Formålet med forskrifta er å finansiere Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine oppgåver gjennom sektoravgifter og gebyr slik at Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit er sjølvfinansiert. Midlane skal nyttast best mogleg for å nå målsettingane med ekomloven, bredbåndsutbyggingsloven, lov om elektroniske tillitstjenester, postloven og Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits arbeid etter sikkerhetsloven.
Endra ved forskrift 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).
Statsbudsjettet fastslår kvart år inntektsløyvinga til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit, som er summen Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan krevje inn i sektoravgift og gebyr. Sektoravgifta blir berekna etter anslått ressursbruk for oppgåvene Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit utfører. Av det årlege beløpet kan Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit krevje inn
- tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste, - utbyggjarar av breiband og nettoperatørar, - tilbydarar etter lov om elektroniske tillitstenester, - datasenteroperatørar - innehavarar av løyve til å bruke nummer-, namn- og adresseressursar, - verksemd som deler ut domenenamn under norske landtoppdomene.
- frå innehavarar av frekvensløyve, - for koordinering av satellittsystem.
- registrerte importørar, produsentar og radioforhandlarar, - innehavarar av løyve for aeromobilt utstyr, nødpeilesendarar og anna radioutstyr, - autorisert verksemd.
Løyvinga i statsbudsjettet til Radiostøykontrollen reduserer sektoravgifta for frekvensløyve og koordinering av satellittsystem, jf. fyrste ledd nummer 2. Løyvinga i statsbudsjettet til administrasjon av statleg tilskott til breiband fordelast på forvaltningsområda.
Endra ved forskrift 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).
Gebyrinntekta for kvart forvaltningsområde blir trekt frå berekna sektoravgift for det relevante området og reduserer sektoravgifta som kan krevjast inn frå kvart område.
Sektoravgift skal betalast kvart år for heile kalenderåret når løyvet, registreringa eller autorisasjonen er gyldig 1. januar.
Det skal betalast sektoravgift for heile kalenderåret for registreringar, løyve og autorisasjonar gitt mellom 1. januar og 1. juli. Blir det gitt registreringar, løyve eller autorisasjonar etter 1. juli, skal det betalast halv sektoravgift.
Løyve, registrering eller autorisasjon som er sagd opp før 1. januar, skal det ikkje betalast sektoravgift for det følgjande året.
Gebyr er eingongsgebyr.
Departementet kan årleg utan høyring, jf. forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav c, fastsette endringar i forskrifta som justerer sektoravgift og gebyr i samsvar med prosentvis endring i Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine løyvingar i statsbudsjettet.
Sektoravgifta for løyve til å bruke nummer i norsk nummerplan for telefon m.m. (E.164) er
1. for 8-sifra nummer i 8xx-serien kr 0,18 for kvart nummer 2. for nummer i seriane 2, 3, 5, 6, og 7 kr 0,03 for kvart nummer 3. for 8-sifra nummer i seriane 4 og 9 kr 0,12 for kvart nummer
Sektoravgifta for løyve til å bruke nummer i andre nasjonale, obligatoriske nummerplanar er
Gebyr for løyve til å bruke og registrere nummerressursar etter frivillige nummerplanar er kr 1 970
Endra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for tilbydar av tillitstenester som er registreringspliktig, i tillegg til sektoravgift for frivillige sertifiserings-, godkjennings- eller sjølvdeklarasjonsordningar etter lov om elektroniske tillitstjenester. Sektoravgifta må ikkje overstige kostnadene ved Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit si verksemd, jf. lov om elektroniske tillitstjenester § 7.
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for verksemd som deler ut domenenamn under norske landkodetoppdomener. Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven.
Endra ved forskrift 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste i samsvar med ekomloven § 17-1 og bredbåndsutbyggingsloven § 22. Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheits forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven.
Sektoravgifta som skal fordelast mellom tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste er samla sektoravgift etter § 2 første ledd nummer 1 etter frådrag for sektoravgifter og gebyr etter § 6, § 7, § 8 og § 9a.
Beløpet etter andre ledd skal fordelast forholdsmessig mellom tilbydarar av elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste. Kvar tilbydar skal betale ein del av dette beløpet som svarar til tilbydaren sin del av den samla relevante omsetninga. Relevant omsetning er omsetning i marknaden for elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste knytt til eksternt sal i konsern eller selskap og geografisk avgrensa til Noreg. Omsetning knytt til innhald, til dømes TV-innhald, blir ikkje rekna som omsetning i marknaden for elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonsteneste.
Det gis eit botnfrådrag på 43 millionar kroner for konsern eller selskap, slik at sektoravgifta blir berekna av omsetning som overstig 43 millionar kroner i siste rekneskapsåret før sektoravgiftsperioden.
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan fordele sektoravgifta etter andre kriteria enn omsetning, for å oppnå ei betre forholdsmessig fordeling av sektoravgifta. Kriteria kan mellom anna vere brøkdel av talet på abonnentar eller brøkdel av trafikkvolum på sluttbrukarnivået. Blir eit anna kriterium nytta, skal det gjelde for heile marknadar eller delar av enkeltmarknadar så langt det går. Sektoravgifta skal også etter slike kriteria fordelast etter prinsippet for omsetninga. Det same gjeld vurderinga av samla aktivitet, talet på abonnentar, trafikkvolumet i konsern eller andre grunnlag for fordelinga. Botnfrådraget i fjerde ledd gjeld tilsvarande.
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak nærmare fastsetje kva slags relevant omsetning som omfattast og skal leggast til grunn for berekninga av sektoravgifta.
Endra ved forskrifter 29 jan 2024 nr. 135, 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå datasenteroperatørar som
Sektoravgifta omfattar også Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sine forvaltningsoppgåver som sektormyndigheit etter sikkerhetsloven. Sektoravgifta skal fordelast forholdsmessig mellom datasenteroperatørar etter fyrste ledd.
Tilføyd ved forskrift 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025).
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift frå tilbydar av postteneste i samsvar med postloven § 53.
Sektoravgifta som skal fordelast mellom tilbydarar av posttenester er samla sektoravgift etter § 2 første ledd nummer 4.
Beløpet etter andre ledd skal fordelast forholdsmessig mellom tilbydarar av posttenester. Kvar tilbydar skal betale ein del av dette beløpet som svarar til tilbydaren sin del av den samla relevante omsetninga i marknaden for posttenester i samsvar med postloven og geografisk avgrensa til Noreg.
Det gis eit botnfrådrag på 23 millionar kroner for konsern eller selskap, slik at sektoravgifta blir berekna av omsetning som overstig 23 millionar kroner i siste rekneskapsåret før sektoravgiftsperioden.
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i enkeltvedtak nærmare fastsetje kva slags relevant omsetning som omfattast og skal leggast til grunn for berekninga av sektoravgifta.
Innehavar av eit radioamatørløyve skal betale kr 2 170 i gebyr ved tildelinga av løyvet.
Innehavaren skal betale kr 1 080 i gebyr ved endringar i kallesignal, tildeling av eigne kallesignal til enkeltståande arrangement og tildeling av eigne kallesignal til grupper, klubbar og foreiningar.
Endra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Innehavarar av sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio skal betale kr 890 i sektoravgift for kvar basestasjon og kr 300 i sektoravgift for kvar mobile stasjon.
Gebyret for kvar ekstra ein-frekvenskanal til gjeldande løyve er kr 470. Innehavar av sendarløyve for lågeffektsystem skal betale kr 890 i sektoravgift.
Innehavar av sendarløyve for Profesjonell Mobil Radio eller lågeffektsystem til enkeltståande arrangement eller med tilsvarande kort varigheit skal ved tildeling betale kr 270 i gebyr for kvart løyve. I tillegg skal innehavar betale kr 110 i gebyr for kvar kanal løyvet gjeld.
Endra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Innehavar av sendarløyve for kringkastingsnett i frekvensband over 30 MHz som ikkje er riksdekkjande skal betale ei sektoravgift på kr 2 680 for kvart nett. I tillegg skal innehavar betale følgjande sektoravgift for kvar sendar innehavar har, avhengig av sendareffekt:
Innehavar av sendarløyve til enkeltståande arrangement eller med tilsvarande kort varigheit, i frekvensband over 30 MHz som er planlagt for kringkastingstenester, skal betale kr 3 260 i gebyr ved tildelinga av løyvet.
Endra ved forskrifter 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025), 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Innehavar av jordstasjonar for satellitt skal betale ei sektoravgift på kr 8190 for kvart frekvensband det blir sendt i for kvar jordstasjon. Innehavar av jordstasjonar på Svalbard og i Antarktis skal i tillegg betale ei sektoravgift på kr 8 190 for kvart frekvensband det blir mottatt signal i for kvar jordstasjon.
Innehavar av stasjon i radiotelemetrisystem, punkt til punkt og punkt til multipunkt, skal betale sektoravgift avhengig av utstrålt effekt (e.r.p.). Avgifta skal være kr 290 for kvar sendar for stasjonar med effekt under eller lik 0,5 W og kr 850 for kvar sendar for stasjonar med effekt høgare enn 0,5 W.
Innehavar av sendarløyve til lokale nett i frekvensbandet 3,8-4,2 GHz skal betale sektoravgift avhengig av bandbreidde og utstrålt effekt slik det går fram av tabellen under. Lav-effekt inneber ein maksimal tillaten spektral effekttettleik på 18 dBm / 5 MHz EIRP for basestasjonane. Medium-effekt inneberer ein maksimal tillaten spektral effekttettleik på 36 dBm / 5 MHz EIRP for basestasjonane.
| Bandbreidde lokale nett | Pris lav-effekt bruk | Pris medium-effekt bruk |
|---|---|---|
| 20 MHz | 220 | 1 080 |
| 40 MHz | 430 | 1 520 |
| 60 MHz | 870 | 2 390 |
| 80 MHz | 1 730 | 4 130 |
Innehavar av sendarløyve som ikkje inngår i første til tredje ledd, skal betale sektoravgift for kvar sendar innehavar har avhengig av bandbreidde og frekvensband sendarane bruker, som det går fram av tabellen under. Dersom det nyttast MIMO-teknologi mellom to punkt, skal det berre betalast ei sektoravgift per stasjon for same frekvens, polarisasjon og bandbreidde.
| Frekvensband sendarane bruker | Bandbreidde | Pris per sendar i kr |
|---|---|---|
| Lågare enn 1 GHz | Til og med 25 kHz | 880 |
| Lågare enn 1 GHz | Over 25 kHz til og med 150 kHz | 1 170 |
| Lågare enn 1 GHz | Over 150 kHz | 2 100 |
| Frå og med 1 GHz og lågare enn 5,15 GHz | Til og med 2 MHz | 1 160 |
| Frå og med 1 GHz og lågare enn 5,15 GHz | Over 2 MHz | 2 020 |
| Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHz | Til og med 25 MHz | 670 |
| Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHz | Over 25 MHz til og med 49 MHz | 870 |
| Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHz | Over 49 MHz til og med 70 MHz | 1 130 |
| Frå og med 5,15 GHz og lågare enn 8,5 GHz | Over 70 MHz | 1 470 |
| Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz | Til og med 25 MHz | 420 |
| Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz | Over 25 MHz til og med 49 MHz | 540 |
| Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz | Over 49 MHz til og med 90 MHz | 700 |
| Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz | Over 90 MHz til og med 150 MHz | 920 |
| Frå og med 8,5 GHz og lågare enn 20 GHz | Over 150 MHz | 1 210 |
| Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz | Til og med 25 MHz | 250 |
| Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz | Over 25 MHz til og med 49 MHz | 300 |
| Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz | Over 49 MHz til og med 90 MHz | 350 |
| Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz | Over 90 MHz til og med 150 MHz | 430 |
| Frå og med 20 og lågare enn 57 GHz | Over 150 MHz | 520 |
| Frå og med 57 GHz | 210 |
Endra ved forskrifter 29 jan 2024 nr. 135, 13 des 2024 nr. 3121 (i kraft 1 jan 2025), 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Det samla beløpet som blir krevje inn frå innehavarar av spektrumsløyve etter denne paragrafen, er beløpet etter § 2 første ledd nummer 2 etter frådrag for sektoravgift og gebyr etter § 11 til § 14 og § 16.
Innehavarane av spektrumsløyve skal betale ei sektoravgift som består av to delar utrekna slik:
Kvar samanhengande frekvensblokk eit spektrumsløyve omfattar blir tilordna ei vekt i høve til bandbreidda og ei vekt i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sin ressursbruk. Vekta bandbreidde blir rekna ut ved at vekta i høve til bandbreidda blir multiplisert med vekta i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sin ressursbruk. Vekta i høve til bandbreidde er lik 1/f, der f er senterfrekvensen i det frekvensbandet frekvensblokka ligg i. Vekta i høve til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit sins ressursbruk følgjer av tabellen under. For frekvensband som ikkje er nemnde i tabellen, vert vekta lik 1. For regionale løyve blir vekta multiplisert med brøkdelen av befolkninga i Noreg som er busett i dekningsområdet for løyvet. For løyve som gjeld på Svalbard blir vekta multiplisert med 1/100. For løyve som gjeld offshore blir vekta multiplisert med 1/5.
| Frekvensband | Vekt |
|---|---|
| 0–30 MHz | 0,025 |
| 47–68 MHz | 0,1 |
| 137–174 MHz | 4,0 |
| 174–240 MHz | 7,0 |
| 380–400 MHz | 3,0 |
| 400–470 MHz | 6,0 |
| 470–694 MHz | 3,0 |
| 738–758 MHz | 7,0 |
| 703–733/758–788 MHz | 7,0 |
| 791–821/832–862 MHz | 8,0 |
| 876–880/921–925 MHz | 4,0 |
| 880–915/925–960 MHz | 9,0 |
| 1427–1517 MHz | 2,5 |
| 1710–1785/1805–1880 MHz | 17,0 |
| 1920–1980/2110–2170 MHz | 20,0 |
| 2500–2690 MHz | 9,0 |
| 3400–3800 MHz | 6,0 |
| 25100–27500 MHz | 6,0 |
Endra ved forskrift 29 jan 2024 nr. 135.
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan ved enkeltvedtak fastsetje og krevje inn ei sektoravgift for:
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan ved enkeltvedtak fastsetje og krevje inn gebyr eller sektoravgift for frekvensløyve som ikkje er omfatta av første ledd eller § 11 til § 15.
Endra ved forskrift 29 jan 2024 nr. 135.
Gebyr for registrering av installert radioutstyr i luftfartøy er
Sektoravgifta for løyve for aeromobilt radiokommunikasjonsutstyr, radionavigasjonsutstyr, pulsutstyr og nødpeilesendar (ELT) om bord i luftfartøy, er kr 690.
Sektoravgifta for løyve for terminalutstyr om bord i luftfartøy er kr 690.
Sektoravgift for løyve for radioutstyr som kan overføre data eller tale på landmobile, maritime eller private kanalar om bord i luftfartøy, er kr 690.
Endra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Sektoravgifta for løyve for ein personleg nødpeilesendar er kr 550.
Endra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Sektoravgifta for ein registrert leverandør av radio- og terminalutstyr er kr 10 460. Sektoravgifta for ein registrert radioforhandlar er kr 2 200.
Endra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Sektoravgifta for ein autorisasjon er kr 5 800.
Endra ved forskrifter 25 juni 2025 nr. 1325 (i kraft 1 juli 2025 med veknad frå 1 jan 2025), 29 jan 2026 nr. 113 (i kraft 1 feb 2026 med verknad frå 1 jan 2026).
Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit kan i særlege høve dispensere frå reglane i forskrifta.
Stor variasjon i sektoravgifta og gebyr frå eit år til det neste kan reknast som særleg høve etter fyrste ledd.
Departementet avgjer klage på enkeltvedtak som Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit fattar med heimel i forskrifta.
Blir ikkje sektoravgifter eller gebyr betalt, kan Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit trekkje tilbake løyve, nekte bruk og nekte å utferde nye løyve.
Bruk av sanksjonar endrar ikkje plikta til å betale fastsett sektoravgift eller gebyr.
Forskrifta tek til å gjelde frå 17. januar 2024. Frå same tid vert forskrift 20. mars 2017 nr. 386 om sektoravgift og gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit oppheva.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.