Forskriften gjelder for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.
(1) Hvitvaskingslovens kapittel 4 og 5 og § 40 og § 52 gjelder for agenter for betalingsforetak fra andre EØS-land, som er etablert i Norge.
(2) Finanstilsynet fører tilsyn med agenter for utenlandske betalingsforetaks overholdelse av bestemmelsene i første ledd.
(3) Finanstilsynet kan ved alvorlige overtredelser gi pålegg mv. etter hvitvaskingsloven § 47. Finanstilsynet kan i slike tilfeller også pålegge agentene midlertidig stans av virksomhet i Norge.
Endret ved forskrifter 11 okt 2019 nr. 1360, 16 okt 2019 nr. 1372, 31 mai 2021 nr. 1715, 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021), opphevet ved forskrift 28 mai 2025 nr. 904 (i kraft 1 juli 2025).
(1) Hvitvaskingsloven gjelder ikke for følgende spilltjenester:
(2) Hvitvaskingsloven kommer likevel til anvendelse for tilfeller regulert i første ledd bokstav b der flere organisasjoner sammen gis tillatelse til databingo, jf. pengespillforskriften § 59.
(3) Lotteritilsynet kan etter søknad gi unntak fra hvitvaskingsloven for pengespill med tillatelse etter pengespillforskriften § 54 i de tilfeller lotteriene utgjør en beviselig lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Søknad kan inngis i forbindelse med Lotteritilsynets utlysning av tilgjengelige tillatelser etter bestemmelsen nevnt i punktumet foran. En klage på avslag på søknad om unntak etter første punktum behandles av Finansdepartementet, uavhengig av bestemmelsen i pengespillforskriften § 55.
Tilføyd ved forskrift 22 nov 2019 nr. 1550, endret ved forskrifter 15 nov 2022 nr. 1960 (i kraft 1 jan 2023), 21 aug 2024 nr. 1993.
(1) Kundeforhold skal anses etablert når kunden kan bruke den rapporteringspliktiges tjenester, for eksempel ved opprettelse av konto eller utstedelse av betalingskort.
(2) Statsautoriserte og registrerte revisorer anses for å ha etablert et kundeforhold når de har påtatt seg et oppdrag, herunder rådgivning og andre tjenester, eller sendt revisorerklæring til Foretaksregisteret, jf. foretaksregisterloven § 4-4.
(3) Statsautoriserte regnskapsførere anses for å ha etablert et kundeforhold når de har inngått skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiver eller oppdrag som forutsetter skriftlig avtale, jf. regnskapsførerloven § 5-2.
(4) Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp anses for å ha etablert et kundeforhold når de har påtatt seg et oppdrag som nevnt i hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav c. Advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig rettshjelp anses i alle tilfeller for å ha påtatt seg et oppdrag som nevnt i første punktum når oppdragsbekreftelse er sendt klienten.
Endret ved forskrifter 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021), 16 des 2022 nr. 2270 (i kraft 1 jan 2023).
Pengeoverføringer omfattet av hvitvaskingsloven § 10 første ledd bokstav b nr. 2 er
Tilføyd ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021), endret ved forskrifter 21 aug 2024 nr. 1993, 28 mai 2025 nr. 904 (i kraft 1 juli 2025).
(1) Plikten til å foreta kundetiltak etter hvitvaskingsloven § 10 første ledd bokstav a og b gjelder ikke ved
1. betalingsinstrumentet ikke kan lades opp, eller har en maksimal månedlig betalingstransaksjonsgrense på 150 euro som bare kan benyttes i Norge, 2. det høyeste elektronisk lagrede beløpet er 150 euro, 3. betalingsinstrumentet kun benyttes til kjøp av varer og tjenester, 4. betalingsinstrumentet ikke kan finansieres med anonyme elektroniske penger, og 5. utstederen utfører tilstrekkelig overvåking av transaksjoner og forretningsforbindelser til å kunne avdekke usedvanlige og mistenkelige transaksjoner.
(2) Unntak fra krav til kundetiltak som nevnt i første ledd bokstav b gjelder ikke ved innløsning eller uttak av kontanter eller foretatt et kontantuttak på beløp høyere enn 50 euro, eller det er foretatt én betalingstransaksjon på mer enn EUR 50 over internett eller gjennom medium som kan brukes for fjernkommunikasjon.
Endret ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
(1) Plikten til å bekrefte disponenters identitet ved gyldig legitimasjon etter hvitvaskingsloven § 13 første ledd jf. § 12 første ledd gjelder ikke når:
(2) Der vilkårene etter første ledd er oppfylt, gjelder heller ikke plikten etter hvitvaskingsloven § 13 fjerde ledd til å avgjøre om disponenten er politisk eksponert person eller nært familiemedlem eller kjent medarbeider til en politisk eksponert person.
Tilføyd ved forskrift 9 nov 2021 nr. 3160, endret ved forskrift 15 mai 2024 nr. 775.
(1) Gyldig legitimasjon for fysiske personer ved personlig fremmøte er original av dokumenter som
(2) For person som ikke har norsk fødselsnummer eller D-nummer, skal legitimasjonsdokument, i tillegg til kravene som følger av første ledd, inneholde fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap.
(3) Krav om navnetrekk gjelder ikke for pass.
(4) Elektronisk signatur er gyldig legitimasjon for fysisk person når identiteten ikke skal bekreftes ved personlig fremmøte. Elektronisk signatur må tilfredsstille kravene til eID-ordning i forskrift 21. november 2019 nr. 1578 om selvdeklarasjon av ordninger for elektronisk identifikasjon § 3 og være oppført på publisert liste i henhold til § 13 første ledd i nevnte forskrift.
Endret ved forskrift 16 okt 2020 nr. 2061.
(1) For kunder som ikke er fysiske personer, som ennå ikke er registrert i et norsk offentlig register, skal rapporteringspliktige innhente dokumentasjon for at personen eksisterer og skriftlig erklæring fra fysisk person som representerer kunden om at innhentede opplysninger om den juridiske personen er riktige.
(2) Ved bekreftelse av opplysninger som beskrevet i hvitvaskingsloven § 13 annet ledd første punktum for juridisk person underlagt frist for registrering i offentlig register, skal rapporteringspliktig innhente utskrift eller firmaattest fra offentlig register innen fire uker etter registrering eller utløpet av fristen for registrering.
Kravene til kundetiltak etter hvitvaskingsloven § 15 første og annet ledd gjelder også for medlemmer i kollektive livsforsikringer med frivillig innmelding, jf. forsikringsavtaleloven § 19-2, og panthavere i livsforsikring, jf. forsikringsavtaleloven § 15-8.
Tilføyd ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
Oppdragstakere som utfører tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktig når disse inngår som ledd i den rapporteringspliktiges distribusjonsapparat, anses å være del av rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven § 23. Det samme gjelder leveringspliktige tilbydere av posttjenester. Utkontrakteringen etter første og annet punktum er begrenset til å gjelde identitetsbekreftelse så lenge oppdragstaker ikke selv er rapporteringspliktig. For øvrig gjelder kravene i hvitvaskingsloven § 23 for utkontrakteringen.
(1) I situasjoner der rapporteringspliktig vurderer at det er lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, kan omfanget av kundetiltak reduseres.
(2) Ved vurderingen kan følgende momenter gi en indikasjon på at risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering er lav:
1. selskaper notert på regulert marked som er underlagt informasjonsplikt som sikrer tilstrekkelig kunnskap om reelle rettighetshavere, 2. offentlige forvaltningsorganer eller selskaper, og 3. kunder som er bosatt i stater som anses å innebære lavere risiko.
1. livsforsikring der den årlige premien er lav, 2. pensjonsforsikringspoliser som ikke har en gjenkjøpsklausul og ikke kan brukes til sikkerhetsstillelse, 3. pensjonsordninger eller lignende ordninger for ansatte, hvis bidragene innbetales som fratrekk i lønn og reglene for ordningen ikke tillater overdragelse av et medlems rettigheter i henhold til ordningen, 4. begrensede finansielle produkter eller tjenester som gis til visse kundegrupper med det formål å fremme finansiell inkludering, og 5. produkter hvor risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering styres av andre faktorer som beløpsgrenser eller gjennomsiktighet med hensyn til eierskap.
1. EØS-stater, 2. tredjeland som er identifisert som land som har gjennomført tilfredsstillende og effektive tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, og 3. tredjeland som er identifisert som land med lavt nivå av korrupsjon og annen kriminalitet.
Når rapporteringspliktige kan anvende forenklede kundetiltak etter hvitvaskingsloven § 16, kan også krav til å bekrefte identiteten til personer som handler på vegne av kunden eller er gitt disposisjonsrett over en konto eller et depot, lempes.
Banker og kredittforetak skal, for kunder som har kontoer med midler fra flere personer (klientkontoer), anse kundens underliggende klienter som reelle rettighetshavere for kontoene. Banker og kredittforetak kan likevel unnlate å identifisere og bekrefte identiteten til reelle rettighetshavere for kontoer nevnt i første punktum, forutsatt at
Ved vurderingen av om det er høyere risiko for hvitvasking eller terrorfinansiering, jf. hvitvaskingsloven § 9 og § 17, kan følgende momenter gi en indikasjon på at risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering er høy:
1. det er uvanlige omstendigheter knyttet til kundeforholdet, 2. kunder er bosatt i områder som anses å innebære høyere risiko, jf. bokstav c, 3. juridiske personer eller juridiske arrangementer som er personlige formuesforvaltningsselskaper, 4. selskaper som har forvalterregistrerte aksjonærer eller ihendehaveraksjer, 5. kontantbaserte virksomheter, og 6. selskaper der eierstrukturen synes uvanlig eller unødvendig kompleks ut fra virksomhetens art.
1. «private banking», 2. produkter og transaksjoner som fremmer anonymitet, 3. kundeforhold eller transaksjoner som opprettes og utføres uten personlig oppmøte, uten at tiltak som elektronisk signatur benyttes, 4. betalinger fra ukjente tredjeparter, og 5. nye produkter og tjenester, inkludert nye leveringsmekanismer og bruk av ny teknologi for utvikling av nye og eksisterende produkter.
1. land som er identifisert som land som har ikke gjennomført tilfredsstillende og effektive tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, 2. land som er identifisert som land med betydelig omfang av korrupsjon og annen kriminalitet, 3. land som er underlagt sanksjoner, embargo eller lignende tiltak av FN eller EU, og 4. land som finansierer eller støtter terrorvirksomhet eller der kjente terrororganisasjonen opererer i landet.
(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23bb (delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1675 om høyrisikoland med strategiske mangler, som endret av delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/105, delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/212, delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/1467, delegert kommisjonsforordning (EU) 2020/855, delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/37, delegert kommisjonsforordning (EU) 2022/229, delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/410, delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/1219, delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/2070, delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/163, delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/1184, delegert kommisjonsforordning (EU) 2025/1393, delegert kommisjonsforordning (EU) 2026/46 og delegert kommisjonsforordning (EU) 2026/83) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Departementet kan ved enkeltvedtak gjøre forpliktelsene etter første ledd gjeldende for andre land.
(3) Med hensyn til kundeforhold og transaksjoner som involverer stater omfattet av første og andre ledd, skal det minimum gjennomføres følgende forsterkede kundetiltak:
(4) Tilsynsmyndighet som nevnt i hvitvaskingsloven § 43 kan fatte enkeltvedtak om virksomhet som har tilknytning til høyrisikoland. Enkeltvedtaket kan inneholde
(5) Dersom tredjepart som nevnt i hvitvaskingsloven § 22 er etablert i stat nevnt i første ledd, kan ikke rapporteringspliktig legge til grunn kundetiltak utført av tredjeparten.
Endret ved forskrifter 24 sep 2019 nr. 1192, 16 juli 2020 nr. 1565, 19 mars 2021 nr. 800, 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021), 18 mars 2022 nr. 408 (i kraft 19 mars 2022), 5 juli 2022 nr. 1306 (i kraft 1 okt 2022), 22 mars 2023 nr. 382, 14 juli 2023 nr. 1273 (i kraft 16 juli 2023), 16 okt 2023 nr. 1633, 5 feb 2024 nr. 174 (i kraft 7 feb 2024), 27 aug 2025 nr. 1718, 29 jan 2026 nr. 110 (i kraft 6 feb 2026).
Rapporteringspliktige kan innhente opplysninger om midlenes opprinnelse ved gjennomføring av kundetiltak, løpende oppfølging og nærmere undersøkelser, jf. hvitvaskingsloven § 9.
(1) Tilbydere som har enerett etter pengespilloven § 10 kan legge hverandres kundetiltak til grunn. Tilbydere av spilltjenester med tillatelse etter pengespilloven § 18 eller § 20 kan legge til grunn kundetiltak utført av tilbydere som har enerett etter pengespilloven § 10.
(2) Hvis en tilbyder som har enerett etter pengespilloven § 10 tilbyr spill med felles premiepott med utenlandske tilbydere av spilltjenester, kan enerettstilbyderen unnlate å gjennomføre kundetiltak overfor personer som har inngått et kundeforhold eller gjennomført en transaksjon med den utenlandske tilbyderen som oppfyller reglene for tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering i hjemstaten.
Endret ved forskrift 15 nov 2022 nr. 1960 (i kraft 1 jan 2023).
(1) Rapporteringspliktige kan gjennomføre en delvis avvikling av kundeforholdet, ved å begrense eller sperre konkrete produkter og tjenester relatert til de kundetiltak som ikke lar seg gjennomføre. Når kundemidler sperres, anses ikke kundeforholdet å være avsluttet og plikten til å gjennomføre løpende oppfølging etter hvitvaskingsloven § 24 gjelder.
(2) Avvikling av grunnleggende tjenester for å ivareta finansiell inkludering skal vurderes særskilt. Vurderingen skal dokumenteres og lagres i henhold til hvitvaskingsloven § 30.
Tilføyd ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
(1) Ved avvikling av kundeforhold skal kundemidler som hovedregel tilbakeføres til kunden, i samsvar med alminnelige avtalerettslige regler.
(2) Der kundeforholdet er besluttet avviklet etter hvitvaskingsloven § 24, kan rapporteringspliktige midlertidig sperre kundemidler frem til kunden gir tilstrekkelig informasjon til å utføre kundetiltak eller anvisning på hvordan kundemidlene skal tilbakeføres. Dersom kundens anvisninger om utbetaling av tilgodehavende ved kundeavvikling klart utgjør en hvitvaskings- eller terrorfinansieringshandling, kan den rapporteringspliktige midlertidig unnlate å gjennomføre utbetalingen frem til kunden anviser en utbetalingsform som ikke strider mot første punktum. § 4-13 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Tilføyd ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
(1) Ansvarlig for oversendelse av opplysninger til Økokrim som nevnt i hvitvaskingsloven § 26, er den personen som er utpekt som ansvarlig etter hvitvaskingsloven § 8 femte ledd.
(2) Oversendelse av opplysninger skal skje elektronisk via Altinn. Dersom dette ikke er mulig, kan oversendelse av opplysninger skje ved bruk av skjema utarbeidet av Økokrim.
Følgende kategorier av rapporteringspliktige anses å inngå i samme profesjonskategorier, jf. hvitvaskingsloven § 28 sjette ledd:
Tilføyd ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
(1) Rapporteringspliktige kan behandle personopplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10 når det er nødvendig for å gjennomføre forpliktelsene i hvitvaskingsloven med forskrift.
(2) Rapporteringspliktige må ha rutiner for behandling av personopplysninger nevnt i første ledd.
Endret ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
(1) Kopier av fremlagte legitimasjonsdokumenter som nevnt i hvitvaskingsforskriften § 4-3 og hvitvaskingsloven § 13 annet ledd skal påføres «rett kopi bekreftes» med signaturen til den personen som har foretatt bekreftelsen samt dato for bekreftelsen. I stedet for signatur og påføring som nevnt i første punktum, kan det på annen måte sikres tilsvarende notoritet om bekreftelsen, herunder hvem som har foretatt bekreftelsen og når bekreftelsen ble gjort.
(2) Dokumenter og opplysninger skal oppbevares på et medium som opprettholder lesekvaliteten i hele oppbevaringsperioden.
(3) Det skal foreligge sikkerhetskopi av elektronisk materiale. Sikkerhetskopien skal oppbevares atskilt fra originalen.
Rapporteringspliktige som nevnt i hvitvaskingsloven § 4 annet ledd bokstav c, kan lagre opplysninger og dokumenter omfattet av hvitvaskingsloven § 30 så lenge klientforholdet består, også der opplysningene og dokumentene er innhentet i forbindelse med en enkeltstående transaksjon. For øvrig gjelder hvitvaskingslovens regler for behandlingen av opplysningene og dokumentene.
(1) Den samlede lagringstiden i hvitvaskingsloven § 30 fjerde ledd skal beregnes fra kundeforholdet ble avsluttet eller transaksjonen ble gjennomført.
(2) Lagringstiden etter hvitvaskingsloven § 30 første ledd er 10 år når kundeforholdet ved avslutning var underlagt forsterkede kundetiltak eller transaksjonen ble underlagt forsterkede kundetiltak.
(3) Fem år etter et kundeforholds opphør kan rapporteringspliktige vurdere om opplysninger etter første ledd likevel skal slettes, dersom særlige grunner tilsier at kunden likevel ikke utgjorde en høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering.
(4) Vurderingen etter tredje ledd må dokumenteres og lagres i ytterligere fem år.
Endret ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
(1) Informasjon kan uten hinder av taushetsplikt deles mellom konsernselskaper nevnt i hvitvaskingsloven § 31 første ledd, som ledd i tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering når informasjonen gjelder:
(2) Informasjon som kan utveksles, omfatter alle relevante opplysninger og dokumenter som er innhentet eller utarbeidet etter hvitvaskingsloven med forskrift, herunder informasjon om kunden, reelle rettighetshavere, konti, transaksjoner mv. Felles kunderegister kan benyttes for å avgjøre om det er adgang til å dele opplysninger etter denne bestemmelsen.
(3) Informasjonsutvekslingen kan også skje ved etablering av kundeforhold.
(4) Adgangen til å motta opplysninger fra andre konsernselskap vil ikke endre foretakets eget ansvar for risikoklassifisering, kundetiltak mv. etter hvitvaskingsregelverket.
(5) Konsernet skal ha en sentralisert funksjon for informasjonsdeling etter denne bestemmelsen, for å håndtere konsernets risiko for hvitvasking og terrorfinansiering. Den sentraliserte funksjonen skal for dette formål få tilgang til alle opplysninger omfattet av bestemmelsen. For filialer og datterselskaper av utenlandske foretak gjelder kravet om sentralisert funksjon den norske delen av virksomheten så lenge hjemstatens hvitvaskingsregelverk ikke stiller krav om etablering av tilsvarende sentralisert funksjon.
EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23bd forordning (EU) 2019/758 (om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for de tiltakene som kredittinstitusjoner og finansinstitusjoner som et minstekrav skal iverksette, samt typen ytterligere tiltak som de skal treffe, for å redusere risikoen for hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme i visse tredjestater) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrift 23 sep 2020 nr. 1808 (i kraft 26 sep 2020).
(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 23bc forordning (EU) 2018/1108 (om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849 med tekniske reguleringsstandarder for kriteriene for utpeking av sentrale kontaktpunkter for e-pengeutstedere og betalingstjenesteytere og med regler for deres funksjoner) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
(2) Til utfylling av første ledd gjelder følgende:
(3) Finanstilsynet kan pålegge midlertidig stans av virksomhet i Norge inntil sentralt kontaktpunkt er utpekt.
(4) Finanstilsynet kan ved kontaktpunktets overtredelse av pliktene i annet ledd bokstav c gi kontaktpunktet pålegg om retting og tvangsmulkt etter hvitvaskingsloven § 47.
Endret ved forskrift 23 sep 2020 nr. 1808 (i kraft 26 sep 2020).
(1) Den elektroniske overvåkingen skal omfatte alle systemer for transaksjoner til eller fra rapporteringspliktiges kunder.
(2) Reglene i det elektroniske overvåkingssystemet skal være egnet til å avdekke forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking- og terrorfinansiering, som identifisert i den rapporteringspliktiges risikovurdering, jf. hvitvaskingsloven § 7.
(3) Det må gjennomføres elektronisk overvåking for å identifisere transaksjoner tilknyttet personer som er underlagt internasjonale sanksjoner og restriktive tiltak som er gjennomført i norsk rett. Kundemassen må kontrolleres mot nevnte sanksjoner og tiltak
Tilføyd ved forskrift 31 mai 2021 nr. 1715 (i kraft 1 juli 2021).
Endret ved forskrift 9 aug 2019 nr. 1052, opphevet ved forskrift 28 mai 2025 nr. 904 (i kraft 1 juli 2025).
(1) Betalingsforetak som omfattes av plikten til å utpeke nasjonalt kontaktpunkt, skal gi Finanstilsynet melding om nasjonal kontaktperson innen tre måneder etter ikrafttredelsen av denne forskriften.
(2) Tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester som nevnt i § 1-3 første ledd, skal registreres hos Finanstilsynet i samsvar med § 1-3 fjerde ledd innen tre måneder etter ikrafttredelsen av denne forskriften.
(1) Forskriften trer i kraft 15. oktober 2018.
(2) Fra den tid forskriften trer i kraft, oppheves forskrift 13. mars 2009 nr. 302 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. og forskrift 13. mars 2009 nr. 303 om kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking.
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD 2.0), tilgjengeliggjort av Lovdata. Informasjonen er transformert og strukturert av Lovspor og gjengis ikke i sin opprinnelige form. Lovspor er ikke offisiell kunngjøringskilde. Lisenstekst.