oreigningslova § 2 første ledd nr. 17 til Jernbanedirektoratet for å utvide og drifte eksisterande og å etablere vedtekne statlege jernbanar, og til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep for å drifte, utvide og etablere andre vedtekne sporbundne transportmiddel og til veggfester for kontaktleidning for sporveg
oreigningslova § 2 første ledd nr. 21 til Nærings- og fiskeridepartementet og til Forsvarsdepartementet for tiltak som gjeld militære anlegg, militære forbodsområde eller andre område til bruk for forsvarssektoren
oreigningslova § 2 første ledd nr. 27 til Landbruks- og matdepartementet for samvirketiltak til jordbruk, skogbruk eller handel
oreigningslova § 2 første ledd nr. 29 til Landbruks- og matdepartementet for velte- og opplagsplass til skogsvirke og til det forvaltningsorganet som gjev konsesjon etter vannressursloven for fløytetiltak som krev konsesjon, men til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep når fløytetiltak kan settast i verk utan konsesjon eller etter konsesjon frå kommunen
oreigningslova § 2 første ledd nr. 35 til Barne- og familiedepartementet for leikeplass og liknande institusjonar som høyrer inn under dette departementet, og til Kunnskapsdepartementet for barnehage
oreigningslova § 2 første ledd nr. 45 til Energidepartementet og til Noregs vassdrags- og energidirektorat for å etablere røyrleidningar for å overføre og distribuere naturgass med anlegg som høyrer til, slik som anlegg for å forsyne og lagre naturgass og sikringsfelt for slike, som er regulerte av naturgassloven
oreigningslova § 2 første ledd nr. 47 til Noregs vassdrags- og energidirektorat i saker som er tillate i eller med heimel i vannressursloven, men til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep når vassforsyningstiltak kan setjast i verk utan konsesjon, eller når det er kommunen som gjev konsesjon, og til vassforsyningstiltak og avløp som ikkje er regulert i vannressursloven
oreigningslova § 2 første ledd nr. 50 til 54 til Noregs vassdrags- og energidirektorat i saker som er tillate i eller med heimel i vannfallrettighetsloven, vassdragsreguleringsloven eller vannressursloven, eller til forvaltningsorgan som har mynde til å godkjenne planar eller pålegge tiltak etter eller med heimel i desse lovene, men til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep for tiltak der det er kommunen som gjev konsesjon etter de tre lovene eller har slik mynde som nemnt over
oreigningslova § 2 første ledd nr. 3, 10, 11, 12, 18, 25, 28, 31, 33, 36, 38, 39 og 42 til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep, og nr. 40 til statsforvaltaren til å samtykke til oreigningsinngrep for skyttarlag tilslutta Det frivillige Skyttervesen.
Det ansvarlege fagdepartementet har fullt mynde som overordna organ der direktorat, tilsyn eller statsforvaltaren har mynde etter første ledd. Kan statsforvaltaren samtykke til oreigningsinngrep etter første ledd, har det ansvarlege fagdepartementet mynde til å gjere vedtak om oreigningsinngrep. Skal eit departement bruke myndet sjølv, skal det raskt og tydeleg informere om det til det underordna organet og dei saka gjeld.
Statsforvaltaren kan ikkje samtykke til oreigningsinngrep dersom saka skal leggjast fram for statsforvaltaren etter oreigningslova § 12 første ledd andre punktum, vedkjem fleire statsforvaltarar eller reiser vesentlege prinsipielle spørsmål. Statsforvaltaren skal då sende saka og si vurdering til departementet, som avgjer om det skal gjevast samtykke til oreigningsinngrepet. Når statsforvaltaren har mynde etter første ledd bokstav v, eller mynde etter bokstav y i saker etter oreigningslova § 2 første ledd nr. 42, skal statsforvaltaren likevel sende saka og si vurdering til Miljødirektoratet, som avgjer om det skal gjevast samtykke til oreigningsinngrep.
§ 2. Kven som kan gjere oreigningsinngrep etter oreigningslova § 2
Kongen gjev mynde til å gjere eigedomsinngrep etter
oreigningslova § 2 første ledd nr. 17 til den som har eller får godkjenning til å drive jernbane, sporveg, kabelbane eller hengjebane som inngrepet er til fordel for
oreigningslova § 2 første ledd nr. 31 til bustadbyggjelag, burettslag, aksjeselskap ein eller fleire kommunar til saman eig meir enn 50 prosent av aksjekapitalen i og som skal fremje bustadbygging, og til andre når det gjeld å stifte, endre, overføre eller avløyse servituttar eller til å erverve eigedomsrett eller bruksrett til grunn når ein huseigar ikkje eig grunnen huset står på
tildeler fylkeskommunen for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar i saker etter veglova
delegerer til Statens vegvesen for riksvegar i saker etter veglova
delegerer til Noregs vassdrags- og energidirektorat i saker der direktoratet i § 1 har fått mynde etter oreigningslova § 2 nr. 19, 45, 47, 48 og 50 til 54.
Det ansvarlege fagdepartementet har fullt mynde som overordna organ. Skal eit departement bruke myndet sjølv, skal det raskt og tydeleg informere om det til organet etter første til fjerde ledd og til dei saka gjeld.
§ 4. Plikt for offentlege organ mfl. til å utgreie saka før dei søkjer om oreigning
Ein kommune, ein fylkeskommune, eit statleg organ eller eit statleg kontrollert sjølvstendig rettssubjekt skal innhente uttale etter oreigningslova § 12 første og andre ledd før det blir søkt om samtykke til oreigningsinngrep eller sett fram spørsmål om oreigning på staten si rekning. Uttalene skal følgje med saka når ho blir sendt til avgjerd.
§ 5. Justering av årlege vederlag for oreigningsinngrep
Er det fastsett årlege vederlag for eit oreigningsinngrep, skal vederlaget justerast kvart femte år ut frå endringane i konsumprisindeksen, sjølv om rettshavaren ikkje krev det. Det første justerte vederlaget reknast ut ved å dele indekstalet for det siste kalenderåret i femårsperioden på indekstalet for kalenderåret vederlaget vart fastsett, eller det året eigedomen vart teken over eller teken i bruk, om det hende først, og deretter gonge talet man får med gjeldande vederlag. Seinare justeringar skal fastsetjast ved å dele indekstalet for det siste kalenderåret i femårsperioden på indekstalet for det siste kalenderåret i førre femårsperiode og deretter gonge talet man får med gjeldande vederlag. Det gjennomsnittlege indekstalet for kvart heile kalenderår skal brukast i begge utrekningane.
§ 6. Dekning av kostnadar etter oreigningslova § 15 andre ledd
Spørsmålet om å dekkje kostnadar i ei sak etter oreigningslova § 15 andre ledd tredje punktum og tredje ledd andre punktum skal avgjerast av det organet som behandlar eller har behandla sjølve oreigningssaka. Dersom same organ både er oreignar og kan gjera vedtak om oreigningsinngrep i saka, skal statsforvaltaren behandle spørsmålet om å dekkje kostnadane til motparten.
Blir vedtaket i oreigningssaka påklaga, skal klageinstansen avgjere spørsmålet om å dekkje kostnadane. Er statsforvaltaren klageinstans i ei sak som nemnt i første ledd andre punktum, skal ein annan statsforvaltar avgjere spørsmålet om å dekkje kostnadane til motparten.
Behandlar Kongen oreigningssaka, skal spørsmålet om sakskostnadar avgjerast av det departementet som saka høyrer under.
§ 7. Oreigningsinngrep som råkar kommunale og fylkeskommunale interesser
Råkar eit oreigningsinngrep kommunale eller fylkeskommunale interesser, skal kommunen eller fylkeskommunen få underretning om at det er gjort vedtak om eller gjeve samtykke til inngrepet.
Kommunar og fylkeskommunar har klagerett etter klagereglene i forvaltningsloven når eit vedtak om eller samtykke til eit oreigningsinngrep direkte gjeld kommunen eller fylkeskommunen, eller når kommunen eller fylkeskommunen har rettsleg klageinteresse.
§ 8. Særlege klageinstansar i oreigningssaker
Miljødirektoratet er klageinstans for vedtak frå statsforvaltaren om samtykke til oreigningsinngrep til grunn for vassforsyning og avløp og for opplagsplass eller destruksjonsverk for avfall, jf. § 1 første ledd bokstav v og y.
Politidirektoratet er klageinstans for vedtak frå statsforvaltaren etter søknad frå skyttarlag tilslutta Det frivillige Skyttervesen om samtykke til oreigningsinngrep til grunn for skytebane, jf. § 1 første ledd bokstav y.
Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak frå fylkeskommunane og kommunane etter oreigningslova § 4 om mæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep, jf. § 3 første ledd bokstav a.
§ 9. Mynde etter forskrifta kan ikkje delegerast vidare
Mynde etter forskrifta kan ikkje delegerast vidare utan at det blir fastsett i forskrifta her.
§ 10. Iverksetjing
Forskrifta tek til å gjelde 1. juni 2026.
Frå same tid blir desse forskriftene og delegeringane oppheva:
forskrift 2. juni 1960 nr. 1 i medhold av oreigningslovens § 5 om rett til å gjøre vedtak om eller gi samtykke til eiendomsinngrep
forskrift 2. juni 1960 nr. 2 i medhold av oreigningslovens § 3 om rett til å foreta eiendomsinngrep
forskrift 2. juni 1960 nr. 4 i medhold av oreigningsloven § 29
kongelig resolusjon 2. juni 1960 del II til VII
kongelig resolusjon 15. desember 1972 om delegering av myndighet etter oreigningslova
kongelig resolusjon 15. april 1977 nr. 3 om delegasjon til fylkesmannen i oreigningssaker m.m.
forskrift 8. juli 1983 nr. 1250 om rett til å foreta eiendomsinngrep etter oreigningsloven
forskrift 19. august 1983 nr. 2150 om delegering av myndighet til fylkesmannen etter oreigningslovens § 5 til å gi oreigningsløyve etter lovens § 2
forskrift 19. oktober 1984 nr. 1800 om delegering til fylkesmannen av myndighet til å gi samtykke til ekspropriasjon av grunn m.v. til skytebaner
forskrift 7. desember 1984 nr. 1957 om justering av årlige erstatninger fastsatt i medhold av oreigningsloven
forskrift 2. oktober 1987 nr. 776 om delegering av myndighet etter § 25 i oreigningsloven ved ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven
kongelig resolusjon 17. mars 1989 nr. 4286 om delegering av myndighet til Direktoratet for naturforvaltning etter oreigningslova § 2 nr. 37
forskrift 14. juli 1989 nr. 565 om hvem som kan få rett til å foreta eiendomsinngrep etter lov om oreigning av fast eigedom
kongelig resolusjon 8. mars 1991 nr. 138 om delegering av myndighet til Energidepartementet etter oreigningsloven
kongelig resolusjon 27. juni 1997 nr. 646 om delegering av myndighet etter lov om oreigning av fast eigedom
kronprinsregentens resolusjon 7. juli 2000 nr. 733 om delegering av myndighet til Energidepartementet etter lov om oreigning av fast eigedom § 2 første ledd nr. 19
kongelig resolusjon 1. september 2000 nr. 883 om overføring av myndighet fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet etter oreigningslova § 2 nr. 33
kongelig resolusjon 6. april 2001 nr. 389 om delegering av myndighet til Energidepartementet etter lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom § 20 og § 25 samt delegering av myndighet i tilknytning til konsesjoner gitt etter lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene
kongelig resolusjon 21. mars 2003 nr. 348 om delegering av myndighet til Norges vassdrags- og energidirektorat etter lov om oreigning av fast eigedom § 2 nr. 45
kongelig resolusjon 27. juni 2003 nr. 794 om delegering av myndighet til Energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat etter lov om oreigning av fast eigedom § 2 nr. 48
kongelig resolusjon 15. juni 2012 nr. 524 om delegering av Kongens myndighet til å samtykke til forhåndstiltredelse etter § 25 i oreigningsloven ved ekspropriasjon etter plan- og bygningsloven
kongelig resolusjon 15. desember 2017 tilrådningen punkt 3 om delegering av Kongens myndighet etter oreigningslova §§ 20 og 25 til Energidepartementet
alle vidaredelegeringar av mynde som til no er delegert etter oreigningslova
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.