Forskriften har som formål å angi tiltak for å motvirke overføring av tuberkuløs smitte, utvikling av sykdom etter smitte og å forebygge resistensutvikling.
Tuberkulosekontrollen omfatter alle personer som oppholder seg i Norge.
Forskriften gis anvendelse på kontinentalsokkelen, og på norske fartøy og luftfartøy hvor de enn befinner seg.
For personer som oppholder seg utenfor Norge og som skal tiltre tjeneste på norsk fartøy, gjelder bestemmelsene i § 3-1 bokstav c). For arbeidstaker på norsk skip og som ikke oppholder seg i Norge, omfatter tuberkuloseundersøkelsen bare diagnostisering for å utelukke tuberkuløs sykdom.
I forskriften menes med
Endret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha et tuberkulosekontrollprogram som skal
Der det er hensiktsmessig og faglig forsvarlig, kan kommuner inngå et samarbeid om tuberkulosekontrollprogrammet.
Der det er medisinske grunner for tuberkuloseundersøkelse av arbeidstakere, skal private eller offentlige virksomheter etablere et tuberkulosekontrollprogram i samarbeid med tuberkulosekoordinatoren.
Kommunen og det regionale helseforetaket og andre som er tillagt oppgaver i tuberkulosekontrollarbeidet, skal sørge for å ha nødvendig personell med kvalifikasjoner for de oppgavene de skal utføre og en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom disse.
Et tuberkulosekontrollprogram etter § 2-1 skal inneholde
Tiltakene gjennomføres blant annet ved testing og vaksinasjon etter gjeldende anbefalinger, klinisk undersøkelse, herunder supplerende undersøkelser som røntgen av lungene og blodprøver etter gjeldende anbefalinger, adekvat behandling og oppfølging etter gjeldende anbefalinger, herunder direkte observert behandling. Tiltakene gjennomføres i ulike kombinasjoner etter individuelle behov og indikasjoner.
Kommunens tuberkulosekontrollprogram skal inneholde rutiner for
1. resultat av tuberkuloseundersøkelsen og journal, dersom det foreligger funn som gir grunn til videre oppfølging 2. opplysninger om at tuberkuloseundersøkelsen eventuelt ikke har blitt gjennomført 3. for nyankomne asylsøkere som flytter fra transittmottak: resultat av ankomstundersøkelsen og journal.
Tuberkulosekontrollprogrammet til det regionale helseforetaket skal ivareta alle nødvendige rutiner for tiltak og tjenester som det regionale helseforetaket er ansvarlig for etter spesialisthelsetjenesteloven og smittevernloven, herunder rutiner for håndtering av henvisninger, behandling, rådgivning, opplæring, smitteoppsporing, overvåkning og oversendelse av meldinger.
Følgende personer har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse:
Helsedirektoratet fastsetter hvilke land som skal ansees å ha høy forekomst av tuberkulose etter denne bestemmelsen.
Forsvaret gir retningslinjer for undersøkelse av militært personell.
Endret ved forskrifter 19 mars 2010 nr. 403 (i kraft 22 mars 2010), 18 okt 2019 nr. 1383, 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
Undersøkelse av personer nevnt i § 3-1 skal gjennomføres så snart som mulig.
Flyktninger og asylsøkere skal undersøkes innen fjorten dager etter innreise.
Personer som nevnt i § 3-1 bokstav b) skal undersøkes for smittsom tuberkuløs sykdom og må ikke ha symptomer eller tegn på smittsom tuberkuløs sykdom før tiltredelse eller oppstart. Arbeidsgiver, lærested, vertsfamilie eller lignende har plikt til å påse at resultat av undersøkelsen foreligger med negativt resultat før tiltredelse eller oppstart.
Endret ved forskrifter 18 okt 2019 nr. 1383, 8 april 2022 nr. 557, 8 april 2022 nr. 557 (i kraft 1 okt 2022).
Oppdages det ved tuberkuloseundersøkelse symptomer eller tegn som kan bety at en person har tuberkuløs sykdom, skal vedkommende henvises til barneavdeling, lungemedisinsk eller infeksjonsmedisinsk poliklinikk for nærmere vurdering og supplerende undersøkelser. Ved mistanke om smittsom lungetuberkulose skal utredning igangsettes umiddelbart.
Spesialist i lungemedisin, infeksjonsmedisin eller barnesykdommer har ansvar for igangsetting av behandling og valg av behandlingsregime. Behandlingen skal skje i samsvar med gjeldende anbefalinger for tuberkulosekontroll, herunder direkte observert behandling.
Spesialisten skal straks varsle tuberkulosekoordinator, som er ansvarlig for at det etableres en behandlingsplan for pasienten for hele behandlingsperioden. Behandlingsplanen skal etableres i samarbeid med spesialisten, pasienten og kommunelegen. Oppfølging og kontroll, herunder observasjon av inntak av tuberkulosemedikamenter, skal skje i samarbeid med kommunehelsetjenesten.
Pasienter med multiresistent tuberkulose skal behandles ved det helseforetak som er utpekt av det regionale helseforetaket.
Kommunelegen kan, sammen med sykehuslegen som det regionale helseforetaket har utpekt etter smittevernloven § 7-3 tredje ledd, fatte vedtak om fritak for plikt til tuberkuloseundersøkelse for personer nevnt i § 3-1, dersom det anses forsvarlig av hensyn til smittevernet. Statsforvalteren avgjør klage over vedtak.
Endret ved forskrift 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging og oppfølging av sitt tuberkulosekontrollprogram, jf. § 2-1 til § 2-3.
Kommunen skal sørge for at tuberkulosekontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av kommunens internkontrollsystem.
Kommunelegen har ansvaret for
Det regionale helseforetaket har det overordnede ansvar for etablering, tilrettelegging og oppfølging av det regionale tuberkulosekontrollprogrammet, jf. § 2-1, § 2-2 og § 2-4.
Det regionale helseforetaket skal sørge for at tuberkulosekontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av helseforetakets internkontrollsystem.
Det regionale helseforetaket skal organisere og sørge for at det utpekes nødvendige tuberkulosekoordinatorer som skal utføre oppgaver som nevnt i § 4-4 og utarbeide instrukser for tuberkulosekoordinators ansvar og oppgaver som skal inngå som en del av det regionale tuberkulosekontrollprogrammet.
Tuberkulosekoordinatorene skal utføre de oppgaver vedkommende er tillagt etter denne forskrift, herunder
Folkehelseinstituttet skal
Endret ved forskrifter 18 des 2015 nr. 1588 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
Statsforvalteren skal føre tilsyn med planer for og gjennomføringen av tuberkulosekontrollen.
Statens helsetilsyn har det overordnede tilsynet med tuberkulosekontrollen i landet.
Endret ved forskrifter 16 des 2011 nr. 1396 (i kraft 1 jan 2012), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021).
Helsedirektoratet skal medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i forbindelse med tuberkulose.
Endret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
Departementet har det overordnede ansvar for tuberkulosekontrollen.
Tuberkuloseundersøkelser etter forskriften skal være uten utgifter for den som har plikt til å gjennomgå slik undersøkelse etter § 3-1. Vaksinasjon mot tuberkulose skal være gratis for personer i målgruppene for vaksinasjon. Reiseutgifter i forbindelse med fremmøte til tuberkuloseundersøkelse eller vaksinasjon skal være gratis for den enkelte.
Kommunen har plikt til å dekke alle utgifter knyttet til gjennomføringen av tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet som utføres av kommunehelsetjenestens ulike ledd. Dette gjelder også utgifter som personer påføres for å oppfylle plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse etter § 3-1. Egenandeler kan ikke kreves.
Det regionale helseforetaket har plikt til å dekke alle utgifter knyttet til gjennomføringen av tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet som utføres av spesialisthelsetjenesten i eller utenfor helseforetak av personer nevnt i § 3-1 første ledd bokstav a) og b). Dette gjelder også utgifter som personer påføres for å oppfylle plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse etter § 3-1 og oppfølging etter § 3-3. Egenandeler kan ikke kreves.
Staten skal stille vaksine for tuberkulose og tuberkulin gratis til disposisjon.
Forsvaret betaler for utgifter til eventuell tuberkuloseundersøkelse av militært personell.
Rederiene betaler for utgifter til eventuell tuberkuloseundersøkelse av arbeidstakere på skip.
Rettighetshaver/operatør betaler for utgifter til eventuell tuberkuloseundersøkelse av personer i petroleumsvirksomhet.
Trygden dekker/refunderer utgifter til nærmere undersøkelse, behandling og senere kontroller ved mistanke om tuberkulose, jf. § 3-1 første ledd bokstav c), og når tuberkulose oppdages i forbindelse med tuberkuloseundersøkelse etter forskriften her, etter følgende forskrifter:
Endret ved forskrift 20 des 2023 nr. 2165 (i kraft 1 jan 2024).
Meldinger og rapporter om tuberkulose skjer i samsvar med bestemmelsene i forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer.
Mottatte meldinger om tuberkulose skal føres hos kommunelegene og tuberkulosekoordinatorene i behandlingsrettede helseregistre.
Endret ved forskrift 23 mai 2014 nr. 667 som endret ved forskrift 27 mai 2014 nr. 676 (i kraft 1 juli 2014).
Forskriften trer i kraft fra 1. mars 2009.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. juni 2002 nr. 567 om tuberkulosekontroll.
Merknadene er en veiledning som utdyper innholdet i de enkelte bestemmelsene i forskriften. Merknadene er i seg selv ikke bindende. Forskriften og veiledningen må ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av forskriftens bestemmelser.
Tuberkulosekontroll er en forebyggende virksomhet som tar sikte på å motvirke at smitte overføres fra smitteførende til usmittede personer i befolkningen. Forskriften skal legge forholdene til rette for gjennomføring av nødvendige tiltak ved blant annet å innføre krav til tuberkulosekontrollprogram i kommuner og regionale helseforetak.
Forskriften gjelder alle personer som oppholder seg i Norge. Personer som oppholder seg ulovlig i Norge er også omfattet av forskriften.
Forskriften gjelder på norsk kontinentalsokkel og på norske fartøy og luftfartøy. Det er ingen obligatorisk forhåndsundersøkelse for tuberkulose av arbeidstakere på skip og innretninger mv. Dersom det er medisinsk mistanke om at arbeidstakeren er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose, har arbeidstakeren i henhold til tuberkulosekontrollforskriften § 3-1 bokstav c) plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. Videre har arbeidstakere som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal oppholde seg i riket/på kontinentalsokkelen mer enn tre måneder, plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse (med mindre arbeidstakeren er unntatt fra krav om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse), jf. tuberkulosekontrollforskriften § 3-1 bokstav a). Lege som foretar helseundersøkelse av arbeidstakere i henhold til forskrift 19. oktober 2001 nr. 1309 om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip og forskrift 12. november 1990 nr. 1164 om helsekrav for personer i petroleumsvirksomheten må i disse tilfellene sørge for at nødvendig tuberkuloseundersøkelse blir gjort. Rederiet/operatørselskapet har det overordnede ansvaret for at reglene om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip/i petroleumsvirksomheten følges, jf. forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip § 6 og forskrift om helsekrav for personer i petroleumsvirksomheten § 6.
Kommunens tuberkulosekontrollprogram, jf. § 2-3, skal inneholde rutiner for å oppdage personer som det er medisinsk mistanke om er smittet av tuberkulose, herunder arbeidstakere på skip mv.
Med tuberkulosekontroll menes samfunnets smittevernstrategi for å forebygge og bekjempe tuberkulose. Smitteoverføring forhindres først og fremst gjennom tidlig diagnostikk og effektiv behandling av pasienter med smitteførende tuberkulose uten å skape resistente bakteriestammer. I tråd med internasjonale anbefalinger er hovedkomponenter i strategien diagnostikk basert på mikroskopi av oppspytt (som raskt identifiserer de mest smitteførende pasientene), behandling under direkte observasjon (som sikrer helbredelse uten å skape resistente stammer), et overvåkingssystem som tillater kontinuerlig evaluering av arbeidet og regelmessige forsyninger av medikamenter.
Med tuberkuloseundersøkelse menes en pasientrettet medisinsk undersøkelse etter gjeldende anbefalinger, for å avgjøre om en person har tuberkulose eller for å følge utviklingen av sykdommen. Tuberkulintesting, røntgenfotografering, relevante blodprøver og undersøkelse av oppspytt, er eksempler på medisinske undersøkelsesmetoder som faller inn under definisjonen. Med uttrykket «har tuberkulose» menes i denne sammenheng både personer som er syke med tuberkulose og/eller personer med latent tuberkulose, men undersøkelsen må minimum ha til formål å avdekke latent tuberkulose. Helsevesenet skal sikre at tuberkuloseundersøkelse blir gjennomført, og ulike grupper personer har i henhold til forskriften plikt til å gjennomgå slik undersøkelse. Smittevernloven slår fast at undersøkelsesplikten ikke kan omfatte undersøkelser/inngrep som innebærer større ulempe eller fare enn det som er alminnelig akseptert, jf. smittevernloven § 3-1 første og andre ledd. En smittet person er i smittevernloven definert slik: «en person som har en smittsom sykdom som nevnt i nr. 1. For kroniske infeksjonssykdommer gjelder at en person ansees som en smittet person bare når vedkommende er smitteførende eller frembyr slike tegn på aktiv sykdom som medfører at personen kan være smitteførende. Som en smittet person regnes også en person som det er grunn til å anta er en smittet person.» I forarbeidene (se Ot.prp.nr.91 (1992–1993) s. 120) ble det presisert at en person som er smittet med tuberkelbasiller først regnes som en smittet person når vedkommende også frembyr tegn på aktiv tuberkuløs sykdom som medfører at personen kan være smitteførende.
Med direkte observert behandling menes et standardisert behandlingsopplegg som inkluderer en behandlingsavtale inngått i dialog med pasienten, der helsepersonell observerer pasientens inntak av alle doser av tuberkulosemedikamenter.
Forskriften pålegger alle kommuner og regionale helseforetak å ha egne tuberkulosekontrollprogram. Tuberkulosekontrollprogrammet skal utgjøre en del av de smittevernplaner som kommunen og de regionale helseforetakene skal ha i henhold til smittevernloven. Risikogruppene kan variere fra kommune/region til kommune/region og avhenger av en rekke ulike forhold som for eksempel befolkningens størrelse, sosiale forhold, antall innvandrere mv. Folkehelseinstituttets veileder til forskrift om tuberkulosekontroll omtaler disse risikogruppene nærmere.
Formålet med tuberkulosekontrollprogrammet er å bidra til gode rutiner for tidlig diagnostikk, oppfølging og behandling. Tuberkulosekontrollprogrammet skal skreddersys den enkelte kommune/region og inneholde rutiner som skal sikre adekvat undersøkelse av blant annet risikogrupper. En viktig del av tuberkulosekontrollprogrammet er også en klargjøring og plassering av ansvaret i den enkelte kommune/region.
Der det er medisinske grunner for tuberkuloseundersøkelse av arbeidstakere skal private eller offentlige virksomheter etablere et tuberkulosekontrollprogram for virksomheten. Virksomheten bør i denne forbindelse sikre at det etableres rutiner for styring og kontroll. Ansvaret for gjennomføringen av ulike tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet ligger hos kommunen og det regionale helseforetaket, jf. § 4-1 og § 4-3. Tuberkulosekontrollprogrammet skal utarbeides i samarbeid med tuberkulosekoordinatoren.
Det påhviler kommunen å sørge for at den kan disponere over tilstrekkelig personell med nødvendige kvalifikasjoner slik at tuberkulosekontrollen kan gjennomføres forsvarlig og til rett tidspunkt. Kommunelegen skal som ansvarlig for organiseringen av smittevernet i kommunen, jf. smittevernloven § 7-2, sørge for at egnet personell får den nødvendige opplæring. Ingen som etter kommunelegens vurdering må ha slik opplæring kan motsette seg dette, jf. smittevernloven § 4-9.
Bestemmelsen omhandler de ulike tiltak/tilbud som skal inngå i tuberkulosekontrollprogrammene for kommunene og de regionale helseforetakene. Bestemmelsen setter en minimumsstandard for tiltak, det er intet i veien for at programmene i tillegg inneholder andre elementer. Tiltakene konkretiseres nærmere i forskriften § 2-3 og § 2-4.
Bestemmelsen beskriver i annet ledd hvordan tiltakene skal gjennomføres og tredje ledd slår fast at dette kan gjøres i ulike kombinasjoner etter behov.
Målgruppene for vaksine er nærmere beskrevet i veileder om vaksinasjon fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Bestemmelsen beskriver de ulike rutiner kommunens tuberkulosekontrollprogram skal inneholde. Det er viktig at kommunenes aktuelle risikogrupper kartlegges for å få til gode rutiner for tuberkuloseundersøkelse samt samarbeid med og eventuell henvisning til spesialisthelsetjenesten for disse personene.
Kommunens tuberkulosekontrollprogram bør sikre at kommunelegen eller stedfortreder deltar på møte med tuberkulosekoordinator i helseforetaket i forbindelse med at pasienten blir diagnostisert, og at det inngås avtale om hvordan kommunehelsetjenesten skal gjennomføre direkte observert behandling etter utskrivelse. Det vises til merknadene til forskriften § 3-3.
Ifølge bestemmelsens siste ledd skal kommunenes tuberkulosekontrollprogram inneholde rutiner for oversendelse av følgende opplysninger til kommunelegen i ny bopelskommune når personer nevnt i § 3-1 bokstav a) flytter:
Kommunelegen har ansvaret for oversendelsen av opplysningene, jf. forskriftens § 4-2. Dette ansvaret gjelder frem til undersøkelsen er fullført eller oppfølging er avsluttet. Programmet skal også inneholde rutiner for oversendelse av opplysninger dersom undersøkelsen ikke har blitt gjennomført. For nyankomne asylsøkere som flytter fra transittmottak skal resultat av ankomstundersøkelse overføres til kommunelege i tilflytningskommune. Med resultat for denne gruppen menes også tilbakemelding på at det ikke er funnet tegn på tuberkulose, dette inkluderer resultat av røntgenundersøkelse.
Tuberkulosekontrollprogrammet til de regionale helseforetakene skal inneholde rutiner for håndtering av henvisninger fra primærhelsetjenesten for screening/diagnostikk og utredning av mistenkt tuberkulose. Programmet skal også ha rutiner for behandling av tuberkulose etter anerkjente regler for tuberkulosekontroll. Dette innebærer at det skal være rutiner for blant annet:
Andre elementer i tuberkulosekontrollprogrammet til de regionale helseforetakene er rutiner for:
Det vises til merknadene til forskriften § 2-1 og § 2-2.
De regionale helseforetakene bør også ha rutiner for å sikre at nyfødte i innvandrerfamilier får tilbudt BCG-vaksine på fødeavdelingen. Isolering av pasientene gjøres i henhold til veilederen om tuberkulosekontroll som er utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt.
De regionale helseforetakene har ansvar for at det finnes tilstrekkelige spesialisttjenester til å gjennomføre forskriftens pålegg. Dette inkluderer røntgenfotografering og relevante blodprøver (som f.eks. IGRA) av utlendinger jf. § 3-1 bokstav a), spesialistundersøkelse av personer henvist fra tuberkuloseundersøkelsen ved ankomst og andre henvisninger fra kommunehelsetjenesten. Disse undersøkelsene skal iverksettes innen rimelig tid, og ved mistanke om smitteførende tuberkulose umiddelbart, jf. § 3-3. Det regionale helseforetak peker ut hvilke helseforetak som skal gjennomføre spesifikke deler av tuberkulosekontrollprogrammet.
Bestemmelsen regulerer hvilke personer som har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. En person med tuberkuløs sykdom plikter å ta imot den personlige smittevernveiledning som legen gir, for å motvirke at sykdommen blir overført til andre og plikt til om nødvendig å la seg isolere, jf. smittevernloven § 5-1.
*Til § 3-1 bokstav a) Utlendinger*
Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse kort tid etter ankomst. Plikten gjelder ikke personer som er unntatt fra utlendingslovens krav om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse, dvs. personer fra de andre nordiske landene eller diplomater (inkludert ektefelle/samboer og forsørget barn av diplomater). Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i henhold til forskriften § 4-5 angi hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose.
Etter utlendingsforskriften § 51 skal politiet, når søknad om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse foreligger, opplyse søkeren om plikten til å fremstille seg til tuberkuloseundersøkelse. Når vedkommende melder seg skal politiet informere vedkommende kommunelege om utlendingens navn og adresse. Det forutsettes at kommunelegen, eventuelt annet personell i kommunehelsetjenesten, tar kontakt med personer som ikke innen rimelig tid møter frem av eget initiativ, slik at undersøkelsen blir foretatt. Etter smittevernloven § 5-2 er det på visse vilkår adgang til å vedta nødvendig tvungen legeundersøkelse.
Bestemmelsen § 3-1 bokstav a) gjelder for flyktninger og asylsøkere uavhengig om de oppholder seg i flyktning- eller asylmottak. Flyktninger som er kommet til Norge via FNs Høykommissær for flyktninger (overføringsflyktninger) omfattes også av bestemmelsen. Begrunnelsen for bestemmelsen er dels at mange av utlendingene oppholder seg i flyktning- og asylmottak hvor faren for smittespredning antas å være større enn andre steder, og dels at de kan komme fra land hvor smitterisikoen for tuberkulose er forholdsvis høy.
*Til § 3-1 bokstav b) Arbeidstaker i helse- og omsorgstjeneste, stillinger i barneomsorg mv.*
Arbeidstakere som i løpet av de tre siste år har oppholdt seg i land med høy forekomst av tuberkulose i minst tre måneder og som skal tiltre eller gjeninntre i stillingen i helse- og omsorgstjenesten i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg har plikt til tuberkuloseundersøkelse før tiltredelse. Kommunale omsorgstjenester består i hovedsak av ulike former for hjemmetjenester, hjemmesykepleie, omsorgsboliger, aldershjem og sykehjem. Barnehageloven § 23, andre ledd oppstiller en korresponderende plikt i andre ledd til å gjennomgå tuberkulosekontroll i henhold til gjeldende regelverk. Plikten til tuberkuloseundersøkelse gjelder også personer under opplæring og hospitering. Forsvaret gir retningslinjer for undersøkelse av militært personell. Nasjonalt folkehelseinstitutt angir hvilke land som har høy forekomst av tuberkulose, jf. § 4-5.
*Til § 3-1 bokstav c) Andre risikogrupper*
Med medisinsk mistanke menes blant annet personer som er eksponert for personer med smitteførende tuberkulose på en slik måte at smitteoverføring kan ha skjedd. Personer med typiske symptomer på tuberkulose (hoste med over tre ukers varighet, særlig med oppspytt, feber og vekttap) har plikt til snarest å gi beskjed til lege og oppsøke legen for nødvendig undersøkelse, jf. smittevernloven § 5-1.
Andre grupper kan i henhold til denne bestemmelsen ha plikt til tuberkuloseundersøkelse dersom de er eller har vært i risiko for å bli smittet.
Vaksinasjon
Tilbud om vaksinasjon skal i henhold til forskriften § 2-2 være et tiltak i tuberkulosekontrollprogrammet. Kommunenes tuberkulosekontrollprogram skal også ha rutiner for gjennomføring av vaksinasjon i den enkelte kommune. Vaksinasjon mot tuberkulose skal være gratis for personer i målgruppen.
Annet relevant regelverk om vaksinasjon er forskrift 19. desember 1997 nr. 1322 om vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer, som er gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Denne forskriften kommer til anvendelse på ulike type virksomheter, herunder helsevesenet og laboratorier. Arbeidsgiver skal i henhold til denne forskriften sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Tuberkulosebakterien (Mycobacterium tuberculosis) er i forskriften definert som en biologisk faktor. Arbeidsgiver skal i henhold til forskriften dekke utgiftene ved vaksinasjonen. Det vises for øvrig til Arbeidstilsynets veiledning til forskriften.
Undersøkelsen av personer, herunder av utlendinger, skal foretas så snart som mulig. Formuleringen er ment som en innskjerping i forhold til den tidligere fristen på 3 måneder etter innreise. Begrepet «så snart som mulig» er skjønnsbasert, da det anses lite hensiktsmessig med en absolutt frist. For de fleste tilfeller vil det være mulig å gjennomføre undersøkelsen innen 4 uker. For flyktninger og asylsøkere gjelder det en absolutt frist på fjorten dager for gjennomføring av tuberkuloseundersøkelsen.
Undersøkelse av arbeidstakere skal gjennomføres så snart som mulig, jf. hovedregelen i første ledd. Men kravet i tredje ledd til hva slags undersøkelse som må være gjennomført før tiltredelse er moderert i forhold til tidligere. Det er nå kun krav om at undersøkelse for tuberkuløs sykdom skal være gjennomført før tiltredelse, forutsatt at arbeidstaker ikke har symptomer på smittsom tuberkuløs sykdom. Arbeidsgiver har plikt til å påse at slik undersøkelse er gjennomført og at det foreligger negativt resultat av undersøkelsen før tiltredelse. Utredning for latent infeksjon og forebyggende behandling kan gjøres etter tiltredelse.
For personer under opplæring eller hospitering, jf. § 3-1 første ledd bokstav b), er det institusjonen (ikke høyskolen/universitetet) som har plikt til å påse at tuberkuloseundersøkelse er gjennomført og at resultat av undersøkelsen foreligger før opplæringen eller hospiteringen begynner.
Det regionale helseforetaket forutsettes å sikre at personer oppdaget ved tuberkuloseundersøkelse med symptomer eller tegn som kan bety tuberkuløs sykdom raskt blir undersøkt av spesialist. Behandlingsopplegget er nærmere beskrevet i veileder for tuberkulosekontroll.
Erfaringen tilsier at det stiller store krav både til pasient og behandlingsapparat å fullføre en tuberkulosebehandling som kan strekke seg fra seks måneder til to år. Effektiv behandling forutsetter tett samarbeid mellom spesialist som starter behandling og kommunehelsetjenesten som har ansvar for at pasienten tar alle medisinene. Forskriften oppstiller derfor et krav om en behandlingsplan som de involverte parter blir enige om. Planen er tenkt å skulle forebygge at pasienten ikke tar behandlingen som foreskrevet. Direkte observert behandling sikrer at alle dosene inntas og at eventuelle avvik straks oppdages og kan korrigeres. Grunnlaget for utvikling av resistente bakterier under behandlingen skulle derved være redusert til et minimum. Det er et mål å finne praktiske løsninger i behandlingsopplegget til beste for pasienten, jf. lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter. Det vises særlig til lovens § 2-5, som gir en pasient som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester rett til å få utarbeidet en individuell plan for sitt behandlingsopplegg.
Pasienten har i utgangspunktet ikke plikt til å ta imot behandlingen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1. I sjeldne tilfeller og under bestemte forutsetninger kan tvungen isolering i sykehus og tvungen medikamentell behandling iverksettes, jf. smittevernloven § 5-3. Eventuelle vedtak fattes av smittevernnemnda, jf. smittevernloven § 5-3 siste ledd. Intensjonen er at kravet til behandlingsavtale og en styrket dialog og medbestemmelse fra pasienten skal forebygge at det oppstår behov bruk av tvangstiltak.
Behandling av pasienter med multiresistent tuberkulose krever betydelig ekspertise og nøye overvåking. Samtidig er slike tilfeller fortsatt sjeldne. Behandling av disse pasientene skal derfor sentraliseres til ett helseforetak som er utpekt av det regionale helseforetaket.
Kommunelegen kan sammen med den sykehuslege som de regionale helseforetakene har utpekt i henhold til smittevernloven fatte vedtak om fritak for tuberkuloseundersøkelse jf. § 3-1. Dette innebærer en skjerpelse i forhold til tidligere regelverk der kommunelegen kunne fatte fritak alene. Den nye ordningen harmonerer med smittevernloven § 7-3 tredje ledd der vedtak om arbeidsforbud og hastevedtak skal fattes av sykehuslegen sammen med kommunelegen. Bestemmelsen kan være aktuell for å blant annet begrense tuberkuloseundersøkelsen av utlendinger eller andre til personer hvor undersøkelsen er påkrevd av hensyn til smittevernet.
Kapittelet regulerer hvilke roller de ulike aktører har i tuberkulosekontrollarbeidet. For å motvirke dobbeltarbeid og ansvarspulverisering er det viktig at ansvaret og rollene er klart definert. Målsetningen ved blant annet å innføre tuberkulosekontrollprogram og å ansette tuberkulosekoordinatorer har vært en klarere, mer hensiktsmessig og mer målrettet organisering av smittevernet mot tuberkulose i Norge, og som tar høyde for individuelle tilpasninger i de ulike kommuner og regioner.
Bestemmelsen må leses og anvendes på bakgrunn av kommunens oppgaver på smittevernområdet for øvrig, jf. smittevernloven § 7-1. Forskriften § 4-1 innebærer en presisering av oppgavene hva angår smittevernet mot tuberkulose.
Bestemmelsen må leses og anvendes på bakgrunn av kommunelegens oppgaver på smittevernområdet for øvrig, jf. smittevernloven § 7-2. Forskriften § 4-2 innebærer en presisering av oppgavene hva angår smittevernet mot tuberkulose.
Tuberkulosekontroll av utlendinger, jf. § 3-1 bokstav a), innebærer bl.a. at kommunelegen bidrar til at kontakten med politiet fungerer og at meldinger om nye søkere mottas i rett tid. Oversendelse av opplysninger til ny bostedskommune ved flytting er nærmere omtalt i merknadene til § 2-3.
Kommunelegen har ansvaret for tuberkulosekontroll av personer som det er medisinsk mistanke om er smittet med tuberkulose, jf. forskriften § 3-1 bokstav c). Det må tas inn i kommunens tuberkulosekontrollprogram rutiner for hvordan slike risikogrupper kan oppdages, jf. forskriften § 2-2 første ledd. Oppstår det mistanke om at en person kan ha aktiv lungetuberkulose, henvises vedkommende til lungemedisinsk poliklinikk (diagnosestasjon), som overtar ansvaret for den videre oppfølging.
Kommunelegen har ansvaret for smitteoppsporing når det er oppdaget en nysmittet person eller et tilfelle av tuberkuløs sykdom som kan være smittsom, jf. smittevernloven § 3-6. Oppdages dette ved en helseinstitusjon, kan kommunelegen avtale med bedriftshelsetjenesten hvordan smitteoppsporingen skal gjennomføres.
En annen viktig oppgave er å bistå tuberkulosekoordinatoren med å overvåke forekomsten av tuberkulose i kommunene. Ansvarsdelingen på tuberkulosekontrollområdet forutsetter et nært samarbeid mellom kommuneleddet og tuberkulosekoordinatorene.
Kommunelegen kan delegere bestemte oppgaver til annet helsepersonell når det er faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 5. Oppgaver som det kan være aktuelt å delegere er blant annet tuberkulintesting, vaksinasjon og observasjon av inntak av tuberkulosemedikamenter.
Bestemmelsen må leses og anvendes på bakgrunn av ansvaret som det regionale helseforetaket har på smittevernområdet for øvrig, jf. smittevernloven § 7-3. Alle regionale helseforetak skal i henhold til smittevernloven § 7-3 utpeke en sykehuslege som sammen med kommunelegen kan fatte vedtak om arbeidsforbud og hastevedtak etter smittevernloven § 4-2 og § 5-8.
Det regionale helseforetaket skal organisere og sørge for at det utpekes nødvendige tuberkulosekoordinatorer som skal ha ansvaret for å koordinere og medvirke til de oppgaver det regionale helseforetaket har etter forskriften. Forskriften regulerer ikke antall koordinatorer som skal utpekes eller hvilken kompetanse vedkommende skal ha. I praksis er det trolig minst behov for en koordinator per fylke Det er opp til tilsettende organ om det velger å utpeke en erfaren sykepleier med nødvendige kvalifikasjoner eller en lege til oppgaven. Det sentrale er at vedkommende må kunne utøve de funksjoner som forskriften pålegger.
Tuberkulosekoordinatorenes oppgave er å koordinere og medvirke til de oppgaver det regionale helseforetaket har etter forskriften. Det regionale helseforetaket har det overordnede ansvaret for etablering, tilrettelegging og oppfølging av det regionale tuberkulosekontrollprogrammet, jf. § 4-3 første ledd. Tuberkulosekoordinatorene skal arbeide etter instruks nedfelt i det regionale helseforetakets tuberkulosekontrollprogram.
Smittevernloven § 7-9 slår fast at Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninstitutt og omtaler nærmere hvilke oppgaver instituttet har på smittevernområdet. Forskriften § 4-5 presiserer instituttets spesifikke oppgaver i tuberkulosekontrollarbeidet. Nasjonalt folkehelseinstitutt utgir anbefalinger om det nærmere innholdet i tuberkuloseundersøkelsen for de ulike gruppene som har plikt til tuberkuloseundersøkelse.
Smittevernloven § 7-10 regulerer hvilke oppgaver Helsedirektoratet har på smittevernområdet. Forskriftens § 4-7 presiserer Helsedirektoratets spesifikke oppgaver i tuberkulosekontrollarbeidet.
Etter bestemmelsens første ledd skal tuberkuloseundersøkelser etter denne forskriften være uten utgifter for den som har plikt til å gjennomgå slik undersøkelse etter § 3-1. Dette innebærer at det er kommunen eller det regionale helseforetaket som må dekke utgiftene, inkludert reiseutgifter. Det skal ikke være noen egenandel. Tapt arbeidsfortjeneste kan imidlertid ikke kreves dekket etter denne bestemmelsen. Bestemmelsens annet og tredje ledd omtaler hvilke utgifter kommunen skal dekke og hvilke utgifter det regionale helseforetaket skal dekke. Reglene om utgiftsfordeling er begrenset til de tuberkuloseundersøkelser som foregår med hjemmel i denne forskriften. Staten dekker utgifter til tuberkulosekontrollen av nyankomne asylsøkere.
Folketrygden dekker/refunderer utgifter til nærmere undersøkelse, behandling og senere kontroller ved mistanke om tuberkulose, jf. § 3-1 første ledd bokstav c), og når tuberkulose oppdages i forbindelse med tuberkuloseundersøkelse etter forskriften her, i den grad utgiftene dekkes etter de forskriftene som er nevnt i bestemmelsen siste ledd:
Reglene om utgiftsfordeling betyr i prinsippet at utgifter til tuberkuloseundersøkelse av presumptivt friske personer skal dekkes av kommunen og det regionale helseforetaket avhengig av på hvilket nivå undersøkelsen finner sted. Dette følger av bestemmelsens første til tredje ledd. Røntgen og IGRA-test er å regne som spesialisthelsetjenester og utgiftene skal dekkes av det regionale helseforetaket. Forsvaret dekker utgiftene til undersøkelse av militært personell, jf. fjerde ledd. Rederi/operatør dekker utgiftene til undersøkelse av arbeidstakere på skip og i petroleumsvirksomhet, jf. femte og sjette ledd. For undersøkelse, behandling og senere kontroller av personer med mistenkt eller påvist tuberkulose, som kan skje ambulant, skjer oppgjør med Folketrygden i den grad utgiftene kan kreves dekket innenfor rammene av de angitte forskrifter, jf. bestemmelsens siste ledd. Innlegges en person med tuberkulose i sykehus, dekkes utgiftene som for enhver annen sykdom. Det vises til lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 5-2, som bestemmer at det regionale helseforetakets behandlings- og forpleiningsutgifter og reiseutgifter til behandling skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion.
De alminnelige regler om finansiering av utgifter knyttet til innlagte pasienter etter spesialisthelsetjenesteloven § 5-2 gjelder bare for personer som er bosatt i Norge og personer som har medlemskap i folketrygden eller er stønadsberettiget i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 første og annet ledd. Personer som ikke faller inn under en av disse kategoriene, skal i utgangspunktet dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene selv, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 første ledd. Medlemskap i folketrygden forutsetter lovlig opphold i Norge, jf. folketrygdloven § 2-1 tredje ledd. Asylsøkere og deres familier har medlemskap i folketrygden frem til ev. endelig avslag på søknad om asyl eller oppholdstillatelse. jf. forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer § 2. For personer med tuberkulose som innlegges i sykehus, men som ikke har medlemskap i folketrygden (for eksempel asylsøkere med endelig avslag på søknad om asyl), skal imidlertid det regionale helseforetaket dekke utgiftene etter reglene i forskrift om tuberkulosekontroll § 4-9 tredje ledd, jf. smittevernloven § 6-2. Forskrift om tuberkulosekontroll § 4-9 gir slik sett en utvidet rett til gratis tjenester og tiltak, og innebærer derfor en særregulering av utgiftsdekningen i forhold til de alminnelige regler om dette i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 5.
Etter bestemmelsens første ledd skal melding om tuberkulose skje i henhold til reglene i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften.
Registrene over mottatte meldinger hos kommunelegen og tuberkulosekoordinatorene er å anse som behandlingsrettede helseregistre (jf. helseregisterloven § 6). Det følger av forskriften § 4-10 annet ledd at mottatte meldinger skal føres hos kommunelegen og tuberkulosekoordinatorene i behandlingsrettede helseregistre. Helseregisterloven § 8 gir hjemmel for etablering av Det sentrale tuberkuloseregister. Nasjonalt folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS- og Tuberkuloseregisteret, jf. MSIS- og Tuberkuloseforskriften § 1-5.
Merknadene endret i forbindelse med endringsforskrift 17 jan 2013 nr. 61. Merknadene til § 1-2 og § 1-3 rettet 29 jan 2015.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.