EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355, forordning (EU) 2017/1981, forordning (EU) 2017/1978, delegert forordning (EU) 2020/2192, forordning (EU) 2021/1374, forordning (EU) 2021/1756 og forordning (EU) 2024/1141) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 19 (forordning (EU) nr. 101/2013) vedrørende bruk av melkesyre for å redusere mikrobiologisk forurensning på overflaten av skrotter av storfe gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 21 (forordning (EU) 2015/1474) om frivillig bruk av resirkulert varmt vann til overflatebehandling av hele og halve slakteskrotter av tamme hovdyr og oppdrettsvilt, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010), 4 juli 2011 nr. 773, 2 mai 2012 nr. 415, 9 okt 2012 nr. 959, 19 des 2012 nr. 1369, 10 okt 2013 nr. 1233, 18 feb 2014 nr. 192, 17 sep 2014 nr. 1294, 27 okt 2014 nr. 1342, 23 mars 2015 nr. 277, 4 mai 2015 nr. 454, 8 feb 2016 nr. 130, 28 juli 2016 nr. 948, 26 mars 2018 nr. 509, 17 april 2018 nr. 575, 7 feb 2022 nr. 196, 1 mai 2022 nr. 750 (i kraft 2 mai 2022), 8 juli 2022 nr. 1331 (i kraft 11 juli 2022), 13 juli 2026 nr. 1556.
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 51 (forordning (EF) nr. 1688/2005 som endret ved forordning (EU) nr. 1223/2011) om gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til særlige garantier vedrørende forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17a (forordning (EU) nr. 427/2012) om utvidelsen av spesielle garantier vedrørende salmonella angitt i forordning (EF) nr. 853/2004 av Europaparlamentet og Rådet til å gjelde konsumegg ment for Danmark gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17b (forordning (EU) 2018/307 om utvidelsen av spesielle garantier vedrørende salmonella spp. angitt i forordning (EF) nr. 853/2004 av Europaparlamentet og Rådet til å gjelde forsendelser av broilerkjøtt (Gallus gallus) ment for Danmark gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 2 mai 2012 nr. 415, 10 des 2012 nr. 1197, 24 sep 2018 nr. 1404.
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134 og del 6.2 nr. 53, vedlegg I kapittel II nr. 31k og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011, forordning (EU) nr. 809/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012, forordning (EU) nr. 218/2014 artikkel 3, forordning (EU) 2015/2295, forordning (EU) 2017/1973, forordning (EU) 2017/1980, forordning (EU) 2019/627, forordning (EU) 2019/628 og forordning (EU) 2019/1139) om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010), 28 juni 2011 nr. 881, 30 mars 2012 nr. 286, 11 okt 2013 nr. 1255, 27 okt 2014 nr. 1342, 29 mars 2016 nr. 328, 6 des 2018 nr. 1879, 18 jan 2019 nr. 30, 9 mars 2020 nr. 721 (i kraft 7 april 2020).
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 20 (forordning (EU) 2017/185) om fastsettelse av overgangsbestemmelser ved anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010), 25 mai 2012 nr. 458, 19 mai 2014 nr. 654, 1 juli 2014 nr. 927, 24 nov 2014 nr. 1456, 10 juli 2017 nr. 1178.
Tilføyd ved forskrift 25 mai 2012 nr. 458, endret ved forskrifter 17 okt 2013 nr. 1256, 29 april 2016 nr. 441, 4 juli 2016 nr. 894, 13 okt 2016 nr. 1213, 26 juni 2017 nr. 1104 (i kraft 1 juli 2017), 9 mars 2020 nr. 721 (i kraft 7 april 2020), 9 mars 2020 nr. 722 (i kraft 7 april 2020), opphevet ved forskrift 6 april 2022 nr. 628 (i kraft 28 april 2022).
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17c (forordning (EU) 2019/759) om fastsettelse av overgangsbestemmelser ved anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Tilføyd ved forskrift 28 okt 2019 nr. 1442.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om primærprodusentens direkte levering av små mengder råvarer til sluttforbruker eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbruker i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 1 nr. 4, jf. nr. 3 bokstav c.
Med lokal detaljist forstås i dette kapitlet detaljist i det naturlige salgsområdet rundt produsenten.
Allmenne krav ved direkte levering av små mengder råvarer fra primærproduksjon er fastsatt i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene kap. III.
For levende muslinger, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler gjelder i tillegg de kravene som er relevante for primærproduksjon i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt VII.
For fiskerivarer gjelder i tillegg de kravene som er relevante for primærproduksjon i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt VIII.
Kravene i § 6 gjelder ikke tilfeldig levering av råvarer fra primærproduksjon direkte til sluttforbruker.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om hygiene og kontroll ved produsentens direkte levering av små mengder kjøtt fra fjørfe og haredyr slaktet på driftsenheten, til sluttforbrukeren eller til lokale detaljister som leverer slikt kjøtt direkte til sluttforbruker i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 1 nr. 4, jf. nr. 3 bokstav d.
Med små mengder kjøtt forstås i dette kapitlet kjøtt av inntil 10 000 fjørfe og inntil 10 000 haredyr som er slaktet på driftsenheten.
Med lokal detaljist forstås i dette kapitlet detaljist som leverer innenlands.
Endret ved forskrifter 16 april 2024 nr. 713, 10 sep 2025 nr. 1835.
Slakteriet på driftsenhet omfattet av dette kapitlet, skal godkjennes av Mattilsynet.
Endret ved forskrift 10 sep 2025 nr. 1835.
Minst en person knyttet til driftsenheten skal ha bestått prøve i et kompetanseprogram godkjent av Mattilsynet. Programmet skal for aktuelle dyrearter minst omfatte følgende:
Kompetent person skal være til stede før, under og etter slaktingen.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om produsentens direkte levering av små mengder viltlevende vilt eller kjøtt fra viltlevende vilt direkte til sluttforbruker eller til lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbruker i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 1 nr. 4, jf. nr. 3 bokstav e.
Med lokal detaljist forstås i dette kapitlet detaljist som leverer innenlands.
Kjøtt fra viltlevende vilt skal lagres og transporteres slik at det er beskyttet mot forurensning, ikke forringes unødig og slik at dets naturlige kvalitet er tilstrekkelig ivaretatt.
Kjøtt fra viltlevende vilt skal kun omsettes som hele eller halve skrotter, eller grovoppdelt.
Bjørn, villsvin og andre arter viltlevende vilt som er mottakelige for trikiner og kjøtt fra dyr av disse artene, kan kun omsettes dersom det er kontrollert av Mattilsynet på et viltbehandlingsanlegg.
Ved omsetning til lokal detaljist skal viltet enten være kontrollert av Mattilsynet eller undersøkt av kompetent jeger. Kompetent jeger er person som oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt IV kapittel I.
Kompetent jeger skal undersøke dyret så snart som mulig etter felling. Undersøkelsen skal omfatte følgende:
Dersom ingen unormal atferd ble iakttatt før fellingen, ingen unormale tegn påvises under undersøkelsen nevnt i annet ledd punkt b og det ikke er mistanke om miljøforurensning, festes en nummerert erklæring på skrotten som fastslår dette. Erklæringen skal også angi dato, tidspunkt og sted for fellingen.
Dersom unormal atferd ble iakttatt før fellingen, unormale tegn påvises under undersøkelsen nevnt i annet ledd punkt b eller det er mistanke om miljøforurensning, skal Mattilsynet underrettes.
Endret ved forskrift 5 okt 2021 nr. 2946 som endret ved forskrift 20 des 2021 nr. 3777 (i kraft 1 juli 2022).
Kravene i § 12 og § 13 gjelder ikke tilfeldig omsetning direkte til sluttforbruker.
Tilfeldig omsetning direkte til sluttforbruker av villsvin og kjøtt fra villsvin, er kun tillatt når det foreligger et negativt resultat fra en trikinundersøkelse. Trikinundersøkelsen skal være gjennomført etter de metoder som er angitt i forordning (EU) 2015/1375 om trikinkontroll. Jeger skal på forespørsel kunne legge frem negativt analysesvar fra trikinundersøkelsen, samt dokumentere hvilken skrott svaret tilhører.
Endret ved forskrift 8 juli 2026 nr. 1554.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om forståelse av marginal, lokal og begrenset aktivitet når næringsmidler av animalsk opprinnelse fra detaljister utelukkende leveres til andre detaljister i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 1 nr. 5 bokstav b ii).
Med marginal aktivitet forstås at detaljist ukentlig leverer inntil 600 kg næringsmidler av animalsk opprinnelse til andre detaljister. Denne mengden kan beregnes som et ukentlig gjennomsnitt over en periode på inntil 6 måneder.
Med lokal aktivitet forstås at detaljist leverer næringsmidler av animalsk opprinnelse til andre detaljister i samme fylke eller innenfor en maksimal avstand på 100 km. Detaljister som kan vise at deres naturlige salgsområde går ut over disse grensene, kan levere i et større område.
Med begrenset aktivitet forstås at detaljist leverer næringsmidler av animalsk opprinnelse utelukkende til andre detaljister som leverer disse næringsmidlene direkte til sluttforbruker.
Endret ved forskrift 18 aug 2014 nr. 1100.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om krav til detaljister som mottar og foredler rå melk i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 1 nr. 5 bokstav c, jf. bokstav a.
For detaljist som mottar og foredler rå melk, gjelder bestemmelsene i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt IX kapittel I del III og kapittel II, III og IV.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om omsetning av rå melk og rå fløte i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 10 nr. 8.
All melk og fløte som omsettes til konsum, skal være varmebehandlet. Som unntak fra dette kravet, kan det fra gård eller seter omsettes rå melk og rå fløte direkte til forbruker for bruk i egen husholdning. Dette unntaket gjelder bare dersom omsetningen skjer tilfeldig og ikke har preg av butikksalg.
Kapittel VIIa tilføyd ved forskrift 16 feb 2014 nr. 139.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om tradisjonell tørking av fisk utendørs i henhold til forordning (EF) nr. 2074/2005 artikkel 7 nr. 2.
Tilføyd ved forskrift 16 feb 2014 nr. 139.
Tradisjonell tørking av fisk kan skje utendørs. Krav til lokaler i § 1 i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften), jf. forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel II, gjelder ikke for slike aktiviteter
Tradisjonell tørking av fisk utendørs skal skje på steder og på hjell/hesjer som er egnet. Ved vurderingen skal det tas hensyn til forhold som kan påvirke næringsmiddeltryggheten, særlig
Hjell/hesjer som er tatt i bruk til tørking av fisk utendørs, skal være utstyrt med angivelse av virksomhetens godkjenningsnummer.
Tilføyd ved forskrift 16 feb 2014 nr. 139.
Kapittel VIIb tilføyd ved forskrift 6 feb 2015 nr. 110.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om behandling av fryst eller dypfryst kjøtt som skal brukes til tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt V kapittel III nr. 2 bokstav a.
Tilføyd ved forskrift 6 feb 2015 nr. 110.
Som unntak fra kravet i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III avsnitt V kapittel III nr. 2 bokstav a, kan fryst eller dypfryst kjøtt som brukes til tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt, utbeines like før det kvernes, dersom virksomheten har dokumenterte rutiner for tining og utbeining.
Tilføyd ved forskrift 6 feb 2015 nr. 110.
Kapittel VIIc tilføyd ved forskrift 26 juni 2015 nr. 819.
I dette kapitlet fastsettes utfyllende nasjonale bestemmelser om slakting og omsetning av tamrein under tradisjonelle samiske forhold og om begrensning av omfanget i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 10 nr. 3 og forordning (EU) 2017/625 artikkel 18 nr. 7 (h).
Tilføyd ved forskrift 26 juni 2015 nr. 819, endret ved forskrift 9 mars 2020 nr. 721 (i kraft 7 april 2020).
Formålet er å sikre at slakting og omsetning av ferskt, ikke kontrollert kjøtt av tamrein under tradisjonelle samiske forhold, skjer på en hygienisk måte.
Tilføyd ved forskrift 26 juni 2015 nr. 819.
I dette kapitlet forstås ved:
Tilføyd ved forskrift 26 juni 2015 nr. 819.
En siidaandel kan slakte inntil ti tamrein per reindriftsår fra egen flokk og omsette ferskt, ikke kontrollert kjøtt av disse dyrene direkte til forbrukere eller til detaljister i nærområdet eller reinbeitedistriktet uten at kravene til lokaler i forordning (EF) nr. 853/2004 vedlegg III og kravene til kontroll i forordning (EU) 2019/624 er oppfylt, jf. forskrift 9. mars 2020 nr. 719 om offentlig kontroll – animalsk produksjon § 3 annet ledd.
Slakting, håndtering og omsetning skal skje på en hygienisk måte.
Tilføyd ved forskrift 26 juni 2015 nr. 819, endret ved forskrift 9 mars 2020 nr. 721 (i kraft 7 april 2020).
Leder av en siidaandel skal føre liste over dyr som er slaktet og omsatt i henhold til § 4. Listen skal inneholde opplysninger om:
Listen skal leveres til Mattilsynet.
Tilføyd ved forskrift 26 juni 2015 nr. 819.
I dette kapitlet fastsettes bestemmelser om temperatur for egglagre og kjøretøyer som transporterer egg mellom slike lagre i henhold til forordning (EF) nr. 2076/2005 artikkel 13 nr. 1.
Fra primærprodusent og til og med levering til sluttforbruker, skal egg oppbevares og transporteres ved en temperatur på høyst 12 °C.
Unntatt fra temperaturkravet i første ledd er:
Kapittelet tilføyd ved forskrift 20 des 2017 nr. 2349, opphevet ved forskrift 14 jan 2026 nr. 39.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2017 nr. 2349, opphevet ved forskrift 14 jan 2026 nr. 39.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2017 nr. 2349, endret ved forskrifter 9 feb 2021 nr. 417, 21 des 2021 nr. 3837, 27 juni 2022 nr. 1203, 15 des 2023 nr. 2112, opphevet ved forskrift 14 jan 2026 nr. 39.
Tilføyd ved forskrift 20 des 2017 nr. 2349, opphevet ved forskrift 14 jan 2026 nr. 39.
Endret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2349 (tidligere kapittel IX).
Tilføyd ved forskrift 26 mars 2010 nr. 463, endret ved forskrifter 17 des 2010 nr. 1852, 19 des 2011 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2012), 18 des 2012 nr. 1327 (i kraft 1 jan 2013), 19 des 2013 nr. 1639 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2015), 28 des 2015 nr. 1845 (i kraft 1 jan 2016), 22 des 2016 nr. 1876 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2349 (tidligere § 23a), 18 des 2017 nr. 2232 (i kraft 1 jan 2018), 12 des 2018 nr. 2027 (i kraft 1 jan 2019), 19 des 2019 nr. 2078 (i kraft 1 jan 2020), opphevet ved forskrift 27 april 2026 nr. 745 (i kraft 15 mai 2026).
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i kapitel II til VIII i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Endret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2349 (tidligere § 24).
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23 og dyrevernlova § 23.
Endret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2349 (tidligere § 25).
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28 og dyrevelferdsloven § 37.
Endret ved forskrifter 6 aug 2010 nr. 1147, 20 des 2017 nr. 2349 (tidligere § 26).
Forskriften trer i kraft fra den tid departementene bestemmer.[^1]
Endret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2349 (tidligere § 27).
1 I kraft 1 mars 2010, jf. forskrift 19 feb 2010 nr. 316.
Forordningen endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010), 4 juli 2011 nr. 773, 2 mai 2012 nr. 415, 9 okt 2012 nr. 959. Endret uten kunngjøring i Norsk Lovtidend 24 sep 2013. Endret ved forskrifter 18 feb 2014 nr. 192, 17 sep 2014 nr. 1294, 27 okt 2014 nr. 1342, 23 mars 2015 nr. 277, 4 mai 2015 nr. 454, 28 juli 2016 nr. 948, 26 mars 2018 nr. 509, 17 april 2018 nr. 575, 7 feb 2022 nr. 196, 1 mai 2022 nr. 750 (i kraft 2 mai 2022), 8 juli 2022 nr. 1331 (i kraft 11 juli 2022), 13 juli 2026 nr. 1556.
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355, forordning (EU) 2017/1981, forordning (EU) 2017/1978, delegert forordning (EU) 2020/2192, forordning (EU) 2021/1374, forordning (EU) 2021/1756 og forordning (EU) 2024/1141 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsaktene i vedlegg I til EØS-avtalen.
► B Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004
som endret ved:
► EØS tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg I med de endringer som er gjennomført ved EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007. Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:
► EØS tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg I med de endringer som er gjennomført ved EØS-komiteens beslutning nr. 188/2026. Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:
► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005
► M2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 av 5. desember 2005
► M3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1662/2006 av 6. november 2006
► M4 Rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 av 20. november 2006
► M5 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1243/2007 av 24. oktober 2007
► M6 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1020/2008 av 17. oktober 2008
► M7 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1161/2009 av 30. november 2009
► M8 Kommisjonsforordning (EU) nr. 558/2010 av 24. juni 2010
► M9 Kommisjonsforordning (EU) nr. 150/2011 av 18. februar 2011
► M10 Kommisjonsforordning (EU) nr. 16/2012
► M11 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1276/2011 av 8. desember 2011
► M12 Kommisjonsforordning (EU) nr. 786/2013 om økt grenseverdi yessotoksiner.
► M13 Forordning (EU) nr. 517/2013 av 13. mai 2013
► M15 Kommisjonsforordning (EU) nr. 218/2014 av 7. mars 2014
► M16 Kommisjonsforordning (EU) nr. 633/2014 av 13. juni 2014
► M17 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1137/2014 av 27. oktober 2014 om håndtering av visse typer slaktebiprodukter fra dyr beregnet på konsum
► M18 Kommisjonsforordning (EU) 2016/355 av 11. mars 2016
► M19 Forordning (EU) 2017/1981 med hensyn til temperaturforhold under transport av kjøtt
► M20 Forordning (EU) 2017/1979 av 31. oktober 2017
► M22 Delegert forordning (EU) 2020/2192 av 7. desember 2020
► M23 Forordning (EU) 2021/1374 av 12. april 2021
► M24 Forordning (EU) 2021/1756 om direkte levering av kjøtt fra fjørfe og haredyr
► M27 Kommisjonens forordning (EU) 2024/1141 av 14. desember 2023
av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 152 nr. 4 bokstav b),
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,[^1]
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité,[^2]
etter samråd med Regionkomiteen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251,[^3] og
ut fra følgende betraktninger:
1 EFT C 365 E av 19.12.2000, s. 58.
2 EFT C 155 av 29.5.2001, s. 39.
3 Europaparlamentsuttalelse av 15. mai 2002 (EUT C 180 E av 31.7.2003, s. 288), Rådets felles holdning av 27. oktober 2003 (EUT C 48 E av 24.2.2004, s. 23), Europaparlamentets holdning av 30. mars 2004 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 16. april 2004.
4 EUT L 226 av 25.6.2004, s. 3.
5 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1). Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 4).
6 EFT L 371 av 31.12.1994, s. 36.
7 EFT L 53 av 9.3.1995, s. 31.
8 EFT L 105 av 9.5.1995, s. 40.
9 EFT L 105 av 9.5.1995, s. 44.
10 EFT L 109 av 16.5.1995, s. 44.
11 EFT L 243 av 11.10.1995, s. 21.
12 EFT L 243 av 11.10.1995, s. 25.
13 EFT L 243 av 11.10.1995, s. 29.
14 EUT L 325 av 12.12.2003, s. 1.
15 EUT L 157 av 30.4.2004, s. 33.
16 EFT L 168 av 2.7.1994, s. 34.
17 Rådsdirektiv 92/118/EØF av 17. desember 1992 om fastsettelse av krav til dyrehelse og folkehelse ved handel innenfor Fellesskapet med og innførsel til Fellesskapet av produkter som ikke omfattes av nevnte krav fastsatt i særlige fellesskapsregler nevnt i vedlegg A avsnitt I i direktiv 89/662/EØF og, med hensyn til sykdomsframkallende smittestoffer, i direktiv 90/425/EØF (EFT L 62 av 15.3.1993, s. 49). Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 445/2004 (EUT L 72 av 11.3.2004, s. 60).
18 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Alminnelige bestemmelser
1. I denne forordning fastsettes det særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse som gjelder for driftsansvarlige for næringsmiddelforetak. Disse reglene utfyller reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004. De får anvendelse på uforedlede og foredlede produkter av animalsk opprinnelse.
2. Med mindre annet uttrykkelig er angitt, får ikke denne forordning anvendelse på næringsmidler som inneholder både produkter av vegetabilsk opprinnelse og foredlede produkter av animalsk opprinnelse. Imidlertid skal foredlede produkter av animalsk opprinnelse som brukes til å tilberede slike næringsmidler, framstilles og håndteres i samsvar med kravene i denne forordning.
3. Denne forordning får ikke anvendelse på:
►M24
◄M24
4. Medlemsstatene skal i sin nasjonale lovgivning fastsette regler for aktivitetene og personene nevnt i nr. 3 bokstav c), d) og e). Disse nasjonale reglene skal sikre at målene i denne forordning oppnås.
5.
1. arbeidsoperasjonene utelukkende består av lagring eller transport, da de særlige temperaturkravene som er fastsatt i vedlegg III, likevel får anvendelse, eller 2. næringsmidler av animalsk opprinnelse fra detaljister utelukkende leveres til andre detaljister, og slik levering i samsvar med nasjonal lovgivning er en marginal, lokal og begrenset aktivitet.
6. Denne forordning får anvendelse uten at det berører:
og
I denne forordning får følgende definisjoner anvendelse:
og
Forpliktelser som påhviler driftsansvarlige for næringsmiddelforetak
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal overholde de relevante bestemmelsene i vedlegg II og III.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke bruke andre stoffer enn drikkevann, eller rent vann når det er tillatt i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller denne forordning, for å fjerne forurensning fra overflaten av produkter av animalsk opprinnelse, med mindre bruken av stoffet er godkjent etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også overholde alle vilkår for bruk som kan vedtas etter samme framgangsmåte. Bruken av et godkjent stoff berører ikke plikten den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har til å overholde kravene i denne forordning.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal omsette produkter av animalsk opprinnelse som er framstilt i Fellesskapet, bare dersom de er framstilt og håndtert utelukkende på virksomheter:
og
2. Uten at artikkel 6 nr. 3 i forordning (EF) nr. 852/2004 berøres, skal virksomheter som håndterer de produktene av animalsk opprinnelse som omfattes av kravene i vedlegg III til denne forordning, ikke drives med mindre vedkommende myndighet har godkjent dem i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, med unntak av virksomheter som utfører bare:
eller
3. En virksomhet som skal godkjennes i samsvar med nr. 2, skal ikke drives med mindre vedkommende myndighet i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum:[^1]
eller
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med vedkommende myndigheter i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig sikre at en virksomhet innstiller driften dersom vedkommende myndighet trekker tilbake sin godkjenning, eller når det gjelder en betinget godkjenning, ikke forlenger den eller ikke gir full godkjenning.
5. Denne artikkel skal ikke være til hinder for at en virksomhet kan omsette næringsmidler mellom den datoen da denne forordning får anvendelse og den første påfølgende inspeksjonen som foretas av vedkommende myndighet, dersom virksomheten:
eller
1 EUT L 226 av 25.6.2004, s. 83.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke omsette produkter av animalsk opprinnelse som er håndtert i en virksomhet som skal godkjennes i samsvar med artikkel 4 nr. 2, med mindre de har enten:
eller
2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan påføre et produkt av animalsk opprinnelse et identifikasjonsmerke bare dersom produktet er framstilt i samsvar med denne forordning og i virksomheter som oppfyller kravene i artikkel 4.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan ikke fjerne et stempelmerke som er påført i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, fra kjøtt, med mindre de skjærer ned kjøttet, foredler det eller behandler det på annen måte.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som importerer produkter av animalsk opprinnelse fra tredjestater, skal sikre at importen finner sted bare dersom:
2. produktet når det gjelder ferskt kjøtt, kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt, kjøttprodukter og mekanisk utbeinet kjøtt, er framstilt av kjøtt fra slakterier og nedskjæringsanlegg som er oppført på lister utarbeidet og ajourført i samsvar med artikkel 12 i forordning (EF) nr. 854/2004 eller fra godkjente virksomheter i Fellesskapet, og 3. produksjonsområdet når det gjelder levende muslinger, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler, er oppført på en liste som er utarbeidet i samsvar med artikkel 13 i nevnte forordning, når det er relevant,
1. kravene i denne forordning, herunder kravene i artikkel 5 om stempel- og identifikasjonsmerking, 2. kravene i forordning (EF) nr. 852/2004, og 3. alle vilkår for import som er fastsatt i samsvar med Fellesskapets regelverk for kontroll av import av produkter av animalsk opprinnelse,
og
2. Som unntak fra nr. 1 kan import av fiskerivarer også finne sted i samsvar med de særlige bestemmelsene fastsatt i artikkel 15 i forordning (EF) nr. 854/2004.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som importerer produkter av animalsk opprinnelse, skal sikre at:
og
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som importerer næringsmidler som inneholder både produkter av vegetabilsk opprinnelse og foredlede produkter av animalsk opprinnelse, skal sikre at de foredlede produktene av animalsk opprinnelse som inngår i slike næringsmidler, oppfyller kravene i nr. 1-3. De må kunne påvise at de har gjort dette [for eksempel gjennom hensiktsmessig dokumentasjon eller sertifisering, som ikke behøver å ha den utformingen som er angitt i nr. 1 bokstav d)].
1 Rådsdirektiv 97/78/EF av 18. desember 1997 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av produkter som innføres til Fellesskapet fra tredjestater (EFT L 24 av 30.1.1998, s. 9). Direktivet endret ved tiltredelsesakten av 2003.
2 Rådsdirektiv 2002/99/EF av 16. desember 2002 om fastsettelse av dyrehelseregler for produksjon, bearbeiding, distribusjon og innførsel av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EUT L 18 av 23.1.2003, s. 11).
Handel
1. Når det kreves i samsvar med vedlegg II eller III, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sørge for at sertifikater eller andre dokumenter følger forsendelser av produkter av animalsk opprinnelse.
2. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2:
og
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har til hensikt å omsette følgende næringsmidler av animalsk opprinnelse i Sverige, Norge eller Finland, skal overholde reglene fastsatt i nr. 2 med hensyn til salmonella:
og
2.
1. undersøkelsene nevnt i bokstav a), er blitt utført med negativt resultat, eller 2. kjøttet er beregnet på ett av de formålene som er nevnt i bokstav c), eller 3. kjøttet kommer fra en virksomhet som omfattes av bokstav d).
3. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2:
og
4. I denne artikkel menes med «kontrollprogram», et kontrollprogram som er godkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 2160/2003.
Sluttbestemmelser
Det kan fastsettes gjennomføringstiltak og overgangsbestemmelser etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2.
1. Vedlegg II og III kan tilpasses eller ajourføres etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2, samtidig som det tas hensyn til:
2. Det kan gis unntak fra vedlegg II og III etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2, forutsatt at disse unntakene ikke er til hinder for at målene i denne forordning oppnås.
3. Medlemsstatene kan i samsvar med nr. 4-8 vedta nasjonale tiltak for å tilpasse kravene fastsatt i vedlegg III, dersom dette ikke setter oppnåelsen av målene i denne forordning i fare.
4.
1. å gjøre det mulig å fortsatt bruke tradisjonelle metoder i alle ledd i produksjonen, bearbeidingen eller distribusjonen av næringsmidler, eller 2. å oppfylle behovene til næringsmiddelforetak som ligger i regioner med særlige geografiske begrensninger.
5. Medlemsstater som ønsker å vedta nasjonale tiltak som nevnt i nr. 3, skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette. Hver underretning skal inneholde:
og
6. De andre medlemsstatene skal ha en frist på tre måneder fra de mottar underretningen nevnt i nr. 5, til å sende skriftlige merknader til Kommisjonen. Når det gjelder tilpasningene nevnt i nr. 4 bokstav b), skal denne fristen forlenges til fire måneder dersom en medlemsstat ber om det. Kommisjonen kan, og skal når den mottar skriftlige merknader fra én eller flere medlemsstater, rådspørre medlemsstatene i komiteen nevnt i artikkel 12 nr. 1. Kommisjonen kan etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2, beslutte om de påtenkte tiltakene kan gjennomføres, om nødvendig etter at det er foretatt hensiktsmessige endringer. Kommisjonen kan når det er hensiktsmessig foreslå allmenne tiltak i samsvar med nr. 1 eller 2 i denne artikkel.
7. En medlemsstat kan vedta nasjonale tiltak om tilpasning av kravene i vedlegg III bare:
eller
8. En medlemsstat kan på eget initiativ og med forbehold for traktatens alminnelige bestemmelser, opprettholde eller fastsette nasjonale regler:
eller
Uten at artikkel 9 og artikkel 10 nr. 1 berøres i sin alminnelighet, kan det fastsettes gjennomføringstiltak eller vedtas endringer til vedlegg II eller III etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2, for å:
1. grenseverdier og analysemetoder for andre marine biotoksiner, 2. metoder til undersøkelse for virus og virologiske standarder, og 3. prøvetakingsplaner samt metoder og analysetoleranser som skal brukes for å kontrollere at helsestandardene overholdes,
og
1 Rådsdirektiv 96/23/EF av 29. april 1996 om kontrolltiltak som skal iverksettes med hensyn til visse stoffer og deres restmengder i levende dyr og animalske produkter (EFT L 125 av 23.5.1996, s. 10). Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 806/2003 (EFT L 122 av 16.5.2003, s. 1).
1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Kommisjonen skal rådspørre Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet i saker som hører inn under denne forordnings virkeområde, og som kan få betydelig innvirkning på folkehelsen, særlig før den foreslår at avsnitt III i vedlegg III utvides til å omfatte andre dyrearter.
1. Kommisjonen skal innen 20. mai 2009 framlegge en rapport for Europaparlamentet og Rådet om de erfaringene som er gjort ved anvendelsen av denne forordning.
2. Kommisjonens rapport skal når det er hensiktsmessig ledsages av relevante forslag.
[^1] [Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse 18 måneder etter den dato da alle følgende rettsakter er trådt i kraft:
og
Den får imidlertid ikke anvendelse før 1. januar 2006.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 29. april 2004.]
| For Europaparlamentet | For Rådet |
|---|---|
| P. COX | M. McDOWELL |
| President | Formann |
1 Ikrafttredelse for EFTA-statene vil skje i henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007 artikkel 4.
Definisjoner
I denne forordning menes med:
1.Kjøtt
1.1.
«kjøtt»: alle spiselige deler av dyrene nevnt i nr. 1.2-1.8, herunder blod,
1.2.
«tamme hov- og klovdyr»: storfe (herunder artene Bubalus og Bison), tamsvin, -sauer og -geiter samt enhovede husdyr,
1.3.
«fjørfe»: oppdrettsfugler, herunder fugler som ikke regnes som husdyr, men som oppdrettes som husdyr, med unntak av strutsefugler,
1.4.
«haredyr»: kaniner, harer og gnagere,
1.5.
«viltlevende vilt»:
og
1.6.
«oppdrettsvilt»: oppdrettede strutsefugler og oppdrettede landpattedyr unntatt dem som er nevnt i nr. 1.2,
1.7.
«viltlevende småvilt»: viltlevende fuglevilt og haredyr som lever fritt i vill tilstand,
1.8.
«viltlevende storvilt»: viltlevende landpattedyr som lever fritt i vill tilstand og som ikke hører inn under definisjonen av viltlevende småvilt,
1.9.
«skrott»: kroppen til et dyr etter slakting og slaktebehandling,
1.10.
«ferskt kjøtt»: kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å sikre holdbarheten, herunder kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære,
1.11.
«slaktebiprodukter»: annet ferskt kjøtt enn det som tilhører skrotten, herunder indre organer og blod,
1.12.
«indre organer»: organene i brysthulen, bukhulen og bekkenhulen samt luftrøret og spiserøret, og hos fugler, kroen,
1.13.
«kvernet kjøtt»: utbeinet kjøtt som er kvernet til fragmenter og som inneholder mindre enn 1 % salt,
1.14.
«mekanisk utbeinet kjøtt»: produkt som framstilles ved at kjøttet fjernes mekanisk fra kjøttbein etter utbeining eller fra fjørfeskrotter, slik at muskelfibrene mister eller endrer sin struktur,
1.15.
«tilberedt kjøtt»: ferskt kjøtt, herunder kjøtt som er findelt, som er tilsatt næringsmidler, smaksingredienser eller tilsetningsstoffer, eller som har gjennomgått en foredling som ikke er tilstrekkelig til å endre den indre muskelfiberstrukturen i kjøttet og dermed fjerne de egenskapene som kjennetegner ferskt kjøtt,
1.16.
«slakteri»: en virksomhet som slakter og slaktebehandler dyr hvis kjøtt er beregnet på konsum,
1.17.
«nedskjæringsanlegg»: en virksomhet som utbeiner og/eller deler opp kjøtt,
1.18.
«viltbehandlingsanlegg»: en virksomhet der vilt og kjøtt fra nedlagt vilt bearbeides med henblikk på omsetning.
2.Levende muslinger
2.1.
«muslinger»: næringsfiltrerende bløtdyr med todelt skall,
2.2.
«marine biotoksiner»: giftige stoffer som samles opp i muslinger, særlig fordi de lever av plankton som inneholder toksiner,
2.3.
«kondisjonering»: lagring av levende muslinger som kommer fra produksjonsområder i klasse A, rensesentraler eller ekspedisjonssentraler, i tanker eller andre installasjoner med rent sjøvann eller i naturlige miljøer, for å fjerne sand, mudder eller slim for å bevare eller forbedre de organoleptiske egenskapene og sikre at de er sunne og friske før innpakking eller emballering,
2.4.
«produsent»: enhver fysisk eller juridisk person som med alle former for hjelpemidler høster levende muslinger i et innhøstingsområde for å håndtere dem og omsette dem,
2.5.
«produksjonsområde»: ethvert hav-, elvemunnings- eller laguneområde der muslinger forekommer naturlig eller oppdrettes, og der det høstes levende muslinger,
2.6.
«gjenutleggingsområde»: ethvert hav-, elvemunnings- eller laguneområde som er klart avgrenset og merket med bøyer, påler eller andre faste innretninger, og som brukes bare til naturlig rensing av levende muslinger,
2.7.
«ekspedisjonssentral»: ethvert landbasert eller flytende anlegg for mottak, kondisjonering, spyling, rengjøring, sortering, innpakking og emballering av levende muslinger som er egnet til konsum,
2.8.
«rensesentral»: et anlegg med tanker som tilføres rent sjøvann, der levende muslinger plasseres den tid som er nødvendig for å redusere forurensning, slik at de blir egnet til konsum,
2.9.
«gjenutlegging»: flytting av levende muslinger til hav-, elvemunnings- eller laguneområder den tid som er nødvendig for å redusere forurensning, slik at de blir egnet til konsum. Dette omfatter ikke særskilt flytting av muslinger til områder som er bedre egnet til videre vekst eller oppfôring.
3.Fiskerivarer
3.1.
«fiskerivare»: alle saltvanns- eller ferskvannsdyr (unntatt levende muslinger, levende pigghuder, levende kappedyr og levende sjøsnegler samt alle pattedyr, krypdyr og frosker) uansett om de er viltlevende eller oppdrettet, herunder alle spiselige former, deler og produkter av slike dyr,
3.2.
«fabrikkskip»: ethvert fartøy der fiskerivarene om bord gjennomgår én eller flere av følgende arbeidsoperasjoner etterfulgt av innpakking eller emballering, og om nødvendig kjøling eller frysing: filetering, skjæring i skiver, flåing, fjerning av skall, pilling, hakking eller foredling,
3.3.
«frysefartøy»: ethvert fartøy der fiskerivarer fryses om bord, eventuelt etter forberedende arbeid som bløgging, hodekapping, sløying og fjerning av finner, og om nødvendig etterfulgt av innpakking eller emballering,
3.4.
«mekanisk utbeinet fiskerivare»: ethvert produkt som framstilles ved at kjøttet fjernes mekanisk fra fiskerivarer slik at kjøttet mister eller endrer sin struktur,
3.5.
«ferske fiskerivarer»: uforedlede fiskerivarer, hele eller bearbeidede, herunder produkter som er pakket under vakuum eller i en endret atmosfære, som ikke har gjennomgått noen annen behandling enn kjøling for å sikre holdbarheten,
3.6.
«bearbeidede fiskerivarer»: uforedlede fiskerivarer som har gjennomgått en arbeidsoperasjon som påvirker deres anatomiske helhet, slik som sløying, hodekapping, skjæring i skiver, filetering og kverning.
4.Melk
4.1.
«rå melk»: melk som er produsert ved sekresjon fra melkekjertlene til produksjonsdyr, og som ikke har vært oppvarmet til over 40 °C eller gjennomgått en behandling med tilsvarende virkning,
4.2.
«driftsenhet for melkeproduksjon»: en virksomhet der det holdes ett eller flere produksjonsdyr for at de skal produsere melk som skal omsettes som næringsmiddel.
5.Egg
5.1.
«egg»: egg i skall – unntatt egg som er knust, ruget eller kokt – som er lagt av oppdrettsfugler og er egnet til direkte konsum eller til framstilling av eggprodukter,
5.2.
«flytende egg»: uforedlet eggmasse etter at skallet er fjernet,
5.3.
«klinkegg»: egg med skadet skall og uskadede hinner,
5.4.
«pakkeri»: en virksomhet der eggene sorteres etter kvalitet og vekt.
6.Froskelår og snegler
6.1.
«froskelår»: den bakre delen av kroppen avskåret på tvers bak forlemmene, flådd og med de indre organene tatt ut, av arten Rana (Ranidae-familien),
6.2.
«snegler»: landsnegler av arten Helix pomatia Linné, Helix aspersa Muller, Helix lucorum og arter av Achatinidae-familien.
7.Foredlede produkter
7.1.
«kjøttprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av kjøtt eller ved videre foredling av slike foredlede produkter, slik at snittflaten viser at produktet ikke lenger har kjennetegnene til ferskt kjøtt,
7.2.
«melkeprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av rå melk eller ved videre foredling av slike foredlede produkter,
7.3.
«eggprodukter»: foredlede produkter som er framstilt ved foredling av egg, eller av forskjellige bestanddeler eller blandinger av egg, eller ved videre foredling av slike foredlede produkter,
7.4.
«foredlede fiskerivarer»: foredlede varer som er framstilt ved foredling av fiskerivarer eller ved videre foredling av slike foredlede varer,
7.5.
«smeltet animalsk fett»: fett som kommer fra smelting av kjøtt, herunder bein, og som er beregnet på konsum,
7.6.
«fettgrever»: de proteinholdige restene fra smelting, etter at fett og vann delvis er atskilt,
7.7.
«gelatin»: naturlig, løselig protein, geldannende eller ikke geldannende, som er framkommet ved delvis hydrolyse av kollagen framstilt av bein, huder og skinn samt sener fra dyr,
7.8.
«kollagen»: et proteinbasert produkt som kommer fra dyrebein, -huder og -skinn samt dyresener som er framstilt i samsvar med de relevante kravene i denne forordning,
7.9.
«behandlede mager, blærer og tarmer»: mager, blærer og tarmer som etter at de er tatt ut og rengjort, er blitt behandlet ved salting, varmebehandling eller tørking.
8.Andre definisjoner
8.1.
«produkter av animalsk opprinnelse»:
og
8.2.
«engrosmarked»: et næringsmiddelforetak som omfatter flere separate enheter, som har felles anlegg og avdelinger der næringsmidler selges til driftsansvarlige for næringsmiddelforetak.
Krav som gjelder flere produkter av animalsk opprinnelse
Når det kreves i samsvar med artikkel 5 eller 6, og med forbehold for bestemmelsene i vedlegg III, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at produkter av animalsk opprinnelse er påført et identifikasjonsmerke i samsvar med følgende bestemmelser.
A. Påføring av identifikasjonsmerket
► M6
◄ M6
► M3
◄ M3
► M6
◄ M6
* EUT L 299 av 16.11.2007, s. 1.
B. Identifikasjonsmerkets form
* I samsvar med avtalen om Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands utmelding av Den europeiske union og Det europeiske atomenergifellesskap, særlig artikkel 5 nr. 4 i protokollen om Irland/Nord-Irland sammenholdt med protokollens vedlegg 2, omfatter henvisninger til medlemsstatene i dette vedlegget Det forente kongerike med hensyn til Nord-Irland.
◄M22 ►M2 – – – ◄M2
►M27
Disse forkortelsene skal ikke angis på merker som påføres produkter som importeres til Unionen av virksomheter utenfor Unionen.
◄M27
* ►M27 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») (EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1). ◄M27
C. Merkingsmetode
Når innpakningen gir samme beskyttelse som emballasjen, kan merket festes på innpakningen.
1. identifiseres korrekt, 2. ledsages av de relevante opplysningene fra opprinnelsesenheten nevnt i avsnitt III, 3. ikke kommer fra en driftsenhet eller et område som er underlagt forbud mot forflytning av dyr eller andre restriksjoner av hensyn til dyrs eller menneskers helse, bortsett fra når vedkommende myndighet tillater det, 4. er rent, 5. er friskt, så vidt den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kan bedømme, og 6. med hensyn til dyrevelferd er i en tilfredsstillende tilstand ved ankomst til slakteriet.
►M27 Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier eller viltbehandlingsanlegg, skal alt etter hva som er aktuelt, anmode om, motta, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden som omhandlet i dette avsnitt med hensyn til alle dyr, bortsett fra viltlevende vilt, som er sendt eller som kommer til å bli sendt til slakteriet eller viltbehandlingsanlegget. ◄M27
► M6
◄ M6
► M6
◄ M6 ►M15
1. opprinnelsesenhetens tilstand eller den regionale dyrehelsetilstanden, og om det er offisielt anerkjent at enheten anvender kontrollerte oppstallingsforhold med tanke på trikiner i samsvar med kapittel I del A i vedlegg IV til kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005,[^*]
* EUT L 338 av 22.12.2005, s. 60.
◄M15
1. dyrenes helsetilstand, 2. veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått i løpet av et relevant tidsrom og som har en tilbakeholdingstid på mer enn null dager, samt behandlingsdato og tilbakeholdingstid, 3. forekomsten av sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, 4. resultatene, dersom de er relevante for å verne folkehelsen, av alle analyser som er utført på prøver tatt fra dyrene eller andre prøver tatt for å diagnostisere sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, herunder prøver som er tatt som ledd i overvåking og kontroll av zoonoser og restmengder, 5. relevante rapporter om tidligere undersøkelser ante mortem og post mortem av dyr fra samme opprinnelsesenhet, herunder særlig rapporter fra den offentlige veterinæren, 6. produksjonsdata, når de kan gi opplysninger om forekomst av sykdom, og 7. navn og adresse til den private veterinæren som vanligvis er engasjert av opprinnelsesenheten.
1. opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og h), dersom den driftsansvarlige allerede har kjennskap til disse opplysningene (for eksempel gjennom en fast ordning eller et kvalitetssikringssystem), eller 2. opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og g), dersom produsenten erklærer at det ikke er noen relevante opplysninger å innrapportere. 2. Opplysningene behøver ikke å foreligge som et ordrett utdrag fra journalene til opprinnelsesenheten. De kan leveres gjennom elektronisk datautveksling eller i form av en standardisert erklæring undertegnet av produsenten.
► M7
Alle opplysninger om næringsmiddelkjeden som kan medføre alvorlige forstyrrelser i ►M27 slakteriets eller viltbehandlingsanleggets ◄M27 virksomhet dersom de blir kjent, skal imidlertid stilles til rådighet for den driftsansvarlige for ►M27 slakteriet eller viltbehandlingsanlegget ◄M27 i tilstrekkelig tid før dyrene ankommer ►M27 slakteriet eller viltbehandlingsanlegget ◄M27 til at vedkommende kan planlegge ►M27 slakteriets eller viltbehandlingsanleggets ◄M27 virksomhet på grunnlag av dem.
Den driftsansvarlige for ►M27 slakteriet eller viltbehandlingsanlegget ◄M27 skal vurdere de relevante opplysningene og oversende de mottatte opplysningene om næringsmiddelkjeden til den offentlige veterinæren. Dyrene kan ikke slaktes eller slaktebehandles før den offentlige veterinæren tillater det. ◄ M7
1. dato for slakt for skrotter, halve skrotter eller kvarte skrotter, 2. dato for avliving for kropper av viltlevende vilt, 3. dato for høsting eller fangst for fiskerivarer, 4. dato for foredling, oppskjæring, hakking eller tilberedning for alle andre næringsmidler av animalsk opprinnelse.
1. produksjonsdatoen og 2. frysedatoen dersom denne er forskjellig fra produksjonsdatoen.
Når et næringsmiddel produseres av et parti råvarer med ulike produksjons- og frysedatoer, må den eldste produksjonsdatoen og/eller frysedatoen gjøres tilgjengelig.
◄ M10
Særlige krav
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer levende dyr til slakterier, skal sikre at følgende krav er oppfylt:
►M27 Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at slakterier der tamme hov- og klovdyr slaktes, er oppført og har planløsning og utstyr som oppfyller kravene i følgende nr. 1–9. Mobile delslakterier skal drives i samarbeid med komplementære permanente slakterier for å utgjøre et komplett slakteri som oppfyller kravene fastsatt i følgende nr. 1–9. Mobile delslakterier kan drives sammen med flere komplementære slakterier, og dermed utgjøre flere slakterier. ◄M27
2. De skal også ha egne låsbare lokaler eller, dersom klimaforholdene tillater det, innhegninger beregnet på dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, utstyrt med et eget avløp og plassert slik at andre dyr ikke blir smittet, med mindre vedkommende myndighet mener at slike anlegg er unødvendige. 3. Oppstallingslokalene må være store nok til at de tar hensyn til dyrs velferd. Planløsningen skal være slik at det er enkelt å gjennomføre undersøkelser ante mortem, herunder identifisering av dyrene eller av grupper av dyr.
1. ha tilstrekkelig mange lokaler til det arbeidet som skal utføres, 2. ha et eget lokale til tømming og rengjøring av mager og tarmer, med mindre vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle tillater at disse arbeidsoperasjonene utføres på forskjellige tidspunkter i et bestemt slakteri, 3. sikre at følgende arbeidsoperasjoner utføres på forskjellige tidspunkter eller steder:
1. bedøving og avbløding, 2. når det gjelder svin, skålding, avbusting, skraping og sviing, 3. uttak av indre organer og videre slaktebehandling, 4. håndtering av rene tarmer og mager, 5. tilberedning og rengjøring av andre slaktebiprodukter, særlig håndtering av flådde hoder dersom dette ikke er gjort ved slaktelinjen, 6. emballering av slaktebiprodukter, og 7. forsendelse av kjøtt, 4. ha installasjoner som hindrer at kjøttet kommer i kontakt med gulv, vegger og inventar, og 5. ha slaktelinjer som (der de benyttes) er utformet slik at slakteprosessen kan pågå uten avbrudd og slik at kryssforurensning mellom de forskjellige delene av slaktelinjen unngås. Dersom det benyttes mer enn én slaktelinje i de samme lokalene, skal disse være tilstrekkelig atskilt til å hindre kryssforurensning.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæringsanlegg som håndterer kjøtt fra tamme hov- og klovdyr:
1. at arbeidsoperasjonene kan pågå fortløpende, eller 2. at det sikres at de forskjellige produksjonspartiene holdes atskilt,
og
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier der det slaktes tamme hov- og klovdyr, skal sikre at følgende krav oppfylles:
►M27
◄M27
2. Bare levende dyr beregnet på slakting, kan bringes inn i slakteriet, med unntak av:
1. dyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet i samsvar med kapittel VI, ►M23 2. dyr som er slaktet på opprinnelsesenheten i samsvar med kapittel VIa i dette avsnittet eller i samsvar med avsnitt III nr. 3, ◄M23 og 3. viltlevende vilt, i samsvar med avsnitt IV kapittel II. 3. Kjøtt fra dyr som slaktes etter en ulykke på slakteriet, kan brukes til konsum dersom det ved kontroll ikke påvises noen andre alvorlige skader enn dem som oppstod ved ulykken.
1. skal luftrøret og spiserøret forbli intakt under avblødningen, unntatt ved slakting etter et religiøst rituale, 2. når huder og skinn fjernes:
1. må all kontakt mellom yttersiden av huden og skrotten unngås, og 2. må personale og utstyr som kommer i kontakt med yttersiden av huder og skinn, ikke komme i berøring med kjøttet, 3. skal det treffes tiltak for å unngå at innholdet i fordøyelseskanalen slipper ut under og etter uttak av indre organer og for å sikre at uttaket av indre organer skjer så raskt som mulig etter bedøving, og 4. skal fjerningen av juret ikke føre til at skrotten forurenses med melk eller råmelk ► M3
◄ M3
1. fortsatt kunne identifiseres som tilhørende en bestemt skrott, og 2. ikke komme i kontakt med noen andre skrotter, slaktebiprodukter eller indre organer, herunder dem som allerede har gjennomgått undersøkelse post mortem.
Forutsatt at penis ikke viser noen patologiske skader, kan den fjernes umiddelbart.
► M3
1. skal mandlene fra storfe, svin og enhovede husdyr fjernes på en hygienisk måte, ◄ M3 2. skal deler som er uegnet til konsum, fjernes så snart som mulig fra den rene delen av virksomheten, 3. skal kjøtt som er holdt tilbake eller erklært uegnet til konsum, og uspiselige biprodukter ikke komme i kontakt med kjøtt som er erklært egnet til konsum, og 4. skal indre organer eller deler av indre organer som fortsatt sitter i skrotten, bortsett fra nyrene, fjernes helt og så snart som mulig, med mindre vedkommende myndighet har tillatt noe annet.
►M23
1. skal mager skåldes eller rengjøres, imidlertid behøver mager som er beregnet på produksjon av løype
1. bare tømmes dersom de stammer fra unge storfe, 2. ikke tømmes, skåldes eller rengjøres dersom de stammer fra unge sauer eller geiter, 2. skal tarmer tømmes og rengjøres, 3. skal hoder og føtter flås eller skåldes og avbustes; synlig rene hoder som ikke inneholder spesifisert risikomateriale i samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 999/2001[^**] og synlig rene føtter beregnet på videreforedling til næringsmidler kan imidlertid, dersom den vedkommende myndigheten har gitt tillatelse til det, transporteres til og flås eller skåldes og avbustes i en godkjent virksomhet.
* Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).
** Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati (EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1).
◄M23
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæring og utbeining av kjøtt fra tamme hov- og klovdyr utføres i samsvar med følgende krav:
1. kjøtt beregnet på nedskjæring, skal bringes inn i arbeidslokalene etter hvert som det er behov for det, 2. under nedskjæring, utbeining, renskjæring, skjæring i skiver og terninger, innpakking og emballering, skal kjøttets temperatur holdes på høyst 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt, ved hjelp av en omgivelsestemperatur på høyst 12 °C eller et alternativt system med tilsvarende virkning, og 3. dersom lokalene er godkjent for nedskjæring av kjøtt fra forskjellige dyrearter, må det treffes nødvendige tiltak for å unngå kryssforurensning, om nødvendig ved at arbeidsoperasjoner på de forskjellige artene utføres til forskjellige tidspunkter og på forskjellige steder.
► M19
◄ M19
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at kjøtt fra tamme hov- og klovdyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet, kan brukes til konsum bare dersom det oppfyller alle følgende krav:
►M23
◄M23
►M23
* Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 av 16. desember 2020 om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 og (EU) 2017/625 med hensyn til maler for helsesertifikater, maler for offisielle sertifikater og maler for kombinerte helsesertifikater / offisielle sertifikater til bruk ved innførsel til Unionen og forflytning i Unionen av forsendelser av visse kategorier av dyr og varer samt offisiell utstedelse av slike sertifikater, og om oppheving av forordning (EF) nr. 599/2004, gjennomføringsforordning (EU) nr. 636/2014 og (EU) 2019/628, direktiv 98/68/EF og vedtak 2000/572/EF, 2003/779/EF og 2007/240/EF (EUT L 442 av 30.12.2020, s. 1).
◄M23
►M15
◄M15
►M27 Opptil tre tamstorfe, unntatt bison, eller opptil tre enhovede husdyr, eller opptil seks tamsvin eller opptil ni sauer eller geiter kan slaktes samtidig på opprinnelsesenheten, dersom vedkommende myndighet tillater det, i samsvar med følgende krav: ◄M27
* Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») (EUT L 84 av 31.3.2016, s. 1).
◄M23
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at lagring og transport av kjøtt fra tamme hov- og klovdyr utføres i samsvar med følgende krav:
2. Under kjølingen skal det være tilstrekkelig ventilasjon til å unngå kondens på kjøttets overflate.
►M27
Før storfekjøtt som skal modnes, bringes i omsetning eller fryses ned, skal det oppbevares ved en overflatetemperatur på -0,5-3,0 C, med en relativ luftfuktighet på høyst 85 % og en luftstrøm på 0,2-0,5 m/s i et eget rom eller skap i høyst 35 dager fra slutten av stabiliseringsperioden ved slakting. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan imidlertid anvende andre kombinasjoner av overflatetemperatur, relativ luftfuktighet, luftstrøm og tid, eller foreta tørrmodning av kjøtt av andre arter, dersom de godtgjør overfor vedkommende myndighet at det gis tilsvarende garantier for at kjøttet er trygt.
I tillegg skal følgende særlige tiltak treffes:
1. Tørrmodningen skal start umiddelbart etter stabiliseringsperioden ved slakting og skal ikke forsinkes unødig av nedskjæring og/eller transport til en virksomhet som utfører tørrmodningen. 2. Kjøttet skal ikke lastes inn i rommet eller skapet før temperaturen og den relative luftfuktigheten nevnt i andre ledd, er oppnådd. 3. Kjøttet skal henges fra beinet, alternativt oppbevares på en hylle dersom det sikres tilstrekkelig perforering til å lette luftstrømmen og det sørges for regelmessig dreining ved hjelp av hygieniske metoder. 4. Det kan brukes høyere luftstrøm ved starten av tørrmodningsprosessen for å lette tidlig skorpeutvikling og redusere vannaktiviteten i kjøttets overflate. 5. Termometre, sonder for relativ luftfuktighet og annet utstyr for nøyaktig overvåking og tilrettelegging av kontroll av rom- eller skapforhold, må brukes. 6. Luft som forlater fordamperen, returnerer til fordamperen og som kommer i kontakt med storfekjøttet, må filtreres eller UV-behandles. 7. Når skorpen trimmes, skal det utføres på en hygienisk måte.
◄M27 ► M19
Imidlertid gjelder bokstav a) og b) nedenfor.
1. Transport av kjøtt for produksjon av bestemte produkter kan finne sted før temperaturen angitt i nr. 1 er nådd, dersom vedkommende myndighet tillater det, forutsatt at
1. transporten skjer i samsvar med de kravene som vedkommende myndigheter i opprinnelses- og bestemmelsesstaten fastsetter for transport fra en bestemt virksomhet til en annen, 2. kjøttet omgående forlater slakteriet eller et nedskjæringsrom som ligger på samme sted som slakteriet, og transporten tar høyst to timer, og 3. transporten er berettiget av tekniske årsaker. 2. Transport av hele, halve eller kvarte skrotter, eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, av sauer, geiter, storfe og svin kan påbegynnes før temperaturen angitt i nr. 1 er nådd, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
1. Temperaturen overvåkes og registreres innenfor rammen av framgangsmåtene basert på HACCP-prinsippene. 2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som sender og transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, har fått skriftlig tillatelse fra vedkommende myndighet på avgangsstedet til å gjøre bruk av dette unntaket. 3. Kjøretøyet som transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, er utstyrt med et instrument som overvåker og registrerer lufttemperaturene som de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg utsettes for, på en slik måte at vedkommende myndigheter kan verifisere samsvar med tids- og temperaturforholdene angitt i punkt viii). ►M27 4. Kjøretøyet som transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, samler per transport inn kjøtt fra maksimalt tre slakterier eller fra ett kjølelager som samler inn direkte fra slakterier. Alle kravene fastsatt i denne bokstav b) gjelder for alle laster med hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som sendes fra slakteriet eller kjølelageret som samles inn fra ovennevnte slakteri. 5. Hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, skal ha en kjernetemperatur på 15 °C ved begynnelsen av transporten dersom de skal transporteres i samme rom som kjøtt som oppfyller temperaturkravet i nr. 1 for slakteavfall og 7 °C for annet kjøtt. 6. Forsendelsen ledsages av en erklæring fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket; denne erklæringen skal angi varigheten av kjøling før første lasting, tidspunktet da den første lastingen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg ble påbegynt, overflatetemperaturen på det tidspunktet, den høyeste lufttemperaturen under transport som de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg kan utsettes for, den lengste tillatte transporttiden, godkjenningsdatoen og navnet på vedkommende myndighet som godkjenner transporten i samsvar med punkt ii). 7. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket på bestemmelsesstedet underretter vedkommende myndighet før denne første gang mottar hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som ikke har nådd temperaturen angitt i nr. 1 før transport. 8. Slikt kjøtt transporteres i samsvar med følgende parametere:
- Ved en maksimal transporttid[^*] på seks timer:
| Art | Overflatetemperatur[^1] | Maksimal tid til å kjøle til overflatetemperatur[^2] | Maksimal lufttemperatur ved transport[^3] | Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter[^4] | | --- | --- | --- | --- | --- | | Sauer og geiter | 7 °C | 8 timer | 6 °C | log10 3,5 cfu/cm[^2] | | Storfe | 20 timer | log10 3,5 cfu/cm[^2] | | | | Svin | 16 timer | log10 4 cfu/cm[^2] | | |
1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg.
2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd.
3 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer.
4 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1).
Den maksimalt tillatte transporttiden kan forlenges til 30 timer dersom en kjernetemperatur under 15°C er nådd før begynnelsen av transporten. - Ved en maksimal transporttid[^**] på 60 timer:
| Art | Overflatetemperatur[^1] | Maksimal tid til å kjøle til overflatetemperatur[^2] | Kjernetemperatur[^3] | Maksimal lufttemperatur ved transport[^4] | Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter[^5] | | --- | --- | --- | --- | --- | --- | | Sauer og geiter | 4 °C | 12 timer | 15 °C | 3 °C | log10 3 cfu/cm[^2] | | Storfe | 24 timer | | | | |
1 Maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting og deretter målinger på den tykkeste delen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg.
2 Maksimal tillatt tid fra tidspunktet for avliving til maksimal tillatt overflatetemperatur ved lasting er nådd.
3 Maksimal kjernetemperatur som tillates i kjøttet på og etter tidspunktet for lasting.
4 Maksimal lufttemperatur som kjøttet kan utsettes for fra det tidspunktet lastingen starter, og så lenge transporten varer.
5 Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter i slakterier ved bruk av en rullerende periode på 10 uker, som er tillatt for skrotter av de relevante artene, som vurdert av den driftsansvarlige og godkjent av vedkommende myndighet, i samsvar med prøvetakings- og prøvingsmetodene angitt i kapittel 2 nr. 2.1.1 og 2.1.2 og kapittel 3 nr. 3.2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2073/2005. 9. Metoder for måling av overflatetemperatur skal valideres, og følgende metode skal benyttes som referansemetode:
- Det skal brukes et termometer som er kalibrert i samsvar med siste versjon av ISO 13485. - Sensoren skal innføres vinkelrett i den tykkeste delen med en dybde av 0,5 til 1 cm av den ytre delen av enten
1. skulderen eller 2. beinet for storfe, sau og geit eller skinken, eller den indre overflaten av skinken i den midtre øvre delen for svin. - Fem temperaturmålinger skal utføres på følgende måte:
– Minst én av de fem målingene skal være under kravene til overflatetemperatur fastsatt i punkt viii).
* Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter.
** Maksimal tillatt tid fra lastingen av kjøtt i kjøretøyet starter, til den endelige leveringen er avsluttet. Lastingen av kjøttet i kjøretøyet kan utsettes utover den maksimale tiden som tillates til kjøling av kjøttet til dets angitte overflatetemperatur. Dersom dette skjer, skal den maksimale tillatte transporttiden forkortes med like lang tid som lastingen ble utsatt. Vedkommende myndighet i bestemmelsesmedlemsstaten kan begrense antallet leveringspunkter.
◄M27 ►M23
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører detaljistvirksomhet, kan imidlertid fryse kjøtt med henblikk på redistribuering til næringsmiddeldonasjoner på følgende vilkår:
1. Innfrysing av kjøtt som har en siste forbruksdato i samsvar med artikkel 24 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011[^*], må skje innen utløpet av denne datoen. 2. Innfrysingen må skje uten unødig opphold til en temperatur på -18 °C eller lavere. 3. Det må sikres at datoen for innfrysing dokumenteres og angis enten på etiketten eller på andre måter. 4. Kjøtt som har vært fryst før (avrimet kjøtt) må ikke fryses igjen. 5. Innfrysing skal skje i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av vedkommende myndigheter for innfrysing og videre bruk som næringsmiddel.
* Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004 (EUT L 304 av 22.11.2011, s. 18).
◄M23
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer levende dyr til slakterier, skal sikre at følgende krav oppfylles:
►M27 Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at slakterier der fjørfe eller haredyr slaktes, er oppført og har planløsning og utstyr som oppfyller kravene i følgende nr. 1–7. Mobile delslakterier skal drives i samarbeid med komplementære permanente slakterier for å utgjøre et komplett slakteri som oppfyller kravene fastsatt i følgende nr. 1–7. Mobile delslakterier kan drives sammen med flere komplementære slakterier, og dermed utgjøre flere slakterier. ◄M27
1. ha tilstrekkelig mange lokaler til det arbeidet som skal utføres, 2. ha et eget lokale til uttak av indre organer og videre slaktebehandling, herunder tilsetning av smaksingredienser til hele fjørfeskrotter, med mindre vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle tillater at disse arbeidsoperasjonene utføres på forskjellige tidspunkter i et bestemt slakteri, 3. sikre at følgende arbeidsoperasjoner utføres på forskjellige tidspunkter og steder:
1. bedøving og avbløding, 2. ribbing eller flåing, og eventuelt skålding, og 3. forsendelse av kjøtt, 4. ha installasjoner som hindrer at kjøttet kommer i kontakt med gulv, vegger og inventar, og 5. ha slaktelinjer som (der de benyttes) er utformet slik at slakteprosessen kan pågå uten avbrudd, og slik at kryssforurensning mellom de forskjellige delene av slaktelinjen unngås. Dersom det benyttes mer enn én slaktelinje i de samme lokalene, skal linjene være tilstrekkelig atskilt til å hindre kryssforurensning.
1. transportutstyr som for eksempel kasser, og 2. transportmidler.
Slike steder og innretninger er ikke obligatoriske for bokstav b) dersom det finnes offentlig godkjente steder og innretninger i nærheten.
1. er oppført slik at forurensning av kjøttet unngås, særlig ved:
1. at arbeidsoperasjonene kan pågå fortløpende, eller 2. at de forskjellige produksjonspartiene holdes atskilt, 2. har atskilte rom til lagring av emballert og uemballert kjøtt, med mindre lagringen skjer på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagringsmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet, 3. har nedskjæringsrom som er utstyrt for å sikre at kravene fastsatt i kapittel V, oppfylles, 4. har håndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning, og 5. har utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.
1. uttak av indre organer fra gjess og ender som er oppdrettet for produksjon av gåselever eller annen lever («foie gras»), og som er bedøvet, avblødd og ribbet på oppfôringsenheten, eller 2. uttak av indre organer fra fjørfe der de indre organene ikke er tatt ut,
skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sørge for at det finnes egne lokaler for dette formål.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier der det slaktes fjørfe eller haredyr, skal sikre at følgende krav oppfylles:
2. Bare levende dyr beregnet på slakting, kan bringes inn i slakteriet, med unntak av:
1. fjørfe der de indre organene ikke er tatt ut, gjess og ender som er oppdrettet for produksjon av gåselever eller annen lever («foie gras»), og fugler som ikke anses som tamfugler, men som oppdrettes som husdyr, dersom de slaktes på driftsenheten i samsvar med kapittel VI, 2. oppdrettsvilt som er slaktet på produksjonsstedet i samsvar med avsnitt III, og 3. viltlevende småvilt, i samsvar med avsnitt IV kapittel III.
1. skal deler som er uegnet til konsum, fjernes så snart som mulig fra den rene delen av virksomheten, 2. skal kjøtt som er holdt tilbake eller erklært uegnet til konsum, og uspiselige biprodukter ikke komme i kontakt med kjøtt som er erklært egnet til konsum, og 3. skal indre organer eller deler av indre organer som fortsatt sitter i skrotten, bortsett fra nyrene, fjernes helt og så snart som mulig, med mindre vedkommende myndighet har tillatt noe annet.
1. Alle forholdsregler skal treffes for å unngå forurensning av skrotter, idet det tas hensyn til slike parametrer som skrottens vekt, vanntemperatur, mengden vann og vannstrømmens retning og kjøletid. 2. Utstyret skal tømmes helt, rengjøres og desinfiseres når det er nødvendig og minst én gang om dagen.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæring og utbeining av fjørfe og haredyr utføres i samsvar med følgende krav:
1. kjøtt beregnet på nedskjæring, skal bringes inn i arbeidslokalene etter hvert som det er behov for det, 2. under nedskjæring, utbeining, renskjæring, skjæring i skiver og terninger, innpakking og emballering, skal kjøttets temperatur holdes på høyst 4 °C ved hjelp av en omgivelsestemperatur på 12 °C eller et alternativt system med tilsvarende virkning, og 3. dersom lokalene er godkjent for nedskjæring av kjøtt fra forskjellige dyrearter, må det treffes forholdsregler for å unngå kryssforurensning, om nødvendig ved at arbeidsoperasjoner på de forskjellige artene utføres til forskjellige tidspunkter eller på forskjellige steder.
1. direkte fra slakteriet, eller 2. plasseres i et kjøle- eller fryserom til det skal brukes.
► M8
1. denne transporten foretas i samsvar med de krav vedkommende myndighet angir ved transport fra en bestemt virksomhet til en annen, og 2. kjøttet forlater slakteriet eller nedskjæringslokalet umiddelbart og transporten tar høyst to timer.
►M23
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører detaljistvirksomhet, kan imidlertid fryse kjøtt med henblikk på redistribuering til næringsmiddeldonasjoner på følgende vilkår:
1. Innfrysing av kjøtt som har en siste forbruksdato i samsvar med artikkel 24 i forordning (EU) nr. 1169/2011, må skje innen utløpet av denne datoen. 2. Innfrysingen må skje uten unødig opphold til en temperatur på -18 °C eller lavere. 3. Det må sikres at datoen for innfrysing dokumenteres og angis enten på etiketten eller på andre måter. 4. Kjøtt som har vært fryst før (avrimet kjøtt) må ikke fryses igjen. 5. Innfrysing skal skje i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av vedkommende myndigheter for innfrysing og videre bruk som næringsmiddel.
◄M23
◄ M8
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan slakte fjørfe nevnt i kapittel IV punkt 1 bokstav b) i), på driftsenheten bare dersom dette er godkjent av vedkommende myndighet og følgende krav oppfylles.
►M23
►M23
◄M23
► M1
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sørge for at fjørfekjøtt som er behandlet særlig for å øke vannbindingen, ikke omsettes som ferskt kjøtt, men som tilberedt kjøtt, eller brukes til framstilling av foredlede produkter.
◄ M1
►M23
◄M23
1. dyrene ikke kan transporteres, for å unngå at den som håndterer dem, utsettes for risiko, eller for å verne dyrenes velferd, 2. besetningen gjennomgår regelmessig veterinærkontroll, 3. dyrenes eier framlegger en anmodning om dette, 4. vedkommende myndighet underrettes på forhånd om dato og tidspunkt for slaktingen av dyrene, 5. driftsenheten har framgangsmåter for å samle dyrene, slik at gruppen kan gjennomgå undersøkelse ante mortem, 6. driftsenheten har lokaler som egner seg til slakting, avbløding, og dersom strutsefugler skal ribbes, ribbing av dyrene, 7. kravene til dyrs velferd er oppfylt, ►M27 8. de slaktede og avblødde dyrene transporteres til slakteriet eller et viltbehandlingsopplegg, alt etter hva som er aktuelt, på en hygienisk måte og så raskt som mulig. Dersom transporten tar mer enn to timer, skal dyrene kjøles. Dersom klimaforholdene tillater det, er aktiv kjøling ikke nødvendig. Uttak av indre organer kan foretas på stedet, under tilsyn av en offentlig veterinær; 9. (opphevet) 10. helsesertifikatet angitt i kapittel 3 i vedlegg IV til gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235, utstedt og undertegnet av den offentlige veterinæren, som bekrefter at kontrollen ante mortem ble gjennomført med tilfredsstillende resultat og at slaktingen og avblødingen ble korrekt utført, må følge det slaktede dyret til slakteriet eller et viltbehandlingsanlegg, alt etter hva som er aktuelt, eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format. ◄M27
►M27
1. driftsenheten ikke ligger i en restriksjonssone definert i artikkel 4 nr. 41 i forordning (EU) 2016/429, 2. den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har vist at vedkommende innehar nødvendig kompetanse til å slakte dyr uten at de påføres smerte, plager eller lidelse som kan unngås, i samsvar med artikkel 7 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1099/2009 og uten at det berører artikkel 12 i nevnte forordning.
◄M27
►M23
I dette avsnittet menes med «innsamlingssentral» et anlegg som brukes til å lagre skrotter og indre organer fra viltlevende vilt før de transporteres til et viltbehandlingsanlegg.
◄M23
1. viltlevende vilts normale anatomi, fysiologi og atferd, 2. unormal atferd og patologiske endringer hos viltlevende vilt som følge av sykdommer, miljøforurensning eller andre faktorer som kan påvirke menneskers helse etter konsum, 3. hygieneregler og korrekte metoder for bl.a. håndtering og transport av, og uttak av indre organer fra, viltlevende vilt etter felling, og 4. lovgivning og administrative bestemmelser om menneskers og dyrs helse samt hygieniske forhold som regulerer omsetningen av viltlevende vilt.
2. Under andre omstendigheter skal hodet (unntatt støttenner, gevirer og horn) og alle indre organer, unntatt mage og tarmer, følge skrotten. Den kompetente jegeren som utførte undersøkelsen, skal underrette vedkommende myndighet om unormale tegn, unormal atferd eller mistanke om miljøforurensning som hindret vedkommende i å utstede en erklæring i samsvar med bokstav a). 3. Dersom det i et bestemt tilfelle ikke er noen kompetent jeger til stede som kan foreta undersøkelsen nevnt i nr. 2, skal hodet (unntatt støttenner, gevirer og horn) og alle indre organer, unntatt mage og tarmer, følge skrotten. ►M23 4. Dersom det i et bestemt tilfelle ikke er noen kompetent jeger til stede som kan foreta undersøkelsen nevnt i nr. 2, skal hodet, unntatt støttenner, gevirer og horn, og alle indre organer, unntatt mage og tarmer, følge skrotten, som må transporteres til et viltbehandlingsanlegg snarest etter fellingen. ◄M23
► M9
Det er ikke nødvendig å feste erklæringen til skrotten, og erklæringen kan omfatte flere skrotter, forutsatt at hver skrott er tilstrekkelig identifisert og erklæringen viser identifikasjonsnummeret for hver skrott, sammen med dato, tidspunkt og sted for fellingen. Skrotter som omfattes av samme erklæring kan bare sendes til ett viltbehandlingsanlegg.
Hodet og de indre organene trenger ikke å følge skrotten til viltbehandlingsanlegget, unntatt for arter som er mottakelige for trikinose (svin, enhovede dyr og andre), og hvis hode (unntatt støttenner) og mellomgulv skal følge skrotten.
Den vedkommende myndigheten kan imidlertid tillate at hoder fra dyr som er mottakelige for trikinose sendes til et teknisk anlegg for produksjon av jakttrofeer, som er godkjent i samsvar med artikkel 18 i forordning (EF) nr. 1774/2002. Den kompetente jegeren skal angi det tekniske anlegget på erklæringen. En kopi av nevnte erklæring skal sendes til det tekniske anlegget. I tilfeller der resultatet av trikinoseprøven av skrotten er positivt, skal den vedkommende myndigheten utføre en offentlig kontroll for å bekrefte korrekt håndtering av hodet i det tekniske anlegget.
Jegere skal imidlertid overholde alle tilleggskrav som de pålegges i den medlemsstaten der jakten finner sted, særlig for å gjøre det mulig å overvåke visse restmengder og stoffer i samsvar med direktiv 96/23/EF. ◄ M9
► M16
1. flås og omsettes bare dersom
1. det før flåing lagres og håndteres atskilt fra andre næringsmidler, og ikke er fryst, 2. det etter flåingen gjennomgår en siste kontroll ved et viltbehandlingsanlegg i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004,
►M23 2. sendes til et viltbehandlingsanlegg i en annen medlemsstat bare dersom det under transport til viltbehandlingsanlegget ledsages av et offisielt sertifikat som fastsatt i kapittel 2 i vedlegg II til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 2020/2235, utstedt og underskrevet av en offentlig veterinær, som bekrefter at kravene i nr. 4 i dette kapittelet om at det eventuelt skal foreligge en erklæring, og at relevante deler av kroppen medfølger, er oppfylt. ◄M23
Dersom viltbehandlingsanlegget, som er i nærheten av jaktområdet, er i en annen medlemsstat, behøver ikke transport til dette viltbehandlingsanlegget ledsages av sertifikatet, men av erklæringen fra den utdannede personen som nevnt i nr. 2, for å etterkomme artikkel 3 nr. 1 i direktiv 89/662/EØF, idet det tas hensyn til dyrehelsetilstanden i opprinnelsesmedlemsstaten.◄ M16
►M23
1. innsamlingssentralen enten er
1. registrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som omhandlet i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), når den bare mottar skrotter som første innsamlingssentral, eller 2. godkjent av vedkommende myndighet som næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2, dersom den mottar skrotter fra andre innsamlingssentraler, 2. det, dersom dyrenes indre organer er tatt ut, er forbudt å stable dyrene under transport til og lagring på innsamlingssentralen, 3. avlivede dyr straks transporteres til innsamlingssentralen på en hygienisk måte, 4. temperaturvilkårene fastsatt i nr. 5 er oppfylt, 5. oppbevaringstiden skal være så kort som mulig, 6. det ikke foretas annen håndtering av skrottene og de indre organene av det viltlevende storviltet, imidlertid kan undersøkelse foretatt av en kompetent jeger og fjerning av indre organer finne sted på vilkårene fastsatt i nr. 2, 3 og 4.
◄M23
* ► M16 EUT L 175 af 14.6.2014, s. 16.» ◄ M16
►M23
◄M23
►M23
1. innsamlingssentralen enten er
1. registrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som omhandlet i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), når den bare mottar skrotter som første innsamlingssentral, eller 2. godkjent av vedkommende myndighet som næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2, dersom den mottar skrotter fra andre innsamlingssentraler, 2. det, dersom dyrenes indre organer er tatt ut, er forbudt å stable dyrene under transport til og lagring på innsamlingssentralen, 3. avlivede dyr straks transporteres til innsamlingssentralen på en hygienisk måte, 4. temperaturvilkårene fastsatt i nr. 4 er oppfylt, 5. oppbevaringstiden skal være så kort som mulig, 6. det ikke foretas annen håndtering av skrottene og de indre organene av det viltlevende småviltet, imidlertid kan undersøkelse foretatt av en kompetent jeger og fjerning av indre organer finne sted på vilkårene fastsatt i nr. 1 og 2.
◄M23
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at disse virksomhetene:
1. at arbeidsoperasjonene kan pågå fortløpende, eller 2. at de forskjellige produksjonspartiene holdes atskilt,
og
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at de råstoffene som brukes, oppfyller følgende krav:
1. de skal oppfylle kravene til ferskt kjøtt, 2. de skal komme fra skjelettmuskulatur, herunder tilhørende fettvev, 3. de skal ikke komme fra:
1. avskjær fra nedskjæring og renskjæring (bortsatt fra avskjær fra avpussing av hele muskler), 2. mekanisk utbeinet kjøtt, 3. kjøtt som inneholder beinbiter eller hud, eller 4. kjøtt fra hodet, med unntak av tyggemusklene, den ikke-muskulære delen av den hvite linje, området rundt forkneledd og haseledd, beinskrap og musklene i mellomgulvet (med mindre de serøse hinnene er fjernet).
1. ferskt kjøtt, 2. kjøtt som oppfyller kravene i punkt 1, og 3. dersom det er åpenbart at det tilberedte kjøttet ikke er beregnet til konsum uten at det først gjennomgår varmebehandling:
1. kjøtt som kommer fra kverning eller finoppdeling av kjøtt som oppfyller kravene i punkt 1, bortsett fra punkt 1 bokstav c) i), og 2. mekanisk utbeinet kjøtt som oppfyller kravene i kapittel III punkt 3 bokstav d).
1. de skal oppfylle kravene til ferskt kjøtt, 2. følgende skal ikke brukes til å produsere mekanisk utbeinet kjøtt:
1. for fjørfe: føtter, halsskinn og hode, og 2. for andre dyr: bein fra hodet, føtter, haler, lårbein, skinnebein, leggbein, overarmsbein, spolebein og albubein.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. har en temperatur på høyst 4 °C for fjørfe, 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt, og 2. bringes inn i tilberedningslokalet etter hvert som det er behov for det.
1. med mindre vedkommende myndighet tillater at kjøttet utbeines like før det kvernes, skal fryst eller dypfryst kjøtt som brukes til tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt, være utbeinet før det fryses. Det kan lagres bare i et begrenset tidsrom, 2. når det tilberedes av kjølt kjøtt, skal kvernet kjøtt tilberedes:
1. senest tre dager etter slaktingen, når det gjelder fjørfe, 2. senest seks dager etter slaktingen, når det gjelder andre dyr enn fjørfe, eller 3. senest 15 dager etter slaktingen av dyrene, når det gjelder utbeinet, vakuumpakket storfekjøtt, 3. straks etter produksjonen skal kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt innpakkes eller emballeres, og:
1. kjøles til en kjernetemperatur på høyst 2 °C for kvernet kjøtt og 4 °C for tilberedt kjøtt, eller 2. fryses til en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere.
Disse temperaturene skal holdes under lagring og transport.
1. Råstoff til utbeining fra et slakteri på stedet skal ikke være mer enn sju dager gammelt. Ellers skal råstoff til utbeining ikke være mer enn fem dager gammelt. Fjørfeskrotter skal imidlertid ikke være mer enn tre dager gamle. 2. Mekanisk utbeining skal finne sted umiddelbart etter utbeiningen. 3. Dersom det mekanisk utbeinede kjøttet ikke brukes umiddelbart etter at det er produsert, skal det innpakkes eller emballeres og deretter kjøles til en temperatur på høyst 2 °C eller fryses til en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere. Disse temperaturkravene skal holdes under lagring og transport. 4. Dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har gjennomført analyser som viser at mekanisk utbeinet kjøtt oppfyller de mikrobiologiske kriteriene for kvernet kjøtt som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, kan det brukes i tilberedt kjøtt som åpenbart ikke er beregnet på konsum, uten først å ha gjennomgått varmebehandling, samt i kjøttprodukter. 5. Mekanisk utbeinet kjøtt som ikke er påvist å oppfylle kriteriene nevnt i bokstav d), kan brukes bare til å framstille varmebehandlede kjøttprodukter i virksomheter som er godkjent i samsvar med denne forordning.
1. Råstoff til utbeining fra et slakteri på stedet skal ikke være mer enn sju dager gammelt. Ellers skal råstoff til utbeining ikke være mer enn fem dager gammelt. Fjørfeskrotter skal imidlertid ikke være mer enn tre dager gamle. 2. Dersom mekanisk utbeining ikke finner sted omgående etter utbeining, skal kjøttbeinene lagres og transporteres ved en temperatur på høyst 2 °C, eller dersom de er fryst, ved en temperatur på -18 °C eller lavere. 3. Kjøttbein fra fryste skrotter skal ikke fryses på nytt. 4. Dersom mekanisk utbeinet kjøtt ikke brukes innen én time etter at det er produsert, skal det straks kjøles til en temperatur på høyst 2 °C. 5. Dersom det mekanisk utbeinede kjøttet ikke foredles innen 24 timer etter kjøling, skal det fryses innen 12 timer etter at det er produsert, og det skal innen seks timer nå en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere. 6. Fryst mekanisk utbeinet kjøtt skal innpakkes eller emballeres før lagring eller transport, det skal ikke lagres i mer enn tre måneder, og det skal holdes på en temperatur på -18 °C eller lavere under lagring og transport. 7. Mekanisk utbeinet kjøtt kan brukes bare til å framstille varmebehandlede kjøttprodukter i virksomheter som er godkjent i samsvar med denne forordning.
►M27
◄M27
1 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler (EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29). Direktivet sist endret ved direktiv 2003/89/EF (EUT L 308 av 25.11.2003, s. 15).
1. kjønnsorganer fra enten hunn- eller hanndyr, unntatt testikler, 2. urinveisorganer, unntatt nyrer og blære, 3. brusk fra strupehodet, luftrøret og ekstralobulare bronkier, 4. øyne og øyelokk, 5. ytre øregang, 6. hornvev, og 7. hos fjørfe, hodet – unntatt kam og ører, hakelapper og hudlapper – spiserør, kro, innvoller og kjønnsorganer.
►M20
◄M20 ►M23
◄M23
1. Når det gjelder arbeidsoperasjoner som finner sted før levende muslinger ankommer en ekspedisjonssentral eller en rensesentral, utfyller de kravene i vedlegg I til nevnte forordning. 2. Når det gjelder andre arbeidsoperasjoner, utfyller de kravene i vedlegg II til nevnte forordning.
►M23
◄M23
1. Dersom et parti levende muslinger sendes fra et produksjonsområde, skal registreringsdokumentet inneholde minst følgende opplysninger:
1. produsentens identitet og adresse, 2. innhøstingsdatoen, 3. produksjonsområdets beliggenhet, beskrevet så detaljert som mulig eller angitt ved hjelp av et kodenummer, 4. produksjonsområdets helsetilstand, 5. muslingenes art og mengde, og 6. partiets bestemmelsessted. 2. Dersom et parti levende muslinger sendes fra et gjenutleggingsområde, skal registreringsdokumentet inneholde minst opplysningene nevnt i bokstav a), samt følgende opplysninger:
1. gjenutleggingsområdets beliggenhet, 2. gjenutleggingens varighet. 3. Dersom et parti levende muslinger sendes fra en rensesentral, skal registreringsdokumentet inneholde minst opplysningene nevnt i bokstav a), samt følgende opplysninger:
1. rensesentralens adresse, 2. rensingens varighet, og 3. hvilke datoer partiet ankom og forlot rensesentralen.
►M23 4. Dersom et parti levende muslinger sendes inn av et mellomledd, skal partiet følges av et nytt registreringsdokument som fylles ut av mellomleddet. Registreringsdokumentet skal inneholde minst opplysningene nevnt i bokstav a), b) og c), samt følgende opplysninger:
1. Mellomleddets navn og adresse. 2. Ved kondisjonering eller ved nedsenking for lagringsformål: startdato, sluttdato og sted for kondisjoneringen eller nedsenkingen. 3. Dersom det ble utført kondisjonering i et naturlig miljø, skal mellomleddet bekrefte at det naturlige miljøet der kondisjoneringen fant sted, på kondisjoneringstidspunktet var klassifisert som et produksjonsområde i klasse A som er åpent for innhøsting. 4. Dersom det ble foretatt en ny nedsenking i et naturlig miljø, skal mellomleddet bekrefte at det naturlige miljøet der nedsenkingen fant sted, på tidspunktet for nedsenking hadde samme klassifisering som produksjonsområdet der de levende muslingene ble høstet. 5. Dersom nedsenkingen skjedde i et anlegg, skal mellomleddet bekrefte at anlegget var godkjent på tidspunktet for nedsenkingen. Nedsenkingen skal ikke føre til ytterligere forurensning av de levende muslingene. 6. Ved gruppering: art, start- og sluttdato for grupperingen, status for området der de levende muslingene ble høstet, samt om partiet som er gruppert, som alltid skal bestå av samme art, fanget på samme dato og i samme produksjonsområde.
◄M23
1. det personalet som samler inn levende muslinger, også driver ekspedisjonssentralen, rensesentralen, gjenutleggingsområdet eller foredlingsvirksomheten som mottar de levende muslingene, og 2. den samme vedkommende myndighet fører tilsyn med alle de berørte virksomhetene,
er det ikke nødvendig med registreringsdokumenter dersom vedkommende myndighet tillater dette. ►M23
1. registrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som nevnt i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), dersom de ikke har lokaler eller har lokaler der de bare håndterer, vasker og lagrer levende muslinger ved omgivelsestemperatur, uten at de grupperer eller kondisjonerer dem, eller 2. er godkjent av vedkommende myndighet som driftsansvarlig for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2 dersom de, i tillegg til å utføre aktivitetene nevnt i bokstav a), har et kjølelager, eller de grupperer eller deler opp partier av levende muslinger, eller de utfører kondisjonering eller nedsenking.
1. fra produksjonsområder i klasse A til ekspedisjonssentraler eller et annet mellomledd, 2. fra produksjonsområder i klasse B bare til rensesentraler, foredlingsvirksomheter eller til et annet mellomledd, 3. fra produksjonsområder i klasse C til foredlingsvirksomheter eller til et annet mellomledd med lokaler.
◄M23
A. Krav til produksjonsområder
1. sterilisering i hermetisk lukkede beholdere, og 2. varmebehandling som omfatter:
1. nedsenking i kokende vann i den tiden det tar å heve kjernetemperaturen i muslingenes kjøtt til minst 90 °C og opprettholdelse av denne minstetemperaturen i 90 sekunder eller mer, 2. koking i 3-5 minutter i en lukket beholder der temperaturen ligger på mellom 120 og 160 °C og trykket er på mellom 2 og 5 kg/cm[^2], etterfulgt av fjerning av skall og frysing av kjøttet til en kjernetemperatur på -20 °C, og 3. dampkoking under trykk i en lukket beholder der kravene til koketid og kjernetemperatur i muslingenes kjøtt nevnt i punkt i), er oppfylt. Det skal benyttes en validert metode. Det skal være innført framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene for å bekrefte at varmen fordeles jevnt.
B. Krav til innhøsting og håndtering etter innhøsting
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som høster levende muslinger, eller som håndterer dem umiddelbart etter innhøstingen, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. beskytte levende muslinger på egnet måte mot knusing, skraping eller vibrasjoner, 2. ikke utsette levende muslinger for ekstreme temperaturer, 3. ikke sette de levende muslingene ut igjen i vann som kan føre til ytterligere forurensning, og 4. dersom de utfører kondisjoneringen i naturlige miljøer, bruke bare områder som er klassifisert som klasse A av vedkommende myndighet.
C. Krav til gjenutlegging av levende muslinger
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som gjenutlegger levende muslinger, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. bruke metoder for håndtering av levende muslinger beregnet på gjenutlegging, som gjør det mulig for muslingene å gje noppta næringsopptaket ved filtrering etter at de er satt ut i naturlige van nområder, 2. ikke gjenutlegge levende muslinger så tett at det hindrer rensing, 3. sette de levende muslingene ut i sjøvann i gjenutleggingsområdet i et passende tidsrom, som fastsettes avhengig av vanntemperaturen, og som skal være av minst to måneders varighet, med mindre vedkommende myndighet godkjenner et kortere tidsrom på grunnlag av en fareanalyse foretatt av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket, og 4. sikre at det er tilstrekkelig avstand mellom de enkelte områdene innenfor et gjenutleggingsområde til å hindre sammenblanding av partier; systemet «alt inn, alt ut» skal benyttes, slik at et nytt parti ikke kan bringes inn før hele det forrige partiet er fjernet.
1. innvendige overflater skal være glatte, harde, tette og lette å rengjøre, 2. de skal være konstruert slik at alt vann kan renne ut, 3. eventuelle vanninntak skal være plassert slik at forurensning av vannforsyningen unngås.
A. Krav til rensesentraler
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som renser levende muslinger, skal sikre at følgende krav oppfylles:
►M23
◄M23
B. Krav til ekspedisjonssentraler
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver ekspedisjonssentraler, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. et produksjonsområde i klasse A, 2. et gjenutleggingsområde, 3. en rensesentral, eller 4. en annen ekspedisjonssentral.
I tillegg til å sikre at de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at levende muslinger som omsettes til konsum, oppfyller standardene fastsatt i dette kapittel.
►M23
1. for paralyserende skjellgift (PSP), 800 mikrogram saksitoksin-ekvivalenter diHCl per kilogram, ◄M23 2. for hukommelsestap-toksin (ASP), 20 milligram domoinsyre per kilogram, ►M23 3. for samlet innhold av okadasyre og dinofysistoksiner, 160 mikrogram okadasyreekvivalenter per kilogram, ◄M23 ► M12 4. for yessotoksiner, 3,75 milligram yessotoksinekvivalenter per kilogram, og ◄ M12 5. for azaspirsyrer, 160 mikrogram azaspirsyreekvivalenter per kilogram.
► M8
◄ M8
1. de levende muslingenes art (vanlig navn og vitenskapelig navn), og 2. emballeringsdato, med angivelse av minst dag og måned.
Som unntak fra direktiv 2000/13/EF kan holdbarhetsdatoen erstattes med angivelsen: «Disse dyrene skal være levende på salgstidspunktet».
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som høster kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, utenfor klassifiserte produksjonsområder, eller som håndterer slike kamskjell og/eller sjøsnegler og/eller sjøpølser, skal oppfylle følgende krav:
1. Kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, skal ikke bringes i omsetning med mindre de er høstet og håndtert i samsvar med kapittel II del B og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V, som godtgjort ved en ordning med egenkontroll utført av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver fiskeauksjonshaller, ekspedisjonssentraler eller foredlingsvirksomheter.
2. Når opplysninger fra offentlige overvåkingsprogrammer gjør det mulig for vedkommende myndighet å klassifisere innhøstingsområdet – eventuelt i samarbeid med driftsansvarlige for næringsmiddelforetak – får, i tillegg til nr. 1, bestemmelsene i kapittel II del A tilsvarende anvendelse på kamskjell.
3. Kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, skal bare bringes i omsetning til konsum gjennom en fiskeauksjon, en ekspedisjonssentral eller en foredlingsvirksomhet. Når driftsansvarlige for slike virksomheter håndterer kamskjell og/eller slike sjøsnegler og/eller sjøpølser, skal de underrette vedkommende myndighet om dette og, når det gjelder ekspedisjonssentraler, oppfylle de relevante kravene i kapittel III og IV.
4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser som ikke er næringsfiltrerende, skal oppfylle
◄M23
For å lese kapittel X se her: (pdf)
◄M23
► M8
Det får anvendelse på tinte uforedlede fiskerivarer og ferske fiskerivarer som er tilsatt næringsmiddeltilsetningsstoffer i samsvar med relevante deler av Unionens regelverk. ◄ M8 ► M6
◄ M6
1. For virksomheter, herunder fartøyer, som benyttes til primærproduksjon og tilknyttede arbeidsoperasjoner, utfyller de kravene i vedlegg I til nevnte forordning. 2. For andre virksomheter, herunder fartøyer, utfyller de kravene i vedlegg II til nevnte forordning.
► M6
1. Når det gjelder vannforsyning, utfyller de kravene i kapittel VII i vedlegg II til nevnte forordning. Rent sjøvann kan brukes til håndtering og rengjøring av fiskerivarer, produksjon av is som brukes til å kjøle fiskerivarer og til rask kjøling av krepsdyr og bløtdyr etter koking.
◄ M6 ► M5 Som unntak fra bokstav a) skal ikke del A nr. 7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 852/2004 få anvendelse på driftsansvarlige som er involvert i kystfiske av lite omfang, som definert i artikkel 26 nr. 1 i rådsforordning (EF) nr. 1198/2006,[^*] og hvis aktiviteter bare varer i korte perioder på under 24 timer. ◄ M5
1. omfatter primærproduksjon oppdrett, fiske og innsamling av levende fiskerivarer med henblikk på omsetning, og 2. omfatter tilknyttede arbeidsoperasjoner alle følgende arbeidsoperasjoner dersom de utføres om bord på fiskefartøyer: slakting, bløgging, hodekapping, sløying, fjerning av finner, nedkjøling, frysing og innpakking. De omfatter også:
1. transport og lagring av fiskerivarer hvis egenskaper ikke er blitt vesentlig endret, herunder levende fiskerivarer, innen fiskeoppdrettsanlegg på land, og 2. transport av fiskerivarer hvis egenskaper ikke er blitt vesentlig endret, herunder levende fiskerivarer, fra produksjonsstedet til den første bestemmelsesvirksomheten.
* EUT L 223 av 15.8.2006, s. 1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at:
►M23
◄M23
I. Strukturelle krav og utstyrskrav
A. Krav til alle fartøyer
►M23
◄M23
B. Krav til fartøyer som er utformet og utstyrt for å lagre ferske fiskerivarer i mer enn 24 timer
C. Krav til frysefartøyer
Frysefartøyer skal:
►M23
◄M23 og
D. Krav til fabrikkskip
1. et eget mottaksområde der fiskerivarene tas om bord, og som er utformet slik at fangster som tas etter hverandre, kan holdes atskilt. Området skal være lett å rengjøre og utformet slik at fiskerivarene er beskyttet mot sol og vær og vind, og mot alle kilder til forurensning, 2. et hygienisk system for å bringe fiskerivarene fra mottaksområdet til arbeidsplassen, 3. arbeidsplasser som er store nok til at fiskerivarene kan tilberedes og foredles under tilfredsstillende hygieniske forhold, de skal være lette å rengjøre og desinfisere og være utformet slik at enhver forurensning av fiskerivarene unngås, 4. tilstrekkelig store lagringssteder for ferdige varer, utformet slik at de er lette å rengjøre. Dersom en enhet for avfallsbehandling er i bruk om bord, skal et eget lasterom benyttes til lagring av dette avfallet, 5. et lokale til lagring av emballasjemateriale, som er atskilt fra de stedene der varene tilberedes og foredles, 6. spesialutstyr til å føre avfall og fiskerivarer som er uegnet til konsum, enten direkte i sjøen, eller dersom omstendighetene krever det, inn i en vanntett tank som brukes bare til dette formål. Dersom avfallet lagres og behandles om bord, skal det av hygienehensyn være avsatt særskilte lokaler til dette formål, 7. et vanninntak skal være plassert slik at vannforsyningen ikke forurenses, og 8. håndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballerte fiskerivarer, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning.
►M23
E. Krav til kjølefartøyer
Kjølefartøyer som transporterer og/eller lagrer fryste fiskerivarer i bulk, skal ha utstyr som oppfyller kravene til frysefartøyer fastsatt i del C nr. 2 med hensyn til deres evne til å opprettholde temperaturen.
◄M23
II. Hygienekrav
► M6 – – – ◄M6
►M23
◄M23
1. sikre at utstyr til lossing og landing som kommer i kontakt med fiskerivarene, er av et materiale som er lett å rengjøre og desinfisere, og alltid er velholdt og rent, og 2. unngå at fiskerivarene forurenses under lossing og landing, særlig ved:
1. at lossing og landing utføres raskt, 2. at fiskerivarene så raskt som mulig plasseres i et beskyttet miljø ved den temperaturen som er angitt i kapittel VII, og 3. ikke bruke utstyr og metoder som fører til unødig skade på de spiselige delene av fiskerivarene.
1. 1. Det skal finnes låsbare anlegg til kjølelagring av tilbakeholdte fiskerivarer og egne låsbare anlegg til lagring av fiskerivarer som er erklært uegnet til konsum. 2. Dersom vedkommende myndighet krever det, skal det finnes et passende utstyrt låsbart anlegg, eller om nødvendig et rom, som skal brukes utelukkende av vedkommende myndighet. 2. Når fiskerivarene utstilles eller lagres:
1. skal lokalene ikke brukes til andre formål, 2. skal kjøretøyer som slipper ut eksos som kan forringe kvaliteten på fiskerivarene, ikke ha tilgang til lokalene, 3. skal personer som har tilgang til lokalene, ikke bringe med seg andre dyr, og 4. skal lokalene være godt opplyst for å lette de offentlige kontrollene.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav, når det er relevant, er oppfylt i virksomheten:
A. Krav til ferske fiskerivarer
► M6
◄ M6
►M23
◄M23
►M23
B. KRAV TIL FRYSTE PRODUKTER
Anlegg på land som fryser eller lagrer fryste fiskerivarer, skal ha utstyr som er tilpasset den virksomheten som utføres, og som oppfyller kravene til frysefartøyer fastsatt i avsnitt VIII kapittel I del I.C nr. 1 og 2, og
◄M23
C. Krav til mekanisk utbeinede fiskerivarer
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller mekanisk utbeinede fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. det skal brukes bare hel fisk og bein etter filetering til å produsere mekanisk utbeinede fiskerivarer, 2. alle råstoffer skal være fri for innvoller.
1. mekanisk utbeining skal utføres så raskt som mulig etter fileteringen, 2. dersom det brukes hel fisk, skal den sløyes og vaskes på forhånd, 3. etter framstillingen skal mekanisk utbeinede fiskerivarer fryses så raskt som mulig eller blandes med en vare som skal fryses eller gjennomgå en stabiliserende behandling.
D. Krav som gjelder parasitter
► M11
1. fiskerivarer som skal konsumeres rå, 2. marinerte, saltede og alle andre behandlede fiskerivarer, dersom behandlingen ikke er tilstrekkelig til å drepe de levedyktige parasittene,
må sikre at råvaren eller den ferdige varen gjennomgår en frysebehandling for å drepe levedyktige parasitter som kan være skadelige for forbrukernes helse.
1. –20 °C i minst 24 timer, eller 2. –35 °C i minst 15 timer.
1. som har gjennomgått eller som før konsum skal gjennomgå en varmebehandling som dreper levedyktige parasitter. For andre parasitter enn trematoder skal varen varmes opp til en kjernetemperatur på minst 60 °C i minst 1 minutt, 2. som har vært konservert som frosne fiskerivarer i tilstrekkelig lang tid til å drepe levedyktige parasitter, 3. fra villfisk, dersom:
1. det foreligger epidemiologiske data som viser at de fiskefeltene der fisken har sin opprinnelse, ikke utgjør noen helsefare når det gjelder forekomsten av parasitter, 2. vedkommende myndighet gir tillatelse til det. 4. fra oppdrettsfisk, oppdrettet fra embryoer og utelukkende fôret med fôr som ikke kan inneholde levedyktige parasitter som kan utgjøre en helsefare, forutsatt at ett av følgende krav er oppfylt:
1. de er utelukkende oppdrettet i et miljø som er fritt for levedyktige parasitter, eller 2. driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har kontrollert, gjennom prosedyrer godkjent av vedkommende myndighet, at fiskerivarene ikke utgjør noen helsefare med hensyn til forekomsten av levedyktige parasitter.
2. Før omsetning av fiskerivarer nevnt i punkt 3 bokstav c) og d) som ikke har gjennomgått frysebehandling eller som før konsum ikke skal gjennomgå en behandling som dreper levedyktige parasitter som kan utgjøre en helsefare, må driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at fiskerivarene kommer fra et fiskefelt eller fiskeoppdrettsanlegg som oppfyller de særlige vilkårene nevnt i punkt 3 bokstav c) og d). Denne bestemmelse kan oppfylles gjennom opplysninger i handelsdokumentet eller gjennom andre opplysninger som ledsager fiskerivarene.
◄ M11 ► M6 – – –
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at følgende krav oppfylles i virksomheter som håndterer visse bearbeidede fiskerivarer.
A. Krav ved koking av krepsdyr og bløtdyr
B. Krav til fiskeolje beregnet på konsum
1. komme fra virksomheter, herunder fartøyer, som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller til denne forordning, 2. komme fra fiskerivarer som er egnet til konsum og som er i samsvar bestemmelsene i dette avsnitt, 3. transporteres og lagres under hygieniske forhold, 4. kjøles så snart som mulig og beholde den temperaturen som er fastsatt i kapittel VII.
Som unntak fra nr. 1 bokstav d) kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak unnlate å kjøle fiskerivarene når hele fiskerivarer brukes direkte i framstillingen av fiskeolje beregnet på konsum, og råvaren bearbeides innen 36 timer etter lasting, forutsatt at kriteriene for ferskhet er oppfylt og verdien av totalt flyktig basisk nitrogen (TVBN) i de ubearbeidede fiskerivarene ikke overstiger grenseverdiene fastsatt i avsnitt II kapittel I nr. 1 i vedlegg II til kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005.[^*]
* EUT L 338 av 22.12.2005, s. 27
◄ M6
I tillegg til å sikre at de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, avhengig av produktet eller fiskearten, sikre at fiskerivarer som omsettes til konsum, oppfyller standardene fastsatt i dette kapittel. ► M6 Kravene i del B og D får ikke anvendelse på hele fiskerivarer som brukes direkte i framstillingen av fiskeolje beregnet på konsum. ◄M6
A. Fiskerivarers organoleptiske egenskaper
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal utføre en organoleptisk undersøkelse av fiskerivarer. Denne undersøkelsen skal særlig sikre at fiskerivarene oppfyller eventuelle kriterier for ferskhet.
B. Histamin
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at grenseverdiene for histamin ikke overskrides.
C. Totalt flyktig nitrogen
Uforedlede fiskerivarer skal ikke omsettes dersom kjemiske undersøkelser viser at grenseverdiene når det gjelder TVB-N eller TMA-N, er overskredet.
D. Parasitter
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at fiskerivarer har gjennomgått en visuell kontroll med det formål å påvise synlige parasitter før de omsettes. De skal ikke omsette fiskerivarer til konsum som er tydelig angrepet av parasitter.
E. Toksiner som er farlige for menneskers helse
► M6
Ferske, tilberedte, fryste og bearbeidede fiskerivarer som tilhører familien Gempylidae, særlig Ruvettus pretiosus og Lepidocybium flavobrunneum, kan bare omsettes innpakket eller emballert og skal merkes med relevante forbrukeropplysninger om tilberedning samt om risikoen ved forekomst av stoffer som kan forårsake forstyrrelser i mage-tarm-kanalen.
Det vitenskapelige navnet på fiskerivarene og det vanlige navnet skal angis på etiketten. ◄ M6
1. ikke er en kilde til forurensning, 2. oppbevares på en slik måte at det ikke risikerer å forurenses, 3. når det er beregnet på gjenbruk, er lett å rengjøre og om nødvendig desinfisere.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som lagrer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:
► M8
◄ M8
►M27
Når frosne fiskevarer må holde en temperatur på over -18 °C for at maskiner som skiver eller stykker fiskerivarer skal kunne brukes, kan de oppbevares ved en slik teknologisk nødvendig temperatur i så kort tid som mulig, og under ingen omstendigheter mer enn 96 timer. Oppbevaring og transport ved denne temperaturen skal ikke tillates. ◄M27
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. ferske fiskerivarer, tinte uforedlede fiskerivarer og kokte og kjølte varer av krepsdyr og bløtdyr, som skal lagres ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is, ► M8 2. fryste fiskerivarer, med unntak av hel fisk som opprinnelig ble fryst i saltlake beregnet på framstilling av konserverte næringsmidler, skal under transporten holde en jevn temperatur på –18 °C eller lavere i alle deler av varen, eventuelt med kortvarige stigninger på høyst 3 °C. ◄ M8
► M3
I denne del menes med:
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer, eller eventuelt samler opp rå melk og råmelk, skal sikre at kravene fastsatt i dette kapittel, oppfylles.
I. Helsekrav ved produksjon av rå melk og råmelk
1. som ikke viser noen symptomer på smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom melk og råmelk, 2. som har en god allmenn helsetilstand, som ikke viser noen tegn på sykdom som kan føre til at melken og råmelken forurenses, og som særlig ikke lider av noen infeksjon i kjønnsorganene med utflod, av enteritt med diaré og feber eller av en synlig jurbetennelse, 3. som ikke har sår på juret som kan påvirke melken og råmelken, 4. som ikke er blitt behandlet med ikke-tillatte stoffer eller produkter, og som ikke har gjennomgått en ulovlig behandling som definert i direktiv 96/23/EF, 5. der den tilbakeholdingstiden som er foreskrevet ved behandling med tillatte produkter eller stoffer, er blitt overholdt.
1. kuer eller bøfler som tilhører en besetning som i henhold til direktiv 64/432/EØF[^1] er fri eller offisielt fri for brucellose, 2. sauer eller geiter som tilhører en besetning som er offisielt fri for eller fri for brucellose i henhold til direktiv 91/68/EØF,[^2] eller 3. hunndyr av andre arter som dersom de er mottakelige for brucellose, tilhører besetninger som kontrolleres regelmessig for denne sykdommen som ledd i en overvåkingsplan som er godkjent av vedkommende myndighet. 2. Med hensyn til tuberkulose, skal rå melk og råmelk komme fra:
1. kuer eller bøfler som tilhører en besetning som i henhold til direktiv 64/432/EØF er offisielt fri for tuberkulose, eller 2. hunndyr av andre arter som dersom de er mottakelige for tuberkulose, tilhører besetninger som kontrolleres regelmessig for denne sykdommen som ledd i en overvåkingsplan som er godkjent av vedkommende myndighet. 3. Dersom geiter holdes sammen med kuer, skal geitene undersøkes for tuberkulose, og det skal tas tuberkuloseprøver.
►M27
1. når det gjelder kuer, bøfler, sauer, geiter eller hunndyr av andre arter som ikke har reagert positivt på tuberkulose- eller brucelloseprøver, og heller ikke viser noen symptomer på disse sykdommene, og når det gjelder sauer eller geiter som er vaksinert mot brucellose som ledd i et godkjent utryddelsesprogram, og som ikke viser noen symptomer på denne sykdommen, etter at melken er varmebehandlet slik at den gir en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve. Når den alkaliske fosfataseprøven ikke er egnet til å påvise effektiviteten av den anvendte varmebehandlingen, for eksempel når rå melk produseres av andre arter enn storfe eller er separert i forskjellige deler før den varmebehandles, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gi vedkommende myndighet de nødvendige garantier og ta vare på tilhørende dokumentasjon som en del av sine prosedyrer basert på prinsippene for risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP) i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004. 2. når det gjelder sauer eller geiter som ikke har reagert positivt på en brucelloseprøve, eller som er vaksinert mot brucellose som ledd i et godkjent utryddelsesprogram, og som ikke viser noen symptomer på denne sykdommen, til framstilling av ost med en modningstid på minst to måneder.
◄M27
1 Rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977/64). Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr. 21/2004 (EUT L 5 av 9.1.2004, s. 8).
2 Rådsdirektiv 91/68/EØF av 28. januar 1991 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet (EFT L 46 av 19.2.1991, s. 19). Direktivet sist endret ved kommisjonsvedtak 2005/932/EF (EUT L 340 av 23.12.2005, s. 68).
II. Hygiene på driftsenheter der det produseres melk og råmelk
A. Krav til lokaler og utstyr
B. Hygiene under melking, oppsamling og transport
1. før melkingen startes, skal spener, jur og nærliggende områder være rene, 2. melk og råmelk fra hvert dyr skal kontrolleres for organoleptiske eller fysikalsk-kjemiske avvik enten av den personen som melker, eller ved en metode som gir tilsvarende resultater, og melk og råmelk som viser slike avvik, skal ikke brukes til konsum, 3. melk og råmelk fra dyr som viser kliniske tegn på jursykdom, skal ikke brukes til konsum med mindre det skjer i samsvar med en veterinærs instrukser, 4. dyr som gjennomgår medisinsk behandling som gjør det sannsynlig at restmengder overføres til melken og råmelken, skal identifiseres, og melken og råmelken som kommer fra slike dyr før utløpet av den foreskrevne tilbakeholdingstiden, skal ikke brukes til konsum, og 5. spenedyppingsmidler eller spenespray skal brukes bare dersom de er godkjent eller registrert i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om omsetning av biocidprodukter,[^1] 6. råmelk skal melkes for seg og ikke blandes med rå melk.
1. Melken skal omgående kjøles til høyst 8 °C, dersom den hentes daglig, eller høyst 6 °C dersom den ikke hentes hver dag. 2. Råmelken skal lagres separat og omgående kjøles til høyst 8 °C, dersom den hentes daglig, eller høyst 6 °C dersom den ikke hentes hver dag, eller den skal fryses.
1. melken foredles innen to timer etter melking, eller 2. det av tekniske grunner er nødvendig med en høyere temperatur i forbindelse med framstillingen av visse melkeprodukter og vedkommende myndighet tillater dette.
1 EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2006/50/EF (EUT L 142 av 30.5.2006, s. 6).
C. Hygienekrav til personale
III. Kriterier for rå melk og råmelk
2. Nasjonale kriterier for råmelk når det gjelder kimtall, somatisk celletall eller restmengder av antibiotika, får anvendelse i påvente av at det vedtas særlige fellesskapsbestemmelser.
1. den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som produserer melken, 2. den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som samler opp eller foredler melken, 3. en gruppe av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, eller 4. innenfor rammen av en nasjonal eller regional kontrollordning.
1. for rå kumelk:
| | | | --- | --- | | Kimtall ved 30 °C (per ml) | ≤ 100 000[^*] | | Somatisk celletall (per ml) | ≤ 400 000[^**] |
* Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på to måneder, med minst to prøver per måned.
** Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på tre måneder, med minst én prøve per måned, med mindre vedkommende myndighet fastsetter en annen metode for å ta hensyn til sesongmessige svingninger i produksjonsnivåene. 2. for rå melk fra andre arter:
| | | | --- | --- | | Kimtall ved 30 °C (per ml) | ≤ 1 500 000[^*] |
* Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på to måneder, med minst to prøver per måned. 2. Dersom rå melk fra andre arter enn kuer er beregnet på framstilling av produkter som framstilles av rå melk ved en prosess som ikke omfatter varmebehandling, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak imidlertid treffe tiltak for å sikre at den rå melken som brukes, oppfyller følgende kriterium:
| | | | --- | --- | | Kimtall ved 30 °C (per ml) | ≤ 500 000[^*] |
* Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på to måneder, med minst to prøver per måned.
1. den inneholder restmengder av antibiotika som overstiger de tillatte nivåene for et av de stoffene som er nevnt i vedlegg I og III til forordning (EØF) nr. 2377/90,[^1] eller 2. det samlede innholdet av restmengder av antibiotika overstiger en høyeste tillatte verdi.
1 Rådsforordning (EØF) nr. 2377/90 av 26. juni 1990 om en framgangsmåte i Fellesskapet for fastsettelse av maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (EFT L 224 av 18.8.1990, s. 1). Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1231/2006 (EUT L 225 av 17.8.2006, s. 3).
I. Temperaturkrav
1. kjøles melken raskt til en temperatur på høyst 6 °C, 2. kjøles råmelken raskt til en temperatur på høyst 6 °C, eller holdes fryst,
og lagres ved denne temperaturen til den skal foredles.
1. dersom foredlingen påbegynnes umiddelbart etter melkingen, eller innen fire timer etter at melken er mottatt på foredlingsvirksomheten, eller 2. dersom vedkommende myndighet av teknologiske grunner tillater en høyere temperatur i forbindelse med framstilling av visse melkeprodukter eller råmelkbaserte produkter.
II. Krav til varmebehandling
►M27
1. Pasteurisering skjer ved en behandling som omfatter:
1. høy temperatur i kort tid: minst 72 °C i 15 sekunder, 2. lav temperatur i lang tid: minst 63 °C i 30 minutter, eller 3. andre kombinasjoner av tid og temperatur som gir tilsvarende virkning.
Behandlingen nevnt i punkt i), ii)–iii) skal sikre at produktene, dersom det er relevant, viser en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve umiddelbart etter en slik behandling. Når den alkaliske fosfataseprøven ikke er egnet til å påvise pasteuriseringens effektivitet, for eksempel når produktene kommer fra andre arter enn storfe eller er separert i forskjellige deler før de pasteuriseres, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gi vedkommende myndighet de nødvendige garantier og ta vare på tilhørende dokumentasjon som en del av sine prosedyrer basert på prinsippene for risikoanalyse og kritiske styringspunkter (HACCP) i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004. ◄M27 2. Behandling ved ultrahøy temperatur (UHT) skjer ved en behandling som:
1. omfatter en kontinuerlig varmestrøm ved høy temperatur i kort tid (ikke under 135 °C i et passende tidsrom), slik at det behandlede produktet ikke innholder noen levedyktige mikroorganismer eller sporer som kan vokse i produktet når det oppbevares i en aseptisk, lukket beholder i omgivelsestemperatur, og 2. er tilstrekkelig for å sikre at produktene fortsatt er mikrobiologisk stabile etter inkubasjon i 15 dager ved 30 °C i lukkede beholdere, eller i sju dager ved 55 °C i lukkede beholdere, eller etter bruk av en annen metode som viser at produktet har gjennomgått en egnet varmebehandling.
1. ta hensyn til de framgangsmåtene som er utviklet i samsvar med HACCP-prinsippene i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004, og 2. oppfylle alle krav som vedkommende myndighet stiller i denne forbindelse når den godkjenner virksomheter eller utfører kontroller i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004.
III. Kriterier for rå kumelk
► M6
1. at rå kumelk som brukes til å tilberede melkeprodukter, har et kimtall ved 30 °C på under 300 000 per ml, og 2. at behandlet kumelk som brukes til å tilberede melkeprodukter, har et kimtall ved 30 °C på under 100 000 per ml.
◄ M6
► M3
Forbrukerpakninger med flytende melkeprodukter og råmelkbaserte produkter skal lukkes med lukkemekanismer som hindrer forurensning, umiddelbart etter tapping i den virksomheten der den siste varmebehandlingen finner sted. Lukkemekanismene skal være utformet på en slik måte at det klart framgår og lett kan kontrolleres om de har vært åpnet.
1. når det gjelder rå melk beregnet på direkte konsum, ordene «rå melk», 2. når det gjelder produkter framstilt med rå melk, og der framstillingsprosessen ikke omfatter noen varmebehandling eller annen fysisk eller kjemisk behandling, ordene «framstilt av rå melk», 3. når det gjelder råmelk, ordet «råmelk», 4. når det gjelder produkter framstilt med råmelk, ordene «framstilt av råmelk».
Som unntak fra kravene i vedlegg II avsnitt I:
◄ M3
►M27
◄M27 ► M6
◄ M6
I. Krav til virksomheter
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at virksomheter som framstiller eggprodukter, er oppført og har planløsning og utstyr som sikrer at følgende arbeidsoperasjoner er atskilt:
og
II. Råstoffer til framstilling av eggprodukter
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at råstoffer som brukes til framstilling av eggprodukter, oppfyller følgende krav:
► M6
◄ M6
III. Særlige hygienekrav ved framstilling av eggprodukter
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at alle arbeidsoperasjoner utføres på en slik måte at forurensning i forbindelse med produksjon, håndtering og lagring av eggprodukter unngås, særlig ved å sikre at følgende krav oppfylles.
► M1
◄ M1
IV. Spesifikasjoner for analyse
V. Merking og identifikasjonsmerking
► M1
◄ M1
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som tilbereder froskelår og snegler til konsum, skal sikre at følgende krav oppfylles:
►M23
◄M23
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at virksomheter som samler inn eller foredler råstoff for produksjon av smeltet animalsk fett og fettgrever, oppfyller følgende krav:
1. kjøleinnretninger, 2. et ekspedisjonslokale, med mindre virksomheten bare leverer smeltet animalsk fett i tanker, og 3. om nødvendig egnet utstyr for tilberedning av produkter som består av smeltet animalsk fett blandet med andre næringsmidler og/eller smaksingredienser.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som tilbereder smeltet animalsk fett og fettgrever, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. komme fra dyr som er blitt slaktet i et slakteri, og som er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem, 2. bestå av fettvev eller bein, som er rimelig fri for blod og urenheter, 3. komme fra virksomheter som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i samsvar med denne forordning, og 4. transporteres og lagres under hygieniske forhold og ved en kjernetemperatur på høyst 7 °C, til smeltingen finner sted. Råstoffet kan imidlertid lagres og transporteres uten aktiv kjøling dersom det smeltes innen 12 timer etter at det er framstilt.
| | Drøvtyggere | | | Svin | | | Annet animalsk fett | | | --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- | | | Spiselig talg | | Talg til raffinering | Spiselig fett | | Smult og annet fett til raffinering | Spiselig | Til raffinering | | | Premier jus[^1] | Annet | | Smult[^2] | Annet | | | | | Høyeste innhold av FFA (m/m % oleinsyre) | 0,75 | 1,25 | 3,0 | 0,75 | 1,25 | 2,0 | 1,25 | 3,0 | | Høyeste innhold av peroksid | 4 meq/kg | 4 meq/kg | 6 meq/kg | 4 meq/kg | 4 meq/kg | 6 meq/kg | 4 meq/kg | 10 meq/kg | | Uløselige urenheter i alt | Høyst 0,15 % | | | Høyst 0,5 | | | | | | Lukt, smak, farge | Normal | | | | | | | |
1 Smeltet animalsk fett framstilt ved smelting ved lav temperatur av ferskt fett fra hjerte, oment, nyrer og mesenterium fra storfe, samt fett fra nedskjæringsanlegg.
2 Smeltet animalsk fett framstilt av fettvev fra svin.
►M23
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som behandler mager, blærer og tarmer, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. de kommer fra dyr som er blitt slaktet i et slakteri, og som er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem, 2. de er saltet, varmebehandlet eller tørket, og 3. det etter behandlingen nevnt i bokstav b), er truffet effektive tiltak for å hindre at de forurenses på nytt.
► M8
1. bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001.[^*]
* EUT L 147 av 31.5.2001, s. 1.
◄ M8
1. huder og skinn fra oppdrettsdrøvtyggere, 2. huder og skinn fra svin, 3. skinn fra fjørfe, 4. sener, 5. huder og skinn fra viltlevende vilt, og 6. skinn og bein fra fisk.
► M18
2. Følgende behandlede råstoffer kan benyttes:
1. bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001 som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
knusing til biter på ca 15 mm og avfetting i varmt vann ved en temperatur på minst 70 °C i minst 30 minutter, minst 80 °C i minst 15 minutter, eller minst 90 °C i minst 10 minutter, separering og deretter vasking og tørking i minst 20 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på minst 350 °C, eller i 15 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på over 700 °C,
soltørking i minst 42 døgn ved en gjennomsnittstemperatur på minst 20 °C,
syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 6 i hele materialet i minst én time før tørking, 2. huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
behandling med base for å bestemme pH > 12 i hele materialet og deretter salting i minst sju døgn,
tørking i minst 42 døgn ved en temperatur på minst 20 °C,
syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 5 i hele materialet i minst én time,
behandling med base slik at pH > 12 i minst åtte timer, 3. bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001, huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som ikke har gjennomgått noen annen behandling enn den angitt i punkt i) eller ii), og som kommer fra foretak som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i henhold til denne forordning.
I forbindelse med bokstav b) ii) første to strekpunkter skal varigheten av behandlingene omfatte tiden som medgår til transport.
De behandlede råstoffene nevnt i bokstav b) skal stamme fra: tamme produksjonsdrøvtyggere, svin og fjørfe som er blitt slaktet i et slakteri, og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem, eller nedlagt viltlevende vilt hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll post mortem. ◄ M18
1. De skal ha lagerrom med harde gulv og glatte vegger som er lette å rengjøre og desinfisere, og de skal når det er hensiktsmessig være utstyrt med kjøleinnretninger. 2. Lagerrommene skal holdes tilfredsstillende rene og i god stand, slik at de ikke er en kilde til forurensning av råstoffene. 3. Dersom råstoff som ikke oppfyller kravene i dette kapittel, lagres og/eller foredles i disse lokalene, skal det ved mottak, lagring, foredling og forsendelse holdes atskilt fra råstoff som oppfyller kravene i dette kapittel.
► M18
Alle forholdsregler, herunder sikker disponering av animalske biprodukter, avfall og ubrukt materiale eller overskuddsmateriale, skal treffes for å unngå risiko for spredning av sykdommer til dyr. ◄ M18 ► M5
1. Alt beinmateriale fra drøvtygger som kommer fra dyr som er født, oppdrettet eller slaktet i stater eller regioner som er klassifisert med kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko i samsvar med Fellesskapets regelverk, skal gjennomgå en prosess som sikrer at alt beinmateriale finknuses og avfettes med varmt vann og behandles med fortynnet saltsyre (med en minimumskonsentrasjon på 4 % og pH-verdi < 1,5) i et tidsrom på minst to dager. Behandlingen skal etterfølges av
- en basisk behandling med en mettet kalkløsning (pH-verdi > 12,5) i et tidsrom på minst 20 dager med et varmebehandlingstrinn på minst 138 °C i fire sekunder, eller - en syrebehandling (pH-verdi < 3,5) i minst 10 timer med et varmebehandlingstrinn på minst 138 °C i minst fire sekunder, eller - en varme- og trykkbehandling i minst 20 minutter med mettet damp på 133 °C ved mer enn 3 bar, eller - en tilsvarende, godkjent prosess. 2. Annet råstoff skal gjennomgå en behandling med syre eller base, etterfulgt av én eller flere skyllinger. pH-verdien skal tilpasses i henhold til dette. Gelatin skal utvinnes ved én eller flere etterfølgende oppvarminger, etterfulgt av rensing ved hjelp av filtrering og varmebehandling.
►M18
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at gelatinen oppfyller grenseverdiene for restmengder som angitt i tabellen nedenfor:
| Restmengder | Grenseverdi |
|---|---|
| As | 1 ppm |
| Pb | 5 ppm |
| Cd | 0,5 ppm |
| Hg | 0,15 ppm |
| Cr | 10 ppm |
| Cu | 30 ppm |
| Zn | 50 ppm |
| SO2 (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave) | 50 ppm |
| H2 O2 (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave) | 10 ppm |
◄ M18
Innpakning og emballasje som inneholder gelatin, skal være påført ordene «gelatin egnet til konsum» og angi dato for minste holdbarhet.
◄ M5
►M18
◄ M18
► M8
1. bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001, 2. huder og skinn av drøvtyggende produksjonsdyr, 3. huder og skinn av svin, 4. skinn av fjørfe, 5. sener, 6. huder og skinn av viltlevende vilt, 7. skinn og bein av fisk.
◄ M8
►M18
2. Følgende behandlede råstoffer kan benyttes:
1. bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001 som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
knusing til biter på ca 15 mm og avfetting i varmt vann ved en temperatur på minst 70 °C i minst 30 minutter, minst 80 °C i minst 15 minutter, eller minst 90 °C i minst 10 minutter, separering og deretter vasking og tørking i minst 20 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på minst 350 °C, eller i 15 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på over 700 °C,
soltørking i minst 42 dager ved en gjennomsnittstemperatur på minst 20 °C,
har gjennomgått en syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 6 i hele materialet i minst én time før tørking, 2. huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
behandling med base for å bestemme pH > 12 i hele materialet og deretter salting i minst sju dager,
tørking i minst 42 døgn ved en temperatur på minst 20 °C,
syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 5 i hele materialet i minst én time,
behandling med base slik at pH > 12 i minst åtte timer, 3. bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001, huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som ikke har gjennomgått noen annen behandling enn den angitt i punkt i) eller ii), og som kommer fra foretak som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i henhold til denne forordning.
I forbindelse med bokstav b) ii) første to strekpunkter skal varigheten av behandlingene omfatte tiden som medgår til transport.
De behandlede råstoffene nevnt i bokstav b) skal stamme fra: tamme produksjonsdrøvtyggere, svin og fjørfe som er blitt slaktet i et slakteri, og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem, eller nedlagt viltlevende vilt hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll post mortem. ◄ M18
1. De skal ha lagerrom med harde gulv og glatte vegger som er lette å rengjøre og desinfisere, og de skal når det er hensiktsmessig være utstyrt med kjøleinnretninger. 2. Lagerrommene skal holdes tilfredsstillende rene og i god stand, slik at de ikke er en kilde til forurensning av råstoffene. 3. Dersom råstoff som ikke oppfyller kravene i dette kapittel, lagres og/eller foredles i disse lokalene, skal det ved mottak, lagring, foredling og forsendelse holdes atskilt fra råstoff som oppfyller kravene i dette kapittel.
►M18
Alle forholdsregler, herunder sikker disponering av animalske biprodukter, avfall og ubrukt materiale eller overskuddsmateriale, skal treffes for å unngå risiko for spredning av sykdommer til dyr. ◄M18
► M3
► M8
► M18
1. alt beinmateriale fra drøvtyggere som kommer fra dyr som er født, oppdrettet eller slaktet i stater eller regioner med en kontrollert eller ikke fastsatt BSE-risiko i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 999/2001, skal gjennomgå en prosess som sikrer at alt beinmateriale finknuses og avfettes med varmt vann og behandles med fortynnet saltsyre (med en minstekonsentrasjon på 4 % og pH-verdi < 1,5) i et tidsrom på minst to dager. Denne behandlingen skal etterfølges av en justering av pH-verdien ved hjelp av syre eller alkalisk stoff etterfulgt av
1. én eller flere skyllinger og minst én av følgende prosesser:
- filtrering, - maling, - ekstrudering, 2. eller en tilsvarende, godkjent prosess. 2. andre råstoffer enn dem nevnt i bokstav a) skal gjennomgå en behandling som omfatter, vask, justering av pH-verdien ved hjelp av syre eller base etterfulgt av
1. én eller flere skyllinger og minst én av følgende prosesser:
- filtrering, - maling, - ekstrudering, 2. eller en tilsvarende, godkjent prosess.
◄ M3 ◄ M8 ◄ M18
► M5
◄ M5 ► M18
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at kollagen oppfyller grenseverdiene for restmengder som angitt i tabellen nedenfor.
| Restmengder | Grenseverdi |
|---|---|
| As | 1 ppm |
| Pb | 5 ppm |
| Cd | 0,5 ppm |
| Hg | 0,15 ppm |
| Cr | 10 ppm |
| Cu | 30 ppm |
| Zn | 50 ppm |
| SO2 (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave) | 50 ppm |
| H2 O2 (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave) | 10 ppm |
◄ M18
Innpakning og emballasje som inneholder kollagen, skal være påført ordene «kollagen egnet til konsum» og dato for tilberedning.
► M5
DOKUMENTMODELL SOM SKAL LEDSAGE RÅSTOFFER BEREGNET PÅ PRODUKSJON AV GELATIN ELLER KOLLAGEN BEREGNET PÅ KONSUM
Handelsdokumentets nummer:
......................................................................
I. Identifikasjon av råstoffer
Råstoffenes art:
......................................................................
Dyreart:
......................................................................
Type kolli:
......................................................................
Antall kolli:
......................................................................
Nettovekt (kg):
......................................................................
II. Råstoffenes opprinnelsessted
Opprinnelsesvirksomhetens type, navn, adresse og godkjenningsnummer/registreringsnummer/særskilte referansenummer:
.......................................................................
Avsenders navn og adresse:[^1]
.......................................................................
III. Råstoffenes bestemmelsessted
Bestemmelsesvirksomhetens type, navn, adresse og godkjenningsnummer/registreringsnummer/særskilte referansenummer:
.......................................................................
Mottakers navn og adresse:[^2] .......................................
IV. Transportmiddel:
......................................................................
Utstedt i .................................., den .....................
.......................................................................
(Underskrift fra driftsansvarlig i eller en representant for opprinnelsesvirksomheten)
1 Bare dersom den er forskjellig opprinnelsesvirksomheten.
2 Bare dersom den er forskjellig bestemmelsesvirksomheten.
◄ M5
► M18
1. Kondroitinsulfat, 2. Hyaluronsyre, 3. Andre hydrolyserte bruskprodukter, 4. Kitosan, 5. Glukosamin, 6. Løype, 7. Fiskelim, 8. Aminosyrer som er godkjent som tilsetningsstoff i næringsmidler i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008.[^1]
skal sikre at behandlingen av de råstoffene som benyttes, eliminerer alle risikoer for dyrehelsen og folkehelsen.
1. dyr, herunder fjærene, som er blitt slaktet i et slakteri, og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem, eller 2. fiskerivarer som er i samsvar med avsnitt VIII.
Menneskehår skal ikke brukes som kilde for framstilling av aminosyrer.
1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler (EUT L 354 av 31.12.2008, s. 16).
◄ M18
Tilføyd ved forskrift 10 okt 2013 nr. 1233.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 101/2013 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
av 4. februar 2013 vedrørende bruk av melkesyre for å redusere mikrobiologisk forurensning på overflaten av skrotter av storfe
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,[^1] særlig artikkel 3 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
2 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1.
3 EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1.
4 EFSA Journal 2011; 9(7):2317.
5 EUT L 83 av 22.3.2012, s. 1.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan benytte melkesyre for å redusere mikrobiologisk overflateforurensning på skrotter, halve skrotter eller firedeler av storfe i slakterier, i samsvar med vilkårene fastsatt i vedlegget til denne forordning.
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 4. februar 2013.
| For Kommisjonen |
|---|
| José Manuel BARROSO |
| President |
Vilkår for bruk av melkesyre for å redusere mikrobiologisk overflateforurensning på skrotter, halve skrotter eller firedeler av storfe i slakterier
1. påføres hele skrotter, halve skrotter eller firedeler av kjøtt fra tamdyr av storfe (herunder artene Bubalus og Bison) i slakteriet, 2. påføres som sprut eller tåke i konsentrasjoner fra 2 % til 5 % melkesyre i drikkevann ved temperaturer på opptil 55 °C, 3. påføres under kontrollerte og kontrollerbare forhold integrert i et HACCP-basert system som minst omfatter de kriterier som angis i del II.
Minstekriterier og kontrollparametrer for HACCP
Informasjon om behandlingen
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier der melkesyreløsninger benyttes for å redusere mikrobiologisk overflateforurensning på skrotter, halve skrotter eller firedeler må underrette den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar de behandlede skrottene, halve skrottene eller firedelene. Denne informasjonen bør dokumenteres.
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010), 2 mai 2012 nr. 415.
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.2 nr. 51 (forordning (EF) nr. 1688/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
► B Kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 av 14. oktober 2005
som endret ved
► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1223/2011 av 28. november 2011
av 14. oktober 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til særlige garantier vedrørende salmonella for forsendelser til Finland, Norge og Sverige av visse typer kjøtt og egg
[KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR[^1] –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,[^2] særlig artikkel 9, og
ut fra følgende betraktninger:
1 Ordlyden i fortalen er ikke EØS-tilpasset, jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 1. Fortalen er bare relevant i den grad den kan bidra til en korrekt tolking av bestemmelsene i rettsaktene innenfor rammen av EØS-avtalen.
2 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 3. Forordningen rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 22.
3 EFT L 368 av 31.12.1994, s. 10. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1).
4 EFT 121, 29.7.1964, s. 2012/64. Direktivet endret ved tiltredelsesakten av 2005.
5 EFT L 55 av 8.3.1971, s. 23. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 2005.
6 EFT L 62 av 15.3.1993, s. 49. Direktivet sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 445/2004 (EUT L 72 av 11.3.2004, s. 60).
7 EUT L 157 av 30.4.2004, s. 33. Direktivet rettet i EUT L 195 av 2.6.2004, s. 12.
8 EFT L 168 av 2.7.1994, s. 34.
9 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1. Forordningen rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 3.
10 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206. Forordningen rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 83.
11 EFT L 18 av 23.1.2003, s. 11.
12 EFT L 109 av 16.5.1995, s. 44. Vedtaket endret ved vedtak 97/278/EF (EFT L 110 av 26.4.1997, s. 77).
13 EFT L 243 av 11.10.1995, s. 21. Vedtaket endret ved vedtak 98/227/EF (EFT L 87 av 21.3.1998, s. 14).
14 EFT L 243 av 11.10.1995, s. 29. Vedtaket sist endret ved vedtak 98/227/EF.
15 EUT L 157 av 26.6.2003, s. 66.
VEDTATT DENNE FORORDNING:]
Prøvetaking av storfekjøtt, herunder kvernet kjøtt, men unntatt tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt, som er beregnet på Finland, Norge og Sverige og skal gjennomgå en mikrobiologisk undersøkelse, skal gjennomføres i samsvar med vedlegg I.
Prøvetaking av svinekjøtt, herunder kvernet kjøtt, men unntatt tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt, som er beregnet på Finland, Norge og Sverige og skal gjennomgå en mikrobiologisk undersøkelse, skal gjennomføres i samsvar med vedlegg I.
Prøvetaking av kjøtt fra tamfjørfe, kalkuner, perlehøns, ender og gjess, herunder kvernet kjøtt, men unntatt tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt, som er beregnet på Finland, Norge og Sverige og skal gjennomgå en mikrobiologisk undersøkelse, skal gjennomføres i samsvar med vedlegg II.
► M1
Prøvetaking i flokker som egg har sin opprinnelse i beregnet på Finland, Norge og Sverige og som er underlagt en mikrobiologisk undersøkelse som fastsatt i artikkel 8 nr. 2 bokstav b) i forordning (EF) nr. 853/2004, skal utføres i samsvar med:
1. Mikrobiologisk undersøkelse for Salmonella av prøvene som er tatt i samsvar med artikkel 1–4, skal foretas i samsvar med metodene som er beskrevet i følgende dokumenter:
1. EN/ISO 6579: Mikrobiologisk undersøkelse av næringsmidler og fôrvarer – horisontal metode for påvisning av Salmonella spp., 2. metode nr. 71: Salmonella, beskrevet i Nordisk metodikkomité for næringsmidler. Påvisning i næringsmidler, eller 3. metoder som er validert for kjøtt på grunnlag av metodene nevnt i i) og ii) eller andre internasjonalt anerkjente protokoller, forutsatt at de:
- brukes på kjøtt fra storfe, svin og fjærfe, og - er sertifisert av en tredjepart i samsvar med protokollen fastsatt i standard EN/ISO 16140 «Mikrobiologisk undersøkelse av næringsmidler og fôrvarer – protokoll for validering av alternative metoder (EN/ISO 16140)».
2. Dersom det oppstår uenighet mellom medlemsstatene om resultatene av den mikrobiologiske undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav a), skal den nyeste utgaven av EN/ISO 6579 anses som referansemetode.
◄ M1
1. Forsendelser av kjøtt nevnt i artikkel 1, 2 og 3, skal ledsages av et handelsdokument som er i samsvar med modellen oppført i vedlegg IV.
2. Forsendelser av egg nevnt i artikkel 4, skal ledsages av et sertifikat som er i samsvar med modellen som er oppført i vedlegg V.
Vedtak 95/168/EF, vedtak 95/409/EF, vedtak 95/411/EF og vedtak 2003/470/EF oppheves.
[^1] [Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2006.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 14. oktober 2005.]
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| Markos KYPRIANOU | |
| Medlem av Kommisjonen |
1 Ikrafttredelse for EFTA-statene vil skje i henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007 artikkel 4.
Prøvetakingsregler for kjøtt eller kvernet kjøtt fra storfe og svin, beregnet på Finland, Norge og Sverige
Prøvetakingsmetode
1. Skrotter, halve skrotter og kvarte skrotter framstilt i opprinnelsesslakteriet (avskrapingsmetoden)
Den ikke-destruktive prøvetakingsmetoden som beskrevet i standarden ISO 17604, herunder reglene for oppbevaring og transport av prøver, skal brukes.
På storfeskrotter skal det tas prøver fra tre områder (lår, side og nakke). På svineskrotter skal det tas prøver fra to områder (lår og bryststykke). Til prøvetakingen skal en vattpinne med ru overflate brukes. Prøveområdet skal dekke minst 100 cm2 per område som er valgt. Prøvene fra de ulike prøveområdene på skrotten skal samles før undersøkelsen påbegynnes.
Hver prøve skal behørig merkes og identifiseres.
2. Kvarte skrotter og stykningsdeler fra en annen virksomhet enn opprinnelsesslakteriet, stykningsdeler og mindre stykker (destruksjonsmetoden)
Vevstykker tas ut ved å trykke et sterilt korkbor ned i kjøttoverflaten eller ved å skjære av en vevskive på ca. 25 cm2 med sterile instrumenter. Prøvene overføres aseptisk til en prøvebeholder eller en fortynningspose av plast og homogeniseres (i stomacher eller blander (homogenisator)). Prøver av fryst kjøtt skal holdes fryst under transporten til laboratoriet. Prøver av kjølt kjøtt skal ikke fryses, men holdes kjølt. Enkeltprøver fra samme forsendelse kan gjøres til samleprøver som fastsatt i standarden EN/ISO 6579, på opptil 10 enkeltprøver.
Hver prøve skal behørig merkes og identifiseres.
3. Kvernet kjøtt (destruksjonsmetoden)
Kjøttstykkene skal tas ut i prøver på ca. 25 g med sterile instrumenter. Prøvene overføres aseptisk til en prøvebeholder eller en fortynningspose av plast og homogeniseres (i stomacher eller blander (homogenisator)). Prøver av fryst kjøtt skal holdes fryst under transporten til laboratoriet. Prøver av kjølt kjøtt skal ikke fryses, men holdes kjølt. Enkeltprøver fra samme forsendelse kan gjøres til samleprøver som fastsatt i standarden EN/ISO 6579, på opptil 10 enkeltprøver.
Hver prøve skal behørig merkes og identifiseres.
Antall prøver som skal tas
1. Skrotter, halve skrotter, halve skrotter oppdelt i høyst tre stykker og kvarte skrotter nevnt i avsnitt A nr. 1
Antallet skrotter eller halve skrotter (enheter) i en forsendelse som det skal tas separate stikkprøver fra, skal være som følger:
| Forsendelse (antall emballasjeenheter) | Antall emballasjeenheter det skal tas prøver fra |
|---|---|
| 1–24 | Et antall som tilsvarer antallet emballasjeenheter, men høyst 20 |
| 25–29 | 20 |
| 30–39 | 25 |
| 40–49 | 30 |
| 50–59 | 35 |
| 60–89 | 40 |
| 90–199 | 50 |
| 200–499 | 55 |
| 500 eller flere | 60 |
2. Kvarte skrotter, stykningsdeler og mindre stykker som nevnt i avsnitt A nr. 2, og kvernet kjøtt som nevnt i avsnitt A nr. 3
Antallet emballasjeenheter i forsendelsen som det skal tas atskilte stikkprøver fra, skal være som følger:
| Forsendelse (antall emballasjeenheter) | Antall emballasjeenheter det skal tas prøver fra |
|---|---|
| 1–24 | Et antall som tilsvarer antallet emballasjeenheter, men høyst 20 |
| 25–29 | 20 |
| 30–39 | 25 |
| 40–49 | 30 |
| 50–59 | 35 |
| 60–89 | 40 |
| 90–199 | 50 |
| 200–499 | 55 |
| 500 eller flere | 60 |
Avhengig av vekten til emballasjeenhetene kan antallet emballasjeenheter det skal tas prøver fra, reduseres ved hjelp av følgende koeffisienter:
| Emballasjeenhetenes vekt | > 20 kg | 10–20 kg | < 10 kg |
|---|---|---|---|
| Koeffisienter | × 1 | × 3/4 | × 1/2 |
Prøvetakingsregler for kjøtt eller kvernet kjøtt fra fjørfe, beregnet på Finland, Norge og Sverige
Prøvetakingsmetode
1. Skrotter (med vedhengende halsskinn)
Det skal tas stikkprøver jevnt fordelt gjennom hele forsendelsen. Prøvene skal bestå av stykker på ca. 10 g av halsskinnet, som skal fjernes aseptisk med en steril skalpell og pinsetter. Prøvene skal holdes avkjølt til undersøkelsen finner sted. Prøvene kan gjøres til samleprøver som fastsatt i standarden EN/ISO 6579, på opptil 10 enkeltprøver.
Prøvene skal behørig merkes og identifiseres.
2. Skrotter uten vedhengende halsskinn, deler av skrotter og slaktebiprodukter (destruksjonsmetoden)
Vevstykker på ca. 25 g tas ut ved å trykke et sterilt korkbor ned i kjøttoverflaten eller ved å skjære av en vevskive med sterile instrumenter. Prøvene skal holdes avkjølt til undersøkelsen finner sted. Prøvene kan gjøres til samleprøver som fastsatt i standarden EN/ISO 6579, på opptil 10 enkeltprøver.
Prøvene skal behørig merkes og identifiseres.
3. Kvernet kjøtt (destruksjonsmetoden)
Kjøttstykkene skal tas ut i prøver på ca. 25 g med sterile instrumenter. Prøvene skal holdes avkjølt til undersøkelsen finner sted. Prøvene kan gjøres til samleprøver som fastsatt i standarden EN/ISO 6579, på opptil 10 enkeltprøver.
Prøvene skal behørig merkes og identifiseres.
Antall prøver som skal tas
Antallet emballasjeenheter i forsendelsen som det skal tas atskilte stikkprøver fra, skal være som følger:
| Forsendelse (antall emballasjeenheter) | Antall emballasjeenheter det skal tas prøver fra |
|---|---|
| 1–24 | Et antall som tilsvarer antallet emballasjeenheter, men høyst 20 |
| 25–29 | 20 |
| 30–39 | 25 |
| 40–49 | 30 |
| 50–59 | 35 |
| 60–89 | 40 |
| 90–199 | 50 |
| 200–499 | 55 |
| 500 eller flere | 60 |
Avhengig av vekten til emballasjeenhetene kan antallet prøver reduseres ved hjelp av følgende koeffisienter:
| Emballasjeenhetenes vekt | > 20 kg | 10–20 kg | < 10 kg |
|---|---|---|---|
| Koeffisienter | × 1 | × 3/4 | × 1/2 |
► M1
_________________
◄ M1
Merknader:
For å lese dokumentet se her: (pdf)
Sertifikatmodell for forsendelser til Finland, Norge og Sverige av egg beregnet på konsum
For å lese dokumentet se her: (pdf)
Forordningen endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010), 28 juni 2011 nr. 881, 11 okt 2013 nr. 1255, 27 okt 2014 nr. 1342, 29 mars 2016 nr. 328, 4 juli 2016 nr. 894, 6 des 2018 nr. 1879, 18 jan 2019 nr. 30, 9 mars 2020 nr. 721 (i kraft 7 april 2020).
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 1.2 nr. 134, del 6.2 nr. 53, kapittel II nr. 31k, vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzk og vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EF) nr. 2074/2005 som endret ved forordning (EF) nr. 1664/2006, forordning (EF) nr. 1244/2007, forordning (EF) nr. 1022/2008, forordning (EF) nr. 1250/2008, forordning (EU) nr. 15/2011, forordning (EU) nr. 1012/2012, forordning (EU) nr. 218/2014 artikkel 3, forordning (EU) 2015/2295, forordning (EU) 2016/759, forordning (EU) 2017/1973, forordning (EU) 2017/1980, forordning (EU) 2019/627, forordning (EU) 2019/628 og forordning (EU) 2019/1139) med endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i vedlegg I og II til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 2074/2005 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordningene (EU) 2019/627, (EU) 2019/628 og (EU) 2019/1139 med unntak av forordning (EU) nr. 809/2011.
► B Kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005 av 5. desember 2005
som endret ved:
► M1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1664/2006 av 6. november 2006
► M2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1244/2007 av 24. oktober 2007
► M3 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1022/2008 av 17. oktober 2008
► M4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1250/2008 av 12. desember 2008
► M5 Kommisjonsforordning (EF) nr. 15/2011 av 10. januar 2011
► M7 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1012/2012 av 5. november 2012
► M8 Kommisjonsforordning (EU) nr. 218/2014 av 7. mars 2014.
► M9 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2295 av 9. desember 2015.
► M10 Kommisjonsforordning (EU) 2016/759 av 28. april 2016
► M11 Forordning (EU) 2017/1973 av 30. oktober 2017
► M12 Forordning (EU) 2017/1980 av 31. oktober 2017
► M13 Forordning (EU) 2019/627 av 15. mars 2019
► M14 Forordning (EU) 2019/628 av 8. april 2019
► M15 Forordning (EU) 2019/1139 av 3. juli 2019
om gjennomføringstiltak for visse produkter i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og for organiseringen av offentlig kontroll i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004, om unntak fra europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene,[^1] særlig artikkel 13 nr. 2,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,[^2] særlig artikkel 9, 10 og 11,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum,[^3] særlig artikkel 16, 17 og 18,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes,[^4] særlig artikkel 63, og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1. Rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 3.
2 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55. Rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 22.
3 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206. Rettet i EUT L 226 av 25.6.2004, s. 83.
4 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. Rettet i EUT L 191 av 28.5.2004, s. 1.
5 Ennå ikke kunngjort i EUT.
6 EUT L 157 av 30.4.2004, s. 33. Rettet i EUT L 195 av 2.6.2004, s. 12.
7 EUT L 338 av 22.12.05, s. 1.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
► M15
I vedlegg I til denne forordning fastsettes krav til opplysninger om næringsmiddelkjeden som nevnt i avsnitt III i vedlegg II til forordning (EF) nr. 853/2004.
I vedlegg II til denne forordning fastsettes krav angående fiskerivarer som nevnt i artikkel 11 nr. 9 i forordning (EF) nr. 853/2004.
I vedlegg V til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/627 fastsettes de anerkjente analysemetodene for påvisning av marine biotoksiner som nevnt i artikkel 11, nr. 4 i forordning (EF) nr. 853/2004.
◄ M15
Kalsiuminnholdet i mekanisk utbeinet kjøtt som nevnt i artikkel 11 nr. 2 i forordning (EF) nr. 853/2004, er fastsatt i vedlegg IV til denne forordning.
►M13
◄M13
►M14
◄M14
►M15
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal benytte de analysemetodene som er beskrevet i vedlegg III til forordning (EU) 2019/627 for å kontrollere at de grenseverdiene som er fastsatt i avsnitt IX, kapittel I, del III, i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, overholdes, og for å sikre at melkeproduktene pasteuriseres på korrekt måte i samsvar med avsnitt IX, kapittel II, del II, i vedlegg III til nevnte forordning.
◄M15
►M13
◄M13
1. Med «næringsmidler med tradisjonell egenart» menes i denne forordning næringsmidler som i den medlemsstaten der de tradisjonelt framstilles, er:
2. Medlemsstatene kan gi virksomheter som framstiller næringsmidler med tradisjonell egenart, unntak på individuelt eller generelt grunnlag fra kravene nevnt i:
Tiltakene for å rengjøre og desinfisere lokalene nevnt i bokstav a), og hvor ofte de skal gjennomføres, skal tilpasses den aktuelle aktiviteten for å ta hensyn til den særlige floraen i omgivelsene.
Redskapene og utstyret nevnt i bokstav b), skal til enhver tid holde en tilfredsstillende hygienisk standard og skal rengjøres og desinfiseres regelmessig.
3. Medlemsstater som gir unntakene nevnt i nr. 2, skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette senest tolv måneder etter at de individuelle eller generelle unntakene er gitt. Hver underretning skal inneholde:
Vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 853/2004 endres i samsvar med vedlegg VII til denne forordning.
Vedlegg I, II og III til forordning (EF) nr. 854/2004 endres i samsvar med vedlegg VIII til denne forordning.
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2006, med unntak av kapittel II og III i vedlegg V, som får anvendelse fra 1. januar 2007.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.]
Utferdiget i Brussel, 5. desember 2005.
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| Markos KYPRIANOU | |
| Medlem av Kommisjonen |
1 Ikrafttredelse for EFTA-statene vil skje i henhold til EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007 artikkel 4.
Opplysninger om næringsmiddelkjeden
Forpliktelser som påhviler driftsansvarlige for næringsmiddelforetak
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som oppdretter dyr som skal sendes til slakting, skal sikre at opplysningene om næringsmiddelkjeden nevnt i forordning (EF) nr. 853/2004, er behørig fylt ut i de dokumentene som gjelder de avsendte dyrene, på en slik måte at opplysningene er tilgjengelige for den driftsansvarlige for det aktuelle slakteriet.
►M13
– – –
◄M13
Fiskerivarer
Forpliktelser som påhviler driftsansvarlige for næringsmiddelforetak
Dette avsnittet fastsetter nærmere regler for visuell undersøkelse med sikte på å påvise parasitter i fiskerivarer.
Definisjoner
Visuell undersøkelse
1. ved manuell sløying, fortløpende av den som håndterer fisken etter hvert som fisken sløyes og vaskes, 2. ved mekanisk sløying, ved stikkprøvekontroll som foretas på et representativt antall prøver, som skal være minst ti fisk per parti.
►M13
– – –
◄M13
◄M13
Kalsiuminnhold i mekanisk utbeinet kjøtt
Kalsiuminnholdet i mekanisk utbeinet kjøtt som nevnt i forordning (EF) nr. 853/2004, skal:
◄M13
◄M14
◄M13
◄M13
Endringer I forordning (EF) nr. 853/2004
I vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 853/2004 gjøres følgende endringer:
1. I vedlegg II avsnitt I del B gjøres følgende endringer:
a) I nr. 6 skal annet ledd lyde:
«BE, CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, IE, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, SI, SK, FI, SE og UK.»
b) Nr. 8 skal lyde:
«8. Når merket brukes i en virksomhet som ligger i EØS, skal det være ovalt og inneholde forkortelsen CE, EC, EF, EG, EK, EY, ES, EÜ, EK, EB eller WE.»
2. I vedlegg III gjøres følgende endringer:
a) I avsnitt I kapittel IV skal nr. 8 lyde:
«8. Skrotten og andre deler av kroppen som er beregnet på konsum, skal flås fullstendig, unntatt når det gjelder svin, hodet på sauer, geiter og kalver samt føtter på storfe, sauer og geiter. Hoder og føtter skal håndteres på en slik måte at forurensning unngås.»
b) I avsnitt II skal nytt kapittel VII lyde:
«Kapittel VII: Vannbindende midler
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sørge for at fjørfekjøtt som er behandlet særlig for å øke vannbindingen, ikke omsettes som ferskt kjøtt, men som tilberedt kjøtt, eller brukes til framstilling av foredlede produkter.»
c) I avsnitt VIII kapittel V del E skal nr. 1 lyde:
d) I avsnitt IX gjøres følgende endringer:
i) I kapittel I del II B nr. 1 skal bokstav e) lyde:
ii) I kapittel II del II skal nr. 1 lyde:
1. høy temperatur i kort tid (minst 72 °C i 15 sekunder), 2. lav temperatur i lang tid (minst 63 °C i 30 minutter) eller 3. andre kombinasjoner av tid og temperatur som gir tilsvarende virkning, slik at produktene, dersom det er relevant, viser en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve umiddelbart etter en slik behandling.
1. som omfatter en kontinuerlig varmestrøm ved høy temperatur i kort tid (ikke under 135 °C i et passende tidsrom), slik at det behandlede produktet ikke innholder noen levedyktige mikroorganismer eller sporer som kan vokse i produktet når det oppbevares i en aseptisk, lukket beholder i omgivelsestemperatur, og 2. som er tilstrekkelig for å sikre at produktene fortsatt er mikrobiologisk stabile etter inkubasjon i 15 dager ved 30 °C i lukkede beholdere, eller i sju dager ved 55 °C i lukkede beholdere, eller etter bruk av en annen metode som viser at produktet har gjennomgått en egnet varmebehandling.»
e) I avsnitt X kapittel II gjøres følgende endringer:
i) I del III skal nr. 5 lyde:
ii) I del V skal nr. 2 lyde:
f) I avsnitt XIV skal nytt kapittel V lyde:
«Kapittel V: Merking
Innpakning og emballasje som inneholder gelatin, skal være påført ordene «gelatin egnet til konsum» og angi dato for bearbeiding.»
1 EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
Endringer i forordning (EF) nr. 854/2004
I vedlegg I, II og III til forordning (EF) nr. 854/2004 gjøres følgende endringer:
1. I vedlegg I avsnitt I kapittel III nr. 3 gjøres følgende endringer:
a) I bokstav a) skal annet ledd lyde:
«BE, CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, IE, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, SI, SK, FI, SE og UK».
b) Bokstav c) skal lyde:
2. I vedlegg II kapittel II del A skal nr. 4 og 5 lyde:
3. I vedlegg III kapittel II del G skal nr. 1 lyde:
Tilføyd ved forskrift 10 juli 2017 nr. 1178.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2017/185 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I.
av 2. februar 2017 om fastsettelse av overgangsbestemmelser for anvendelsen av visse bestemmelser i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,[^1] særlig artikkel 9 første ledd,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum,[^2] særlig artikkel 16 første ledd, og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
2 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206.
3 KOM(2009) 403 endelig utgave.
4 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2076/2005 av 5. desember 2005 om fastsettelse av overgangsordninger for gjennomføringen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, og om endring av forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 83).
5 Kommisjonsforordning (EU) nr. 1079/2013 av 31. oktober 2013 om fastsettelse av overgangsbestemmelser ved anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 (EUT L 292 av 1.11.2013, s. 10).
6 Kommisjonsforordning (EU) nr. 28/2012 av 11. januar 2012 om fastsettelse av krav til utstedelse av sertifikater for import til og transitt gjennom Unionen av visse sammensatte produkter og om endring av vedtak 2007/275/EF og forordning (EF) nr. 1162/2009 (EUT L 12 av 14.1.2012, s. 1).
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Ved denne forordning fastsettes overgangstiltak for anvendelsen av visse bestemmelser i forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 for en overgangsperiode fra 1. januar 2017 til 31. desember 2020.
Som unntak fra artikkel 1 nr. 3 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004 får bestemmelsene fastsatt i nevnte forordning ikke anvendelse på en produsents direkte levering av små mengder kjøtt fra fjørfe og haredyr som er slaktet på driftsenheten, til sluttforbrukeren eller lokale detaljister som leverer direkte til sluttforbrukeren.
Ved import av slike produkter skal vedkommende medlemsstats folkehelsekrav ved import oppfylles.
Ved import av slike produkter skal vedkommende medlemsstats folkehelsekrav ved import oppfylles.
Kapittel III i forordning (EF) nr. 854/2004 får ikke anvendelse på import av produkter av animalsk opprinnelse som det ikke er fastsatt harmoniserte folkehelsekrav ved import for.
Ved import av slike produkter skal vedkommende medlemsstats folkehelsekrav ved import oppfylles.
Denne forordning trer i kraft den tredje dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2017 til 31. desember 2020.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 2. februar 2017.
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| Jean-Claude Juncker | |
| President |
Forordning tilføyd ved forskrift 10 des 2012 nr. 1197.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 427/2012 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.
av 22. mai 2012 om utvidelse av særlige garantier vedrørende salmonella fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 til egg beregnet på Danmark
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,[^1] særlig artikkel 8 nr. 3 bokstav b), og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
2 EUT L 271 av 15.10.2005, s. 17.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Danmark gis tillatelse til å anvende de særlige garantiene vedrørende salmonella fastsatt i artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 853/2004 på forsendelser av egg, som definert i nr. 5.1 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 853/2004, beregnet på Danmark.
1. Prøvetakingen i flokker som egg har sin opprinnelse i, som nevnt i artikkel 1, skal utføres i samsvar med artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1688/2005.
2. Prøvene nevnt i nr. 1 skal være underlagt mikrobiologiske undersøkelser for salmonella i samsvar med artikkel 5 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1688/2005.
Forsendelser av egg nevnt i artikkel 1 skal følges av et sertifikat i overensstemmelse med modellen i artikkel 6 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1688/2005.
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. juli 2012.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 22. mai 2012.
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| José Manuel BARROSO | |
| President |
Forordning tilføyd ved forskrift 24 sep 2018 nr. 1404.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2018/307 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.
av 28. februar 2018 om utvidelse av de særlige garantiene med hensyn til Salmonella ssp. fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004, til å gjelde kjøtt fra broilere (Gallus gallus) beregnet på Danmark
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,[^1] særlig artikkel 8 nr. 3 bokstav b), og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
2 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1688/2005 av 14. oktober 2005 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 med hensyn til særlige garantier angående salmonella for forsendelser til Finland og Sverige av visse typer kjøtt og egg (EUT L 271 av 15.10.2005, s. 17).
3 https://ec.europa.eu/food/sites/food/files/safety/docs/biosafety_food-borne-disease_salmonella_guidance_min-req_eggs-poultry-meat.pdf
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Danmark gis tillatelse til å anvende de særlige garantiene med hensyn til Salmonella ssp. fastsatt i artikkel 8 nr. 2 i forordning (EF) nr. 853/2004 på forsendelser av kjøtt, som definert i nr. 1.1 i vedlegg I til nevnte forordning, fra broilere (Gallus gallus) beregnet på Danmark.
Forsendelser av kjøtt nevnt i artikkel 1 skal ledsages av et handelsdokument som er i samsvar med modellen i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 1688/2005.
Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 28. februar 2018.
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| Jean-Claude Juncker | |
| President |
Forordningen lagt inn i fulltekst uten kunngjøring 23.10.2013. Endret ved forskrifter 17 okt 2013 nr. 1256, 29 april 2016 nr. 441, 26 juni 2017 nr. 1104 (i kraft 1 juli 2017), 9 mars 2020 nr. 722 (i kraft 7 april 2020).
Uoffisiell dansk oversettelse.
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) nr. 28/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 468/2012, forordning (EU) nr. 556/2013, forordning (EU) 2017/731 og forordning (EU) 2019/2124 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I.
►B Forordning (EU) nr. 28/2012 om fastsættelse af krav vedrørende udstedelse af certifikater ved import til og transit gennem Unionen af visse sammensatte produkter og om ændring af beslutning 2007/275/EF og forordning (EF) nr. 1162/2009
som endret ved:
►M1 Forordning (EU) nr. 468/2012 om ændring af forordning (EU) nr. 28/2012 om fastsættelse af krav vedrørende udstedelse af certifikater ved import til og transit gennem Unionen af visse sammensatte produkter
►M2 forordning (EU) nr. 556/2013 om transitt av visse animalske produkter fra Bosnia-Hercegovina
►M3 forordning (EU) 2017/731
►M4 Forordning (EU) 2019/2124 av 10. oktober 2019
Forordning (EU) nr. 28/2012 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 556/2013 og forordning (EU) 2019/2124.
af 11. januar 2012 om fastsættelse af krav vedrørende udstedelse af certifikater ved import til og transit gennem Unionen af visse sammensatte produkter og om ændring af beslutning 2007/275/EF og forordning (EF) nr. 1162/2009 (EØS-relevant tekst)
EUROPA-KOMMISSIONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den Europæiske Unions funktionsmåde,
under henvisning til Rådets direktiv 97/78/EF af 18. december 1997 om fastsættelse af principperne for tilrettelæggelse af veterinærkontrollen for tredjelandsprodukter, der føres ind i Fællesskabet,[^1] særlig artikel 3, stk. 5,
under henvisning til Rådets direktiv 2002/99/EF af 16. december 2002 om dyresundhedsbestemmelser for produktion, tilvirkning, distribution og indførsel af animalske produkter til konsum,[^2] særlig artikel 8, stk. 5,
under henvisning til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 853/2004 af 29. april 2004 om særlige hygiejnebestemmelser for animalske fødevarer,[^3] særlig artikel 9, stk. 1,
under henvisning til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 854/2004 af 29. april 2004 om særlige bestemmelser for tilrettelæggelsen af den offentlige kontrol af animalske produkter til konsum,[^4] særlig artikel 16, stk. 1,
under henvisning til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 882/2004 af 29. april 2004 om offentlig kontrol med henblik på verifikation af, at foderstof- og fødevarelovgivningen samt dyresundheds- og dyrevelfærdsbestemmelserne overholdes,[^5] særlig artikel 48, stk. 1 og artikel 63, stk. 1, første afsnit, og ud fra følgende betragtninger:
1 EFT L 24 af 30.1.1998, s. 9.
2 EFT L 18 af 23.1.2003, s. 11.
3 EUT L 139 af 30.4.2004, s. 55.
4 EUT L 139 af 30.4.2004, s. 206.
5 EUT L 165 af 30.4.2004, s. 1.
6 EUT L 338 af 22.12.2005, s. 83.
7 EUT L 314 af 1.12.2009, s. 10.
8 EUT L 116 af 4.5.2007, s. 9.
VEDTAGET DENNE FORORDNING:
Ved denne forordning fastsættes der bestemmelser om udstedelse af certifikater for sendinger af visse sammensatte produkter, der indføres til Unionen fra tredjelande.
I denne forordning anvendes definitionerne i artikel 2 i beslutning 2007/275/EF.
1. Sendinger af følgende sammensatte produkter, der føres ind i Unionen, skal komme fra et tredjeland eller del heraf, som er godkendt til indførsel til Unionen af sendinger af de animalske produkter, der er indeholdt i disse sammensatte produkter, og de animalske produkter, der anvendes til fremstilling af sådanne sammensatte produkter, skal stamme fra virksomheder i overensstemmelse med artikel 6, stk. 1, litra b), i forordning (EF) nr. 853/2004:
2. Sendinger af de i stk. 1 omhandlede sammensatte produkter ledsages af et sundhedscertifikat, som er i overensstemmelse med standardsundhedscertifikatet i bilag I, og de skal opfylde de betingelser, der er fastsat i sådanne certifikater.
3. Sendinger af sammensatte produkter, hvis indhold for mindst halvdelens vedkommende består af andre animalske produkter end dem, der er omhandlet i stk. 1, skal komme fra et tredjeland eller del heraf, som er godkendt til indførsel til Unionen af sendinger af de animalske produkter, der er indeholdt i disse sammensatte produkter, og de skal ved indførsel til Unionen ledsages af det i henhold til EU-lovgivningen relevante certifikat for disse animalske produkter eller af et handelsdokument, hvis der ikke er fastsat krav om et certifikat.
Sendinger af sammensatte produkter, jf. artikel 3, stk. 1, litra a) og b), som ikke er bestemt til import til Unionen, men bestemt til et tredjeland enten ved øjeblikkelig transit eller efter oplagring i Unionen i henhold til artikel 11, 12 eller 13 i Rådets direktiv 97/78/EF, tillades kun indført i Unionen, hvis de opfylder følgende betingelser:
1 EUT L 312 af 30.11.2007, s. 49.
2 EUT L 175 af 10.7.2010, s. 1.
3 EUT L 21 af 28.1.2004, s. 11.
1. Uanset artikel 4 er transit ad vej eller jernbane gennem Unionen mellem de i Kommissionens beslutning 2009/821/EF[^1] anførte udpegede grænsekontrolsteder i Letland, Litauen og Polen af sendinger af de i artikel 3 omhandlede sammensatte produkter, der kommer fra og er bestemt til Rusland enten direkte eller via et andet tredjeland, tilladt, forudsat at følgende betingelser er opfyldt:
►M4
– – –
◄M4
1 EUT L 296 af 12.11.2009, s. 1.
►M2
1. Uanset artikel 4 er direkte transit ad landevej gennem Unionen mellem grænsekontrolstedet i Nova Sela og grænsekontrolstedet i Ploče af sendinger af sammensatte produkter, jf. artikel 3, der kommer fra Bosnien-Hercegovina og er bestemt til tredjelande, tilladt, forudsat at følgende betingelser er opfyldt:
►M4
– – –
◄M4
◄M2
Artikel 5 i beslutning 2007/275/EF udgår.
Artikel 3, stk. 2, første afsnit, i forordning (EF) nr. 1162/2009 affattes således:
«2. Uanset artikel 6, stk. 4, i forordning (EF) nr. 853/2004 fritages ledere af fødevarevirksomheder, der importerer fødevarer indeholdende både produkter af vegetabilsk oprindelse og forarbejdede produkter af animalsk oprindelse, bortset fra dem, der er omhandlet i artikel 3, stk. 1, i forordning (EU) nr. 28/2012,[^*] fra den i samme artikel fastsatte forpligtelse.
___________
* EUT L 12 af 14.1.2012, s. 1.»
Sendinger af sammensatte produkter, for hvilke de relevante certifikater er udstedt inden den 1. marts 2012 i henhold til artikel 5 i beslutning 2007/275/EF, kan i en overgangsperiode, som udløber den 30. september 2012, fortsat føres ind i Unionen.
Denne forordning træder i kraft på tyvendedagen efter offentliggørelsen i Den Europæiske Unions Tidende.
Den anvendes fra den 1. marts 2012.
Denne forordning er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat.
Udfærdiget i Bruxelles, den 11. januar 2012.
| På Kommissionens vegne |
|---|
| José Manuel BARROSO |
| Formand |
Standardsundhedscertifikat til brug ved import til Den Europæiske Union af sammensatte produkter til konsum
I PDF-filen nedenfor angis sertifikatene til forordning (EU) 28/2012, konsolidert til og med forordning (EU) 468/2012. Sertifikatendringene som ble innført med forordning (EU) 2017/731 ligger i PDF-filen med navn «Forordning (EU) 2017/731 dansk.pdf».
For å lese bilaget se her:
►M1
Sertifikatene i bilag I: (pdf)
◄M1
►M3
Forordning (EU) 2017/731 dansk.pdf (pdf)
◄M3
Standardsundhedscertifikat til brug ved transit gennem eller oplagring i Den Europæiske Union af sammensatte produkter til konsum
► M1
For at lese bilaget se her: (pdf)
◄ M1
Forordning tilføyd ved forskrift 8 feb 2016 nr. 130.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/1474 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
av 27. august 2015 om bruk av resirkulert varmtvann til å fjerne mikrobiologisk overflateforurensning fra skrotter
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,[^1] særlig artikkel 3 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
2 Rådsdirektiv 98/83/EF av 3. november 1998 om drikkevannets kvalitet (EFT L 330 av 5.12.1998, s. 32).
3 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).
4 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 206).
5 Kommisjonsforordning (EF) nr. 2073/2005 av 15. november 2005 om mikrobiologiske kriterier for næringsmidler (EUT L 338 av 22.12.2005, s. 1).
6 EFSA Journal 2010;8(9):1827.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan bruke resirkulert varmtvann til å fjerne mikrobiologisk overflateforurensning fra skrotter i samsvar med de vilkårene for bruk som er fastsatt i vedlegget til denne forordning.
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 27. august 2015.
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| Jean-Claude JUNCKER | |
| President |
1. varmes opp med visse minstekrav til temperatur/tid før det brukes på skrotter, for å sikre at de mikrobiologiske parametrene for drikkevann overholdes, 2. tilføres nytt vann med passende hyppighet, om nødvendig med avskumming av grove partikler, filtrering og tilsetting av drikkevann, for å sikre at de kjemiske parametrene for drikkevann overholdes.
Forordning tilføyd ved forskrift 4 juli 2016 nr. 894, endret ved forskrifter 13 okt 2016 nr. 1213, 26 juni 2017 nr. 1104 (i kraft 1 juli 2017), 9 mars 2020 nr. 721 (i kraft 7 april 2020), 9 mars 2020 nr. 722 (i kraft 7 april 2020).
Nedenfor gjengis til informasjon forordning (EU) 2016/759 som endret ved forordning (EU) 2016/1793, forordning (EU) 2017/731, forordning (EU) 2019/626, forordning (EU) 2019/628 og forordning (EU) 2019/2124 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I.
►B Forordning (EU) 2016/759 om lister over tredjelande, dele af tredjelande og områder, hvorfra medlemsstaterne tillader indførsel til Unionen af visse animalske produkter til konsum, om krav vedrørende udstedelse af certifikater, om ændring af forordning (EF) nr. 2074/2005 og om ophævelse af beslutning 2003/812/EF
som endret ved:
►M1 Forordning (EU) 2016/1793 om ændring af gennemførelsesforordning (EU) 2016/759 for så vidt angår indførsel til Unionen af gelatine og kollagen og behandlede råvarer til fremstilling af sådanne produkter fra Taiwan
►M2 forordning (EU) 2017/731 Forordning (EU) 2016/759 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2017/731.
►M3 Forordning (EU) 2019/626 av 5. mars 2019
►M4 Forordning (EU) 2019/628 av 8. april 2019
►M5 Forordning (EU) 2019/2124 av 10. oktober 2019
Forordning (EU) 2016/759 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2019/2124.
af 28. april 2016 om lister over tredjelande, dele af tredjelande og områder, hvorfra medlemsstaterne tillader indførsel til Unionen af visse animalske produkter til konsum, om krav vedrørende udstedelse af certifikater, om ændring af forordning (EF) nr. 2074/2005 og om ophævelse af beslutning 2003/812/EF (EØS-relevant tekst)
EUROPA-KOMMISSIONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den Europæiske Unions funktionsmåde,
under henvisning til Rådets direktiv 2002/99/EF af 16. december 2002 om dyresundhedsbestemmelser for produktion, tilvirkning, distribution og indførsel af animalske produkter til konsum,[^1] særlig artikel 8, nr. 1), og artikel 9, stk. 4,
under henvisning til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 854/2004 af 29. april 2004 om særlige bestemmelser for tilrettelæggelsen af den offentlige kontrol af animalske produkter til konsum,[^2] særlig artikel 11, stk. 1, og
ud fra følgende betragtninger:
1 EFT L 18 af 23.1.2003, s. 11.
2 EUT L 139 af 30.4.2004, s. 206.
3 Kommissionens beslutning 2003/812/EF af 17. november 2003 om lister over tredjelande, hvorfra medlemsstaterne tillader import af en række produkter til konsum omhandlet i Rådets direktiv 92/118/EØF (EUT L 305 af 22.11.2003, s. 17).
4 Rådets direktiv 92/118/EØF af 17. december 1992 om dyresundhedsmæssige og sundhedsmæssige betingelser for samhandel med og indførsel til Fællesskabet af produkter, der for så vidt angår disse betingelser ikke er underlagt specifikke fællesskabsbestemmelser, som omhandlet i bilag A, kapitel I, i direktiv 89/662/EØF, og for så vidt angår patogener, i direktiv 90/425/EØF (EFT L 62 af 15.3.1993, s. 49).
5 Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 853/2004 af 29. april 2004 om særlige hygiejnebestemmelser for animalske fødevarer (EUT L 139 af 30.4.2004, s. 55).
6 Kommissionens forordning (EF) nr. 2074/2005 af 5. december 2005 om gennemførelsesbestemmelser vedrørende visse produkter i henhold til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 853/2004 og vedrørende offentlig kontrol i henhold til Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, om fravigelse fra Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EF) nr. 852/2004 og om ændring af forordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 (EUT L 338 af 22.12.2005, s. 27).
7 Kommissionens beslutning 2006/766/EF af 6. november 2006 om lister over tredjelande og områder, hvorfra det er tilladt at importere toskallede bløddyr, pighuder, sækdyr, havsnegle og fiskevarer (EUT L 320 af 18.11.2006, s. 53).
8 Kommissionens forordning (EF) nr. 798/2008 af 8. august 2008 om fastlæggelse af en liste over tredjelande, områder, zoner og segmenter, hvorfra fjerkræ og fjerkræprodukter kan importeres til og sendes i transit gennem Fællesskabet, og krav vedrørende udstedelse af veterinærcertifikat (EUT L 226 af 23.8.2008, s. 1).
9 Kommissionens forordning (EF) nr. 119/2009 af 9. februar 2009 om en liste over tredjelande og dele af tredjelande med henblik på import til eller transit gennem Fællesskabet af kød af vildtlevende dyr af hareordenen, af visse vildtlevende landpattedyr og af opdrættede kaniner og om krav vedrørende udstedelse af veterinærcertifikater (EUT L 39 af 10.2.2009, s. 12).
10 Kommissionens forordning (EU) nr. 206/2010 af 12. marts 2010 om fastlæggelse af lister over tredjelande, tredjelandsområder og dele heraf, som er godkendt med hensyn til indførsel af visse dyr og fersk kød til EU, og krav vedrørende udstedelse af veterinærcertifikater (EUT L 73 af 20.3.2010, s. 1).
11 Kommissionens beslutning 2003/863/EF af 2. december 2003 om sundhedscertifikater for import af animalske produkter fra USA EUT L 325 af 12.12.2003, s. 46).
12 Kommissionens beslutning 2007/777/EF af 29. november 2007 om dyre- og folkesundhedsbetingelser og standardcertifikater for import fra tredjelande af visse kødprodukter og behandlede maver, blærer og tarme til konsum og om ophævelse af beslutning 2005/432/EF (EUT L 312 af 30.11.2007, s. 49).
VEDTAGET DENNE FORORDNING:
Import af visse animalske produkter
►M3
◄M3
►M4
◄M4
Transit af visse animalske produkter
De tredjelande, dele af tredjelande og områder, hvorfra medlemsstaterne tillader transit gennem Unionen af råvarer og behandlede råvarer til fremstilling af gelatine og kollagen til konsum med kurs mod et tredjeland, enten ved øjeblikkelig transit eller efter oplagring i Unionen i henhold til artikel 12, stk. 4, og artikel 13 i Rådets direktiv 97/78/EF,[^1] fastsættes i henholdsvis del IV og V i bilag I til nærværende forordning.
1 Rådets direktiv 97/78/EF af 18. december 1997 om fastsættelse af principperne for tilrettelæggelse af veterinærkontrollen for tredjelandsprodukter, der føres ind i Fællesskabet (EFT L 24 af 30.1.1998, s. 9).
1. Standardcertifikatet til brug ved transit gennem Unionen af de råvarer, der er omhandlet i artikel 3, fastsættes i bilag III.
Certifikatet skal udfyldes i overensstemmelse med bemærkningerne i bilag IV og i det relevante standardcertifikat.
2. Der kan anvendes elektronisk certifikatudstedelse og andre systemer, der er harmoniseret på EU-plan.
1. Uanset artikel 3 tillades transit ad landevej eller jernbane mellem de særlige, udpegede grænsekontrolsteder i Letland, Litauen og Polen, der er opført og mærket med den særlige betingelse 13 i bilag I til Kommissionens beslutning 2009/821/EF,[^1] af sendinger af de råvarer og behandlede råvarer, der er omhandlet i artikel 3 i nærværende forordning, og som kommer fra og har kurs mod Rusland, enten direkte eller via et andet tredjeland, når følgende betingelser er opfyldt:
►M5
– – –
◄M5
1 Kommissionens beslutning 2009/821/EF af 28. september 2009 om fastlæggelse af en liste over godkendte grænsekontrolsteder, af visse regler for den kontrol, der gennemføres af Kommissionens veterinæreksperter, og af veterinærenhederne i Traces (EUT L 296 af 12.11.2009, s. 1).
Afsluttende bestemmelser
I bilag VI til forordning (EF) nr. 2074/2005 foretages følgende ændringer:
Beslutning 2003/812/EF ophæves.
Sendinger af animalske produkter, for hvilke de relevante certifikater er blevet udstedt i henhold til forordning (EF) nr. 2074/2005, kan fortsat føres ind i Unionen, under forudsætning af at certifikatet blev undertegnet før den 3. december 2016.
Denne forordning træder i kraft på tyvendedagen efter offentliggørelsen i Den Europæiske Unions Tidende.
Denne forordning er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat.
Udfærdiget i Bruxelles, den 28. april 2016.
| På Kommissionens vegne | |
|---|---|
| Jean-Claude JUNCKER | |
| Formand |
I PDF-filen nedenfor angis vedleggene og sertifikatene til forordning (EU) 2016/759, konsolidert til og med forordning (EU) 2016/1793. Sertifikatendringene som ble innført med forordning (EU) 2017/731 ligger i PDF-filen med navn «Forordning (EU) 2017/731 dansk.pdf».
Se her for å lese vedleggene:
►M3 ►M4
Konsolidert forordning (EU) 2016/759 dansk utgave (pdf)
◄M3 ◄M4
►M2
Forordning (EU) 2017/731 dansk.pdf: (pdf)
◄M2
Tilføyd ved forskrift 28 okt 2019 nr. 1442.
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2019/759 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I.
av 13. mai 2019 om fastsetjing av overgangsføresegner om gjennomføring av folkehelsekrav ved import av næringsmiddel som inneheld både produkt av vegetabilsk opphav og foredla produkt av animalsk opphav (samansette produkt)
EUROPAKOMMISJONEN HAR
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen,
med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,[^1] særleg artikkel 9 nr. 2 første leddet, og
ut frå desse synsmåtane:
1 TEU L 139 av 30.4.2004, s. 55.
2 Kommisjonsforordning (EU) 2017/185 av 2. februar 2017 om fastsettelse av overgangsbestemmelser for anvendelsen av visse bestemmelser i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 og (EF) nr. 854/2004 (TEU L 29 av 3.2.2017, s. 21).
3 Kommisjonsforordning (EU) nr. 28/2012 av 11. januar 2012 om fastsettelse av krav til utstedelse av sertifikater for import til og transitt gjennom Unionen av visse sammensatte produkter og om endring av vedtak 2007/275/EF og forordning (EF) nr. 1162/2009 (TEU L 12 av 14.1.2012, s. 1).
4 Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 av 9. mars 2016 om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseregelverket») (TEU L 84 av 31.3.2016, s. 1).
5 Kommisjonsvedtak 2007/275/EF av 17. april 2007 om lister over dyr og produkter som skal kontrolleres på grensekontrollstasjonene i samsvar med rådsdirektiv 91/496/EØF og 97/78/EF (TEU L 116 av 4.5.2007, s. 9).
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
I denne forordninga vert det fastsett overgangsføresegner om gjennomføringa av visse føresegner i forordning (EF) nr. 853/2004 i ein overgangsperiode frå 1. januar 2021 til 20. april 2021.
I denne forordninga tyder «samansett produkt» eit samansett produkt slik det er definert i artikkel 2 bokstav a) i vedtak 2007/275/EF.
Som unntak frå artikkel 6 nr. 4 i forordning (EF) nr. 853/2004 skal driftsansvarlege for næringsmiddelføretak som importerer næringsmiddel som inneheld både produkt av vegetabilsk opphav og foredla produkt av animalsk opphav, bortsett frå dei produkta som er nemnde i artikkel 3 nr. 1 og 3 i forordning (EU) nr. 28/2012, vere fritekne frå dei krava som er nemnde i artikkel 6 nr. 4 i forordning (EF) nr. 853/2004.
Ved import av slike produkt skal dei folkehelsekrava ved import som gjeld i importmedlemsstaten, oppfyllast.
Denne forordninga tek til å gjelde den tredje dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Ho skal nyttast frå 1. januar 2021 til 20. april 2021.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Brussel 13. mai 2019.
| For Kommisjonen | |
|---|---|
| Jean-Claude Juncker | |
| President |
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.