv mg/Nm3<br>12 timers middelverdi | NOx mg/Nm3 timesmiddel | CO mg/Nm3 timesmiddel |
|---|---|---|---|---|
| Animalske og vegetabilske oljer[^2] | 1<5 MW | 30 | – | 80 |
| 5<50 MW | 30 | 300 | 80 | |
| Lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | 1<10 MW | 20 | – | 80 |
| 10<50 | 20 | 250 | 80 | |
| Tunge destillater/tunge gassoljer | 5<50 MW | 20 | 600 | 100 |
| Fast biomasse | 1<5 MW | 225 | – | 200/300[^3] |
| 5<20 MW | 75 | 300 | 200/300[^3] | |
| 20<50 MW | 30 | 300 | 150/300[^3] | |
| Kull | 5<50 MW | 50 | 200 | 150 |
| Gass | 5<50 MW | – | 170 | 80 |
1 Enhetsstørrelse: summen av tilført termisk effekt for forbrenningsanlegg med samme brensel som drives samtidig på samme lokalitet.
2 Med animalske oljer menes fiskeoljer og annet rent flytende animalsk fett.
3 Forbrenningsanlegg for trepulver.
Tabell 2. Utslippsgrenseverdier (mg/Nm3) for forbrenningsanlegg, unntatt motorer og gassturbiner, med nominell tilført termisk effekt over 5 MW
| Utslipps-parameter | Fast biomasse | Annet fast brensel | Lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Andre flytende brensel enn lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Naturgass | Andre gassformige brensel enn naturgass |
|---|---|---|---|---|---|---|
| SO2 | 200[^1] [^2] | 400[^3] | – | 350[^4] | – | 35[^5] [^6] |
| NOx | 300 | 200 | 200 | 300[^7] | 170 | 170 |
| Støv | 30[^8] | 30[^8] | – | 30 | – | – |
1 Verdien anvendes ikke for anlegg som utelukkende fyres med fast biomasse fra skog.
2 300 mg/Nm3 for anlegg som fyres med halm.
3 1100 mg/Nm3 for anlegg med en nominell tilført termisk effekt fra 5 MW til og med 20 MW.
4 Inntil 1. januar 2030: 850 mg/Nm3 for anlegg med nominell tilført termisk effekt over 5 MW til og med 20 MW som fyres med tunge destillater/tunge gassoljer.
5 400 mg/Nm3 for gasser med lav brennverdi fra koksovner, og 200 mg/Nm3 for gasser med lav brennverdi fra masovner, i jern- og stålindustrien.
6 170 mg/Nm3 for biogass.
7 600 mg/Nm3 for anlegg som fyrer med tunge destillater/tunge gassoljer.
8 50 mg/Nm3 for anlegg med nominell tilført termisk effekt fra 5 MW til og med 20 MW.
Tabell 3. Utslippsgrenseverdier (mg/Nm3) for forbrenningsanlegg, unntatt motorer og gassturbiner, med nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW til og med 5 MW
| Utslipps-parameter | Fast biomasse | Annet fast brensel | Lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Andre flytende brensel enn lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Naturgass | Andre gassformige brensel enn naturgass |
|---|---|---|---|---|---|---|
| SO2 | 200[^1] [^2] | 1100 | – | 350 | – | 200[^3] |
| NOx | 650 | 650 | 200 | 650 | 250 | 250 |
| Støv | 50 | 50 | – | 30 | – | – |
1 Verdien anvendes ikke for anlegg som utelukkende fyres med fast biomasse fra skog.
2 300 mg/Nm3 for anlegg som fyrer med halm.
3 400 mg/Nm3 for gasser med lav brennverdi fra koksovner i jern- og stålindustrien.
Tabell 4. Utslippsgrenseverdier (mg/Nm3) for motorer og gassturbiner
| Utslipps-parameter | Type forbrenningsanlegg | Lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Andre flytende brensler enn lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Naturgass | Andre gassformige brensler enn naturgass |
|---|---|---|---|---|---|
| SO2 | Motorer og gassturbiner | – | 120 | – | 15[^1] [^2] |
| NOx | Motorer | 190[^3] [^4] | 190[^3] [^5] | 190[^6] | 190[^6] |
| Gassturbiner[^7] | 200 | 200 | 150 | 200 | |
| Støv | Motorer og gassturbiner | – | 10[^8] | – | – |
1 60 mg/Nm3 for biogass.
2 130 mg/Nm3 for gasser med lav brennverdi fra koksovner, og 65 mg/Nm3 for gasser med lav brennverdi fra masovner, i jern- og stålindustrien.
3 1850 mg/Nm3 i følgende tilfelle:
4 250 mg/Nm3 for anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW til og med 5 MW.
5 250 mg/Nm3 for anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW til og med 5 MW og 225 mg/Nm3 for anlegg med nominell tilført termisk effekt over 5 MW til og med 20 MW.
6 380 mg/Nm3 for dual fuel-motorer, når det fyres med gassformig brensel.
7 Utslippsgrenseverdiene gjelder bare når belastningen er over 70 %.
8 20 mg/Nm3 for anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW til og med 20 MW.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Tabell 1. Utslippsgrenseverdier (mg/Nm3) for forbrenningsanlegg, unntatt motorer og gassturbiner
| Utslipps-parameter | Fast biomasse | Annet fast brensel | Lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Andre flytende brensel enn lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Naturgass | Andre gassformige brensel enn naturgass |
|---|---|---|---|---|---|---|
| SO2 | 200[^1] | 400 | – | 350 | – | 35[^2] [^3] |
| NOx | 300[^4] | 300[^4] | 200 | 300 | 100 | 170 |
| Støv | 20[^5] | 20[^5] | – | 20[^6] | – | – |
1 Verdien anvendes ikke for anlegg som utelukkende fyres med fast biomasse fra skog.
2 400 mg/Nm3 for gasser med lav brennverdi fra koksovner, og 200 mg/Nm3 for gasser med lav brennverdi fra masovner, i jern- og stålindustrien.
3 100 mg/Nm3 for biogass.
4 500 mg/Nm3 for anlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW til og med 5 MW.
5 50 mg/Nm3 for anlegg med en samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW til og med 5 MW og 30 mg/Nm3 for anlegg med en samlet nominell tilført termisk på mer enn 5 MW og til og med 20 MW.
6 30 mg/Nm3 for anlegg med en samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW til og med 5 MW.
Tabell 2. Utslippsgrenseverdier (mg/Nm3) for motorer og gassturbiner
| Utslipps-parameter | Type forbrenningsanlegg | Lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Andre flytende brensler enn lette og medium destillater/lette og medium gassoljer: | Naturgass | Andre gassformige brensler enn naturgass |
|---|---|---|---|---|---|
| SO2 | Motorer og gassturbiner | – | 120 | – | 15[^1] |
| NOx | Motorer | 190[^2] | 190[^2] [^3] | 95[^4] | 190 |
| Gassturbiner[^5] | 75 | 75 | 50 | 75 | |
| Støv | Motorer og gassturbiner | – | 10[^6] | – | – |
1 40 mg/Nm3 for biogass.
2 225 mg/Nm3 for dual fuel-motorer når det fyres med flytende brensel.
3 225 mg/Nm3 for dieselmotorer med en samlet nominell tilført termisk effekt til og med 20 MW med ≤ 1200 omdreininger pr minutt.
4 190 mg/Nm3 for dual fuel-motorer når det fyres med gassformig brensel.
5 Utslippsgrenseverdiene gjelder bare når lasten overstiger 70 %.
6 20 mg/Nm3 for anlegg med en samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 1 MW til og med 5 MW.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
1. Krav til periodiske og kontinuerlige utslippsmålinger
Det skal utføres periodiske målinger minst:
Ved fyring med fast brensel gjelder følgende særlige krav til utføring av målinger:
1. hvert annet år for forbrenningsanlegg inntil 5 MW 2. hvert år for forbrenningsanlegg fra og med 5 MW og inntil 20 MW 3. kontinuerlig måling og registrering for forbrenningsanlegg fra og med 20 MW.
1. hvert tredje år for forbrenningsanlegg inntil 5 MW 2. hvert år for forbrenningsanlegg fra og med 5 MW og inntil 10 MW 3. kontinuerlig måling og registrering for forbrenningsanlegg fra og med 10 MW.
Anlegg omfattet av unntakene i § 27-10 andre ledd, § 27-11 andre ledd og § 27-12 tredje ledd kan, i stedet for å gjennomføre målinger i tråd med første ledd, utføre periodiske målinger minst hver gang følgende driftstimetall er forløpt:
De periodiske målingene skal under alle omstendigheter utføres minst en gang hvert femte år.
Ved kontinuerlige målinger skal de automatiske målesystemer kontrolleres gjennom parallelle målinger med en referansemetode minst én gang per år.
For forbrenningsanlegg satt i drift etter 19. desember 2021 skal de første målingene foretas senest fire måneder etter at forbrenningsanlegget er satt i drift. For forbrenningsanlegg omfattet av § 27-22 andre ledd skal de første målingene foretas senest fire måneder etter at forskriftskapitlet har trådd i kraft.
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra andre ledd.
2. Krav til måleparameter og gjennomføringen av målingene
Målingene skal omfatte:
Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at metoden gir minst samme nøyaktighet som NS. Under hver måling skal anlegget være i drift under stabile forhold og med en representativ jevn belastning. Oppstarts- og nedkjøringsperioder er i den forbindelse utenfor. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret.
3. Overholdelse av utslippsgrenseverdier
Ved periodiske målinger anses utslippsgrenseverdiene for å være overholdt om resultatene fra hver serie målinger, ikke overskrider utslippsgrenseverdiene.
Ved kontinuerlige målinger vurderes overholdelse av utslippsgrenseverdiene som fastsatt i § 31-7 i denne forskrift. De validerte gjennomsnittsverdier bestemmes som fastsatt i § 31-6 tiende og ellevte ledd.
Ved beregningen av middelverdier for utslippene skal det ses bort fra verdier som måles i perioder som omfattes av § 27-19 og under oppstart- og nedkjøringsperioder.
Tilføyd ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2221 (i kraft 1 juli 2021).
Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
Kapittel 28 tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010).
Dette kapittelet gjelder virksomheter som driver kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling med en avløpsvannmengde på under 100 m3/døgn og/eller virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er mindre enn eller lik 30 m3.
Med anlegg for kjemisk/elektrolytisk overflatebehandling menes virksomheter der en eller flere av følgende prosesser inngår for å belegge en metall- eller plastoverflate med metall eller bearbeide slik overflate kjemisk.
Dette kapitelet gjelder ikke utslipp fra varmforsinkning.
Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Virksomheter med en avløpsvannmengde på 100 m3/døgn eller mer og virksomheter der totalvolumet av prosessbadene er over 30 m3, må ha særskilt tillatelse fra statsforvalteren etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 Behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.
Endret ved forskrifter 20 des 2016 nr. 1757, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Mengden av prosessavløpsvann skal holdes så lav som mulig.
Prosessavløpsvann fra overflatebehandlingen skal ikke overstige følgende konsentrasjonsgrenser målt etter metoder beskrevet i Norsk Standard:
| Komponent | Måleparameter | Konsesjonsgrense (mg/l) |
|---|---|---|
| Aluminium | Al | 10,0 |
| Bly | Pb | 0,5 |
| Cyanid | CN- (fritt) | 0,2 |
| Fluor | F | 10,0 |
| Flyktige klororganiske løsemidler (VOX) | CH-Cl | 0,1 (uttrykt som klor) |
| Fosfor | P-tot | 5,0 |
| Gull | Au | 0,1 |
| Jern | Fe | 5,0 |
| Kadmium | Cd | 0[^1] |
| Kobber | Cu | 0,5 |
| Krom (VI) | Cr-VI+ | 0,05 |
| Krom | Cr-tot | 0,5 |
| Kvikksølv | Hg | 0,002 |
| Mangan | Mn | 2,0 |
| Molybden | Mo | 1,0 |
| Nikkel | Ni | 0,5 |
| Olje | Olje | 20,0 |
| Sink | Zn | 1,0 |
| Sølv | Ag | 0,1 |
| Sulfat | SO4 | 300 |
| Tinn | Sn | 2,0 |
| Magnesium | Mg | 5,0 |
| Fett | FETT | 20 |
1 I forbindelse med plettering av flydeler tillates utslipp av inntil 0,05 mg/l Cd.
pH-verdien i avløpsvannet skal ligge mellom 6,0-9,5. Hurtige forandringer av pH innenfor dette området er ikke tillatt.
Grenseverdiene skal overholdes uten noen form for fortynning før prøvetaking/måling.
a. Alle virksomheter
Alle virksomheter skal måle avløpsvannmengde, pH og relevante utslippskomponenter pH skal måles kontinuerlig i utslippspunktet.
b. Virksomheter med kontinuerlig utslipp og avløpsvann som inneholder kadmium, krom eller cyanid
Det skal tas prøver av avløpsvannet 12 ganger pr. år. Prøvene tas som mengdeproporsjonale ukeblandprøver i en på forhånd fastsatt driftsuke hver måned.
c. Virksomheter med kontinuerlig utslipp over 1,0 m3/t som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid
Det skal tas prøver av avløpsvannet 6 ganger pr. år. Prøvene skal tas som mengdeproporsjonale ukeblandprøver i en på forhånd fastsatt driftsuke annenhver måned.
d. Andre virksomheter med kontinuerlig utslipp lik eller mindre enn 1,0 m3/t som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid
Det skal tas prøver av avløpsvannet 6 ganger pr. år. Prøvene skal tas i en på forhånd fastsatt driftsuke annenhver måned. Prøvene skal tas som stikkprøver (momentanverdier).
e. Virksomheter med satsvis avgiftning av avløpsvann som inneholder kadmium, krom eller cyanid
Vannprøve tas ved utslipp av ferdig avgiftet avløpsvann av inntil 12 satser pr. år. Dersom det avgiftes over 12 satser pr. år, skal prøvene fordeles jevnt over året. Avgiftes det færre satser pr. år, skal det tas prøve av hver sats.
f. Virksomheter med satsvis avgiftning som ikke inneholder kadmium, krom eller cyanid
Vannprøver skal tas ved utslipp av ferdig avgiftet avløpsvann av inntil 6 satser pr. år. Dersom det avgiftes over 6 satser pr. år, skal prøvene fordeles jevnt over året.
g. Generelle bestemmelser
Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år etter at dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til vann som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
Kjemikalier, prosessbad, farlig avfall m.m. skal sikres slik at uhell ikke kan medføre avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Disse skal også være merket med hovedinnhold og helsefaresymbol.
For prosessbad, flytende kjemikalier og flytende farlig avfall skal bedriften ha oppsamlingsbasseng med stort nok volum til å romme tankenes/beholdernes volum dersom lekkasjer skulle oppstå. Oppsamlingsbasseng skal minst kunne ta opp det største badvolum i bedriften. Utløpsledning fra oppsamlingsbasseng skal være stengt med tanke på tilbakepumping av badvæsken til prosessbadet.
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om følgende:
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 28-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
Kapittel 29 tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), overskrift endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Dette kapittelet gjelder for mekanisk overflatebehandling av metallkonstruksjoner samt vedlikehold og reparasjoner av metallkonstruksjoner i tilknytning til faste anlegg/installasjoner, inkludert skipsverft.
Dette kapittelet gjelder ikke for anlegg som har en kapasitet til å forbruke over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer til mekanisk overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler.
Dette kapittelet gjelder ikke på kontinentalsokkelen.
Med mekanisk overflatebehandling menes høytrykksspyling med eller uten tilsetting av blåsemiddel, blåserensing med eller uten blåsemiddel, metallisering og sprøytemaling/lakkering.
Med nabo menes omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Virksomheter som har en forbrukskapasitet på over 150 kg/time eller over 200 tonn/år av innsatsstoffer til overflatebehandling som er basert på organiske løsemidler, må ha særskilt tillatelse fra Miljødirektoratet etter forurensningslovens § 11, jf. vedlegg I til forurensningsforskriftens kapittel 36 behandling av tillatelser etter forurensningsloven (direktiv 96/61/EF, IPPC).
Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse etter forurensningslovens § 11.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Det er ikke tillatt for virksomheten å drive overflatebehandling av skip/installasjoner i sjøen dersom det medfører forurensende utslipp til sjø, jf. § 29-6.
For å forhindre forurensning til det ytre miljø, skal virksomheter som driver overflatebehandling utføre arbeidene under tildekking eller, der dette ikke er mulig, gjennomføre andre tiltak som begrenser utslippene.
Brukt blåsesand og avvirket materiale samt overflødig materiale fra påføringer skal samles opp.
Oppsamlet materiale skal leveres godkjent mottak.
Utslipp av støv/partikler fra blåserensing av metallkonstruksjoner skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt.
Utslipp av støv fra punktkilder skal ikke ha høyere støvkonsentrasjon enn 50 mg/Nm3 som timemiddel.
Utslipp av prioriterte stoffer (jf. vedlegg 1) til vann skal begrenses mest mulig, og er kun tillatt dersom det skjer på en slik måte at utslippene er uten miljømessig betydning, jf. § 29-9 b.
Ved blåserensing/høytrykkspyling av overflater påført begroingshindrende midler skal det utvises særskilt aktsomhet for å begrense utslipp av miljøskadelige stoffer.
Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo:
| Mandag-fredag | Kveld mandag-fredag | Lørdag | Søn-/helligdager | Natt (kl. 23-07) | Natt (kl. 23-07) |
|---|---|---|---|---|---|
| 55 Lden | 50 Levening | 50 Lden | 45 Lden | 45 Lnight | 60 LAFmax |
Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.
Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.
LAFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
For virksomheter som driver overflatebehandling og vedlikehold av skip/offshoreinstallasjoner kan de generelle støykravene fravikes i inntil 30 dager pr. år inklusive 4 søn- og helligdager/offentlige fridager, men maksimalt 4 dager pr. løpende uke. Maksimum 20 dager kan tas ut i perioden 1. mai-30. september. Støyen skal likevel ikke overstige 60 Lden på hverdager og 55 Lden på søn- og helligdager/offentlige fridager. Nabo/berørte skal varsles før slik støyende aktivitet settes i gang.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
a. Utslipp til luft
Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp av støv fra punktkilder til luft.
Virksomheter som driver blåserensing som en del av produksjonsprosessen skal måle støvnedfall i månedlige intervaller. Måleperioden skal vare minst ett år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 29-5 overholdes. Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig faginstans. Virksomheten skal også kunne dokumentere at støvnedfallet ikke inneholder miljøskadelige stoffer
Målinger av støv fra punktkilder og støvnedfallsmålinger skal gjennomføres første gang innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft.
Krav om støvnedfallsmålinger gjelder ikke for virksomheter i byer og tettsteder der luftkvaliteten overvåkes av offentlige myndigheter, og der det er åpenbart at virksomheten ikke bidrar vesentlig til det totale støvnedfallet i området.
b. Utslipp til vann
Dersom virksomheten har utslipp til vann, skal den kunne dokumentere hvordan utslipp av prioriterte stoffer (jf. vedlegg 1) blir målt/kontrollert og hvilke tiltak som er gjort for å begrense utslippene.
c. Støy
Virksomheten skal innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft foreta måling av støy ved nærmeste nabo.
d. Generelle bestemmelser
Utslippsmålingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode brukes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetakning og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelets ikrafttredelse iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp til luft, vann og støy som skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
Virksomheten skal journalføre opplysninger om:
Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 29-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2012.
Krav i utslippstillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010), endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Utslipp av disse komponenter er bare tillatt dersom de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Statsforvalteren kan gi veiledning med å vurdere hva som anses å være uten miljømessig betydning.
Metaller og metallforbindelser:
| Forkortelser | |
|---|---|
| Arsen og arsenforbindelser | As og As-forbindelser |
| Bly og blyforbindelser | Pb og Pb-forbindelser |
| Kadmium og kadmiumforbindelser | Cd og Cd-forbindelser |
| Krom og kromforbindelser | Cr og Cr-forbindelser |
| Kvikksølv og kvikksølvforbindelser | Hg og Hg-forbindelser |
Organiske forbindelser:
| Vanlige forkortelser | |
|---|---|
| Bromerte flammehemmere: | |
| Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) | Penta-BDE |
| Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) | Okta-BDE, octa-BDE |
| Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) | Deka-BDE, deca-BDE |
| Heksabromcyclododekan | HBCDD |
| Tetrabrombisfenol A (2.2,6,6-tetrabromo-4,4isopropyliden difenol) | TBBPA |
| Dietylheksylftalat (bis((2-etylheksyl)ftalat) | DEHP |
| Klorholdige organiske forbindelser | |
| 1,2-Dikloretan | EDC |
| Klorerte dioksiner og furaner | Dioksiner, PCDD/PCDF |
| Heksaklorbenzen | HCB |
| Kortkjedete klorparafiner C10 – C13 (kloralkaner C10 – C13) | SCCP |
| Klorerte alkylbenzener | KAB |
| Mellomkjedete klorparafiner C14 – C17 (kloralkaner C14 – C17 ) | MCCP |
| Pentaklorfenol | PCF, PCP |
| Polyklorerte bifenyler | PCB |
| Tetrakloreten | PER |
| Tensidene: | |
| Ditalg-dimetylammoniumklorid | DTDMAC |
| Dimetyldioktadekylammoniumklorid | DSDMAC |
| Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid | DHTMAC |
| Triklorbenzen | TCB |
| Trikloreten | TRI |
| Muskxylener (nitromuskforbindelser): | |
| Muskxylen | |
| Muskketon | |
| Nonylfenol og nonylfenoletoksilater | NF, NP, NFE, NPE |
| Oktylfenol og oktylfenoletoksilater | OF, OP, OFE, OPE |
| Perfluor oktylsulfonat og andre perfluorerte alkylsulfonater | PFOS, PFAS |
| Polysykliske aromatiske hydrokarboner | PAH |
| Tinnorganiske forbindelser: | |
| Tributyltinn | TBT |
| Trifenyltinn | TFT, TPT |
Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 17. september 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9.
Kapittel 30 tilføyd ved forskrift 17 sep 2009 nr. 1219 (i kraft 1 jan 2010).
Dette kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel.
Midlertidige/mobile virksomheter regnes som stasjonære etter at virksomheten har foregått på samme sted mer enn et år.
Med nabo menes omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at også virksomheter som omfattes av dette kapittelet skal ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten jf. forurensningsloven § 11.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Stasjonære virksomheter skal anlegges slik at terrenget og bruddkanten samt vegetasjon i størst mulig grad vil skjerme aktivitetene i bruddet og hindre direkte innsyn fra naboer.
Mobile/midlertidige virksomheter skal skjermes mot innsyn og støy med voller/lagerhauger etter hvert som pukk/masser tas ut.
Virksomheten skal gjennomføre effektive tiltak for å redusere støvutslipp fra all støvende aktivitet slik som knusing, sikting, transport og lagring.
Borerigger skal ha støvavsug med rensing, eller det skal påsprøytes vann for å dempe støving mest mulig.
Annet prosessutstyr skal enten være innebygget med en varig tett konstruksjon med avsug og effektivt støvfiltrering, eller det skal benyttes et automatisk vannpåsprøytingsanlegg med hensiktsmessig plasserte dyser beregnet til bruk ned til -10 °C ved knusing, sikting og transport.
Åpne lager av råvarer og produkter, trafikkarealer og støvdeponi skal fuktes med vann for å hindre støvflukt.
Vannet kan ved behov tilsettes overflateaktivt stoff for å hindre støvflukt. Virksomheten skal kunne dokumentere at eventuell bruk av overflateaktivt stoff er risikovurdert med tanke på miljøskade.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt, jf. § 30-9.
Prosessvann uten miljø- eller helseskadelige stoffer/egenskaper kan slippes til sjø- eller ferskvannsresipient dersom maksimalkonsentrasjon av faststoff/suspendert stoff (SS) i utslippspunktet er under 50 mg/l og dersom utslippet ikke medfører nedslamming i resipienten.
Utslippet skal heller ikke påvirke vannkvaliteten i primærresipient slik at tilstandsklassen for resipienten endres. Den veileder for tilstandsklassifisering av vann som til enhver tid gjelder skal benyttes ved vurdering av tilstandsklasser.
Dersom prosessvann har helse- eller miljøskadelige stoffer/egenskaper, eller utslippets innhold av faststoff/suspendert stoff er for høyt til å tilfredsstille kravene i første og andre ledd, skal prosessvannet enten samles opp og leveres godkjent mottak eller renses for eksempel ved hjelp av et sedimenteringsbasseng.
Bedriftens bidrag til utendørs støy skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade hos nabo:
| Mandag-fredag | Kveld mandag-fredag | Lørdag | Søn-/helligdager | Natt (kl. 23-07) | Natt (kl. 23-07) |
|---|---|---|---|---|---|
| 55 Lden | 50 Levening | 50 Lden | 45 Lden | 45 Lnight | 60 LAFmax |
Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19-23.
Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23-07.
LAFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden 23-07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dBA lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen.
Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som er etablert etter 1. januar 2010.
Endret ved forskrift 20 des 2016 nr. 1757.
Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i § 30-7. Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl. 0700-1600. Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted.
Virksomheter med mindre enn 500 m til nærmeste nabo skal gjennomføre støvnedfallsmålinger målt i 30-dagers intervaller. Måleperioden skal vare minst et år og skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at kravene i § 30-5 overholdes.
Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målingene innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker.
Statsforvalteren kan bestemme at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger.
Nedfallsmålingene skal planlegges og utføres av uavhengig konsulent.
Virksomheten skal gjennomføre representative målinger og beregninger av utslipp til vann og støy i omgivelsene. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret. For pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nærmeste nabo kreves en støyvurdering før oppstart, jf. § 30-11 annet ledd.
Stasjonære virksomheter skal gjennomføre målinger av støy og utslipp til vann første gang innen 1 år etter at dette kapittelet trer i kraft og midlertidige/mobile innen 8 uker.
For utslipp til vann kreves dokumentasjon på at utslippene ikke er helse- eller miljøskadelige og hvilke vurderinger og/eller tiltak som er gjort for å hindre nedslamming og for å sikre resipientens tilstandsklasse.
Målingene skal være representative for normal drift. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS) der slik standard finnes. Annen metode kan brukes også der NS finnes dersom det kan dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret.
Virksomheten skal innen 1 år fra dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av støvnedfall og utslipp til vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Formålet med målingene er å dokumentere at gitte krav overholdes.
Endret ved forskrifter 20 des 2016 nr. 1757, 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Virksomheten skal journalføre opplysninger om støvnedfallsmålinger i henhold til § 30-9 b, «Utslipp til vann og støy», herunder vurderinger og tiltak for å hindre nedslamming og sikre tilstandsklasse i resipienten. I tillegg skal støy i henhold til § 30-9 b og dato og tidsrom for sprengninger samt hvordan naboer er varslet journalføres, jf. § 30-8. Opplysningene skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til statsforvalteren med opplysninger om virksomheten.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nabo må legge en støyvurdering med meldingen.
Meldingen skal vedlegges dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med eventuelle endelige planer etter plan- og bygningsloven.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Virksomheten skal utarbeide, ha og vurdere en avfallshåndteringsplan i tråd med avfallsforskriften § 17-8.
Endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1882.
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
For eksisterende virksomheter som faller inn under virkeområdet i § 30-1 og som i dag ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder dette kapittelet fra 1. januar 2011.
Krav i tillatelse etter forurensningslovens § 11 fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Endret ved forskrift 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11 og § 12, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).
Kapittel 31 tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter utslipp til luft av visse forurensende stoffer fra forbrenningsanlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW ved forbrenning av faste, flytende og gassformige brensler.
Følgende anlegg omfattes ikke av dette kapitlet:
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
I dette kapitlet menes med:
Oppstartsperiode er perioden fra oppstart av anlegget og fram til minimum oppstartlast for stabil produksjon er nådd;
- Minimum oppstartlast for stabil produksjon: minimumslast der det er stabil produksjon og drift etter oppstarten, og der anlegget leverer energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde.
Nedkjøringsperiode er perioden fra minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget og fram til anlegget er stanset;
- Minimum last for stabil produksjon ved nedkjøring av anlegget: minimumslast der anlegget ikke lenger kan levere energi sikkert og pålitelig til et lokalt nettverk, strømnett, lager for akkumulering av varme eller til et industriområde.
1. produkter bestående av vegetabilsk materiale fra jord- eller skogbruk som kan benyttes for å utnytte energiinnholdet, 2. vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk, 3. vegetabilsk avfall fra næringsmiddelindustrien forutsatt at generert termisk energi blir utnyttet, 4. fiberholdig vegetabilsk avfall fra produksjon av masse fra jomfruelig trevirke og fra produksjon av papir fra masse, forutsatt at avfallet forbrennes i et samforbrenningsanlegg på produksjonsstedet og at generert termisk energi blir utnyttet, 5. treavfall, herunder avfall av kork, med unntak av treavfall som kan inneholde halogenerte organiske forbindelser eller tungmetaller som følge av overflatebehandling eller behandling med impregneringsmidler, og som særlig omfatter denne type avfall fra bygge- og rivningsavfall.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Den som driver forbrenningsanlegg som er omfattet av dette kapitlet må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 første ledd, jf. forurensningsforskriftens kapittel 36 vedlegg I.
Forurensningsmyndigheten kan fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn i dette kapitlet begrunnet i lokale forhold eller egenskaper ved det aktuelle forbrenningsanlegget.
Krav i tillatelse fastsatt før dette kapitlet trer i kraft, og som er strengere enn krav fastsatt i dette kapitlet, gjelder inntil forurensningsmyndigheten opphever eller endrer tillatelsen ved enkeltvedtak.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Om røykgass fra to eller flere separate fyringsenheter slippes ut gjennom en felles skorstein, anses kombinasjonen av enheter for å være ett enkelt forbrenningsanlegg. Fyringsenhetenes kapasiteter skal summeres ved beregningen av samlet nominell tilført termisk effekt.
To eller flere separate fyringsenheter kan anses som ett enkelt forbrenningsanlegg dersom avgassene når tekniske og økonomiske faktorer tas i betraktning, kunne ha vært ledet ut via samme skorstein. Fyringsenhetenes kapasiteter skal summeres ved beregningen av samlet nominell tilført termisk effekt for forbrenningsanlegget.
Fyringsenheter med nominell tilført termisk effekt på mindre enn 15 MW skal ikke tas med i beregningen etter første og andre ledd i paragrafen her.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Røykgasser fra forbrenningsanlegg skal slippes ut under kontrollerte forhold gjennom skorstein.
Utslippene fra forbrenningsanlegg skal overholde de utslippsgrenseverdiene som er angitt i vedlegg 1, del 1 og 2. Utslippsgrenseverdiene skal gjelde for utslipp gjennom felles skorstein og bestemmes for forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt. Skorsteinshøyden skal beregnes slik at miljø og menneskers helse beskyttes.
Forbrenningsanlegg med tillatelse gjort gjeldende før 7. januar 2013 skal overholde de utslippsgrenseverdier som er angitt i vedlegg 1, del 1. Utslippsgrenseverdiene skal også gjelde for anlegg der det ble levert en fullstendig søknad om tillatelse innen 7. januar 2013 og anlegget ble satt i drift senest 7. januar 2014.
Forbrenningsanlegg med tillatelse gjort gjeldende fra 7. januar 2013 eller senere, skal overholde de utslippsgrenseverdier som er angitt i vedlegg 1, del 2.
Når det i vedlegg 1 angis at utslippsgrenseverdiene kan benyttes for en del av et forbrenningsanlegg med et begrenset antall driftstimer, skal utslippsgrenseverdiene gjelde for utslipp fra den delen av anlegget. Utslippsgrenseverdien bestemmes ved å ta hensyn til samlet nominell tilført termisk effekt for hele forbrenningsanlegget.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
(1) I røykgass fra forbrenningsanlegg med samlet nominell tilført termisk effekt fra og med 100 MW skal konsentrasjoner av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOx) og støv måles kontinuerlig. Dersom anlegget fyres med gassformig brensel skal også konsentrasjonen av karbonmonoksid (CO) måles kontinuerlig. Dersom det fyres med fast biobrensel eller kull skal konsentrasjonen av støv, NOx og CO måles og registreres kontinuerlig i fyringsenheter fra og med 50 MW.
(2) Kontinuerlige målinger som gjennomføres i samsvar med første ledd skal inkludere måling av røykgassens oksygeninnhold, temperatur, trykk og vanndampinnhold. Kontinuerlig måling av vanndampinnhold i røykgassen behøves ikke dersom innsamlet gassprøve tørkes før utslippene analyseres.
(3) Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra kravene i første ledd om kontinuerlig måling av SO2, NOx og støv i følgende tilfeller:
(4) Der det ikke kreves kontinuerlig måling skal utslippene måles minst én gang hver sjette måned for SO2, NOx og støv, og for gassfyrte anlegg dessuten for CO.
(5) For forbrenningsanlegg som fyres med stein- eller brunkull skal utslipp av totalkvikksølv måles minst én gang hvert år.
(6) Som et alternativ til målingene av SO2 og NOx som det refereres til i fjerde ledd, kan andre prosedyrer som verifiseres og godkjennes av forurensningsmyndigheten benyttes til å bestemme SO2 – og NOX – utslippene. Prosedyrene skal benytte relevante CEN-standarder eller, om CEN-standarder ikke foreligger, ISO-standarder eller nasjonale eller andre internasjonale standarder, for å sikre fremskaffelse av data av tilsvarende vitenskapelig kvalitet.
(7) Virksomhetsansvarlig har plikt til å informere forurensningsmyndigheten om endringer av betydning når det gjelder hvilken type brensel som benyttes eller i driften av anlegget.
(8) Følgende skal gjennomføres i samsvar med CEN-standarder:
Hvis CEN-standarder ikke er tilgjengelige, skal ISO-standarder, nasjonale eller andre internasjonale standarder som sikrer fremskaffelse av data med tilsvarende vitenskapelig kvalitet benyttes.
(9) Automatiske målesystemer skal minst én gang per år kontrolleres ved hjelp av parallellmålinger med referansemetoden. Virksomhetsansvarlig skal informere forurensningsmyndigheten om resultatet av kontrollene.
(10) Måleusikkerheten, uttrykt som et 95 % konfidensintervall for et enkelt måleresultat skal ikke overskride følgende prosentverdier ved utslippsgrenseverdiene:
| Maks. måleusikkerhet | |
|---|---|
| Karbonmonoksid | 10 % |
| Svoveldioksid | 20 % |
| Nitrogenoksider | 20 % |
| Støv | 30 % |
(11) Validering av måleresultater: De validerte gjennomsnittsverdiene per time og per dag skal bestemmes ut fra de målte gyldige gjennomsnittsverdiene per time etter fratrekk av verdien til konfidensintervallet som angitt i punkt (10). For å oppnå en gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn tre timesmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret. Om mer enn ti døgn over ett år ikke valideres av slike årsaker, skal virksomhetsansvarlig iverksette tiltak for å forbedre det automatiske målesystemets pålitelighet.
(12) Alle måleresultater skal registreres, bearbeides og presenteres på en hensiktsmessig måte slik at forurensningsmyndigheten kan kontrollere at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Virksomhetsansvarlig skal registrere og rapportere driftstid for anleggene. Måleresultater og driftslogg skal oppbevares i minst tre år.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Ved kontinuerlige målinger skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 1 og 2, anses overholdt, når måleresultatene innenfor den aktuelle driftstiden i et kalenderår viser at følgende betingelser er oppfylt:
Validerte middelverdier skal bestemmes som angitt i § 31-6 (11). Validering gir fratrekk for faktisk måleusikkerhet (95 % konfidensintervall) inntil en angitt maksimal usikkerhet (10). Ved beregning av validerte middelverdier for utslippene skal det ses bort fra de verdier som måles i de perioder som omfattes av § 31-11 første og annet ledd, av § 31-12, og under oppstart- og nedkjøringsperioder jf. vedlegg 3. Validerte månedsmiddelverdier kan ikke overskride de angitte utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1 og 2.
Om det ikke kreves kontinuerlige målinger anses utslippsgrenseverdiene i del 1 og 2 for å være oppfylt om resultatene fra hver serie av målinger eller andre definerte prosedyrer, ikke overskrider utslippsgrenseverdiene.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
I multibrenselsanlegg hvor to eller flere brenselstyper brukes samtidig, skal utslippsgrenseverdiene fastsettes gjennom følgende trinn:
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Multibrenselsanlegg som har tillatelse fra før 7. januar 2013 jf. § 31-5 tredje ledd, og benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brensler, kan følgende utslippsgrenseverdier gjelde i stedet for utslippsgrenseverdiene i § 31-8:
1. benytt utslippsgrenseverdier i vedlegg 1, del 1, for hver av de brenselstyper som anvendes og som svarer til forbrenningsanleggets samlede nominelle tilførte termiske effekt 2. deretter skal utslippsgrenseverdi for det bestemmende brensel beregnes. Dette gjøres ved å multiplisere den utslippsgrenseverdi som er bestemt for denne brenselstypen i trinn 1, med en faktor på to. Fra produktet subtraheres utslippsgrenseverdi for det anvendte brensel med lavest utslippsgrenseverdi i 1 3. vektet utslippsgrenseverdi for hvert brensel bestemmes ved å multiplisere utslippsgrenseverdien for det enkelte brensel i trinn 1 med tilført effekt av den enkelte brenselstype, og utslippsgrenseverdi for bestemmende brensel i trinn 2 multipliseres med tilført effekt for bestemmende brensel. For hver brenselstype divideres med summen av tilført effekt fra samtlige brensel 4. utslippsgrenseverdien bestemmes ved å summere de vektede utslippsgrenseverdiene bestemt i trinn 3.
Bestemmende brenselstype i et multibrenselsanlegg innenfor et raffineri som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med andre brenselstyper, er den brenselstype som har den høyeste utslippsgrenseverdi i vedlegg 1, del 1, eller der flere brensler har samme utslippsgrenseverdi, det brenslet som har høyest tilført termisk effekt.
For multibrenselsanlegg som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med annet brensel, kan gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for SO2 fastsettes i samsvar med vedlegg 2.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Utslippsgrenseverdier fastsatt i vedlegg 1, del 1 og 2, og § 31-6 tiende og ellevte ledd gjelder ikke for følgende forbrenningsanlegg:
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å oppfylle fastsatte utslippsgrenseverdier i § 31-5 for svoveldioksid fra et forbrenningsanlegg som normalt benytter lavsvovlig brensel, dersom virksomhetsansvarlig ikke kan oppfylle utslippsgrenseverdiene på grunn av stans i leveranse som skyldes en alvorlig knapphet på det aktuelle brenselet. Unntak kan gjøres for høyst seks måneder. Forurensningsmyndigheten skal straks informere ESA (EU-kommisjonen) når det tas beslutning om unntak.
Forurensningsmyndigheten kan gjøre unntak fra plikten til å oppfylle fastsatte utslippsgrenseverdier i § 31-5 om et forbrenningsanlegg som kun benytter gassformig brensel på grunn av plutselig stans i levering av gass unntaksvis må benytte andre typer brensel, og ellers derfor skulle installere røykgassrenseanlegg. Unntak kan gjøres for høyst 10 dager, med mindre hensynet til opprettholdelse av energiforsyningen veier tyngre. Forurensningsmyndigheten skal informere ESA (EU) når det tas beslutning om unntak.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Ved alvorlig svikt/havari i renseutstyr plikter virksomhetsansvarlig å redusere eller stanse driften dersom normal drift ikke kan oppnås innen 24 timer, eller drive anlegget med brensel som forurenser minst mulig.
Virksomhetsansvarlig skal varsle forurensningsmyndigheten innen 48 timer etter driftsforstyrrelser eller svikt/havari i renseanlegg.
Samlet driftstid uten rensing må ikke overstige 120 timer per 12-måneders periode.
Forurensningsmyndigheten kan dispensere fra tidsgrensene i første og tredje ledd, dersom det foreligger ett av følgende tilfeller:
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Om kapasiteten til et forbrenningsanlegg skal utvides, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 2 gjelde for den utvidete delen av anlegget, og bestemmes ved å legge til grunn hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.
Dersom et forbrenningsanlegg endres på en måte som kan ha konsekvenser for miljøet, og det påvirker en del av anlegget med en nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW, skal utslippsgrenseverdiene i vedlegg 1, del 2 gjelde for den endrede delen av forbrenningsanlegget, og bestemmes ved å legge til grunn den samlede nominell tilført termiske effekt for hele forbrenningsanlegget. Dette kommer ikke til anvendelse ved mindre oppgraderinger i anlegget med positiv miljøeffekt.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
*Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som omhandlet i § 31-5*. For overholdelse av utslippsgrenseverdiene jf. § 31-7.
Alle utslippsgrenseverdier er uttrykt i mg/Nm3 og skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O2 -innhold på 6 % for faste brensler, 3 % for flytende og gassformige brensler, med unntak for gassturbiner og gassmotorer der standardisert O2 -innhold er 15 %.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 7. januar 2013 eller hvor virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen denne datoen, og anlegget ble satt i drift senest 7. januar 2014
1.1 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler, med unntak av hva som er angitt i 1.2:
| Samlet nominell tilført termisk effekt (MW) | SO2 | NOx | Støv | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| andre faste brensel | bio-masse | torv | andre faste brensel | biomasse og torv | andre faste brensel | biomasse og torv | |
| 50 ≤ MW ≤ 100 | 400 | 200 | 300 | 300<br>450[^1] | 300 | 30 | 30 |
| 100 < MW ≤ 300 | 250 | 200 | 300 | 200 | 250 | 25 | 20 |
| MW > 300 | 200 | 200 | 200 | 200 | 200 | 20 | 20 |
1 Ved pulverforbrenning av brunkull.
1.2 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler og har tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig leverte en fullstendig søknad om tillatelse innen denne datoen og forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1 500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:
| Samlet nominell tilført termisk effekt (MW) | SO2 | NOx | |
|---|---|---|---|
| Tillatelse fra før 27.11.2002 | Tillatelse fra før 1.7.1987 | ||
| 50 ≤ MW ≤ 300 | 800 | 450 | 450 |
| 300 < MW ≤ 500 | 800 | 450 | 450 |
| MW > 500 | 800 | 200 | 450 |
Støv har samme grenseverdier som i tabell 1.1
Utslippsgrenseverdiene gjelder også for en del av et forbrenningsanlegg (en eller flere fyringsenheter), som faller inn under samme bestemmelse, og som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein. Det forutsettes at utslippene måles separat i de aktuelle røykgasskanalene. Utslippsgrenseverdiene skal bestemmes ut fra hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.
1.3 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer og med unntak av hva som er angitt i 1.4:
| Samlet nominell tilført termisk effekt (MW) | SO2 | NOx | Støv | ||
|---|---|---|---|---|---|
| særlige betingelser[^1] | særlige betingelser[^2] | ||||
| 50 ≤ MW ≤ 100 | 350 | 450 | 450 | 30 | 50 |
| 100 < MW ≤ 300 | 250 | 200 | 450 | 25 | 50 |
| MW > 300 | 200 | 150 | 450 | 20 | 50 |
1 Alle forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 27. november 2002, eller hvor virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato, og forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, med samlet nominell tilført termisk effekt som ikke overstiger 500 MW, i følgende anvendelser:
2 Alle forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 27. november 2002, eller hvor virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato, og forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003 og benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk.
1.4 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer, med tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato forutsatt at forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1 500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:
| Samlet nominell tilført termisk effekt (MW) | SO2 | NOx | Støv |
|---|---|---|---|
| MW ≤ 300 | 850 | 450 | 50 |
| 300 < MW ≤ 500 | 400 | 450 | 50 |
| MW > 500 | 400 | 400 | 50 |
Utslippsgrenseverdiene gjelder også for en del av et forbrenningsanlegg (en eller flere fyringsenheter), som faller inn under samme bestemmelser, og som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein. Det forutsettes at utslippene måles separat i de aktuelle røykgasskanalene. Utslippsgrenseverdiene som skal fastsettes bestemmes ut fra forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.
1.5 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:
| Type brensel | SO2 |
|---|---|
| Generelt | 35 |
| Flytende gass | 5 |
| Gasser med lav brennverdi fra koksovn | 400 |
| Gasser med lav brennverdi fra masovn | 200 |
| Forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 27. november 2002[^1] og som benytter gasser med lav brennverdi fra forgassing av raffinerirestprodukter | 800 |
1 Alle forbrenningsanlegg med tillatelse fra før 27. november 2002, eller hvor virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato, forutsatt at forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003.
1.6 Utslippsgrenseverdier for gassturbiner, inkludert combined cycle gassturbin (CCGT):
| Type brensel | NOx | CO |
|---|---|---|
| Lett og medium destillat som flytende brensel | 90 | 100 |
Gassturbiner i reservedrift med driftstid mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. I slike anlegg skal virksomhetsansvarlig registrere driftstiden.
1.7 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler med unntak av hva som er angitt i 1.8:
| Type anlegg og brensel | NOx | CO |
|---|---|---|
| Forbrenningsanlegg som fyres med naturgass, unntatt gassturbiner og gassmotorer | 100 | 100 |
| Forbrenningsanlegg som fyres med masovngass, gass fra koksovn eller gasser med lav brennverdi fra forgassing av raffinerirestprodukter, unntatt gassturbiner og gassmotorer | 200<br>300[^4] | – |
| Forbrenningsanlegg som fyres med andre gasser, unntatt gassturbiner og gassmotorer | 200<br>300[^4] | – |
| Gassturbiner (inkl. CCGT) som fyrer med naturgass[^1],[^5] | 50 [^2],[^3] | 100 |
| Gassturbiner (inkl. CCGT) som fyrer med andre gasser[^5] | 120 | – |
| Gassmotorer | 100 | 100 |
1 Naturgass er naturlig forekommende metan med høyest 20 volumprosent av inerte og andre bestanddeler.
2 75 mg/Nm3 i følgende tilfeller der gassturbinens virkningsgrad er bestemt ved ISO standard grunnlastbetingelser:
3 For enkle gassturbiner som ikke faller inn under kategoriene nevnt i fotnote 2, men som har en virkningsgrad høyere enn 35 % – bestemt ved ISO standard grunnlastbetingelser – er utslippsgrenseverdien for NOx: (50 x η)/ 35 der η er virkningsgraden for gassturbinen, uttrykt i prosent, ved ISO standard grunnlastbetingelser.
4 For forbrenningsanlegg med samlet nominell tilført termisk effekt inntil 500 MW med tillatelse fra før 27. november 2002, eller hvor virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen sammen dato, forutsatt at forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003.
5 Utslippsgrenseverdiene for gassturbiner (inkl. CCGT) gjelder kun for last over 70 %.
1.8 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg med gassturbiner (inkl. CCGT) med tillatelse fra før 27. november 2002, eller der virksomhetsansvarlig har levert en fullstendig søknad om tillatelse innen samme dato forutsatt at forbrenningsanlegget ble satt i drift senest 27. november 2003, og ikke er i drift mer enn 1500 timer per år som en rullerende middelverdi over en periode på fem år:
| Brensel | NOx |
|---|---|
| Naturgass | 150 |
| Andre gasser eller flytende brensel | 200 |
Utslippsgrenseverdiene gjelder også for en del av et forbrenningsanlegg (en eller flere fyringsenheter), som faller inn under samme bestemmelse, og som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein. Det forutsettes at utslippene måles separat i de aktuelle røykgasskanalene. Utslippsgrenseverdiene skal bestemmes ut fra hele forbrenningsanleggets sammenlagte nominelle tilførte termiske effekt.
Gassturbiner og gassmotorer i reservedrift med mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av utslippsgrenseverdiene i punktene 1.7 og 1.8.
1.9 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:
| Type brensel | Støv |
|---|---|
| Generelt | 5 |
| Masovngass | 10 |
| Gasser fra stålindustrien som kan anvendes på et annet sted | 30 |
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg med tillatelse gitt første gang fra og med 7. januar 2013
Alle utslippsgrenseverdier er uttrykt i mg/Nm3 og skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og for korreksjon av vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O2-innhold på 6 % for faste brensel, 3 % for flytende og gassformige brensler, unntatt for gassturbiner og gassmotorer hvor standardisert O2-innhold er 15 %.
2.1 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter faste brensler unntatt biomasse og torv:
| Samlet nominell tilført termisk effekt (MW) | SO2 | NOx | Støv | ||
|---|---|---|---|---|---|
| særlige forhold[^1] | særlige forhold[^2] | ||||
| 50 ≤ MW ≤ 100 | 400 | 400 | 300 | 400 | 20 |
| 100 < MW ≤ 300 | 200 | 200 | 200 | 200 | 20 |
| MW > 300 | 150 | 200 | 150 | 200 | 10 |
1 Ved sirkulerende eller trykksatt «fluidised» bed forbrenning.
2 Ved pulverforbrenning av brunkull.
2.2 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter biomasse og torv:
| Samlet nominell tilført termisk effekt | SO2 | NOx | Støv | ||
|---|---|---|---|---|---|
| biomasse | torv | ||||
| særlige forhold[^1] | |||||
| 50 ≤ MW ≤ 100 | 200 | 300 | 300 | 250 | 20 |
| 100 < MW ≤ 300 | 200 | 300 | 250 | 200 | 20 |
| MW > 300 | 150 | 150 | 200 | 150 | 20 |
1 Ved «fluidised bed» forbrenning.
2.3 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter flytende brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer:
| Samlet nominell tilført termisk effekt (MW) | SO2 | NOx | Støv |
|---|---|---|---|
| 50 ≤ MW ≤ 100 | 350 | 300 | 20 |
| 100 < MW ≤ 300 | 200 | 150 | 20 |
| MW >300 | 150 | 100 | 10 |
2.4 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak for gassturbiner og gassmotorer:
| Type brensel | SO2 |
|---|---|
| Generelt | 35 |
| Flytende gass | 5 |
| Gasser med lav brennverdi fra koksovn | 400 |
| Gasser med lav brennverdi fra masovn | 200 |
2.5 Utslippsgrenseverdier for gassturbiner (inkludert combined cycle gassturbin (CCGT)):
| Type brensel | NOx | CO |
|---|---|---|
| Lett og medium destillat som flytende brensel | 50 | 100 |
Gassturbiner i reservedrift med driftstid mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. I slike anlegg skal virksomhetsansvarlig registrere driftstiden.
2.6 Utslippsgrenseverdier for gassfyrte forbrenningsanlegg:
| Type forbrenningsanlegg | NOx | CO |
|---|---|---|
| Andre forbrenningsanlegg enn gassturbiner og gassmotorer | 100 | 100 |
| Gassturbiner (inkl. CCGT) | 50[^1] | 100 |
| Gassmotorer | 75 | 100 |
1 For enkle gassturbiner som har en virkningsgrad større enn 35 % bestemt ved ISO standard grunnlastbetingelser, er utslippsgrenseverdi for NOx : (50 x η)/35 der η er virkningsgraden for gassturbinen, uttrykt i prosent, ved ISO grunnlastbetingelser.
For gassturbiner (inkl. CCGT) gjelder utslippsgrenseverdiene for NOx og CO i tabellen bare for last over 70 %.
Gassturbiner og gassmotorer som kjøres i reservedrift med mindre enn 500 driftstimer per år omfattes ikke av disse utslippsgrenseverdiene. Virksomhetsansvarlig ved slike anlegg skal registrere driftstiden.
2.7 Utslippsgrenseverdier for forbrenningsanlegg som benytter gassformige brensler, med unntak av gassturbiner og gassmotorer, med tillatelse fra og med 7. januar 2013:
| Type brensel | Støv |
|---|---|
| Generelt | 5 |
| Masovngass | 10 |
| Gasser fra stålindustrien som kan anvendes på et annet sted | 30 |
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for multibrenselsanlegg innenfor raffinerier jf. § 31-9, tredje ledd
Utslippsgrenseverdiene skal beregnes ved en temperatur på 273,15 K, et trykk på 101,3 kPa og korreksjon for vanndampinnhold i røykgassene ved et standardisert O2-innhold på 6 % for faste brensel, 3 % for flytende og gassformige brensler.
I multibrenselsanlegg som benytter destillasjons- og omvandlingsrester fra råoljeraffinering til eget forbruk, separat eller sammen med annet brensel, kan følgende gjennomsnittlige utslippsgrenseverdier for SO2 benyttes, unntatt for gassturbiner og gassmotorer:
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Bestemmelser om oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg dekket av kapittel 31 i forurensingsforskriften
1. Generelle regler for å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder
For å bestemme endepunkt for en oppstartsperiode og startpunkt for en nedkjøringsperiode skal følgende regler gjelde:
2. Vilkår for oppstarts- og nedkjøringsperioder i tillatelser
I en tillatelse for en virksomhet som inkluderer et forbrenningsanlegg skal forholdsregler for unormale driftsforhold, slik som ved oppstarts- og nedkjøringsperioder, driftsforstyrrelser, og ikke planlagt driftsstans, jf. forurensningsforskriften § 36-11 nr. 10, inkludere:
- endepunkt for en oppstartperiode og startpunkt for en nedkjøringsperiode uttrykt som en terskellast jf. punktene 4, 5 og 6, hvor minimum nedkjøringslast for stabil produksjon kan være lavere enn minimum oppstartlast for stabil produksjon. Dette fordi forbrenningsanlegget kan være i stand til å operere stabilt ved en lavere last etter å ha vært i drift i en periode; - særskilte prosesser eller terskler for driftsparametre som kan benyttes til å bestemme endepunkt for oppstartsperiode og startpunkt for nedkjøringsperiode, som måles enkelt og er egnet for teknologien som benyttes, jf. punkt 8;
I punktene a), b) og c) skal det tas hensyn til tekniske og driftsmessige karakteristikker ved forbrenningsanlegget, inkludert de enkelte enhetene og de tekniske betingelsene for å drifte utslippsreduserende utstyr som er installert.
3. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som består av to eller flere fyringsenheter
- verdier målt under oppstartsperioden for den første fyringsenheten som startes opp og under nedkjøringsperioden for den siste forbrenningsenheten som stenger ned, skal ses bort fra. - verdier bestemt under oppstarts- og nedkjøringsperioder for andre fyringsenheter skal ses bort i fra bare dersom de er målt, eller i de tilfeller der målinger ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbare, beregnes separat for hver enhet det angår.
For en del av et forbrenningsanlegg som slipper ut røykgassene gjennom en eller flere røykgasskanaler i en felles skorstein og som omfattes av bestemmelsene i vedlegg 1, punktene 1.2, 1.4 og 1.8, kan oppstarts- og nedkjøringsperioder bestemmes separat for den aktuelle delen av forbrenningsanlegget. Oppstarts- og nedkjøringsperioder skal da bestå av oppstartsperioden for den første fyringsenheten som startes opp og nedkjøringsperioden for den siste fyringsenheten som stenges ned, innenfor den aktuelle delen av anlegget.
4. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet eller leverer kraft til mekanisk drift, og benytter terskellast
5. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder i forbrenningsanlegg som produserer varme og benytter terskellast
6. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder for forbrenningsanlegg som produserer varme og elektrisitet og benytter terskellast
I forbrenningsanlegg som produserer elektrisitet og varme skal oppstarts- og nedkjøringsperioder bestemmes som fastsatt i punktene 4 og 5 og ta hensyn til både elektrisitet og varme som produseres.
7. Bestemmelse av oppstarts- og nedkjøringsperioder ved å benytte driftsparametre eller særskilte prosesser
For å bestemme minimum oppstartlast og minimum nedkjøringslast for stabil produksjon skal minst tre kriterier defineres, der endepunkt for oppstarts- eller startpunkt for nedkjøringsperiode kan fylle to av kriteriene.
Kriteriene skal velges fra følgende:
8. Særskilte prosesser og driftsparametre som kan benyttes til å bestemme oppstarts- og nedkjøringsperioder
- Kjeler som fyres med fast brensel: Ved overgang fra bruk av reservebrennere/ekstrabrennere til kun å operere med normal brensel. - Kjeler som fyres med flytende brensel: Der tilførselspumpe for hovedbrensel startes og brenneroljetrykk stabiliseres, og gjennomstrømning av brensel kan benyttes som en indikator. - Gassturbiner: Der det nås stabil forbrenningstilstand, eller tomgangshastighet.
- Oksygeninnhold i røykgassen - Røykgasstemperatur - Damptrykk - For anlegg som produserer varme: Entalpi og massestrøm for energibærer - For anlegg som fyres med flytende eller gassformig brensel: Massestrøm for brensel - For dampkjeler: Utgående temperatur på damp fra kjel.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11 og § 12, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).
Kapittel 32 tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Kapitlet gjelder virksomheter som produserer titandioksid.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Den som driver virksomhet som er omfattet av dette kapitlet må ha særskilt tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter forurensningsloven § 11 første ledd, jf. forurensningsforskriften kapittel 36 vedlegg I.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Det kan ikke i medhold av forurensningsloven tillates å slippe ut følgende avfall til vann fra virksomheter omfattet av dette kapittel:
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet kan det ikke settes grenser for utslipp til vann som er lempeligere enn følgende:
- 550 kg sulfat per tonn produsert titandioksid
- 130 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes naturlig rutil - 228 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes syntetisk rutil - 330 kg klorid per tonn produsert titandioksid, når det brukes slagg. For virksomheter som slipper ut til saltvann (brakkvannsområder, kystfarvann, havvann) kan det settes en utslippsgrense på 450 kg klorid per tonn produsert titandioksid når det brukes slagg.
For virksomheter som bruker kloridprosessen og mere enn én type malm, gjelder utslippsgrensene i bokstav b) i forhold til mengden av de anvendte malmtyper.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet skal forurensningsmyndigheten vurdere å sette vilkår om tiltak for å forebygge utslipp av syredråper.
I tillatelser etter forurensningsloven til virksomheter omfattet av dette kapitlet skal det settes grenser for utslipp til luft uttrykt som konsentrasjoner i masse per kubikkmeter (Nm3), beregnet ved en temperatur på 273,15 K, og et trykk på 101,3 kPa. Det kan ikke settes grenser for utslipp til luft som er lempeligere enn følgende:
- 6 kg per tonn produsert titandioksid som årsgjennomsnitt - 500 mg/Nm3 som timesgjennomsnitt i anlegg for konsentrasjon av avfallssyrer
- 5 mg/Nm3 som dagsgjennomsnitt - 40 mg/Nm3 til enhver tid.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
I tillatelser etter forurensningsloven til virksomhet omfattet av dette kapitlet skal det stilles krav om kontroll av virksomhetens utslipp til luft og vann.
Kontrollen av utslipp til luft skal omfatte kontinuerlig måling av:
Målingene skal utføres i henhold til CEN-standarder hvis det finnes, og ellers etter ISO-standarder, nasjonale eller internasjonale standarder som sikrer at opplysningene er av tilsvarende vitenskapelig kvalitet.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Kapittelet tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Dette kapittelet gjelder virksomheter som produserer fabrikkbetong, betongvarer og betongelementer.
Dette kapittelet gjelder ikke utslipp fra produksjon av ferdigbetong på byggeplass o.l.
Dette kapittelet gjelder ikke for mottak av betongavfall.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
I dette kapittelet menes med
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Når særlige forhold tilsier det, kan statsforvalteren kreve at en virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal ha særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Virksomheten skal redusere vannforbruket mest mulig og prosessavløpsvann skal i størst mulig grad resirkuleres.
Virksomheten skal redusere sine utslipp så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Utslipp av prosessavløpsvann skal ikke medføre skade eller negativ påvirkning på resipienten. Plastarmeringsfibre skal fjernes fra prosessavløpsvannet før utslipp.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Prosessavløpsvann skal ikke overstige følgende konsentrasjonsgrenser ved utslipp til resipient:
| Komponenter | Måleparameter | Konsentrasjonsgrense (mg/l) |
|---|---|---|
| Bly | Pb | 0,1 |
| Kadmium | Cd | 0,02 |
| Kobber | Cu | 0,2 |
| Krom | Cr-tot | 0,1 |
| Krom (VI) | Cr(VI) | 0,03 |
| Kvikksølv | Hg | 0,005 |
| Nikkel | Ni | 0,5 |
| Sink | Zn | 0,5 |
| Suspendert stoff | SS | 30 |
Grenseverdiene skal overholdes uten noen form for fortynning før prøvetaking og måling.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
pH-verdien i utslipp av prosessavløpsvann skal tilpasses resipientens tålegrense, men ikke overstige 9,5. For utslipp til sårbar resipient skal pH-verdien i utslippsvannet ikke overstige 8.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Diffuse utslipp fra produksjonsprosesser og utearealer skal begrenses mest mulig, og skal ikke medføre skade eller ulempe for miljøet.
Virksomheten skal redusere sitt utslipp av støv mest mulig ved å forhindre støvflukt fra trafikkarealer og åpne lagre av råvarer, produkter, betongavfall mv.
Tiltak for å begrense diffuse utslipp skal dokumenteres i virksomhetens internkontroll.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved nabo skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade:
| Mandag–fredag | Kveld<br>mandag–fredag | Lørdag | Søn-/helligdager | Natt<br>(kl. 23–07) | Natt<br>(kl. 23–07) |
|---|---|---|---|---|---|
| 55 Lden | 50 Levening | 50 Lden | 45 Lden | 45 Lnight | 60 LAFmax |
Lden er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dBA lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time.
Levening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl. 19–23.
Lnight er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl. 23–07.
LAFmax er gjennomsnitt av de 5–10 høyeste forekommende støynivåene LAF (A-veid maksimalnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms.) fra en industribedrift i nattperioden 23–07.
Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund som definert i retningslinje T-1442/2021 kapittel 8.
Støygrensene gjelder all støy fra virksomhetens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing og lasting av råvarer og produkter. Støy fra midlertidig bygge- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene.
Støygrensene gjelder ikke for nabobebyggelse som er etablert etter at dette kapittelet trer i kraft.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Virksomheten skal måle eller beregne vannforbruk.
Ved utslipp av prosessavløpsvann skal virksomheten måle pH, suspendert stoff og relevante utslippskomponenter jf. § 33-5 og § 33-6, og andre stoffer som kan ha miljømessig betydning. Målingene skal gjøres ved at det prøvetas i utslippspunktet til resipient. Analysene av tungmetaller skal gjøres på filtrerte prøver.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Virksomheten skal måle eller beregne sitt støybidrag ved nærmeste påvirkede nabo første gang innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft.
Målingene og beregningene skal dokumentere at grenseverdiene i § 33-8 overholdes.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Virksomheten skal innen ett år etter dette kapittelet trer i kraft iverksette et måleprogram for kontrollmåling av utslipp av vann og støy som skal inngå i virksomhetens dokumenterte internkontroll. Måleprogrammets prøvetakingspunkter og -frekvens skal være representative for normal drift.
Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS), der slik standard finnes. Dersom annen metode brukes der NS finnes skal det dokumenteres at den metoden som brukes gir minst samme nøyaktighet som NS. Prøvetaking og måling skal være kvalitetssikret.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Lagring av eget betongavfall skal ikke føre til skade eller ulempe for miljøet.
Betongavfall kan mellomlagres i påvente av gjenvinning i inntil tre år. Betongavfall som ikke kan gjenvinnes jf. § 33-13, skal leveres til lovlig avfallsanlegg innen ett år.
Betongslam som mellomlagres før endelig disponering, skal avvannes på tett dekke med drenering mot tilfredsstillende renseløsning.
Det skal lages en plan for håndtering av betongavfall. Planen skal være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Betongavfall skal primært gjenvinnes ved at det brukes som tilslag i produksjonen av ny betong eller brukes på annen måte i egen produksjon slik at det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt.
Betongavfall som ikke brukes i egen produksjon jf. første ledd, kan gjenvinnes på annen måte ved at det kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt dersom følgende krav er oppfylt:
Betongavfall som ikke gjenvinnes jf. første og andre ledd, skal leveres til lovlig avfallsanlegg.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Plastarmeringsfibre, som skilles ut fra prosessavløpsvannet, skal håndteres som en egen avfallsfraksjon uten å blandes inn i andre masser. Avfallet skal leveres til godkjent mottak.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Virksomheten skal fortløpende journalføre opplysninger om
Virksomheten skal kunne legge frem dokumentert beregning eller måling av hvor store vannmengder som lar seg gjenbruke og hvor mye vann som vil bli sluppet ut per døgn og per år.
Journalførte opplysninger skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved tilsyn eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Journalførte opplysninger skal inngå i virksomhetens internkontroll.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Den ansvarlige for en virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal sende melding til statsforvalteren i god tid før oppstart og nedlegging, og dersom det foretas endringer og utvidelser av driften.
Den ansvarlige for eksisterende virksomhet som omfattes av dette kapittelet, skal sende melding til statsforvalteren innen ett år etter at dette kapittelet trer i kraft.
Meldingen skal minst omfatte følgende opplysninger om virksomheten som er i drift, skal etableres, endres eller legges ned:
Dokumentasjon på at virksomheten er i samsvar med endelige planer etter plan- og bygningsloven, skal legges ved meldingen.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
For nye virksomheter gjelder dette kapittelet fra ikrafttredelse 1. januar 2023.
For eksisterende virksomheter som ikke har tillatelse etter forurensningsloven § 11, eller som har tillatelse med lempeligere krav enn fastsatt i dette kapittelet, gjelder:
Krav i tillatelse fastsatt før dette kapittelet trer i kraft, som er strengere enn krav fastsatt i dette kapittelet, gjelder inntil statsforvalteren opphever eller endrer tillatelsen med enkeltvedtak.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2022 nr. 2410 (i kraft 1 jan 2023), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2450 (i kraft 1 jan 2023).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 18, § 49, § 51 og § 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245.
Tilføyd ved forskrift 2 feb 2024 nr. 170.
Dette kapitlet gjelder akvakultur av fisk i sjø ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene.
Dette kapitlet gjelder likevel ikke akvakulturanlegg som er avhengig av vanninntak og avløp.
Dette kapitlet gjelder heller ikke fangstbasert akvakultur, drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk og oppbevaring av matfisk i slaktemerder ved slakteri.
Tilføyd ved forskrift 2 feb 2024 nr. 170, endret ved forskrift 22 jan 2026 nr. 80.
Det er tillatt å drive akvakultur uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom lokaliteten er klarert for virksomheten i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven og virksomheten overholder bestemmelsene nevnt i forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) § 67 fjerde ledd.
Statsforvalteren kan likevel bestemme at akvakultur er ulovlig uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom
Dersom ingen av vilkårene i andre ledd er oppfylt, kan statsforvalteren bestemme at tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 kalles tilbake. Vedtak om tilbakekall etter denne paragraf innebærer at det er tillatt å drive akvakultur uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11 dersom lokaliteten er klarert for virksomheten i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven.
Tilføyd ved forskrift 2 feb 2024 nr. 170, endret ved forskrifter 18 des 2024 nr. 3330 (i kraft 1 feb 2025), 22 jan 2026 nr. 80.
Dersom søknaden om klarering av lokalitet i henhold til forskrifter fastsatt i medhold av akvakulturloven ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger kan statsforvalteren, etter samråd med fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet, kreve ytterligere opplysninger eller undersøkelser.
Tilføyd ved forskrift 2 feb 2024 nr. 170.
Del 7A tilføyd ved forskrift 22 okt 2014 nr. 1338.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 74. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21at (direktiv 2009/31/EF) om geologisk lagring av CO2 og om endringer i direktiv 85/337/EØF, 2000/60/EF, 2001/80/EF, 2004/35/EF, 2006/12/EF, 2008/1/EF og forordning (EF) nr. 1013/2006.
Kapittel 35 tilføyd ved forskrift 22 okt 2014 nr. 1338.
Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å gi en rettslig ramme for en miljøsikker geologisk lagring av CO2 som et tiltak for å motvirke klimaendringer.
Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder geologisk lagring av CO2. Bestemmelsene gjelder likevel ikke lagring av CO2 som ledd i forskning, utvikling eller utprøving av nye produkter og prosesser med en samlet påtenkt lagringsvolum under 100 000 tonn.
I dette kapittel menes med:
Den som skal injisere og lagre CO2 i geologiske formasjoner, må ha tillatelse fra Miljødirektoratet.
Før tillatelse gis skal ESA få anledning til å uttale seg. Dette skjer ved at Miljødirektoratet sender søknad om tillatelse jf. § 35-5 til ESA senest en måned etter mottakelse. Finner Miljødirektoratet at vilkårene for tillatelse er oppfylt, skal den sende utkast til tillatelse til ESA som innen fire måneder kan gi en uttalelse.
Tillatelse kan bare gis dersom følgende betingelser er oppfylt:
Tillatelse skal ikke gis til lagring i vannsøylen.
Søknad om tillatelse skal minst inneholde følgende opplysninger:
Tillatelsen skal minst inneholde:
Operatøren skal gi melding til Miljødirektoratet om planlagte endringer i driften av lagringslokaliteten, herunder også ved endring av operatør.
Miljødirektoratet skal vurdere om det er behov for å omgjøre eller kalle tilbake tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18 fem år etter tillatelsen ble gitt og deretter minst hvert tiende år. Miljødirektoratet skal alltid vurdere om det er behov for å omgjøre tillatelsen i følgende tilfeller:
Dersom tillatelsen kalles tilbake skal Miljødirektoratet enten utstede en ny tillatelse eller lukke lagringslokaliteten, jf. § 35-13 første ledd bokstav c.
Inntil utstedelse av en ny tillatelse, overtar staten midlertidig alle juridiske forpliktelser vedrørende mottakelseskriterier, overvåking, utbedrende tiltak og innlevering av kvoter i henhold til klimakvoteloven. Staten inndriver eventuelle omkostninger hos den tidligere operatør gjennom innløsning av den finansielle sikkerhetsstillelse, jf. § 35-15. Ved nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med § 35-13 første ledd bokstav c, kommer § 35-13 fjerde ledd til anvendelse.
Operatøren kan kun injisere og lagre CO2-strømmer som i all hovedsak består av CO2. Avfall eller andre stoffer kan ikke tilsettes CO2-strømmen for fjerning ved deponering. En CO2-strøm kan imidlertid inneholde tilfeldig medfølgende stoffer fra kilden, fangst- eller injiseringsprosessen og sporingsstoffer tilsatt for overvåking av CO2-migrasjon.
Konsentrasjonen av alle tilfeldig medfølgende og tilsatte stoffer skal være under et nivå som kan:
Operatøren må sørge for at CO2-strømmens sammensetning og innhold av korrosive stoffer analyseres og at det gjennomføres en risikovurdering som viser om forurensningsnivået er i samsvar med kravene i første ledd.
Operatøren skal føre et register over mottatte og injiserte CO2-strømmer med angivelse av mengde og karakteristikk, herunder strømmenes sammensetning.
Operatøren skal overvåke injeksjonsanleggene, lagringskomplekset, inklusive CO2-utbredelsen der det er mulig, og, om relevant, omgivelsene rundt for å:
Overvåkingen foretas på grunnlag av en overvåkingsplan, utarbeidet av operatøren etter kravene i vedlegg II samt de nærmere bestemmelsene om beregning og måling i forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften), forelagt for og godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 35-5 første ledd bokstav f og § 35-6 første ledd bokstav e.
Planen skal oppdateres etter kravene i vedlegg II og under alle omstendigheter hvert femte år for å ta hensyn til endringer i den vurderte fare for lekkasje og risiko for miljøet og menneskers helse, ny vitenskapelig kunnskap og forbedringer innenfor best tilgjengelig teknologi. Oppdaterte planer skal forelegges Miljødirektoratet for godkjennelse.
Operatøren skal minst en gang årlig rapportere til Miljødirektoratet om:
Miljødirektoratet skal føre tilsyn minst en gang i året inntil tre år etter nedlukking og deretter hvert femte år inntil ansvaret er overdratt til staten. Ved tilsynet skal Miljødirektoratet undersøke relevante injeksjons- og overvåkingsanlegg samt alle relevante virkninger av lagringskomplekset på miljøet og menneskes helse.
Ikke-rutinemessig tilsyn skal også gjennomføres dersom Miljødirektoratet har fått varsel om eller kjennskap til lekkasje eller vesentlige uregelmessigheter, jf. § 35-12 første ledd eller rapportene etter § 35-10 viser at vilkårene for tillatelse ikke overholdes.
Etter hvert tilsyn skal Miljødirektoratet utarbeide en rapport om tilsynsresultatene. I rapporten vurderes det hvorvidt dette kapitlets bestemmelser er overholdt, og om ytterligere tiltak er nødvendig. Rapporten skal oversendes operatøren og gjøres tilgjengelig for offentligheten senest to måneder etter gjennomført tilsyn.
Operatøren skal ved vesentlige uregelmessigheter straks underrette Miljødirektoratet og treffe de nødvendige utbedrende tiltak.
Hvis operatøren ikke gjennomfører de nødvendige utbedrende tiltak, skal Miljødirektoratet selv gjennomføre de nødvendige tiltak og inndrive utgiftene hos operatøren gjennom innløsning av den stilte finansielle sikkerhet, jf. § 35-15.
En lagringslokalitet skal nedlukkes dersom:
Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med første ledd bokstav a eller b og frem til ansvaret for lagringslokaliteten overdras til staten i samsvar med § 35-14 første og andre ledd, er operatøren fortsatt ansvarlig for overvåking, rapportering og utbedrende tiltak i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. Videre er operatøren ansvarlig for overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene klimakvoteloven § 12. Operatøren er også ansvarlig for å forsegle lagringslokaliteten og fjerne injeksjonsanleggene.
Forpliktelsene i annet ledd oppfylles på grunnlag av en etterdriftsplan som er utarbeidet av operatøren ut fra den beste praksis på området og i overensstemmelse med kravene i vedlegg II. Før nedlukkingen av en lagringslokalitet i medhold av første ledd bokstav a eller b, skal den foreløpige etterdriftsplanen som inngår i tillatelsen etter § 35-6 om nødvendig oppdateres i henhold til risikoanalyse, beste praksis og teknologiske forbedringer og deretter forelegges Miljødirektoratet for godkjennelse som den endelige etterdriftsplan.
Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med første ledd bokstav c, er staten ansvarlig for overvåking og utbedrende tiltak etter bestemmelsene i dette kapittel og overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene i klimakvoteloven § 12.
Etterdriftskravene oppfylles av staten på grunnlag av den foreløpige etterdriftsplan, som inngår i tillatelsen etter § 35-6, og som om nødvendig oppdateres.
Staten inndriver omkostningen i forbindelse med de i fjerde ledd nevnte tiltak hos operatøren gjennom innløsning av den finansielle sikkerhetsstillelse, jf. § 35-15.
Etter nedlukking av en lagringslokalitet i samsvar med § 35-13 første ledd bokstav a eller b, kan operatøren kreve at alle forpliktelser vedrørende overvåking og utbedrende tiltak i henhold til kravene i dette kapittel og overføring av kvoter til oppgjør ved en lekkasje dersom dette er påkrevd i henhold til kravene i klimakvoteloven, overføres til staten. Energidepartementet fastsetter nærmere bestemmelser om hvilke vilkår som må være oppfylt for at ansvarsoverdragelse kan finne sted.
Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).
Ved søknad om tillatelse skal den potensielle operatør på grunnlag av nærmere bestemmelser fastsatt av Miljødirektoratet, dokumentere at det kan foretas egnede disposisjoner i form av sikkerhetsstillelse eller tilsvarende for å sikre at alle forpliktelser som følger av dette kapittel, herunder bestemmelsene om nedlukkingsprosedyrer og etterdrift og eventuelle forpliktelser etter klimakvoteloven, kan oppfylles. Den finansielle sikkerhetsstillelsen skal være gyldig og effektiv innen injeksjonen starter. Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet vil i fellesskap ta stilling til den finansielle sikkerhetsstillelse.
Den finansielle sikkerhetsstillelsen tilpasses med jevne mellomrom for å ta hensyn til endringer i fare for lekkasje og antatte omkostninger.
Når en lagringslokalitet lukkes ned etter § 35-13 første ledd bokstav a eller b, skal den finansielle sikkerhetsstillelsen være gyldig og effektiv frem til ansvaret for lagringslokaliteten er overdratt til staten etter § 35-14. Når en tillatelse kalles tilbake skal den finansielle sikkerhetsstillelsen være gyldig og effektiv frem til en ny tillatelse er gitt eller lagringslokaliteten er lukket ned og staten har fått inndrevet sine omkostninger i samsvar med § 35-13 sjette ledd.
Endret ved forskrift 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).
Senest 1. januar 2016 skal lagringslokaliteter som var i bruk da bestemmelsene i dette kapitlet trådte i kraft, drives i samsvar med kravene i dette kapittel. Dette innebærer at eksisterende lagringslokaliteter med tillatelse etter forurensingsloven § 11 må søke om å få sine tillatelser endret innen denne dato.
Karakterisering og vurdering av lagringslokalitet iht. § 35-5 skal gjennomføres i tre trinn, og i samsvar med best praksis på tidspunktet vurderingen foretas og i henhold til kriterier angitt i dette vedlegg. Miljødirektoratet kan tillate avvik fra ett eller flere av disse kriteriene dersom operatøren har demonstrert at omfanget av karakteriseringen og vurderingen er tilstrekkelig til at utfallet av beslutninger som skal foretas iht. § 35-5 ikke påvirkes.
Tilstrekkelig mengde data skal være samlet inn til å konstruere en volumetrisk tre-dimensjonal (3-D) modell for lagringslokaliteten og lagringskomplekset, inkludert takbergarten og nærliggende områder inkludert hydraulisk sammenhengende områder.
Disse data skal dekke minst de følgende iboende karakteristikker av lagringskomplekset:
Følgende karakteristikker av lagringskompleksets omgivelser skal være dokumentert:
Ved å bruke data samlet inn i trinn 1 skal det ved hjelp av reservoarsimuleringsverktøy etableres en tredimensjonal geologisk modell, eller et sett av slike modeller, av det potensielle lagringskomplekset inkludert takbergarten og de hydraulisk sammenhengende områdene og væsker.
Den statiske geologiske modellen eller modellene skal karakterisere komplekset med hensyn til:
Usikkerheten forbundet med hver av parametrene som er brukt til å bygge modellen skal være vurdert ved å utvikle en rekke scenarier for hver parameter og beregne tilhørende konfidensgrenser. Enhver usikkerhet forbundet med modellen i seg selv skal også vurderes.
Karakteriseringene og vurderingene skal være basert på dynamiske modeller som omfatter tidssimuleringer av CO2-injeksjoner i lagringslokaliteten ved å bruke tredimensjonal geologisk regnemodell som er etablert for lagringskomplekset iht. trinn 2.
Trinn 3.1 Karakterisering av dynamiske forhold i lagringslokaliteten
Som et minimum skal følgende faktorer vurderes:
Den dynamiske modellen skal gi innsikt i:
Trinn 3.2 Følsomhetskarakteristikk
Flere simuleringer skal utføres for å identifisere følsomhet av vurderingene av valgte forutsetninger for særskilte parametre. Simuleringene skal baseres på ulike parametre i den geologiske modellen (e), og skiftende hastighetsfunksjoner og forutsetninger i den dynamiske modelleringen. Enhver vesentlig følsomhet skal tas i betraktning i risikovurderingen.
Trinn 3.3 Risikovurdering
Risikovurderingen skal omfatte, blant annet, følgende:
3.3.1 Farekarakteristikk
Farekarakteristikk skal gjennomføres ved karakterisering av potensialet for lekkasje fra lagringskomplekset, som etablert gjennom dynamisk modellering og sikkerhetskarakteristikk som beskrevet over. Dette skal inkludere betraktninger som blant annet:
Farekarakteristikken skal dekke hele spekteret av potensielle operasjonsbetingelser for å teste lagringskompleksets sikkerhet.
3.3.2 Eksponeringsvurdering
Denne skal være basert på karakteristikk av miljøet, befolkning og aktiviteter over lagringskomplekset, og den potensielle oppførsel og skjebne for CO2 som lekker fra de potensielle lekkasjeveier som er identifisert under trinn 3.3.1.
3.3.3 Effektvurderinger
Denne skal være basert på spesielle arter sin følsomhet, samfunn eller habitater koplet til potensielle lekkasjehendelser identifisert under trinn 3.3.1.
Hvis relevant skal den inkludere effekter av eksponering for forhøyede CO2 konsentrasjoner i biosfæren, inkludert jord, marine sedimenter og bentisk vann (asphyxiation,[^1] hypercapnia,[^2] ) og redusert pH i disse omgivelsene (miljøet) som en konsekvens av utlekket CO2). Den skal også inkludere en vurdering av effekter av andre substanser som kan være til stede i utlekket CO2-strømmer (enten som urenheter til stede i injeksjonsstrømmen eller nye substanser dannet gjennom lagring av CO2). Disse effektene skal bli vurdert for forskjellig varighet og i arealomfang og forbundet med en rekke forskjellige størrelser av lekkasjehendelser.
3.3.4 Risikokarakterisering
Denne skal omfatte en vurdering av sikkerhet og integritet av lagringslokaliteten på kort og lang sikt, inkludert en vurdering av risiko for lekkasje under de foreslåtte bruksbetingelser, og som verst tenkelig miljø og helsekonsekvenser.
Risikokarakteriseringen skal utføres basert på fare, eksponering og effektvurderinger. Den skal inkludere en vurdering av kildene for usikkerhet som er identifisert gjennom trinnene i karakteriseringen og vurdering av lagringslokaliteten og når mulig en beskrivelse av mulighetene til å redusere usikkerhet.
1 Oksygenmangel.
2 For høyt CO2-innhold i blodet.
Overvåkingsplanen referert til i § 35-9 skal etableres i samsvar med risikovurderingsanalysen som er gjennomført etter trinn 3 i vedlegg 1, og oppdateres for å møte kravene fastsatt i § 35-9 (1) i samsvar med følgende kriterier:
1.1 Etablere planen
Overvåkingsplanen skal inneholde detaljer om overvåkingsprogrammet som vil bli gjennomført på alle hovedtrinn i prosjektet, inkludert grunnlagsdata, operasjonell fase og i etterdriftsfasen.
Følgende skal spesifiseres for hver fase:
Parametrene som skal overvåkes skal være utvalgt slik at de skal oppfylle formålet med overvåkingen. Planen skal likevel i et hvert tilfelle inkludere kontinuerlig eller periodisk overvåking av de følgende forhold:
Valget av overvåkingsteknikker skal baseres på beste praksis som er tilgjengelig på designtidspunktet. De følgende alternativer skal vurderes og anvendes om mulig:
1.2 Oppdatering av planen
Data som er innhentet fra overvåkingen skal samles og tolkes. De observerte resultatene skal sammenlignes med oppførsel som er forutsagt i den dynamiske simuleringen av 3-D-trykkvolum og metningoppførsel foretatt i forbindelse med sikkerhetskarakteristikk iht. til § 35-5 og vedlegg 1, trinn 3.
Ved vesentlige avvik mellom observert og forutsagt oppførsel, skal 3-D-modellen kalibreres for å reflektere den observerte oppførselen. Kalibreringen skal være basert på dataobservasjoner fra overvåkingsplanen, og der det er nødvendig for å styrke kalibreringsantagelsene skal tilleggsdata bli innhentet.
Trinn 2 og 3 i Vedlegg 1 skal gjentas ved å bruke den kalibrerte 3-D-modellen for å generere nye farescenarier og fluksrater og for å revidere og oppdatere risikovurderingen.
For nye CO2-kilder, lekkasjeveier og fluksrater eller ved observerte vesentlige avvik fra tidligere vurderinger identifisert ved sammenstilling med historiske data og kalibrering av modellen, skal overvåkingsplanen oppdateres i samsvar med dette.
Overvåking etter at lagringslokaliteten er nedlukket skal baseres på informasjonen som er samlet og modellert under gjennomføring av overvåkingsplanen iht. § 35-9 (2) og over under 1.2. Den skal særlig tjene til å gi informasjonen som kreves for bestemmelse av § 35-14 (1).
Bestemmelser om
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 11, § 12 og § 85, jf. EØS-avtalen vedlegg XX kap. I nr. 1f (direktiv 2010/75/EU).
Kapitlet endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Kapitlet gjelder behandling av saker som omfattes av forurensningsloven § 11, § 18 og § 29.
Bestemmelsene i § 36-10, § 36-11, § 36-12, § 36-13, § 36-14, § 36-15, § 36-17 andre ledd, § 36-19 andre til fjerde ledd, § 36-20, § 36-21, § 36-22 og § 36-23 gjelder bare for de typer virksomhet som er oppført i vedlegg I til dette kapitlet.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Søknad om tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 og § 29 skal i den utstrekning det er relevant inneholde
Ved søknad om endring av tillatelse er det tilstrekkelig at søknaden inneholder opplysninger på de punkter hvor det er endringer i forhold til de faktiske forhold som ble lagt til grunn da gjeldende tillatelse ble utstedt.
Søknaden skal inneholde et sammendrag av de ovennevnte opplysningene.
Forurensningsmyndigheten kan gi utfyllende bestemmelser om søknadens form og innhold, og dersom det er nødvendig for behandlingen av saken, kreve ytterligere opplysninger enn de som er listet i punktene 1 til 15 ovenfor.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Søknad om tillatelse for virksomhet omfattet av vedlegg I, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Søknad om tillatelse til virksomhet som omfatter forbrenningsanlegg med en nominell tilført termisk effekt fra og med 300 MW, skal i tillegg til det som kreves i § 36-2 inneholde
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at det gis anledning til å avgi uttalelse i henhold til § 36-6 til § 36-9. Disse bestemmelser innskrenker ikke rettigheter og plikter etter forvaltningsloven og offentlighetsloven.
Varslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at den som får varslet skal kunne uttale seg om saken.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-3).
Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, i henhold til forvaltningsloven § 16 og § 17.
Søkeren skal forelegges uttalelser som måtte være innkommet fra andre etter § 36-7 og § 36-8 og gis anledning til merknader innen en kort frist.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-4).
Berørte offentlige organer og myndigheter, organisasjoner som ivaretar allmenne interesser som vedtaket angår, eller andre som kan bli særlig berørt, skal forhåndsvarsles direkte før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist.
Dersom en stor krets av personer har krav på direkte varsel, eller det viser seg uforholdsmessig byrdefullt å finne fram til enhver som har krav på varsel etter første ledd, kan forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle isteden høre saken i henhold til § 36-8. Direkte varsel gis i slike tilfelle likevel til representanter for berørte interesser i henhold til første ledd i den utstrekning disse er kjent for forurensningsmyndigheten.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-5).
I saker som gjelder virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet og i andre saker som kan ha vesentlig betydning for en ubestemt krets av personer, skal forurensningsmyndigheten før vedtak treffes gi allmennheten anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist, som ikke skal være kortere enn 4 uker. Dersom det av hensyn til miljøet, behov for løsning på et akutt problem eller tungtveiende samfunnsinteresser haster med å gi tillatelse, kan fristen settes kortere.
Varsel til allmennheten skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten oppmerksom på saken. Tilhørende dokumenter skal gjøres tilgjengelige på måter som er egnet til å gi allmennheten mulighet til gjennomsyn. Utgiftene til slik kunngjøring betales av søker eller innehaver av tillatelse.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-6).
Forhåndsvarsel etter § 36-6 og § 36-7 kan unnlates dersom
Forhåndsvarsel etter § 36-7 og § 36-8 kan unnlates dersom
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-7).
Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og ved fastsettelse av vilkår, jf. § 36-11, skal forurensningsmyndigheten legge til grunn følgende prinsipper:
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-8).
For å bidra til at den konsesjonspliktige overholder prinsippene i § 36-10 og i forurensningsloven, og iverksetter de tiltak som er nødvendige for å sikre et høyt vernenivå for miljøet som helhet, skal tillatelsen inneholde nødvendige vilkår, herunder
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-9).
For alle forbrenningsanlegg med installert elektrisk effekt fra og med 300 MW og hvor første byggetillatelse eller første driftstillatelse er gitt etter ikrafttredelse av forurensningsforskriften kapittel 35 om lagring av CO2 i geologiske formasjoner, avgjør forurensningsmyndigheten om det er teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre fangst og komprimering av karbondioksid med grunnlag i redegjørelser i søknaden som kreves etter § 36-4 og annen tilgjengelig informasjon.
Dersom forurensningsmyndigheten kommer til at fangst og komprimering av karbondioksid er mulig, skal det i tillatelsen stilles vilkår som sikrer at det avsettes tilstrekkelig plass på anlegget til nødvendig ettermontering av utstyr for dette.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Dersom en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning gjør det nødvendig med strengere vilkår enn det som følger av § 36-11 og § 36-15, skal det fastsettes utfyllende vilkår i tillatelsen i tråd med miljøstandarden.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Forurensningsmyndigheten kan sette vilkår i tillatelsen som avviker fra § 36-11 for utprøving av ny teknikk i inntil ni måneder, og under forutsetning av at bruken av den nye teknikken ved utløpet av dispensasjonsperioden enten opphører eller fører til utslippsnivåer som minst svarer til utslippsnivåene som oppnås ved bruk av den beste tilgjengelige teknikk.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Utslippsgrenseverdier i tillatelsen skal fastsettes slik at utslippene under normale driftsforhold ikke ligger over de nivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker og som er fastlagt i BAT-konklusjonene som beskrevet i vedlegg II. Dette kan gjøres på en av følgende måter:
Dersom forurensningsmyndigheten har benyttet alternativet i første ledd bokstav b), skal den minst én gang årlig vurdere resultatene av utslippskontrollen for å sikre at utslippene under normale driftsforhold ikke overstiger de nivåer som ville fulgt av utslippsgrenser fastlagt i henhold til første ledd bokstav a).
Der vilkår fastsettes på grunnlag av beste tilgjengelige teknikk og den aktuelle teknikken ikke er beskrevet i de relevante BAT-konklusjonene, skal teknikken være i tråd med retningslinjene/prinsippene for beste tilgjengelige teknikker i vedlegg II.
I særlige tilfeller, og med forbehold om at det ikke foreligger en miljøstandard fastsatt i henhold til relevant EU-lovgivning som gjør det nødvendig med strengere vilkår jf. § 36-13, kan det gjøres unntak fra første ledd i paragrafen her og fastsettes mindre strenge utslippsgrenseverdier. Unntak kan bare gjøres der utslippsgrenser fastsatt i henhold til første ledd i paragrafen her ville medføre uforholdsmessig store omkostninger sammenlignet med miljøfordelene på grunn av:
Utslippsgrenseverdiene kan under ingen omstendighet settes høyere enn utslippsgrenseverdier fastsatt i forskrift.
Bruk av unntaksadgangen kan bare skje ved enkeltvedtak.
Der unntak er innvilget skal det, hver gang tillatelsen tas opp til ny vurdering etter § 36-19, foretas en revurdering av anvendelsen av unntaksadgangen.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
For søknad om tillatelse etter forurensningsloven for virksomhet omfattet av tjenesteloven, skal det forhåndsfastsettes og offentliggjøres en saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse skal anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke. Paragrafen her gjelder ikke for kapitlene 12, 13 og 15.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-9a).
Vedtaket skal være begrunnet. Av begrunnelsen skal det framgå
I vedtak om tillatelse til virksomhet i vedlegg I skal i tillegg framgå hvilke BAT-referansedokumenter som er relevante for anlegget eller virksomheten, og hvordan vilkårene, herunder utslippsgrenseverdiene, er fastsatt i forhold til beste tilgjengelige teknikker.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-10).
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at parter og andre som er varslet etter § 36-7, eller som har uttalt seg, skal gis underretning om vedtaket. Når flere har avgitt felles uttalelse, er det tilstrekkelig at underretning gis til en representant for disse.
Allmennheten skal gis underretning om vedtak som er forhåndsvarslet etter § 36-8. Underretning skal kunngjøres på måter som er egnet til å gjøre allmennheten kjent med vedtaket. Utgiftene betales av innehaver av tillatelsen.
Underretningen skal opplyse om vedtakets resultat og begrunnelse.
Tillatelsen skal gjøres allment tilgjengelig.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-11).
Forurensningsmyndigheten skal på eget initiativ periodisk ta tillatelsen opp til ny vurdering, blant annet i lys av utviklingen av beste tilgjengelige teknikker. Om nødvendig kan forurensningsmyndigheten endre tillatelsen i samsvar med bestemmelser om omgjøring av tillatelser etter forurensningsloven § 18.
Senest fire år etter offentliggjøring av avgjørelser om BAT-konklusjoner som er relevante for en virksomhet som er omfattet av vedlegg I, skal forurensningsmyndigheten sikre at vilkårene for den berørte virksomheten revurderes og om nødvendig endres slik at de er i overensstemmelse med § 36-15 og at anlegget overholder disse vilkårene.
Når forurensningsmyndigheten revurderer tillatelsen skal den ta hensyn til alle de nye eller ajourførte BAT-konklusjonene som er relevante for virksomheten og som er vedtatt etter at tillatelsen ble gitt eller senest ble endret.
Hvis en virksomhet ikke er omfattet av noen av BAT-konklusjonene, skal vilkårene revurderes og om nødvendig endres dersom den beste tilgjengelige teknikk utvikler seg på en slik måte at det blir mulig å senke utslippene vesentlig.
Forurensningsmyndigheten kan i tillatelsen fastsette at tillatelsen bortfaller dersom den ikke er tatt i bruk innen et nærmere fastsatt tidspunkt.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-12).
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at rapporterte data om årlige utslipp og genererte avfallsmengder fra virksomheter som omfattes av vedlegg I til dette kapitlet, føres inn i et utslippsregister. Informasjonen i registeret skal være allment tilgjengelig.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016, tidligere § 36-13).
For en virksomhet som er omfattet av vedlegg I og der virksomheten innebærer at det brukes, fremstilles eller slippes ut farlige stoffer og stoffblandinger i henhold til forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP), skal den ansvarlige for virksomheten utarbeide en tilstandsrapport om mulig forurensning av grunn og grunnvann. Rapporten skal sendes forurensningsmyndigheten før oppstart av en ny virksomhet og for eksisterende virksomhet skal rapport sendes til forurensningsmyndigheten ved første revisjon av virksomhetens tillatelse.
Tilstandsrapporten skal inneholde informasjon om grunnen og grunnvannets forurensningstilstand og skal som et minimum inneholde følgende:
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), endret ved forskrift 21 sep 2016 nr. 1097.
Ved endelig nedleggelse av virksomheten, skal den ansvarlige vurdere forurensningstilstand i grunn og grunnvann med hensyn til mulig forurensning av relevante farlige stoffer som er brukt, fremstilt eller frigitt ved anlegget og treffe de tiltak som følger av forurensningsloven § 7 og § 20. Det kan tas hensyn til tiltakenes tekniske gjennomførbarhet. Opplysninger om de tiltak den ansvarlige har truffet skal gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Bestemmelsen i første ledd utelukker ikke at forurensningsmyndigheten kan stille ytterligere krav med hjemmel i forurensningsloven.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016), endret ved forskrift 21 sep 2016 nr. 1097.
Forurensningsmyndigheten skal sørge for at alle virksomheter dekkes av en tilsynsplan på statlig eller regionalt nivå. Forurensningsmyndigheten skal rutinemessig gjennomgå og ved behov endre planen. Planen skal inneholde informasjon om hvilket geografiske område og hvilke virksomheter den dekker. Den skal også inneholde en vurdering av relevante miljøforhold. Det skal beskrives rutiner for ikke-planlagt tilsyn. Planen skal også beskrive rutiner for å lage årlige tilsynsprogrammer.
Forurensningsmyndigheten skal lage et tilsynsprogram der frekvens for tilsynsbesøk skal beskrives. Frekvensen skal være risikobasert. Frekvens kan variere fra årlig på virksomheter med høy miljørisiko til hvert tredje år for virksomheter med lav miljørisiko. Risikovurderingen skal være en totalvurdering som bl.a. kan vektlegge potensialet for utslipp, resipientens sårbarhet, risiko for uhell, og virksomhetens tilsynshistorikk. Der tilsyn har avdekket alvorlige avvik skal det gjennomføres oppfølgende tilsynsbesøk innen seks måneder.
Forurensningsmyndigheten skal følge opp hendelser og ulykker med alvorlige miljøkonsekvenser. Alvorlige miljøklager skal følges opp.
Etter hvert tilsynsbesøk skal forurensningsmyndigheten skrive en rapport som beskriver påviste mangler i etterlevelse av miljøkravene. Det skal også beskrives om videre oppfølging er påkrevet. Forurensningsmyndigheten skal forsikre seg om at den ansvarlige for virksomheten gjennomfører nødvendige tiltak for å rette opp manglene.
Tilføyd ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
1.
Anlegg eller deler av anlegg som brukes til forskning, utvikling og prøving av nye produkter og prosesser, omfattes ikke av dette vedlegget.
2.
Terskelverdiene nevnt nedenfor har i alminnelighet referanse til en produksjonskapasitet eller ytelse. Dersom en virksomhetsansvarlig i samme anlegg eller på samme sted har flere typer virksomhet som hører inn under samme hovedkategori, skal samlet kapasitet for denne virksomheten legges sammen.
1.Energi-industri
1.1.
Forbrenning av brensel i anlegg med nominell tilført termisk effekt fra og med 50 MW
1.2.
Raffinering av mineralolje- og gass
1.3.
Produksjon av koks
1.4.
Prosessering av
2.Produksjon og bearbeiding av metaller
2.1.
Røsting og sintring av malm, herunder svovelholdig malm
2.2.
Produksjon av råjern eller stål (første- eller andregangs smelting) med tilhørende utstyr for kontinuerlig støping med en kapasitet på over 2,5 tonn per time
2.3.
Bearbeiding av ferrometaller ved hjelp av
2.4.
Drift av Jern- og stålstøperier med en produksjonskapasitet på over 20 tonn per dag
2.5.
Bearbeiding av ikke-jernholdige metaller
2.6.
Overflatebehandling av metaller og plast ved hjelp av en elektrolytisk eller kjemisk prosess når behandlingsbadene har et volum på over 30 m3.
3.Mineralindustri
3.1.
Produksjon av sement, kalk og magnesiumoksid
3.2.
produksjon av asbest eller framstilling av asbestbaserte produkter
3.3.
produksjon av glass, medregnet glassfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag
3.4.
smelting av mineralske stoffer, medregnet produksjon av mineralfibrer, med en smeltekapasitet på over 20 tonn per dag
3.5.
produksjon av keramiske produkter ved brenning, særlig takstein, murstein, ildfast stein, fliser, steintøy eller porselen, med en produksjonskapasitet på over 75 tonn per dag og/eller en ovnskapasitet på over 4m3 og en innsettingstetthet på over 300 kg/m3 i hver ovn.
4.Kjemisk industri
Med produksjon i forbindelse med kategoriene av virksomhet i dette avsnitt menes produksjon i industriell målestokk ved kjemiske eller biologiske reaksjoner av stoffene eller gruppene av stoffer oppført i nr. 4.1 til 4.6.
4.1.
Produksjon av organiske kjemikalier som
4.2.
Produksjon av uorganiske kjemikalier som
4.3.
Produksjon av fosfor-, nitrogen- eller kaliumbasert gjødsel (ren eller sammensatt gjødsel)
4.4.
Produksjon av plantevernmidler eller biocider
4.5.
Produksjon av farmasøytiske produkter inkludert mellomprodukter
4.6.
Produksjon av sprengstoff.
5.Avfallshåndtering
5.1.
Sluttbehandling eller gjenvinning av farlig avfall med en kapasitet på mer enn 10 tonn per dag som omfatter en eller flere av de følgende aktiviteter:
5.2.
Sluttbehandling eller gjenvinning av avfall i avfallsforbrenningsanlegg eller samforbrenningsanlegg:
5.3.
1. Biologisk behandling 2. Fysiokjemisk behandling 3. Forbehandling før forbrenning eller samforbrenning 4. Behandling av slagg og bunnaske 5. Behandling av metallavfall i shredderanlegg, herunder metallavfall fra elektrisk og elektronisk avfall og kasserte kjøretøy med tilhørende komponenter
1. Biologisk behandling 2. Forbehandling før forbrenning eller samforbrenning 3. Behandling av slagg og bunnaske 4. Behandling av metallavfall i shredderanlegg, herunder metallavfall fra elektrisk og elektronisk avfall og kasserte kjøretøy med tilhørende komponenter
Når den eneste avfallshåndteringsaktiviteten som utføres er anaerob utråtning, skal kapasitetsgrensen for denne aktiviteten være 100 tonn per dag.
5.4.
Deponier, som definert i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 9-3 bokstav h, som mottar mer enn 10 tonn avfall per dag eller med en total kapasitet på mer enn 25 000 tonn, med unntak av deponier for inert avfall
5.5.
Midlertidig lagring av farlig avfall som ikke dekkes av punkt 5.4, i påvente av noen av aktivitetene i punkt 5.1, 5.2, 5.4 og 5.6 med en total kapasitet på mer enn 50 tonn, med unntak av midlertidig lagring i påvente av innsamling på stedet der avfallet oppstår.
5.6.
Underjordisk lagring av farlig avfall med en total kapasitet på mer enn 50 tonn.
6.Annen virksomhet
6.1.
Produksjon i industrianlegg av
6.2.
Forbehandling (vasking, bleking, mercerisering) eller farging av fibrer eller tekstiler, med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag
6.3.
Garving av huder og skinn, hvor behandlingskapasiteten er på over 12 tonn ferdige produkter per dag
6.4.
1. bare animalske råstoffer (bortsett fra kun melk) med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 75 tonn per dag 2. bare vegetabilske råstoffer med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter på over 300 tonn per dag, eller 600 tonn per dag hvor anlegget er i drift høyst 90 sammenhengende dager i et år 3. animalske og vegetabilske råstoffer både i sammensatte og usammensatte produkter med en kapasitet til produksjon av ferdige produkter målt i tonn per dag større enn:
75, hvis A er lik 10 eller mer, eller
[300- (22,5 × A)] i alle andre tilfeller hvor «A» er andelen av animalsk materiale (i prosent av vekten) av ferdigproduktproduksjonskapasiteten. Emballasje inngår ikke i produktets sluttvekt. Dette underpunktet brukes ikke hvis råstoffet er kun melk.
6.5.
Disponering eller gjenvinning av skrotter og animalsk avfall med en behandlingskapasitet på over 10 tonn per dag.
6.6.
Intensiv fjørfeavl eller svineavl med mer enn
6.7.
Overflatebehandling av stoffer, gjenstander eller produkter ved bruk av organiske løsemidler, særlig appretur, trykking, belegging, avfetting, isolering, liming, maling, rengjøring eller impregnering, med en forbrukskapasitet på over 150 kg per time eller over 200 tonn per år
6.8.
Produksjon av karbon (hardbrent kull) eller grafittelektroder ved forbrenning eller grafittisering
6.9.
Fangst av CO2-strømmer fra anlegg som dekkes av dette kapittel med formål om geologisk lagring i samsvar med direktiv 2009/31/EF
6.10.
Beskyttelse av tre og treprodukter med kjemikalier hvor produksjonskapasiteten er større enn 75 m3/dag, unntatt behandling utelukkende mot blåvedsopp
6.11.
Uavhengig driftet behandling av avløpsvann som ikke dekkes av direktiv 91/271/EØF med utslipp fra et anlegg dekket av kapittel II.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Med beste tilgjengelige teknikker menes det mest effektive og avanserte trinn i utviklingen av virksomhetsformer og deres driftsmetoder, som er uttrykk for om en teknikk i prinsippet er praktisk egnet som grunnlag for utslippsgrenseverdier og andre vilkår i tillatelsen, med sikte på å forebygge og, dersom det ikke er mulig, generelt begrense utslippene og innvirkningen på miljøet som helhet. I denne sammenheng betyr
Forhold som skal tas i betraktning ved fastsettelse av de beste tilgjengelige teknikker som definert ovenfor, idet det tas hensyn til et tiltaks kostnader og fordeler:
BAT-referansedokument utarbeidet med hjemmel i artikkel 13 i direktiv 2010/75/EU (IE-direktivet) skal benyttes som en hjelp til å fastsette beste tilgjengelige teknikker i den enkelte utslippstillatelse.
Med BAT-referansedokument (BREF) menes et dokument som er resultatet av informasjonsutveksling i henhold til IE-direktivet – artikkel 13, utarbeidet for definerte typer virksomhet og som beskriver anvendte teknikker, gjeldende utslipps- og forbruksnivåer, teknikker som vurderes med formål om å fastlegge den beste tilgjengelige teknikk, samt BAT-konklusjoner og informasjon om nye teknikker under utvikling, idet det legges særlig vekt på de kriterier som er angitt i vedlegg III.
Med BAT-konklusjon menes et dokument som vedtas av EU med hjemmel i IE-direktivet artikkel 13 og innlemmes i EØS-avtalen ved EØS-komitébeslutning. Dokumentet inneholder de delene av et BAT-referansedokument som fastsetter konklusjoner om beste tilgjengelige teknikker, beskrivelse av teknikkene, informasjon knyttet til vurdering av teknikkenes anvendelighet, de utslippsnivåer som er forbundet med de beste tilgjengelige teknikker, tilknyttet utslippsovervåkning, tilknyttete forbruksnivåer og om nødvendig, relevante tiltak for å begrense forurensningsskader på området hvor virksomheten pågår.
Med utslippsgrensenivåer forbundet med beste tilgjengelige teknikker (BAT-AEL) menes rekken av utslippsnivåer, som oppnås under normale driftsvilkår ved bruk av en av de beste tilgjengelige teknikker eller en kombinasjon av de beste tilgjengelige teknikker som beskrives i BAT-konklusjonene, uttrykt som et gjennomsnitt over et gitt tidsintervall på nærmere angitte referansevilkår.
Endret ved forskrift 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Luft
Vann
Endret ved forskrifter 13 juni 2014 nr. 739, 26 juli 2016 nr. 950 (i kraft 1 aug 2016).
Kapitlet tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Dette kapittelet gjelder forurensende virksomhet med tillatelse etter forurensningsloven § 11 og som omfattes av vedlegg I til forurensningsforskriften kapittel 36.
Virksomhet på kontinentalsokkelen er ikke omfattet av kapittel 36A.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
I dette kapittelet menes med:
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal redusere utslippene fra virksomheten så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også å redusere utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for i tillatelsen etter forurensningsloven.
Ved reduksjon av produksjonsnivået i produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal reduksjonen som et minimum medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal kontrollere og dokumentere utslippene til luft og vann. Dette gjelder utslipp av komponenter som er regulert med grenseverdier i tillatelsen etter forurensningsloven eller i forskrifter, og andre komponenter som kan ha miljømessig betydning.
Dersom det er satt grenseverdier i tillatelsen uten krav til målinger, skal den driftsansvarlige årlig vurdere utslippsmengden for disse komponentene.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Ved utskifting av utstyr skal det nye utstyret være i samsvar med beste tilgjengelige teknikker slik det er definert i kapittel 36 vedlegg II. Der det finnes relevante BAT-konklusjoner for virksomheten, skal det nye utstyret gi minst like god beskyttelse for det ytre miljø som teknikkene i den relevante BAT-konklusjonen.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Den driftsansvarlige skal sørge for system og rutiner for vedlikehold, og dette skal kunne dokumenteres.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal holde løpende oversikt over eventuell eksisterende forurenset grunn på virksomhetens område og forurensede sedimenter utenfor virksomhetens område, herunder faren for spredning. Den driftsansvarlige skal vurdere behovet for undersøkelser og tiltak.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal etablere et system for å vurdere substitusjon av kjemikalier som brukes i virksomheten. Systemet skal dokumentere de vurderinger som er gjort for å oppfylle substitusjonsplikten.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift. Systemet for energiledelse skal inngå i virksomhetens internkontroll, og følge prinsippene og metodene angitt i Norsk Standard for energiledelse (NS-EN ISO 50001).
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal i størst mulig grad sørge for å utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Den driftsansvarlige skal gjennom tiltak på eget område legge til rette for at overskuddsenergi skal kunne utnyttes eksternt med mindre det kan godtgjøres at dette ikke er teknisk mulig eller medfører uforholdsmessige store omkostninger.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal sørge for følgende prioriteringsrekkefølge for virksomhetens avfallsforebygging og avfallshåndtering:
Den driftsansvarlige kan fravike prioritetsrekkefølgen i første ledd dersom det er berettiget ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn, hensyn til menneskers helse, teknisk gjennomførbarhet og økonomiske forhold.
Den driftsansvarlige skal dokumentere hvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført for å overholde prioritetsrekkefølgen i første ledd. Dokumentasjonen skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Dersom avfall bringes til annen aktør for gjenvinning, skal den driftsansvarlige for virksomheten:
Dokumentasjonen skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Dersom biprodukt, jf. forurensningsloven § 27, brukes utenfor virksomheten, skal den driftsansvarlige for virksomheten:
Opplysningene etter første ledd skal tas vare på i minst fem år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
All håndtering av avfall skal være basert på en risikovurdering, jf. § 36A-19.
Ved lagring av avfall skal:
Farlig avfall skal lagres innendørs og på fast, ugjennomtrengelig og tilstrekkelig slitesterkt dekke for de aktuelle materialer/avfallstyper med oppsamling av eventuell avrenning. Annen lagringsmåte kan benyttes dersom den ansvarlige for virksomheten kan dokumentere at den valgte lagringsmåten gir minst like lav risiko og like god miljøbeskyttelse. For anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall gjelder kravene til lagring av farlig avfall i avfallsforskriften kapittel 11 vedlegg 4.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Farlig avfall skal før behandling ikke fortynnes med den virkning at det ikke lenger blir å regne som farlig avfall i henhold til avfallsforskriften § 11-2.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal kvalitetssikre målinger, måleutstyr og metoder slik at de gir representative tall for virksomhetens faktiske utslipp. Målinger omfatter volumstrømsmåling, prøvetaking, analyse og beregning.
Følgende punkter skal oppfylles for å sikre forsvarlig kvalitetssikring av målinger for utslippskontroll:
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal ha et program for utslippskontroll som redegjør for utslippskontrollen og kvalitetssikringen etter § 36A-4 og § 36A-16. Programmet skal holdes oppdatert og inngå i virksomhetenes internkontroll.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal hvert år innen 1. mars rapportere til forurensningsmyndigheten om all forurensning, avfall, energi og andre miljømessige forhold ved virksomheten.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal til enhver tid ha oversikt over alle forhold ved virksomheten som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. Den driftsansvarlige skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet og vurdere resultatene opp mot akseptabel miljørisiko. Denne risikoanalysen skal ta hensyn til ekstremvær, flom og klimaendringer.
Den driftsansvarlige skal sørge for kartlegging av potensielle hendelser som kan føre til akutt forurensning av vann, grunn og luft.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Med grunnlag i miljørisikoanalysen etter § 36A-19, skal den driftsansvarlige, så langt det er mulig uten urimelige kostnader, iverksette risikoreduserende tiltak for å redusere miljørisikoen til et akseptabelt nivå. Med risikoreduserende tiltak menes både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Dersom iverksatte risikoreduserende tiltak etter § 36A-20 ikke har redusert risikoen for akutt forurensning til et akseptabelt nivå, skal virksomheten etablere beredskap, med tilhørende beredskapsplan, med utgangspunkt i virksomhetens miljørisikoanalyse.
Beredskapsplanen skal beskrive beredskapens organisering og utstyr, og angi responstid og innsatsplaner.
Beredskapen skal være tilpasset den restrisikoen som gjenstår etter at risikoreduserende tiltak er gjennomført, jf. forurensningsloven § 40.
Den driftsansvarlige skal etablere en beredskapsorganisasjon med nødvendig personell og utstyr. Kompetanse, opplæring og organisering skal være dimensjonert for restrisikoen.
Beredskapen skal øves minst én gang per år.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Den driftsansvarlige skal sende melding til forurensningsmyndighetene så snart som mulig og senest én måned etter at aksjene eller andelene til den driftsansvarlige overdras til ny eier eller den driftsansvarlige får ny eier med bestemmende innflytelse.
Dersom den driftsansvarlige skal fusjonere, fisjonere, på annen måte omdannes eller driftsansvaret skal overføres til en ny driftsansvarlig, gjelder følgende:
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Ved nedleggelse eller driftsstans skal den driftsansvarlige sørge for at råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr, biprodukter og avfall tas hånd om på forsvarlig måte. Den driftsansvarlige skal rapportere om iverksatte tiltak til forurensningsmyndigheten innen tre måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporteringen skal også omfatte dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell kjøper.
Ved nedleggelse av en virksomhet skal den driftsansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand. Plan for tiltak for forurenset grunn eller grunnvann etter § 36-22 skal sendes forurensningsmyndigheten.
Den driftsansvarlige skal også for nedleggelsesåret rapportere i henhold til § 36A-18.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriftens kapittel 41. Statsforvalteren fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.
Tilføyd ved forskrift 17 des 2024 nr. 3282 (i kraft 1 jan 2025).
Fastsatt i medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 13.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder meldeplikt ved planlegging av virksomhet eller tiltak som kan medføre store forurensningsproblemer, herunder fare for omfattende akutt forurensning. Bestemmelsene gjelder ikke utvidelse av eksisterende virksomhet som ikke medfører nye typer av forurensninger eller utslipp av nye forurensende stoffer.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjør ingen innskrenkning i plikten til å søke om tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Med begrensningen som ligger i § 37-1 første ledd annet punktum, skal det alltid gis melding til Miljødirektoratet ved planlegging av virksomheter innen følgende bransjer
- karbider, - klor, - salpetersyre og svovelsyre, - ammoniakk, - pigmenter, - urea, - kunstgjødsel, - plantevernmidler, - kunstharpikser, - kunstfiber,
Med begrensingen som ligger i § 37-1 første ledd annet punktum, skal det også gis melding ved planlegging av annen virksomhet som kan medføre store forurensninger. Ved vurderingen av om en virksomhet kan medføre store forurensninger, skal det legges særlig vekt på om den vil føre til utslipp av spesielt helse- eller miljøskadelige stoffer eller betydelige støyulemper, størrelsen av utslippene, risikoen for større uhell som kan medføre forurensning, hvor sårbart miljøet på utslippsstedet er og om det er knyttet spesielle verneinteresser til området. Det skal også legges vekt på om virksomheten vil ta i bruk ny teknologi som kan føre til forurensninger.
Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle om det foreligger meldeplikt etter bestemmelsene i dette kapitlet.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
En melding i henhold til § 37-2 skal inneholde opplysninger om
Videre skal meldingen gi de foreliggende opplysninger om
Miljødirektoratet kan for øvrig bestemme i det enkelte tilfelle hva meldingen skal inneholde.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Melding skal gis på et tidlig tidspunkt i planleggingen, senest slik at en eventuell konsekvensanalyse kan foreligge når det søkes om tillatelse etter forurensningsloven § 11. Der det foreligger flere alternativer for gjennomføring av tiltaket, skal meldingen være gitt før valg av alternativ avgjøres.
For undersøkelse etter petroleumsforekomster må melding gis så snart det er mulig etter at utvinningstillatelse er gitt.
På grunnlag av den innsendte melding skal Miljødirektoratet avgjøre om det skal kreves utarbeidet en konsekvensanalyse i samsvar med forurensningsloven § 13.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Overskrift endret ved forskrift 8 mai 2008 nr. 439.
Bestemmelser om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) står i kapittel 38.
Fastsatt av Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) 13. juli 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a, § 52c, § 81 og § 85. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009).
Kapittel 38 endret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1ea (forordning (EF) nr. 1221/2009 som endret ved forordning (EU) 2017/1505 og forordning (EU) 2018/2026 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS III) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 13 juli 2012 nr. 756, 9 feb 2018 nr. 179, 17 juni 2019 nr. 753.
Norsk Akkreditering (NA) er nasjonalt akkrediteringsorgan, jf. forordningens artikkel 28.
Brønnøysundregistrene er nasjonalt registreringsorgan, jf. forordningens artikkel 11, og krever også inn gebyr etter dette kapitlet, jf. forordningens artikkel 39.
Endret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
Norsk versjon av logoen, jf. forordningens vedlegg V, er: «Kontrollert miljøledelsessystem».
Endret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
Nasjonalt standardiseringsorgan, jf. forordningens vedlegg II, er Standard Norge.
Endret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
Hver enkelt registreringsenhet, jf. forordningens artikkel 2, skal betale gebyr etter dette kapitlet.
For førstegangsregistrering av organisasjoner, jf. forordningens artikkel 4, skal organisasjonen betale et gebyr på kr 5000.
For å opprettholde registreringen og få miljøstyringsordningen og revisjonsprogrammet kontrollert, jf. forordningens artikkel 6, pkt. 1e, skal organisasjonen betale et gebyr på kr 5000.
For å opprettholde registreringen og få en årlig ajourføring av informasjonen, herunder godkjenning av endringer, jf. forordningens artikkel 6, pkt. 2e skal organisasjonen betale et gebyr på kr 3000.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Brønnøysundregistrenes kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
Forfalt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Endret ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756.
Vedtak truffet av Brønnøysundregistrene eller Norsk Akkreditering (NA) i medhold av dette kapittelet kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
Endret ved forskrifter 13 juli 2012 nr. 756, 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014).
Nedenfor gjengis til informasjon Utenriksdepartementets oversettelse av forordning (EF) 1221/2009 om frivillig deltaking for organisasjoner i en fellesskapsordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS) (slik den opprinnelig ble vedtatt): (pdf)
Nedenfor gjengis til informasjon Utenriksdepartementets oversettelser av forordning (EF) 2017/1505 om endring av vedlegg I, II og III til forordning (EF) nr. 1221/2009: (pdf)
Nedenfor gjengis til informasjon engelsk versjon av forordning (EU) 2018/2026 om endring av vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1221/2009: (pdf)
Tilføyd ved forskrift 13 juli 2012 nr. 756, endret ved forskrifter 9 feb 2018 nr. 179, 17 juni 2019 nr. 753.
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 jf. § 16 og § 49. Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1h (forordning (EF) nr. 166/2006).
Kapittel 38B tilføyd ved forskrift 8 mai 2008 nr. 439.
EØS-avtalen vedlegg XX nr. 1h (forordning (EF) nr. 166/2006 som endret ved forordning (EU) 2019/1010) om opprettelse av et europeisk register over utslipp og transport av forurensende stoffer gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Tilføyd ved forskrift 8 mai 2008 nr. 439, endret ved forskrift 1 juli 2025 nr. 1480.
Miljødirektoratet er vedkommende myndighet etter forordningen. Der statsforvalteren er forurensningsmyndighet, er likevel statsforvalteren vedkommende myndighet også etter denne forordningen.
Tilføyd ved forskrift 8 mai 2008 nr. 439, endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Bestemmelser om
Endret ved forskrifter 30 nov 2004 nr. 1535 (i kraft 1 jan 2005), 6 des 2006 nr. 1391 (i kraft 1 jan 2007).
Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a.
Kapittel 39 endret ved forskrifter 30 nov 2004 nr. 1535 (i kraft 1 jan 2005), 6 des 2006 nr. 1391 (i kraft 1 jan 2007).
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder innkreving av gebyr for forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser etter forurensningsloven, herunder arbeid med beredskapskrav, beredskapsplaner og beredskapsøvelser mot akutt forurensning, samt for arbeid med kontroll av disse virksomhetene. Videre gjelder det kontroll med overholdelse av krav fastsatt i denne forskriften, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) og forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
Med forurensningsmyndigheten menes Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller statsforvalteren, avhengig av den til enhver tid gjeldende oppgavefordeling.
Bestemmelsene gjelder ikke forurensningsmyndighetens arbeid med kommunale beredskapsplaner og beredskapsøvelser.
Bestemmelsene gjelder ikke arbeid med tillatelser og kontroll som er omfattet av andre gebyrordninger gitt i medhold av forurensningsloven.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 juni 2018 nr. 1051 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021), 2 feb 2024 nr. 170, 5 des 2025 nr. 2428.
I dette kapitlet menes med:
| Tillatelse: | Vedtak i medhold av forurensningsloven § 11 eller vedtak i medhold av forskrifter fastsatt med hjemmel i forurensningsloven som krever tillatelse, samt vedtak om beredskapskrav og godkjenning av beredskapsplaner i medhold av forurensningsloven § 40 og § 41. |
|---|---|
| Saksbehandling: | Forurensningsmyndighetens arbeid med tillatelser. |
| Kontroll: | Undersøkelse av virksomhetens status i henhold til krav fastsatt i forurensningsloven og i forskrift eller enkeltvedtak gitt i medhold av loven, herunder systemrevisjon og arbeid med egenkontrollrapporter. |
| Flerdagstilsyn: | Tilsyn som har varighet utover en dag. |
| Dokumenttilsyn: | Kontroll av virksomhet gjennom pålegg om opplysninger med hjemmel i forurensningsloven § 49 eller § 51. |
Endret ved forskrifter 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 21 aug 2023 nr. 1350, 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024).
I samsvar med § 39-3 til § 39-8 skal den ansvarlige for virksomheten betale gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetens saksbehandling og kontrolltiltak.
Gebyrene skal samlet sett ikke overstige forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen.
Forurensningsmyndigheten vedtar hvilken gebyrsats som skal gjelde i det enkelte tilfelle. Ved fastsettelse av gebyrsats etter § 39-4 til § 39-8 skal forventet ressursforbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn. Ved valg av gebyrsats etter § 39-4, skal det tas gebyr for det året hvor den vesentlige delen av saksbehandlingen er gjort.
Dersom det påløper kostnader for fremskaffelse av analyseresultater fra prøver som forurensningsmyndigheten tar, skal virksomheten betale disse i tillegg til gebyr etter § 39-4 til § 39-8.
Forurensningsmyndigheten skal, så langt det er mulig, underrette den gebyrpliktige på forhånd om valg av gebyrsats etter § 39-4 til § 39-8.
Endret ved forskrifter 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024).
For arbeid med fastsettelse av nye tillatelser og endring skal det betales gebyr etter følgende satser:
| Sats | 2026 |
|---|---|
| 1 | kr 473 100 |
| 2 | kr 331 200 |
| 3 | kr 236 500 |
| 4 | kr 141 900 |
| 5 | kr 94 600 |
| 6 | kr 47 300 |
| 7 | kr 23 700 |
| 8 | kr 14 100 |
| 9 | kr 9 500 |
Endret ved forskrifter 29 des 2006 nr. 1666 (i kraft 1 jan 2007), 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2020), 17 nov 2020 nr. 2729 (i kraft 1 jan 2021), 30 nov 2021 nr. 3635 (i kraft 1 jan 2022), 27 okt 2022 nr. 2029 (i kraft 1 jan 2023), 6 des 2023 nr. 1965 (i kraft 1 jan 2024), 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024), 5 des 2024 nr. 2935 (i kraft 1 jan 2025), 14 nov 2025 nr. 2414 (i kraft 1 jan 2026).
For arbeid med egenkontrollrapporter fra petroleumsvirksomheter til havs skal det betales gebyr tilsvarende sats 1, 3 eller 5 i § 39-7.
For arbeid med egenkontrollrapporter fra andre virksomheter enn petroleumsvirksomheter til havs skal det betales gebyr tilsvarende sats 6 i § 39-7.
Gebyr etter denne bestemmelsen skal betales for arbeid med hver enkelt egenkontrollrapport.
Endret ved forskrifter 29 des 2006 nr. 1666 (i kraft 1 jan 2007), 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), tilføyd ved forskrift 21 aug 2023 nr. 1350.
Ved dokumenttilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:
| Sats | 2026 |
|---|---|
| 1 | kr 51 100 |
| 2 | kr 40 900 |
| 3 | kr 30 600 |
| 4 | kr 20 400 |
| 5 | kr 10 200 |
| 6 | kr 5 100 |
Endret ved forskrifter 29 des 2006 nr. 1666 (i kraft 1 jan 2007), 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), opphevet ved forskrift 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), tilføyd ved forskrift 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024), endret ved forskrift 5 des 2024 nr. 2935 (i kraft 1 jan 2025), 14 nov 2025 nr. 2414 (i kraft 1 jan 2026).
Ved tilsyn av virksomheter som omfattes av krav fastsatt i forskriftene nevnt i § 39-1 skal det betales gebyr etter følgende satser:
| Sats | 2026 |
|---|---|
| 1 | kr 53 800 |
| 2 | kr 43 100 |
| 3 | kr 32 300 |
| 4 | kr 21 600 |
| 5 | kr 10 800 |
| 6 | kr 5 300 |
Forurensningsmyndighetens deltakelse på beredskapsøvelser, med unntak av kommunale beredskapsøvelser, jf. § 39-1, omfattes av denne bestemmelsen.
Endret ved forskrifter 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2020), 17 nov 2020 nr. 2729 (i kraft 1 jan 2021), 30 nov 2021 nr. 3635 (i kraft 1 jan 2022), 27 okt 2022 nr. 2029 (i kraft 1 jan 2023), 21 aug 2023 nr. 1350, 6 des 2023 nr. 1965 (i kraft 1 jan 2024), 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024), 5 des 2024 nr. 2935 (i kraft 1 jan 2025), 14 nov 2025 nr. 2414 (i kraft 1 jan 2026).
Ved flerdagstilsyn skal det betales gebyr etter følgende satser:
| Sats | 2026 |
|---|---|
| 1 | kr 376 800 |
| 2 | kr 296 000 |
| 3 | kr 215 300 |
| 4 | kr 161 400 |
| 5 | kr 80 800 |
| 6 | kr 53 800 |
Endret ved forskrifter 29 des 2006 nr. 1666 (i kraft 1 jan 2007), 8 des 2008 nr. 1606 (i kraft 1 jan 2009), 14 des 2009 nr. 1649 (i kraft 1 jan 2010), 26 nov 2010 nr. 1513 (i kraft 1 jan 2011), 28 nov 2011 nr. 1169 (i kraft 1 jan 2012), 16 nov 2012 nr. 1072 (i kraft 1 jan 2013), 18 nov 2013 nr. 1378 (i kraft 1 jan 2014), 17 nov 2014 nr. 1520 (i kraft 1 jan 2015), 31 des 2015 nr. 1866 (i kraft 1 jan 2016), 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017), 29 nov 2019 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2020), 17 nov 2020 nr. 2729 (i kraft 1 jan 2021), 30 nov 2021 nr. 3635 (i kraft 1 jan 2022), 27 okt 2022 nr. 2029 (i kraft 1 jan 2023), 6 des 2023 nr. 1965 (i kraft 1 jan 2024), 30 mai 2024 nr. 884 (i kraft 1 juli 2024), 5 des 2024 nr. 2935 (i kraft 1 jan 2025), 14 nov 2025 nr. 2414 (i kraft 1 jan 2026).
Forurensningsmyndigheten kan bestemme at det i forbindelse med tidsavgrensede kontrollaksjoner, gjennomført av eller i samråd med Miljødirektoratet, ikke skal tas gebyr.
Endret ved forskrift 4 nov 2016 nr. 1340 (i kraft 1 jan 2017).
Når særlige grunner foreligger kan forurensningsmyndigheten redusere eller frafalle gebyr etter § 39-4 til § 39-8.
Miljødirektoratet kan endre gebyrsatsene i samsvar med endring i konsumprisindeksen i perioden 1. oktober til 30. september. Den endrede satsen skal avrundes til nærmeste 100 kr. Endringen trer i kraft den påfølgende 1. januar.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013).
Kapittel 40 tilføyd ved forskrift 3 juli 2013 nr. 856.
Dette kapitlet gjelder for miljøskader eller overhengende fare for slike forårsaket av forurensende virksomhet.
Dette kapitlet omfatter ikke ansvar for skader forårsaket av uhell som faller inn under anvendelsesområdet for de angitte konvensjonene i vedlegg 1.
Med miljøskade menes i dette kapitlet enhver skade forårsaket av forurensende virksomhet
Den ansvarlige etter dette kapitlet tilsvarer begrepet den ansvarlige etter forurensningsloven § 7.
Forurensningsmyndigheten etter dette kapitlet er Miljødirektoratet, statsforvalteren eller Kystverket i tråd med den til enhver tid gjeldende ansvarsfordeling, eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger.
Endret ved forskrifter 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Dette kapitlet medfører ingen begrensninger i de plikter som ellers følger av forurensningsloven eller vedtak truffet med hjemmel i loven.
Ved overhengende fare for miljøskade skal den ansvarlige gjennomføre tiltak i henhold til bestemmelsen i forurensningsloven § 7 annet ledd.
Den ansvarlige skal varsle forurensningsmyndigheten i henhold til reglene fastsatt i forskrift om varsling av akutt forurensning mv.
Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige forebyggende tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd.
Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak i henhold til forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene i denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse.
Dersom det er inntrådt en miljøskade skal den ansvarlige straks varsle forurensningsmyndigheten, og skal umiddelbart gjennomføre tiltak i henhold til forurensningsloven § 7 annet ledd annen og tredje setning.
Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å gi nødvendige opplysninger, jf. forurensningsloven § 49, og kan kreve at nødvendige tiltak blir gjennomført i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd.
Forurensningsmyndigheten kan selv gjennomføre nødvendige tiltak etter forurensningsloven § 74. Dersom den ansvarlige ikke overholder kravene etter denne bestemmelsen, plikter forurensningsmyndigheten å pålegge den ansvarlige å overholde disse.
Dersom ikke forurensningsmyndigheten har stilt krav om tiltak eller selv har gjennomført tiltak etter § 40-6, skal den ansvarlige legge fram en plan for forurensningsmyndigheten om avbøtende tiltak i samsvar med vedlegg 2.
Forurensningsmyndigheten fastsetter de avbøtende tiltak som skal gjennomføres i henhold til forurensningsloven § 7 fjerde ledd etter at planen har vært på høring til berørte parter. Forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven gjelder så langt den rekker.
Den ansvarlige skal bære kostnadene ved gjennomføring av forebyggende og avbøtende tiltak for miljøskade etter reglene i forurensningsloven. Forurensningsmyndigheten skal kreve sine utgifter refundert av den ansvarlige etter reglene i forurensningsloven § 74 og § 76.
Vedlegget tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader vedlegg IV.
Vedlegget tilsvarer Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/35/EF av 21. april 2004 om miljøansvar med hensyn til forebygging og utbedring av miljøskader vedlegg II, men er ikke begrenset til vernede arter og habitater.
I dette vedlegg fastsettes en felles ramme som skal anvendes for at man skal kunne velge de mest hensiktsmessige tiltak for å sikre utbedring av miljøskader.
1.Utbedring av skader på vann, arter og habitater
Miljøskader på vann, arter eller habitater utbedres ved at miljøet tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand ved hjelp av primær, utfyllende eller kompenserende utbedring:
Utbedring av miljøskader i form av skader på vann, arter eller habitater innebærer også at enhver betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt, fjernes.
1.1.Mål for utbedring
Formålet med primær utbedring
1.1.1.
Formålet med primær utbedring er å føre de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene tilbake til eller i retning av sin opprinnelige tilstand.
Formålet med utfyllende utbedring
1.1.2.
Dersom de skadede naturressursene og/eller nedsatte funksjonene ikke tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand, blir det iverksatt utfyllende utbedring. Formålet med utfyllende utbedring er å oppnå et lignende nivå for naturressurser og/eller funksjoner, eventuelt på et annet sted, som det som ville ha blitt oppnådd dersom det skadede stedet hadde blitt tilbakeført til sin opprinnelige tilstand. Dersom det er mulig og hensiktsmessig, bør det andre stedet være geografisk knyttet til det skadede stedet, samtidig som det tas hensyn til den berørte befolknings interesser.
Formålet med kompenserende utbedring
1.1.3.
Kompenserende utbedring skal iverksettes for å kompensere for midlertidig tap av naturressurser og funksjoner i påvente av gjenoppretting. Denne kompensasjonen består i ytterligere forbedringer av habitater, arter eller vann enten på det skadede stedet eller på et annet sted. Det innebærer ikke økonomisk erstatning til allmennheten.
1.2.Fastsettelse av utbedringstiltak
Fastsettelse av primære utbedringstiltak
1.2.1.
Muligheten skal overveies for tiltak som direkte fører naturressursene og funksjonene tilbake til sin opprinnelige tilstand innen en kortere tidsfrist eller gjennom naturlig gjenoppretting.
Fastsettelse av utfyllende og kompenserende utbedringstiltak
1.2.2.
Ved fastsettelse av omfanget av utfyllende og kompenserende utbedringstiltak skal bruk av framgangsmåter som bygger på likeverdighet mellom ressurser eller mellom funksjoner vurderes først. Etter disse framgangsmåtene skal tiltak som gir naturressurser og/eller funksjoner av samme type, kvalitet og mengde som de skadede, vurderes først. Dersom det ikke er mulig, skal det skaffes til veie andre naturressurser og/eller funksjoner. En kvalitetsreduksjon kan for eksempel kompenseres med en økt mengde utbedringstiltak.
1.2.3.
Dersom det ikke er mulig å bruke framgangsmåtene som bygger på likeverdighet mellom ressurser eller mellom funksjoner, skal det brukes alternative vurderingsmetoder. Vedkommende myndighet kan foreskrive metoden, for eksempel økonomisk vurdering, for å fastsette omfanget av nødvendige utfyllende eller kompenserende utbedringstiltak. Dersom det er mulig å verdivurdere tapte ressurser og/eller funksjoner, mens det ikke er mulig innen en rimelig tidsfrist eller til en rimelig kostnad å verdivurdere de naturressurser og/eller funksjoner som skal erstatte dem, kan vedkommende myndighet velge utbedringstiltak til en kostnad som tilsvarer den anslåtte økonomiske verdi av de tapte naturressursene og/eller funksjonene.
De utfyllende og kompenserende utbedringstiltakene bør utformes slik at de gir ytterligere naturressurser og/eller funksjoner som avspeiler tidspreferanser og tidsprofil for utbedringstiltakene. Jo lengre tid det tar før den opprinnelige tilstand nås, desto flere utbedringstiltak skal treffes (på ellers like vilkår).
1.3.Valg av utbedringsalternativer
1.3.1.
De rimelige utbedringsalternativene bør vurderes med bruk av den beste tilgjengelige teknologi på grunnlag av følgende kriterier:
1.3.2.
Ved vurderingen av de ulike utbedringsalternativene som er fastsatt, kan det velges primære utbedringstiltak som ikke fullt ut fører vannet, artene eller habitatet som er skadet, tilbake til den opprinnelige tilstand, eller som gjenoppretter den langsommere. En slik beslutning kan tas bare dersom tapet av naturressursene og/eller funksjonene på det opprinnelige stedet som følge av beslutningen, kompenseres ved en styrking av de utfyllende og kompenserende tiltakene slik at det oppnås et lignende nivå som tidligere for naturressurser og/eller funksjoner. Det vil for eksempel være tilfelle dersom likeverdige naturressurser og/eller funksjoner kan skaffes til veie et annet sted til en lavere kostnad. Disse ytterligere utbedringstiltakene skal fastsettes i samsvar med reglene i avsnitt 1.2.2.
1.3.3.
Uten at det berører reglene fastsatt i avsnitt 1.3.2, og i samsvar med artikkel 7 nr. 3, har vedkommende myndighet rett til å beslutte at det ikke skal treffes ytterligere utbedringstiltak dersom
2.Utbedring av skade på jord
De nødvendige tiltak skal treffes for minst å sikre at de relevante forurensende stoffer fjernes, kontrolleres, innesluttes eller begrenses slik at forurenset jord, idet det tas hensyn til dens nåværende bruk eller den framtidige bruk som var godkjent på tidspunktet for skaden, ikke lenger utgjør en betydelig risiko for at menneskers helse påvirkes negativt. Vurderingen av om slike risikoer foreligger skal foretas ved hjelp av framgangsmåter for risikovurdering der det tas hensyn til jordens egenskaper og funksjon samt de skadelige stoffenes, stoffblandingenes, organismenes eller mikroorganismenes art og konsentrasjon, den risiko de innebærer og muligheten for at de spres. Bruken skal bestemmes på grunnlag av regler for arealbruk eller eventuelt andre relevante regler som gjelder på det tidspunkt skaden oppstår.
Dersom bruken av jorden endres, skal alle nødvendige tiltak treffes for å hindre at menneskers helse påvirkes negativt.
Dersom det ikke finnes regler for arealbruk eller andre relevante regler, skal arten av det berørte området der skaden oppstod, være avgjørende for bruken av det berørte området, samtidig som det tas hensyn til områdets forventede utvikling,
Muligheten for naturlig gjenoppbygging, dvs. et alternativ uten direkte menneskelige inngrep i gjenoppbyggingsprosessen, skal overveies.
Endret ved forskrift 13 juni 2014 nr. 739.
Bestemmelser om
Bestemmelsene i dette kapitlet kommer til anvendelse hvis ikke annet er særskilt bestemt i de andre kapitlene i forskriften.
Reglene om opplysningsplikt i forurensningsloven § 49 og produktkontrolloven § 5 gjelder tilsvarende for så vidt det er nødvendig for å kontrollere og sikre overholdelse av bestemmelsene i denne forskriften. Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen kan gi pålegg om opplysningsplikt innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og vedtak truffet i medhold av forskriften overholdes innenfor sine respektive myndighetsområder. Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med bestemmelsene i kapitlene 20 og 23.
Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).
Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet eller den Klima- og miljødepartementet bemyndiger, kan gjøre unntak fra denne forskriften innenfor sine respektive myndighetsområder.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).
Vedtak truffet av kommunen i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til statsforvalteren.
Vedtak truffet av statsforvalteren i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Miljødirektoratet.
Vedtak truffet av Miljødirektoratet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
Vedtak truffet av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i medhold av bestemmelsene i denne forskriften og innenfor direktoratets myndighetsområde kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
Vedtak truffet av Sjøfartsdirektoratet i medhold av denne forskriften kan påklages til Klima- og miljødepartementet.
Vedtak truffet av Kystverket i medhold av denne forskriften kan påklages til Fiskeri- og kystdepartementet.
Klageinstansens vedtak i klagesak kan ikke påklages, unntatt etter forvaltningsloven § 28 tredje ledd.
Endret ved forskrifter 5 feb 2009 nr. 186, 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
For å sikre at bestemmelsene i denne forskriften eller vedtak i medhold av forskriften blir gjennomført, kan Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, statsforvalteren og kommunen treffe vedtak om tvangsmulkt i medhold av forurensningsloven § 73 eller produktkontrolloven § 13 innenfor sine myndighetsområder etter forskriften.
Endret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007), 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2020 nr. 3341 (i kraft 1 juni 2021).
Overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne forskriften, straffes etter forurensningsloven kapittel 10 eller produktkontrolloven § 12 hvis ikke strengere straffebestemmelser kommer til anvendelse.
Endret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 820 (i kraft 1 juli 2007).
I tillegg til det som fremgår av bestemmelsene i denne forskriften er rette forurensningsmyndighet den eller de som i henhold til tidligere delegeringsvedtak i Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet er tildelt myndighet på områder som faller innenfor denne forskriftens virkeområde. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er tildelt myndighet for det som angår radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall jf. § 4 og § 5 i forskrift 1. november 2010 nr. 1394 om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
Endret ved forskrifter 21 juni 2010 nr. 1073, 1 nov 2010 nr. 1394 (i kraft 1 jan 2011), 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013), 19 des 2013 nr. 1757 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2018 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2019).
Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.
Miljødirektoratet og statsforvalteren kan overfor virksomhet som krever tillatelse etter forurensningsloven § 11 ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved overtredelse av følgende bestemmelser:
For virksomhet på kontinentalsokkelen gjelder første ledd med de begrensningene som følger av forurensningsloven § 4.
Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587 (i kraft straks, men 1 jan 2025 for statsforvalteren).
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan ved overtredelser som medfører radioaktiv forurensning eller fare for radioaktiv forurensning ilegge den ansvarlige overtredelsesgebyr ved overtredelse av følgende bestemmelser:
For virksomheter på kontinentalsokkelen gjelder første ledd med de begrensinger som følger av forurensningsloven § 4.
Tilføyd ved forskrift 5 des 2025 nr. 2428.
Miljødirektoratet kan ved overtredelse av følgende bestemmelser i forskrift 29. april 2010 nr. 613 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) ilegge den ansvarlige for overtredelsen et overtredelsesgebyr:
Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.
Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen ble begått av noen som handlet på vegne av foretaket. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen.
Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen av gebyret, skal det blant annet tas hensyn til
Overtredelsesgebyr for foretak skal ikke overstige 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Overtredelsesgebyr for fysiske personer skal ikke overstige 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet på overtredelsestidspunktet legges til grunn ved beregningen av overtredelsesgebyrets størrelse.
Tilføyd ved forskrift 29 sep 2023 nr. 1587.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2004, hvis ikke annet følger av særskilte bestemmelser i det enkelte kapittel. Fra samme tidspunkt oppheves:
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.