Formålet med forskriften er å fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet.
Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum.
Forskriften omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker.
I denne forskriften menes med:
Endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
Fangst, sleping, transport og lagring av levende fisk skal være tilpasset og utføres slik at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder får sårskader eller presskader. Ved rekefiske skal tråltid avpasses etter forekomstene slik at rekene kommer levende om bord.
Fartøy som driver fangst av fisk, skal være utstyrt slik at skader på fisk under fangst, håndtering om bord og lossing unngås.
Fartøy som driver fangst av fisk som er påbudt bløgget, skal, avhengig av bløggemetoden som anvendes, ha utstyr som ivaretar best mulig utblødning.
Ved oppbevaring om bord skal hvert fiskeslag holdes adskilt.
Fangster av forskjellig kvalitet eller fangstdato skal oppbevares atskilt og med synlig informasjon om fangstdato. Kravet gjelder ikke råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeolje, fiskeproteinhydrolysat, tran eller andre marine ingredienser.
Ved kjøling i vann skal vann- og eventuell ismengde tilpasses, slik at unødig press og kvalitetsforringelse unngås.
Fisken skal tømmes for blod (bløgges) i takt med opptak.
Fisk som er død på redskap, skal også bløgges og holdes adskilt fra levendefanget fisk.
Følgende arter er unntatt fra krav om bløgging: Brisling, hestmakrell, kolmule, lodde, makrell, polartorsk, sil, sild, strømsild, vassild, øyepål, pigghå, skate, breiflabb, uer, skolest og ål.
Unntatt fra krav om bløgging er også:
I tillegg til unntakene i tredje og fjerde ledd, kan Mattilsynet gi fritak for bløgging for oppdrettet fisk som slaktes på grunn av uforutsette hendelser, herunder tiltak knyttet til sykdomsutbrudd og algeforekomst.
Bløgging skal gjennomføres slik at det ikke unødig skjæres i muskelhinner som naturlig beskytter fiskens kvalitet.
Fisk som har blodfylte årer i buk eller som etter skylling er rød av blod i nakke og buksnitt, anses ikke som bløgget.
Endret ved forskrifter 12 mars 2014 nr. 365, 6 okt 2017 nr. 1630.
Notfanget sei som skal eksporteres til tredjeland er unntatt fra krav om bløgging i § 7 og krav om sløying i § 8.
Tilføyd ved forskrift 27 feb 2023 nr. 266.
Fisk som skal bløgges etter § 7, skal sløyes snarest mulig etter utblødning, slik at kvaliteten ikke forringes.
Sei som er unntatt fra krav om bløgging i § 7 fjerde ledd bokstav a) og b) skal likevel sløyes.
Sløying skal gjennomføres slik at fiskens kvalitet ikke reduseres ved snitt i muskulatur, tarm eller galleblære.
Dersom fisken hodekappes, skal dette skje med et rent snitt som ikke skader fiskens muskulatur eller på annen måte forringer kvaliteten.
Fisk med mye åte skal sløyes før tegn til buktæring oppstår.
Unntatt fra kravet om sløying er:
Fisk som er unntatt fra krav om sløying, kan innfryses rund på landanlegg og på fartøy som har fryseutstyr om bord. Pigghå og skate tillates likevel ikke fryst usløyd.
Ved føring av råstoff fra fangstfartøy til annet fartøy skal det tas hensyn til fiskens egenskaper og anvendelse slik at fiskens kvalitet ikke forringes, herunder får sårskader eller presskader.
Råstoffet skal oppfylle følgende krav:
Råstoffet skal oppfylle følgende krav:
For lange og brosme oppbevart om bord før produksjon av tørrfisk til framstilling av lutefisk, gjelder ikke kravene i første ledd bokstavene e) og f).
Råstoff til saltfilet og fullsaltet sild, makrell og brisling skal oppfylle kravene i § 13.
Endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
Til framstilling av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum kan all fisk og alle fiskevarer som forskriften gjelder for, brukes. Dette omfatter også hele fisk og restråstoff som oppstår etter bearbeiding og foredling av fiskevarer, såfremt de fortsatt er egnet til humant konsum.
Til framstilling av tran kan bare lever av torsk, sei eller hyse, eventuelt i blanding, brukes. Lever som er gått i oppløsning, skal ikke brukes til framstilling av tran.
Råstoff som omfattes av § 14 første ledd bokstavene c) til j) kan likevel anvendes som råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum.
For råstoff som er forurenset som beskrevet i § 14 første ledd bokstav i), må det dokumenteres at disse stoffene ikke vil være til stede i sluttproduktet.
Råstoff til andre anvendelser enn angitt i § 10, § 11 og § 12 skal oppfylle følgende krav:
Fisk og fiskevarer skal ikke omsettes til humant konsum hvis de:
Fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal omsettes på en slik måte at varene ikke unødvendig kvalitetsforringes.
Ferske fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker i Norge, skal minst oppfylle kravene til råstoff i § 13, og skal ved forsendelse fra første ledd i produksjonskjeden oppfylle kravene til råstoff i § 10.
Det skal ikke være tydelig isdannelse eller uttørking på frosne fisk og fiskevarer som omsettes til forbruker.
Oppdrettet fisk skal før opptak ha vært uten tilgang til fôr i så lang tid at fôrrester ikke kan påvises i mage eller tarm.
Oppdrettet fisk skal sorteres innenlands slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.
Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.
Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».
Endret ved forskrift 24 april 2019 nr. 538.
Ved fangst skal selvdød krabbe og blautkrabbe, vasskrabbe og tomkrabbe fjernes, og ikke omsettes til humant konsum.
Det må ikke kokes større mengder krepsdyr om gangen enn det som kan håndteres før kvalitetsforringelse inntreffer.
Hummer, krabbe og sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving. Kongekrabbe skal kokes etter avlivning før kvalitetsforringelse inntreffer.
Overskriften endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
Saltfisk, klippfisk og saltfilet kan bare tilvirkes av følgende arter som alle tilhører torskefamilien (familien Gadidae):
| Norsk navn | Engelsk navn | Latinsk navn |
|---|---|---|
| Torsk | Cod | Gadus morhua |
| Stillehavstorsk | Pacific cod | Gadus macrocephalus |
| Polartorsk | Polar cod | Boreogadus saida |
| Grønlandstorsk | Greenland cod | Gadus ogac |
| Sei | Saithe | Gadus virens (ss. Pollachius virens) |
| Lange | Ling | Molva molva |
| Blålange | Blue ling | Molva dypterygia |
| Brosme | Tusk | Brosme brosme |
| Skjellbrosme (ss. bustebrosme) | Forkbeard | Phycis blennoides |
| Hyse | Haddock | Gadus aeglefinus (ss. Melanogrammus aeglefinus) |
Betegnelsen saltfisk, klippfisk og saltfilet kan ikke brukes for tilvirking av saltet og tørket fisk av andre arter.
Endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
Fisken skal vaskes slik at all slimhud fjernes.
Etter vasking skal fisken flekkes ved at ca. 2/3 av ryggbeinet fjernes.
Flekkingen skal utføres slik at nakkeblod og blodstubb fjernes. Flekkingen skal være så dyp at gjenstående ryggvirvler ligger fritt. Fisken skal flekkes helt ut for å unngå rundspor. Etter flekking skal fisken vaskes slik at alle urenheter, blod og slintrer fjernes.
Sei og hyse som i rå tilstand er under 58 cm (totalmål) kan flekkes uten fjerning av ryggbeinet. Ryggbeinet skal så vidt mulig kløyves på langs.
Endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
Uansett saltingsmetode skal hele fisken eller fiskevaren saltes jevnt og tilstrekkelig for å oppnå fullsaltet vare. Fisk og fiskevarer som har vært fryst, skal ikke bringes i salt før den/de er gjennomtint. Det skal ikke finnes råflekker på ferdig produkt.
Fisk og fiskevarer skal saltes og modnes under kontrollerte betingelser for å fremme fiskens naturlige modningsprosess.
Før pakking skal fisk være saltmoden med karakteristisk utseende, konsistens og smak for varen. Løssalt skal være fjernet før pakking og veiing.
Endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
Salt til produksjon av fisk og fiskevarer skal oppfylle følgende krav:
Endret ved forskrift 6 okt 2017 nr. 1630.
Tørrfisk skal bare tilvirkes av torsk, hyse, sei, lange, blålange eller brosme.
Mattilsynet kan gi tillatelse til at betegnelsen tørrfisk også brukes for andre fiskeslag som er egnet som råstoff til slike produkter.
Fisk kan fryses for seinere tining og tørking så framt den oppfyller kravene til råstoff i § 11.
Fisk over 60 cm skal ikke tørkes med hode. Slintrer, lever, blodlevringer, galleblære og andre innvollsrester og urenheter skal fjernes fra fisken. Fisken skal skylles grundig i drikkevann eller rent vann. Fisk med utpreget rist (skjell), slik som hyse og sei, skal behandles atskilt og skal ikke skylles, sperres eller transporteres sammen med annen fisk.
Endret ved forskrift 27 feb 2023 nr. 266.
Fisk skal ved transport til, behandling ved, og henging på hjell/hesjer, oppbevares og håndteres på en slik måte at fisken ikke kvalitetsforringes, herunder påføres klebeflekker.
Emballasjen skal være framstilt av materialer med tilstrekkelig mekanisk styrke, ha glatt overflate og slik utforming at den effektivt beskytter varen og sikrer dens kvalitet under normale transport- og oppbevaringsforhold.
Fisk og fiskevarer skal, i tillegg til bestemmelsene i dette kapittelet, merkes i samsvar med gjeldende forskrifter om merking av næringsmidler.
Merkeplikten i § 34 gjelder ikke for skjell, pigghuder og sjøsnegler som omsettes levende.
Merkeplikten i § 32 – § 35 gjelder ikke ved omsetning av små mengder fisk og fiskevarer fra fisker og oppdretter direkte til sluttforbruker.
Merkekravene i § 31 gjelder også for fisk og fiskevarer som skal eksporteres. Merkekravene i § 32 – § 35 gjelder ved omsetning i Norge.
Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).
Opplysningene i § 31 må i alle omsetningsledd være merket på pakningen eller på etikett festet til pakningen.
Ved salg til sluttforbruker skal opplysningene i § 32 – § 35 være merket på pakningen eller etikett festet til pakningen. For fisk og fiskevarer som ikke er ferdigpakket skal disse opplysningene gis skriftlig på skilt, oppslag eller lignende. I leddene før salg til sluttforbruker skal opplysningene være kjøper i hende senest samtidig med vareleveransen.
Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).
Fisk og fiskevarer skal merkes med:
Engrosemballasjen for hel og sløyd oppdrettsfisk skal også merkes med lokalitetsnummeret hvor oppdrettsfisken er produsert.
Merkingen skal være være på norsk eller engelsk. Merkingen skal også være på et språk som kan forstås av den som skal motta produktet.
Endret ved forskrifter 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015), 6 okt 2017 nr. 1630.
For fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal den aksepterte betegnelsen på arten angis. Listen over aksepterte betegnelser i vedlegg II, skal benyttes. I tidligere omsetningsledd enn ved omsetning til sluttforbruker skal det vitenskapelige/latinske navnet angis i tillegg.
Mattilsynet kan endre listen over aksepterte betegnelser.
Mattilsynet kan gi tillatelse til midlertidig bruk av betegnelser for fiskearter som ikke framgår av listen. Mattilsynet vil ved revisjon av listen inkludere en akseptert betegnelse.
Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av de følgende beskrivelsene av type produksjon:
For arter som er fisket i havet, kan beskrivelse av produksjonsmetode utelates, dersom det er åpenbart ut fra angivelsen av betegnelse og fangstområde, at arten er fisket i havet. Beskrivelsen skal ikke utelates dersom det er tvil om produksjonsmetoden.
Dersom en blanding av arter omsettes, skal beskrivelse av produksjonsmetode oppgis for hver art.
Ved omsetning av en blanding av samme art fra ulike typer produksjon, skal produksjonsmetoden for hvert enkelt vareparti oppgis.
Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som er fisket i havet eller ferskvann, skal ved omsetning være merket med fangstdato.
Fersk fisk og ferske fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, og som stammer fra oppdrettsvirksomhet, skal ved omsetning være merket med slaktedato.
Fisk og fiskevarer som er omfattet av vedlegg I del A, skal merkes med en av følgende beskrivelser:
Dersom en blanding av arter omsettes, skal opplysningene om fangstområde eller opprinnelsesland oppgis for hver art.
Ved omsetning av en blanding av samme art som har opprinnelse fra flere fangstområder eller land, skal minimum opprinnelseslandet eller det fangstområdet hvor størstedelen av varepartiet stammer fra oppgis, sammen med opplysningen om at fiskevarene stammer fra forskjellige land eller fangstområder.
Opphevet ved forskrift 18 juni 2020 nr. 1547 (i kraft 15 juli 2020).
Opphevet ved forskrift 18 juni 2020 nr. 1547 (i kraft 15 juli 2020).
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene i denne forskriften, jf. matloven § 23.
For hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark skal Norges Råfisklag føre tilsyn med § 5, § 6, § 7 og § 8 i denne forskriften i henhold til retningslinje gitt av Mattilsynet, jf. lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) § 16.
Endret ved forskrift 19 des 2014 nr. 1842 (i kraft 1 jan 2015).
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften eller bestemmelser og vedtak gitt i medhold av den, er straffbart i henhold til matloven § 28.
Forskriften trer i kraft 1. september 2013.
Samtidig oppheves kvalitetsforskrift 14. juni 1996 nr. 667 for fisk og fiskevarer og forskrift 1. juli 2009 nr. 967 om merkekrav for fiskeprodukter.
| Pos. nr. i tolltariffen[^1] | Varebeskrivelse |
|---|---|
| 03.01 | Fisk, levende. |
| 03.02 | Fisk, fersk eller kjølt, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. |
| 03.03 | Fisk, fryst, unntatt fiskefileter og annet fiskekjøtt som hører under posisjon 03.04. |
| 03.04 | Fiskefileter og annet fiskekjøtt (også opphakket), ferskt, kjølt eller fryst. |
| 03.05 | Fisk, tørket, saltet eller i saltlake; røykt fisk, også varmrøykt; mel og pelleter av fisk, egnet til menneskeføde. |
| 03.06 | Krepsdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; krepsdyr med skall, dampkokt eller kokt i vann, også kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av krepsdyr, egnet til menneskeføde. |
| 03.07 | Bløtdyr, med eller uten skall, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr og bløtdyr, levende, ferske, kjølte, fryste, tørkede, saltede eller i saltlake; mel og pelleter av virvelløse dyr som lever i vann, andre enn krepsdyr, egnet til menneskeføde. |
1 Tabellen tar utgangspunkt i posisjonsnumrene i den norske tolltariffen kapittel 3. Gjeldende tolltariff er i likhet med EUs kombinerte nomenklatur basert på 2007-versjonen av HS-nomenklaturen.
| Navn som skal benyttes for å beskrive fangstområde | FAO-område |
|---|---|
| Nordvestlig Atlanterhavet | 21 |
| Nordøstlige Atlanterhavet | 27 |
| Østersjøen | 27.IIId |
| Sentralvestlige Atlanterhavet | 31 |
| Sentraløstlige Atlanterhavet | 34 |
| Sørvestlige Atlanterhavet | 41 |
| Sørøstlige Atlanterhavet | 47 |
| Middelhavet | 37.1, 37.2 og 37.3 |
| Svartehavet | 37.4 |
| Det Indiske Hav | 51 og 57 |
| Stillehavet | 61, 67, 71, 77, 81 og 87 |
| Antarktis | 48, 58 og 88 |
| Norsk navn | Latinsk navn |
|---|---|
| Abbor | Perca fluviatilis |
| Akkar | Todarodes sagittatus |
| Alaskapollock | Theragra chalcogramma |
| Alaskatorsk | Gadus macrocephalus |
| Amerikansk hummer | Homarus americanus |
| Ansjos | Engraulis encrasicolus |
| Antarktisk krill | Euphausia superba |
| Berggylte | Labrus bergylta |
| Blå marlin | Makaira nigricans |
| Blåhai | Prionace glauca |
| Blåkveite | Reinhardtius hippoglossoides |
| Blålange | Molva dypterygia |
| Blåskjell | Mytilus edulis |
| Blåsteinbit | Anarhichas denticulatus |
| Breiflabb | Lophius piscatorius |
| Brisling | Sprattus sprattus |
| Brosme | Brosme brosme |
| Brudefisk | Centroberyx affinis |
| Brugde | Cetorhinus maximus |
| Chilensk blåskjell | Mytilus chilensis |
| Dypvannshå | Centroscymnus coelolepis |
| Ferskvannskreps | Astacus astacus |
| Fjesing | Trachinus draco |
| Gapeflyndre | Hippoglossoides platessoides |
| Gjedde | Esox lucius |
| Gjørs | Stizostedion lucioperca |
| Glassvar | Lepidorhombus whiffiagonis |
| Grønnskjell | Perna canaliculus |
| Gulfinnet tunfisk | Thunnus albacares |
| Gyllen havkaruss | Sparus aurata |
| Haneskjell | Chlamys islandica |
| Harpeskjell | Chlamys opercularis |
| Harr | Thymallus thymallus |
| Havabbor (Sea Bass) | Dicentrarchus labrax |
| Havbrasme | Brama brama |
| Havkaruss (Sea Bream) | Spondyliosoma cantharus |
| Hjerteskjell | Cardium edule |
| Hummer | Homarus gammarus |
| Hvitfotreke | Penaeus vannamei |
| Hvitting | Merlangius merlangus |
| Hyse, kolje | Melanogrammus aeglefinus |
| Hå | Deania calceus |
| Hå | Etmopterus spinax |
| Hå | Galeorhinus galeus |
| Hå | Scyliorhinus canicula |
| Håbrann | Lamna nasus |
| Hågjel | Galeus melastomus |
| Håkjerring | Somniosus microcephalus |
| Isgalt | Macrourus berglax |
| Kamskjell | Pecten maximus |
| Karpe | Cyprinus carpio |
| Knurr | Eutrigla (= Trigla) gurnardus |
| Kolmule | Micromesistius poutassou |
| Kongekrabbe | Paralithodes camtschaticus |
| Kongemakrell | Scomberomorus maculatus |
| Kongereke | Penaeus kerathurus |
| Kongesnegl | Buccinum undatum |
| Kråkebolle | Strongylocentrotus Droebachiensis |
| Kuskjell | Cyprina islandica |
| Kveite | Hippoglossus hippoglossus |
| Laks | Salmo salar |
| Laksestørje | Lampris guttatus |
| Lange | Molva molva |
| Langfinnet tunfisk | Thunnus alalunga |
| Lodde | Mallotus villosus |
| Lomre | Microstomus kitt |
| Lyr | Pollachius pollachius |
| Lysing | Merluccius merluccius |
| Makrell | Scomber scombrus |
| Makrellstørje | Thunnus thynnus |
| Mort | Rutilus rutilus |
| Mulle | Mullus surmuletus |
| Niltilapia | Oreochromis niloticus |
| Oskjell | Modiolus modiolus |
| Pagell | Pagellus acarne |
| Pagell | Pagellus bogaraveo |
| Pagell | Pagellus erythrinus |
| Pangasius | Pangasius hypophthalmus |
| Pigghå | Squalus acanthias |
| Piggvar | Psetta maxima |
| Polartorsk | Boreogadus saida |
| Portugisisk østers | Crassostrea angulata |
| Ramsays isfisk | Patagonotothen ramsayi |
| Regnbueørret | Oncorhynchus mykiss |
| Reker | Pandalus borealis |
| Rognkjeks | Cyclopterus lumpus |
| Rød snapper | Lutjanus campechanus |
| Rødmulle | Mullus barbatus |
| Rødspette | Pleuronectes platessa |
| Røye | Salvelinus alpinus |
| Sandflyndre | Limanda limanda |
| Sandskjell | Spisula solidissima |
| Sanktpetersfisk | Zeus faber |
| Sardin | Sardina pilchardus |
| Sei | Pollachius virens |
| Sik | Coregonus lavaretus |
| Sild | Clupea harengus |
| Sjøkreps | Nephrops norvegicus |
| Skate | Bathyraja spinicauda |
| Skate | Dipturus (Raja) oxyrinchus |
| Skate | Raja montagui |
| Skate | Rajella (Raja) fyllae |
| Skjeggbrosme | Urophycis tenuis |
| Skjellbrosme | Phycis phycis |
| Skrubbe | Platichthys flesus |
| Slettvar | Scopthalamus rhombos |
| Smørflyndre | Glyptocephalus cynoglossus |
| Snabeluer | Sebastes mentella |
| Spansk makrell | Scomber colias |
| Stamsild | Alosa fallax |
| Steinbit | Anarhichas lupus |
| Steinbit | Anarhichas minor |
| Stillehavsøsters | Crassostrea giga |
| Storøyd tunfisk | Thunnus obesus |
| Strandreke | Palaemon serratus |
| Strandsnegl | Littorina littoria |
| Stripet havabbor | Morone saxatilis |
| Stripet pelamide | Sarda sarda |
| Strømsild | Argentina sphyraena |
| Sverdfisk | Xiphias gladius |
| Sølvlaks | Oncorhynchus kisutch |
| Sørlig laksestørje | Lampris immaculatus |
| Taggmakrell | Trachurus trachurus |
| Tannbrasme | Dentex dentex |
| Tannfisk | Dissostichus elegonoides |
| Tannfisk | Dissostichus mawsoni |
| Taskekrabbe | Cancer pagurus |
| Tiarmet blekksprut | Illex illecebrosus |
| Tiarmet blekksprut | Loliginidae, Ommastrephidae |
| Tiarmet blekksprut | Loligo forbesi |
| Tigerreke | Penaeus kerathurus |
| Tigerreke | Penaeus monodon |
| Torsk | Gadus morhua |
| Tunge | Solea solea |
| Vanlig papegøyefisk | Sparisoma cretense |
| Vanlig uer | Sebastes marinus |
| Vassild | Argentina silus |
| Ørret | Salmo trutta |
| Østers | Ostrea edulis |
| Ål | Anguilla anguilla |
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.